RAPPORT 2012 Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet ISBN: 978-82-8224-036-9
Kompetansesenter Rus - region vest Bergen er ett av syv regionale kompetansesentra innen rusfeltet i Norge, med regionalt ansvar for Hordaland og Sogn og Fjordane. Arbeidsområder er innen forebygging, tidlig intervensjon og styrking av kompetanse i arbeid med rusmiddelavhengige. Kompetansesenteret bistår med råd og veiledning, kurs/konferanser, seminar, erfaringsutveksling og prosjektutvikling. Stiftelsen Bergensklinikkene er en uavhengig, livssynsnøytral ideell non-profit og selveiende stiftelse for «mestring av rusproblemer, helse, livsstil og avhengighet» gjennom behandling, forebygging, forskning og undervisning. Heftets tittel: Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv Stiftelsen Bergensklinikkene Forfatter: Cecilie Schou Andreassen 2012 Stiftelsen Bergensklinikkene ISBN: 978-82-8224-036-9 Rapporten kan bestilles hos: Kompetansesenter Rus - region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene Vestre Torggate 11, 5015 Bergen. Tlf 55 90 86 00 Område: Hordaland, Sogn og Fjordane. Hjemmeside: www.bergensklinikkene.no Spisskompetanse: «Kjønn og rus» og «Foreldrerollen i rusforebyggende arbeid» Helsedirektoratet er oppdragsgiver for kompetansesenterets virksomhet. Layout: Camilla Holcroft
Cecilie Schou Andreassen Rus og voksenbefolkningen Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv Prosjektrapport Utgitt av Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene
FORORD I 2010 utviklet Stiftelsen Bergensklinikkene ved Kompetansesenteret et interaktivt/digitalbasert tidlig intervensjonsprogram og kartleggingsverktøy på rusområdet til bruk i voksenbefolkningen (Andreassen & Johannessen, 2011). Helsedirektoratet er oppdragsgiver til Kompetansesenteret og arbeidet med tilrettelegging av forskning og tidlig intervensjon i voksenbefolkningen inngår som et av flere prioriterte innsatsområder. Med dette som utgangspunkt ønsket vi å styrke vår satsing på dette feltet. Korus Bergen har særlig ansvar for å utvikle kompetanse innen kjønn og rus. På denne bakgrunn har vi valgt å følge dette perspektivet gjennomgående også i denne rapporten. Denne rapporten oppsummerer resultater fra et nytt prosjekt/undersøkelse som ble gjennomført i mars 2011. Vi ønsker å takke de om lag 10.000 personene som tok seg tid til å delta i undersøkelsen. I tillegg ønsker vi å takke Det psykologiske fakultet, UiB, ved Professor Ståle Pallesen og Trude Remme for teoretiske og tekniske innspill, TV2 ved Lørdagsmagasinet og reporter Haakon Eliassen og DN.no ved journalist Line Kaspersen. På basis av et godt samarbeid mellom involverte parter kunne prosjektet gjennomføres på kort tid og på en effektiv måte. Vi ser det hensiktsmessig å presentere en helhetlig oversikt over prosjektet og sette de spesifikke resultatene inn i en overordnet ramme først da gir de mening. I følgende avsnitt gis derfor en kort presentasjon av prosjektet med hensyn til bakgrunn, mål og sentrale problemstillinger, metode og tilnærming, resultater, konklusjon samt relevante vedlegg, slik at det kan bidra til å gi innblikk i resultatene fra undersøkelsen, og hva de betyr for feltet. Vi har lagt vekt på å presentere prosjektet så pedagogisk som mulig, og dermed unnlatt spesifikke faguttrykk og en tung akademisk fremstillingsform. Bergen, januar 2012 Cecilie Schou Andreassen Psykologspesialist PhD Prosjektansvarlig Vibeke Johannessen virksomhetsssjef Kompetansesenter Rus region vest Bergen Stiftelsen Bergensklinikkene 2 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
INNHOLD Bakgrunn 4 Mål og sentrale problemstillinger 5 Metode og tilnærming 6 Resultater 12 Potensielle feilkilder 43 Investeringen 44 Evaluering 45 Veien videre 46 Konklusjon 48 Referanser 49 Vedlegg 50 Prosjektmedarbeidere 52 Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 3
Bakgrunn Tidlig intervensjon på rusområdet er et prioritert satsningsområde i regjeringens opptrappingsplan på rusfeltet (Helse- og omsorgsdepartementet, 2007). Det er videre konkludert med at innsatsen som til nå har vært gjort i forhold til voksengruppen på dette feltet har vært mangelfull (Nesvåg, Backer-Grøndahl, Duckert, Enger, Huseby, & Kraft, 2007). Når det gjelder tidlig intervenering er andre arenaer enn behandling og helsetjenestene vurdert aktuelle for om mulig komme inn i en tidligere fase av risikofylt rusbruk (Nesvåg et al., 2007). Kompetansesenteret har i oppgave å legge til rette for forskning samt implementere kunnskap om tidlig intervensjon på rusområdet på ulike arenaer. Kompetansesenteret har nylig avsluttet et prosjekt om rus og voksenbefolkningen ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv (Andreassen & Johannessen, 2011), hvorpå vi ønsket å anvende samt implementere kunnskapen fra det arbeidet i det foreliggende prosjektet. Systematisk gjennomgang av litteraturen viser i tillegg store ubrukte teknologiske muligheter med tanke på å kommunisere med voksengruppen på (Hester & Miller, 2006; Squires & Hester, 2002). I vårt prosjekt fra 2010 utførte vi et målrettet utviklingsarbeid/metodeutvikling i tråd med dette (Andreassen & Johannessen, 2011), som vi så hensiktmessig å anvende videre. Forskningslitteraturen viser imidlertid at man trenger flere undersøkelser som måler rus i voksenbefolkningen. Behovet for økt kunnskap om rus i voksenbefolkningen samt mangelfull innsats på tidlig intervensjon av rus i voksenbefolkningen, var derfor utgangspunktet for denne rusundersøkelsen/prosjektet. På denne bakgrunn ønsket vi å formidle samt rekruttere et større (yrkesaktivt) utvalg fra ulike yrker og bransjer til å delta i en webbasert kartleggingsundersøkelse om rus. I denne forbindelse ønsket vi i særlig grad å komme i kontakt med yrkesaktive, siden arbeidslivet er vurdert som en egnet arena for å nå den prioriterte målgruppen (voksne). 4 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
Mål og sentrale problemstillinger Siden risikofylte rusvaner og avhengighet påfører individer, arbeidsplasser/grupper og samfunnet store økonomiske kostnader (Skutle et al., 2009; Storvoll et al., 2010), var/er vårt overordnede mål å skaffe til veie kunnskap som kan forklare, forebygge og behandle dette på individ- og gruppenivå. I tråd med dette er også vår hensikt å implementere faktorer som er nødvendige for tidlig intervensjon på rusområdet i voksenbefolkningen slik at vi når risikogrupper i en tidligere fase enn ved utviklet avhengighet. Basert på status i feltet, nasjonalt og internasjonalt, ligger det store vinninger i å anvende teknologibaserte tidlige intervensjoner og forskningsmetoder (Hester og Miller, 2006; Nesvåg et al., 2007). I rammeverket av slike tidsriktige teknologiske nyvinninger og brobyggende teknologi var således hovedmålene for dette prosjektet å: (1) Kartlegge alkoholvaner, alkoholbruk og alkoholkultur i arbeidslivet i et større (yrkesaktivt) utvalg ved hjelp av internettsurveys for å fremskaffe solide forskningsdata på feltet (Forskning). (2) Tilbakemelde risikograd på alkoholvaner og potensielle forslag til tiltak til respondenter for å skape fokus, bevisstgjøring, motivasjon og eierskap til egne alkoholvaner (Tidlig intervensjon). (3) Synliggjøre Stiftelsenes Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal for alkohol, cannabis og kokain (Tidlig intervensjon/behandling). (4) Formidle kunnskapen generert fra det nylig avsluttede prosjektet Rus i Voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et kjønnsspesifikt perspektiv (Andreassen & Johannessen, 2011) via sentrale nasjonale mediekanaler i den hensikt å skape fokus på alkoholbruk og tidlig intervensjon av rus i arbeidslivet til flest mulig. Samlet sett sikret disse fire hovedmålene høy kvalitet, interaktiv og kostnadseffektiv forsknings- og implementeringsarbeid som var lett tilgjengelig, gjennomførbart, tilrettelagt og tilpasset et moderne høyteknologisk samfunn. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 5
Metode og tilnærming For å kunne studere slike sammenhenger/faktorer som er beskrevet tidligere i rapporten var det nødvendig med tilgang til et bredt datamateriale fra en yrkesaktiv målgruppe. Datamaterialet ble innhentet via et webbasert kartleggingsbatteri bestående av ulike standardiserte spørreskjemaer. I de følgende avsnitt gis først en oversikt av relevante sider ved utvalget som deltok i undersøkelsen. Videre beskrives måleinstrumenter som ble brukt samt prosedyre, prosess og fremdrift i undersøkelsen og prosjektet som helhet, i tillegg til at viktige statistiske og etiske aspekter ved prosjektet skisseres. Utvalg Totalt 10171 personer, 6543 menn og 3623 kvinner, besvarte spørreskjemaundersøkelsen. Gjennomsnittsalder i utvalget var 41.8 (SD=13.6), med et aldersspenn fra 19 til 90 år. En stor andel av utvalget var gifte/ samboere/partnere (n=6528) og yrkesaktive (n=7111). Utdanningsmessig hadde 3496 personer utdanning på universitets/høyskolenivå, 3845 yrkesskole/fagskole, 1390 gymnas og 1437 grunnskole som høyeste oppnådde utdanning. Av de som var yrkesaktive bestod utvalget av ansatte i privat sektor (n=4225), offentlig sektor (n=2486) og selvstendig næringsdrivende (n=276) fordelt på 25 bransjer. 3983 personer, over halvparten av de som var yrkesaktive, hadde lederoppgaver på ulike nivå. Tabell 1 gir en oversikt av utvalget. N står for antall besvarelser. Tabell 1: demografiske variabler i utvalget (N=6,987 10,171) Variabel N % Kjønn (n=10166) Mann Kvinne 6543 3623 64.4 35.6 Alder (n=10121) < 25 26-35 36-45 46-55 56 < 1526 1913 2596 2347 1739 15.1 18.9 25.6 23.2 17.2 Sivil status (n=10167) Gift/samboer/partner Enslig/skilt/separert/enke/enkemann 6528 3639 64.2 35.8 Høyeste utførte utdannelse (n=10168) Grunnskole Gymnas Yrkesskole/fagskole Universitet/høyskole opptil bachelor Universitet/høyskole opptil master Universitet/høyskole opptil doktorgrad 1437 1390 3845 2483 896 117 14.1 13.7 37.8 24.4 8.8 1.2 6 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
Variabel Primær yrkesstatus (n=10171) Lønnet arbeid Pensjonist Student/elev Uføretrygdet På avklaringspenger Arbeidsledig Hjemmeværende Annet Yrkessektor (n=6987) Privat Offentlig Franchiese/selvstendig næringsdrivende Bransje (n=6979) Adm/kontor/personal Bank/finans/forsikring Forskning/utvikling Helse/sosial Hotell/restaurant/storhusholdning Håndverk/bygg/anlegg/mekanikk IT/telekommunikasjon/internett Industri/produksjon Ingeniøryrker Interesseorganisasjoner Jordbruk/skogbruk/fiske Konsulenter/frie yrker Kunst/kultur Luftfart Media/Informasjon/PR Offentlige tjenester/forvaltning Olje/Gass Off-/Onshore/Maritim Personlige tjenester og service Reiseliv Renhold/renovasjon Salg/markedsføring Transport/logistikk/lager Utdanning/undervisning/forskning VVS Varehandel N 7111 481 1133 533 427 222 92 172 4225 2486 276 476 226 58 1000 222 809 312 495 208 28 90 103 59 56 160 358 525 101 40 92 380 360 521 47 256 % 69.9 4.7 11.1 5.2 4.2 2.2 0.9 1.7 60.5 35.6 4.0 6.8 3.2 0.8 14.3 3.2 11.6 4.5 7.1 3.0 0.4 1.3 1.5 0.8 0.8 2.3 5.1 7.5 1.4 0.6 1.3 5.4 5.2 7.5 0.7 3.7 Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 7
Variabel Stilling/lederoppgaver (n=6979) Toppleder Mellomleder Andre ledende oppgaver Ingen ledende oppgaver Arbeidstid per uke (n=6977) 1-5 timer 6-10 timer 11-15 timer 16-20 timer 21-25 timer 26-30 timer 31-35 timer 36-40 timer 41-45 timer 46-50 timer 51-55 timer 56-60 timer 61-65 timer 66-70 timer 71-75 timer 76-80 timer Mer enn 81 timer N 829 1406 1748 2996 5 83 57 149 139 249 566 3916 947 393 136 122 35 37 29 37 77 % 11.9 20.1 25.0 42.9 0.1 1.2 0.8 2.1 2.0 3.6 8.1 56.1 13.6 5.6 1.9 1.7 0.5 0.5 0.4 0.5 1.1 8 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
Instrumenter Demografi: Demografiske spørsmål i undersøkelsen omfattet kjønn, alder, sivil status, utdannelse, primær yrkesstatus, yrkessektor, bransje, stilling og ordinær arbeidstid per uke. I tilsvarende undersøkelser gitt i arbeidslivet utelater man ofte en del bakgrunnsvariabler for å øke sannsynligheten for pålitelige svar og deltagelse. Siden denne undersøkelsen ikke var administrert av for eksempel en arbeidsgiver til sine ansatte, antok vi at underrapportering ikke ville være like gjeldende om vi valgte å ta med flere bakgrunnsvariabler. Alkoholkultur: Alkoholkultur på arbeidsplassen ble målt, hos de respondentene som kryste seg av som yrkesaktive, med fem enkeltspørsmål vedrørende opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (Nesvåg, 2005). Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Stemmer ikke i det hele tatt) til 5 (Stemmer helt) (for eksempel Ledelsen på min arbeidsplass er tilbakeholdne med å servere alkohol til ansatte på sosiale arrangementer, ved feiringer og lignende og Ledelsen på min arbeidsplass reagerer overfor ansatte som bruker rusmidler på en ikke-akseptabel måte ). Lave verdier indikerte en liberal alkokultur, mens høye verdier indikerte en konservativ alkokultur på arbeidsplassen. Alkohol og arbeidsliv: I tillegg ble respondentene bedt om å svare på tre spørsmål som handlet om hvor ofte de det siste året hadde (1) unnlatt å gå på jobb på grunn av bakrus, (2) hatt problemer med å fungere i jobben dagen derpå samt (3) hvor ofte de hadde drukket alkohol i jobbsammenheng. Spørsmålene skulle besvares på en skala fra 1 (Aldri) til 5 (Daglig eller nesten daglig). Alkoholvaner: Alkoholvaner ble målt med det velkjente instrumentet Alcohol Use Disorders Identification Test (AUDIT) (Saunders, Aasland, Babor, De La Fiente, & Grant, 1993). AUDIT, som er utarbeidet av Verdens helseorganisasjon, består av 10 testledd eller spørsmål vedrørende alkoholvaner som til sammen måler hvorvidt en persons alkoholkonsum kan ansees som skadelig. Instrumentet tapper tre aspekter eller dimensjoner ved alkoholvaner: (1) alkoholkonsum, (2) avhengighet og (3) alkoholrelaterte problemer/ konsekvenser. AUDIT er egnet til å skille mellom tegn på avhengighet ( rød sone), risikofylt forbruk ( gul sone) og annet forbruk ( grønn sone). Høye skårer indikerer rød sone. På bakgrunn av forskjellen mellom menn og kvinners gjennomsnittsvekt, blodvolum og forbrenning av alkohol (Snow, 2007), ble spørsmålet som måler hvor ofte man drikker mer enn et gitt antall alkoholenheter (AE) ved samme anledning, tilpasset kjønnene (6 AE ble brukt for menn og 4 AE for kvinner). Undersøkelsen ble lagt opp slik at respondentene fikk umiddelbar, dog kortfattet og generell, tilbakemelding på sin AUDIT-sumskåre, og hvorvidt de rapporterte at alkoholvanene kunne betraktes som risikofylte med forslag til potensielle tiltak. Sumskårer og graden av risiko ble rangert slik: lav (0-7), økende risiko (8-15), høy risiko (16-25) og svært høy risiko (26-40) i tråd med de grenseverdier Verdens helseorganisasjon opererer med. Respondentene fikk i denne sammenheng kjennskap samt mulighet til å klikke seg inn på en nettside som tilbød våre selvhjelpsprogrammer for alkohol, cannabis og kokain (www.rushjelp.no). Samlet sett bestod testbatteriet av spørreskjemaer som i fagmiljøet, nasjonalt og internasjonalt, blir ansett som godt dokumenterte målemetoder og som tilfredsstiller de viktigste testtekniske krav om validitet (treffsikkerhet), reliabilitet (pålitelighet), normering (tilpasset norske forhold) og generaliserbarhet. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 9
Webbasert selvhjelpsprogram Undersøkelser har vist at selvhjelp kan ha betydelig helsefremmende effekt. Denne dokumenterbare effekten har også vist seg i studier hvor man har evaluert tidlige rusintervensjoner ved hjelp av interaktive selvhjelpsmetoder (Hester & Miller, 2006). Som nevnt tidligere fikk alle respondenter som deltok på undersøkelsen tilgang til et slikt program via nettadressen www.rushjelp.no. Her tilbyr Stiftelsen Bergensklinikkene en internettside for interaktive og digitalbaserte tester og selvhjelpsprogrammer. Den webbaserte selvhjelpsportalen ble første gang presentert 11. september 2009, og er et interaktivt tiltak rettet mot dem som anonymt ønsker å utforske sine rusvaner (alkohol, cannabis og kokain) via internett. Metodikk, program og innhold brukt i webportalen er forskningsmessig evaluert som effektive (Blankers, Kerssemakers, Schramade, & Schippers, 2007; Blankers, Koeter, & Schippers, 2009). Som opplyst på nettsiden, er de døgnåpne programmene beregnet for personer med milde til moderate alkohol-, cannabis-, og/eller kokainproblemer og som lever i stabile boforhold og er i kontakt med venner, slektninger eller kolleger. Prosedyre, prosess og fremdrift Utvalget ble rekruttert til en webundersøkelse om rus i voksenbefolkningen i forlengelsen av en tvreportasje (Lørdagsmagasinet, TV2) om rus i arbeidslivet basert på et nylig avsluttet prosjekt (Andreassen & Johannessen, 2011) laget av en nasjonal TV-kanal/stasjon. På slutten av reportasjen ble seerne invitert til å delta i en webbasert undersøkelse ved å gå inn på kanalens nettside (www.tv2.no), hvor en link til undersøkelsen lå, der de i tillegg fikk umiddelbar skåre på sine egne alkoholvaner og hvorvidt disse kunne betraktes som risikofylte (med kortfattet forslag til eventuelle tiltak). Respondenter ble opplyst om at testen/undersøkelsen ble gjennomført av TV2 i samarbeid med forskere ved Universitetet i Bergen og Stiftelsen Bergensklinikkene. De ble opplyst om at formålet med testen/undersøkelsen var å måle alkoholvaner, hvor resultatene som ble samlet inn ville bli brukt i forskningsøyemed. I tillegg ble potensielle deltakere orientert om at svarene som ble avgitt var helt anonyme, og således ikke kunne tilbakeføres til enkeltpersoner. Avslutningsvis fikk respondentene tilgang til lenken www.rushjelp.no, som viste vei til Bergensklinikkenes egen webbaserte selvhjelpsportal. Portalen består av et knippe nettbaserte selvhjelpsprogrammer og ulike online testverktøy for ulike rusproblemer. Samme prosedyre ble utført i samarbeid med en nasjonal nettavis (DN.no), hvor det ble laget en reportasje på deres nettside sammen med link til undersøkelsen. Undersøkelsen ble administrert av et firma som leverer internettsurveys. Alle svar ble lagret på en server administrert av dette firmaet. Etter en måned ble dataene samlet og sent på en Excel-fil som inneholdt alle de samlede dataene til forskningsteamet ved UiB/Stiftelsen Bergensklinikkene. Statistikk Det ble knyttet statistisk og metodologisk ekspertise til undersøkelsen/prosjektet. Systematiske forskjeller ble analysert med vanlige statistiske metoder (SPSS 17.00 for Windows). Gjennomsnitt, standardavvik og prosentvis fordeling ble regnet ut for de ulike variablene i undersøkelsen. Stort sett ble kun deskriptive (beskrivende) statistiske parametre beregnet, således ble fortolkende og mer avanserte former for statistiske analyser begrenset. Dette ble gjort både på bakgrunn av kostnadsmessige, pedagogiske og forskningsmessige (lover knyttet opp mot senere publikasjoner) hensyn. For å imidlertid kunne utforske forholdet mellom ulike variabler noe mer detaljert ble noen hierarkiske multiple regresjonsanalyser gjennomført. 10 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
Etikk og kvalitetssikring Undersøkelsen fulgte vanlige etiske retningslinjer. Den ble før oppstart søkt godkjent og tilrådd av Norsk Samfunnsvitenskapelig Datatjeneste (NSD), Personvernombudet for forskning. I tillegg ble det rettet en henvendelse til Regional Komitè for medisinsk og helsefaglig forskningsetikk, Helse Vest (REK Vest) for å høre hvorvidt det var nødvendig å søke prosjektet godkjent før oppstart. I alle ledd av prosjektet fortok vi intern kvalitetssikring og vurderte dets fremdrift, arbeidsmåter og resultater. Alle som er/var knyttet til undersøkelsen er/var bundet til sin taushetsplikt, og alle forhåndsregler ble fulgt med hensyn til anonymisering av enkeltpersoner og utvalg. Av denne grunn rapporteres ingen data som kan tilbakeføres til grupper på mindre enn tjue personer. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 11
RESULTATER I denne delen av rapporten vil hovedsakelig de mest relevante resultatene fra webundersøkelsen rapporteres. Som vi har sett hittil omfavnet undersøkelsen en rekke rusrelaterte temaer og tidlig intervensjon i voksenbefolkningen på ulike nivåer (fire nivåer om vi inkluderer selve tv-reportasjen i beste sendetid med om lag 500.000 seere og innlegg på DN.no med om lag 300.000 lesere). Disse temaene eller innsatsene kan grupperes etter henholdsvis webbasert kartlegging/undersøkelse, tilbakemelding på rusvaner, webbaserte selvhjelpprogrammer og formidling av rusrelatert kunnskap. Demografiske faktorer som eksempelvis kjønn, alder, sivilstatus, utdanning etc. er behandlet i metodeavsnittet over (under utvalg ). I rapporten er resultatene derfor delt inn deretter, og vises langs følgende overskrifter: > Kartlegging omfatter mål på alkoholkultur, alkoholvaner og alkoholbruk i arbeidslivet > Tilbakemelding på alkoholvaner omfatter mål på tilbakemelding av AUDIT-skåre (alkoholvaner) > Webbasert selvhjelpsportal omfatter mål på Stiftelsen Bergensklinikkenes selvhjelpsprogrammer > Formidling omfatter mål på formidling av rusrelatert kunnskap til befolkningen Kartlegging Nedenfor rapporteres resultater fra noen viktige rusrelaterte forhold som har betydning for tidlig intervensjon på rusområdet i voksenbefolkningen: alkoholkultur på arbeidsplassen, alkoholvaner og alkoholbruk i arbeidslivet. Faktorene kan naturligvis henge sammen med hverandre, men som nevnt over, vil slike fortolkende analyser være begrenset. Stolpediagrammene i avsnittene under viser, der det er hensiktmessig, gjennomsnittsverdier (m=mean) for utvalget (n=antall personer). Standardavvik (SD) står for spredning i svarene (jo høyere verdi, jo større spredning). I egne avsnitt blir eventuelle gruppeforskjeller (eksempelvis mellom kjønn, aldersgrupper) kommentert. Kommentarene baserer seg på statistiske beregninger og sier noe om størrelsen på avviket/forskjellen mellom gruppene. Når gruppeforskjeller angis som statistisk signifikante angis et signifikansnivå (p=probability). Alkoholkultur Alkoholkultur på arbeidsplassen ble målt med fem enkeltspørsmål vedrørende opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (Nesvåg, 2005). Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Stemmer ikke i det hele tatt) til 5 (Stemmer helt). Lave verdier indikerer en liberal alkoholkultur, mens høye verdier indikerer en konservativ alkoholkultur. Figurene (1-4) nedenfor viser gjennomsnittsskåre for opplevd alkoholkultur for ulike grupper. 12 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
Figur 1: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter kjønn (N=6,272 4,104 menn/2,168 kvinner) kvinner menn 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Alkoholkultur Liberal Konservativ Sammenlignet mellom kjønnene indikerer gjennomsnittet i utvalget: - At menn (M=3.37, SD=0.90) opplever alkoholkulturen på arbeidsplassen som noe mer liberal enn kvinner (M=3.57, SD=0.89). Forskjellen er statistisk signifikant (F=71.0, P>.001). Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 13
Figur 2: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter sektor (N=6,272) yrkessektor offentlig privat franchise/selvstandig næringsdrivende 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Alkoholkultur Liberal Konservativ Sammenlignet mellom de 3 sektorene indikerer gjennomsnittene i utvalget: - At offentlig sektor (M=3.68, SD=0.83) rapporterer om mer konservativ alkoholkultur, enn privat sektor (M=3.30, SD=0.89) og selvstendig næringsdrivende (M=3.30, SD=0.98). Forskjellen er statistisk signifikant (F=133.34, p<.001). 14 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
adm/kontor bank/finans helse/sosial hotell/restaurant håndverk/bygg IT industri/produksjon ingeniøryrker interesseorganisasjoner forskning/utvikling konsulenter/frier yrker kunst/kultur luftfart media/pr offentlige tjenester/forvaltning olje/gass personlige tjenester reiseliv renhold salg/marked transport/logistikk utdanning/undervisning VVS varehandel jordbruk/skogbruk/fiske Figur 3: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter bransje (N=6,272) 1,0 1,5 2,0 2,5 3,0 3,5 4,0 4,5 5,0 Liberal Alkoholkultur Konservativ Sammenlignet mellom de 25 bransjene indikerer gjennomsnittene i utvalget: - At renhold/renovasjon (M=3.84, SD=0.96) er den bransjen som rapporterer om mest konservativ alkoholkultur, tett etterfulgt av helse/sosial (M=3.76, SD=0.82), utdanning/undervisning/forskning (M=3.78, SD=0.81) og VVS (M=3.71, SD=0.78). - At media/informasjon/pr (2.79, SD=0.96) er den bransjen som rapporterer om mest liberal alkoholkultur, tett etterfulgt av bank/finans/forsikring (M=2.99, SD=0.89), salg/markedsføring (M=3.07, SD=0.82), IT/telekommunikasjon/internett (M=3.08, M=0.87), hotell/restaurant/storhusholdning (M=3.14, SD=0.94), konsulenter/frie yrker (M=3.17, SD=0.95) og kunst/kultur (M=3.18, SD=0.99). - Forskjellene er statstisk signifikante (F=22.34, p<.001). Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 15
Figur 4: Alkoholkultur på arbeidsplassen etter stilling (N=6,272) Stillingsnivå toppleder mellomleder andre lederoppgaver ingen lederoppgaver 1,0 1,8 2,6 3,4 4,2 5,0 Alkoholkultur Liberal Konservativ Sammenlignet mellom de fire stillingstypene indikerer gjennomsnittene i utvalget: - At mellomledere (M=3.40, SD=0.87) rapporterer om mer liberal alkoholkultur, enn de andre stillingstypene, mens toppledere (M=3.46, SD=0.92) rapporterer om mest konservativ alkoholkultur. Forskjellene er imidlertid ikke statistisk signifikante (F=1.62, p<.182). 16 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
Effekt av demografiske og jobbrelaterte variabler på alkoholkultur Tabell 2 viser resultatet av en multippel regresjonsanalyse for ulike demografiske og jobbrelaterte variabler mot opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass. Vi har foretatt en teoretisk vurdering før vi valgte de uavhengige variablene, og forsøkte på denne bakgrunn å finne ut om kjønn, alder, sivil status, utdanningsnivå, sektortilhørighet, stillingsnivå og AUDIT-skåre hadde betydning på opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass. På trinn 7 for alkoholkultur (avhengig variabel), var alle demografiske og jobbrelaterte (uavhengige) variabler signifikante, bortsett fra kjønn og sivil status, og forklarte til sammen 13.8 prosent av den totale variansen. Personer med høy alder, lav utdanning, i offentlig sektor, i lederstillinger, med lav AUDIT-skåre indikerte mer konservativ alkoholkultur på sin arbeidsplass. Mens personer med lav alder, høy utdanning, i privat sektor, i stillinger med mindre lederoppgaver, med høy AUDIT-skåre indikerte mer liberal alkoholkultur på sin arbeidsplass. AUDIT-skåre/alkoholvaner var den sterkeste bidragsvariabelen i modellen, mens kjønn og sivil status utgjorde ingen bidrag til variansen av skårer på alkoholkultur. Tabell 2: Hierarkisk multippel regresjonsanalyse med Opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass som avhengig variabel (N=6,039) Opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass Trinn Variabel 1 Kjønn a 2 + Alder 3 + Sivil status b 4 + Utdanning c 5 + Sektor d 6 + Stillingsnivå e 7 + AUDIT f β R² R².013.011***.011***.119***.049***.038***.006.050***.000.153***.060***.010***.192***.092***.033***.040**.093***.001**.226***.138***.045*** *p <.05, **p <.01, ***p <.001. a Kjønn (1=mann, 2=kvinne) b Sivil status (1=partner, 2=ikke partner) c Utdanning (1=grunnskole, 2=gymnas/yrkesskole, 3=bachelor, 4=master, 5=doktorgrad) d Sektor (1=privat/selstendig næringsdrivende, 2=offentlig) e Stillingsnivå (1=toppleder, 2=mellomleder, 3=andre lederoppgaver, 4=ingen lederoppgaver) f AUDIT (Sumskåre AUDIT) Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 17
figur 5: Demografiske og jobbrelaterte faktorers påvirkning på opplevd alkoholkultur på egen arbeidsplass (N=6,039) uforklart varians alder kjønn sivil status utdanning sektor AUDIT-skåre stillingsnivå Figur 5 viser hvor mye hver enkelt av de uavhengige variablene bidrar til de forklarte 13.8 % av variasjonen i alkoholkultur. Forenklet forklart viser R² i tabellen over hvor mange prosent av variasjonen i den avhengige variabelen som skyldes variasjon på de uavhengige variablene, mens R² viser hvor mange prosent hver enkelt uavhengige variabel bidrar til de forklarte 13.8 prosentene av variasjonen i alkoholkultur. AUDIT-skåre forklarer alene 4.5% av variasjonen, alder forklarer alene 3.8% av variasjonen, sektor 3.3%, kjønn 1.1%, utdanningsnivå 1%, stillingsnivå 0.1%, mens sivil status forklarer ingenting i modellen. 18 Rus og voksenbefolkningen: Tidlig intervensjon ut fra et arbeidslivsperspektiv
Alkohol og arbeidsliv Utvalget ble også bedt om å besvare tre sentrale spørsmål om hvor ofte det siste året man har latt være å gå i arbeid på grunn av bakrus /dagen derpå, hatt problemer med å fungere i jobb dagen derpå og drukket alkohol i jobbsammenheng. Respondentene ble bedt om å besvare spørsmålene på en skala fra 1 (Aldri), 2 (Sjeldnere enn månedlig), 3 (Noen ganger i mnd), 4 (Noen dager i uken) til 5 (Daglig eller nesten daglig). Figurene (6-8) nedenfor viser prosentvis fordeling og/eller gjennomsnittsskåre brutt ned på enkeltspørsmål for ulike grupper. Figur 6: Prosentvis fordeling av hvor ofte det siste året er drukket alkohol i jobbsammenheng (N=6,210) 80 70 60 50 Prosent 40 30 20 10 aldri sjeldnere enn månedlig noen ganger i mnd noen dager i uken daglig eller nesten daglig 0 Aldri Drukket alkohol i jobbsammenheng Daglig Prosent av utvalget med høye og lave verdier: - 17.5 % (n=1087) av utvalget rapporterer at det aldri er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året. - 67.7 % (n=4202) av utvalget rapporterer at det sjeldnere enn månedlig er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året. - 12 % (n=747) av utvalget rapporterer at det noen ganger i måneden er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året. - 1.9 % (n=119) av utvalget rapporterer at det noen ganger i uken er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året. - 0.9 % (n=55) av utvalget rapporterer at det daglig eller nesten daglig er drukket alkohol i jobbsammenheng det siste året. Stiftelsen Bergensklinikkene rapport 2012 19