Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Nr 1-2012 MARKANT Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Remiks Miljøpark as er en av Tromsø kommunes aller største suksesshistorier. Men suksessen provoserer litt i alle leire. Konserndirektør Bård Jørgensen trives som rød klut. BOLIG- KRISE FRA NESTE ÅR ANONYM HANDELS- DRONNING SYMPATI UTEN STØTTE
leder leder Livskvalitet og verdiskaping i Tromsø-regionen Du sitter nå med et rykende nytt Markant i handa! Etter noen måneders tiltrengt pause, er det utrolig fint å lansere vårt nyutviklede og, etter vår mening, feiende flotte næringslivsmagasin! Jeg håper dere finner innholdet spennende og nyttig, både dere 750 bedrifter som allerede er medlem, og ikke minst dere som bør vurdere å bli det. Markant er en viktig kommunikasjonskanal for å vise frem mer av alt det vi som interesseforening gjør, men det er først og fremst dere medlemmer som skal stå i fokus. Vi kommer ofte tett på dere, og vet at det skjer svært mye i og rundt bedriften som flere i næringslivet bør vite mer om. Det er mange gladhistorier i næringslivet i nord, men av og til må vi også fronte næringspolitisk viktige saker på vegne av dere, og det vil vi også skrive om i Markant. Styret i Næringsforeningen har nettopp vært på samling for å drøfte status i arbeidet vårt og vurdere strategiske satsingsområder fremover. Næringsforeningen har hatt en fantastisk god utvikling og vekst de siste årene! Dette måler vi blant annet ut fra medlemsvekst og resultat i de oppgavene vi påtar oss. Selv om både retning og fart både bør og må justeres i takt med muligheter og utfordringer i nærings- og samfunnslivet, er det noen faktorer som står fast. Selve hensikten med foreningen vil alltid være å bidra til å ivareta næringslivets interesser og bidra med medlemsnytte i form av kunnskap, inspirasjon og forretningsmuligheter. Visjonen vår; Livskvalitet og Verdiskaping, har fulgt oss i mange år, og gir kanskje mer enn noen gang mening og retning for det arbeidet vi gjør. Vi må trives for å kunne skape. Folk som trives presterer bedre. Og vi bør helst trives med hverandre for å få til å samarbeide. Vi vet at Næringsforeningens innsats bidrar til å skape og profilere de kvaliteter, eller bolysten, som Tromsø-regionen har i så stort Vi må trives for å kunne skape. Folk som trives presterer bedre monn. Det å legge innsats i trivsel, mangfold i kultur, idrett og rekreasjonstilbudet, og kvalitet i bo- og skolemiljøene, bidrar til livskvalitet! I tillegg til livskvalitet må vi selvsagt ha infrastruktur og optimale rammebetingelser for å få til næringsutvikling og verdiskaping. Det å skille seg ut på en positiv måte, vil være helt kritisk viktig i konkurransen om hender og hoder, bedrifter, studenter, turister og kapital. Tromsø kommune vokser sterkt i antall innbyggere og bidrar til at Troms fylke totalt også vokser. Vi har akkurat passert 70.000 innbyggere og er nå en koselig, liten storby som lykkes langt på vei i å trekke til oss spennende folk og bedrifter. Vi har en ung befolkning som føder mange barn, men den viktigste årsaken til Tromsøs befolkningsvekst er faktisk innflytting, og da særlig den store andelen mennesker som kommer hit fra utlandet. Dette er først og fremst høyt utdannede mennesker som kan være potensiell arbeidskraft til en av bedriftene våre. Vi i Næringsforeningen gjør også her en innsats for å kartlegge hvem disse er, hvilken kompetanse de har og hva vi kan gjøre for å få dem i arbeid. En ting er sikkert, og det er at trivsel og livskvalitet er uhyre viktig for å få denne arbeidskraften til å bli i Tromsø og bidra i verdiskapingen her. Tenk om vi kunne gitt en sølvskje til alle disse når de lander på Tromsø lufthavn? Grete Kristoffersen Direktør Næringsforeningen Næringslivsmagasinet for Tromsøregionen Utgave 1/2012 Ansvarlig redaktør: Grete Kristoffersen. Redaksjon og produksjon: Krysspress Trykk: Skipnes kommunikasjon as Annonsekontakt: Trond Agnar Hanssen trond@nftr.no Telefon: 77 66 52 30 Utgiver: Næringsforeningen i Tromsøregionen. Besøksadresse: Grønnegata 83. Telefon: 77 66 52 30. Post@nftr.no www.nftr.no Redaksjonen avsluttet: 1. oktober.
innhold 3 aktuelt Minimal støtte...4-6 Arctic Race of Norway har høstet massiv støtte fra hele landsdelen. Men den økonomiske støtten i næringslivet for å realisere drømmen har vært beskjeden. Gründer opplevelser...8-9 Mack har flyttet produksjonen til Nordkjosbotn, og Mona Hassfjord og Unni Dalseng gründer opplevelser i de eldste lokalene i Storgata. Trenger 13.000 boliger...6-7 Tromsø har behov for nye boliger tilsvarende bydelen Kroken i løpet av de neste femten årene. Allerede er boligmangelen merkbar, men først til neste år vil mangelen merkes for alvor. Skal inn i Norgestoppen...10-11 Broadnet har kjøpt fibersatsningen fra Troms Krafts Pronea, og har tatt mål av seg å gjøre Tromsø til Norges beste på fibertilknytning for næringslivet. reportasje Omstridt suksess...12-18 Remiks har utviklet seg til å bli en suksess for kommunen, men suksessen er omstridt både blant dem som mener kommunale tjenester ikke bør kommersialiseres. Og blant dem som mener det ikke er mulig å gjøre kommersiell suksess i en kommunal kultur. Anonym dronning...20-23 Om kort tid vil Tromsø forandres, når Jekta åpner for fullt etter ombyggingen med 144 butikker. Men dama bak det hele, senterleder Laila Myrvang, er oppsiktsvekkende passiv i en debatt som tidvis er aggressiv. fag Etableringsstimulans...30 Daglig leder Kolbjørn Engeseth tar til orde for etableringen av et «Gründernes hus» i Tromsø. Vanskelig balanse...31 Lang tids fokus på relasjonsledelse og demokratisk ledelse har gjort at vi er gode på å skape relasjoner, men svakere på å trigge prestasjoner, skriver Hilde Jenssen og Vigdis Johnsen i PwC Consulting. Læreprosessene...32 Hvordan kan man legge til rette for læring av nyansatte etter at rekrutteringsprosessen er unnagjort, spør senior bedriftsrådgiver Kristin Lindberg i Proffice. folk Bedriftens limstoff...34-35 Vi besøker og vurderer kantiner på jakt etter særpreg og sjel. Arena...36-37 Aktiviteter i og rundt Næringsforeningen. Nytt om navn...38-41 Spennende oversikt over jobb-bytter i Tromsøregionen. Nye medlemmer...42-44 Vi presenterer bedrifter som er nye som medlemmer i Næringsforeningen.
aktuelt aktuelt Arctic Race of Norway har satt seg som mål å bli verdens vakreste sykkelritt, og med erfaring fra Tour de Andørja har arrangørene peiling på hva de snakker om. Maksimal velvilje. M Næringslivet har ikke akkurat vrengt lommene for å sikre realisering av den spektakulære drømmen om «Arctic Race of Norway». For å kunne sikre gjennomføringen av etapperittet på sykkel de tre første årene, har de lokale ildsjelene fått krav på seg til å skaffe nærmere 60 millioner kroner i garantier og egenkapital. Sponsorbidragene fra privat næringsliv har vært nokså beskjedent: Én million kroner fordelt på rundt ti bedrifter. Initiativtaker og daglig leder Knut- Eirik Dybdal vil likevel ikke kritisere næringslivet for manglende støtte. Gevinst: Minst 100 mill. Jeg er først og fremst overveldet over den positiviteten og velviljen ideen er møtt med. Jeg har blitt overbevist om at dette er noe alle ønsker at vi skal få til. Om jeg er direkte skuffet over noe, så er det over at det har vist seg så vanskelig å få kulturdepartementet med på å stille en statlig garanti. Det ville ha sikret prosjektet og skapt trygghet og det er hevet over tvil at staten selv ville hentet tilbake mer inntekter på det
aktuelt 5 inimal pengestøtte. Knut-Eirik Dybdal første arrangementet enn hva hele garantien for tre år hadde beløpet seg på, sier han. Selv om han ikke ønsker å kritisere næringslivet, innrømmer han at han hadde større forventninger til sponsordeltakelse enn hva Arctic Race har opplevd, for også næringslivet har grunn til å ha forventninger til inntekter om drømmen lar seg realisere. Reiselivsnæringen og varehandelen er vel de bransjene som mest åpenbart vil merke positive ringvirkninger. Men akkurat som Tour de France er blitt et utstillingsvindu for fransk kultur, vil Arctic Race of Norway være et utstillingsvindu for det vi ønsker å profilere Norge som: Friskt og rent, i forhold til både matproduksjon og energi, påpeker han. Det er gjort beregninger om at det første året Arctic Race arrangeres vil generere 36.880 gjestedøgn fordelt på syklister, støtteapparat, media og publikum noe som tilsvarer en verdi på 68 millioner kroner. Har dere regnet på hvor store de samlede kommersielle effektene vil bli? Det er nærliggende å sammenlikne med andre. I etterkant av Oman Rundt viste analysene at arrangementet hadde bidratt til en direkte verdiskapning tilsvarende 100 millioner norske kroner. Og da snakker vi om et sykkelritt i et tilnærmet ørkenlandskap uten de spektakulære kulissene Arctic Race of Norway vil være omgitt av, påpeker han.
6 1.694 personer var registrert arbeidsledige i Troms ved utgangen av september. Det tilsvarer 2 prosent. Bare fire fylker har lavere ledighet. aktuelt Når vi har mulighet til å bli satt med det internasjonale kartet, så er det gjerrigheten som rår Rektor Trond Blindheim ved Markedshøyskolen forstår ikke avslag på statsgaranti til Arctic Race of Norway På tvers av Atlanteren Det er de spektakulære kulissene Nord-Norge kan by på som gjør at hele prosjektet skaper begeistring «Hurtigruten minutt for minutt» og «Himmelblå» på én gang, men med sportslig action i tillegg. For TV-selskapene er gode bilder viktig, men for de som skal selge TVreklame er det et annet moment som også taler til vår fordel: Det arktiske lyset gjør at etappene kan avvikles på et tidspunkt på døgnet der det er mulig å sende «live» i tilnærmet «primetime» til begge sidene av Atlanteren samtidig. Det er det ingen andre sykkelritt som kan gjøre, påpeker han. Ved siden av det som omtales som «kulisser» er det siste momentet den viktigste grunnen til at Amaury Sports Organisation (ASO), som fra før av blant annet arrangerer Tour de France og som har avtaler med 200 TVselskaper i 190 land, har tatt tenning på ideen om Arctic Race of Norway. Vi har brukt veldig mye tid på å få økonomien på plass, og vi har slitt med å få på plass en statsgaranti. Men vi har klart tre viktige ting, påpeker Dybdal: n Interesse og engasjement hos ASO: At en av verdens viktigste arrangører tar tenning på ideen, og at vi er lagt inn i terminlistene, viser at ideen har noe for seg. n Samlet støtte i idretten: Sykkelmiljøet i hele landet støtter ideen. Det er ikke slik at miljøene i Rogaland, på Sørlandet eller Østlandet planlegger konkurrerende arrangementer. n Samlet bred støtte geografisk: Engasjementet er like positivt i Berlevåg som på Helgeland. Alle føler eierskap ikke at dette er noe som bare gjelder noen få. Bedre enn et OL Flere av punktene står i kontrast til prosessene rundt OL-søknadene både fra Tromsø og Oslo. Men mens kulturdepartementet prinsipielt har ytret seg langt mer positivt til en garanti for et OL enn for et etapperitt på sykkel, er det minst tre forhold som ifølge Dybdal gjør sykkelrittet til et bedre og mer lønnsomt prosjekt enn hva et OL vil være: n Ingen investeringer i anlegg: Det er landeveien som er anlegget. n Ikke begrenset til ett arrangørsted: Rittet vil gå over fem etapper, og dermed favne en rekke arrangørsteder og traseen vil kunne endres fra år til år. n Ikke begrenset til ett arrangørtidspunkt: Et OL vil arrangeres én gang, mens sykkelrittet vil arrangeres hver eneste sommer. Og i forhold til å oppnå effekt er det jo heller ikke uvesentlig at sykkel er en stor verdensidrett der interessen favner vidt, i motsetning til for eksempel ski, påpeker han. Men hvis det ikke kreves investeringer i anlegg, kan 60 millioner høres mye ut? Ja, det er klart at det vil koste mye penger å arrangere et så pass stort arrangement som dette. Budsjettet er rundt 27 millioner kroner hvert år, og kravet fra ASO er at vi på forhånd må skaffe 70 prosent av dette for de tre første årene, forklarer han. Pengene vil gå med til alt fra reiseog oppholdskostnader, premiepenger, startpenger for å sikre at de største lagene i verden ser det verdt å ta turen helt til Nord-Norge med alt hva som kreves av personell og utstyr men det vil også gå med penger til å betale dugnadstimer. Tanken er jo at ulike idrettslag skal få betalt for at medlemmene legger ned dugnadstimer i arrangementet, forklarer han. Hvorfor må det skaffes finansiering for tre år? Erfaringen tilsier at det er nødvendig å hente finansiering for tre år, og at arrangementet vil være selvbærende etter den tid, mener Knut-Eirik Dybdal. Trenger 13 nye bolige Først neste år vil Tromsø merke boligmangelen for alvor. Mangelen på boliger begynner nå å bli et alvorlig problem for flere enn bare studentene i Tromsø. Kommunen har planlagt for 9.500 nye boliger i løpet av de neste 15 årene. Byråd Britt Hege Alvarstein anslår det reelle behovet for å være 13.000. Og legger dessuten død debatten om å frede grøntarealer eller å unngå å bygge i høyden. Ingen flere å oppdrive Behovet for flere boliger er nå så stort at vi er nødt til å bygge i høyden i tillegg til at vi også må bygge ut i randsonen av friarealet på Tromsøya, sier hun til kommunens intermagasin. Alt tyder på at hun kan vente seg atskillig politisk motbør for dette, men hun får støtte fra Børge Martinussen, nestor blant eiendomsmeglerne i byen. Først til neste år vil vi for alvor merke mangelen på boliger i Tromsø, advarer han, og begrunner dette med salgsstatistikken. Vi selger flere boliger enn hva vi får inn av nye salgsobjekter. Det går bra så lenge vi har prospekter i hyllene som har ventet på å bli solgt, men nå begynner det og tømmes i de fleste hyllene. Om en stund vil det rett og slett være vanskelig å finne Britt Hege Alvarstein Børge Martinussen
aktuelt 7 i Troms er registrert konkurs i løpet av årets ni første måneder. I fjor ble det registrert 79 konkurser i løpet av hele året. 81bedrifter Nord-Norge må først og fremst satse på de næringene der vi har naturlige fortrinn Roger Ingebrigtsen, tiltrådt som statssekretær i Nærings departementet.000 r boliger som er til salgs, påpeker han, og mener det merkes at det knapt nok har blitt bygd boliger siden 2007 da det store prisfallet kom. Markedet tåler det Martinussen er blant dem som tror Tromsø kommer til å vokse mer enn hva de langsiktige vekstprognosene tilsier som følge av arbeidsinnvandring og at det skapes nye, interessante arbeidsplasser i regionen. Derfor synes han det er bra at kommunen har tilrettelagt for nærmere 10.000 boliger frem til 2027, selv om han tviler på at alt dette vil bli realisert. Vil markedet tåle at det bygges så mange boliger at man klarer å ta inn etterslepet? Ja! Farta i utbyggingen vil jo i stor grad avgjøre dette, men dersom man klarer å bygge boliger som det er reelt behov for, er det ingen grunn til å frykte at markedet ikke tåler at det bygges så mye som er nødvendig for å ta inn etterslepet, sier han. Var det for mange nye boliger som sørget for krakket etter 2007? Nei! Det ble ikke bygd for mange boliger. Men det ble bygd feil type boliger som ble kjøpt av de feile kjøperne. Til dels ukurante boliger ble kjøpt av spekulanter som planla å selge videre med gevinst. Men nå er spekulantene borte, og de som kjøper boliger har tenkt å bo i dem selv? Ja, det kan vi si. Men det er ikke udelt positivt at spekulantene har trukket seg ut. Uten ulike typer spekulanter blir det jo ikke bygd boliger, for det som ikke blir solgt, blir jo heller ikke bygd, påpeker Martinussen. Behovet for nye boliger de neste årene tilsvarer størrelsen på bådelen Kroken. PRISUTVIKLING 35000 30000 25000 20000 15000 10000 50000 0 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Den gjennomsnittlige kvm-prisen i Tromsø har passert toppåret 2007, og vokser videre.
8 aktuelt og organisasjoner i Tromsø utgjør nettverket Arktisk Marint Forum. Nærings foreningen overtar sekretariatet for forumet, men forumet skal fortsatt drive uavhengig av foreningen. 34bedrifter Tormod Harila: 11.600 søkertreff. Harald Bredrup: 24.500 søkertreff. SpareBank 1 SMN: 47.441 likes. SpareBank 1 Nord-Norge: 37.816 likes. SpareBank 1 SR-Bank: 33.852 likes. Bygger k Julie Andresen (t.v.), Viktor Strand og Grete Wilsgaard mener lederforumet bidrar med direkte nytte. Satser på ledelse Allerede etter den første av åtte planlagte samlinger, fremstår etableringen av «Næringslivets lederforum» som en suksess. Fantastisk å få et fem års studium i løpet av tre timer, konkluderte Viktor Strand fra GK Norge, og får støtte fra Grete Wilsgaard (Jobzone) og Julie Andresen (Andresens Vaabenforretning). De berømmer opplegget for å konkret, og for å ha direkte nytte i egen arbeidshverdag. Det er Handelshøgskolen i Tromsø Instituttleder som er ansvarlig for Derek Clark. faglig og pedagogisk innhold, og som har plukket forelesere fra øverste hylle. Første seminar hadde tittelen «Daglig leder som endringsapostel,» med universitetslektor Finn-Steinar Heimly som foreleser. Næringslivet har tatt godt imot Handelshøgskolen, og vi har kunnet nyte godt av den kompetansen som det lokale næringslivet har. Nå ønsker vi å gi noe tilbake, forklarer instituttleder Derek Clark. Satsningen har kommet i stand etter ønske fra medlemmene i Næringsforeningen, som i en spørreundersøkelse utført i fjor satte lederutvikling øverst på sin ønskeliste over ønskede aktiviteter. Administrerende direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen mener seminarene på alle måter er målrettet. God ledelse og oppdaterte ledere er et viktig konkurransefortrinn for regionen, mener hun. De som ønsker å delta på s eminarene, kan melde seg på både hele seminarserien samlet eller på enkeltseminarer. Se nftr.no for program og nærmere informasjon. Politisk grunnarbeid Programkomiteen i Arbeiderpartiet besøkte næringslivet i Tromsø i arbeidet med å utvikle politikken for neste stortingsperiode.
aktuelt 9 Jeg synes det er for sterkt å bruke ordet «brødkrig» om det som har skjedd Bakehusets Kjetil Emil Olsen etter at Coop har etablert Goman-bakeriet av norske forbrukere mener matvareprodusentene jukser med merkingen av varer. Det viser en undersøkelse Sentio har utført for Nationen. NorgesGruppen avviser at utydelig merking er det samme som bevisst juks. 74prosent ultur i sentrum Et mikrobryggeri og en mangfoldig historie er grunnlaget når en ny attraksjon gründes i Tromsø sentrum. Bedriftspresentasjoner, kickoff, firmafest eller kundepleie? Daglig leder Mona Hassfjord i Ludwig Mack Brygghus satser på å få plass til det aller meste i lokalene som skal bli en god ramme for spesielle opplevelser. Og spennende smaker. Utvide horisonten Ludwig Mack Brygghus består i all hovedsak av Kjeller 4, Kjeller 5, mikrobryggeriet, Ølhallen og Stuene, og har jobben med å gjøre ølkulturen og ølhistorien i Tromsø enda bedre Unni Dahlseng og Mona Hassfjord pakker klart for salg et av de unike ølmerkene som er brygget fram vegg i vegg med butikken i Kjeller 5 i brygghuset. kjent for publikum. Og kanskje også utvide horisonten litt. For eksempel er land som Danmark, India og Japan representert i Kjeller 5 som foruten Macks egne produkter tilbyr et utvalg håndplukkede ølmerker. Flere fra ulike mikrobryggeri. Mange turister er innom, men stadig flere fastboende handler her, forklarer butikksjef Unni der hun står og pakker inn gaveesker. Øl som gave Mitt mål er at det skal bli like naturlig å ta med seg en gaveeske med øl, som en flaske vin, til vertskapet når du går på fest, smiler hun. Gode gammeldagse ølkasser snekret i tre er blant objektene som er til salgs, likedan spesialdesignede ølglass for mørkt og for lyst øl. Øl er kultur, og det vil vi vise fram, fastslår Mona Hassfjord. I tillegg til å besøke enkeltbutikker som MAS og Sweet Heart, besøkte komiteen også Næringsforeningen, der enkelte overordnede problemstillinger ble utpekt. n Nordområdesatsningen. Her skal kunnskap legge grunnlaget for nye næringer og løfte verdiskapningen for etablerte næringer. Men det må stilles krav til kunnskapsmiljøene om varige effekter også for næringslivet. n Infrastruktur. I tillegg til samferdsel internt i Nord-Norge, står ubygging av industrihavna og utvidelse av flyplassen sentralt. n Arbeidsgiveravgiften. Næringslivet har behov for forutsigbarhet både for Nord-Norge og for Tromsø. Det er på alle måter gledelig av rikspolitikerne besøker næringslivet i regionene når de skal forme egen politikk, sier direktør Grete Kristoffersen i Næringsforeningen, som håper de øvrige partiene vil gjøre det samme. Mona Abelsen i MAS (t.v.) sammen med Arbeiderpartiets Eskil Pedersen og Helga Pedersen.
10 aktuelt 53 377av totalt prosent av norske arbeidstakere ønsker seg heller en arbeidsplass med mulighet til å jobbe hjemme fra, enn 50.000 kroner årlig i lønnsøkning. Det viser en under søkelse utført fra IT-selskapet Cisco. 747 doktorgradsdisputaser som ble avlagt i første halvår, ble avlagt av kvinner. Dermed er kvinnene for første gang i flertall blant avgitte doktorgradavhandlinger. På 80-tallet var kvinneandelen på 10 prosent. Vil forbedre hverdagen Tagging og ugress bidrar negativt for hele sentrum. Kan ikke lenger utelukke bøter Oppfordringer har ikke hjulpet til et ryddigere sentrum. Driftig Sentrum har lenge oppfordret gårdeierne i sentrum om å ta ansvar for å holde sentrum ryddig og rent, men Kjell Arvid Andreassen i foreningen erkjenner at resultatene av oppfordringene ikke har vært gode nok. Vi ser at deler av sentrum fortsatt er preget av forsøpling av ulike art. Vi ser ugress som får vokse fritt gjennom fortau og brostein, gamle plakater og unødvendig rot som for eksempel løse paller som slenger ved trapper eller vareinntak, nevner han. Driftig Sentrum har vært i dialog med kommunen om hvordan man mer effektivt kan få ryddet sentrum. Det viktigste verktøyet som peker seg ut er endringer av politivedtektene, slik at disse kan håndheves like strengt og effektivt som ustrødde fortau, skredfarlige tak eller urinering på offentlig sted. Bøter og trusler er det eneste som hjelper? Det kan dessverre virke slik. Men vi oppfordrer jo alle til å ta jevnlige kritiske runder rundt egne butikker, bygg og bakgårder for å sjekke at alt ser bra ut. De som forsømmer seg, bidrar jo negativt for hele byen! Per Morten Torvildsen og Broadnet Nord har med seg store visjoner i fiberkabelen de nå ruller ut til bedriftsmarkedet i Tromsø. Vi skal muliggjøre suksess for norske bedrifter ved å forbedre og endre måten de jobber på! sier direktøren for Broadnet Nord as, Per Morten Torvildsen. Bare åtte prosent av de næringsbyggene i Tromsø som ligger innenfor Broadnet Nords rekkevidde i dag har fiber. I løpet av få år skal Tromsø ha Norges beste fiberdekning til næringslivet, lover Torvildsen. Hans selgere ringer seg nå gjennom gate for gate i byen for å tilby produktet. Ved å knytte seg på nå sammen med andre er det penger å spare, kontra å vente slik at vi må linke deg opp alene, forklarer han. Fremtidens teknologi Fiber har vært på markedet i mange år allerede, men utbyggingen har tatt 10 cruisebesøk i vinter Hele 10 cruiseskip vil ankomme Tromsø denne vinteren og sju av disse er planlagt med anløp til kai i sentrum. Første besøk er «Amadea», som legger til kai i sentrum 7. desember med om lag 500 passasjerer. Dersom alle plassene er bestilt, representerer vinterens ti cruiseanløpene rundt 7.000 turister. Så langt er det innmeldt 109 cruiseanløp til Tromsø i løpet av 2013, med totalt hele 116.000 passasjerer. Det tilsvarer en økning på rundt 10.000 turister sammenliknet med 2012. tid, og leverandørene av tilknytning via kobbernett har i mellomtiden gjort sitt ytterste for å bagatellisere behovet for fiber. Torvildsen er ikke bekymret for det. Han vet han sitter på fremtiden hva angår kommunikasjonsteknologi. Kobbernettet ble bygd for å håndtere telefonsamtaler, ikke de enorme datamengdene vi nå har gjort oss avhengige av å overføre hver dag. Velger du fiber er du klar for alt det fremtiden vil by på av nye teknologiske løsninger. Kobbernettet anbefaler vi å ha som backup, i tilfelle noen skulle grave av fiberkabelen. Poenget er at det er enormt dyrt for et firma å plutselig stå uten nettkommunikasjon i noen timer eller i verste fall noen dager. Det vet alle som har prøvd.
aktuelt 11 Selv om de nye økonomiene for alvor begynner å oppdage Nord-Norge, er det ikke nok til å oppveie for den generelle svikten Lene Nøsdahl i Nordnorsk Reiseliv etter turistsvikt i sommer etter en sterk vinter. av alle husstandene i Tromsø har nå tilgang på bredbånd. Det er like over landsgjennomsnittet på 75,1 prosent. Bardu og Målselv troner øverst i Troms med henholdsvis 81,1 og 79,3 prosent av 76,4prosent husholdningene. Bygger opp Tenk etter hvor mye mer avhengig din bedrift er av datakommunikasjon i dag enn for bare fem år siden. Med stadig flere tjenester i «skyen» vil økt kapasitet og stabilitet på kommunikasjonstilknytningen være en forutsetning for at din bedrift kan Fortsetter med bylørdager Tre lørdager i sommer fra april til september har Driftig Sentrum i samarbeid med Nerstranda og flere sentrumsbutikker arrangert «Bylørdager». Hensikten har vært å sette fokus på det positive ved sentrum, skape aktivitet, trivsel og god handel. Vi har bare fått positive tilbakemeldinger fra både kunder og butikker, forteller Kjell Arvid Andreassen i Driftig Sentrum, og gjør det klart at satsningen vil fortsette også i 2013. drive effektivt, forsikrer Torvildsen. Broadnet Nord bygger seg nå opp en stor organisasjon i Tromsø etter å ha kjøpt opp Pronea og Troms Kraft Fiber. ORD: Oddny J. Johnsen BILDE: Rune Stoltz Bertinussen Med fiberbasert internett er du sikker på at din bedrift har den nødvendige kapasieten for framtiden, sier direktør for Broadnet Nord as, Per Morten Torvildsen. FAKTA FIBER Fiber har ingen kapasitetsbegrensninger det er heller ikke sensitivt for forstyrrelser som i dag skaper brudd på kobberforbindelser Et fiberbasert internett har symmetriske hastigheter, altså går det like fort å sende fra seg en stor datamengde som det går å hente den fra internett Behovet for båndbredde øker med ca 60% i året Fiberlinjene er trygge og stabile og skaper muligheter for nye løsninger Internett-tilgang er for mange bedrifter i ferd med å bli like forretningskritisk som strøm (Kilde: Broadnet)
reportasje reportasje Provoserende vellykket Bård Jørgensen og hans kollegaer har gjort en kommunal etat til en butikk som kommunen tjener penger på. Det kan faktisk provosere litt i samtlige politiske leire. Jørgensens beste råd En omstillingsprosess er tidkrevende sett av nok ressurser. Eier/Byrådet må ha et klart forretningsmessig formål med selskapsdannelsen. Et aksjeselskap er et virkemiddel, ikke et mål i seg selv. Klar eierpolitikk, som inneholder styrings- og rolleavklaring, må etableres fra dag 1. Ikke undervurder ansattes innflytelse og involvering. Informer fortløpende også mangel på fremdrift. Bruk juridisk kompetanse til formelle og økonomiske endringer.
reportasje 13
14 reportasje Kommunalt eide Remiks Miljøpark AS går så det suser, og konsernet kunne allerede etter sitt andre driftsår sende over en million kroner i utbytte til sin majoritetseier, Tromsø kommune. For de som er imot konkurranseutsetting er det å gjøre butikk av kommunale arbeidere provoserende ukorrekt. Men i andre politiske leire er det heller ikke helt uproblematisk å svelge at kommuneansatte både er konkurransedyktige, innovative og lønnsomme. Selvmotsigende Det var det rødgrønne styret i Tromsø med AP/SV, som i forrige kommunestyreperiode vedtok omdanningen av Remiks til et aksjeselskap, et konsern som både skulle håndtere lovpålagte oppgaver og konkurrere i det private markedet. Det var slett ikke alle i den borger lige leiren som stemte for denne selskapsorganiseringen. Dette kan virke selvmotsigende, men illustrerer hvor vanskelig det kan være å diskutere visjoner og forretningsmuligheter for kommunale tjenester med politikere som også har et politisk program å forholde seg til. Plutselig stemmer ikke teorien med virkelig heten, sier konserndirektøren. Og dette er et poeng som han har merket i lang tid; Den kommunale organisasjon med sitt tradisjonelle beslutningssystem har vært utdatert og i sin form uten mulighet til å følge utviklingen i avfallsbransjen, hvor hverdagen preges av å ta de rette strategiske valg og beslutninger raskt. Kommunestyret er selvfølgelig ikke et egnet organ for å diskutere forretningsmessig strategi for selskapet, fordi mange tenker politisk og ikke hva som er det beste for selskapet. Når det er sagt, er jeg ydmyk overfor det ansvar jeg har for å forvalte offentlige midler på en god måte for våre eiere, sier Jørgensen. Han har derfor store forventninger til den profesjonalisering av kommunestruktur og styringsmodell som pågår for øyeblikket. Det er en viktig debatt, både ut fra et demokratisk synspunkt og fra et forretningsmessig ståsted. Tok tak selv Han mener Remiks aldri ville ha vært der selskapet er i dag, om de skulle ventet på tradisjonelle kommunale prosesser og vedtak. Avfall er politikk. Jeg har nok vært en kommunal fagsjef som har vært en rød klut i mange sammenhenger, men hva skulle vært alternativet? Hvis du selv har visjoner som politikerne ikke har, må det da være lov å kjempe for å få de gjennom. Nå er han sjef for et selskap som har gått fra å løse avfallsproblemer TIDSLINJE for organisering av renovasjonen i Tromsø Fram til 2002: Renovasjonskontoret (del av Tromsø kommune) 2002: Delt i 3 deler Renovasjonen (resultatenhet under Tromsø kommune) Avfallsbehandling Tromsø KF Miljøxpert Tromsø KF 2007: De tre slås sammen til ett foretak, Remiks Tromsø KF, fremdeles juridisk under Tromsø kommune 2010: Remiks Miljøpark AS etableres med tre datter selskap Tromsø kommune og Karlsøy kommune (fra 2011) er eiere
reportasje 15 Nøkkeltall 2011 Remiks Husholdning AS ANTALL ANSATTE:... 27 SYKEFRAVÆR:... 3,8% OMSETNING:... 102,7 mill. DRIFTSRESULTAT:... 6,6 mill. til å bli en råvareleverandør. Som har gått fra å ta utgangspunkt i renovasjonsforskriften til å bli styrt av kundenes behov. Vi har et bedriftsøkonomisk fokus, men en samfunnsansvarlig drift. Eller sagt på mer folkelig vis: Vi er like opptatt av tjenesten som fortjenesten! forklarer konsernsjefen. Vår organisasjons- og selskapsform er tilpasset morgendagens utfordringer. Kommunens satsing på Remiks Miljøpark AS gir grunnlag for bevisst og langsiktig utvikling og håndtering av avfall i vår region, understreker han. Jørgensen sitter i flere nasjonale utvalg vedrørende fagområdet og er opptatt av å fortsette å bygge Remiks som den foretrukne og ledende aktør i nord. Og da mener han ikke nord i Troms, han mener Nordområdene. Konkurransen vi skal være rustet for i denne bransjen er ikke lokal, den er global! Ønsker seg flere aksjeselskap Jan Blomseth (Frp) tar glatt sin del av æren for at Remiks i det hele tatt ble et AS, men advarer alle mot å tro at det er enkelt å kopiere selskapets suksess. Jeg holdt på i 10 år for å få lagd aksjeselskap av Remiks. Så i det ellevte, eller var det tolvte, året ble det vedtatt, husker gruppelederen. For han var det viktigste argumentet for et AS at medlemmene i kommunestyret ikke hadde den riktige kompetansen og heller ikke tempoet i beslutningsprosessene for å kunne treffe riktige forretningsmessige vedtak. For å lykkes i en bedrift er du helt Fortsatt feil Partiet Rødt var i mot at Remiks skulle bli et kommunalt eid aksjeselskap, og selskapets suksess endrer ikke på det. Den viktigste lærdommen Tromsø kommune kan trekke av dette er at kommune styret har mista innflytelse over selskapet gjennom avhengig av å ha de rette folkene i ledelsen og et profesjonelt styre. Ellers går det ikke, sier han. Dette er hans viktigste råd til de kommunale barnehagene, mange av dem med høyt sykefravær, som nå gjøres om til AS. Jeg ser gjerne at vi etablerer enda flere kommunale aksjeselskap, men slett ikke alle etater egner seg for denne selskapsformen. I Remiks lå alt veldig godt til rette, men de skal likevel ha honnør for det de har fått til. Det hadde fint gått an å kjøre alt i grøfta. at det ikke lenger er kommuneloven, men aksjeloven som ligger til grunn for selskapets virksomhet, sier gruppeleder Jens Ingvald Olsen. Han ser ikke noen positive grunner til at kommunal virksomhet skal bli AS. At Remiks gjør det så bra nå er han ikke overrasket over, og mener det like godt kunne skjedd om selskapet fortsatt var et kommunalt foretak.
16 reportasje Gjennom lokal kompetanse, innovasjon og bruk av ny teknologi, for å gjøre selskapet mer effektivt, er Remiks nå en av Tromsøs største industriarbeidsplasser, med over 80 ansatte. Det topp moderne avfallsanlegget nord på Tromsøya sto ferdig i 2008, og her er det plass til enda flere visjoner på Tromsøs vegne. Som kommunalt eid aksjeselskap har vi en rolle som tilrettelegger for økt næringsvirksomhet. Det gjør vi ved å tilby gode og effektive løsninger til næringslivet. For eksempel ønsker vi å delta i industrihavna på Tønsnes, og tilby håndtering av farlig avfall fra gass- og petroleumsnæringen. I tillegg mener vi at moderne avfallsløsninger bør gjøres til en del av en kommunalteknisk norm. Han eksemplifiserer ved å vise kart på hvordan det meste av alt avfall i Tromsø sentrum kan håndteres via avfallssug. Framtiden Remiks planlegger er så langt unna illeluktende og overfylte containere som det er mulig å komme. For å lykkes med dette, i en kommune som de FAKTA Remiks Miljøpark as Remiks Miljøpark AS skal gjennom sine datterselskaper utvikle og levere totale avfallstjenester for innbyggere og næringsliv i nord, gjennom å være et kunnskaps- og innovasjonssenter og en pådriver innenfor tema knyttet til avfall, miljø og gjenvinning. Remiks Miljøpark AS skal dekke datterselskapenes behov for effektive administrative og infrastrukturmessige løsninger, gjennom optimal utnyttelse av felles kompetanse og ressurser. nærmeste årene skal bygge ut for milliarder, er det et skrikende behov for helhetlige og sektorovergripende planer, poengterer han. Hvorfor AS? Han mener at kommunepolitikere må være forsiktige med å tro at et AS eller konkurranseutsetting er svaret på alt. Du kan ikke bare etablere et AS ut fra et ønske eller et ideologisk ståsted. Utgangspunktet må være å lage en forretningsplan hvor du definerer om du har et produkt du kan selge og et marked som vil kjøpe det. Jørgensen er klar på at Remiks som AS ikke ville vært så lønnsom uten dagens modell. Det er synergieffektene i det store konsernet som skaper de gode resultatene, både for den forretningsmessige driften og for husholdningsrenovasjon, mener han. Vi er pålagt tøffere krav og har dyrere anlegg enn de private som vi konkurrerer med, og hvis vi skal kjøpe noe må vi oftere enn de gjennom en lang anbudsprosess. Vi har ikke hatt samme mulighet til å snu oss rundt fort, siden vi har vært en del av et Nøkkeltall 2011 Remiks Næring AS ANTALL ANSATTE:...18 SYKEFRAVÆR:...14,2% OMSETNING:...56,6 mill. DRIFTSRESULTAT:...7,2 mill. offentlig system. Derfor må vi jobbe annerledes. Men annerledesheten lykkes. I den senere tid har Remiks Næring AS fått flere store oppdrag innen næringslivet i byen. Blant annet har de samarbeidet med utbyggeren Consto ved utbyggingen av Jekta. Vi konkurrerer ikke primært på pris, men på kvalitet og på innhold i det vi tilbyr. Konsernmodellen Konsernet Remiks Miljøpark AS eier tre ulike datterselskap. Det ene, Remiks Husholdning AS, foretar den lovpålagte
reportasje 17 Utfordrende med mange roller Administrerende direktør Are Lorentsen i Perpetuum AS mener at det er utfordrende for kommunalt eide konsern å unngå kryssubsidiering fullt og helt. Han skjønner at Remiks gjennom å bli konsern og aksjeselskap gjerne vil sammenliknes med private selskap, men mener det ikke er fullt så lett. Det er utfordrende å håndtere rollen som kommunalt eid selskap med monopol på store deler av avfallet i samfunnet, samtidig som du skal delta i konkurransen i det private markedet på like vilkår, sier Lorentsen. Han mener det kan være problematisk at datterselskapene i Remiks Miljøpark AS kjøper tjenester av hverandre for eksempel dersom årsaken er at man har bygd så store og dyre anlegg at man for å forsvare investeringene ikke legger oppgaver ut på anbud. Ut over det har han ikke noen spesielle kommentarer tilknyttet Remiks annet enn at konkurransen om næringsavfallet er tøff i Tromsø. Samtidig ser han en motsatt trend i nord enn i sør. Kommuner i nord Bevis det! Hvis du mener at dere i kommunen selv er den beste til å utføre jobben du har, så begynn med å bevise det! sier Bård Jørgensen. Slik startet Remiks veien til egen suksess. Bård Jørgensen vet at politikernes stadige «trusler» om privatisering og konkurranseutsetting på sikt fører til en form for resignasjon og oppgitthet i kommuneorganisasjonen. Han oppfordrer derfor alle i kommunen som i dag føler seg truet av konkurranseutsetting til å ta utfordringen: Bevis det! Bevis hvorfor akkurat dere er de beste til å gjøre jobben! Det var det vi gjorde. Vi begynte med å registrere alt vi gjorde. De ansatte selv tok aktivt del i dette arbeidet, og kom med forslag til nye og bedre løsninger der det var mulig. Slik startet Remiks på veien til dagens suksessoppskrift. Ved å gå gjennom oppgavene og måten de ble utført på fikk vi for det første en dokumentasjon på hva vi faktisk gjorde, og vi avdekket hva vi kunne endre på. Dere er jo fortsatt de samme folkene. Hva er annerledes med dere i dag, kontra for 15 år siden? gjør stadig mer i egen regi, eller i interkommunale selskap, istedenfor å outsource driften til private slik de i mye større grad gjør i sør. Ferskeste eksempel er Karlsøy som gjennom å kjøpe en aksje i Remiks Miljøpark slipper å sette innhentingen av husholdningsavfall ut på anbud, men kan bruke Remiks Husholdning AS. Men der vant de jo fram hos KOFA (klagenemda for offentlige anskaffelser)? Ja, KOFA avviser konsekvent, og i dette tilfellet svært lettvint, nærmest alle slike saker, men norsk industri er svært opptatt av dette og hva det gjør for konkurransen. Mest på vakt er direktøren for det som nå skjer i Bergen hvor det lages infrastrukturløsninger på avfall, der en ber myndighetene om å tillate at alle aktører pålegges å bruke løsningen. Dette er omstridt, fordi det kan hindre konkurransen på håndtering av avfallet. Det er helt greit å tenke nytt og innovativt og jeg har stor forståelse for ønsket om avfallssug, men hvis du gjennom å innføre det samtidig gir en aktør monopol på å ta imot dette avfallet blir det feil, advarer han. For tiden er det et svært godt forhold mellom Perpetuum og Remiks. De har til og med diskutert samarbeid på enkeltfraksjoner, noe som er uproblematisk så lenge begge parter har fordeler av det. Mens det i «gamle dager» ikke virket så viktig for alle om vi fikk feil på biler eller opplevde utfordringer som påvirket effektiviteten, har vi nå ansatte som aktivt etterspør resultatene våre måned for måned. De motiveres av gode resultater, og vil overgå seg selv. Stikkord her er involvering kombinert med å stille krav til ansatte, både på kvalitet og resultat. Fagbladet har to ganger laget reportasje på Remiks som et godt eksempel. Jørgensen tar det som et tegn på at fagforeningene er fornøyde med det som har skjedd. I 2011 var sykefraværet på Remiks Husholdning AS helt nede i 3,8 prosent, hvilket resulterte i at selskapet fikk NAV-prisen for Inkluderende Arbeidsliv (IA) 2012, for sin innsats. Ditt beste resultat er uansett fornøyde kunder. Det må være hovedmålet for enhver virksomhet, sier Bård Jørgensen.
18 oppgaven med å samle inn husholdningsavfall i Tromsø og Karlsøy. Det andre, Remiks Produksjon AS, tar imot og videreforedler alt avfall, og det siste, Remiks Næring AS, konkurrerer i det private markedet om å samle inn, ta imot og håndtere næringsavfallet. Forretningsmessig konkurransedrift utgjør i dag nesten 50 prosent av konsernets totale omsetning. Tromsø og Karlsøy har nylig inngått en syv år lang avtale om å bruke Remiks Husholdning AS på husholdningsavfallet. Syv år fra nå antar Jørgensen at Remiks Husholdning møter flere konkurrenter som vil gjøre jobben, men han er ikke redd konkurransen. Det er den han har rustet selskapet til å ta. Vi er meget konkurransedyktige. Til tross for Tromsøs klimatiske utfordringer bruker vi nå bare 14 renovatører på å samle inn absolutt alt av husholdningsavfall i Tromsø og Karlsøy. I 1997 hadde vi 24 for å gjøre samme jobb kun i Tromsø. I tillegg har avfallsmengdene og ikke minst innbyggertallet økt kraftig siden den gang. Han vet at Tromsøs avfallsystem er blant de mest effektive i verden. Hver eneste måned har Remiks Miljøpark AS delegasjoner på besøk fra inn- og utland som vil lære av det som har skjedd i ishavsbyen. reportasje Graver ned seg selv Det har gått sport i å tenke nye løsninger i Remiks. Konsernet planlegger nå å bygge en helt ny returstasjon, med utvidet innhold sammenliknet med dagens løsning i Tromsdalen, og her planlegger de å legge hele anlegget under bakken, med en park eller bebyggelse på «taket». I lang tid nå har alt av nye avfallsløsninger i nye boligområder gått under jorda. Slik unngår for eksempel borettslag illeluktende og overfylte containere som fylles på et blunk av folk som ikke skulle hatt tilgang til dem. Det eneste som vises over bakken er nedkastene. Slike løsninger introduseres nå også overfor næringsdrivende. ORD: Oddny J. Johnsen BILDE: Rune Stoltz Bertinussen Nøkkeltall 2011 Remiks Produksjon AS ANTALL ANSATTE:... 21 SYKEFRAVÆR:... 9,3% OMSETNING:... 75,9 mill. DRIFTSRESULTAT:... 4,3 mill. Fanklubben i Karlsøy Karlsøy kommune byttet til Remiks i fjor, og er selvutnevnte formenn i fanklubben. Ordfører Hanny Ditlefsen kjørte ens ærend de 154 kilometerne inn til generalforsamlingen i Remiks Miljøpark AS i år for å skryte. Vi har ikke fått en eneste klage etter at Remiks overtok avfallsinnhentingen. Alt er blitt mye enklere og mye bedre for samme pris som før. Tømmingen er dobbelt så hyppig som tidligere og vi slipper å bale med flere dunker. Samtidig er tilbudet utvidet på returstasjonene. Remiks har rett og slett gjort Karlsøy mer miljøvennlig, mener ordføreren.
annonse 19 Enkel parkering i sentrum P P Dampskipskaia/ Prostnesset 920 P-plasser P-plass til 300 Tilgjengelig biler i Fjellet 24 timersp-hus Kun kr. 20,- pr time mellom parkering i sentrum Kun kr. 5,- pr. time mellom kl. 08.00-20.00 kl. 17.00-08.00 Kun Kr. 10,- pr. time mellom Enkelt både Kr. kort 22,- og pr. myntbetaling time mellom kl. 20.00-08.00 (avgift hele døgnet) kl. 08.00-17.00 Alltid ledig 920 P-plasser i Fjellet, 180 P-plasser Seminaret p-hus Kun kr. 5,- pr. time mellom kl. 17.00-08.00 Kun kr. 22,- pr time mellom kl. 08.00-17.00 180 P-plasser på Seminaret GATEPARKERING GRATIS GATEPARKERING Kun kr. 22,- pr time Rimelig nattparkering I SENTRUM mellom kl. 08.00-17.00 Kun 5,- pr time i Fjellet P-hus mellom 17.00-08.00 (Gjelder kun offentlige trafikkskilt) Gateparkering mellom kl. 17.00 08.00 (mandag - fredag) maksimalt 20,- for hele tidsrommet. Gateparkering mellom kl. 15.00-08.00 (lørdag) TILGJENGELIG Ypperlig og billig parkering for deg som bor Det er i sentrum. også gratis på søndager. 24 timers Flere parkering fordeler i kommer: sentrum. utvidelse av Fjellet P-hus med ca. 500 P-plasser og heis opp til fortauet på oversiden av Gyllenborg skole. P Vestregata 23, 9008 TROMSØ Tlf.: 77 79 06 50
nærbilde nærbilde n Hvem: Laila Myrvang (39). n Hva: Senterleder på Jekta Storsenter. n Hvorfor: Åpner 15. november et ferdig utbygd storsenter, med 144 butikker fordelt på 65.000 kvadratmeter handels areal. Stipulert omsetning er 2,1 milliarder. HANDELS- DRONNINGEN Alle snakker om det hun gjør, og innen få måneder vil hun ha endret hele Tromsø. Da er det nesten imponerende at hun er så anonym i den offentlige debatten. Jeg svarer på det jeg blir spurt om, men jeg har faktisk ingen interesse av å delta aktivt i en debatt jeg ofte synes er usaklig, sier Laila Myrvang selv. ORD: Skjalg Andreassen BILDE: Rune Stoltz Bertinussen