Grenseløst arbeidsliv? Endringer i norske bedrifters arbeidskraftsstrategier etter EU-utvidelsen

Grenseløst arbeidsliv? Endringer i norske bedrifters arbeidskraftsstrategier etter EU-utvidelsen Jon Erik Dølvik, Line Eldring, Jon Friberg Horgen, Torunn Kvinge, Sigmund Aslesen, og Anne Mette Ødegård Finansiert av Norges Forskningsråd Lanseringsseminar Fafo, Oslo 12. desember 2006

HOVEDPERSPEKTIV Fafos løpende prosjekt om EU-utvidelsen og arbeidsvandringer: Internasjonalt/ nasjonalt Bransje/bedrift Individ Arbeids- og bedriftsvandringer etter EU-utvidelsen (NFR) Arbeidsmarkedskonsekvenser i Norden (Nord. Ministerråd) HMS i BA-bransjen (Fondet for reg.verneombud, A-tilsynet m.fl.) Survey blant polakker i Osloområdet (NFR/AID/LO/A-tilsynet) HMS-regelverk i Norge og Polen (Petroleumstilsynet) Situasjonsanalyse av byggenæringen i Polen (BNL) Kompetanserekruttering til norsk industri (Norsk Industri) Entreprenørskap og regional arb.mark.utvikl. (EØS, under utv) Øst-vest migrasjon i Europa: Nye mobilitetsmønstre (NFR) Fafo Østforum: Forskningstøttet møteplass, 25 prosjektdeltakere. www.fafo.no/oestforum

Disposisjon for presentasjonen I. Bakteppe, problemstillinger og analytisk perspektiv II. Status, omfang og trend arbeidsmobilitet fra EU-8 III Funn mht bedriftenes bruk, motiver og erfaringer IV Konsekvensdrøfting bedriftenes arbeidskraftsstrategier arbeidsmarkedets virkemåte, lønnsdannelse og fordelingseffekter interessekoalisjoner og konflikter V Behov for reformer i det norske regulerings og kontrollregimet i arbeidslivet?

I. Bakteppe, problemstillinger og analytisk perspektiv Jernteppets fall i 1989 og EU-utvidelsen i 2004: Markedsåpning og friere bevegelse mellom Øst og Vest Nølende norske steg mot et åpent arbeidsmarked Felles nordisk arbeidsmarked fra 1954 1975 innvandringsstopp ifht ikke-nordiske arbeidstakere (ekskl vestlige eksperter ) 1994 EØS-avtalen fri bevegelse ifht EU-15 beskjeden tilflyt 1990-tallet økende sesongmigrasjon fra Øst, økt ekspertkvote Økende innvandring gjennom den humanitære porten 2004 kontrollert åpning ifht EU-8, 2007 Bulgaria & Romania - full åpning fra 2009 2004-6 økende arbeidsmigrasjon over Østersjøen og signaler om politikk for økt arbeidsmigrasjon fra 3-land Integrasjon og sosial utjevning eller framvekst av nye skiller i arbeidslivet innen og mellom landene?

Felles europeisk utfordring: Aldersbølgen gir økt kamp om arbeidskraft Knapphet på arbeidskraft, økt behov for innvandring i Europa Dyp velferdskløft mellom Øst og Vest Høy ledighet i noen regioner knapphet i andre Vinn-Vinn-potensiale ved økt mobilitet & bedre matching av arbeidskraftstilbud og etterspørsel over grensene Risiko for at vestlige land og selskap skummer fløten: Brain-drain & waste - hjelpearbeidere med embedseksamen?

Tre faser i overgangen til fri bevegelse 2004-2011 Fri tjenestemobilitet 2004 2006 2009 2011...> Fri arbeids- 2007: mobilitet UK, Irl, Sv, Bulg/Romania > Fl, Isl, Gr, Sp, P, It, Nl.> DK, N, Fr, B mfl.> De/Austria.> Åpning av arbeidsmarkedene

I. Problemstillinger og analytisk perspektiv Arbeidsmigrasjon er etterspørselssensitiv Arbeidskraftsstrategiske valg: 1)Ansette arbeidskraft fra øst? til norsk lønn, eller.? Etter 1.mai 2009? 2) Hyre tjenesteytere fra øst? - Innleie, underentreprenører eller enmannsfirma? - Norsk, polsk eller hvilken lønn er - betinget av norske regulering og kontroll 3) Flytte produksjon østover? Konsekvenser for bedriftenes arbeidskraftsstrategier, lønnsdannelse og arbeidsmarkedets virkemåte?

Ulike regimer for arbeids og tjenestemobilitet gir vridningseffekter Konkurransevridning og omgåelser Individuell arbeidsmobilitet Overgangsordning -> 1.5.2009 Norsk lønn, heltidsarbeid Fra mai 2009 fri bevegelse Uregulert eller avtalefestet lønn Likebehandling i samme bedrift/stilling Gråsoner illegalt arbeid, husholdssektoren Tjenestemobilitet EUs utstasjoneringsdirektiv Vertslandsprinsippet, forutsetter minstelønn eller allmenngjøring Norge ingen av delene unntatt byggfag og 7 landanlegg Tilsyn & kontroll av lønn krever lovfesting / allmenngjøring Endringer i økonomien og arbeidsmarkedets virkemåte? Nye arbeidskraftsstrategier i bedriftene - endrete normer og atferdsmønstre? Økt todeling i arbeidslivet? Reformbehov i norsk modell?

II Status, trender og omfang Hvor mange arbeidstakere fra EU-8 har kommet? Jeg tror det kan være [ ] 120-130.000 polske borgere i Norge Dagbladet 2.mai 2004 (Szostak, Polens ambassade, Aftenposten august 2006) Ulike kanaler for mobilitet med ulikt regelverk og praksis ift registrering - Individuelle arbeidsinnvandrere som ansettes i norske virksomheter registreres av UDI - Dårlig oversikt over tjenesteytere (skal registreres i SFU) - Voksende marked for uregistrert svart arbeid i husholdssektoren Betydelige gråsoner og underrapportering gjør det vanskelig å estimere antall!

Individuell arbeidsmigrasjon antall tillatelser Europeisk bakteppe: Tyskland 500 000 årlig, England over 430 000, Irland>200 000 siden 1.5.04. Norden ca 140 000 store forskjeller mellom landene. Over ¾ av tillatelsene til Norge, begrenset innflyt i Sverige, Danmark og Finland. Island har sterkest vekst og høyest andel i arbeidsstyrken (7-8%) Norge har passert 110 000 tillatelser siden 1.mai 2004 Bare Irland og Island ligger høyere ifht folketall Henger sammen med sterk etterspørsel særlig innen bygg og industri samt etablerte migrasjonsnettverk etter over ti år med sesongmigrasjon til jordbruket 6 0 000 50 000 4 0 000 3 0 000 2 5 10 0 3 7 2 0 3 4 9 6 8 4 2 0 000 10 000 0 2 0 0 4 2 0 0 5 0 1. 0 1. 0 6-3 0. 11. 0 6

Individuell arbeidsmigrasjon gyldige tillatelser Dobling i netto beholdning siden 2004. Størst vekst utenfor sommersesongen Hovedsakelig kortvarige tillatelser men glidning mot større andel tillatelser av lengre varighet 40 000 35 000 30 000 25 000 20 000 Mai 2004 15 000 10 000 5 000 0 nov.06 sep.06 jul.06 mai.06 mar.06 jan.06 nov.05 sep.05 jul.05 mai.05 mar.05 jan.05 nov.04 sep.04 jul.04 mai.04 mar.04 jan.04 nov.03 sep.03 jul.03 mai.03 mar.03 jan.03 Polen dominerende avsenderland (men Litauen største avsender ift folketall) Ca 75 % menn, men antakelig større andel uregistrerte kvinner Byggenæringen sysselsetter flest (SSB)

Tjenestemobilitet i vekst SFU Mer enn dobling fra 2005, usikker rapportering BNL Dagens produksjonsnivå, 15-20 000 bare i bygg. Sterk vekst i industrien i tillegg Registrerte arbeidstakere i utenlandske virksomheter 2003-2006 (Kilde SFU) 18000 16000 14000 12000 10000 8000 6000 4000 2000 0 15354 7330 2005 2004 2005 01.01.06-30.11.06 Fafos survey: Flere virksomheter benytter tjenestearbeidskraft Tjenestebrukere sysselsetter langt større antall. Bruken av tjenestearbeidskraft minst like stor som bruken av ind. innen bygg og industri

Anslag over hvor mange personer fra EU-8 som jobber i Norge 2006: UDI: 50 000 individuelle arbeidstillatelser (til enhver tid ca 30 000) SFU: Minimum 15 000 utstasjonerte antakelig langt flere Betydelig, men ukjent innslag av uformelt arbeid, særlig innen husholdssektoren - Stort antall kvinner jobber svart som hushjelper Forsiktig anslag: 70 90 000 personer i løpet av 2006 Kanskje flere? Tilsvarer et tilskudd til arbeidsstyrken på 2-4 % over året Hvilke konsekvenser har dette hatt for det norske arbeidsmarkedet?

III Datagrunnlag og funn Resultater fra Fafos strategiske instituttprosjekt Undersøkelse av norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft vinteren 2006 Støttet av Norges Forskningsråd (NFR), delfinansiering fra Arbeidstilsynet, Fondet for RVO, BNL, Fellesforbundet mfl Kontaktet 8309 bedrifter med over 10 ansatte i bygg- og anlegg, industri, hotell- og restaurant og reingjøring Industri: Produksjon av næringsmidler, metallvarer, maskiner og utstyr, elektriske og optiske produkter, transportmidler, møbler og annen industriproduksjon. Svarprosent 61% - dvs 5104 bedrifter sa ja til intervju 770 brukerbedrifter Et utvalg på 1400 ikke-brukere ble stilt kontrollspørsmål

III Resultater Åpningen av arbeids og tjenestemarkedene har skjerpet konkurransen i hjemmemarkedene Andel bedrifter som hevdet konkurrentene bruker billigere arbeidskraft i Norge etter EU-utvidelsen Industrien Industri Hotell og restaurant Bygg og anlegg 0 20 40 60 80 100 Prosent Brukere Ikke-brukere

Andel bedrifter som mente det var blitt flere USERIØSE AKTØRER i deres bransje etter EU-utvidelsen Industri Hotell og restaurant Bygg og anlegg 0 20 40 60 80 100 Prosent Brukere Ikke-brukere Alle næringene, men særlig bygg og anlegg, opplevde flere konkurrenter som bruker billig arbeidskraft og flere useriøse aktører 60-70% i bygg/anlegg

En god del av industribedriftene har startet uteproduksjon i nye EU-land 60 50 40 30 20 10 0 Maskiner og utstyr N=313 Elektriske og optiske produkter N=248 Transportmidler N=164 Metallvarer N=557 Møbler mv N=157 Næringsmidler N=605 Prosent Brukere Ikke-brukere

Fafos bedriftsundersøkelse vinteren 2006: Hvor mange bedrifter brukte arbeidskraft fra EU-8? T o t a l t ( N = 5 1 0 4 ) 1 5 % B y g g o g a n l e g g 1 9 % In d u s t r i 1 5 % H o t e l l o g r e s t a u r a n t 1 0 % R e n g j ø r i n g 1 0 % 0 1 0 2 0 3 0 4 0 5 0 P ro s e n t Andelen brukere øker med størrelse, noe regional variasjon Små forskjeller på organiserte og uorganiserte bedrifter Indikasjoner på markant vekst siste halvår

Hvor stor andel i ulike INDUSTRIBRANSJER brukte arbeidskraft fra EU-8? Elektris ke og optis ke produkter N=248 Maskiner og utstyr N=313 Møbler mv N=157 Metallv arer N=557 Næ rings midler N=605 Trans portmidler N=164 Verft mv 0 20 40 60 80 100 Prose nt Aktører i industrien og indikerer at det først er i høst det har tatt av

Norsk Industris medlemsbedrifter, nov 2006. Bedrifter med mer enn 10 ansatte. Andel bedrifter som sier de bruker arbeidskraft fra utlandet markant vekst fra EU-8 i 2006. Prosent 60 50 40 Høst 06 53,4 30 20 10 0 Høst 06 Vår 06 23,3 15,2 Fra alle land Fra EU 8

Norsk Industris medlemsbedrifter, nov 2006. Bedrifter med mer enn 10 ansatte. Hvilke nye medlemsland rekrutterer bedriftene fra? Hvilken type kompetanse rekrutterer bedriftene? Prosent 16 14 12 10 8 6 4 Alle Faglærte og ufaglærte Høyere utd 2 0 CZE, SVK, HUN, SVN Baltikum Polen

Andel av brukerbedriftene som velger: Individuell ansettelse eller tjenesteyting? Bygg og anlegg 31 54 15 Industri 40 46 13 0 % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Kun individuell ansettelse Kun tjenesteyting Begge deler Vridning mot outsourcing og tjenestebruk (+midlertidige tillatelser) -> Markant fleksibilitetsvekst i arbeidsmarkedet

Konjunkturbetinget reservearmé eller varig innslag? (Blant brukerbedriftene) E r b litt e n d e l a v o rd in æ r d rift B e g g e d e le r 1 8 1 8 2 5 3 4 In d u s tri B yg g o g a n le g g B ru k e s i p e rio d e r m e d h ø y b e la s tn in g 4 3 5 2 0 2 0 4 0 6 0 8 0 1 0 0 P ro s en t Del av ordinær drift i over halvparten av brukerbedriftene i industrien og topper er ikke uvanlig

Viktigste motiver for bruk av arbeidskraft fra EU-8 (flere svar mulig) Fordi det er mangel på norsk arbeidskraft 77 91 For å redusere lønnskostnadene 27 34 Industri Bygg og anlegg For å få økt fleksibilitet med hensyn til arbeidstid 26 27 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Rundt halvparten oppga motiver som dreier seg om å redusere/ økonomisere arbeidskostnader

Virkningene ved bruk av arbeidskraft fra EU-8 Andelen som svarte at det stemmer godt/i noen grad at arbeidstakere fra nye EU-land gir økt fleksibilitet mht arbeidstid og reduserte lønnskostnader Gir økt fleksibilitet m ht arbeidstid 71 74 Industri Bygg og anlegg Gir reduserte lønnskostnader 55 59 0 20 40 60 80 100 Prosent Dette gjaldt nesten like mange med individuelt ansatte; kan tyde på at overgangsordningen blir omgått

Stilte bedriftene krav til lønns- og arbeidsvilkår for utstasjonerte/ansatte hos underentreprenører? Stilte alltid/ofte krav om bestemte lønns- og arbeidsvilkår 49 64 Industri Bygg og anlegg Ba alltid/ofte om innsyn i lønns- og arbeidsvilkår 51 58 0 10 20 30 40 50 60 70 80 90 100 Prosent Mange stilte vanligvis ikke krav til lønn eller ba om innsyn Små forskjeller mellom organiserte, avtalebundne bedrifter og andre

Industrien mobil produksjon og skjerpet global konkurranse Konkurransevridning og omgåelser Individuell arbeidsmobilitet Gråsoner illegalt arbeid, Tjenestemobilitet Nye arbeidskraftstrategier - økt vekt på numerisk fleksibilitet Nye arbeidskraftstrategier - økt vekt på numerisk fleksibilitet Innleie & outsourcing av enkle, arbeidsintensive oppgaver til lavkostfirma Mer innleie & outsourcing av oppgaver til lavkostfirma Økte skiller mellom kjerne og periferi -arbeidskraft etter nasjonalitet - polarisering Økt mht skiller kompetanse, kjerne oppgaver, vs periferi lønn, etter arbeidstid nasjonalitet & medvirkning - polarisering mht kompetanse, Med tradisjonell oppgaver, arbeidsdeling lønn, - mer arbeidstid hierarkisk og ledelse, medvirkning arbeidsorganisering og Konsekvenser kontrollformer for (oppdeling samordning, vs integrasjon produktivitet av produksjonsprosesser) og produksjonsflyt og rekruttering, Virkninger for kompetanseutvikling samordning, læring, kvalitet, og verdiskaping produktivitet på og lengre flyt i produksjonen? sikt? Konsekvenser for rekruttering, kompetanseutvikling og verdiskaping på lengre sikt? Utflaggingstrussel setter lokale tillitsvalgte i klemme Utflaggingstrussel setter lokale tillitsvalgte i klemme

Industriens reguleringsdilemma interessekoalisjoner og målkonflikter Lavlønn OK? Europeiske økonomi og politikk Vinn-Vinn eller Mismatch? Brain Drain og Brain Waste, lavlønn svekker EU-8 konk-fortrinn Mismatch - bremser opphentingen i Øst Splid over flere nivå om mål og virkemidler: Usikkert utfall? Nasjonaløkonomisk - NHO, LO og staten Binde ressurser i lavlønnsproduksjon - knapphet på arbeidskraft I strid med likhetsmål og EU s vertslandsprinsipp Bransjenivå Norsk Industri, fagforbund og myndigheter Lavlønn - utfordrer sentrale mål for avtaler, lønn & økonomi? Produktivitet, rekruttering & kompetanseutvikling på sikt? Bedriftsnivå ledelse, klubb & lokalsamfunn Klassesolidaritet vs lokale klasseallianser? Utflaggingstrusler setter tillitsvalgte under press -> Kan partene rydde opp avtaleveien - eller trengs allmenngjøring?

Fri bevegelse og fri lønnsfastsettelse fra 2009: Konsekvenser for lønnsdannelsen i utsatte bransjer? Vil lønnsgolvet i arbeidsmarkedet brekke opp eks reingjøring, hotell & restaurant? Mer attraktivt for bedrifter å stå utenfor org-& avtaleverket - rutsje-effekt? Forvitring av avtalenes konkurranseregulerende rolle og partenes maktgrunnlag i utsatte bransjer? Økt todeling av den norske modellen?

Mulige virkninger for arbeidsmarkedet Økt og mer elastisk arbeidstilbud gir økt kapasitet, fleksibilitet og vekst Men hvordan påvirkes det langsiktige arbeidstilbudet & produksjonsveksten? Svekkelse av avtaleverket og partenes rolle i utsatte næringer? Mer useriøsitet, større ulikheter i lønn og jobbsjanser? Polarisering: Bedre kår for kjernearbeiderne, dårligere for randsonen? Risk for Kuwaitisering av arbeidsmarkedet hvis trenden fortsetter? Multi-etnisk sekundærarbeidsmarked i emning? Svakere fornyelsestakt og langsiktig vekstevne? Vridning mot mer arbeidsintensiv lavkost -produksjon -> svekket produktivitetsvekst? Konsekvenser for kompetanse, rekruttering og verdiskaping på sikt i utsatte bransjer? Mindre lønnsomt å arbeide og økt kamp om jobbene for trygdebefolkningen?

Ytre liberalisering skjerper behovet for intern regulering og kontroll - katalysator for reformer i norsk modell? For å hindre økt lavlønnsmarked etter 2009 og økt import av lavkosttjenester trengs like vilkår for arbeids og tjenestemobilitet Likebehandlingsregler lett å omgå, svak håndheving? Lav org-og avtaledekning i utsatte bransjer er partene rustet for jobben? Offentlig registrering, tilsyn, kontroll og håndhevingstiltak krever lovregulering Eks. solidaransvar, generelt innsyn, Trengs nye grep men partene er uenige - tør Regjeringen utfordre dem? Vitalisering av avtaleveien krever økte incentiver og statlig støtte? Bredere bruk av allmenngjøring krever enklere ordning? Minstelønnslov hvordan tilpasse bransjer med ulik lønnsevne? Ulike strategier i ulike bransjer behov for mer assortert verktøykasse?

Varierte markeds, - produksjons - og partsforhold - -> svært ulike vilkår for re-regulering barhet Markeds- konkur- ranse Partsforhold, avtaler Flytt- form mobilitet Prod- Dominerende arbeids- Vilkår for re-regulering Bygg Hjemmemarked Underentrepriser Stedbundet, mobile leverand. Middels Prosjekt, Tjenestemobilitet Ganske bred konsensus om allmenngjøring Hotell og rest Stedbunden Hjemmemarked, flyktige kunder Immobil Lav Egne ansatte + atypiske, Sesong, lavlønn Individuell migrasjon Ingen konsensus: + spredt norsk lønn, allmenngj vrient? -> Minstelønn? Hjemmemarked Reingjøring Kundebundet, mobil Lav Ansatte - flyktig, lavlønn Individuell, + firma små startkostn Gryende konsensus; Ren Bedrift - Allmenngjøring? Evt minstelønn? Industri Globalt Marked Mobil, exit opsjon Høy Ansatt kjerne, Tjenestemobilitet Underentrepriser/innleie Sprik på flere nivå avtaleveien under trussel om allmenngjøring?

Oppsummert: Norsk modell under press i åpent arbeidsmarked Åpningen av arbeids-og tjenestemarkedet østover har vitalisert debatten om klassiske stridsspørsmål i den norske modellen Lov vs avtale - rettferdighet, likhet og grenser for solidaritet Ulike konsekvenser og sprikende konflikt- og koalisjonsmønstre i forskjellige bransjer og på ulike nivå Lokalt vs bransje vs nasjonalt vs senderland vs europeisk plan Avtaledekningen og partsforholdene er utilstrekkelig til å tackle presset i en del bransjer brister demningen? Besøkelsestid for fornyelse og djerve grep: Hva gjør staten dersom partene ikke klarer å sikre ryddige, likeverdige forhold?