Oppstartskonferanse 10. 11.mai 2011 Hvordan styrke etisk kompetanse? Nidarvoll helsehus, Fagkoordinator og høgskolelektor Randi Granbo
Trondheim kommune Omsorgstrappa Hjemmetjenester 4 bydeler Helsehus Øya Nidarvoll Søbstad Østbyen Helse- og velferdssentra 24 sentra fordelt på de 4 bydelene Mestring og livskvalitet Eldreplanen 2007-2015
Det blåser jeg i Etikk prosjektet i Trondheim kommune 7 enheter + en lærlingegruppe i kommunen deltar 2 helsehus 2 helse- og velferdssenter 1 botiltak Rus 1 botiltak for mennesker med psykisk utviklingshemming 1 helse- og velferdskontor (forvaltningskontor) 1 enhet oppfølgingstjeneste (yngre 18-67 år) lærlinger innen helse- og velferd
Organisering av prosjektet i Trondheim Prosjektleder: Knut Meinert Kiplesund Prosjektgruppemøter med prosjektleder, representanter fra de deltakende enhetene og fra Rådmannens fagstab samt hovedtillitsvalgt for FO Veiledning på veiledning Etikk takk samlinger
Nidarvoll helsehus Et av Trondheim kommunes 4 helsehus 120 plasser fordelt på 4 avdelinger á 30 plasser - 2 avdelinger for langtidsbeboere - 1 avdeling for korttidsplasser (10 plasser) - 1 avdeling for rehabilitering (20 rehab. plasser) Refleksjonsgrupper startet i de to avdelingene med langtidsbeboere.
Nidarvoll helsehus et utforskende prosjekt kommunene står relativt fritt i hvordan de vil legge opp sitt/sine prosjekter dette må være i tråd med ønske om lokal forankring og som tar hensyn til den enkelte kommunes behov og ressurser viktig å lære av erfaringene vi gjør oss underveis slik at disse kan nyttiggjøres senere
Hvordan har vi gjort det på Nidarvoll? Ansvarlige: Etikk kontakt på de 2 avdelingene (har deltatt på 2 dagers samling m/ks) Fagkoordinator/-utvikler på helsehuset (har deltatt på 2 dagers refleksjonsverksted m/ks)
Mål for etikkprosjektet ved Nidarvoll helsehus Økt kompetanse i etikk for de ansatte for at vi skal yte en kvalitativt bedre jobb overfor brukere og pårørende Tiltak: Internundervisning tilbud til alle ansatte (høst 09) forelesning m/innlagte refleksjonsgrupper v/lukas fagskole Etablere møteplasser for etisk refleksjon Oppstart i én avdeling våren 2010 Oppstart i den andre avdelingen, mai 2011
Oppstart og gjennomføring Informasjon i avdelingsmøte om at enheten er med i etikkprosjektet (en av de utvalgte vi har vært heldige ) Avdelingen diskuterte seg fram til hvordan de ønsket å organisere refleksjonsgruppene; - personalet ble delt i 3 grupper på tvers av grupper i avdelingen - refleksjonsgruppene foregikk i tilknytning til lunsjpause (spiste sammen først) - refleksjonsgruppene foregikk i skjermet rom utenfor avdelingen - brukte videoen fra KS som et utgangspunkt for å komme i gang Kontaktperson i avd. hadde ansvaret for koordinering av gruppene, sørget for at alle fikk anledning til å delta
Gjennomført våren 2010 Alle fikk tilbud om å delta i refleksjonsgrupper x 3 (to ganger med utgangspunkt i KS-videoen, og en gang med utg.punkt i et etisk dilemma fra avdelinga forberedt av en av deltakerne) Fredagslunsjen ble ofte brukt til å ta opp temaer som hadde kommet opp i refleksjonsgruppene Kontaktpersonen i avdelingen hadde en sentral rolle i dette MÅL: Refleksjon som en del av det daglige arbeidet ( ikke som noe særegent og annerledes)
Innhold og tema i refleksjonene Hverdagen på avdelingen Mobilbruk i avdelingen, bruk av TV for beboerne, situasjoner rundt måltidene, taushetsplikt, etiske forhold knyttet til terminale pasienter Deltakerne ble oppfordret til å komme med eksempler fra egen hverdag Egne eksempler var utgangspunkt for refleksjonene Kulturen i avdelinga blant de ansatte, mellom ansatte, brukere og pårørende informasjon og kommunikasjon med pårørende kan vi bli bedre? primærkontaktens oppgaver? Spørsmål diskutert: har vi et klima/en kultur i avdelingen som gjør det mulig å ta opp forhold vi reagerer på kan vi bli bedre? Ta utgangspunkt i deg selv og dine handlinger, hvordan skape forståelse og verdsette de ulike oppgavene i avdelinga
Hvordan har vi tenkt rundt evaluering på Nidarvoll? Aktuelle spørsmål? - Hva har skjedd? - Hva har vi lært? Hvordan få tak i denne informasjon? Utsagn underveis i prosjektet (Fanget opp i avd. i hverdagen/ i refleksjonsgruppene?) Skriftlige tilbakemeldinger/refleksjoner i etterkant av prosjektet Fokusgruppeintervjuer med et utvalg av ansatte
Endringer/utsagn registrert underveis Økt bevissthet rundt etiske dilemmaer Vi har blitt tryggere på hverandre tør å si fra om ting vi reagerer på (vi har forpliktet oss på å være tydeligere!) Taushetsplikten har kommet lenger fram i panna Økt bevissthet om betydning av fokus på bruker og arbeidsoppgave mindre forstyrrelser fra kolleger som skal bare (ex i stellsituasjoner, ved måltider) Mobilbruk er ikke lenger akseptert i avdelinga Økt bevissthet rundt bruk av TV for beboerne
Skriftlige tilbakemeldinger/refleksjoner etter ½ års tid Har det å delta i etisk refleksjonsgruppe hatt noen betydning for jobben min/i arbeidet med beboerne på gruppa/i avdelinga? I så fall på hvilken måte? Kom gjerne med eksempler? Har prosjektet hatt noen form for betydning for samarbeidet mellom oss ansatte på gruppa/i avdelinga? Tror du beboerne og/eller pårørende har merket noen forskjell i måten vi forholder oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Hva mener du skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling?
Har det å delta i etisk refleksjonsgruppe hatt noen betydning for jobben min/i arbeidet med beboerne på gruppa/i avdelinga? Er blitt mer bevisst på hvordan jeg kommuniserer med beboerne og på hvordan vi kolleger imellom snakker om/diskuterer beboerne (obs taushetsplikten!) Vil påstå det lettere å gå hjem fra jobb når du har fått diskutert og reflektert over det som er vanskelig kanskje komme fram til en mer enhetlig behandling/tilnærming (overfor enkelte beboere) Syns det var nyttig å se videoen (fra KS) velger å se prosjektet som en start på noe (mange ansatte sa det) Syns det er for tidlig å si noe om det (noen få sa dette) Vi er i gang og jeg ser dilemmaer oftere enn før jeg har selv blitt modigere til å si fra
Har prosjektet hatt noen form for betydning for samarbeidet mellom oss ansatte på gruppa/i avdelinga? ikke så mye i avdelinga, men bedre på gruppa. Flinkere til å ta tak i ting som er ugreit lettere å ytre meninger nå.. På gruppa mi minner vi hverandre på emner som har vært opp i refleksjonsgruppene et eksempel er taushetsplikten Nå vi setter de samme grensene for enkelte.., så unngår vi gnisninger mellom oss derfor har samarbeidet blitt bedre Vanskelig å si om det har blitt bedre, men vi har kanskje blitt litt flinkere til å si fra Syns prosjektet har hatt betydning mellom oss ansatte på avdelinga, men kunne også blitt bedre. Viktig å fortsette
Tror du beboerne og/eller pårørende har merket noen forskjell i måten vi forholder oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Nei, tror ikke det er den store forskjellen ennå. Jeg tror vi må holde på lenge før det vil skje For kort tid til å si noe om det, hvis vi holder på over lengre tid, så vil det nok få en betydning For tidlig å si noe om det, men det er jo derfor vi skal bli bedre Tror at vi er mer bevisst på hvordan vi snakker til brukerne
Hva mener du skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling? først skulle bemanningen ha blitt litt bedre, så kunne man ha fått mer tid til å tenke gjennom alt Da må alle bidra og være positive, alle bør jo synes at en slik gruppe er bra både for oss, avdelingen, pårørende og beboerne Tror temadag kan være bra, litt stressende med etisk refleksjon At vi fortsetter med det og at alle er positivt innstilt til dette
Hva skal til for at etisk refleksjon skal bli en del av hverdagen på vår avdeling? forts. Det må være en person eller flere som blir ansvarliggjort til å ta tak i det og få det til å skje og at det da etter hvert blir en del av hverdagen på avdelinga og mange flere ser nytten av å sette seg ned å reflektere over hvordan vi forholder oss til hverandre, beboerne og pårørende om hva vi kan gjøre bedre og hva vi i dag er flinke til
Andre kommentarer Gjerne fortsette i den formen vi har nå samles i små grupper å ha en til å lede det hele Etisk refleksjon er en viktig del av vår arbeidssituasjon og bør være en del av vår hverdag Håper det fortsatt blir grupper, det er positivt for hele avdelinga
Hva nå etter 1 år med refleksjonsgrupper? Hvilke temaer har vært tatt opp? Når faglige vurderinger går på tvers av brukerens eller pårørendes vurderinger (når pasienter styrer livet i dagligstua, matinntak) Når bruker har kognitiv svikt og ikke forstår hva som er til beste for ham/henne (bruk av sengehest, bord foran rullestol tvangstiltak ) Når pårørende har sterke meninger som ikke deles av pasienten selv eller personalet Når rammer og ordninger er til hinder for god pleie og omsorg (ro rundt måltider, travelhetskultur, hvem skal få hjelp først Situasjoner hvor pasient og ansatt har ulike verdier (respekt for pasienten, selvbestemmelse)
Hvilke temaer har vært tatt opp? fortsatt Når en medarbeider mener at en kollega ikke opptrer slik han eller hun bør (behandler pasienter som barn, hvordan snakker vi med pasientene, brudd på taushetsplikten) Ved faglig uenighet og spørsmål om livskvalitet Terminal pleie aktiv behandling brukermedvirkning Kvaliteten på jobben vi gjør Ivaretakelse av grunnleggende behov for bevegelse og aktivitet
Hva når tiden går nok ½ år Endringer i vår måte å forholde oss til beboerne/ pårørende/hverandre på? Er nok blitt flinkere til å informere pårørende om vurderinger som gjøres ved f.eks endringer i medisinsk tilstand hos mor/far/ektefelle - noe som skaper bedre forståelse og gir god dialog Skiller i større grad de viktige gjøremålene fra de mindre viktige (ex tar meg tid til samtaler med pårørende selv om det er en travel kveldsvakt) Kontaktperson på avd C
Takk for meg!