Studiesjef Inge Fottland ledet møtet, da leder Berit Kjeldstad hadde meldt forfall.

1 av 6 Studieavdelingen Seksjon for studentservice 27.5.2014 Møtereferat Til stede: Inge Fottland (studiesjef), Anne Sølberg Ellingsen (seksjonssjef studentservice), Jens Petter Nygård (seniorrådgiver, driftsavd.), Marta Havåg Ranastad (Læringsmiljøansvarlig, STi), Viktor Munch Akse (STi), Sondre Flinstad Harbo (STi), Hilde Grimstad (prodekan utdanning DMF). Observatører: Reidar Angell Hansen (RFSF), Marit Svendsen, rådgiver Universell*, Jorunn Alstad (Universitetsbiblioteket) Til stede fra HF: Anne Kristine Børresen (dekan), Svein Gladsø (prodekan studier), Rune Frøhaug (FTR1), Rikke Magnarsdatter Lund (FTR2), Asbjørn Dyrendal (fungerende instituttleder ved Institutt for filosofi og religionsvitenskap), Helene Hauge (nestleder ved Institutt for språk og litteratur), Håkon With Andersen (studieprogramrådsleder for historie ved Institutt for historiske studier), Anne Marit Skancke (seksjonssjef studieseksjonen) Forfall: Berit Kjeldstad (Leder LMU og prorektor utdanning, John-Christer Rusti (STi), Observatører: Espen Munkvik (velferdsdirektør SiT), Anne-Beth Holte (HMS-sjef). Kopi til: Ephorte 2014/3228 Gjelder: Møte LMU Møtetid: Mandag 5.mai 2014 Møtested: Møterom HF, Bygg 2, nivå 5, Dragvoll Studiesjef Inge Fottland ledet møtet, da leder Berit Kjeldstad hadde meldt forfall. 1. Dialogmøte på HF-fakultetet Innledning av prodekan studier ved HF: Læringsmiljø er et løpende arbeid i forbindelse med kvalitetssikring, hovedsakelig i arbeid med referansegrupper og i veiledning til referansegrupper. Men læringsmiljø er ikke nok skarpstilt i programråd. HF har utfordringer ved læringsmiljøet i forhold til fysiske rammer og programstruktur/ læringsstruktur. Innen fysiske rammer ligger mangel på studentarbeidsplasser, tilgjengelighet og avstand. HF er delt fysisk, både på campus Dragvoll og også ved å ha en del i byen, som påvirker tilhørigheten for studentene. I tillegg er det ekstra usikkerhet grunnet uavklarheter i campus-saken. HF har differensiert programstruktur, med både klasseorienterte og åpne studier med ulik tilhørighet. Om programeiere skal ha ansvaret for studenter som er på besøk som fag 2-studenter, eller er det beste for studentene å ha en tilhørighet er en vanskelig diskusjon. Usikkerhet om program som muligens skal legges ned, har også potensiell negativ påvirkning på læringsmiljøarbeid. Skal vi gå fra identitetsskapende spissing av program eller struktur med studieretninger under større program. Hva gir identitet, er det fag/studieretning eller Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Sekretær 7491 Trondheim E-post: Gamle kjemi + 47 73 59 52 00 Cecilie Baar studentservice@adm.ntnu.no Studentekspedisjonen Telefaks http://www.ntnu.no/studentservice Gløshaugen + 47 73 59 79 99 Tlf: + 47 99 63 08 50 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

27.5.2014 2 av 6 program? Skaper læringsmiljø gode programkulturer eller gir gode programkulturer godt læringsmiljø? HF vil gjerne ha virkemiddelorientert diskusjon og ta med seg noen innsikter fra diskusjonen. Studiestart og kontakt Studenter - Humstart som oppstartsprogram skulle gi en god overgang fra vgs, men har ikke virket optimalt. Dette fordi studentene ikke har hatt stor kontakt med fagene man velger, og innholdet ble for generelt. Det blir ikke humstart fra høsten 2014, og studentene håper på økt faglig integrering i fadderuka nå. Mangel på faglig integrering og tilhørighet kan forårsake frafall. Studentene vil at det skal legges ressurser til at studentene får oversikt over fagområde, og bli kjent med sitt fagmiljø i 1. semester. Tettere kobling mellom det faglige og det sosiale gir bedre tilhørighet, og det faglige i oppstarten bør tas ned på instituttnivå og kobles mot linjeforeninger. Det bør være en helhetlig velkomst og at nye studenter møter det de forventer, og ikke et separat opplegg for fadderuka og fra institusjonen. - Studentene forholder seg stort sett til sitt studieprogram, og har ikke bevisst forhold til institutt. Det er mindre relevant å få kontakt med fakultet, tilhørighet til programmet og det faglige har stor viktighet. - Det er god kontakt når man har fått riktig kontakt, problemet er hvor man kan få riktig kontakt. Hvilke tilbud finnes og hvor skal man gå? Det står nok på nettsidene, men det er veldig vanskelig å finne frem. Man har instituttenes, programmenes, fakultetenes og studentservice sine sider, men en samleside savnes da arbeidsfordelingen ikke er tydelig for studentene. Mange er ikke klar over tilbudene, her må man øke synligheten. Det er en høy terskel for å snakke med studieveileder om man ikke har en konkret sak å komme med. - Det er også et problem med skilting på Dragvoll, som er mangelfull og kan være feil. Mer informasjon på skilt er også ønskelig. Ansatte: -Humstart fungerte ikke optimalt, det ble for diffust og omfattet bare halvparten av studentene. En stor andel av studenter hadde ikke faglig tilbud i oppstartsukene, og studentene etterlyser møte med faget. Fakultetet har levert bestilling til instituttene og studieprogram om å lage en velkomst der de møter faget. Det skal opp på instituttledermøte for koordinering snarlig. Nå vil undervisning begynne uka etter immatrikuleringen for alle. I forbindelse med høstens oppstart samhandles det på ulike institutt med fadderutvalget og linjeforeninger. - Skal mottagende institusjon være studieprogrammet eller instituttet? Studentene svarer studieprogram, men de må også vite om at det er et eiernivå som de kan gå til hvis noe skjer. Instituttene er aktøren som må foreta arbeid med mottaket i dialog med sine programeiere. Dette også fordi programmene ikke har administrasjon slik er det er i dag, og man kan ikke komme forbi instituttnivå. - Hvem studentene samhandler med er det som betyr noe for dem. Institutt og fakultet blir en abstrakt størrelse de ikke forholder seg til før man trenger det, og det er på programnivå kontakt må fungere. Det er lettere å få tilhørighet til sine studieprogram. Programråd kan ikke styre, det gjør instituttene, men dette er et nivå som studentene ikke ser.

27.5.2014 3 av 6 - Vi får ikke snakket med de studentene som forsvinner, og vet ikke hvorfor de slutter. En del studenter studenter trenger noen å snakke med. Vi må være tydelige på at det også går å snakke om ikke-faglige spørsmål med studiekonsulenter. Diskusjon: - Tidlig tilhørighetsfølelse er viktig, og introduksjon til fagfeltet er av betydning for å oppnå dette. - Hvordan oppleves informasjon ved oppstart? Det er mye informasjon som kan være forvirrende, men det er vanskelig å komme unna. Den viktigste informasjon som man trenger å vite kommer gjennom, fordi den gjentas ofte. En utfordring er at informasjonen kommer muntlig, i brosjyrer og på flyers, og fra mange hold som linjeforeninger, fadderutvalg og humstart. Informasjonen kunne vært mer samlet. -Det ble utarbeidet en rollebeskrivelse for veiledning på studentservice og institutt/fakultet for Dragvoll-miljøet for noen år siden. Siden da har det vært felles samlinger 1-2 ganger i året angående dette, som er et godt utgangspunkt å bygge videre på. I løpet av 2014 blir det en gjennomgang av hele veiledningstjenesten på hele NTNU som vi vil gi tydeliggjøring av arbeidsfordeling og tilbud for studenter og ansatte. Dette skal være effektorientert, hvor vi ser på hvilke tiltak som fungerer, og hvilke tidspunkt for tiltak som gir mest effekt i arbeid med frafallsproblematikken. Veiledning er og vil bli viktig for å ta tak i studiehverdagens problemer og å forhindre frafall, og har høyt prioritet. - Skilting på Dragvoll er en kjent utfordring, som det arbeides kontinuerlig med. Kart-app en Maze map er ikke tilgjengelig på campus Dragvoll. Tilhørighet Studenter: -Mangel på tilhørighet har stor betydning for frafall, og mange studenter faller fra i 1. semester eller 1. år grunnet dette. Tilhørighet må ligge på programnivå, og det må arbeides for tilhørighet gjennom oppstarten, og også gjennom hele første studieåret. Det bør brukes ressurser på å kreve noe av studentene og å følge opp studentene godt. Det er godt sosialt miljø på Dragvoll, men det faglige er ikke integrert. Her sitter man ikke og diskuterer fag på kantina etter forelesning. For økt tilhørighet er det viktig å koble det sosiale med det faglige. Linjeforeninger er her et viktig ledd fordi de står for mye av det sosiale og det identitetsbyggende utenfor forelesningssalen. Derfor bør det være godt samarbeid mellom studieprogram/institutt og linjeforeninger. Faglig integrering og tilhørighet bør arbeides med helhetlig gjennom hvilke oppgaver studenter får og hvordan de skal løses, utforming på campus, linjeforeningskontor (muligens samlet som studentrådskontoret), samt grupperom og møteplasser. - Fag 2 fører ofte til at 2. studieår blir i et annet miljø, som kan være vanskelig for studenter. Linjeforeninger kan være anker dette året, men fakultet må også arbeide for tilhørighet. - HF har mange små linjeforeninger, og det arbeides mye for å skape samarbeid mellom små linjeforeninger for å få ting til å fungere bedre.

27.5.2014 4 av 6 Ansatte: -Det er en utfordring at det er manglende kontinuitet i enkelte linjeforeningers arbeid, og manglende arealer gjør at de ikke lett lokaliseres. I tillegg er programstrukturen utfordrende, da mange studenter på Dragvoll er ikke bare er innenfor et programmiljø. Studentene kan etablere en relasjon til en linjeforening, og deretter ta fag 2 i et annet miljø. Dermed er det en utfordring i selve strukturen i forhold til kvaliteten i linjeforeninger. - De store disiplinfagene må kjøre serielt-, med fag 2 i 2. året, og å skape klassefølelse i en slik situasjon er vanskelig. En struktur hvor det ikke brytes opp et helt år er bedre for tilhørighet, men dette gir andre problemer. Programråd historie har prøvd å holde flere seminar i 2.år for å holde kontinuiteten, hvor man deler inn i grupper etter type studieprogram man går. Et kollisjonsfritt opplegg er vanskelig, da mange studier er lærerutdannende som krever en årsenhet i annet studie. - Studentene drar fra campus midt på dagen. Vi må gi studentene tilbud om tilfredsstillende studentarbeidsplasser som trengs for at de vil være på campus. De trenger å sitte sammen med de som de studerer sammen med. Det er et bra tiltak at Cafe Sito i samarbeid med dekanene på campus har tenkt ut nytt tilbud fra studiestart. Diskusjon: - Studenter får tilhørighet til linjeforeninger og fag. Linjeforeningen er viktigst i starten av studiene for å skape et godt miljø, og bra sosial tilhørighet til linjeforeninger gjør at de ikke faller fra sine program. Linjeforeninger trenger derfor rom for utvikling og støtte. Større linjeforeninger vil gi større engasjement og mer jevn kultur. For at engasjementet skal vokse trengs altså større linjeforeninger og kontorplasser. - Små fag vil kunne ha svak basis for linjeforeninger. Man må klare å danne faglige paraplyer som likevel er grunnlag for felles linjeforeningsaktivitet og -kultur - Studentrådet oppfordrer linjeforeningene å samarbeide mer, men man skal ikke tre ned over nye kulturer på dem. - På Gløshaugen ser vi at det er 2. års studenter som bidrar mest i linjeforeninger. Noe av det viktigste linjeforeningene gjør er arbeid med oppstartsukene, og 2. års studenter er mest relevante til dette. At studentene er utenfor sitt program i 2. året er derfor uheldig og påvirker kontinuitet i linjeforeningsarbeid. - Ikke alle programmer som har opphold i 2. året, noen har 2 år fortløpende. Men vi kan ikke være avhengig av at linjeforeninger fungerer for alle program, vi må satse på de sosiale incitamenter som ligger i arbeidsformer i faget. Aktivitet i lag og virksomheter utenfor studiet er typisk for HF/SVT-studenten, noe man ikke får kanalisert i linjeforeninger. - Linjeforeninger er interessert å lage arrangementer som er faglig orientert og med deltagelse av fremtidige arbeidsgivere som kan fortelle hva utdannelsen kan brukes til. Og linjeforeninger kan følge med på årsaker til frafallsproblematikk. Det ligger et stort potensiale i å samarbeide med linjeforeninger. - Linjeforeninger kan sammen med fagmiljø, NTNU karriere og Bridge NTNU løfte opp arbeidsmarkedsrelevans for en faglig oppdagelse av hva man kan bruke sin utdannelse til.

27.5.2014 5 av 6 Miljø for læring Studenter: - Oppfølging og veiledning underveis i studiene er største utfordring for godt miljø for læring. - Læringsmål for emnene er er gode og er et viktig verktøy for studentene. Samtidig er læringsmål lite kjent, og bør gjennomgås i forelesninger. Undervisningen må være i henhold til læringsmål. Ansatte: - Det arbeides kontinuerlig med læringsmål, og faglærere skal gå gjennom dem. De beste går gjennom læringsmål i løpet av undervisning og og i oppsummeringer. Det tenkes mye rundt sammenheng mellom læringsmål og undervisning/vurderingsform, men ny læringsteknologi løser ikke alle utfordringer. - Hvis læringsmål skal brukes aktivt, må den enkelte faglærer skal stå inne for læringsmålene og bruke dem som redskap for sine egne arbeidsmåter. Dette kan vær vanskelig, da de ofte er formulert av andre i prosesser ikke alle har vært med på. Vi har behov for noen runder til med læringsmål og å gjøre dem operative for studenter og fagansvarlige. - Læringsmål er utfordrende i enkelte emner, da vi ikke kan undervise hele pensum, men bare deler av det. I disse tilfellene vil ikke studentene bli klokere av våre læringsmål. - Læringsmål kan ikke bli instrumentelt, men det er mulig å stykke opp store læringsmål i mindre mål. Vi kan bruke det mer aktivt og arbeide mer systematisk med dette. - Det er mulig å formulere problemstillinger i læringsmål som studenter skal skulle kunne beherske å diskutere i forhold til litteraturen. - Vi har utfordringer med grupperom, og at vi bruker auditorium i gruppeundervisning er ikke optimalt. Vi må utfordre oss selv og studentene til andre typer læringsaktiviteter. Kanskje trenger vi ikke bare å ha skriftlige oppgaver, men i stedet ha mer muntlige aktiviteter. - Det er viktig at et studieprogram snakker godt sammen om de ulike emner som inngår for å avklare ulike læringsarenaer. Mer varierte læringsarenaer knytter studenter til oss, og vi har en lang vei å gå for å tilby dette. - Alt vi har snakket om; læringsmiljø, kontakt, mottak og tilhørighet er forankret hos den som møter studenten, nemlig fagansvarlig. Videre utviklingsarbeid må ta innover seg kompetansebehovet, for reformprosesser stopper hvis ikke faglærere har den støtten de trenger. LMU takker for et interessant møte, og for muligheten til å bli kjent med læringsmiljøet på HF. 2. Ordinært LMU-møte 8/14: Godkjenning av innkalling og referat Innkalling og referat fra LMU-møte 17.3.2014 godkjent 9/14: Godkjenning av årsberetning LMU 2013 Årsberetning er LMUs interne rapport for arbeid i 2013, og er godkjent

27.5.2014 6 av 6 O-sak 1/14: Avvikssystemet for studenter Sentral mottaksenhet v/ Reidar Angell Hansen presenterte erfaringer fra og utvikling av systemet. Vedlagt: Intern årsberetning LMU 2013.

1 av 6 Studieavdelingen Seksjon for studentservice 20.3.2014 Årsberetning LMU ved NTNU 2013 Til: LMU Kopi til: Fra: LMU 1. Læringsmiljøutvalget ved NTNU Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende utvalg for styre og ledelse ved NTNU, og skal bidra til at 4-3 i Lov om universiteter og høgskoler blir gjennomført. I følge UH-loven 4-3 1 har: (1) styret det overordnede ansvar for studentenes læringsmiljø. Styret skal i samarbeid med studentsamskipnadene legge forholdene til rette for et godt studiemiljø og arbeide for å bedre studentvelferden på lærestedet. (2) styret ansvar for at læringsmiljøet på institusjonen, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø, er fullt forsvarlig ut fra en samlet vurdering av hensynet til studentenes helse, sikkerhet og velferd. LMU sin rolle er å sette fokus på læringsmiljøarbeid, og følge med på at læringsmiljøaspektet blir ivaretatt i det ordinære arbeidet ved NTNU. Rapporteringen om kvalitet i utdanningen fra fakultetene til rektor skal ivareta rapportering på læringsmiljø, og LMU skal bidra til å påpeke oppfølgingsbehov, ansvar og prioriteringer. LMU sitt arbeid skal ut fra informasjon, blant annet fra kvalitetsrapporteringen, gi råd til rektor og bidra til at arbeid med læringsmiljø gis høy prioritet ved NTNU. 1.1. Mandat for LMU ved NTNU Fastsatt av Rektor 11.9.2003, jf. vedtak i NTNUs styre (S-sak 43/03) Læringsmiljøutvalget (LMU) er et rådgivende organ for NTNUs styre og ledelse. LMU skal i samarbeid med ledelsen bidra til at universitetet utvikler et godt studiemiljø, bedre studentvelferd og et forsvarlig arbeidsmiljø for studentene. Utvalget skal: a. ha forslags- og uttalerett i saker som gjelder studentenes læringsmiljø b. delta i planlegging av tiltak vedrørende læringsmiljø 1 http://lovdata.no/lov/2005-04-01-15/ 4-3 Postadresse Org.nr. 974 767 880 Besøksadresse Telefon Sekretær 7491 Trondheim E-post: Gamle kjemi + 47 73 59 52 00 Cecilie Baar cecilie.baar@ntnu.no Studentservice Telefaks Telefon: 99 63 08 50 Gløshaugen + 47 73 59 79 99 All korrespondanse som inngår i saksbehandling skal adresseres til saksbehandlende enhet ved NTNU og ikke direkte til enkeltpersoner. Ved henvendelse vennligst oppgi referanse.

20.03.2014 2 av 6 c. nøye følge utviklingen i spørsmål som angår studentenes sikkerhet og velferd, herunder det fysiske og psykiske arbeidsmiljø d. avgi årlig rapport til styret om NTNUs arbeid med læringsmiljø 1.2. Læringsmiljøutvalgets sammensetning. LMU er et samarbeidsorgan der studentene og institusjonen har like mange medlemmer, og utvalget skal hvert år velge leder vekselvis blant institusjonens og studentenes representanter (UH-loven 4-3). NTNUs læringsmiljøutvalg (LMU) er sammensatt av fire studentrepresentanter og fire representanter fra arbeidstakersiden. Studentene blir valgt inn for 1 år av Studenttinget (STi). Representanter for ansatte i LMU oppnevnes av rektor for 2 år og består av prorektor for utdanning, studiesjef, prodekan for studier ved et fakultet, og en representant for driftsavdelingen. I tillegg har utvalget faste observatører fra SiT Velferd (studentsamskipnaden), HMS-avdelingen, Rådet for studenter med funksjonsnedsettelser (RFSF), administrativ ledelse på et fakultet, Universitetsbiblioteket og Universell*. Studentsiden hadde ledervervet i 2013. Rådet for studenter med funksjonsnedsettelser (RFSF) ble fra 1. januar 2009 et underutvalg av LMU, og har et spesielt fokus på oppfølging av ordninger og tiltak for studenter med funksjonsnedsettelser ved NTNU. RFSF rapporterer til LMU. I perioden 01.01.12-31.12.13 besto LMU av følgende representanter: Eivind Rindal, student og leder for LMU i 2013 Berit Kjeldstad (Prorektor for utdanning) Personlig vara. Frank Arntsen - Direktør for økonomi og eiendom Inge Fottland (studiesjef) Personlig vara: Anne Sølberg Ellingsen - Seksjonssjef, Studentservice, Studieavdelingen Svein Remseth (til 1.7.2013) og Hilde Grimstad (til 31.12.13) (Prodekan for studier ved et fakultet) Personlig vara: Tore Romundstad - Seksjonssjef studieseksjonen DMF Jens Petter Nygård (Seniorrådgiver Driftsavdelingen) Personlig vara: Elin Erdal - Seksjonssjef Drift og logistikk Student Vegard Elde Vefring (Læringsmiljøansvarlig STi) (1.1.2013-31.12.2013) Student Marianne Tronrud (1.7.2012-30.6.2013). Student Lars Grønnestad (1.7.2012-30.6.2013) Student Sondre Flinstad Harbo (1.7.2013-30.6.2014) Student John-Christer Rusti (1.7.2013-30.6.2014) Studentvara David Zhu Leiva (1.1.2013-31.12.2013) Studentvara Mats Karsten Andreassen (1.1.2013-31.12.2013) Studentvara Madeleine Lorås(1.1.2013-31.12.2013) Studentvara Line Willersrud (1.7.2013-30.6.2014)

20.03.2014 3 av 6 LMU har følgende observatører: Espen Munkvik (Studentsamskipnaden i Trondheim, SiT Velferd ) Anne-Beth Holte (HMS-avdelingen) Reidar Angell Hansen (Rådgivningstjenesten for studenter med funksjonsnedsettelser) Ola Furre (Administrativ ledelse på et fakultet) Jorunn Alstad (Universitetsbiblioteket) Marit Svendsen (Universell*) 2. Rapportering Læringsmiljøutvalget rapporterer om arbeid med læringsmiljø ved institusjonen til styret gjennom en årsrapport som foreligger i sin helhet i kvalitetsmeldingen. Årsberetning er en intern rapport om møtevirksomheten i LMU i 2013. 3. Hovedsaker LMU 2013 LMU avholdt 6 møter i 2013. Hovedsaker var følgende: 3.1. Dialogmøter med fakultetene på NTNU Fra 2013 begynte LMU å arrangere dialogmøter med fakultetene, der studenter og ansatte ved fakultetene kan trekke frem utfordringer og erfaringer fra arbeid med læringsmiljø. Møtene bidrar til å gi et godt overblikk over hva som kan være gode fokusområder for å videreutvikle et godt læringsmiljø ved NTNU, samt å gjøre fakultetene kjent med læringsmiljøutvalgets arbeid. LMU besøkte i 2013 Fakultet for ingeniørvitenskap og teknologi (21. mars), Det medisinske fakultet (9. september) og Fakultet for samfunnsvitenskap og teknologiledelse (7. oktober). Læringsmiljøsaker som var aktuelle for det fakultet som ble besøkt ble diskutert, med utgangspunkt i arbeidsutvalgets (AU for LMU) forslag til hovedpunkter: Studiestart, Tilhørighet, Kontakt, Miljø for læring. Første dialogmøte med IVT inkluderte også punktene Frafall og Fysiske læringsmiljø. Hovedpunkter av hva som kom frem fra dialogmøtene: - Studiestart og kontakt: o Fadderukene oppleves som positivt. Det er likevel mye informasjon ved studiestart, og det kan oppleves kaotisk. Det kan være vanskelig å vite hvor man skal henvende seg. - Tilhørighet: o Linjeforeninger er viktige for tilhørighet. Det ønskes at linjeforeninger styrkes, og at blir et bedre samarbeid mellom institusjonen og linjeforeninger. Tilstrekkelige arealer for linjeforeninger er nødvendig.

20.03.2014 4 av 6 o Det ønskes at det arbeides for å minske skillet på status og arbeidsmengde mellom studenter på ulike campus og ulike studieprogram o Flere institutt/programknyttede arrangement ønskes, f.eks. ved bachelor-avslutning o Det er en utfordring med representasjon av internasjonale studenter i tillitsmannsapparatet o Det er behov for bedre samhandling mellom ulike typer program (master/profesjon) - Fysisk Miljø: o Det er behov for bedre skilting på campus, spesielt Dragvoll o Det er arealutfordringer med for lite studentarbeidsplasser og grupperom - Miljø for læring: o Det er ønskelig med deltagelse i forskningsrelaterte aktiviteter på bachelornivå o Det hadde vært positivt med mer informasjon til studenter på innsida om forskning som pågår o Eldre studenters holdninger påvirker nye studenter o Kultur for koking ut fra manglende engasjement o Det bør være større fokus på pedagogisk undervisningskvalitet o Hva blir evalueringsform (bokstavkarakterer vs. bestått/ikke bestått) på medisinstudiet 3.2. LMU som del av kvalitetssikringssystem ved NTNU LMU har blitt orientert om utviklingen av kvalitetssikringssystemet. Kvalitetsmeldingen er et viktig verktøy for arbeid med kvalitetssikring, og LMU ønsker en mer omfattende rapportering av institusjonens læringsmiljø integreres i kvalitetsmeldingen. LMU vil ha en mulighet for å gi innspill til kvalitetsmeldingen ut fra samme års rapportering fra fakultetene angående læringsmiljø. Ved at årshjul for rapportering og kvalitetsmelding endres i 2014, vil det bli et større rom for at LMU kan få oversikt over hvordan studentenes læringsmiljø ivaretas og rapporteres ved institusjonen, for deretter å kunne gi en samlet vurdering som kan inngå samme års kvalitetsmelding. Erfaringsmøter med fakultetene i kvalitetsmeldingsarbeidet viser at det etterspørres en konkretisering og avgrensing av hva av læringsmiljø LMU ønsker skal rapporteres.. 3.3. LMU sin rolle LMU har ønsket en gjennomgang av utvalgets mandat og sammensetning for å tydeliggjøre sin rolle som rådgivende organ for ledelsen ved NTNU, og best mulig ivareta studentenes læringsmiljø i henhold til bestemmelsene i UH-loven 4.3. 3.4. Læringsmiljø på campus utenfor normal arbeidsdag Rektor har uttalt ønske om mer aktivitet på campus, også på kveldstid. Det skal tydeliggjøres hvilket fokus LMU skal ha på saken, og hvilke punkter LMU kan arbeide videre med. LMU har i 2013 hatt fokus på utvikling av læringsmiljø på kortere sikt, og innenfor de rammene som allerede foreligger. Felles iverksetting og bedre koordinering av studenttilbud fra ulike enheter vil kunne styrke tilbudene. Et strukturert samarbeid mellom driftsavdelingen, studentservice, biblioteket, studentsamskipnaden og studenter og ansatte ved fakultetene vil gjøre at spørsmål vedrørende informasjon, tjenester og arealutnyttelse får en mer helhetlig ramme. Sammensetningen i LMU og dialogmøtene med fakultetene, gjør at vi har en arena som kan bidra til en økt bevissthet i utvikling av et godt læringsmiljø i og utenfor normal arbeidstid.

20.03.2014 5 av 6 3.5. Røyking på campus Røyking ved innganger er utfordrende ved enkelte bygg ved NTNU, og kan forringe læringsmiljøet. LMU har sendt henvendelse til driftsavdelingen og AMU om sak og forslag til tiltak. 4. Orienteringssaker LMU 2013 - Prosessen ved dokumentasjon av kvalitetssikringssystemet til NOKUT - Kvalitetssikringssystemet - Campusutvikling - NTNUs handlingsplan for studenter med funksjonsnedsettelse - Erfaringer fra årets oppstartsuker - Sikkerhet avtrekkskap på laboratorier av HMS avdelingen - Studentsamskipnaden i Bergen sin konferanse om studenter og ruspolitikk ved universiteter og høyskoler «Fyll, fest og akademisk dannelse». - Rusforebygging blant studenter, prosjekt lykkepromille» orientering av SiT Råd 5. Prosesser 5.1. Dialogmøter med fakultetene på NTNU LMU ønsker å fortsette med dialogmøter med fakultetene, og vil i 2014 invitere seg til Fakultet for naturvitenskap og teknologi (NT) 7. februar, Fakultet for informasjonsteknologi, matematikk og elektroteknikk (IME) 17. mars, Det humanistiske fakultet (HF) 5. mai og Fakultet for arkitektur og billedkunst (AB). En evaluering av møtene vil bli foretatt ved slutten av året. 5.2. LMU som del av kvalitetssikringssystem ved NTNU LMU vil i samarbeid med rektors stab utdanning diskutere videre utvikling av rapportering av institusjonens læringsmiljø i kvalitetsmeldingen. LMU vil følge Rektors læringsmiljøundersøkelser og komme med forslag til prioriterte områder som skal følges opp.. 5.3. LMU sin rolle En arbeidsgruppe som er nedsatt for å fremme forslag til utvalgets arbeidsform og virke i løpet av 2014. LMU vil utarbeide et forslag til rolle som skal oversendes styret for behandling.

20.03.2014 6 av 6 5.4. Læringsmiljø på campus utenfor normal arbeidsdag Det må en tydeliggjøring på hvilket nivå LMU ønsker å legge seg på i saken; konkrete tiltak eller overordnet diskusjon. Det er vedtatt at det skal opprettes en arbeidsgruppe som skal arbeide med hvilket fokus vi skal ha på saken, og hvilke punkter LMU kan arbeide videre med. 5.5. Røyking på campus LMU sendte henvendelse til drift og AMU om sak og forslag til tiltak. Sak var opp i AMU 13.11.2013 hvor det ble vedtatt at «AMU henstiller ledelsen til å utrede muligheten for et røykfritt NTNU». HMS-avdelingen har fått i oppdrag å utrede muligheten for røykfrie campus ved NTNU og etablerer en arbeidsgruppe i januar 2014 med deltagere fra Driftsavdelingen, Personalavdelingen, HMS-avdelingen, tillitsvalgt, juridisk kompetanse, verneombudslinjen og en studentrepresentant fra LMU. Representanten fra LMU er læringsmiljøansvarlig (STi), Marta Havåg Ranestad. 6: Planer for 2014 LMU vil arbeide med følgende saker i 2014: At LMU skal være en del av prosesser som pågår som påvirker læringsmiljøet og involveres i kvalitetssikring av utdanning. LMU vil gi innspill til spørsmål som angår læringsmiljø for kvalitetsrapportering. Gjennomføre dialogmøter med fakultetene HF, AB, NT og IME Evaluere dialogmøter med fakultetene Ferdigstille forslag til styret om LMU sin rolle 7: Råd til ledelsen ved NTNU fra LMU 1) LMU anbefaler at rektor fortsatt har fokus på arbeid med kvalitetssikring, og at kvalitetssikringssystemet følges opp. 2) LMU anbefaler at det arbeides med tydeliggjøring av roller og ansvar knyttet til innhold og informasjon ved studiestart. 3) LMU anbefaler at det arbeides med videreutvikling av kommunikasjonsformer mellom institusjon og studenter. 4) LMU anbefaler å ha fokus på helhetlig læringsmiljø i utvikling og utforming av campus.