Mot et felles arbeidsmarked rundt Østersjøen. Hva betyr det for Norge?

Transkript

1 Mot et felles arbeidsmarked rundt Østersjøen. Hva betyr det for Norge? Jon Erik Dølvik, Fafo, Oslo Arbeid, integrering og velferd NFR konferanse 6-7 november 2006, Oslo Foredraget bygger på: Det nordiske arbeidsmarkedet to år etter EU-utvidelsen: Mobilitet, virkninger og utfordringer, Dølvik og Eldring, Nordisk Ministerråd 2006: 557 Grenseløst arbeidsliv endringer i norske bedrifters arbeidskraftsstrategier etter EU-utvidelsen, Dølvik mfl, Fafo-rapport november 2006 (forthcoming) - Institutt for Arbeidsliv og velferdsstudier (Fafo AVF)

2 Lange historiske tradisjoner for mobilitet av arbeidskraft og tjenester i Østersjøregionen Migrasjon har bragt ideer, kompetanse, teknologi og økonomisk-politisk utvikling men også sosiale spenninger Kilde: Kjelstadlie (2003), Norsk Innvandringshistorie Murens fall og EU-integrasjonen > nye mobilitetsmønstre i regionen Bred migrasjon vestover og voksende innflyt fra Ukraina, Hviterussland og Russland

3 Jernteppets fall i 1989 og EU-utvidelsen i 2004: Fra delt Europa til åpent marked med fri bevegelse Nølende norske steg mot et åpent arbeidsmarked Felles nordisk arbeidsmarked fra 1954 viktig konjunkturbuffer i Norden 1975 innvandringsstopp ifht ikke-nordiske arbeidstakere (ekskl vestlige eksperter ) 1994 EØS-avtalen fri bevegelse ifht EU-15 beskjeden tilflyt 1990-tallet - liberalisering av sesongmigrasjon fra Øst + ekspertkvote Økende innvandring gjennom den humanitære porten 2004 kontrollert åpning ifht EU Bulgaria & Romania - full åpning fra økende arbeidsmigrasjon over Østersjøen og signaler om politikk for økt arbeidsmigrasjon fra 3-land Laboratorium for integrasjon og sosial utjevning framvekst av ny-kolonial europeisk orden arbeidslivet innen og mellom landene? eller med nye skiller i

4 Den europeiske utfordring: Fra 2010 tar etterkrigsbarna pensjon Knapphet på arbeidskraft, økt behov for immigrasjon i Europa Uten netto immigrasjon vil EU-befolkningen skrumpe med 20 millioner forgubbingen er sterkest i Øst-Europa, minst i Norden Dyp velferdskløft mellom Øst og Vest Høy ledighet i visse regioner eks i Polen knapphet i andre Vinn-Vinn-potensiale ved økt mobilitet & bedre matching av arbeidskraftstilbud og etterspørsel over grensene Risk for mobilitetsmønster hvor vestlige selskap skummer fløten: Brain-drain & waste vs brain-gain & circulation? Økt kamp om arbeidskraften: Vil strømmene vestover fortsette eller tørke ut med økende velstand i Øst?

5 Tre faser i overgangen til fri bevegelse Fri tjenestemobilitet > Fri arbeids- 2007: mobilitet UK, Irl, Sv, Bulg/Romania? > Fl, Isl, Gr, Sp, P, It (Nl?).> DK, N, Fr, B, Nl mfl.> De/Austria.> Åpning av arbeidsmarkedene økende kamp om arbeidskraft

6 Nye arbeidskraftsstrategiske valg for bedriftene ulike regimer for lønn, skatt & sosiale avgifter for ulike migranter 1) Ansette arbeidskraft fra øst til norsk lønn? 2) Hyre tjenesteytere fra øst til polsk lønn? Leie inn arbeidskraft fra øst til polsk eller norsk betaling? Hyre underentreprenører fra øst? Engasjere enmannsfirmaer fra øst til hvilken pris? 3) Flytte produksjon østover til lavere skatte-og kostnadsnivå? Regimekonkurranse på arbeidsplassene: Konsekvenser for arbeidsorganisering og arbeidsmarkedets virkemåte?

7 Asymmetrisk regime for arbeids og tjenestemobilitet: - adgang, lønn, skatt, sosial avgifter og kontroll Konkurransevridning og omgåelser Individuell arbeidsmobilitet Tyskland 500,000 årlig, England over 430,000 og Irland over 200,000 siden Norden passerte 130,000 juli-06- uventete og økende nordiske forskjeller Flertall av menn i (u)faglærte korttidsjobber, landbruk, bygg, industri og service Polen største avsenderland Gråsoner illegalt arbeid, husholdssektoren Tjenestemobilitet Sterk vekst, større volum enn arbeidsmigrasjon - eks i industri & bygg i Norge Omgåelser, fiktiv utstasjonering, bogus enmannsfirma, mye grå-sort arbeid Problemer m/hms, kvalitet & produktivitet Agenter og ågerkarer skummer fløten Endringer i økonomien og arbeidsmarkedets virkemåte? Økt vekstkapasitet, lavere pris og rentevekst, økt politisk handlingsrom Nye bedriftsstrategier arbeidskostnader, fleksibilitet og atypisk arbeid Nytt lavkostmarked nye normer, praksis og atferdsmønstre i arbeidslivet? -> Todeling av arbeidsmarkedet?

8 Fase-1: Hvor mange har kommet til Norden? Individuelle tillatelser Kilde: Dølvik og Eldring Antall tillatelser Førstegangstillatelser Fornyelser Norge Sverige Danmark Finland Island Dagbladet 2.mai 2004 Jeg tror det kan være [ ] polske borgere i Norge (Szostak, Polens ambassade, Aftenposten august 2006) Over 2/3 har kommet til Norge, men sterkest vekst på Island Majoritet fra Polen, men størst relativ emigrasjon fra Baltikum (Litauen i Norge) Mye korttidsjobber, men vekst i fornyelser, flytting & fam-gjenforening i Norge

9 Norge har passert tillatelser siden 1.mai 2004 bare Irland og Island ligger høyere ifht folketall 3000 Tillatelser per UKE mai 04, Kilde: UDI ? Gyldige tillatelser hver MÅNED: Mer enn dobling på to år Kilde: UDI Tilflyt fra EU # 2004# Nye EØS-land -Annet arbeid Nye EØS-land -Spesialist/ Faglært Nye EØS-land -Sesongarbeid Nye EØS-land -EØS-tillatelser "Gamle" EØS-land og land utenfor EØS

10 Fafo - Strategisk instituttprosjekt (NFR) med støtte fra NFRs program for Arbeidslivsforskning: Undersøkelse av norske bedrifters bruk av østeuropeisk arbeidskraft fra 2006, delfinansiering fra Arbeidstilsynet, Fondet for RVO, BNL, Felleforbundet mfl 8309 bedrifter med >10 ansatte i bygg- og anlegg, industri, hotell- og restaurant og reingjøring kontaktet januar-februar % - dvs 5104 bedrifter sa ja til intervju Et utvalg på 1400 ikke-brukere ble stilt kontrollspørsmål Rapport: Grenseløst arbeidsliv endringer i norske bedrifters arbeidskraftsstrategier etter EU-utvidelsen (publiseres om 3-4 uker)

11 Hvor stor andel av industribedriftene hadde startet uteproduksjon i nye EU-land? Fafo s bedriftsundersøkelse 2006: Maskiner og utstyr N=313 Elektriske og optiske produkter N=248 Transportmidler N=164 Metallvarer N=557 Møbler mv N=157 Næringsmidler N=605 Prosent Brukere Ikke-brukere

12 Fafo s bedriftsundersøkelse 2006: Andel bedrifter som mente konkurrentene bruker billigere arbeidskraft i Norge etter EU-utvidelsen Industri Hotell og restaurant Bygg og anlegg Prosent Brukere Ikke-brukere

13 Fafo s bedriftsundersøkelse vinteren 2006: Hvor mange bedrifter brukte arbeidskraft fra EU- 8? Totalt (N=5104) 15% Bygg og anlegg 19% Industri 15% Hotell og restaurant 10% Rengjøring 10% Prosent Andelen brukere øker med størrelse Noe regionale variasjoner Små forskjeller på organiserte bedrifter og andre Indikasjoner på markant vekst siste halvår

14 Byggeboom og markedsåpning borehullene? dynam BA-bransjer Oppføring av bygninger og takarbeid Bygg- og anleggsvirksomhet Andelen brukerbedrifter Omsetningen i BA-næringen økte med ca 50% perioden , sysselsettingen økte ca 10% Ferdiggjøring av bygninger og konstruksjoner Riving av bygninger Anleggsvirksomhet Bygginstallasjon Utleie maskiner med personell Stort gap om lag 40% - mellom omsetningsvekst og registrert sysselsettingsvekst Hvis uendret prod per ansatt ca hoder for å fylle vekstgapet.

15 Hvor stor andel i ulike INDUSTRIBRANSJER brukte arbeidskraft fra EU-8? Elektriske og optiske produkter N=248 Maskiner og utstyr N=313 Møbler mv N=157 Metallvarer N=557 Næringsmidler N=605 Transportmidler N=164 Verft mv Prosent Men aktører i industrien indikerer at det er først i høst det har tatt av

16 Andel av brukerbedriftene som velger: Individuell ansettelse eller tjenesteyting? Total Bygg og anlegg Industri Hotell og restaurant Rengjøring 0% 10% 20% 30% 40% 50% 60% 70% 80% 90% 100% Kun individuell ansettelse Kun tjenesteyting Begge deler Vridning mot outsourcing og tjenestebruk + midlertidige tillatelser -> Markant fleksibilitetsvekst i arbeidsmarkedet

17 Konjunkturbetinget reservearmé eller varig innslag? (Blant brukerbedriftene) Blitt en del av ordinær drift Industri 34% BA - 26% 26 Industri 18% Begge deler BA 19% 19 Brukes i perioder med høy belastning Industri 39% BA - 55% Del av ordinær drift i om lag halvparten av brukerbedriftene og topper er ikke uvanlig innslag

18 Motiver for bruk av arbeidskraft fra EU-8 Mangel på norsk arbeidskraft 62% 20% Redusere lønnskostnadene 13% 18% Viktigste motiv Økt fleksibilitet mht arbeidstid 9% 16% Nest viktigste motiv Konkurrentene gjør det Prosent (N=770) Rundt halvparten oppga motiver som dreier seg om å redusere / økonomisere arbeidskostnader

19 I praksis: Over 50% fikk lavere lønnskostnader og over 70% økt tidsfleksibilitet en uventet bi-effekt? Arbeidstakere fra nye EU-land gir reduserte lønnskostnader Arbeidstakere fra nye EU-land gir større fleksibilitet når det gjelder arbeidstid 100 % 80 % 60 % 40 % 20 % 0 % Bygg og anlegg Industri Hotell og restaurant Rengjøring Kun indiv Kun tjeneste Begge Total Stemmer ikke/liten grad Stemmer i noen grad Stemmer godt 100 % 90 % 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % 10 % 0 % Bygg og anlegg Industri Hotell og restaurant Rengjøring Kun indiv Kun tjeneste Begge Total Stemmer ikke/liten grad Stemmer i noen grad Stemmer godt Dette gjaldt nesten like mange med individuelt ansatte; blir overgangsordningen omgått? Over halvparten stilte vanligvis ikke krav til lønn eller innsyn hos underentreprenører.

20 Konsekvenser for kompetanseutvikling? Opptak av lærlinger i BA-næringen Utsagn: Bruk av underentreprenører og arbeidstakere fra nye EU-land fører til at bedriften ansetter færre lærlinger Totalt 1-9 ansatte 10+ ansatte Helt eller delvis uenig 41 % 26 % 50 % Verken enig eller uenig 16 % 19 % 14 % Helt eller delvis enig 32 % 44 % 26 % Ikke sikker 10 % 11 % 10 % TOTAL 99 % 100 % 100 % 18% av brukerne og 35% av ikke-brukerne oppga at bruk av østarbeidere fører til redusert lærlinginntak

21 Tankekors for norsk arbeidslivspolitikk Økt, mer elastisk arbeidstilbud gir økt kapasitet, fleksibilitet og vekst; Men hvordan påvirkes arbeidstilbudet hjemme / jobbmulighetene for NAV-gruppene? Risk for Kuwaitisering av arbeidsmarkedet hvis trenden fortsetter Vridning mot mer arbeidsintensiv lavkost -produksjon -> svekket produktivitetsvekst? Polarisering: Bedre kår for kjernearbeiderne, dårligere for randsonen? Konsekvenser for kompetanse, rekruttering og verdiskaping på sikt i utsatte bransjer? Mindre lønnsomt å jobbe? Lavere lønn og økt kamp om jobbene i sekundærmarkedet kan svekke trygdedes incentiver og muligheter til å komme i jobb Konsekvens av svakheter ved den norske arbeidslivsmodellen Virkningene av liberalt lønnsregime ved tjenestemobilitet vil forsterkes når overgangsordningen for individuelle arbeidsmigranter utfases i 2009 Lav organisering & avtaledekning krever nye grep - men partene er uenige og Regjeringen tør ikke utfordre dem?

22 Arbeidsmigrasjon over Østersjøen kan ikke løse Nordens framtidige arbeidskraftsbehov men kan bli et viktig smøremiddel, forutsatt at det ikke går ut over den interne mobiliseringen av yrkespassive grupper

23 Hva slags mobilitet er i et integrasjonsperspektiv mest ønskelig forutsatt likeverdige konkurransevilkår? Individuell arbeidsmobilitet Ryddigere ->inkorporering i vertslandet Varigere tilgang - kompetanse/arbeidskraft Skatteinngang, avgifter Konkurranse med yrkespassive innenlands? Integreringsoppgaver familiemigrasjon, bolig, offentlige ytelser, infrastruktur, jfr UK Økende velferdsturisme på sikt? Økt brain-drain, mindre tilbakeføring av remittances & kompetanse? -> Økt transittmigrasjon fra 3.land Worst-case-scenarie: Nykolonial orden, vest skummer fløten, (Øst)Europa taper? Tjenestemobilitet Raskere, lavere kostnader, økt fleksibilitet, umiddelbar markedstilpasning Lavere skatteinntekter, velferdskostnader og integreringsoppgaver i vertslandet Større inntekter, remittances og skatt i senderland Økt kompetanse-sirkulasjon, mindre tapping av arbeidstyrken i Øst Raskere integrasjon over Østersjøen, samspill FDI, uteproduksjon Mer uryddig, krevende kontrolloppgaver større rom for økonomisk kriminalitet Worst-case: Høymobilt gjestearbeiderproletariat, Sveits-modell > Kuwaitisering av arbeidslivet? Scenarie: Det nordiske arbeidsmarkedet utvides til Østersjøregionen konjunkturbuffer og motor for Vinn-Vinn-integrasjon

24 Hvordan hadde allmenngjøringen i byggfagene virket (jfr Oslofjordområdet og Hordaland)? 13% av bedriftene (18% av brukerne) meldte om kostnadsøkning 74% rapporterte om liten eller ingen endring i kostnader Om lag 1/10 hadde redusert østarbeiderbruken, ca 1/10 hadde økt - de fleste oppga samme bruk som før. Nesten 30% oppga at bruken av enmannsbedrifter hadde økt. 4 av 10 mente bedriftene overholder reglene (hvorav 28% i noen grad 3 av 10 mente myndighetene håndhever reglene, ( 28% i noen grad ) Likevel var 7 av 10 BA-bedrifter positive til allmenngjøringen

25 Organisasjonsgraden og avtaledekningen i EU og Norge Frankrike Spania Tyskland Nederland Portugal Storbritannia Hellas Italia Østerrike Irland Norge Belgia Danmark Sverige Finland

26 Jon