Emerging patterns of East West migration in Europe: Interconnected case studies of the development and governance of labour migration in Europe

Transkript

1 Emerging patterns of East West migration in Europe: Interconnected case studies of the development and governance of labour migration in Europe Joint project Fafo, NIBR and Centre for Migration Research, CMR, University of Warsaw headed by Aadne Aasland, May-Len Skilbrei and Jon Erik Dølvik in cooperation with prof Marek Okolski, CMR.

2 Modules and building blocks: CMR household study of Polish labour migration 3 PhD-projects: - Guri Tyldum, Fafo AIS migration from Ukraine to Poland, Russia - Norway - Jon Friberg Horgen, Fafo AVF Polish labour migration to Norway - Joanna Napierala, CMR causes and consequences in Poland Senior contributions: - Aadne Aasland emerging patterns of Russian migration - May-Len Skilbrei female migration on the Northern peninsula - Jon Erik Dølvik & Marek Okolski trends and governance of labour migration in an enlarged Europe IMER network project - Workshop 8-9 March 2007 CMR, Warsaw: Changing migratory patterns around the Baltic Sea: Developing research and data cooperation, 28 participants, 11 countries -> Partner in two proposals for the 7th Framework programme -> CMR proposal EEA-mechanism, data-infrastructure (targeted LFS)

3 Fokus: Arbeidsmigrasjon i en ny historisk og internasjonal kontekst Historisk har arbeidsvandringene brakt ideer, kulturutveksling, kompetanse, teknologi og økonomisk-politisk utvikling, men også sosiale spenninger I dag: Økonomisk integrasjon, migrasjon og demografisk endring > transformasjon av det regionale og globale migrasjonsbildet > skift i migrasjonspolitiske og forskningsmessige agendaer > utfordringer mht data, statistikk og metodeutvikling

4 Folk har alltid vært på vandring etter utkomme De første norskingene fulgte iskanten nordover og flere kom etter Viss lukking i mellomkrigstida, relativt fri og høy arbeidsmobilitet i Vest- Europa i etterkrigstiden men få dro så langt som til Norge Felles nordisk arbeidsmarked fra 1954 og i EF-6 fra 1957 Den første bølgen av fremmedarbeidere kom til Norge rundt 1970 Fra ca 1970: Selektiv innvandringsstopp i Vest-Europa, Norge 1975 EØS-avtalen 1994: fri flyt av arbeidskraft og tjenester, lav mobilitet i EU Økt tilstrømming fra 3.land gjennom den humanitære porten EU-utvidelsen 2004: Blaff eller historisk vendepunkt?

5 Dobling av den globale arbeidstyrken etter Kina & India s inntog i verdensøkonomien: Globalisering av arbeidsmarkedene? Økende globale vandringer trass i restriktive regler Norge - tre innvandringskanaler: fra EØS/EU, 3.land, og humanitær port Arbeidsmigrasjon som utviklingsstrategi remittances vs AID? -> mer selektiv arbeidsmigrasjonspolitikk kompetansemigrasjon? -> nye spenninger mellom nasjonale, regionale og globale hensyn?

6 Den demografiske utfordringen i Europa: Fra 2010 tar 68-generasjonen pensjon Knapphet på arbeidskraft, økt behov for immigrasjon i Europa Høy ledighet i visse regioner eks i Polen, Tyskland knapphet i andre Vinn-Vinn-potensiale ved økt mobilitet & bedre matching av arbeidskraftstilbud og etterspørsel over grensene Risk for nykolonialt mobilitetsmønster hvor vestlige land & selskap skummer fløten: Brain-drain & waste vs brain-gain & circulation? Økende knapphet på arbeidskraft i deler av Baltikum og Polen Økt kamp om arbeidskraft: Vil strømmene nord-vestover fortsette eller tørke ut med økt velstand i Øst-Europa? -> Forsterket kjede & transittmigrasjon fra 3.land

7 EU/EØS-regimet for (arbeids)migrasjon - brytningsfelt mellom det nasjonale, regionale og globale EU-utvidelsen - laboratorium for globalisering på ett kontinent Fri flyt av arbeidskraft og tjenester mellom rike og fattige naboland Åpne grenser internt felles yttergrense Adgang til området - gullkortet Samordning av grensekontroll, asyl og etter hvert arb-mig-politikk (?) Ukraina, Russland Polen Norge som kjede-case Det felles arbeids-og tjenestemarkedet -> skift i fokus fra utlendingslovgivning & velferdsstaten til arbeidslivsregulering? Vilkårene for integrasjon betinges av samspillet mellom EU s indre markeds og arbeidslivsregime, økonomisk drivkrefter og nasjonal arbeidsrett og industrial relations Ytre liberalisering -> endringer i bedriftsatferd og skjerpet indre regulering og kontroll i arbeidslivet

8 Prosjekttema: Samspill mellom drivkrefter for og konsekvenser av økt arbeidsmigrasjon innenfor og utenfra EU/EØS-markedet 2006: oppholdstillatelser til arbeidsmigranter fra EU-8, økt innflytting Utfordring for IMER-forskningen: Hva betyr skiftet i arbeidsmigrasjon for det øvrige migrasjonsbildet? og for de integrasjonspolitiske utfordringene? Hvilke samspilleffekter, sorterings -og fortrengningsmekanismer kan oppstå når innvandrerbefolkningen, NAV-folket og de nye arbeidsinnvandrerne skal inkluderes i det samme arbeidslivet? Og hvordan holde styr på rettighetsporteføljen for personer som sorterer under stadig flere ulike nasjonale og internasjonale reguleringsregimer? Økte krav til differensiering og helhetstenkning? Interaksjon mellom nasjonale, regionale og globale prosesser, regelverk, politikkagendaer og tiltakskjeder får økt betydning Flyktig data og statistikk-grunnlag

9 Mot et mer mangfoldig eller segregert arbeidsliv? Dagbladet 2.mai 2004

10 Arbeidsmigrasjon er etterspørselssensitiv EU-utvidelsen -> nye arbeidskraftsstrategiske valg for bedriftene: 1) Ansette arbeidskraft fra øst? til norsk lønn, eller.? Etter 1.mai 2009? 2) Hyre tjenesteytere fra øst? - Innleie, underentreprenører eller enmannsfirma? - Norsk, polsk eller hvilken lønn er - betinget av norske regulering og kontroll 3) Flytte produksjon østover? -> Konsekvenser for arbeidsmarkedets virkemåte og mekanismer for inklusjon og eksklusjon? -> Laboratorium for integrasjon eller framvekst av ny-kolonial orden med nye skiller innen arbeidslivet og mellom land? -> Drivkrefter & konsekvenser i sender og mottakerland?

11 Ulike regimer for arbeids og tjenestemobilitet gir vridningseffekter Konkurransevridning og omgåelser Individuell arbeidsmobilitet Overgangsordning -> Norsk lønn, heltidsarbeid Fra mai 2009 fri bevegelse Uregulert eller avtalefestet lønn Likebehandling i samme bedrift/stilling 3.land behovsprøving, spesialistkvote Gråsoner illegalt arbeid, husholdssektoren Tjenestemobilitet 3.land krever arb-tillatelse EUs utstasjoneringsdirektiv Vertslandsprinsippet, forutsetter minstelønn eller allmenngjøring Norge ingen av delene unntatt byggfag og 7 landanlegg Tilsyn & kontroll av lønn krever lovfesting / allmenngjøring Voksende lavkostsegment i arbeidsmarkedet? Hvordan tilpasse den norsk modellen til et åpent tjeneste-og arbeidsmarked?

12 Individuell arbeidsmigrasjon EU-8 antall tillatelser Europeisk bakteppe: Tyskland årlig, England over og Irland> siden Norden ca store forskjeller mellom landene. Over ¾ av tillatelsene til Norge, begrenset innflyt i Sverige, Danmark og Finland. Island har sterkest vekst og høyest andel i arbeidsstyrken (7-8%) Norge har passert tillatelser siden 1.mai 2004 Bare Irland og Island ligger høyere ifht folketall Henger sammen med sterk etterspørsel særlig innen bygg og industri samt etablerte migrasjonsnettverk etter over ti år med sesongmigrasjon til jordbruket

13 "Gamle" EØS-land og land utenfor EØS Gyldige arbeidstillatelser EU-8, gamle EØS og utenfor Nye EØS-land

14 Økt fleksibilitet og reduserte lønnskostnader Gir økt fleksibilitet m ht arbeidstid Industri Bygg og anlegg Gir reduserte lønnskostnader Prosent Dette gjaldt nesten like mange med individuelt ansatte; tyder på at overgangsordningen blir omgått

15

16

17 Fafo s RDS-undersøkelse blant polakker i Oslo høsten 2006: De fleste har jobbet relativt lenge i Norge Drøyt halvparten har jobbet mer enn 12 måneder i Norge Lite svingdørsmigrasjon Over en tredel av de utstasjonerte har jobbet i Norge mer enn 12 mnd kamuflert arbeidsinnvandring Figur: Antall måneders sammenlagt opphold i Norge Median

18 Mange planlegger å bli en stund Under en tredel planlegger å reise hjem innen ett år, en av fem vil ikke reise hjem Flertallet regner med å flytte tilbake til Polen, men vet ikke når Tidsperspektivet er som regel år ikke måneder Ansatt i norsk firma Innleid fra norsk leiebyrå Ansatt i utenlandsk firma Selvstendig Total % 10 % 20 % 30 % 40 % 50 % 60 % 70 % 80 % 90 % 100 % Tilbake innen ett år Vet ikke når de reiser tilbake (evt innen fem år) Skal ikke reise tilbake

19 Et betydelig illegalt arbeidsmarked -overgangsordningen skyver kvinner inn i illegalitet?

20 Tankekors for aktørene i arbeidslivet: Økt vekst, sysselsetting og fleksibilitet, men. Risiko for Kuwaitisering av deler av arbeidsmarkedet? Todeling: Bedre kår for kjernearbeiderne, dårligere for randsonen? Vridning mot mer arbeidsintensiv, lavkost -produksjon lavere produktivitet? Konsekvenser for kompetanse & rekruttering i utsatte yrker/bransjer på sikt? Sender & transittlandene - mellom barken og veden i den globale migrasjonskjeden? Tøffere sortering og mindre lønnsomt å jobbe? trygdete og innvandrerbefolkningen rykker bakover i køen? Konsekvens av svakheter ved den norske arbeidslivsmodellen Virkningene av patchy lønnsregime vil spres når overgangsordningen for individuelle arbeidsmigranter utfases i 2009 Behov for nye grep - partene er uenige, Regjeringen tør ikke utfordre dem? Reguleringsdilemma: Restriksjoner er nødvendig for ryddighet, men kan skyve flere inn i illegalitet

21 Varig eller midlertidig? Kompetanse-AK vs ufaglært? Arbeid eller tjenestemobilitet? Seleksjonsmekanismer? Incentiv for hjemreise?

22 Appendix Hva slags mobilitet er i et integrasjonsperspektiv mest ønskelig forutsatt likeverdige konkurransevilkår? Individuell arbeidsmobilitet Ryddigere ->inkorporering i vertslandet Varigere tilgang - kompetanse/arbeidskraft Skatteinngang, avgifter Konkurranse med yrkespassive innenlands? Integreringsoppgaver familiemigrasjon, bolig, offentlige ytelser, infrastruktur, jfr UK Økende velferdsturisme på sikt? Økt brain-drain, mindre tilbakeføring av remittances & kompetanse? -> Økt transittmigrasjon fra 3.land Worst-case-scenarie: Nykolonial orden, vest skummer fløten, senderland taper? Tjenestemobilitet Raskere, lavere kostnader, økt fleksibilitet, umiddelbar markedstilpasning Lavere skatteinntekter, velferdskostnader og integreringsoppgaver i vertslandet Større inntekter, remittances og skatt i senderland Økt kompetanse-sirkulasjon, mindre tapping av arbeidstyrken i senderland Raskere integrasjon Øst-Vest/Sør-Nord, samspill FDI, uteproduksjon Mer uryddig, krevende kontrolloppgaver større rom for økonomisk kriminalitet Worst-case: Høymobilt gjestearbeiderproletariat, Sveits-modell > Kuwaitisering av arbeidslivet?