Akademikernes policydokument for klima- og miljøpolitikk 1. Innledning FNs klimapanel slår fast at global oppvarming med stor sannsynlighet og i stor grad skyldes menneskeskapte CO2-utslipp. De menneskeskapte klimaendringene vil skape betydelige konsekvenser for økosystemer, økonomi, sosial utvikling og helse. Klima- og miljøpolitikken må være basert på kunnskap og må sees i sammenheng med andre politikkområder. Samfunnsplanlegging, samferdsels-, energi-, skatte-, utdanningsog næringspolitikk må utformes med sikte på at virksomheter og enkeltmennesker velger de beste løsningene for miljøet. Politikk som er positiv for miljø- og klimautfordringene må utvikles med vekt på vurderinger som bygger på et langsiktig perspektiv. Akademikerne vil arbeide for et økonomisk, sosialt og miljømessig bærekraftig samfunn lokalt, nasjonalt og globalt. Lokale problemer ett sted vil forplantes og kan gi økonomiske og sosiale effekter andre steder på kloden. Klima- og temperaturendringer gir en rekke direkte og indirekte helseeffekter. Eksempler er endring i spredningsmønstre av malaria, denguefeber og andre insektmedierte sykdommer. Videre vil tørke og flom føre til vannmangel, redusert vannkvalitet og økning i forekomst av sykdommer som smitter via vann. Økende luftforurensning kombinert med høyere temperatur og fuktighet vil gi et større antall luftbårne partikler og dermed en økning i antall tilfeller av astma og andre luftveissykdommer. I tillegg vil folkeforflytinger som følge av stigende havnivå, tørke eller mangel på drikkevann erfaringsmessig gi grobunn for konflikter og krig. Innen fagfelt som folkehelse, samfunnssikkerhet, arealplanlegging og arkitektur må allerede påviste konsekvenser av klimaendringer tas alvorlig og møtes med tiltak. Det må heller ikke glemmes at klimaendringene også skaper store utfordringer for landbruk, hagebruk, fiskeri og havbruk. I en slik analyse må også de mulige positive endringer for Norge som følge av allerede påviste klimaendringer belyses. Parallelt med arbeidet for å forhindre/dempe store klimaendringer, må det utvikles en kunnskapsbasert strategi for å møte de utfordringer som klimaendringene allerede har skapt. Denne strategien må også bygge på analyser av de samfunnskonsekvenser som klimaendringene forventes å skape. Dette innebærer at Norge blant annet må følge opp de målsettingene som EU har satt seg i sin tiltaksplan for å leve med klimaendringer. Akademikerne ser at arbeidslivets parter har et selvstendig ansvar for å bidra til å løse de klima- og miljøutfordringer vi står overfor. Gjennom Akademikernes rolle som hovedorganisasjon og i kraft av de faggruppene vi representerer skal vi bidra med politisk påvirkning, holdninger og handlinger. Akademikerne Fridtjof Nansens plass 6, 0160 Oslo +47 95 30 90 90 www.akademikerne.no post@akademikerne.no
2. Hovedpunkter i Akademikernes klima- og miljøpolitikk Akademikerne skal arbeide for en kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk. I dette ligger fokus på å fremskaffe tilstrekkelig kunnskap og beslutningsgrunnlag i alle sammenhenger. Klima- og miljøpolitikken innvirker på en rekke andre politikkområder. Den vil derfor bare bli virkningsfull dersom den er et resultat av en effektiv og koordinert samhandling mellom relevante politikkområder og virkemidler. Akademikerne støtter etableringen av et klima- og miljøpolitisk råd ledet av regjeringen hvor arbeidslivets parter, relevante aktører og myndighetsorganer inngår. Biologisk mangfold må sikres gjennom kunnskapsbasert forvaltning. Vern og bærekraftig bruk av arealer og naturressurser må få større prioritet i forvaltningen. Det må arbeides for at det utvikles kunnskapsbaserte strategier som viser hvordan vi kan håndtere de utfordringer som klimaendringene allerede har skapt og vil kunne skape. Energitilgang er en avgjørende faktor for økonomisk utvikling og velferd, og verdens samlede energibehov vil fortsette å øke i lang tid fremover. For å øke produksjonen og tilgangen til klimanøytral energi må Norge derfor satse på: o mer effektiv energiutnyttelse av fornybar energi gjennom opprusting av eksisterende vannkraftsanlegg og overføringsnett o å øke produksjonen av ny fornybar energi gjennom virkemidler som legger til rette for umoden så vel som markedsnær teknologi for ny fornybar energi. o teknologiutvikling for CO2 fangst og lagring Norge har et ansvar for teknologioverføring til utviklingsland og land som ikke har råd til selv å satse på klimanøytral teknologi. Internasjonale virkemidler som kvotehandel må utnyttes aktivt for å fremme slik teknologioverføring. Det må arbeides for sterkere virkemidler for teknologioverføring etter 2012, når Kyotoavtalen erstattes. Forurensing er en trussel mot helse og miljø. Norske bedrifter må ta et større miljøansvar i all sin virksomhet både nasjonalt og globalt. Norske bedrifter skal ha en høy etisk standard for sin virksomhet både nasjonalt og globalt. Strenge krav til sikkerhet, utslipp og rensing må derfor følges uavhengig av hvor produksjon skjer. 3. Ansvar og roller i klima- og miljøpolitikken Akademikerne representerer den kunnskapsintensive delen av norsk arbeidskraft og beslutningstagere i både privat og offentlig sektor. Denne kompetansen og muligheten til påvirkning forplikter både Akademikerne som organisasjon og akademikere som yrkesutøvere til å bruke sin kunnskap på en måte som bidrar til å løse klima- og miljøutfordringene. Side 2 av 8
De gode løsningene i klima- og miljøpolitikken stiller store krav til samordning og koordinering mellom ulike politikkområder. Akademikerne har tro på positive virkemidler som påvirker den enkeltes valg, men mener også at regulering er nødvendig for å styre utviklingen over på bærekraftige løsninger. Samtidig må det arbeides for at det finnes tilgjengelige og økonomisk forsvarlige miljøalternativer. Som hovedorganisasjon skal Akademikerne arbeide for at klima- og miljøspørsmål blir en del av det sentrale og lokale partssamarbeidet. Akademikerne vil bidra til en bevisstgjøring av medlemsforeningenes tillitsvalgte i forhold til klima- og miljøspørsmål. Gjennom deltagelse i arbeidsmiljøutvalgene og andre partssammensatte samarbeidsutvalg har tillitsvalgte i virksomhetene en viktig rolle i beslutninger, som har konsekvenser for klimaet og miljøet. Utvikling av rollen til vernombud og andre tillitsvalgte i klima- og miljøarbeidet i de ulike virksomhetene må derfor stå sentralt i fremtiden. Offentlig sektor har et omfattende ansvar og en rekke ulike roller i klima- og miljøspørsmål. Både som lovgiver, arbeidsgiver, eier og innkjøper er offentlig sektor en klima- og miljøpolitisk aktør og må være bevisst det ansvaret som følger rollen. Offentlig sektor har et spesielt ansvar for å ta et lederskap innen klima- og miljøspørsmål. Virkemiddelapparatet må vris mot ordninger hvor næringslivet får bedre tilgang til relevant miljøkompetanse som inkluderer informasjon og rådgivning. Et godt støtteapparat må derfor bidra til formidling av både kapital og risikoavlastning, patentering og markedskompetanse. Virkemiddelapparatet må stimulere forskningsmiljøene i offentlig og privat sektor til å utvikle og kommersialisere flere miljø- og klimavennlige løsninger. Næringslivet må være bevisst sin rolle innen forskning på nye teknologiske løsninger og utprøving av disse. Statlige investeringsfond til blant annet egenkapitalinvesteringer må vektlegge miljøaspektet. Dette er viktig i den globale kommersialiseringen. Klima- og miljøprosjekter må få et spesielt fokus. Privat sektor bør ta et samfunnsansvar som pådriver for innføring av miljøvennlig drift, varer og tjenester. På lang sikt vil det være lønnsomt for norske bedrifter å tilpasse seg et nytt klimaregime og gjøre investeringer i klimavennlige teknologier. Miljøteknologi representerer et konkurransefortrinn i forhold til marked og politikk, som Norge på grunn av sin gode økonomi og sine kompetansemiljøer kan utnytte bedre. Akademikerne mener: Klima- og miljøspørsmål må inn i dialogen mellom partene i arbeidslivet nasjonalt og mellom partene på den enkelte arbeidsplass. Tillitsvalgte eller andre som varsler om miljøkriminalitet skal ha samme rettigheter og beskyttelse som personer som varsler om økonomisk kriminalitet. Arbeidslivets parter må ta et felles ansvar for opplæringen av tillitsvalgte og ledere ift. ansvarsoppgaver som berører klima- og miljøspørsmål. Offentlig sektor sammen med partene i arbeidslivet må utvikle en helhetlig plan for offentlig sektors ansvar og roller i klima- og miljøspørsmål. At offentlig sektor som arbeidsgiver må ta et større ansvar for å skape gode og attraktive fagmiljøer som sikrer tiltrekkelig klima- og miljøpolitisk kompetanse Side 3 av 8
Det offentlige virkemiddelapparatet må sørge for forskning og utvikling av umoden så vel som markedsnær klimanøytral teknologi. Norske bedrifter skal ha en høy etisk standard for sin virksomhet både nasjonalt og globalt. I dette ligger blant annet at strenge krav til sikkerhet, utslipp og rensing skal følges uavhengig av hvor produksjon skjer. 4. Kunnskapsbasert klima- og miljøpolitikk Konklusjonene til FNs klimapanel og den påfølgende debatten viser verdien av et godt kunnskapsgrunnlag; kunnskap forplikter. Akademikerne vil arbeide for en klima- og miljøpolitikk basert på kunnskap, dette fordrer at forskere og fagmiljøer oppfordres til kritisk holdning og får reell anledning til å komme med råd og motforestillinger i forkant av viktige klima- og miljøpolitiske beslutninger. I klima- og miljøspørsmål har hver enkelt person og virksomhet ansvar for å bruke sin kunnskap og erfaring både ved å delta og forme den offentlige debatt, direkte og indirekte påvirke beslutningstagere og gjennom å levere konkrete løsninger i enkeltsaker. Skolen og utdanningsinstitusjonene skal ha et hovedansvar for å øke kunnskapen og bevisstheten om klima- og miljøspørsmål i befolkningen. Undervisningspersonalet må jevnlig tilbys etterutdanning som gir oppdatert kunnskap innen fag som dekker temaet. Klima- og miljøutfordringene vil gi nye kompetansebehov i næringslivet, og både skolen og de høyere utdanningsinstitusjonene må ta et ansvar for å dekke dette behovet. Teknologiutvikling er sentralt for å løse klima- og miljøutfordringene. Andre fagmiljøer som økonomi, samfunnsvitenskap, jus, naturvitenskap og medisin er også avgjørende for å finne gode løsninger. Bedre klima- og miljøløsninger krever kraftig satsning på målrettet forskning. Det er viktig å se disse spørsmålene i en større sammenheng slik at bredden innen norsk akademia utnyttes og får sin rettmessige plass. Akademikerne mener: Beslutninger om klima- og miljøspørsmål må være kunnskapsbaserte. Derfor må det etableres et bedre kunnskapsgrunnlag om tilstanden og virkningen på arter, økosystemer og naturressurser. Forskningen innen de fleste fagområder bør rettes inn mot å bidra til et bærekraftig samfunn. Kompetansen til forskere og fagmiljøer må få større innflytelse i alle saker som berøre klima- og miljøspørsmål. Det må satses mer på klimanøytral teknologiutvikling gjennom offentlig finansiert forskning, det må stimuleres til at private bedrifter øker sin aktivitet på dette området. Skolen må vektlegge forskningsbasert kunnskap om klima- og miljøutfordringer og bidra til at unge får et bevisst forhold til egne valg og samfunnets valg i miljøspørsmål og til konsekvenser i framtida Klima- og miljøutfordringene må sees i et tverrfaglig lys. I tillegg til teknologiske utfordringer handler dette om å identifisere helhetlige samfunnsendringer i retning av en bærekraftig utvikling Klima- og miljøspørsmål må bli mer sentralt innen alle relevante fagområder, også innen fagområder der denne tradisjonen ikke står så sterkt i dag Side 4 av 8
5. Samfunnsstruktur Utfordringene i klima- og miljøsaken berører måten samfunnet er organisert på. Beslutningsstruktur, beslutningsnivå og incentivsystemer avgjør om en virksomhet velger de mest klima- og miljøgunstige løsningene. Akademikerne mener løsninger med positive klima- og miljøeffekter må positivt forskjellsbehandles, både gjennom tilskuddsordninger, skattefradrag og andre direkte virkemidler. Akademikerne er av den oppfatningen at mye av beslutningsgrunnlaget for store offentlige infrastrukturinvesteringer basert på for snevre og kortsiktige investeringsparametre. Beslutninger om store investeringer, som eksempelvis jernbaneutbygginger, må i større grad sees på som nasjonale prosjekter og inkludere et bredere spekter av eksterne virkninger. Daglig fattes det vedtak i norske kommuner som har avgjørende betydning for infrastrukturen i lang tid fremover. Det er anslått at de norske utslippene kan reduseres med femten til tjue prosent gjennom kommunale virkemidler og tiltak. Norske kommuner har derfor et betydelig ansvar og muligheter i arbeidet for et bedret klima.. Det er derfor avgjørende at norske kommuner styrer sine vedtak i retning av infrastruktur som gir energieffektive løsninger; fjernvarmeanlegg, lavere transportbehov og gunstige betingelser for kollektivtransporten. For at kommunene skal være i stand til å styre utviklingen i ønsket retning på disse områdene, må de ha tilstrekkelig faglig kompetanse. Interkommunalt samarbeid må til dersom ikke den enkelte kommunene kan sikre dette. Plan- og bygningsloven er et av de mest langsiktige miljø- og klimavirkemidlene vi har i dag. Loven gir kommunene ansvar for arealplanlegging og tilrettelegging av transportsystem. En viktig forutsetning for dette planansvaret er at nasjonale og viktige regionale interesser blir ivaretatt. Kommunene må benytte handlingsrommet i plan- og bygningsloven til å styrke det kommunale klimaarbeidet. Kommunene må i sine planprosesser ta et større ansvar for biologisk mangfold, viktige jordbruksarealer og verneverdige naturtyper. Vedtak basert på fagkompetanse og lokalkunnskap vil gi bedre eierskap og legitimitet til miljøarbeidet. Akademikerne mener offentlige innkjøpsordninger og anbudsprosesser i stor grad skal legge klima- og miljømessige egenskaper til grunn for valg av tilbydere og produkter. 5.1. Effektiv energiutnyttelse og klimanøytral energiproduksjon Myndighetene skal være drivkraften for energiøkonomisering i husholdninger, arbeidsliv og i samfunnet for øvrig. Ved større utbyggings- og infrastrukturprosjekter må energiregnskap inkluderes i utredningen. Fornybar energi må i større grad tas i bruk for å gjøre norsk energi- og varmeforsyning mer klimavennlig og fleksibel. Samtidig må CO2 håndtering og lagring etableres ved alle større punktutslipp. Vannkraften skal fortsatt stå i en særstilling i norsk energiforsyning. Ved å ta i bruk ny teknologi på eldre kraftanlegg og overføringsnett, kan en vesentlig energigevinst realiseres Side 5 av 8
uten negative miljøfølger. Styring gjennom lover, avgifter og utbyttepolitikk må innrettes slik at man sikrer en samfunnsøkonomisk gunstig oppgradering av produksjonsanlegg og overføringsnett for vannkraft. Det må etableres klimanøytrale energisystemer som kombinerer stabil fornybar energi fra vannkraft med varierende energitilgang fra annen fornybar energi. 5.2. Infrastruktur I planlegging av utbyggingsmønsteret og transportsystemet må det legges til rette for en mest mulig effektiv, trygg og miljøvennlig transport, og slik at transportbehovet kan begrenses. Løsninger som kan gi korte avstander i forhold til daglige gjøremål og effektiv samordning mellom ulike transportmåter må vektlegges. 5.3. Økonomiske virkemidler og skattesystem Akademikerne arbeider for at skattleggingen vris over til skatt på forbruk, og i særlig grad forbruk med store negative klima- og miljøkonsekvenser. Økning i den forbruksrelaterte beskatningen må videre følges av en tilsvarende reduksjon av inntekts- og formuebeskatningen. Akademikerne støtter prinsippet om at forurenser skal betale. Bedrifter og virksomheter må tilpasse seg et skatte- og avgiftssystem der både direkte og indirekte kostnader ved deres produksjon/virksomhet og transport av varer inngår med de reelle kostnadene de har for samfunnet. Skatte- og avgiftssystemet må være langsiktig slik at rammevilkårene fremstår stabile. Alle virksomheter må stilles overfor de samme miljøkravene også dersom det resulterer i at enkelte virksomheter ikke blir lønnsomme og må avvikles. Akademikerne er positive til tilskuddsordninger for innfasing av ny miljøteknologi. Risikoen ved å satse på ny miljøvennlig teknologi må deles mellom offentlig og privat sektor. Akademikerne mener: Grunnlagsberegningene for store infrastrukturutbygginger må ha en langsiktig horisont. Klima- og miljøaspekter må tillegges stor vekt i de samfunnsøkonomiske analysene Det må legges mer vekt på kompetanseheving for personer og funksjoner som er sentrale for gjennomføring av klima- og miljøtiltak. Norske kommuner må ta et større ansvar for å sikre gode attraktive fagmiljøer som sikrer kompetansebasert klima- og miljøforvaltning i kommunene. Beslutninger må legges til et forvaltningsnivå som kan ta helhetlig ansvar. Staten må gripe inn overfor kommuner som ikke tar tilstrekkelig ansvar i klima- og miljøspørsmål. Det skal være økonomisk gunstig for privatpersoner og virksomheter å bruke fornybar energi, resirkulere avfall, begrense utslipp. Viktige jordbruksarealer og verneverdige naturtyper må bevares for å sikre biologisk mangfold. Side 6 av 8
6. Teknologisk utvikling Norge må ta en aktiv rolle i å utvikle og satse på moden og umoden teknologi, slik at den kan videreutvikles i en retning som gir store klima- og miljømessige gevinster. Det må legges betydelig vekt på at gode teknologiske løsninger overføres til utviklingsland, slik at de kan tas i bruk i stor skala. Som en verdensledende aktør innen olje- og gassproduksjon har Norge et særskilt ansvar for forskning som kan bidra til å begrense skadene av denne aktiviteten. I tillegg må det satses sterkt på forskning som sikter mot på å frembringe alternative energikilder. På områder som marin sektor og energi, må det legges til rette for videreutvikling av et næringsliv og teknologi som tar utgangspunkt i våre fortrinn og en bærekraftig tilnærming. Akademikerne mener: Det må etableres bedre ordninger for utvikling og kommersialisering av miljøvennlige løsninger og teknologi Det må arbeides gjennom internasjonale institusjoner for å sikre overføringen av teknologiske nyvinninger til utviklingsland. Øremerket andel av avkastningen fra oljefondets inntekter bør avsettes til utvikling av teknologi som begrenser skadene av olje- og gassvirksomheten. Side 7 av 8
7. Vedlegg 1 - Definisjoner Definisjoner er viktige i klima- og miljødebatten. De sikrer konsistent begrepsbruk og fjerner tvil rundt tolkninger. Akademikerne har lagt følgende definisjoner til grunn for sin klima- og miljøpolitikk: Klimapolitikk er tiltak for å motvirke de uønskede virkningene av at klodens klima er i endring (def: klima= vær over tid). Alle forskere er enig i at klimaet endrer seg. De aller fleste mener at menneskelig påvirkning i form av utslipp av klimagasser fører til målbare uheldige virkinger på klima og økosystemer. Noen få hevder at endringene ikke er menneskeskapt. Miljøpolitikk har tradisjonelt vært forstått som 1) klassisk naturvern; ønske om å bevare urørt natur for ettertiden av skjønnhets-/opplevelsesmessige årsaker, naturens egenverdi, naturens verdi som referanseområde for undervisning og forskning, genbank. 2) forurensing; verne økosystemene mot skadelige stoffer og materialer fra menneskelig produksjon og forbruk. Bærekraft (engelsk: sustainability) er et begrep som brukes for å karakterisere økonomiske, sosiale, institusjonelle og miljømessige sider ved menneskelige samfunn. Begrepet ble i politisk sammenheng brukt første gang i Brundtlandrapporten fra 1987, der bærekraftig utvikling (sustainable development) defineres som «en utvikling som imøtekommer behovene til dagens generasjon uten å redusere mulighetene for kommende generasjoner til å dekke sine behov». Termen bærekraftig utvikling ble senere brukt i FNs program Agenda 21 under Riokonferansen i 1992. Under det sosiale toppmøtet World summit on social development i 1995 ble bærekraftig utvikling definert som «rammene for våre anstrengelser for å oppnå en høyere livskvalitet for alle mennesker», der «økonomisk utvikling, sosial utvikling og miljøvern samvirker og forsterker hverandre gjensidig.» Selv om innholdet i bærekraftbegrepet har vært gjenstand for debatt og uenighet, inneholder de fleste charter og handlingsprogram som omhandler bærekraft visse felles prinsipper: varsomhet ved risiko, usikkerhet og fare for irreversible prosesser, sikker evaluering av naturverdier og bevaring av natur, samordning av miljømessige, sosiale og økonomiske mål i planlegging og handling, folkelig deltakelse i beslutningsprosesser bevaring av biologisk mangfold rettferdighet mellom generasjoner globalt perspektiv forpliktelse til bruk av beste praksis (best practice), intet tap av humankapital eller naturkapital, kontinuerlig forbedring og behov for god planlegging (good governance). Side 8 av 8