Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers



Like dokumenter
Sjømat sin rolle i mat- og ernæringsikkerhet

Funkisfisk for folk flest

Hvordan ser laksen ut ernæringsmessigom 10 år?

Hvilken dokumentasjon finnes på fisk som kan brukes til helsepåstander?

Lakseoppdrett - Bærekraftig matproduksjon eller økologisk uforsvarlig?

Omega-3 hva er det? Bente Ruyter. -Betydning av omega-3 fettsyrer i kostholdet til fisk og menneske -Kilder til omega-3 fettsyrer

Hva skjer når vi gjør. oppdrettslaksen til planteeter?

Vi utfordrer fôrindustrien. Nasjonalt nettverksmøte i Tromsø februar Trond Mork Pedersen

Norsk oppdrettslaks, en effektiv 40-åring, - men hva spiser den?

Ressursbudsjett for Norsk lakseproduksjon i 2010 og 2012

Hva vet vi om helseeffekter knyttet til konsum av laks? Hvilke kunnskapsbehov har vi?

Gode erfaringer med forskningsprosjekter i EU

Forskning en forutsetning for godt fôr. Grethe Rosenlund Nutreco ARC, Stavanger

Sjømat - Fakta og myter Forskningsdirektør Ingvild Eide Graff og Direktør Øyvind Lie

Oppdrettsnæringens behov for fôr

«Sjømat ennå like sunn?» Edel Elvevoll, Dekan/ Professor Fakultet for biovitenskap, fiskeri og økonomi (BFE) UiT - Norges Arktiske Universitet

FHF : Kan fettsyresammensetning i fôr styres for å forebygge utbrudd av HSMB?

Kommende behov til nye råstoffkilder til fôr. Grethe Rosenlund, Skretting ARC

Fra defensiv til offensiv holdning til bærekraft

Omega er ikke ett fett for fiskehelse

Omega-3 fettsyrer eksempler fra sentrale forskningsspørsmål

Hvordan gir fôret trygg sjømat? Marc H.G. Berntssen. NIFES Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning

Offentlige rammebetingelser Mattrygghet og. Gunn Harriet Knutsen rådgiver helse og kvalitet

Er plantesteroler knyttet til utvikling av fettlever og eventuelt redusert robusthet hos planteoljefôret laks ved høy og lav vanntemperatur?

Fett fisk fôring. Påvirkning

Arsen i fiskefôr er det et problem?

Resultater fra forsøk med røye på Island. Dr Jon Arnason Matis/Laxa MSc Ólafur Ingi Sigurgeirsson Holar University-College

Prosjekt Mat-Helse - Et tverrfaglig forskningssamarbeid med suksess

Bærekraftige fôrressurser laksen blir vegeterianer. Margareth Øverland Universitetet for miljø og biovitenskap, Ås

Sjømat er sunt og trygt å spise. Dr Lisbeth Dahl Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning (NIFES)

Hvorfor er det sunt og trygt for barn å spise sjømat

Fett fisk fôring. Påvirkning på fettkvaliteten. Arena Mat og Helse, NOFIMA Mat, Ås 16 februar 2010 Avd.

Litt om dagens og fremtidens torskefôr... Sats på torsk! Nasjonalt nettverksmøte. Bjørn Morten Myrtvedt. Tromsø,

Rammebetingelser - regelverk for mattrygghet

Fordøyelse i tidlige livsstadier:

Per Gunnar Kvenseth Smøla Lofotseminaret En oppdretters perspektiv på fôrutvikling

Påstandsforordningen: Muligheter og trusler for næringen? Hvorfor et nytt rammeverk for bruk av påstander?

Lipidråvarer og laks; Hvor står vi i dag? Bente Ruyter og Magny Thomassen

TRENING, KOST- HOLD OG ANTI AGE ER I TIDEN

God ernæring gir sunnere fisk. Kristin Hamre og Ann-Cecilie Hansen NIFES

Marine fosfolipider og effekt på tarmbetennelse

Organiske miljøgifter-hvor helseskadelig er maten (fisken) DNVA, Janneche Utne Skåre, forskningsdirektør, professor

Oppdretts fisk som matråvare. Jón Árnason Prosjektleder

Positive og negative komponenter i sjømat i relasjon til helseeffekter

Ernærings- og helsepåstander

Mattrygghet og helseeffekter av sjømat under press. Ida-Johanne Jensen Postdoktor Norges fiskerihøgskole Peter F. Hjort seminar torsdag 21.

Utbredelse av katarakt på rognkjeks

Ikke ett fett for laksens helse. Nini H. Sissener & Rune Waagbø

Sjømat og helse hos eldre

Norsk landbruk - bidrar til sunt kosthold. Anna Haug. NMBU, Norges miljø- og biovitenskapelige universitet, Ås

Foods of Norway. Proteiner fra skog og makroalger. Forsking og innovasjon for økt matproduksjon. Frøya, Kari Kolstad, Dekan

Omega-3 fettsyrer, behov og helseeffekter. Kristian S. Bjerve Laboratoriemedisinsk klinikk St. Olavs Hospital

Nofima og havbruksforskning Forskningsrådets Programkonferanse HAVBRUK 2008, 9. april 2008

Hvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer?

Bioraffinering. - fremtidens råvareplattform? Omega-3 fra mikroalger - nå industrielt tilgjengelig

The Food Pilot Infrastructure Campus Ås What can Campus Ås offer. Professor Siv Skeie

EQ EVERYDAY det du trenger hver dag

Fôring i takt med laksens biologiske klokke for å bygge en robust laks med gunstig omega-3 nivå og stram tekstur. Turid Mørkøre

Når kan en påstå at. Gunn Harriet Knutsen FHF seminar sjømat og helse

Roger Johan Pettersen UTVIKLINGSTREKK I PROTEINMARKEDET

Utredning: Effekter av endret fettsyresammensetning. fiskens helse, velferd og robusthet. Fett for fiskehelse

Erfaringer fra en monografi-arbeidsgruppe

Bedre mineralernæring gir bedre kvalitet og mindre tap

Bærekraftig og trygg bruk av animalske biprodukt (ABP) i fiskefôr

Tid for kollektiv håndtering av underdekning av fiskeolje

Kristin Hamre: God ernæringskvalitet til marine fiskelarver. Embryo og larver Risiko/nytte fisk Bærekraft

Innovasjonsdynamikk: * Eksport av avlsprogrammer for fisk. * Ambassadens rolle i en oppstartsperiode.

Bærekraftige fôrressurser

Agenda. Hvorfor kan biprodukter fra laks være interessante ingredienser i fiskefôr? Hvilke råstoff vil eventuelt være av interesse?

Maring Fagdag Gardermoen Radisson Blu hotel

Forskning på helseeffekter av sjømat -Et komplekst fagfelt

Havet som matfat i globalt perspektiv

PRODUKTARK. Appetitt Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. kg (NRC 2006)

Påvikningsgrad av fôr og feces i moderne RAS anlegg

Markedet for torsk i EU

Evaluering av ulike formulerte fôr med hensyn på ernæringsmessig sammensetning, tekniske egenskaper og egnethet for tidlig weaning av kveitelarver

Er fremmedstoffer i villfisk en trussel for mattrygghet? - Resultater fra store overvåknings- og kartleggingsundersøkelser

N I F E S f o r s k e r p å s j ø m a t e n d u s p i s e r FORSKNINGSNYTT

NYTT FRA FHL-MARING Fagsjef Jon Aulie FHL-MARING FagDag 20.november 2007

Utfordringer og muligheter. EU- forordninger. rådgiver helse og kvalitet Rubin konferansen 2010

LAXA FEEDMILL Ltd. Norsk Røyeforum Gunnar Örn Kristjánsson Østersund 15. Mars PDF created with pdffactory Pro trial version

Marin tilnærming til tarmplager. Oddrun Anita Gudbrandsen Klinisk institutt 1, UiB

PRODUKTARK. Appetitt Cat Kitten. Fullfôr til kattunger fram til 1 års alder. Næringsinnhold Energi, omsettelig pr. (NRC, 2006)

Brukbarhet og nyttige anvendelser av marine proteiner

BioSustain BioMar`s program for utvikling av bærekraftig fiskefôr

Norge; et lite land, men store merder.

Marin functional food. Hva synes forbrukere? Pirjo Honkanen, Nofima

Bioteknologisk brennpunkt: Hvordan gi Norge en fremgangsrik Biotek næring? Oslo 2. desember 2014

Rubin og Marings fagdag Gardemoen, 20 november 2007

Hva har betydning for konsumenters valg av sjømat? Lars Moksness, PhD Forbrukeranalytiker, Norges Sjømatråd.

Neperdo Biomarine, Porsgrunn

De enorme verdier i marint restråstoff. stoff. Margareth Kjerstad SATS PÅ TORSK, februar. Bergen 2007

FISKEOPPDRETT - EN BLÅ REVOLUSJON. Professor Atle G. Guttormsen

Kor langt i verdiauke av marine hydrolsat er det lurt å gå? Kva krevast av dokumentasjon, og møter vi veggen når vi skal nå langt på verdistigen?

Forskningsorientert innovasjon og verdiskapning i BioMar og verdiskapning i BioMar. Avd. leder FoU Trygve Sigholt & Seniorforsker Marie Hillestad

Ørret og laks ikke ett fett?

Fish Intervention Studies (FINS) - Hva har vi funnet så langt? Øyvind Lie, prosjektleder

Sammenheng mellom filetkvalitet og fiskehelse. Turid Mørkøre Nofima

Trenger vi nye kostholdsråd? (ja)

FHFS prioriteringer i 2013 og fremover. Arne E. Karlsen

Transkript:

Fôrets betydning for fiskens helse; alternative fôrråvarers muligheter og utfordringer Gro-Ingunn Hemre

Litt om NIFES Fôr basert på planter Hvordan unngå feilernæring og opprett- holde god fisketarmhelse? Hva med planteoljer Kan fisken få problemer med velferdssykdommer? Fôringredienser og utvikling av katarakt EU prosjektet Aquamax

Nasjonalt institutt for ernærings- og sjømatforskning NIFES driver forskning og utvikler analysemetoder innenfor akvakulturernæring, sjømat i human ernæring (trygg og sunn), dokumentasjon og overvåkning av fôr, vill og oppdrettet fisk. NIFES skal drive nøytral og objektiv kunnskapsutvikling innenfor forvaltningens behov

NIFES miljøgifter og næringsstoffer fra vill / oppdrettet fisk, og fôrråvarer overvåkes av NIFES + + Fôr _ Villfisk + Fôrråvarer og andre ingredienser _ + Fiskespiseren og helse www.nifes.no Sjømatdata _

Hva betyr sammensetningen for fiskens helse og fiskespiserens helse? Produksjon av trygg og sunn sjømat fra oppdrett starter med fôret Fôr Fiske helse og velferd Sammensetning Human helse Ulike fett og proteinkilder i fiskefôr Fiskens ernæringsbehov Endring av råstoff påvirker både positive og negative komponenter i fôret

Et fôr med MYE planteproteiner ubalanse i aminosyrer + innhold av ANF Ingen effekt på vekst v 5% fiskemel og 100% fiskemel Men, for lite av nødvendige aminosyrer i fôret gir fetere laks Ubalanse Fettakkumulering Proteinakkumulering hel fisk 180 170 gram 160 150 140 130 120 Plante- Fiskemel protein fett Plante- Fiskemel protein prot Velferdssyndrom??

Torsk tåler mer enn laks Planteproteiner t inneholder komponenter som kan hemme utnyttelsen av næringsstoffer. Disse kan skade tarmen hos fisk (anti-næringsstoffer). Laks ømtålig! 50 % planteproteiner i fôret: Tarmtottene hos torsk begynner å avta i størrelse 100 % planteproteiner i fôret: Størrelsen på tarmtottene er påtagelig redusert Observerer noe dødt vev hos torsk?

Katarakt hos oppdrettfisk sammenheng med fôret? 1994 Katarakt stort problem i oppdrett (blodmel tatt ut av fôret etter BSE) 1996-1998 Forskningsrådet gir penger til kataraktforskning: Balansert innhold av antioksidant vitaminer, mineraler og flerumettet fett i fôr til laks. 1998-2000 NIFES deltar i EU FAIR CA prosjektet "Cataracts in farmed fish", ledet av VESO (Oslo) kartlegge utbredelse og årsaker av katarakt hos fisk i Europa Friends of blind fish 2000-2004 NFR prosjekt hvor Olav Breck tar dr grad på histidin (mye av i blodmel) og katarakt. 2005/2006 Store problemer med katarakt i Irland (NIFES med på internasjonalt prosjekt) 2006-2008 Nytt kataraktprosjekt basert på tidligere funn om fôrets betydning.

Katarakt screening med spaltelampe Linser med katarakt score på 0, 2 og 4 (Foto: Ellen Bjerkås)

Kataraktutvikling hos laks rakt score Gjenno omsnitt kata 4 3,5 3 2,5 2 1,5 1 0,5 Sjøutsett Kommersielt fôr Høy His fôr 0 0 2 4 6 8 10 12 14 16 18 20 22 24 26 Uker

Roller til Histidin hos laksen Proteinsyntese og vekst (His) Muskel-metabolsk buffer (anserin) Osmolytt i nervevev og linse (NAH) Antioksidant i ulike vev (alle imidazoler?) A ti l k i f bi d l hi d Anti-glykering forbindelse; hindrer diabetes katarakt (alle imidazoler?)

Molecular water pump (Baslow, 1998) N-Acetyl-L-Histidin (NAH) Viktig forbindelse i hjerne, øye, hjerte og muskel hos vekselvarme dyr som syklisk osmolytt Intracellulært i linsecellen ll (syntese) Extracellulært i øyekammervæsken k (hydrolyse) ACA+Hi AcCoA+ His Aktiv transport His + acetat H 2 0 NAH... vann H 2 0 Gradient drevet effluks NAH... vann

Syntesehastighet av protein og NAH i linse avhenger av His i fôret og smolt-/vannkvalitet (Breck et al 2005) Ks, fractional rate of lens protein and lens free N-acetylhistidine (NAH) synthesis rate in groups of Atlantic salmon fed a control diet (CD) or a high histidine diet (HD) 0.6 0.5 Ferskvann Sjøvann 1000 900 800 700 600 Ferskvann Sjøvann 500 400 ins (% / d) Ks lens prote 0.4 0.3 Ks lens NAH % / day 300 200 0.2 100 90 80 70 60 0.1 CD HD CD HD 50 CD HD CD HD d 37 Protein d 127 d 37 NAH d 127

Forskningen på histidin og katarakt får betydning for godkjenning av histidin som tilsetning i fiskefôr i EU Forskning NIFES EFSA vitenskapspaneler EC Stående komitéer Publiserte resultater fra forskning og overvåkning Øvrige ekspertkomitéer og arbeidsgrupper EU KOMMISJONEN Havbruksnæringen RÅDET PARLIAMENTET GODKJENNING

Anne-Kathrine leder & Rune Waagbø medlem av FEEDAP Working group on L-Histidine (2004-2005) Godkjenning av L-Histidin som tilsetningsstoff for fiskefôrindustrien

Utfordringer med planteoljer i fiskefôr Atlantisk laks utviklet katarakt (grå stær) når de spiste 100% planteolje i fôr i både ferskvanns- og i sjøvannsfasen. 8 Alvorlig katarakt Foto: Ellen Bjerkås 7 6 Mer enn dobling i katarakt Sum katar rakt 5 4 3 2 1 0 Fiskeolje Planteolje

Ulik omega-3 fra sjømat og planter Omega-3: Fra vegetabilsk fett (ALA) Fra marine kilder (EPA, DHA) Gir positive helseeffekter, men fisken lager LITE selv. Omega-6: Fra vegetabilsk og animalsk fett

Laks gitt 100% planteolje i fôret fettakkumulering i lever første tegn på marin omega-3 mangel og leverskader Liver TAG (mg per g, w.w.) 40 * mg TAG per g liver, w.w 35 30 25 20 15 10 5 0 * 13 15 17 19 21 23 Time of feeding (Months) Fiskeolje Planteolje

Hva skal vi så fôre fisken med for å opprettholde god helse?

Fôr ingredienser AquaMax Pojekto Prosjektoversikte Fôr Fiskehelse Sammensetning Human helse To develop feeds based largely on sustainable alternatives to fish meal and fish oil to produce healthy, minimally contaminated fish that are highly nutritious and acceptable to consumers. To assess the safety of fish farmed on the novel diets. 4 year Integrated Project 4 research programmes 14 countries involved - 34 partners Total budget: 15 M EU contribution is 10.5 M To assess the health benefits of fish farmed on the new diets. To assess perceptions regarding farmed fish and to devise a risk communication framework.

Atlantisk laks oppsett av forsøk 12 måneder Juni 2006 Juni 2007 100 % Fiskeoljoil 100% Fiskemel 35 % Planteolje 80 % Planteprot. 70 % Planteolje 40 % Planteprot. 70 % Planteolje 80 % Planteprot. Planteprotein: Hvetegluten, maisgluten, soya konsentrat, (litt fiskemel + krillmel; 20% av fôret) Planteoil: Linseoje, palmeolje, rapsolje Estimert trygt maks planteolje og planteprotein og fremdeles alle næringsstoffbehov dekket

Fra planteprotein til fiskeprotein Hvor mye trenger vi for å lage 1 kg lakseprotein (laksemuskel) 25 2,5 2 kg protein 1,5 1 0,5 1 kg høykvalitets fiskeprotein kan lages fra 0.5 kg fiskemel 0 FMFO 80PP35VO 40PP70VO 80PP70VO Fish meal protein Plant protein Fra 3,4 kg villfisk Fra 0,9 kg villfisk Villfisk til oppdrett: 1 kg FO krever 12.2 kg vill og 1 kg FM krever 4,39 kg vill

Lavere sluttvekt i de to planteprotein t gruppene Juni 2006 Juni 2007 0.35 kg 3.9 kg Final weight (kg ) 6 5 4 3 2 a b a b 12 mnd vekst, 17% lavere sluttvekt sutt ti maks PP fôret fisk 1 0 FMFO 80PP35VO 40PP70VO 80PP70VO Torstensen et al 2008, Aquaculture

AquaMax fisken som kilde til marine omega-3 fettsyrer EPA & DHA Intake t of of AMAX fillet t to to achieve a intake t of of 3.5g EPA+DHA 500.0 400.0 300.0 fillet g fillet 200.0 n-3/n-6 ratio 100.0 10.0 8.0 0.0 FMFO 80PP35VO 40PP70VO6.0 80PP70VO 80PP70VO to to FMFO Alle fôrgrupper bidrar til en økt n-3/n-6 ratio i ett typisk vestlig kosthold. 4.0 2.0 0.0 FMFO to to 80PP70VO 3 mnd med marint fôr på slutten FMFO 80PP35VO 40PP70VO 80PP70VO 80PP70VO to FMFO 1:4 ratio FMFO to 80PP70VO

Kostholdet betyr mye for din helse hele livet Hjerte- kar lidelser Hyperaktivitet Læreevnes Osteoporose Barn: hjernens utvikling Mødre: barselsdepresjon Mentale forstyrrelser

Life style diseases a global challenge 1999 2020 Includes: -Cardiovascular 60% of all 73% of all diseases deaths deaths -Obesity -Diabetes 43% of all 60% of all -Osteoporosis diseases diseases -Mental disorders WHO has estimated: 80% of cardiac infarctions 90% of diabetes II 30% of cancer May be prevented by: - IMPROVED DIET - Physical activity - Quitting smoking

Global seafood consumption: 2001: 100 mill tones 2030: 165 mill tones Proteins, marine omega-3 fatty acids, vitamin D, vitamin B12, iodine and selenium 100 90 80 70 60 50 40 30 20 Must come 10 from aquaculture 0 Fishery Farming 1950 1960 1970 1980 1990 2000