Tilrettelegging av omgivelsene for personer som har ryggmargsbrokk

Tilrettelegging av omgivelsene for personer som har ryggmargsbrokk Heidi Johansen, ergoterapispesialist i allmennhelse TRS 2004, revidert desember 2006 og september 2011. Artikkelen inneholder praktiske råd og tips, samt henvisninger til aktuelt lovver k og hjelpeinstanser. Den er ment for de som har diagnosen, pårørende og lokalt tjenesteapparat. Innledning Ryggmargsbrokk, funksjon og praktiske konsekvenser - Tilrettelegging for bruk av rullestol - Barnehage og skole - Arbeidsplass - Nærmiljø Lovverk og støtteordninger - En hensiktsmessig bolig - Hva er utbedring av bolig og hva er tekniske hjelpemidler? - Folketrygden og tekniske hjelpemidler: motorkjøretøy/bil og datahjelpemidler Innledning Tilrettelegging av omgivelsene for personer med fysisk funksjonshemning er en viktig del av rehabiliteringsarbeidet. Arbeidet utgjør flere enkelttiltak i en helhetlig prosess. Mange personer med funksjonsproblemer, kan aldri bli selvhjulpne til tross for omfattende tilrettelegging. Tilretteleggingen vil da måtte ta hensyn til at boligen også skal være en arbeidsplass for hjelpere. De med funksjonshemning bruker mer tid og krefter på daglige aktiviteter enn folk flest. Noen velger å få hjelp/avlastning til noe for å få tid og krefter til å oppnå noe som er viktigere. En tommelfingerregel kan være at omgivelsene er tilstrekkelig tilrettelagt, slik at man også på dårlige dager kan klare det som er helt nødvendig uten hjelp. Det er ofte nødvendig med samarbeid mellom fagpersoner fra flere offentlige etater, private håndverkere og ulike leverandører. Rettighetene til økonomiske støtteordninger er forankret i flere lovverk og krever forskjellige søknadsprosedyrer. Søknadene må begrunnes ut fra faglige vurderinger. Alle ordninger er knyttet til den enkeltes funksjonsproblemer, og ikke til diagnosen ryggmargsbrokk. Noen ordninger er i tillegg økonomisk behovsprøvd. Det anbefales at det lages en plan for arbeidet. Denne bør innarbeides som en del av en individuell plan. For de fleste med ryggmargsbrokk vil tilrettelegging av omgivelsene, og bruk og vedlikehold av tekniske hjelpemidler, være en del av hverdagen, hele livet. Det er ofte nødvendig at familien gjør noen prioriteringer sammen: Hensynet til alle familiemedlemmene. Postadresse: TRS Kompetansesenter Sunnaas sykehus HF 1450 Nesoddtangen Telefon: 66 96 90 00 Telefaks: 66 91 25 76 Internett: www.sunnaas.no/trs E-post: trs@sunnaas.no Sunnaas sykehus HF: E-post: firmapost@sunnaas.no Giro: 6468.05.00736 Foretaksnr.: 883 971 752

2 Hensynet til familiens økonomi. Hvordan er behovet framover (ulike livsfaser stiller ulikt krav til omgivelsene). Skal boligen fungere som arbeidsplass for hjelpere/assistenter? Hva med vedlikehold av boligen? Tilgjengeligheten i nærmiljøet? Ryggmargsbrokk, funksjon og praktiske konsekvenser Ryggmargsbrokk er en medfødt skade i sentralnervesystemet. Hvor brokket sitter og hvor mye nervevev som er skadet, vil avgjøre hvor stor funksjonshemningen blir. Problemområdene som er nevnt finnes i forskjellig kombinasjon og forskjellig grad hos den enkelte. De vanligste funksjonsproblemene: Hel eller delvis lammelse av musklene nedenfor brokknivået. De fleste har nedsatt gangfunksjon og mange bruker rullestol. Problemer med finmotorikken. Nedsatt blodsirkulasjon og følesans nedenfor brokket kan gi hovne ben, fare for sårskader og trykksår. De er behov for trykkavlastning i stol og rullestol, på toalett og så videre. Mange har utviklingsforstyrrelser i hjernen, og hydrochephalus er vanlig. Dette kan føre til kognitiv funksjonssvikt, for eksempel nedsatt evne til å planlegge/ha struktur i hverdagen og dårligere hukommelse. Hodepine og annet ubehag som følge av trykkproblemer i hjernen. Blærelammelse gir fare for nyreskader og inkontinens, og krever spesielle toalettregimer. Tarmlammelse gir obstipasjon og/eller inkontinens for avføring og kan kreve egne tømmeregimer. Mye tid og energi går med til å planlegge og ivareta daglig egenomsorg. Mye tid går med til kontroller og medisinsk oppfølging. Veiledende prinsipper; tekniske hjelpemidler og tilrettelegging av omgivelser: Fordi de fleste har nedsatt gangfunksjon og mange bruker rullestol, er det viktig med rullestoltilgjengelighet både ute og inne. Nedsatt følesans og redusert finmotorikk gjør at mange er utsatt for hjemmeulykker og skader. Prinsipper for forebygging kan være nyttig. Ved redusert kognitiv funksjon kan evne til planlegging være påvirket. Oversiktlige omgivelser og gode rutiner og systemer kan avhjelpe dette. Spesielle toalettrutiner krever god plass på badet og ekstra skapplass til utstyr. Mange trenger tekniske hjelpemidler og noen er avhengig av personhjelp til tarmtømming. Sammensatte problemer på mange områder gjør at hverdags - aktivitetene tar mye tid og energi. Mange har behov for hjelp både til personlig hygiene og til praktiske gjøremål.

3 Egen kartlegging av tilretteleggingsbehov i hjemmet: - For å starte arbeidet med kartlegging av dine behov for tilrettelegging der du bor, kan du ta utgangspunkt i en vanlig hverdag. Fra du står opp om morgenen til du legger deg om kvelden: Hvordan beveger du deg gjennom boligen? Hvilke aktiviteter skal du utføre i hvert enkelt rom? Eller: - Tenk deg en tur fra bilen og inn i huset, gjennom alle rommene du bruker i løpet av en dag, og tenk gjennom de aktivitetene du utfører de forskjellige stedene i boligen. Hvor er det du møter hindringer og praktiske vanskeligheter? Hvilke hindringer er mest belastende, og er det noe som gir smerter? Hva gjør du oftest? Hva skal til for at du skal få det lettere? Lag en liste. De mest brukte arbeidsplassene der du bor bør være særlig godt tilrettelagt og fleksible. Velg redskaper og hjelpemidler som er lette i vekt og ergonomisk utformet. Omgivelsene bør være oversiktlige. Det er viktig med gode arbeidsrutiner. Tilrettelegging for bruk av rullestol Mange med ryggmargsbrokk bruker manuell rullestol. I tillegg har de fleste elektrisk rullestol til utebruk. Noen kan gå korte avstander, ofte med krykker og skinner. Dette er en slitsom og tidkrevende måte å bevege seg på. Det er vanskelig å bære ting samtidig. Erfaringsvis er det lurt å planlegge omgivelsene slik at det er greit å bruke rullestolen både innendørs og ute i nærområdet. Forslag til huskeliste: Tilgjengelig adkomst til garasje/ biloppstillingsplass, plass til manøvrering av rullestol ved bilen. Snø og isfri vei fra garasje til inngangsparti. Tilgjengelig adkomst til huset, evt. terrassen og hagen. Unngå trapper og terskler og sørg for tilstrekkelige dørbredde. Mulighet for å åpne og lukke dører og vinduer når man sitter, hensiktsmessig valg og plassering av lås og håndtak. Hvilken vei bør dørbladet svinge? Nok plass til å manøvrere stolen når døren åpnes. Plass til oppbevaring og mulighet for oppladning og rengjøring av elektrisk rullestol. Tilstrekkelig snuplass i ulike rom, plass til å manøvrere rullestolen inntil og mellom gjenstander. Komme inntil gjenstander og få tak i redskaper i alle nødvendige rom (komme innunder arbeidsbenk, bord, komfyr med knærne). Nå fram til lysbrytere, stikkontakter, åpne og lukke vinduer. Kunne benytte toalett, dusj/badekar. Vurdere behov for tekniske hjelpemidler som stellebenk, toalettstol og annet. Skapplass til utstyr og plass til hjelper.

4 Nok støtteanordninger/håndtak og sklisikring for å være trygg ved forflytninger. Arbeidsplass for å tilberede mat. Arbeidsbord med riktig bordhøyde. Vask av tøy, legge på plass og finne igjen. Komme til i skap og skuffer. Slitesterke omgivelser, gulvbelegg som lett holdes rent, dørkarmer som tåler kollisjoner. I Husbankens regler for livsløpsbolig er det krav til dørbredde, høyde på terskler og snuplass på bad. I tillegg er det krav om at nødvendige rom skal være på samme plan. Arealberegningen som er utgangspunkt for husbankforskriftene, er ikke tilstrekkelig dersom det er behov for en noe større rullestol eller behov for flere tekniske hjelpemidler. Derfor er det ofte behov for endringer, til tross for at boligen har livsløpsstandard. Barnehage og skole Her omtales kun behov for fysisk tilrettelegging, praktisk assistanse og tekniske hjelpemidler. Det anbefales en grundig gjennomgang av barnehagen/skolens inne- og uteområde i god tid før barnet starter. Barnet selv, foreldrene, kommunens ergo- eller fysioterapeut og barnehagen/skolens representant bør delta. Hensikten er å se hvordan den fysiske tilgjengligheten er, og så lage en plan for det som bør utbedres. Dette vil gi et bilde av krav til forflytning, og hvordan tilgang til leker/utstyr og hjelpemidler vil fungere. Barna skal også ha overskudd og tid til å delta i sosiale aktiviteter. For å få til dette kan det være nødvendig å få hjelp til forflytning og praktiske gjøremål. I barnehagen trengs ofte noe ekstra voksenressurs til forflytning, ekstra stimulering og sosial trening. På skolen vil det ofte være behov for ekstra hjelp i fag som kroppsøving, kunst- og håndverksfag, heimkunnskap, natur og miljø, samt i forbindelse med uteskole/ -dager og ekskursjoner. I tillegg vil noen ha behov for hjelp til toalettbesøk og i garderoben, samt ved forflytning mellom etasjer og over lengre avstander. Praktisk hjelp fra voksne må gis med klokskap og innsikt. Det må avklares sammen med eleven selv og foreldrene hvilken rolle og funksjon en assistent skal ha. Utgiftene til anskaffelse av nødvendige hjelpemidler til forflytning og læring samt tilpasning av arbeidsplasser, er NAV sitt ansvar. Mens huseier har ansvar for bygningsmessige tilrettelegginger. I grunnskolen er det kommunen som er eier og som dermed har ansvaret for bygningene. De videregående skolene eies av fylkeskommunen. Universiteter og høgskoler er statsinstitusjoner. Mange har egne konsulenter eller egen helsetjeneste for studenter med spesielle behov. Aktuelle tiltak i barnehage og skole: Rydding av snø og is på uteareal, asfalterte gangveier, minst mulig trapper og terskler. Automatiske døråpnere på tunge dører. Tilgang til fellesareal, spesialrom og fellesutstyr i alle rom. Tilpasset stol/bord og hensiktsmessig plassering i klasserommet. Tilpasset opplæring i kroppsøving slik at de i hovedsak kan delta i klassefellesskapet.

5 Hensiktsmessig toalett med nødvendige hjelpemidler og eventuelt plass til hjelper. Tilpasset garderobe og dusjforhold. Forståelse for og mulighet til å ta pauser, hvile. Datamaskin (se avsnitt om tekniske hjelpemidler). Utstyr som brukes av flere er kommunens ansvar, utstyr og hjelpemidler som brukes av et barn kan søkes NAV. Behov for individuelt tilpassede hjelpemidler i barnehage og skole blir vurdert og søkt på vanlig måte som tekniske hjelpemidler. Arbeidsplass NAV har en klar målsetting om at flest mulig skal kunne jobbe mest mulig. Det skal satses på mer universell utforming, som betyr at produkter, tjenester, bygninger og omgivelser skal utformes slik at alle mennesker kan bruke dem. Økt satsing på universell utforming vil redusere behovet for særløsninger. Likevel, for at de med nedsatt funksjonsevne skal kunne gjennomføre utdanning, arbeidstrening eller beholde en jobb, kan det gis stønader. Dette gjelder både til anskaffelse av hjelpemidler, ombygging av maskiner og tilrettelegging av det fysiske miljøet på arbeidsplassen. Ordningen med stønader til utdannings - og arbeidsreiser, og bistandsordninger som funksjonsassistent og arbeid med bistand, nevnes også (St. meld. nr. 9, 2006-2007). I 2011 utarbeider myndighetene en egen sysselsettingsstrategi for personer med funksjonshemninger. De som er i et arbeidsforhold I følge arbeidsmiljøloven har arbeidsgiver ansvar for at arbeidsplassen er hensiktsmessig og tilgjengelig for den enkelte arbeidstaker. Både den fysiske utformingen av arbeidsplassen og arbeidsoppgavenes innhold, skal legges til rette slik at den enkelte kan få og beholde høvelig arbeid (Arbeidsmiljøloven, kapittel 4). De som allerede har et arbeidsforhold, har derfor rettigheter i følge denne loven. Til tross for arbeidsgivers klare ansvar for tilrettelegginger, kan folketrygden bidra med del-finansiering. Er arbeidstakeren nytilsatt, eller har så stor funksjonshemning at det er fare for oppsigelse, kan folketrygden finansiere alle utgiftene til hjelpemidler og tilpasninger. Tilrettelegging kan være Bygningsmessige endringer Individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler Tilrettelegging av oppgaver Bruk av personhjelp/funksjonsassistent De som ikke er i et arbeidsforhold Arbeidsmiljøloven, kapittel 13, slår fast at ingen skal diskrimineres som følge av blant annet funksjonshemming. Flere tiltak foreslås for å få personer med nedsatt funksjonsevne i arbeid. Blant annet nevnes holdningsarbeid (mot fordommer og diskriminering), økt bruk av praksis-plasser, lønnstilskudd, samordning av bistandsordninger, ergonomiske tiltak og tekniske hjelpemidler.

6 De som ønsker hjelp må registrere seg som arbeidssøker ved sitt lokale NAV-kontor. Både kartlegging av behov, vurdering av tiltak og stønader samt planarbeid er nå forankret hos NAV lokalt. Mange personer med ryggmargsbrokk vil være yrkeshemmet eller yrkesvalghemmet etter Folketrygdens bestemmelser, kapittel 11. Samarbeid mellom ulike instanser og etater er viktig: Lokalt NAV-kontor Hjelpemiddelsentralen Bedriftshelsetjenesten Kommunehelsetjenesten ved fysio- eller ergoterapeut Fastlegen Generelle råd om yrkesvalg er vanskelig. Evner, interesser og motivasjon er de viktigste hensynene for alle som skal velge yrke. Mye kan tilpasses og tilrettelegges også i arbeidslivet. Det er mulig å velge om igjen hvis førstevalget viser seg vanskelig. Flere kan ha nytte av å få hjelp til å finne fram til ressurser og interesser. Mange erfarer at helsemessige forhold krever mye tid og krefter. Behovet for ivaretakelse av helsen kan komme i konflikt med krav fra arbeidslivet. Nærmiljø Det er viktig å ha mulighet for å komme seg til og fra egen bolig, rundt i nærmiljøet og delta i samfunnet forøvrig. Det er en overordnet målsetting at samfunnet skal være tilgjengelig for alle, slik at man på sikt skal slippe å lage individuelle spesialløsninger. Dette prinsippet kalles universell utforming. Ideelt sett skal alle kunne delta i de aktivitetene nærmiljøet har å by på. Det kan søkes Husbanken om økonomisk tilskudd for å utbedre tilgjengeligheten i nærmiljøet. Vi tenker da på mulighet for å benytte offentlige transportmidler; buss, trikk, tog, fly, båt. adkomst til offentlige bygninger som butikker, kontorer, møtelokaler, kirker. tilgjengelighet inne i offentlige bygninger. tilgjengelighet til parkanlegg, badeplasser, idrettsarenaer osv. tilrettelegging for syn -/hørselshemmede, både inne i bygninger og utendørs (belysning, kontrastfarger, tydelig skilting, teleslyngeanlegg osv.). Alle skal kunne bruke betalingsautomater, minibank osv. Lovverk og støtteordninger Flere lovverk hjemler rett til tiltak og støtteordninger: Kommunehelseloven hjemler rett til rehabilitering, rett til individuell plan, samt rett til nødvendig behandling. Sosialtjenesteloven hjemler rett til hjelp for å skaffe en hensiktsmessig bolig og rett til personhjelp/assistanse. Husbankloven (Den Norske Stats Husbank) hjemler rett til økonomiske lån og støtteordninger i tilknytning til bolig og nærmiljø.

7 Folketrygdloven (Lov om Folketrygd) hjemler rett til ytelser under medisinsk rehabilitering, herunder tekniske hjelpemidler og bil. Diskriminerings- og tilgjengelighetsloven pålegger kommune, skole og arbeidsgiver å foreta rimelig individuell tilrettelegging av tjenestetilbud, lærested/undervisning og arbeidsplass for å sikre like muligheter for personer med en funksjonshemming. En hensiktsmessig bolig Etter sosialtjenesteloven ( 3-4) har kommunen ansvar for å hjelpe til å skaffe egnet bolig til innbyggere som ikke selv er i stand til det. Staten gir kommunene økonomisk mulighet gjennom Husbankens ulike låne- og tilskuddsordninger. Ordningene skal bidra til at folk har en hensiktsmessig og akseptabel bolig. Stønad kan gis til planlegging (prosjekteringstilskudd), anskaffe (etableringstilskudd, lån, bostøtte) og utbedring av bolig og nærmiljø. De økonomiske rammene som kommunen får tildelt endrer seg noe fra år til år. Alle kommuner har egne saksbehandlere som forvalter Husbankens låne- og tilskuddsordninger. Disse kan være tilknyttet et boligkontor, teknisk etat eller sosialkontoret i kommunen. Saksbehandlerne har informasjonsplikt og oversikt over informasjonsmateriell, aktuelle søknadsskjema og søknadsfrister. Kommuneergoterapeuten kan også bistå med saksutredning og råd vedrørende boligsaker. Hva er utbedring av bolig og hva er tekniske hjelpemidler? Boligtilpasning blir ofte en kombinasjon av tilrettelegging av boligen (husbanksøknad) og anskaffelse av individuelt tilpassede tekniske hjelpemidler (folketrygdsøknad). Det kan være uklart hva som skal søkes hos folketrygden om og hva som skal søkes som spesialtilpasning gjennom Husbanken. I folketrygdloven er det gjort forsøk på å trekke opp retningslinjer. Som tommelfingerregel står at tiltak som har karakter av utstyr/hjelpemidler (løsøre) som avhjelper funksjonshemningen, vil fortsatt finansieres av folketrygden. Husbanken har ansvar for bygningsmessi g og sanitærtekniske endringer i boliger for funksjonshemmede, samt for bygging av boliger for personer med funksjonshemning. Nødvendige utgifter til håndverkere for å få installert tekniske hjelpemidler bør innarbeides i søknaden. Folketrygden og tekniske hjelpemidler Stønad til tekniske og ortopediske hjelpemidler er hjemlet i kapittel 10 i folketrygdloven. Saksbehandler på NAV-kontor og ansatte på hjelpemiddelsentralene i fylket har informasjonsplikt. Litt om paragrafene i folketrygdloven: 10-5 Stønad til bedring av funksjonsevnen i arbeidslivet. Det ytes stønad etter 10-7 til dem som på grunn av sykdom, skade eller lyte (medfødt tilstand) har varig nedsatt evne til å utføre inntektsgivende arbeid, eller har vesentlig innskrenket mulighet til å velge yrke eller arbeidsplass. Stønad gis til tiltak som er nødvendige og

8 hensiktsmessige for at medlemmet skal bli i stand til å skaffe seg eller beholde høvelig arbeid. 10-6 Stønad til bedring av funksjonsevnen i dagliglivet De som har vesentlig og varig nedsatt funksjonsevne i dagliglivet på grunn av sykdom, skade eller lyte, kan få stønad etter 10-7. Stønaden ytes i forbindelse med tiltak som er nødvendig og hensiktsmessig for å bedre funksjonsevnen i dagliglivet, eller for at vedkommende skal kunne bli pleid i hjemmet. Barn og ungdom under 26 år kan få støtte til fritidshjelpemidler. 10-7 Stønadsformer Et medlem som fyller vilkårene i 10-5 eller 10-6, kan få stønad i form av utlån, tilskudd eller lån til blant annet: Hjelpemidler, herunder skolehjelpemidler. Grunnmønster til søm av klær. Motorkjøretøy eller annet transportmiddel. Utgifter til ortopediske hjelpemidler (proteser, sko, fotsenger, ortoser og skinner). Søknad om store og dyre løsninger, for eksempel elektrisk heis til benker på kjøkken eller bad, må synliggjøre de vurderingene og prioriteringene som er gjort i saken. Det er den rimeligste løsningen som skal velges, og den skal være nødvendig og hensiktsmessig. Løsningen skal kompensere (erstatte, avhjelpe) varig, tapt funksjon. Søknadene skal være faglig begrunnet. Det bør komme fram hva du kan gjøre hvis du får dette hjelpemidlet, og hva du ikke kan gjøre hvis du ikke får det. Brukerpass og kontaktpersonsordning Brukerpass er en ordning som skal gi mulighet for større innflytelse i egen hjelpemiddelsak. Man blir tildelt en fullmakt, et Brukerpass, som skal gi mer kontroll og forenkle søknadsprosessen og teknisk service/reparasjon på hjelpemidler. Man må være godkjent som hjelpemiddelbruker og ha en relasjon til hjelpemiddelsentralen for å få brukerpass. Brukerpasset skal inneholde informasjon om passeiers navn, adresse, telefon samt regler for bruk av passet og hvem som kan bistå med hva. Barn, unge og deres foreldre/foresatte kan få oppnevnt en kontaktperson ved hjelpemiddelsentralen. Kontaktpersonen skal bidra til at barn og foreldre får et mest mulig koordinert tilbud. Kontaktpersonen skal gi informasjon om rettigheter, produkter og løsninger, ta seg av saksgangen og fatte vedtak om hjelpemidler. Motorkjøretøy/bil En bilsak begynner med en henvendelse til lokalt NAV-kontor. Saksbehandleren har informasjonsplikt, og skal gi veiledning om utfylling av søknadsskjema. Legeerklæringen er avgjørende for utfallet av bilsaken. Legen skal ta stilling til minst to forhold: Dokumen tere at søker fyller de medisinske krav til stønad til motorkjøretøy. Vurdere egnethet til å kjøre bilen selv, og eventuelt behov for spesielle tilpasninger for å kunne kjøre.

9 Vurdering av rett til stønad til bil Hentet fra NAVs internettsider: Stønad til bil kan de få som har en varig funksjonsnedsettelse som gjør at bruk av offentlige transportmidler er umulig, eller fører til urimelige belastninger. Behov knyttes til: Reise til og fra arbeids/utdanningssted. Utføre din funksjon som hjemmearbeidende. Forhindre eller bryte en isolert tilværelse. Avlaste familien når funksjonsnedsettelsen fører til særlig stor pleiebyrde og derved kan forhindre innleggelse i helseinstitusjon. I søknaden må det komme fram: At det er betydelig behov for transport som k un kan dekkes ved hjelp av egen bil. Hvorfor du ikke kan benytte andre ordninger, for eksempel grunnstønad eller TTordning. Legeerklæring (skrives rett inn i skjemaet). Viktige og avgjørende begreper i begrunnelsen for stønad til bil er varighet av behovet, at bilen er nødvendig og at bilen dekker transportbehovet på en hensiktsmessig måte. Dersom søker fyller kriterier for rett til bil, skal det vurderes behov for type bil; standard bil eller spesialtilpasset -/kassebil. Stønad til bil er økonomisk behovsprøvd, så ligningsattest må legges ved. Støtten gis som et rente- og avdragsfritt lån. Etter gjeldende trygderegler skal en bil vare i 11 år. Hvis søkers funksjonsproblemer tiltar eller livssituasjonen endrer seg, kan man søke støtte til ny bil tidligere. Kostnader til individuell tilpasning av bilen eller nødvendig spesialutstyr, blir i sin helhet dekket av folketrygden. Hjelp til å vurdere behovet for tilpasning og utstyr kan man få hos en ergoterapeut, fysioterapeut, hos hjelpemiddelsentralen i fylket eller ved Landsdekkende Bilsenter. Det kan i tillegg søkes om støtte til kjøreopplæring og stønad til drift av bilen. Det siste gis som grunnstønad. Egnethet for å kjøre bil selv Det stilles krav til synsevne, reaksjonsevne, evne til å lese trafikkbildet og reagere adekvat i trafikken. Det anbefales at det gjøres en nevropsykologisk utredning for å vurdere egnethet for bilkjøring. Andre hensyn som bør vurderes er fysisk utholdenhet til å kjøre bil over tid, og mulighet for å betjene bilen, eventuelt ved hjelp av spesialløsninger. Søkere som ikke kan kjøre bilen selv, kan likevel fylle kravene om rett til bilstønad. For eksempel kan familier med funksjonshemmede barn og voksne med assistansebehov få tilskudd til kjøp av bil. Dette gjelder dem som er avhengig av hjelpemidler for å komme inn i og ut av bilen, eller er avhengig av å ha med seg hjelpemidler. Her er begrunnelsen at hjelpemiddelet/bilen gjør det lettere å bo hjemme.

10 Huskeliste ved vurdering av bil til personer som har ryggmargsbrokk De som ikke klarer å komme inn og ut av bilen på vanlig måte kan søke kassebil. Du må ha god oversikt framover, til siden, bakover under kjøring, tilstrekkelig speil. Plassering og utforming av betjeningsfunksjoner og brytere. Bilsete som gir god, stabil sittestilling. Obs sittedybde, trykkavlastning, ryggstøtte og eventuell sidestøtte. Noen vil bruke sin elektriske rullestol som bilsete (spesielle krav stolen). Behov for å ha med manuell rullestol I bilen (inn- og utlastningshøyde). Er det aktuelt med motorvarmer, kupévarmer, klimaanlegg? Parkeringstillatelse for bruk av parkeringsplasser for funksjonshemmede. Automatisk åpner til garasjeporten. Momenter for bilsøknad kan være: Personer med ryggmargsbrokk kan ha problemer med å benytte offentlige transportmidler fordi de er rullestolbrukere, eller ikke klarer inn- og utstigning på grunn av krykker og skinner. Det kan være umulig eller urimelig anstrengende å bære med seg varer og bagasje. Det kan være umulig å være ståpassasjer, for eksempel på trikk eller buss. Dårlig utbygget offentlig transporttilbud er ikke god nok grunn til å få innvilget søknad om støtte til bil. Aktuelle instanser i en bilsak kan være: Lokalt NAV-kontor Fastlege og evt. spesialist Fysio-/ergoterapeut Bilfirma Spesialfirma for ombygging av bil Hjelpemiddelsentralen Kjøreskole/kjørelærer Datahjelpemidler Hentet fra NAV sine internettsider: Det kan gis stønad til spesialtilpassede datahjelpemidler og spesielt tilrettelagt programvare for å avhjelpe funksjonsnedsettelser i dagliglivet og arbeidslivet. Tilskudd til standard datautstyr avviklet fra og med 1. juli 2010. Spesialtilpassede datahjelpemidler Spesialtilpasning kan være til betjening av standard datautstyr dersom det som følge av funksjonsnedsettelsen er nødvendig for at en skal kunne nyttiggjøre seg eget/arbeidsgivers/skolens datautstyr. Spesialtilpasning vil si å lage nye individuelle løsninger når vanlig tilpasning ikke er tilstrekkelig. Eksempel på spesialtilpasning kan være leselist, skjermleser, skjermstyring til syntetisk tale med mer. Det kan gis stønad til spesielt tilrettelagt programvare. Dette er programmer som skal kompensere for manglende ferdigheter og bedre funksjonsevnen. Hjelpemiddelsentralen vil kunne gi råd i forhold til hvilket datautstyr som vil egne seg for spesialtilpasning.

11 Samarbeidspartnere i saker som gjelder datautstyr kan være: NAV Hjelpemiddelsentral Spesialisthelsetjenesten innen forskjellige områder kan bistå innfor sitt spesialfelt Pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT) Spesialpedagogiske kompetansesentra Datahjelpemidler kan avhjelpe flere funksjonsproblemer Lette selve skriveprosessen (dårlig grep, nedsatt muskelstyrke og utholdenhet). Økonomisere med kreftene. Man antar at det er lettere å skrive på datamaskin enn vanlig håndskrift (etter nok opplæring og med riktig tilpasning av omgivelsene). Aktivisering, stimulering og samvær med andre (bryte en isolert tilværelse). Kan også søkes som synshjelpemiddel med forstørrelsesprogram og stor skjerm. Mange med ryggmargsbrokk kan ha god nytte av datatekniske hjelpemidler, både for å lette selve skriveprosessen og som pedagogisk hjelpemiddel. Ved siden av å velge rett PC, tastatur, skjerm og programvare, er det viktig å se på arbeidsplassen som en helhet. Skal personen sitte i rullestolen, en arbeidsstol eller kanskje også kunne stå ved dataarbeidsplassen? Velges bærbar PC er det viktig å vurdere hvordan PC-en skal fraktes rundt, og vekten av PC-en kan bli avgjørende. Aktuelle nettsteder www.lovdata.no - Oversikt over lover, forskrifter og rundskriv - Lov om folketrygd - Arbeidsmiljøloven - Plan- og bygningsloven www.nav.no - Arbeids- og velferdsetaten Informasjon om lovverk, tiltak og stønader i dagligliv og arbeidsliv www.husbanken.no Husbankens lån og stønadsordninger www.bufetat.no/bufdir/deltasenteret/ Deltasenteret. Tilgjengelighet og universell utforming www.nhf.no Norges Handikapforbund. Rettigheter, funksjonshemning og ulike livs arenaer www.ffo.no/ Funksjonshemmedes fellesorganisasjon. Rettighetssenteret: www.rettighetssenteret.no