IPN og spredning: Hvor viktig er stamme?



Like dokumenter
Håndtering av ILA i avlssammenheng

FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett. Lill-Heidi Johansen

God fiskehelse Grunnlaget for god smoltkvalitet

INNOVASJON OG PRODUKTUTVIKLING

+HOVHVLWXDVMRQHQÃIRUÃODNVHILVNÃ

Biologi virus, bakterier og sånn

Tekset Infeksiøs lakseanemi virus en større trussel enn vi har trodd? ILA parr, smitteforsøk

Kvantifisering og feltvalidering av beskyttelse i IPNvaksiner anvendt på atlantisk laks

Screening, rett for noen hvem har rett?

Yersiniose hos laksefisk. Geir Olav Melingen Smoltkonferansen på Smøla 31.oktober 2013

Trenger vi STOPP ILA 2.0?

ILA-påvisninger i Norge

Hovedutfordringer i settefiskfasen med tanke på bærekraftig vekst. Anders Fjellheim Biologisk Controller Ferskvann

Strategi en suksessfaktor i fiskehelsearbeidet

Utvikling av løsninger for å drive lakseoppdrett i Romsdalsfjorden etter spredning av PD

Årsaker til pustebesvær

Kystlab Settefiskseminar PD-resistens gjennom avl QTL som verktøy

sporing av «rømt» laks med SNP-basert slektskapstesting Kjøglum S., Lien S., Kent M.; Grove H.; Lie Ø.

ILA sykdomsutvikling Opptak og spredning av virus i fisken

ILA kunnskapsstatus: Forekomst, smittespredning, diagnostikk. Knut Falk Veterinærinstituttet Oslo

Vintersår hos Atlantisk laks

FOREBYGG SMITTE - REDUSER RISIKO!

AGD-status i Norge. Tor Atle Mo Seksjonsleder Seksjon for parasittologi

VHSV Storfjord

Er det noen sammenheng mellom oppdrettsvolum og sykdom blant villaks? Arne Skorping Universitetet i Bergen

Kan sykdom hos oppdrettslaks gi færre villaks? Åse Helen Garseth og Eirik Biering

Primære Responser kortisol

SYKDOMSBEKJEMPELSE LANGS NORSKEKYSTEN - smitteovervåkning som styringsverktøy. Vidar Aspehaug, Daglig leder PatoGen Analyse AS

Status spredning av virussjukdommer. Peder A. Jansen

Forebygging av sykdommer

Er lengre landfase ønskelig ut fra et fiskehelseperspektiv? Knut Rønningen, veterinær og seniorrådgiver, Mattilsynet, hovedkontoret

Stress. Primære Responser kortisol Adrenalin ol. hormoner. Kjemiske stressorer. Sekundære Responser. Fysiske. stressorer

Kontroll av smittsomme sykdommer i lakseoppdrett

Helseovervåking av ville laksefiskebestander og rømt oppdrettslaks. Abdullah Madhun 05. mai 2015

Helsemøte Salmar. MarinHelse AS Foto: Roy Alapnes

Stamfisk screening Rensefiskkonferansen 2017

Hvor mye sjøvann kan brukes i settefiskproduksjon av laks?

Nyre biopsi, en metode for påvisning av smittebærende stamfisk. Øyvind J. Brevik Fiskesykdomsgruppen

SVINN - Bruker vi rett medisin? Arnfinn Aunsmo, veterinær PhD Forsker Norges veterinærhøgskole «Epidemiologi og helsestyring»

NTVA Teknologiforum 8. september 2011 Kommersialisering av innovasjonsprosesser i Aqua Gen. Arne Storset Aqua Gen AS

Taktikk eller strategi

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Patogener hos laksefisk i Lyseelva og litt om ILA virus.

STATUS STERIL LAKS. Nina Santi. AquaGen

Utarbeiding av vaksineregimer og oppfølging av vaksinert rognkjeks i felt

Francisellose: -status i torskeoppdrett -Hvor kommer smitten fra? Duncan J. Colquhoun

GENOMISK SELEKSJON FOR ØKT ILA-RESISTENS HOS ATLANTISK LAKS. Nordnorsk Fiskehelsesamling Borghild Hillestad

FOREBYGG SMITTE. REDUSER RISIKO. Ove Gjelstenli Chief Operating Officer (COO), PatoGen Analyse AS

Helsemøte Salmar. Sykdom kan gi de største velferdsutfordringene

Er dette også et godt

Status og utfordringer rognkjeks

Tverrfaglige studier av HSMB nye veier til sykdomsforebyggende kunnskap. FHF prosjekt nr : Multifaktorielle sykdommer i norsk lakseoppdrett

Ny kunnskap om epiteliocystis hos laks

Hvordan oppstår utbrudd av infeksiøs lakseanemi, når skal man mistenke sykdommen og hvordan stilles diagnosen?

Nekton AS. Varig verdiskapning vs integrert havbruk. Forskning og utvikling grønne konsesjoner Svein Martinsen

Kan ILA virus spres via rogn og melke? Espen Rimstad, NMBU- Veterinærhøgskolen

Påvirker multivalent vaksine effekten av Compact PD? Dag H Knappskog, Marian McLoughlin Frisk Fisk 2013

Smoltkonferansen 2013

KULTIVERINGSARBEIDET I NUMEDALSLÅGEN 2009

Stress hos laks fra biologiske mekanismer til teknologiske løsninger

Bakteriofager. Naturens egen løsning mot skadelige bakterier

Kan fôr ha verdi i forebyggende arbeid? Kan fôr ha en verdi i forebyggende arbeid?

Influensa og immunsystemet Kristin G-I Mohn HUS, Influensasenteret i Bergen

Biologisk mestring som premiss for utvikling av oppdrettsteknologi En glad fisk?

Innspill om sykdomsforvaltning og francisellose hos torsk

Sykdomsbildet i Norsk Lakseoppdrett

Patogener hos ville laksefisker

Hvor langt er vi kommet med torskevaksiner?

Beste praksis, hva er det?

Fokusområder og arbeid framover for villaksen og sjøauren. Innlegg Hardangerfjordseminaret 2017 Prosjektleder villaks NJFF, Alv Arne Lyse

IPN og erfaringer med ulike tiltak i norsk oppdrettsnæring

Oppdragsforskning ved Fakultet for Biovitenskap og Akvakultur Høgskolen i Bodø

Foreløpige resultater fra behandlingsforsøk mot Paramoeba perurans

BAKTERIOLOGISK BALANSE OG KONTROLL I RAS. K.J.K. Attramadal (SINTEF Ocean)

Hardangerfjordseminar - Resirkuleringsteknologi

Kan landbasert teknologi gi lønnsom produksjon av laks og marine arter gjennomstrømning- eller RAS-anlegg. Finn Chr Skjennum Adm.dir.

Utvikling fra ILA HPR0 til sykdomsfremkallende virus. Seniorforsker Knut Falk, Veterinærinstituttet

Naturfag for ungdomstrinnet

Landbaserte matfiskanlegg

Tapsårsaker i lakseoppdrett fra uforutsigbarhet til kontroll

Rognproduksjon fra A til Å

Resirkulering status og driftserfaringer i Norge

Status rensefiskbruk

Helse- velferdsplan Dato

IMTA, smittevernprinsippet og sykdom. Stein Mortensen

Innhenting av data og informasjon ved utbrudd eller mistanke om utbrudd av næringsmiddelbårne sykdommer/zoonoser

Villaksen Norges naturlige arvesølv Klarer vi å ta vare på vår ansvarsart? Janne Sollie Direktør Direktoratet for naturforvaltning

NRS Triploid-Prosjekt

Hvor og hvordan stilles diagnosen. Kort om sykdommen infeksiøs lakseanemi (ILA) Diagnostikk som gjøre av Veterinærinstituttet. Møte Værnes 3.4.

ER DET BEHOV FOR GENETISKE TILPASNINGER FOR Å LYKKES MED STORSMOLTPRODUKSJON?

Resirkulering i marin akvakultur

Høringsuttalelse Forslag til ny forskrift om tiltak mot pankreassykdom

FISKEHELSE - 7. årgang nr. 2, 2005 FISKEHELSE

Ny teknologi gir nye muligheter for reduksjon av tap i sjø

Arkivsak: 08/1213 Sakstittel: HØRING - SONEFORSKRIFT FOR BEKJEMPELSE AV LAKSESYKDOMMEN ILA I SØR- OG MIDT-TROMS

Hva vet vi om effekten av kultivering?

Ny kunnskap og teknologi innen lakseavl tilbyr effektive løsninger på utfordringer med svinn, lakselus og rømming

Infeksiøs pankreas nekrose IPN FISKEHELSE

Fiskehelsetjenestens erfaringer med sår i oppdrettsanlegg

Utfordringer i oppdrett av Berggylt. - Produksjon - Avl - Alle foto: E. Hauge

Transkript:

IPN og spredning: Hvor viktig er stamme? Nina Santi Aqua Gen AS Disposisjon Viktig å vite om IPN viruset Ulike stammer av IPN viruset IPN forebygging i settefiskanlegget 1

Virus Arvemateriale: DNA eller RNA ILAV En eller to tråder Med eller uten kappe IPNV DNA virus RNA virus IPN viruset viktig å vite Svært resistent mot ytre påvirkninger Ingen ytre fettmembran Arvestoff består av dobbeltrådet RNA, som er svært stabilt Foto: Trygve Eliassen 2

IPN viruset er en tøff jævel!! Tåler 60ºC i 5 timer Overlever godt i både ved både høy og lav ph: ph 2.5 (flere timer) ph 12.5 (10 minutter) Den ultimate overlevelses-testen: IPNV overlever passasje gjennom magetarmsystemet på en ku NIVA prosjekt: UV og ozon for kontroll av virus i oppdrettsanlegg 3

NIVA prosjekt: UV og ozon for kontroll av virus i oppdrettsanlegg IPN viruset viktig å vite Utbredelse: Finnes trolig på 80-100% av alle sjølokaliteter Tilstede i anslagsvis 40-60 % av settefiskanleggene Bærerfisk viktig smittekilde! Fisk som er smittet av IPN vil bli bærere av viruset, mange for resten av livet Viruset gjemmer seg i immunforsvarets egne celler 4

IPN viruset kan smitte vertikalt og horisontalt Horisontal smitte mellom individer Vertikal smitte fra foreldre til avkom Risiko for alvorlige utbrudd Er størst: Hos startforingsklar yngel Hos nylig sjøsatt smolt 5

IPN utbrudd stor variasjon i dødelighet Ved alvorlige utbrudd kan dødeligheten komme opp mot 90-100% Mange anlegg har virus, men ikke sykdomsutbrudd Forskjeller mellom virusstammer? Spesiallagde virus 1. Samlet inn isolater fra utbrudd 2. Testet i smitteforsøk 3. Store ulikheter i dødelighet, men også store forskjeller mellom virusene 4. To aminosyrer i overflateproteinet virket å ha betydning 5. Testet effekten av disse ved å lage virus på laboratoriet som var forskjellige kun på disse to aminosyrene 6

11 13 15 17 19 21 23 25 27 29 31 Smitteforsøk med vill laks Cumulative mortality 80 % 70 % 60 % 50 % 40 % 30 % 20 % Controls PA-field PT TA-1 PA-1 TA-2 PA-2 TA PA 10 % 0 % PT 1 9 3 5 7 Days after challenge To aminosyrer 217/221 På overflateproteinet påvirker: Dødelighet Bærertilstand Vekst i cellekultur Immunrespons 7

Introduction Tre hovedgrupper to aquatic medicine and avaquaculture IPN virus hos laks i Norge: PT PA TA The good: PT Lavvirulent Gir lav dødelighet i smitteforsøk med laks ~100 % av fisken som er smittet blir bærere Sprer seg sakte i en smittet populasjon NB! Kan gi stor dødelighet hos ørret (og torsk) 8

The bad: PA Moderat virulent Gir lav dødelighet i forsøk med fisk av Aqua Gen stamme, men moderat dødelighet i forsøk med villfisk Kan gi problemer i ferskvann ved svak fisk eller dårlig miljø Sjelden årsak til problemer i sjø The ugly: TA Høyvirulent Gir høy dødelighet hos vill laks og mottakelig laks av Aqua Gen stamme Sprer seg raskt i en smittet populasjon Ansvarlig for de fleste IPN utbrudd i sjø 9

Introduction to aquatic medicine and aquaculture IPN i et historisk perspektiv Tidlig i oppdrettshistorien: Alvorlige IPN utbrudd på ørretyngel Lakseoppdrett fram til ca 1990 Moderate IPN utbrudd på lakseyngel Lakseoppdrett etter 1990 Alvorlige utbrudd hos laks i ferskvann Utbrudd hos postsmolt i sjø Introduction to aquatic medicine and aquaculture IPN viruset muterer lett PT PA TA 10

Settefiskanlegg som har problemer med IPN Har moderate eller høyvirulente virusstammer i anlegget Husstammer: Samme virusstamme kan gå igjen i et anlegg To mulige strategier: Utbrudd år etter år Forsøk å utrydde viruset Lev videre med viruset, reduser risiko for utbrudd Eller en kombinasjon Miljø, virus, vert Vert Ikke overlapping ikke sykdom Virus Miljø Lite overlapping mild sykdom Stor overlapping alvorlig sykdom Vert Vert Virus Miljø Virus Miljø 11

Yngel. Vert Virus Miljø Yngelen er svært mottakelig! Viktig å holde virusnivå nede Klekkeri og startforingsavdeling: Alt inn alt ut prinsippet Grundig vask og desinfeksjon mellom hvert innlegg Parr Vert Virus Miljø Parren er relativt resistent Selv høye virusnivå vil normalt ikke gi sykdom Ved problemer, ta en miljøsjekk! Vannkvalitet Karmiljø Stress 12

Smolt. Virus Vert Miljø Smolten er mottakelig like etter sjøsetting Beskyttes ved vaksinering Viktig å ikke ødelegge effekten av vaksinen! God sjøvannstoleranse Reduser stress ved transport Ikke sett ut fisken ved svært lave temperaturer Takk for oppmerksomheten! 13