FASE 2 NYTT UNIVERSITETSSYKEHUS I TRONDHEIM I fase 2 skal vi bygge både billligere og bedre. Da trenger vi K5-modellen. Adm. dir. Johan Arnt Vatnan, Helsebygg Midt-Norge Se side 14 og 15 Full byggeinnsats for ST. OLAVS HOSPITAL I byggefase 2 fullføres sykehusutbyggingen i Trondheim en stor og kompleks oppgave som omfatter nybygg, rehabilitering, riving, teknologiutvikling, infrastruktur, sykehusutstyr, og ikke minst grundig planlegging. Mesteparten er ferdigbygd i 2009, og hele anlegget står klart fire-fem år etter. Målet er et universitetssykehus for Midt-Norge i internasjonal toppklasse.
Bygging Den kvartalsvise utbyggingen fortsetter langs Olav Kyrres gate som forlenges til Nidelva og blir en gjennomgående, grønn sykehusgate. Hele høyblokka rives fra våren 2010, og på deler av ruinene opparbeides en stor, åpen plass. Med unntak for et mulig psykiatrisenter, vil alle pasientbygg ha hovedinngang som vender mot denne plassen. Glassbruer og kulverter knytter universitetssykehuset sammen. H KB L N R1 5 7 6 4 3 2 1 R2 1 Gastrosenteret* Nybygg Areal: 24 200 kvm Byggestart: oktober 2005 Byggeslutt: mars 2009* 2 Akutten og hjerte-lunge-senteret Nybygg Areal: 35 000 kvm Byggestart: juni 2006 Byggeslutt: desember 2009 3 Forsyningssenteret, fase 2 Nybygg og rehabilitering, Parkbygget og Teknisk sentral Areal: 8 900 kvm Byggestart: august 2005 Byggeslutt: juni 2008 4 Bevegelsessenteret Nybygg Areal: 16 100 kvm Byggestart: august 2006 Byggeslutt: juli 2009 5 Psykiatritomt Nybygg Areal: 16 900 kvm (modifisert plan) Byggestart: uavklart 6 Olav Kyrres Plass Sentral sykehusplass Ferdigbygd: 2014 7 Kunnskapssenteret Nybygg Areal: 11 900 kvm Byggestart: mai 2011 Byggeslutt: juli 2013 R1 Administrasjonsbygget Rehabilitering Areal: 6200 kvm Byggestart: august 2006 Byggeslutt: januar 2008 R2 Kreftbygget* Rehabilitering Areal: 7 100 kvm Byggestart: august 2008 Byggeslutt: august 2009 Byggfase 1 Off. åpning 1. september 2006 L KB N H Laboratoriesenteret Areal: 25 400 kvm Kvinne-barn-senteret Areal: 27 000 kvm Nevrosenteret Areal: 31 000 kvm Hotell St. Olav Areal: 5 500 kvm *Under rehabiliteringen av Kreftbygget (i ett år fra august 2008) låner Kreftavdelingen arealer i Gastrosenterets sørfløy, nærmest Nidelva. Det arbeides med å forsere denne fløyen slik at den står ferdig åtte måneder før opprinnelig plan. Merk: Alle areal er oppgitt i bruttoareal for sykehus, etter Helsedepartementets bestemmelser. 2
Riving Det nye universitetssykehuset bygges ut etter prinsippet riving bygging flytting. Dette innebærer omfattende riving i sykehusområdet og over åtti prosent av dagens bygninger forsvinner. GAMLE HUD FALLER: Den tidligere bygget for hud og fysikalsk medisin ble revet høsten 2005, som første større bygg i fase 2. Opprinnelig oppført som tuberkulosepaviljong i 1913. Fase 2-riving Over åtti prosent av det gamle sykehuset rives for å gi plass til det nye. Bygningene rives på denne måten etter gjeldende plan: 2006: Morfologi, Mikrobiologen, auditorium og kontorbrakke. Barneklinikken, Nevrologen og deler av Teknisk sentral rives også i år, samt Portørbrakka. Røde Kors sto på riveplanen, men blir etter alt å dømme stående til 2008. 2007: Vaskeribygget med Kirurgisk og ortopedisk poliklinikk, mammografi og dagkirurgi. 2008: Kjøkken, kantine og tøysentral. Trolig også Røde Kors. 2010: Føden med kontorbrakke. Hud poliklinikk og Eirik Jarl gate 10. Hele høyblokka, med hus rundt, rives fra våren. Dette arbeider varer om lag ett år. MR-senterets framtid er til vurdering. Det kan tidligst rives fra april 2010. 2013: Siste riveetappe: Lungebygget. Provisorier Bygge- og riveplanen på Øya utformes slik at de fleste kan flytte rett inn i nye bygg. Men enkelte sykehusfunksjoner må over i midlertidige lokaler fordi dagens tilholdssted vil bli revet før nytt bygg tas i bruk. Provisoriene pusses opp der det er nødvendig. Se mer: www. helsebygg-midt.no MILJØRIVING 1 Riveprosjektet er beregnet å koste rundt 80 millioner kroner og vil gi en avfallsmengde på 106 000 tonn (utenom psykiatriutbygging). Målet er at mest mulig av rivingsavfallet, minst 90 prosent, skal gå til gjenvinning og gjenbruk. Det er derfor utarbeidet detaljerte planer for miljøvennlig riving. Den foregår i korthet slik: Først blir alle bygg kartlagt og renset for helse- og miljøfarlige stoffer, som PCB, bly, kvikksølv og dioksin. Så bevares bygningsdeler som egner seg for gjenbruk. Her samarbeider Helsebygg med den kommunale arbeidstreningsbedriften Stavne Gård. Deretter strippes bygget for elektriske anlegg, røropplegg osv. Til slutt blir råbygget revet med sikte på utstrakt gjenvinning. For eksempel er knust betong og tegl særlig godt egnet som underlag i veibygging. Et absolutt minimum av avfallet skal gå til deponi (avfallsplass). MILJØRIVING 2 All riving må foregå så skånsomt som mulig fordi sykehuset er i full drift rett ved. Det gjelder å unngå unødig, støy, støv, lukt og vibrasjoner. I tillegg er et velfungerende informasjons- og varslingssystem svært viktig under både riving og bygging. Riveprosjektet er underlagt de samme HMS-bestemmelsene som selve utbyggingen. MILJØRIVING 3 Mesteparten av rivearbeidet skjer ved hjelp av gravemaskiner med utstyr for selektiv riving. Andre aktuelle metoder kan være hydrauliske sakser, riveroboter og kuttetromler. Det er ikke avgjort hvordan høyblokka skal rives, men sprengning og rivekule tilfredsstiller neppe miljøkravene. En mulig framgangsmåte er å skjære ned råbygget med betongsag og transporteres vekk bitene for videre håndtering. 3
Målene Vi gleder oss I byggefase 2 har vi forsøkt å dra med oss positive og negative erfaringer fra planleggingen av fase 1. Vi bygger innenfor samme hovedtenkning, men mer fleksibelt. Dette gir muligheter for å styrke virksomheten der vi trenger å supplere, og det gir rom for fremtidig medisinsk utvikling. Integrasjonen mellom sykehus og universitet er også tydeligere i fase 2-byggene, hvilket vi tror er en forbedring. Selv om vi planlegger ganske nøye nå, er fremtidens suksess for det nye universitetssykehuset avhengig av hvor godt funksjonene vil kunne endres innenfor det vi bygger. Vi gleder oss til å se at også fase 2 materialiserer seg! STYRINGSGRUPPA for nytt universitetssykehus i Trondheim F.v.: Roar Arntzen, adm. direktør St. Olavs Hospital, Gunnar Bovim, viseadm. direktør St. Olavs Hospital, Stig Slørdahl, dekanus, Det medisinske fakultet, NTNU, Per Ivar Maudal, universitetsdir. NTNU, Johan Arnt Vatnan, adm. direktør Helsebygg Midt-Norge St. Olavs Hospital HF og NTNU utgjør det integrerte universitetssykehuset en arena for utdanning og forskning i nært samarbeid med utdannings- og helseinstitusjonene i Midt- Norge. Det nye universitetssykehuset bygges og organiseres med kort vei mellom pasientbehandling, forskning og undervisning. Lokalsykehusfunksjonen skal styrkes og synliggjøres i det nye sykehuset. Sammen med NTNU skal St. Olavs Hospital videreutvikle sine regionale og nasjonale funksjoner. Innen utvalgte områder skal universitetssykehuset drive forskning på høyt internasjonalt nivå. Det nye universitetssykehuset utformes med tjenestene så nært pasienten som mulig. Moderne lokaler og nye uterom skal gi bedre trivsel for pasienter, pårørende, ansatte og studenter. Ny teknologi skal bidra til å øke sikkerheten for pasientene og gi mer helse for hver krone. Arealene Helse Midt-Norge har fastsatt det samlede arealet for sykehusutbyggingen på Øya til 197 500 kvm, med 3 500 kvm som reserveareal. Pengene I Norge koster det i gjennomsnitt 50 000 kroner å bygge én kvadratmeter moderne sykehus ferdig til bruk, med utstyr. Byggefase 2 er beregnet til om lag 6,3 milliarder kroner etter prisnivået i desember 2004. Tiltak er gjennomført for å redusere kostnadene etter krav fra Helse- og omsorgsdepartementet. Sengene De aller fleste sengene i det nye universitetssykehuset er senger i enerom. I tillegg kommer ulike typer pasientplasser i samsvar med klinisk praksis i endring. Tallene under er basert på at det bygges 197 500 kvadratmeter på Øya. I alt 1187 pasientplasser er fordelt slik: Byggefase 2 Byggefase 1 Gastro Akutten/Hjerte-lunge Bevegelse Kunnskap Nevro Kvinne-barn Pasienthotell Sengerom 187 133 92 42 141 108 99 Dag- og hvileplasser 37 27 11 2 31 40 Senger for lett overvåking 4 11 15 10 13 Senger for tung overvåking 8 29 10* 9 Intensivsenger 26 4 Føderom 14 Kuvøseplasser 22 Dialyseplasser 34 Observasjonssenger 24 4 Pasientplasser i alt 270 250 118 44 192 214 99 (utenom psykiatri) *Nevrointensiv OLAV KYRRES PLASS: Den store sykehusplassen etableres til slutt i byggeprosjektet. Til venstre: Bevegelsessenteret. Akutten vises med rød fasade og helikopterplass. Glassbru over Olav Kyrres gate til Gastrosenterets østfløy. Bymarka skimtes i bakgrunnen. Til høyre: Kunnskapssenteret. Sentrene Det nye St. Olavs Hospital blir ett sykehus i mange kvartalsvise sentra. De utformes fleksibelt og generelt slik at sykehusdriften relativt enkelt kan tilpasses framtidige krav og endringer. De ulike sentrene samler virksomhet for beslektede medisinske fag og har i hovedsak den samme etasjeoppbygging: 1. etasje: poliklinikker og fellesarealer 2. etasje: operasjonsstuer, anestesi og bildediagnostikk 3. etasje: forskning og undervisning. (Universitetsarealene er mer spredd i fase 1.) 4. - 6. etasje: sengeområder 4
Endringene Bedre tjenester lavere kostnader IKT-satsing Ambisjonen er å tilby bedre og flere sykehustjenester til lavere kostnader enn i dag. Ikke minst er det ventet at informasjonsteknologien vil effektivisere vesentlige deler av sykehusdriften. Nye IKT-systemer kan alene redusere de årlige driftskostnadene med 100-120 millioner kroner, viser analyser. Økt omstilling Andre besparende tiltak er beregnet til ca. 50 millioner kroner per år. Dette gjelder økt omstilling til dagbehandling og poliklinikk, observasjonssenger, pasienthotell og bedre laboratorietjenester. Bedre logistikk Betydelige muligheter for innsparing ligger også i nyutviklede transport- og forsyningsmetoder, som automatisk avfallsanlegg, robottraller, elektroniske tøyskap og modernisert rørpostsystem. Nye bygg, redusert smittefare og gunstigere arbeidsforhold kan bidra til lavere driftsutgifter og mindre sykefravær. Nytt utstyr Det svært omfattende programmet for nytt sykehusutstyr er også vesentlig for mer effektiv og rimeligere drift i det nye universitetssykehuset. Rundt 15 prosent av de samlede byggekostnadene brukes på utstyr. 30 prosent av dagens sykehusutstyr gjenbrukes i nye bygg. Fleksible rutiner Økonomiske gevinster ventes av mer fleksible driftsløsninger og arbeidsrutiner. For eksempel blir åpningstida for poliklinikker og dagbehandling utvidet fra åtte til tolv timer for hele det nye universitetssykehuset. Det er også lagt til rette for å samle alle operasjoner på ubekvem tid i én eller to vaktsentraler. Operasjonsstuer plasseres nært bildediagnostikk i 2. etasje. Økt bemanning Det har lenge vært kjent at enkelte sykehustjenester, særlig anestesi og bildediagnostikk, vil bli noe dyrere i det nye sykehuset fordi den desentraliserte utbyggingen krever økt bemanning. Disse merkostnadene må veies opp mot mulighetene for bedre tilgang til tjenestene og raskere utredning/behandling. Universitet og sykehus NTNUs medisinske forskning er utpreget pasientrettet. For å styrke denne virksomheten legges all forskning inn i det nye sykehuset, både anvendt forskning og grunnforskning. Det tett integrerte universitetssykehuset får også stor betydning for medisinstudiet som i Trondheim er basert på praktisk læring i klinikken. Pågangen av studenter vil øke betydelig. I tillegg kommer studenter fra Høgskolen i Sør-Trøndelag og andre deler av NTNU. Til sammen får mer enn 1 250 studenter sin undervisning på Øya fra 2006. NTNU disponerer rundt 25 prosent av det totale bygningsarealet. Rett til privatliv Pasienter og pårørende har rett til privatliv i en sårbar sykdomsfase. Universitetssykehuset bygges derfor videre ut med enerom, i tråd med pasientorganisasjonenes klare ønske. Med enerom i sengetun, åtte rom rundt en felles arbeidsstasjon, kan undersøkelser foregå på rommet. Også for smitteforebygging er enerommet et vesentlig framskritt. I det nye sykehuset utføres flest mulig av tjenestene nær pasienten av det personalet han eller hun til daglig forholder seg til. Prinsippet er at personalet skal komme til pasientene, ikke omvendt. Pasienter skal slippe stadige forflyttinger. Det er ellers et mål å utforme byggene slik at de er tilgjengelige for alle. Såkalt universell utforming er styrende for hele sykehusutbyggingen. Styrker det friske 70 prosent av sykehusrommene utformes som generelle sengerom, med redusert teknologipreg. Det er viktig å styrke det friske hos pasienten med positive elementer, som oversikt, ryddighet, dagslys, gode møbler, utsmykning og skikkelig materialbruk. Alle sykehuskvartaler får et lyst og parkmessig preg. Pasientrom skal ha utsikt til grøntområder. Den gamle sykehusparken bevares, i likhet med naturen mot Nidelva. For å oppnå godt inneklima velges byggematerialer nøye, særlig med hensyn til drift og vedlikehold. Kravene er strenge til luftkvalitet, oppvarming, lyd, lys og estetikk. I det omfattende utsmykkingsprogrammet er det meste av kunsten innpasset i selve bygningsmiljøet. Senter for SENTER 5
Gastrosenteret Gastrosenteret står først på byggeplanen i fase 2. Gravearbeidet tok til i oktober 2005. Våren 2009 er senteret ferdigbygd. Første bygg Til Gastrosenteret vil det komme pasienter med mage-tarm-lidelser, hormon-, nyre- og urinveissykdommer. Kreft, lindrende behandling, hematologi (blodsykdommer) og infeksjonsmedisinsk poliklinikk hører også hjemme her. Avdeling for bildediagnostikk får hovedbase i bygget som dessuten huser flere kompetansemiljøer. Kreftbygget NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylær medisin står sentralt når det gjelder forskning og undervisning i Gastrosenteret. Her undersøkes og behandles i hovedsak alle pasienter med diagnoser som omfattes av senteret (se over). Unntak er øyeblikkelig hjelp-pasienter. De tas hånd om i felles akuttmottak i nabobygget Akutten. Øyeblikkelig hjelp-pasienter som legges inn til observasjon, får plass i Akuttens observasjonssenger. All intensivbehandling utføres på Akutten, trolig også noen akutte operasjoner. Til Avdeling for bildediagnostikk i Gastrosenteret vil det også komme pasienter fra andre sykehussentra. Omkranser kreftbygget Senteret vil bestå av to fløyer på hver side av det rehabiliterte Kreftbygget. En tredje fløy med hovedinngang danner ryggen i senteret og vender ut mot den nye sykehusplassen. Gastrosenterets hovedvestibyle åpner seg gjennom to etasjer mot Nidelva med utsikt mot Byåsen. Fasadene får tegl mot gatene, men brytes opp med tre- og stålpartier, i kombinasjon med balkonger. GASTRO FRA NIDELVA: Gastrosenteret får fire fløyer. Til venstre: nordfløyen, i midten: rehabilitert kreftbygg og sørfløy til høyre. Som en rygg bygges østfløyen, med Kunnskapssenteret på motsatt side. PASIENTPLASSER: 270 (187 sengerom) OPERASJON: 7 operasjonsstuer fordelt på dagkirurgi og elektiv (planlagt) kirurgi. I tillegg vil akuttstuene brukes av Gastrosenteret. Merk: Operasjonsområdene i hele i byggefase 2 blir sett i sammenheng. Alle muligheter for samordning skal ivaretas. Det gjelder også virksomhet på ubekvem tid. AREAL: Gastrosenteret: 24 200 kvm Kreftbygget: 7 100 kvm BYGGESTART: Gastrosenteret: oktober 2005. Kreftbygget: august 2008 (Se side 2.) BYGGESLUTT: Gastrosenteret: mars 2009* Kreftbygget: august 2009 *Om Gastro sør, se side 2 Etasje for etasje 6. etasje: Senger 5. etasje: Senger. Dialyse i Kreftbygget 4. etasje: Senger, kontorer i nordfløy Fortsatt senger og poliklinikk for lindrende behandling i Kreftbygget 3. etasje: NTNU-arealer og teknisk mellometasje. Senger i Kreftbygget 2. etasje: Operasjon og bildediagnostikk. Senger i Kreftbygget 1. etasje: Poliklinikker, mammografi, vestibyle, kantine og utleieareal U1: Base for bilambulanse, Ikkemedisinsk service, tekniske rom og garderober. Nukleærmedisin i nordfløy. Fortsatt stråleterapi i Kreftbygget, kontorer GASTRO ØST: Gastrosenterets hovedinngang ligger i østfløyen som vender mot den nye sykehusplassen. Glassbru til venstre gir tilknytning til Akutten. Til høyre bindes Gastrosenteret sammen med Kunnskapssenteret. 6 Nytt sykehus vil gi bedre lokaler og fasiliteter for pasientene og en betydelig bedre hverdag for de ansatte. Avdelingssjef, professor Ola Sæther, Kirurgisk avdeling
Akutten og Hjerte-lunge-senteret Akutten og Hjerte-lunge-senteret samles i ett bygg. Det får fire fløyer og to gårdshager. Største fase 2-bygg Akutten mottar øyeblikkelig hjelp-pasienter døgnet rundt, og kravet er høyt til akuttmedisinsk kompetanse og beredskap. Senteret dekker alt fra ukompliserte skader til livreddende behandling. Dette forutsetter utstrakt samarbeid mellom mange fagmiljøer innen intensivmedisin, akuttmedisin og anestesi. Det er også behov for nær kontakt med førstelinjetjenesten og andre sykehus i Midt- Norge. Virksomheten i Akutten er organisert inn mot en vertikal akse med trapp og to romslige akuttheiser. På taket er det landingsplass for helikopter; i underetasjen ambulanse- og akuttmottak. Heisene gir rask forbindelse til operasjonsstuer, intensivavdeling og senger for tung overvåkning. Sykehusets hovedkommunikasjonssentral er plassert rett under helikopterplassen. Herfra samordnes både intern og ekstern medisinsk nødmeldetjeneste, samt telefon for legevakt. Legevakten og Ortopedisk skadepoliklinikk får eget inngangsparti. Det utstyres med lyssatt, rødfarget glassfelt for å markere AKUTT I RØDT: Akutten bygges nært Ceciliebrua med helikopterplass på taket. Glassbrua til høyre fører til Gastrosenteret; til venstre går brua til Bevegelsessenteret. Akutten og Hjerte-lunge-senteret får felles atkomst mot sykehusplassen. Sammen langs elva Hjerte-lunge-senteret skal ta seg av pasienter med behov for hjelp innen hjertemedisin, lungemedisin, hjertekirurgi, thorax(brystkasse)kirurgi og karkirurgi. Voksne pasienter som trenger intensiv behandling og overvåkning, får dette i den sentrale intensivenheten i Akutten. Det samme gjelder pasienter med alvorlige og sammensatte skader, såkalte multitraumer. akutt nød. Ved siden av ligger hovedinngangen til Hjerte-lunge-senteret. For bilambulanser er det inngang til akuttmottaket fra Nidelva. I tillegg til behandling og pleie vil det foregå undervisning for sykehusansatte, studenter, spesialistkandidater og hospitanter. NTNUs Institutt for sirkulasjon og medisinsk bildediagnostikk er sentralt. Etasje for etasje Tak: helikopterlandingsplass, katastrofelager og tekniske rom 6. etasje: AMK-sentral, sengeområder med tung overvåkning, kontorområder 5. etasje: Sengeområder med tung overvåkning, kontorområder 4. etasje: Diagnostikk- og behandlingsområde for hjertemedisinske pasiente, sengeområder, med tung overvåkning, kontorområder 3. etasje: NTNU-arealer og teknikk over operasjonsstuene 2. etasje: Generell intensiv og hjerteintensiv, operasjonsstuer for øyeblikkelig hjelp, hjerte-, lunge- og karkirurgi, bildediagnostikk, senger for oppvåkning etter operasjon 1. etasje: Legevakt og Ortopedisk skadepoliklinikk, poliklinikker for hjerte- og lungemedisin og for hjerte-, lunge- og karkirurgi, kjøkken og kantine U 1: Akuttmottak med traumeenhet, bildediagnostikk, observasjonssenger, sentralkjøkken, sterilforsyning, garderober U 2: Garderober, tekniske rom På grunn av det fallende terrenget mot Nidelva blir første underetasje en bruksetasje, blant annet med akuttmottak, observasjonssenger og sentralkjøkken. Hjerte-lunge-senteret og Akutten får felles atkomst. Den blir overdekket og vender mot den sentrale sykehusplassen. Herfra fører egne innganger til de to delene av bygget. Senterets hovedvestibyle, kantine og terrasse vender mot Nidelva og ettermiddagssola. Herfra nås de øvrige etasjene med trapper og heiser på hver side av vestibylen. Poliklinikkene og venterom ligger ved takterrasse mot sør. STØRSTE SENTER: Akutten og Hjerte-lungesenteret får fasader med grønn klatrevegetasajon langs Nidelva. PASIENTPLASSER: 250 (133 sengerom) OPERASJON: 8 stuer BILDEDIAGNOSTIKK: Skjelett/thorax, angiografi, CT AREAL: 35 000 kvm BYGGESTART: juni 2006 BYGGESLUTT: desember 2009 I Akutten og Hjerte-lunge-senteret blir det nærhet mellom klinikk, basalfag og avansert teknologi. Dette styrker pasientbehandling, forskning og undervisning. Instituttleder, førsteamanuensis Rune Wiseth, Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk 7
Bevegelsessenteret Bevegelsessenteret får nær forbindelse med det rehabiliterte Administrasjonsbygget. Mellom de to byggene anlegges sykehusets største gårdshage. Huset rundt hagen Bevegelsessenteret skal gi behandling og pleie innen ortopedi, revmatologi og plastikkirurgi. Ortopedi Ortopediske pasienter har ledd- og rygglidelser, bløtdelssykdommer og skader i bindevev, skjelett- og muskelapparatet. Pasientene behandles både kirurgisk og medisinsk. Mer enn halvparten av pasientene som opereres i Bevegelsessenteret, vil være øyeblikkelig hjelp-pasienter. Mange av disse har behov for operasjon innen 24 timer. Revmatologi Revmatikere har mange diagnoser, som leddgikt, Bekhterevs og artrose. De kan ha alders- og slitasjesykdommer i ledd og ryggsøyle, eller betennelser/skader i nerver og muskler. Det er ingen større diagnoseforskjeller mellom innlagte og polikliniske revmatiske pasienter. Sengeenheten for revmatologiske pasienter bør ligge nær de ortopediske sengene for å utnytte fellesressurser med såkalte buffersenger mellom spesialitetene. Plastikkirurgi Her drives behandling av ulike misdannelser ved hjelp av mange typer kirurgi. Sår- og brannskadebehandling er også en del av plastikkirurgien, som grenser til andre spesialiteter som øre-nese-hals, kjevekirurgi, generell kirurgi, øye, ortopedi og hud. Trender For pasienter som tilhører Bevegelsessenteret, ventes det at flere går fra innleggelse til dagbehandling eller poliklinikk. Samtidig fører eldrebølgen til flere TRE FLØYER: Bevegelsessenteret bygges med en stor nord- og vestfløy og en mindre østfløy. Den sørvendte gårdshagen blir sykehusets største og knyttes til Administrasjonsbygget på motsatt siden (t.v. utenfor illustrasjonen). revmatikere og mer beinbrudd. Antall operasjoner går ned, mens bruken av bildediagnostiske utredninger trolig vil å øke kraftig i årene som kommer. MR får mer betydning. Det ventes også at noen pasienter som i dag behandles poliklinisk, i framtida kan blir behandlet i primærhelsetjenesten. For pasienter med osteoporose (beinskjørhet) ser det ut til at stadig flere vil få operert inn totalproteser. Læring og forskning NTNUs Institutt for nevromedisin blir å finne i Bevegelsessenteret, sammen Institutt for sirkulasjon og bildediagnostikk. Høgskolen i Sør-Trøndelag får også en viktige plass i undervisning og forskning. Senteret rommer dessuten Nasjonalt kompetansesenter for ortopediske implantater. Hage mot sør Bevegelsessenteret formes rundt en sørvendt gårdshage. Dette blir universitetssykehusets største og mest solfylte hage, med det gamle Administrasjonsbygget i den andre enden. De to byggene knyttes nært sammen. Bevegelsessenterets inngang vender mot Olav Kyrres plass. Hovedfasaden er 80 meter lang. Den utformes rolig, uten store kontraster i farger, former og materialbruk. Hovedvestibylen åpner seg over tre etasjer med store glassfelt mot sør. Gatefasadene domineres av tegl i større grad enn de andre sentrene. HOVEDFASADE: Bevegeslessenterets fasade mot nord blir 80 meter lang og grenser mot Olav Kyrres plass. Her kommer senterets hovedinngang. Etasje for etasje 6. etasje: Senger 5. etasje: Senger 4. etasje: Senger 3. etasje: NTNU-arealer 2. etasje: Operasjon med oppvåkning. 1. etasje: Poliklinikker, rom for skjelettrøntgen, vestibyle, kantine og senterkjøkken utleieareal, basseng og areal for fysio- og ergoterapi U 1: ikke-medisinsk service, garderober, tekniske rom AREAL: 16 100 kvm BYGGESTART: aug. 2006 Østfløy: mai 2007 BYGGESLUTT: juli 2009 PASIENTPLASSER: 118 (92 sengerom) OPERASJON: 8 operasjonsstuer. De fleste brukes til ortopedi, andre til plastikkirurgi. Det gjøres elektive (planlagte), akutte og dagkirurgiske inngrep. Enkelte akutte operasjoner vil også foregå i Akuttsenteret. Planen er å bruke en av operasjonsstuene til forskning og undervisning. som videreføring av Fremtidens operasjonsstue. BILDEDIAGNOSTIKK: 3 røntgenrom for skjelettbilder. Ett av disse benyttes til radiografiutdanning. Pasienter i Bevegelsessenteret blir MRundersøkt i nabobygget: Kvinne-barnsenteret. 8 Vi ser fram til innflytting i et hus der vi får tett samarbeid mellom spesialiteter som i utgangspunktet har mye felles. Det vil kunne legge til rette for bedre behandling, mer strømlinjet behandlingsforløp og effektiv utnytting av ressursene. Den tette integrasjonen mellom kliniske fag og akademiet vil være befordrende for begge parter. Klinikksjef Henrik Sandbu, Klinikk for ortopedi og revmatologi
Administrasjonsbygget Eldste sykehusbygg på Øya er fra 1902. Det er sikret videre liv i det nye universitetssykehuset. Gammelt blir nytt Det gamle administrasjonsbygget gjennomgår omfattende rehabilitering og vil deretter romme mange fellesfunksjoner for St. Olavs Hospital: Klinikk for kliniske servicefunksjoner Behandlingsareal Helseressurssenter Prestetjeneste Arbeidsmedisinsk avdeling og arbeidsmiljøseksjonen NTNU med auditorium og lesesalplasser Kontorer for tillitsvalgte Etasje for etasje 3. etasje: Kontorer. 2. etasje: Behandling, prestetjeneste, undervisningsarealer, kontorer 1. etasje: Treningsareal, klinisk service, helseressurssenteret. U1: Garderober GAMMELSYKEHUSET: Beholdes, men pusses grundig opp. AREAL: 6 200 kvm BYGGESTART: august 2006 BYGGESLUTT: januar 2008 TRONDHJEMS SYKEHUS: Klart for utrykning for 100 år siden. 100 års endring Siden Trondhjems Sykehus ble anlagt på Øya i 1902, har sykehusområdet vært en nesten sammenhengende arena for bygging og endring, i takt med den enorme omveltningen i helsevesenet og i samfunnet for øvrig. For 100 år siden lå pasientene i gjennomsnitt 40 døgn på sykehuset. I dag ligger de i under seks døgn. For 100 år siden var prisen for sykehuset 728 000 kroner (dobbelt så mye som planlagt). Byggefase 1 og 2 i det nye universitetssykehuset beregnes til 11-12 milliarder. For 100 år siden ble pasientene disiplinert og umyndiggjort i et strengt, autoritært system. I dag er idealet likeverd, medbestemmelse og informerte, krevende pasienter. For 100 år siden fantes det ikke effektiv medisin mot utbredte og livstruende infeksjonssykdommer. I dag er St. Olavs Hospital et høyteknologiske service- og kompetansesenter på nesten alle medisinske fagfelt. 8 200 ansatte og et årlig driftsbudsjett på 4,5 milliarder kroner. Altfor avsides I 1902 ble Trondhjems Sykehus tatt i bruk. Anlegget omfattet medisinsk og kirurgisk avdeling for 139 pasienter, et epidemilasarett, overlegebolig, portnerbolig, obduksjonslokale og likhus. Før bygging ble flere tomter vurdert. Gløshaugen og Lerkendal ble avvist som "altfor avsides", mens Ilsvika og Singsaker var områder som "tvilsomt kom til å bli videre bebygget". Arkitekt for det nye sykehuset var Karl Norum, kjent for viktige bygg som Britannia Hotell, Mathesongården og revyteateret Hjorten. Fra jubileumsboka "St. Olavs Hospital" av S. Carstens og R. Grankvist Våre ansatte er glade for å kunne videreføre driften i nyoppussede lokaler i et tradisjonsrikt bygg med "høyde under taket. Vi håper og tror at lokalene vil bidra til å inspirere pasienter til å yte sitt beste i sin rehabilitering. Klinikksjef Lise L. Støylen, Klinikk for kliniske servicefunksjoner 9
Psykiatrisenteret Spesialisttjenesten i psykisk helse er vesentlig for et nytt og helhetlig universitetssykehus. Men det regionale helseforetaket har mange oppgaver, og så langt er det ikke satt av penger til psykiatriutbygging på Øya. SJEL OG KROPP: Psykiatrisenteret kan bygges i området mellom Nevrosenteret og Ragnhilds gate. Arkitektkonkurranse er gjennomført. Vinnerutkast: Pir II/Arkiplan. Viktig, men uavklart Ambisjonen er likevel å bygge et senter for utredning og behandling av pasienter med mentale lidelser innen akuttpsykiatri, alderspsykiatri og intermediær* psykiatri. Tjenestene er planlagt som døgn/dagbehandling, eller i poliklinikk. Senterets dagavdeling får en spesialenhet for behandling av alvorlige personlighetsforstyrrelser. En annen oppgave blir psykiatrisk rådgiving i de somatiske sykehusavdelingene. Det er kun voksenpsykiatrisk korttidsbehandling som etter planen legges til det nye senteret på Øya. Langtidsbehandling foregår i andre deler av Psykisk helsevern, bl.a. Østmarka. *Utredning, behandling og pleie utover den akutte fasen. Behandling Senterets pasienter undersøkes og behandles hovedsaklig i selve psykiatribygget. Unntak er ECT-behandling som utføres i Nevrosenteret. Psykiatrisenteret blir ikke utstyrt med røntgen og MR. Aktuell bildediagnostikk utføres i andre sykehussentra. Behandlingen av innlagte pasienter består av medikamentell behandling, samtalebehandling og miljøterapi. Undervisning I Psykiatrisenteret planlegges det utstrakt undervisning for pasienter, pårørende, ansatte og studenter. Samtidig vil det foregå spesialist- og videreutdanning for psykologer, leger, sykepleiere, sosionomer og andre yrkesgrupper. NTNUs Institutt for nevromedisin blir sentral innen forskning og undervisning. Sengeområder I forslaget til utforming blir sengeområdene i Psykiatrisenteret noe forskjellig fra sengeområdene i de somatiske sentrene. Men prinsippet om sengetun og enerom gjelder også her. Alle rom i sengetun får eget bad og en standard størrelse på 12 kvm. Noen pasienter trenger i perioder å skjermes fra andre pasienter i området. Det er derfor lagt vekt på stor fleksibilitet i sengeområdene slik at skjerming skal foregå i ordinære omgivelser. Sengerom benyttes til opphold, småaktiviteter, besøk og individuelle samtaler med personalet. Det meste av undersøkelser, gruppeterapi og individuelle behandlingssamtaler vil foregå i egne rom i sengeområdene. Her blir det også fysioterapi og ergoterapi. Etasje for etasje 5., 4., 3., og 2. etasje: Sengeområder, aktivitetsrom, kontorer 1. etasje: Hovedinngang, vestibyle, gymsal, kantine Utforming Alderspsykiatri og geriatri har mye felles. Psykiatrisenteret får derfor en utforming som ivaretar nærhet til geriatriens sengeområder i Nevrosenterets vestfløy. Det vurderes å knytte de to sykehusmiljøene sammen med glassbru. For arkitektene er det også viktig å forholde seg til den verneverdige jugendbebyggelsen i psykiatriområdet. Bystyret har vedtatt omregulering slik at alle fire hus kan innlemmes i St. Olavs Hospital. Foreløpig er bare dagbehandling planlagt i jugendhusene, men de egner seg godt for poliklinikker, kontorer og virksomhet som ikke krever døgnbehandling. Psykiatrisenterets utearealer varieres, fra små skjermede uteplasser til åpne parkanlegg. SENGER: I alt: 100 (modifisert plan) Akutt: 56 Intermediær: 22 Alderspsykiatri: 22 AREAL: 16 900 kvm BYGGESTART: uavklart BYGGETID: 2 år 10 For å sikre pasientene i akutt- og alderspsykiatriske avdelinger et minstemål av kvalitet på utredning og behandling, er nå Psykiatrisenteret på Øya en helt nødvendig satsing. Dette vil også styrke kunnskapsutvikling og samarbeid i spesialisthelsetjenesten. Professor Olav M. Linaker, Institutt for nevromedisin
Forsyningssenteret Forsyningssenteret består av teknikk og service for effektiv drift av det nye universitetssykehuset. I byggefase 2 blir dette senteret etablert i Parkbygget og Teknisk sentral. Begge bygg rehabiliteres. I tillegg plasseres forsyningsoppgaver i underetasjen i Hjerte-lunge-senteret som bygges rett ved. Avansert forsyning trinn for trinn PARKBYGGET: 1 etasje: Kundesenter, administrasjon for St. Olavs driftservice, produksjon av adgangskort, portørcom 2. etasje: Enhet for medisinsk teknikk Underetasje: Garderober, ikke-medisinske funksjoner TEKNISK SENTRAL: 1 etasje: Enhet for allmenn teknikk Underetasje 1: Varemottak, sentralt saksarkiv med postmottak Underetasje 2: Enhet for forskning med dyr, Nasjonalt senter for avansert laparoskopi, avfallsentral HJERTE-LUNGE-SENTERET: Underetasje 1: Forsyningskjøkken og sterilsentral Teknisk infrastruktur Avansert og omfattende tekniske infrastruktur er en sentral del av Forsyningssenteret. Dette er funksjoner innen informasjonsteknologi, som trådløst datanettverk, nye telefoner, lomme-pc, pasientterminaler, elektronisk pasientjournal og datatilgang overalt. Andre deler av den nye logistikken omfatter sentral driftskontroll, rørpost, elektroniske tøyskap, robottraller, gass og trykkluft, fjernvarme og kjølesystemer. Flere av disse systemene er tatt i bruk i byggefase 1, inkludert automatisk avfallssystem. KUNDESENTER: Kundesenteret ved St. Olav driftservice ble opprettet våren 2005. Dette er en formidlingssentral som yter service innen alle typer ikke-medisinske tjenester ved sykehuset. Kundesenteret flytter fra Teknisk sentral til 1. etasje i Parkbygget når rehabiliteringen er fullført. Dette blir hovedinngang og ansikt utad for Forsyningssenteret. AREAL: 8 900 kvm Rehabilitering: BYGGESTART: august 2005 BYGGESLUTT: desember 2006 Nytt telefonsystem Nybygg: BYGGESTART: mars 2005 BYGGESLUTT: juni 2008 Robottralle Trådløst datanettverk NY FORSYNING: Til venstre: Parkbygget i ny ham med hovedinngang. Til høyre for pipene; Teknisk sentral etter rehabilitering. Moderne rørpost Det nye senteret blir sentrum for teknikk og logistikk. St. Olavs Hospital vil på disse områdene få Europas mest moderne forsyningssenter. Forretningssjef Gunnar Bækken, St. Olavs driftsservice 11
Kunnskapssenteret Kunnskapssenteret blir hovedbygg for forskning og undervisning i byggefase 2. SÆRPREGET SENTER: Kunnskapssenterets hovedfasade mot Olav Kyrres plass skiller seg ut med et mangeartet uttrykk. PÅ SØYLER: Fjerde og femte etasje utformes som en ring hvilende på høye, delvis skrå søyler som står fritt i rommet. Storstue for læring Den medisinske delen omfatter infeksjonsmedisin, hud- og veneriske sykdommer, samt kompetansesenter for sammensatte lidelser (Smerteklinikken). Det blir ikke operasjoner i Kunnskapssenteret. NTNUs Institutt for kreftforskning og molekylær medisin får arealer for forskning og undervisning i Kunnskapssenteret. Her som ellers i sykehuset har også Høgskolen i Sør-Trøndelag sin plass, sammen med andre deler av NTNU og ikke minst. internundervisningen ved St. Olavs Hospital. Maximum I Kunnskapssenteret blir det auditorium maximum, universitetssykehusets nye storstue med nær 400 sitteplasser i flere etasjer. Senteret bygges på nordsiden av sykehusplassen og vil skille seg vesentlig fra de andre nybyggene. Beliggenheten på solsiden utnyttes til uteplasser, balkonger, baldakiner og utleieareal. I tillegg snevres inngangspartiet inn til en glasskube. Den slipper lys inn i gårdshagen som blir liggende i skyggen av bygget. Fjerde og femte etasje utformes som en ring hvilende på høye, delvis skrå søyler som står fritt i rommet. Under ringen, i første etasje og underetasje, legges to auditorier med vestibyle og vrimlearealer for studenter, forskere og besøkende. Fasaden mot Olav Kyrres plass får et mangeartet utrykk, med lette materialer som glass, stål, treverk og spesielle, fargede partier. Fløyen mot vest, nærmest Gastrosenteret, har mer sykehuspreg og utformes mer lik de andre sentrene. PASIENTPLASSER: 44 (42 sengerom) Etasje for etasje 5. etasje: Senger 4. etasje: NTNU-areal, sykehuskontorer 3. etasje: NTNU-areal, medisinsk bibliotek 2. etasje: Kontorer for bildediagnostikk, medisinsk bibliotek, kompetansesenter for sammensatte lidelser 1. etasje: Poliklinikk for hud, NTNUareal, vestibyle, kantine, utleieareal Underetasje 1: To store auditorier (380 og 160 plasser) med vrimleareal, ikkemedisinsk service, tekniske rom og garderober AREAL: 11 900 kvm BYGGESTART: mai 2011 BYGGESLUTT: juli 2013 12 Korte avstander mellom forskning og klinikk vil bli St. Olavs og NTNUs sin store styrke i fremtiden. Kunnskapssenteret vil bli sentrum for medisinsk undervisning og forskning i Midt-Norge. Her vil vi kunne arrangere møter, seminarer og mindre konferanser med lokale, nasjonale og internasjonale samarbeidspartnere. Instituttleder, professor Stein Kaasa, Institutt for kreftforskning og molekylær medisin
Gjennomføring Byggegropa vokser seg stadig dypere, bredere og travlere mellom høyblokka og Nidelva. Fase 2 vokser fram Utgraving, betongarbeid og byggeforberedelser er i full gang for Gastrosenteret og Hjerte-lunge-senteret. Utover året utvides grunnarbeidet til Akutten og Bevegelsessenteret. Lastebiler som kjører vekk jordmasse, benytter i stor grad Ceciliebrua. I tillegg går det transporter i Ragnhilds gate og gjennom sykehusområdet. Spunting må til Spunting må til, også i byggefase 2. Det betyr at metallplater bankes eller presses ned for å hindre at massene raser ut når det graves. Slikt arbeid er aldri populært fordi det gir støy og vibrasjoner. Hvor omfattende spuntingen blir denne gang, er ennå ikke klart. Grunnforholdene langs Nidelva er uforutsigbare, og selv om det er gjort omfattende undersøkelser, vet ikke hovedentreprenør NCC nøyaktig hva slags grunn de vil støte på. Derfor er det også vanskelig å si på forhånd hvilken av tre aktuelle spuntemetoder som vil bli benyttet: En nesten lydløs pressteknikk (brukt med hell i byggefase 1), en mer merkbar "vibro"-metode, eller den støyende rammingen med fall-lodd. Første økt med spunting på "gastro" og "hjerte-lunge" utføres i perioder fram til 1. april. I rundt fem måneder, fra juni og ut oktober, vil det foregå varierende spunteaktivitet i byggeområdet for fase 2. Kranskogen vokser Byggekraner av ulik størrelse vil etter hvert dekke hele området for byggefase 2. Den største monteres i mars på taket av stråleterapien. Denne krana er 60 meter høy og har en svingradius på 70 meter. I alt vil om lag ti kraner være i drift når byggearbeidet er på det mest intense med alle tre sentra. Alle rundt kreftbygget Busser og biler med rett til å kjøre over Ceciliebrua, har allerede vent seg til å ta til venstre og rundt Kreftbygget fordi veien er stengt nedenfor den gamle Barneklinikken som rives. Fotgjengere og syklister må også benytte denne veien etter at byggegjerdet har stengt gamle gangstier mellom Nidelva og høyblokka. Dette vil vare så lenge byggearbeidet pågår. Når sykehuset er ferdigbygd, og hele høyblokka er revet, blir Olav Kyrres gate en gjennomgående gate fra Elgeseter gate til Ceciliebrua. BYGGEPLASS: Fase 2-sentrene bygges med NCC som hovedentreprenør. 13
Gjennomføring Helsebygg har valgt en annen gjennomføringsmodell for byggefase 2 enn fase 1. Denne modellen legger opp til tett og åpent samarbeid mellom byggherre og entreprenører i hele byggeprosessen. Blant annet gjelder det å finne løsninger på tvers og samordne ulike byggfag. Hensikten er å sikre kvalitet, sikkerhet, tempo og kostnadsreduksjoner. TEAM ST. OLAV Medplan Narud Stokke Wiig Arstad Arkitekter Cowi NCC Helsebyggs hovedpartnere: Gastrosenteret Akutten og Hjerte-lunge-senteret Bevegelsessenteret Kunnskapssenteret Kreftbygget (rehab.) Asplan Viak: Landskap/infrastruktur Karl Knudsen: Riving Cowi/Myklebust: Provisorier PROSJEKTERING BYGG RØR K. Lund Oras Siemens SD Sentral drifskontroll ELEKTRO Siemens Vintervoll IKT LUFT Telenor Elnan Økovent Teknisk Ventilasjon Helsebyggs hovedpartnere: Administrasjonsbygget (rehab.) Teknobygg TRONDHEIMSLAGET Per Knutsen Arkitektkontor Studio 4 arkitekter Cowi Myklebust Heimdal Helsebyggs hovedpartnere: Forsyningssenteret (rehab. og nybygg) Elpro YIT BYGG BYGG ELEKTRO PROSJEKTERING PROSJEKTERING ELEKTRO Setsaas Harald Wærnes RØR LUFT Elnan Økovent Teknisk Ventilasjon RørTek RØR LUFT Hamstad Arbeid til mange lenge Hovedentreprenøren NCC vil trenge 600-700 bygningsarbeidere i fase 2. Totalt har NCCs kontrakt med Helsebygg en verdi på rundt 900 millioner kroner, hvorav 70 prosent vil utgjøre innkjøp av varer og tjenester. De øvrige hovedkontraktene er også verdt flere hundre millioner kroner. Sykehusutbyggingen har følgelig stor betydning for næringsliv og sysselsetting, i og utenfor Midt- Norge. 14 Minstelønn og skandinavisk Tariffestet minstelønn skal gjelde uten unntak for alle som deltar i den videre sykehusutbyggingen i Trondheim. Helsebygg tar som byggherre et klart sosialt ansvar og mener at minstelønn øker motivasjon, rekruttering og bedrer samarbeidet på byggeplassen. For å ivareta sikkerhet og kvalitet er det viktig at alle bygningsarbeidere forstår hverandre. Kravet er derfor at de behersker skandinavisk språk. I byggefase to begrenses entreprenørene mulighet for innleie av arbeidskraft. En kompetent byggherre Helsebygg Midt-Norge er en meget kompetent byggherre, fastslår konsulentselskapet Dovre International i en uavhengig kontroll. Rapporten uttrykker klart at Helsebyggs plan for gjennomføring i hovedtrekk bør gjennomføres. Sykehusprosjektet har mange aktører som kan ha motstridende interesser. Likevel virker roller og ansvarsforhold klare. Styringsmodellen er utprøvd i byggefase 1, og aktørene har demonstrert handlekraft og samarbeidsevne, skriver Dovre International.
Fra start til mål i K5 I fase 2 skal vi bygge både billigere og bedre. Da trenger vi K5- modellen, sier Johan Arnt Vatnan. Gjennomføring Som habil kajakkpadler har helsebyggsjefen opprettet en hittil ukjent klasse for laginnsats på høyt nivå. Ikke for kajakk, men for alle samarbeidende parter i det største byggeprosjektet på norsk landjord: Sykehusutbyggingen i Trondheim. Med begrepet K5 ønsker Vatnan å nå tydelig ut med det som må til for å lykkes med denne kjempeoppgaven: Kompaniskap, for ærlig, åpent og forpliktende samarbeid. Kompetanse, for den kunnskap og erfaring som trengs. Koordinering, for å utføre riktige oppgaver når de skal gjøres. Kreativitet, for oppfinnsomme løsninger. Kommunikasjon, for dialog, informasjon og involvering. Dessuten viser K5 at fem parter står sammen om prosjektet, nemlig byggherre, rådgivere, entreprenører, leverandører og naturligvis våre oppdragsgivere. Alle må vi ustanselig ha målet for øyet, yte maksimalt, sitte rolig i båten, padle i takt og holde tempoet oppe, fastslår Vatnan. Alle rundt bordet Hva skiller K5 fra gjennomføringsmodellen i første byggefase? Med K5 signaliserer vi først og fremst at entreprenørkompetanse skal inn langt tidligere enn i fase 1 og i byggebransjen for øvrig. Når gjenstående beslutninger skal tas, skal våre entreprenører og andre partnere involveres så fort som mulig. De skal ha eierskap til prosjektet, til tegninger, til tekniske beskrivelser og alt som er nødvendig for god gjennomføring. Med alle samlet rundt bordet oppnår vi langt bedre kontroll og effektivitet, ikke minst på grensesnitt. K5-modellen er unik. Ingen store byggeprosjekter i Norge er bygd ut etter den modellen vi har valgt på Øya. Hva blir din hovedoppgave, som K5-styrmann? Det blir å tilføre lederskap og kraft. K5- strategien må omsettes til operativ handling, ellers blir den bare en papirmodell. Vi må unngå sånn-har-vi-gjort-det-før-magneten, som det er så lett å trekkes til hvis ikke føringene er tydelige nok. På det ytre planet må vi gjøre K5-modellen kjent og synlig på byggehjelmer, oppslag, kraner osv. Lavt konfliktnivå Hvordan reagerer Helsebygg hvis noen i K5-båten padler i utakt? Om nødvendig må vi bytte folk. Men min lederstil er samarbeid, åpenhet og veiledning. Konflikt er riktignok også et K-ord som byggebransjen er full av. Men i båten vår skal vi ha minst mulig av dette. Og når konflikter oppstår, må de løses på riktig nivå, det vil si det laveste. Er fase 2 en vanskeligere byggeoppgave enn fase 1? Helt klart. Denne delen av utbyggingen er dimensjonert knappere og prosjektert rimeligere. Dessuten bygger vi enda nærmere et sykehus i full drift. Og ikke minst er byggemarkedet mer krevende i dag enn da vi satte JOHAN ARNT VATNAN: Adm. direktør i Helsebygg i gang fase 1 for rundt tre år siden. Både material- og lønnskostnader har steget betydelig. Men la oss ikke overdrive problemene. Nå har vi heldigvis fått muligheten til å bygge et universitetssykehus i verdensklasse. Den oppgaven skal vi greie med K5! betyr: Én prosjekteringsgruppe for kliniske bygg Samlokalisering av beslutningstakere Tverrgående (faglige) entrepriser Mer modulbygging, mer standardisering skal: Fremme motivasjon og tillit mellom byggpartene Sikre framdrift og byggetid Kutte kostnader Opprettholde kvaliteten Redusere feil i byggefasen Senke skadetallet Trygge sykehusdriften Skjerper HMS Helsebygg har som overordnet mål å bygge uten personskader, og kravene til helse, miljø og sikkerhet skjerpes i byggefase 2. Nye kontrollrutiner er innført, og brudd på sikkerhetsbestemmelsene aksepteres ikke. Helsebyggs HMS-avdeling får mer ansvar for å samordne sikkerhetsarbeidet. Dermed sikres klarere avveining mellom HMS, framdrift og økonomi. H-verdien (fravær etter skader per million arbeidstimer) skal mer enn halveres i byggefase 2. Ambisjonen er å kommet ned på 5, et svært lavt tall i norsk bygge- og anleggsbransje. Byggeulempene Helsebygg stiller strenge krav til entreprenørene, slik at de begrenser byggeulempene så mye som mulig. Men ingen kan grave, bygge og rive i så stor skala uten at det merkes i nabolaget. God kommunikasjon er vesentlig for å redusere problemene. Trafikkmessig er det en fordel at mye av fase 2-utbyggingen foregår mellom høyblokka og Nidelva. Da avlastes sykehusområdet for tungtransport, som kan benytte Ceciliebrua. Arbeidstid blir fra 07 til 21 fra mandag t.o.m lørdag. Søndager og helligdager er arbeidsfrie. 15
Rehabilitering Fase 2 Nybygg og riving Rehabilitering og nybygg ØYA: En ny medisinsk bydel vokser fram. Postadresse: 7488 Trondheim Besøksadresse: Prof. Brochs gate 6, 7030 Trondheim Telefon: 73 86 20 00 Telefaks: 73 86 20 01 Beredskapstelefon: 800 41 220 E-post: prosjekt@helsebygg-midt.no www.helsebygg-midt.no UTBYGGER: Helsebygg Midt-Norge BYGGHERRE: Helse Midt-Norge EIER/FINANSIERING: Helse- og omsorgsdepartementet, Kunnskapsdepartementet FASE 2 TEKSTER OG OPPLEGG: Knut Hellerud FOTO: Steinar Bendiksvoll, Knut Hellerud, Geir Otto Johansen ILLUSTRASJONER: Team St. Olav, Trondheimslaget, Kjetil Strand, TRB, Pir II UTFORMING/PRODUKSJON: Grafisk Design AS - Pirsenteret UTGITT: mars 2006