SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE

SAKSLISTE SIGDAL KOMMUNE Styre/råd/utvalg: Kommunestyret Møtested: Herredshuset Møtedato: 25.10.2012 Tid: 19.00 Det innkalles med dette til møte i Kommunestyret Saker til behandling: Saksnr. Arkivsaksnr. Tittel 12/94 12/1146 PLAN FOR BOSETTING FLYKTNINGER 12/95 12/627 UNIVERSELT UTFORMET FLYKTNINGEBOLIG 12/96 12/460 UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET 12/97 12/1194 ORIENTERING OM STATUS OG PROGNOSER PÅ SELVKOSTOMRÅDENE 2012 12/98 05/1495 GNR 160 BNR 2 - MARKELIÅSEN HYTTEOMRÅDE REGULERINSPLAN - EGENGODKJENNING 12/99 12/1195 BUDSJETTJUSTERING FRA PROSJEKT TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD PÅ PLANOMRÅDE 5 12/100 12/1186 VARMEPROSJEKT NERSTAD OG EGGEDAL 12/101 12/1145 NYBYGG TVEITENSAMLINGEN 12/102 12/859 DEN GODE BARNEHAGE 12/103 12/1060 1

TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE I SIGDAL 12/104 12/1262 SLUTTRAPPORT FRA "LYS I ALLE GLAS" 12/105 08/1460 GNR 160 BNR 7 REGULERINGSPLAN HAMREGRENDA HYTTEOMRÅDE EGENGODKJENNING 12/106 10/589 GNR 87 BNR 7 REGULERINGSPLAN SIGDAL MOTORSENTER 12/107 10/1381 GNR 143 BNR 12 - TEMPELNATTEN HYTTEFELT REVISJON AV REGULERINGSPLAN 12/108 09/855 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND- LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK 12/109 12/1246 REGULERINGSPLAN FOR RUGLANDSETER GNR 151 BNR 4 VURDERING AV TIDLIGERE VEDTAK 12/110 12/188 MELDINGER Sakene er utlagt på Herredshuset fram til møtedagen. Eventuelle forfall meldes til sekretæren, tlf. 32 71 14 00. Vararepresentanter møter bare etter nærmere innkalling. Prestfoss, 16.10.2012 Kari Kolbræk Ask (sign.) ordfører 2

Sak 94/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1146-1 Løpenr.: 6088/12 Arkivnr.: F30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalg for helse og sosial 25.09.2012 HS-12/30 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.09.2012 RFF-12/14 Eldrerådet 25.09.2012 EL-12/8 Formannskapet 11.10.2012 FS-12/57 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/94 PLAN FOR BOSETTING FLYKTNINGER Formannskapets forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten 2012. Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: Pr. mars 2012 har vi 2 familier i kommunen som vi har oppfølgingsansvar overfor. En person i grunnskolealder har tungt hjelpebehov uten at dette hittil har belastet kommunen i særlig grad. Flyktningkonsulenten foreslår derfor å bosette en familie høsten 2012 og en familie i 2013. Deretter en ny familie i 2015, 2017, osv. Bakgrunn: Flyktningkonsulentens arbeid er regulert av Lov om introduksjonsordning og norskopplæring for nyankomne innvandrere (introduksjonsloven) og Sigdal kommunes Handlingsplan for arbeid med flyktninger i Sigdal kommune fra 2006. (Under flyktningkonsulentens ansvar er de familiene der en eller flere av familiemedlemmene deltar i Introduksjonsprogrammet.) I vedtak av 12.02.2004 i Formannskapet i Sigdal kommune står det: Kommunens arbeid med bosetting av flyktninger baserer seg på bosetting av gjennomsnittlig en ny familie, ca 5 personer, hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med mottak ved eventuell flytting/ endring i status (komme i jobb e.eks.) hos de som er bosatt. Formannskapet ønsker at det legges opp til en gjennomgang av status for flyktningarbeidet/ bosetting en gang hvert år. Fra IMDi (Integrerings og Mangfoldsdirektoratet) kommer det hver høst brev med forespørsel om kommunenes planer for bosetting det påfølgende året. I skriv av november 2011 ønsker de SIDE: 3

Sak 94/12 også at kommunene gjør vedtak om bosetting for 2012. Flyktningkonsulenten har svart IMDi at vedtaket fra 12.02.2004 vil gjelde fram til nytt vedtak blir gjort, og at dette vedtaket er retningsgivende for flyktningarbeidet i Sigdal kommune. Sigdal kommune bosatte en familie fra Irak på 5 medlemmer i 2009, og en familie på 6 medlemmer fra de palestinske områdene i 2011. Fram til sommeren 2011, er det skrevet ut flyktninger av introduksjonsprogrammet og noen har flyttet til annen kommune. Dermed har kommunen ansvar for 2 familier med til sammen 4 voksne og 7 barn i alderen 2 til 18 år. Ett barn er i barnehage, 4 barn er i grunnskolealder og 2 barn skal på videregående skole fra høsten 2012. En familie vil være ferdig med introduksjonsprogrammet seinest i 2014, den sist ankomne familien vil være ferdig seinest i 2016. Arbeidet med flyktninger blir styrt av Lov om introduksjonsordning. Loven trådte i kraft 01.09.2004. Voksne flyktninger følger introduksjonsprogram for opplæring i norsk og samfunnsfag. Programmet blir individuelt tilpasset, men skal være på full tid og ha en varighet på 2 år, med mulighet for forlengelse i inntil 1 år. I denne perioden blir deltageren utbetalt introduksjonsstønad etter frammøteliste. Loven fastsetter stønaden til 2G etter folketrygdens satser. For tiden kr. 13.303,- pr. mnd. for personer over 25 år. For personer mellom 18 og 25 år er stønaden 2/3 av 2G. En person som fylte 18 år i februar 2012, mottar introduksjonsstønad fram til august, da vedkommende begynner på videregående skole. Da faller stønaden bort. Sigdal kommune mottar statlig integreringstilskudd etter bosetting. For 2012 er tilskuddene fordelt over 5 år, for voksne over 18 år kr 598.000,- og for barn kr. 555.000,-. I tillegg søker vi om og mottar årlig ca 525.000,- i spesielle tilskudd (tilskudd 2) for person med særskilte behov. Dette tilskuddet får kommunen i 5 år etter at personen er bosatt i kommunen. Skolesektoren får tilskudd fra Fylkesmannen på kr. 11.000,- pr år pr. barn i grunnskolealder. Til opplæring i norsk og samfunnsfag, gis det 3 tilskudd fra fylkesmannen: Persontilskudd, som varierer etter hvor mange år en person har vært bosatt. År 1 tildeles kr. 30.300,- etter høy sats, et grunntilskudd med en sats for kommuner med 1 3 personer i målgruppen, og en høyere sats for kommuner med 4 150 personer i målgruppen. For Sigdals del vil dette i 2012 gi kr.416.000,-. Dessuten gis det et resultattilskudd som utløses når deltagerne avlegger og består delprøver på nivå 2 og 3. Sigdal samarbeider med Voksenopplæringen i Modum om norskopplæring, og flyktninger bosatt i Sigdal reiser derfor til Vikersund for norskopplæring. Sigdal kommune har i sin handlingsplan med flyktninger satt som mål at 70 prosent av de bosatte skal være selvhjulpne innen 3 år etter bosetting, og at de blir fastboende i Sigdal kommune. Vurdering: Vi har 2 ressurssterke flyktningfamilier. Familiefedrene har begge meget høy formal- og realkompetanse på sine fagfelt. De to barna som har vært her lengst og går i grunnskole, snakker begge meget godt norsk og gjør det bra på skolen. De sist ankomne arbeider meget godt med språkopplæringen, og er kommet svært langt på kort tid. De to eldste på 18 og 17 år, ønsker å begynne på videregående skole til høsten. De har bakgrunn fra videregående skole i SIDE: 4

Sak 94/12 Gaza, med meget gode resultater. Familiemødrene arbeider godt med sin norskopplæring både i voksenopplæringen og i språktrening på en arbeidsplass. I Sigdal har vi gode skoler med god kompetanse på å ta i mot og lære opp elever med flyktningbakgrunn. Lokalbefolkningen er vennlig, tolerant og imøtekommende overfor mennesker i en vanskelig situasjon. Vi har pr. i dag 2 velfungerende flyktningfamilier. Nye flyktningfamilier vil derfor ha et godt utgangspunkt for vellykket bosetting og integrering. Flyktningkonsulenten anbefaler derfor bosetting av nye flyktninger allerede høsten 2012, og deretter videre etter den planen som ligger i vedtaket av 12.02.2004. Rådmannens forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten 2012. Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 30/12 den 25.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten 2012. Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 14/12 den 25.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten 2012. Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Eldrerådet behandlet saksnr. 8/12 den 25.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Dersom det er ledig kommunal bopel, bosettes flyktningfamilie høsten 2012. Fra 2013 bosetter kommunen en ny familie på ca 5 personer hvert annet år. I tillegg vil det kunne være aktuelt med bosetting ved eventuell flytting/ endring i status hos de som er bosatt. Formannskapet behandlet saksnr. 57/12 den 11.10.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 5

Sak 95/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/627-4 Løpenr.: 6090/12 Arkivnr.: 614 &47 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 24.05.2012 FS-12/39 Kommunestyret 15.06.2012 KS-12/52 Hovedutvalg for helse og sosial 25.09.2012 HS-12/29 Formannskapet 11.10.2012 FS-12/58 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/95 UNIVERSELT UTFORMET FLYKTNINGEBOLIG Formannskapets forslag til vedtak: Bygging av bolig på Flata gnr 66, bnr 180, iverksettes ihht planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Kontrakt tegnes med vinneren av konkurransen. Prosjektet finansieres med 20 prosent tilskudd fra Husbanken og 2.000.000,- egenkapital (oppsparte flyktningemidler, fond) og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis myndighet til å oppta lån på kr 693.600,-. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Situasjonskart Tildelingsprotokoll konsulenttjenester Heier Tilbudsunderlag Heiers vurdering av de innkomne tilbudene Skisser Saksutredning Konklusjon: Prosessen med å bygge ny bolig på gnr 66, bnr 180 kommunal tomt på Flata. Finansiering: 20 prosent av godkjente prosjektkostnader finansieres med tilskudd fra Husbanken (i størrelsesorden kr 673.500 jfr prosjektkalkyle). Kr 2.000.000,- finansieres med oppsparte flyktningemidler (bundne driftsfond) jfr prosjektkalkyle). Det opptas lån for det resterende. Det tegnes så snart som mulig kontrakt med vinneren av konkurransen, slik at prosjektet kan gjennomføres med oppstart ca 1 november. Byggetid 7 måneder. Bakgrunn: Kommunen har lenge sett behovet for å ha en kommunal familiebolig tilrettelagt for personer med nedsatt funksjonsevne. Per i dag så er det kun boliger tilpasset enslige eller par som er SIDE: 6

Sak 95/12 mer eller mindre universelt utformet. Vi er i den situasjonen at vi i 2009 tok imot en flyktningfamilie på 5 personer, der ett av barna har nedsatt funksjonsevne og de har behov for en tilrettelagt familiebolig. Vi søker, og mottar årlig statlige overføringer fra IMDI (Integrerings- og mangfoldsdirektoratet), basert på vårt flyktningprogram/de flyktningene vi skal ivareta. Disse årlige, statlige overføringene utgjør det økonomiske grunnlaget for kommunenes bosettingsog integreringsarbeid. Vi har i flere år vært i den situasjonen at vi gjennom regnskapsåret ikke har brukt opp de statlige overføringene, men at de ubenyttede, øremerkede midlene har blitt avsatt til bundne driftsfond, konto 25199800 - Statstilskudd flyktninger. Saldoen på dette fondet var per 31.12.11 kr 2.921.559,-. Midlene her skal brukes til positive formål for flyktninger; herunder bosetting, integrering, andre behov for tilrettelegging. Saken i forhold til dette behovet har vært til behandling i kommunestyret den 15.06.12 (ks 52/12), men da som en ombygging av gnr 36, bnr 1, fnr 28 kommunal bolig på Holmenfeltet til omsorgsbolig. Kommunestyret fattet da følgende vedtak: Saken avvises. Rådmannen kommer tilbake med et nytt prosjekt som beskriver løsning på kommunal, tilrettelagt familiebolig med nedsatt funksjonsevne. Prosjektet beskriver konkret tomtealternativ med oppføring av nybygg. Vurdering: Tomta, gnr 66, bnr 180 på Flata er per tiden den eneste ledige, ferdige regulerte tomta i Prestfoss. Derfor er det ikke lagt fram ytterligere alternative plasseringer. Flyktningetjenesten vurderer det slik at boligen bør ligge i Prestfoss ettersom det er her det er gangavstand til butikk, post, skole og kommunehuset. Status: Prosjektet er allerede startet ved at prosjekteringen er igangsatt. Det er utarbeidet et enkelt romprogram, som er munnet ut i et tilbudsunderlag. Prosjektet ble i forrige runde annonsert på Doffin-basen (den nasjonale portalen for offentlige anskaffelser i Norge), men det meldte seg ingen tilbydere. 5 stk type-/ferdighusleverandører ble kontaktet. 4 var interessert i å motta tilbudsunderlag. Det har endt med at det er kommet inn 2 tilbud. Tilbudsåpningen var tirsdag 06.07.12. Tilbudene har varighet til etter at saken har blitt behandlet i kommunestyret den 25.10.12. Vinneren av konkurransen vil varsles snarest mulig etter dette. Tilbyderne er : Drammenshus og Hytter AS, Nordbohus AS (Vikersund). Det forutsettes at entreprenør og samarbeidspartner er oppdatert på og har erfaring med utførelse av bygg til livsløpsstandard / universell utforming. Kalkyle Prosjektering, Ark Heier: Kr 85.000,- Byggeledelse v/heier (2 % av totalentreprisen): Kr 60.000,- Byggesaksbehandlingskostnader Kr 6.500,- Totalentreprise: Kr 2.795.600,- Uforutsette kostnader (15 % av totalentreprisen) Kr 420.000,- SIDE: 7

Sak 95/12 Prosjektkostnad: Prosjektkostnad inkl mva: Kr 3.367.100,- (eks mva) Kr 4.208.900,- (avrundet) Prosjektkostnaden er veiledende, men kan brukes som en ramme for prosjektet. I kalkylen har vi regnet med at tilbyderen som er vurdert som det laveste, når man justerer for å få sammenlignbare tall, får oppdraget. Finansiering: Husbankens tilskudd til utleieboliger, 20 prosent av godkjente prosjektkostnader: kr 673.500,- Bundne driftsfond konto 25199800 Statstilskudd flyktninger : kr 2.000.000,- Husbankens grunnlån (rimelig lån) kr 693.600,- Vi har vært i kontakt med Husbanken i forhold til tilskudd, og de bekrefter at 20 prosent av godkjente prosjektkostnader vil være tilskuddstørrelsen fra Husbanken for denne type prosjekt. Utmålingen gjøres ved oppgjort prosjektregnskap. En usikkerhet i forhold til hva tilskuddet ender på i kroner, er derfor til stede. Tilskudd til utleieboliger har 4 søknadsfrister per år. Den neste søknadsfristen er 01.11.12., den neste deretter er 01.04.12. Det tas sikte på å søke innen fristen 01.11.12, om dette lar seg gjøre. Husbanken skriver i sitt søknadsskjema at dersom det skal søkes om grunnlån må søknadsskjema for dette sendes inn samtidig. Økonomiavdelingen vurderer dette ut i fra et helhetsperspektiv. Flyktningtjenesten har vurdert fondskontoen og hva som kan brukes på dette prosjektet, og hva som bør stå igjen til annen benyttelse. De mener at det vil være tilstrekkelig med at det står igjen 900.000,- til andre formål. Husleie. Modell for husleieberegning (Husbanken), også brukt ved beregning av husleie i de nye omsorgsboligene i Prestfoss: Forutsetning: 20 års nedbetalingstid Kalkulatoriske renter: 3 % + avskrivninger 1/20 Prosjektkostnad: 3.367.100,- - Egenkapital: 2.000.000,- - Tilskudd: 673.500,- = Netto anleggsk. 693.600,- Årskostnad (10% av nto anl.kost): 69.360,- + FDV (forv., drift, vedlikeh.) 0,5% 17.000,- Årsleie: 86.360,- Dette gir en leiepris på 7.200,- per måned. Dette avviker ikke vesentlig fra det nivået våre nye utleieobjekter ligger på. SIDE: 8

Sak 95/12 Rådmannens forslag til vedtak: Bygging av bolig på Flata gnr 66, bnr 180, iverksettes ihht planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Kontrakt tegnes med vinneren av konkurransen. Prosjektet finansieres med 20 prosent tilskudd fra Husbanken og 2.000.000,- egenkapital (oppsparte flyktningemidler, fond) og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis myndighet til å oppta lån på kr 693.600,-. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 29/12 den 25.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Bygging av bolig på Flata gnr 66, bnr 180, iverksettes ihht planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise. Kontrakt tegnes med vinneren av konkurransen. Prosjektet finansieres med 20 prosent tilskudd fra Husbanken og 2.000.000,- egenkapital (oppsparte flyktningemidler, fond) og det opptas lån for det resterende. Rådmannen gis myndighet til å oppta lån på kr 693.600,-. Formannskapet behandlet saksnr. 58/12 den 11.10.2012 Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 9

Sak 96/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/460-2 Løpenr.: 6184/12 Arkivnr.: H30 Saksbeh.: Anne Marie Lobben Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Eldrerådet 25.09.2012 EL-12/11 Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne 25.09.2012 RFF-12/16 Hovedutvalg for helse og sosial 25.09.2012 HS-12/33 Formannskapet 11.10.2012 FS-12/59 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/96 UTREDNING OM UTVIDELSE AV SIGDALSHEIMEN/KORTTIDSAVDELING OG LINDRENDE ENHET Formannskapets forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan 2013-2016. Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr 867.700,-, og det opptas lån for det resterende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Skisser: o Sit.plan 2D o Sit.plan 3D o Plan 1 o Plan 2 Kostnadskalkyle Oppsett årlig lånekostnad Informasjon/veileder Husbanken Oversikt bundne driftsfond (herunder testamentariske gaver) Saksutredning Konklusjon: Det er behov for å utvide Sigdalsheimen med 8 korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Kostnadsoverslaget viser en rammekostnad eksklusive mva på kr 32,3 mill. I tillegg må det settes av midler til byggeledelse kr 1 mill. Investeringskostnad totalt 33.300.000,- eksklusive mva. Total prosjektramme inklusive mva på kr 40.015.792,-. SIDE: 10

Sak 96/12 Investeringstilskudd fra Husbanken utgjør kr 7.328.000,- for 8 beboerrom. I tillegg gis det investeringstilskudd for fellesarealer for eksisterende boliger og nå også for dagaktivitetstilbud. Det gis tilskuddet på 40 prosent av godkjente anleggskostnader. Det er foreløpig usikkerhet knyttet til hvilke arealer Husbanken vil godkjenne for tilskudd. Det resterende dekkes av låneopptak. Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning, samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra 2012. Sigdalsheimen ligger langt fremme og jobber etter prinsippene i samhandlingsreformen. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse er avgjørende for å stå rustet til å møte utfordringene videre. Utvidelsen vil også gi muligheter for mer optimal drift av rehabiliteringsavdelingen, samt forbedret dagaktivitetstilbud og utvikling av lærings- og mestringstilbud. Utbyggingen vil kreve noe økt personell. Sigdalsheimen har i utgangspunktet en for lav grunnbemanning i forhold til dagens plasser og pleietyngde. Økt rammebehov ved å også implementere den årlige tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ), samt andre driftskostnader er kr 4.645.000,-. Dokumentet er bygget opp som følger: 1. Bakgrunn/historikk 2. Vurdering: a. Faglig begrunnelse/behov i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen ii. Samhandlingsreformen iii. Behov for lindrende enhet iv. Personell, kompetanse og rekruttering b. Skisser i. Plasering av korttidsplasser/lindrende enhet ii. Nye arealer iii. Romprogram 2 etasje iv. Romprogram 1 etasje c. Prosjektorgansiering d. Kostnad og driftsøkonomi e. Finansiering f. Fremdriftsplan 1. Bakgrunn/historikk: SIDE: 11

Sak 96/12 Behovet for utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet ble meldt allerede i årsmelding 2007, mens utfordringene med overbelegg, bemanningssituasjonen og optimal utnyttelse av rehabiliteringsenheten har vært meldt siden ombyggingen i 2000. I forbindelse med meldingssak i HS 22.01.08 vedr Rammeplan for bedre eldreomsorg (Styrevedtak i Kommunenes sentralforbund), ble det ble vedtatt å etablere en arbeidsgruppe for å se på tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fram mot 2025. Arbeidsgruppa besto av 2 representanter fra hovedutvalget i helse og sosial (leder Svein Hunstad og nestleder Sigrid Kvisle), 1 representant fra Eldrerådet (leder Hilda Torgersen), 1 representant fra de tillitsvalgte (HTV for NSF Tone Strandbråten) og en representant fra administrasjonen (sekretær for arbeidsgruppa, Linda Torgersen). Arbeidsgruppa la fram sin rapport i hovedutvalg for Helse og sosial 23.09.2008, saksnr 08/34 (ark.sak 08/81 Meldinger 2008). Rapporten omhandlet behov og utfordringer i eldreomsorgen i Sigdal både på kort sikt og på lang sikt mot 2025. Adminsitrasjonen fikk så i oppdrag å gjøre en vurdering av arbeidsgruppas rapport. Et viktig utgangspunkt var framskriving av folkemengden i Sigdal. Det var hovedsakelig bred enighet om hvilke utfordringer kommunen står overfor og hvilke tiltak som bør iverksettes i eldreomsorgen per 2008 og framover mot 2025. Utdrag fra konklusjonen: 3 Hovedutfordringer 1. Grunnbemanningen på Sigdalsheimen er for lav i forhold til antall plasser per i dag, og i forhold til de utfordringene vi står overfor i den daglige tjenesteytingen. Det er spesielt behov for å styrke bemanningen på dementavdelingen og på rehabiliteringsavdelingen. 2. Overbelegg. 3. Behov for lindrende enhet. Andre behov som ble påpekt var styrking av hjemmetjenesten, bygging av omsorgsboliger og utbygging av dagtilbud. Deler av anbefalingen fra arbeidsgruppa og administrasjonen ble innarbeidet i budsjett 2009 ved at det ble bevilget kr 100.000,- for å utrede utvidelse av Sigdalsheimen. Det ble nedsatt en administrativ arbeidsgruppe til dette prosjektet. Gruppen har bestått av virksomhetsleder for Sigdalsheimen og hjemmetjenesten Linda M. Torgersen som leder for gruppen, pasientansvarlig på Sigdalsheimen Ester Ramstad, ergoterapeut Sina Spinzyk, vaktmester for Sigdalsheimen Hans Velstad, sykepleier og kreftkontakt Bente Rugland, sykehjemslege Morten Melbye og tillitsvalgtrepresentant Tone Strandbråten. Senere er gruppen utvidet med saksbehandler Anne Marie Lobben, spesialhjelpepleier Kari Kjemperud og leder av rådet for mennesker med nedsatt funksjonsevne Håkon Hofton. Arkitektfirmaet Arch Uno ble engasjert til prosjektet. De var engasjert i ombyggingen av Sigdalsheimen i 2000 og kjenner bygget godt. Det ble utarbeidet skisseforslag. På bakgrunn av dette ble saken om utbygging av Sigdalsheimen med korttidsavdeling/lindrende enhet lagt fram til drøfting i alle råd og utvalg med enstemmig enighet om behovet i alle ledd. Endelig vedtak kom i kommunestyret i sak 55/09 24.09.2009 (arkivsak 09/1061). Vedtaket var som følger: Rådmannen legger fram saken til drøfting med sikte på behandling av saken i økonomiplan for perioden 2010-2013. Dette med tanke på utbygging i 2011. Det ble imidlertid ikke funnet rom for å legge dette prosjektet inn i budsjettet, men det gjort følgende vedtak: Det flyttes kr 80.000,- fra 2011 frem til 2010 til prosjektering evt. utbygging, lindrende enhet Sigdalsheimen. Finansiering; Utskifting oljetank Sigdalsheimen. SIDE: 12

Sak 96/12 Den 08.04.2010 i kommunestyresak 10/25 (arkivkode 10/270) ble behovet igjen presisert i vår analyse av samhandlingsreformens konsekvenser for Sigdal kommune. Det ble ikke funnet rom for å legge prosjektet inn i budsjett 2011 og økonomiplan 2011-2014, men det ble det gjort følgende vedtak: Prosjektering eventuell utbygging Sigdalsheimen - Omsorgsboliger : kr 120.000,-. I mars 2011 ble det lagt fram sak om behov for ekstrabemanning ved Sigdalsheimen. Noe som resulterte i vedtak om ekstrabevilgning. I kommunestyret (17.06) ble det lagt fram en interpellasjon fra representanten Jan Midtskogen om rom og bemanningssituasjonen ved Sigdalsheimen. Svaret fra Ordfører var at det var mest riktig å koble arbeidet med alternativer og konsekvenser knyttet til utvidelse av Sigdalsheimen til høstens budsjettarbeid, og at spørsmålet om utvidelse av Sigdalsheimen gjør en gjennomgang av kommunens økonomiske handlingsrom enda mer aktuelt. Kommunestyret vedtok i behandlingen av årsmelding 2010 (17.06.11) følgende: Kommunestyret ber rådmannen legge inn utbyggingen av Sigdalsheimen og lindrende enhet i budsjett for 2012. Kommunestyret gir rådmannen anledning til å bruke bestemmelsene i kommunelovens 50 nr 7 fullt ut. Den årlige gevinsten, i årsmeldingen oppgitt til anslagsvis 3,5 millioner kroner i driftsutgifter, settes inn for å dekke renter og avdrag på låneopptak ved utbygging. Øvrige økte driftsutgifter ved utbygging dekkes ved omprioriteringer. Det forutsettes tett samarbeid med formannskapet i budsjettarbeidet. For å finne økonomisk handlingsrom ble det innkalt til ekstraordinært arbeidsmøte i utvidet administrasjonsutvalg den 23.08.11, hvor man gikk nærmere inn i denne utfordringen. Ref saksutredning arkivsak 11/886; Sigdal kommune, arbeid for styrket driftsmargin og økt økonomisk handlingsrom. I behandlingen av budsjett 2012 og økonomiplan 2012-2015 ble saken igjen tatt opp med tilleggsopplysninger, herunder oppdatert grovkalkyle for prosjektet. Det ble gjort følgende vedtak i kommunestyret 16.12.2011 (pkt 43): Utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet legges inn i langtidsplanen 2013 med kr. 21. 650 000,-. Tilskudd kr. 888.800,- investeringstilskudd kr. 7.110.000,- og resterende kr. 13.651.200,- finansieres ved låneopptak. Rådmannens bes om å legge fram sak om utbygging av Sigdalsheimen med lindrende enhet i løpet av 1. halvår 2012. I saken vurderes ulike økonomiske løsninger, bl.a. muligheten til å forlenge avdragstid på lån som kan gi en årlig gevinst på 3,5 millioner kroner. Dette er bestillingen på dette saksfremlegget. 2. Vurdering. a. Faglig begrunnelse/behov. Behov for utvidelse av Sigdalsheimen med flere korttidsplasser/lindrende enhet SIDE: 13

Sak 96/12 Det er behov for å styrke tjenestetilbudet på Sigdalsheimen med korttidsplasser til behandling og utredning, observasjon, rehabilitering, avlastning- og trygghetsplasser, samt til pleie og omsorg ved livets slutt. Behovet for utvidelse av Sigdalsheimen er utfyllende dokumentert og beskrevet i alle ovennevnte rapporter/saksfremlegg. Siste gang i årsmelding for 2011 (Behandlet i kommunestyret i juni 2012) Dette saksfremlegget samler og oppsummerer tidligere fremlagt dokumentasjon, samt at det inneholder ny revidert situasjonsbeskrivelse. i. Overbelegg og behov for flere plasser ved Sigdalsheimen Overbelegg Presset på plasser på Sigdalsheimen har vært stort i tiden etter ombyggingen i 2000 og overbeleggsituasjonen har vart helt fra da i større og mindre grad, med topper på 7-8 plasser. Overbelegget skyldes flere forhold, herunder en underdimensjonering av plasser på sykehjemnivå (i institusjon og /eller bolig med heldøgns bemanning) i kommunen sett i forhold til innbyggernes alderssammensetning (høyt antall eldre), samt et økende press på plasser med gradvis overføring av ansvar for pasientene fra sykehusene til kommunene, og nå til sist med innføringen av samhandlingsreformen fra 2012. Overbelegget og arbeidspresset har forsterket seg fra og med 2011 og ut i 2012 med lange perioder med 6-8 plasser. Dette har vært, og er, en stor belastning og krevende utfordring for alle i virksomheten. Administrasjonen melder at dersom man heller ikke i høstens budsjettbehandling finner rom for å legge inn og iverksette utvidelse av Sigdalsheimen, må det omprioriteres bevilgninger til andre tiltak, herunder eventuelt kjøp av plasser i andre kommuner, selv om dette ikke er ønskelig. Det er uholdbart, og til tider uverdig og helt på grensen av faglig forsvarlighet å fortsette med dagens situasjon. Antall plasser ved Sigdalsheimen Bakgrunnen for ombyggingen i 2000 var eneromsreformen. Antall plasser ved Sigdalsheimen ble redusert fra 54 til 41, altså med 13 plasser. Dagens 41 plasser fordeler seg på følgende måte: 7 korttidsplasser på rehab. avdelingen i 1. etg. og 34 langtidsplasser; 24 i sykeavdelingen i 2. etg og 10 plasser i skjermet enhet (dementenhet) i 1. etg. Overbelegget legges primært på rom som er avsatt til korttidsopphold. Dette fører til stort press på vår rehabiliteringsavdeling, som er den eneste avdelingen som er avsatt til korttidsplasser. Her er det kronisk dobbeltrom. Beboere med langtidsplass har krav på enerom. I enkelte tilfeller må imidlertid også langtidsrom benyttes til dobbeltrom, evt plass i korridor. Dette er lovstridig og en uønsket og uakseptabel situasjon. Det er også lovstridig å praktisere ventelister på sykehjemsplass. Alternativer da er å innvilge flere langtidsopphold enn det er avsatt plasser til, samt å innvilge korttidsopphold i påvente av av ledig langtidsopphold, eller eventuelt tilbud om økte hjemmetjenester i egen bolig eller i omsorgsbolig i påvente av ledig plass. Ved stort overbelegg på Sigdalsheimen økes også belastningen på personalet i hjemmetjenesten, inkludert personalet i Prestfosstun og på Eldresenteret. Hjemmetjenesten er imidlertid ikke godt nok utbygd til å kunne være et reelt alternativ til sykehjemsplass, se nedenfor. SIDE: 14

Sak 96/12 Det er ingen nasjonal norm som sier noe om antall sykehjemsplasser en kommune skal ha. Når det gjelder behov for sykehjemsplasser for eldre over 80 år ble det ved opptrappingsplanen for eldreomsorgen på slutten av 90-tallet gitt en føring på 20 prosent. Sammenligner vi dette med befolkning og alderssammensetning i Sigdal og fremskrivingen av denne, finner vi at vi ligger langt under 20 prosent. 20 prosent av befolkningen over 80 år per 01.07.09 på 260 stykker tilsvarte et behov på 52 plasser. Per 2015 med 222 stykker tilsvarer behovet etter denne beregningsmåten 44,4 plasser, og per 2020 med 207 stykker 41,4 plasser. Per 2030 med 296 stykker er det behovet oppe i 59,2 plasser. Dette viser altså at vi på det laveste har behov ned i 41,4 plasser. Da er det 15 færre eldre over 80 år enn i dag, og behovet for alle dagens 41 plasser er reelt. Men fremtidig behov for sykehjemsplasser kan ikke bare vurderes med bakgrunn i antall eldre over 80 år. Andre grupper vil komme inn med større hjelpebehov, spesielt etter oppgaveforkyvningen til kommunene. Kostra Det vises til siste Kostra-tall presentert i årsmelding 2011 om dekningsgrad i institusjon andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig. Kostratallene understøtter vår opplevde situasjon om underdimensjonering. Når det gjelder andel innbyggere 80 + som er beboer på institusjon ligger Sigdal noe over snittet for Buskerud og landet, men Sigdal har en betydelig lavere andel plasser i institusjon og heldøgnsbemannet bolig i prosent av befolkningen 80 + enn både Buskerud og landet. Samlet viser dette en underdekking av slike plasser. Sigdal har per definisjon ikke heldøgns bemannede boliger. I mange kommuner tilsvarer slike boliger plasser i sykehjem (bemannet som sykehjem). Veileder til Kostra skiller også på over og under 5 årsverk stasjonert personale i forhold til om boligen kan beregnes som heldøgns eller ikke. Våre boliger ved Prestfosstun og Eldresenteret har henholdsvis 2,7 og 2,8 årsverk. Kostratallene understøtter også at kommunen ikke har en så godt utbygd hjemmetjeneste. Fremskriving av folkemengden med aldersfordeling Demografisk utvikling og endring i sykdomsbildet er fremhevet som hovedutfordring og bakgrunn for samhandlingsreformen og behov for mer effektiv tjenesteyting, herunder opprustning / forskyvning av oppgaver til kommunehelsetjenesten. Kort sagt blir vi eldre og eldre og sykdomsbildet endres og blir mer komplekst. Frem mot 2050 vil vi i Norge få en betydelig økning i antall eldre, mens andel yrkesaktive i samme periode ikke vil øke nevneverdig. Eldre over 67 år fordobles. Personer over 80 år økes med 67 prosent fram til 2030 og med 65 prosent fra 2030 til 2050. Det skjer en økning innenfor livsstil og aldersrelaterte sykdommer, herunder demens og kreft. Folkemengden 1. januar etter alder i Sigdal kommune 2011-2030 SIDE: 15

Sak 96/12 0-5 år 6-15 år 16-66 år 67-79 år 80 år + Totalt 2015 206 435 2246 429 222 3538 2020 232 410 2230 522 207 3601 2025 247 409 2213 570 225 3664 2030 240 430 2172 569 296 3707 2035 230 436 2163 530 360 3719 Kilde: SSB MMMM Middel nasjonal vekst. Tabellen viser at antall personer over 80 år vil bli noe redusert fra 2015 til 2020. Antallet personer mellom 67 og 80 år vil øke kraftig. Den store eldrebølgen kommer igjen etter 2025. I figuren nedenfor er dagens aldersstruktur for Sigdal (røde søyler) vist i forhold til totalt i landet for øvrig (blå søyler). Figuren viser en undervekt av unge kvinner og menn, til og med aldersgrupper lavere en 45 år. Tilsvarende har vi en liten overvekt av personer fra 45 til 66 år, samt en betydelig høyre andel av antall over 67 år. Ser man på aldersgruppen over 80 år utgjør disse innbyggerne i Sigdal 2,9 prosentpoeng større andel av befolkningen enn hva forholdet er for landet sett under ett. Eller illustrert på en annen måte, en andel av befolkningen 80 år + som er 66 prosent høyere enn landsgjennomsnittet. Kilde: Statistisk sentralbyrå Samhandlingsreformen trekker frem at det vil bli økt behov for institusjonsplasser i kommunene fremover, særlig i forbindelse med økning av antall eldre. I Sigdal har vi allerede lenge vært inne i en eldrebølge og kjent på utfordringene ved dette. Vi har hatt og har fortsatt, som tabellen viser, flere eldre enn gjennomsnittet. Antall eldste eldre vil imidlertid altså gå noe ned en periode før den store eldrebølgen igjen kommer etter 2025. Det er likevel behov for styrking av antall institusjonsplasser i Sigdal da Sigdalsheimen må være forberedt på å ta i mot også andre grupper pasienter, særlig i alderen 67 til 79 år og som vil øke sterkt i Sigdal de nærmeste årene. Ved denne gruppen forventes økt press på plasser i form av behov for SIDE: 16

Sak 96/12 korttidsplasser til rehabilitering, observasjon, utredning og behandling, samt til lindrende pleie. Innføringen av samhandlingsreformen medfører ytterligere press på tjenestene, se nedenfor. Forholdet til hjemmetjenesten og omsorgsboliger Samtidig med ombyggingen av Sigdalsheimen ble omsorgsboligene Prestfosstun og Eggedal Eldresenter ble bygget. Imidlertid uten bemanning annet enn eksisterende hjemmetjeneste. Selv om bemanningen i hjemmetjenesten og boligene altså er noe økt siden da, er hjemmetjenesten generelt for dårlig utbygd til å kunne representere et reelt alternativ til institusjonsplass og å kunne demme opp for behovet for plasser/overbelegget på Sigdalsheimen. Dagens bemanning og budsjett er også for hjemmetjenesten meget stram, herunder begrensede midler til å kunne leie inn vikar og ekstrahjelp. Det vil koste mer å bemanne opp deler av hjemmetjenesten til sykehjemsnivå, enn å bemanne opp en utvidelse av Sigdalsheimen. Dette på grunn av samordning med eksisterende pleie- og fagbemanning på sykehjemmet. Derfor ønsker virksomheten først og fremst å prioritere Sigdalsheimen. Det er oppgitt i tidligere budsjettfremlegg og årsmelding at hjemmetjenesten har et behov for å øke rammen med kr 5.000.000, dette inkluderer økt bemanning ved omsorgsboligene Prestfosstun og ved Eldresenteret. I tillegg kommer behov for styrking av dagens ramme med rundt 500.000 ut i fra dagens aktivitetsnivå, og i tillegg eventuell styrking av natt. Dette tilsvarer likevel ikke bemanning ved sykehjem. En utvidelse av Sigdalsheimen vil imidlertid redusere presset på hjemmesykepleien noe. ii. Samhandlingsreformen Samhandlingsreformen som ble innført 01.01.2012 legger opp til en betydelig overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten til kommunehelsetjenesten. Hovedbudskapet er at brukerne skal få rett behandling på rett sted til rett tid. Det legges stor vekt på at brukerne skal få helsetjenester der de bor, nemlig i kommunene. Samhandlingsreformen medfører et økt press på kommunale helse og omsorgstjenester, herunder et ytterligere økt behov for institusjonsplasser, spesielt korttidsplasser ved Sigdalsheimen. Dette er varslet i de siste års budsjettfremlegg, samt i egen saksutredning av 2010 om analyse av samhandlingsreformen konsekvenser for Sigdal kommune. Konklusjonen i analysen var at Sigdalsheimen ligger langt fremme og har jobbet etter prinsippene i samhandlingsreformen over lang tid. Den store utfordringen er at det er for få plasser. En utvidelse med korttidsplasser/lindrende enhet var/er nødvendig for å stå rustet til å møte utfordringene videre. En utvidelse burde altså vært på plass fra 01.01.2012. Dette har man dessverre ikke funnet rom for i budsjettplanen. Dette medfører store ulemper for omsorgstjenesten, både med hensyn til arbeidssituasjonen for pleiepersonalet, og ikke minst for innbyggerne/brukerne av tjenesten. Et hovedmål med reformen er forebygging og å forhindre innleggelser i sykehus ved å kunne ivareta nødvendig observasjon, behandling og rehabilitering i kommunene, samt å ta i mot utskrivningsklare pasienter fra sykehusene fra første dag. SIDE: 17

Sak 96/12 Kommunene har imidlertid allerede før iverksettelsen av reformen opplevd en gradvis overføring av ansvar fra spesialisthelsetjenesten de siste årene ved stadig tidligere utskrivelser av pasienter med betydelige behov for videre behandling og utredning, rehabilitering og pleie. Det er denne trenden som formaliseres og videreutvikles med samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen fremhever spesielt behovet for styrking av kommunale korttidsplasser til behandling av pasienter før, i stedet for og etter sykehusinnleggelse (også omtalt som intermediær / lokalmedisinske tjenester/plasser). Herunder eksempelvis behandling av pasienter med funksjonssvikt, smertebehandling, lindrende behandling, forverring av kols, infeksjoner, ernæringssvikt, medikamentjusteringer, psykiske lidelser m.v i stedet for innleggelse i sykehus. Observasjon for å avklare behovet for innleggelse i sykehus. Etterbehandling og rehabilitering etter sykehusopphold før utskriving til eget hjem. Slike tilbud kan ifølge samhandlingsreformen lokaliseres i lokalmedisinske sentra eller forsterkede sykehjem utviklet i den enkelte kommune eller gjennom ulike former for kommunesamarbeid. Slike plasser bidrar til å forhindre innleggelser og reinnleggelser, sikrer mer kostnadseffektive tjenester og styrker nærheten til det helhetlige tjenestetilbudet og lokalsamfunnet. Det er nettopp disse plassene som er tiltenkt i nybygget, totalt 8 plasser. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold I tillegg har kommunene fått en lovfestet plikt til å etablere øyeblikkelig hjelp døgnopphold fra 2016. Dette gjelder først og fremst pasienter med avklart tilstand. Uavklarte/ blålys ø-hjelp skal fortsatt til sykehuset. Denne plikten forsterker behovet for sengeplasser i kommunen ytterligere. Dette er også mye i tråd med hvordan Sigdalsheimen driver i dag, og som også fører til økt press og overbelegg. Det er mulig å søke om statlig tilskudd til dette formålet. Dette utgjør vel 800.000 for Sigdal kommune. Man har basiskompetansen og sykepleierdekningen på plass ved Sigdalsheimen, men det kreves økt/formalisert legedekning og en formalisert avtale med Helseforetaket. Dette utredes nå nærmere i samarbeid med de 6 kommunene som sogner til Ringerike sykehus. Det kommer egen saksutredning vedr dette på nyåret (innen søknadsfrist om midler i mars 2013). Rehabiliteringsplasser Samhandlingsreformen beskriver både døgnplasser og dagrehabilitering som kommunale oppgaver. Dette er tjenester kommunen allerede har i dag. Allerede i 2000 samlet Sigdal sine rehabiliteringsplasser og rehabiliteringskompetanse ved å opprette rehabiliteringsavdelingen på Sigdalsheimen. Rehabiliteringsplassene er et tilbud til alle aldersgrupper, ikke bare til eldre. Utfordringen er imidlertid at denne avdelingen blir belagt med pleie og omsorgsformål, og andre typer korttidsopphold på grunn av for få plasser på Sigdalsheimen for øvrig. Resultatet blir et dårligere utnyttet rehabiliteringstilbud til befolkningen og en underutnyttelse av personalets kompetanse. Kommunale læring- og mestringstjenester, tverrfaglige team og dagaktivitetstilbud er også viktige satsningsområder i samhandlingsreformen. Disse tjenestene tenkes integrert og videreutviklet i utvidelsen av Sigdalsheimen, primært i 1. etg. i nær tilknytning til eksisterende rehab.avdeling, dagsenter og fysio/ergo.avdeling. Læring- og mestringstjenster SIDE: 18

Sak 96/12 Lærings- og mestringstilbud handler om å gi støtte og veiledning for å hindre at sykdom utvikler seg og/eller for å lære seg å leve med sykdom og/eller funksjonshemming. Type dagtilbud. Lærings og mestringssentre har til nå primært ligget til spesialisthelsetjenesten, men er en av oppgavene man tenker å overføre til kommunen. Tilbudene kan utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjenesten/fagfolk, brukere og brukerorganisasjoner. Med utbyggingen av Sigdalsheimen tenker de å legge til rette for slike tilbud i den skisserte dagavdelingen, i nær forbindelse med rehab.avdelingen og viktig nøkkelpersonell som fysio/ergo. Det kan også være aktuelt å inngå et samarbeid med folkehelsearbeidet og frisklivsentralen, som også har et økt plassbehov, i denne forbindelse. Slike tilbud kan man også tenke interkommunale løsninger rundt, men uansett vil det være behov for lokaler til lokale tilbud. Tverrfaglige team Tverrfaglige team er i stor grad brukergruppe/diagnoseorientert, f.eks diabetes, kols, rehabilitering, lindrende behandling m.v. Det finnes flere slike team innenfor spesialisthelsetjenesten, men samhandlingsreformen legger opp til delvis overføring / oppbygging av slike tiltak i kommunene. Formålet med slike team er å forebygge innleggelser i sykehus. Det finnes allerede ulike lokale tverrfaglige team i kommunen (tiltaksteam, aktivitetsteam, demensteam m.v) og vi ser positivt på mulighetene for å opprette flere team i kommunen innenfor de foreslåtte områdene i samhandlingsreformen, kols, forebygging og lindrende behandling. Det ville være naturlig å knytte disse opp mot Sigdalsheimen ved rehab.avdelingen og ved ny foreslått korttids-/lindrende enhet og dra veksler på personalet der. Dette som en videreutvikling av en praksis kommunen allerede har med utpekte kontaktpersoner for visse brukergrupper- /diagnoser. Slike team bør selvfølgelig også utvikles i nært samarbeid med spesialisthelsetjeneste og evt interkommunalt samarbeid, men også her er det vesentlig å ha tilgjengelige, egnede lokaler i egen kommune. Dagaktivitetstilbud /dagsentertilbud Dagtilbud/dagsentertilbud er et lavterskeltilbud som er framhevet i samhandlingsreformen som en viktig forebyggende tjeneste og som kommunene må satse sterkere på. Våre nåværende dagaktiviteter tenkes flyttet ut til de nye lokalene, se beskrivelse under Romprogram bak i dokumentet. Om eventuelt interkommunalt samarbeid / kjøp av plasser Samhandlingsreformen legger til grunn at kommunene selv må finne frem til egnede samarbeidsformer for å sikre at ressurser og kompetanse utnyttes på best mulig måte. Kommunene må vurdere om de er i stand til å levere tjenestene på egenhånd og det forutsettes at det inngås interkommunalt samarbeid der det er nødvendig. I samhandlingsreformens øyne er Sigdal kommune for liten til å kunne møte oppgaveforskyvningens utfordringer alene. Det vises til innbyggertall på rundt 20 til 30.000. Sigdal er derimot i våre øyne akkurat passe store og har mange forutsetninger på plass til å kunne lykkes langt på egenhånd. Dette henger sammen med at Pleie og omsorg opplever å ha godt utbygde tjenester på mange områder og allerede lå langt fremme i å ivareta intensjonene i reformen innenfor omsorgstjenestene, spesielt Sigdalsheimen. Kommunen er akkurat passe store med nok innbyggere slik at vi har pasientgrunnlag for å tilby ulike tjenester i egen kommune og vi er SIDE: 19

Sak 96/12 akkurat passe små til å kunne ha god oversikt over behov og tjenester og dermed gode forutsetninger for samarbeid og samhandling. Ved vurdering av de enkelte funksjoner vil det i praksis måtte gjøres lokale tilpasninger ut fra hensynet til geografi, befolkningsammensetning, infrastruktur, avstand til sykehus m.v. Eventuelle interkommunale tjenestetilbud/plasser kan være fordelaktige med tanke på å få samlet kompetanse, men det er likevel ikke nødvendigvis den beste løsningen for Sigdal kommune på grunn av geografisk beliggenhet og arealmessig utstrekning med tanke på reisevei til aktuelle samarbeidpartnere. For å ivareta perspektivet om helsetjenester der brukerne bor trenger Sigdal kommune et godt lokalt omsorgstilbud hvor brukerne har nærhet til sitt nærmiljø og sine nærpersoner. Det gjøres i disse dager en kartlegging over mulig felles tjenesteproduksjon i Midtfylket, men det er administrasjonens og fagpersonalets klare vurdering allerede nå at dette ikke er noe å vinne på når det kommer til selve produksjonen av kjernetjenestene i pleie og omsorg, herunder institusjonsplasser og korttidsplasser. Det bør imidlertid ses nærmere på mulighetene for faglige nettverk og samarbeid på systemnivå. Det er ikke utredet hva det vil koste å kjøpe slike plasser i andre kommuner, men i prinsippet vil også disse minimum ha betalt for selvkost, og i og med at vi har kompetansen på plass i Sigdal mener administrasjonen en plass tilknyttet Sigdalsheimen er det beste og vel så kostnadseffektive tilbudet til Sigdals innbyggere. iii. Behov for lindrende enhet I tillegg til økt behov for korttidsplasser, er det behov for å bedre tilbudet til Sigdals innbyggere når det gjelder pleie og omsorg ved livets slutt. Det er behov for en lindrende enhet i tilknytning til Sigdalsheimen. Målet med lindrende enhet er å gi pasientene lindrende pleie og en verdig livsavslutning i sitt nærmiljø og nær sin familie og andre nærpersoner. Samhandlingsreformen sier følgende om lindrende enhet: Lindrende (palliativ) behandling omfatter tjenester som aktiv behandling, pleie og omsorg for pasienter med uhelbredelig sykdom og kort forventet levetid. Målet er best mulig kvalitet for pasienten og de pårørende. Lindrende behandling er diagnoseuavhengig, men kreftpasienter utgjør majoriteten av pasientene. Med palliative enheter menes enheter som er organisatorisk tilrettelagt og har faglig kompetent personell for å drive mer avansert lindrende behandling og pleie enn det som vanligvis kan tilbys i en ordinær sykehjemsavdeling. Størrelse og organisering av palliative enheter i kommunene må tilpasses lokale behov og forhold. Uavhengig av modell forutsettes det et tett samarbeid med palliative enheter på sykehusene og det regionale kompetansesenteret for lindrende behandling. Kommunale palliative enheter kan bidra til å sikre et mer kompetent fagmiljø i de helhetlige helse- og omsorgstjenestene, noe som også vil komme de hjemmeboende pasientene til gode ved at lindrende enhet også vil fungere som kompetansesenter for øvrige ansatte i tjenesten og for de som ønsker å avslutte livet i eget hjem. Palliative enheter skal ikke bare være et tilbud til eldre, men også til yngre pasienter. Sigdal kommune har per i dag ikke et godt nok tilbud til denne pasientgruppen. Pleie og omsorg gir tilbud om pleie og omsorg i eget hjem og/eller på Sigdalsheimen. Det frigjøres enerom til alvorlig syke og døende, men dette medfører at andre beboere må flytte sammen for kortere eller lengre tid. Dette er i strid med beboernes juridiske rettighet til enerom ved langtidsplass. Det er heller ingen god løsning å ha denne gruppen pasienter på SIDE: 20

Sak 96/12 rehab.avdelingen som er Sigdalsheimens eneste korttidsavdeling, slik de må i dag, både på grunn av kapasitet og etiske perspektiver. For å etablere en hensiktsmessig og driftsstabil palliativ enhet anbefales det i de nasjonale retningslinjene et befolkningsgrunnlag på minimum 10 15.000 innbyggere. Anbefalt befolkningsgrunnlag vil imidlertid være avhengig av befolkningens alderssammensetning, inntakskriterier til enheten og ønsket spesialiseringsgrad. For Sigdal med sitt befolkningsgrunnlag på rundt 3500 tenker administrasjonen seg en slik enhet i kombinasjon med andre korttidsplasser. Det finnes per i dag lindrende enheter på Ringerike og Drammen sykehus. Enheten på Kongsberg er lagt ned. Enhetene har imidlertid begrensede antall plasser. Det er videre tilknyttet ambulerende team på disse enhetene som reiser ut til nærliggende kommuner etter spesielle behov. Sigdalsheimen opplever et godt samarbeid med de ambulerende teamene, men de reiser imidlertid ikke ut til Sigdal på grunn av lang reisevei. Som hovedregel reiser fagpersonell fra Sigdal til sykehusene for kompetanseoverføring og veiledning for å sikre et helhetlig pasientforløp. For nærmere beskrivelse av innhold/romprogram for lindrende enhet, samt hensiktsmessig plassering av denne, se under kapittelet Skisser lenger bak i dokumentet. iv. Personell, kompetanse og rekruttering Det forutsettes tilstrekkelig personellressurser, samt kompetanse å drive en faglig forsvarlig og god lokal omsorgstjeneste. I følge samhandlingsreformen vil basiskompetansen for lokalmedisinske/intermediære korttidsplasser i prinsippet være den samme som ved ordinære sykehjem, men forsterket med rehabiliteringspersonell og tilgang på kvalifisert sykepleietjeneste på 24 timers basis. Videre at beredskapsordning for legetjenester vil kunne dekkes i samarbeid med kommunal legevakt. Denne basiskompetansen er på plass ved Sigdalsheimen. Samhandlingsreformen sier videre følgende om bemanningsgrunnlaget for lindrende enhet: at dette vil være sterkt samvarierende med lokalisering og fleksibilietet i bruk av personell og kompetanse. Ved å bygge videre på eksisterende virksomhet kan det sikres fleksibel bruk av bemanningen, noe som da vil kreve mindre bemanningsgrunnlag enn om man oppretter en separat enhet. Relevant personell vil være sykepleiere og helsefagarbeidere med relevant videreutdanning og enheten bør ha økt legedekning i forhold til ordinær sykehjemsavdeling. Øvrige relevante faggrupper er blant annet fysioterapeut, ergoterapeut, prest, sosionom, klinisk ernæringsfysiolog og psykolog. Sigdalsheimen har tilgang på basispersonellet, men vil evt måtte søke samarbeid i forhold til ernæringsfysiolog, sosionom og psykologtjenester. Det avhenger av listen man legger tjenestetilbudet på. Sigdalsheimen praktiserer som nevnt allerede etter prinsippene i samhandlingsreformen og har bygget seg opp god faglig kompetanse og det jobbes målrettet med videreutvikling av denne, jf kommunens opplæring- og utviklingsplan. Kreftomsorg og lindrende pleie (palliasjon), rehabilitering og demens er noen av hovedsatsningsområdene. Tre hjelpepleiere er under SIDE: 21

Sak 96/12 videreutdanning i kreftomsorg og lindrende pleie, en er ferdig utdannet. I tillegg begynner to hjelpepleiere nå på videreutdanning i rehabilitering, i tillegg til en som er ferdig utdannet. Vi vet at kompetanse og faglige utfordringer rekrutterer. Opprettelse av beskrevne kortidsplasser inkl. lindrende enhet vil føre til videre utvikling av et inspirerende faglig miljø og igjen virke positivt på rekruttering av fremtidig fagpersonell til kommunen, noe vi også vet kommer til å bli en utfordring i årene som kommer. Utbygging av Sigdalsheimen vil kreve noe økt personell. Den foreslåtte plassering er den absolutt mest kostnadseffektive løsningen med hensyn til benyttelsen av eksisterende personell og kompetanse. En annen bygningsmessig plassering av enheten ville krevd ytterligere økning av personell. Pleiebemanning. Samhandlingsreformen understreker at det er viktig at innsatsen i forhold til nye kommunale oppgaver settes inn på en slik måte at de eksisterende og grunnleggende omsorgsoppgavene ikke fortrenges eller blir nedprioritert. Det er i utgangspunktet en for lav grunnbemanning ved Sigdalsheimen i forhold til dagens plasser. Dette er også kjent og har vært varslet siden 2000. Budsjettrammen har blitt strammere de siste årene som følge av lønnsutvikling/økning uten tilsvarende kompensasjon i rammen. Vikarbudsjettet er meget stramt og det spares kontinuerlig på vikarinnleie når det er forsvarlig. Det er imidlertid ikke forsvarlig ved høyt overbelegg og stor pleietyngde. Det har blitt gitt midlertidige ekstrabevilgninger fra 2007 på grunn av økt pleietyngde og stort arbeidspress på pleiepersonalet, nå sist en videreføring av eldremilliarden på kr 897.000,- for inneværende års budsjett. Denne utgjør et absolutt minimum av behov for styrking av bemanningen i dagens situasjon. Det er helt avgjørende for fortsatt faglig forsvarlig drift at denne gjøres permanent/legges til rammen fra 2013. Bemanningsbehovet for en forsterket enhet med 8 plasser er i utgangspumktet to pleiere på dagtid, to pleiere på kveld og 1 på natt. Ved benyttelse av eksisterende personell reduseres behovet til en pleier på dagtid og en pleier på kveld, forutsatt at eldremilliarden videreføres i rammen. Sigdalsheimen benytter da eksisterende dagvakt og delvis eksisterende kveldsvakt, finansiert av eldremilliarden, samt eksisterende nattbemanning. Dette er et absolutt minimum av hva man kan legge seg på i forhold til bemanning. Dette utgjør 3 nye årsverk i tillegg til videreføring av eldremilliarden. Legetjeneste Utbyggingen vil også kreve noe økte legetjenester. Dette tenkes først og fremst løst ved et tettere samarbeid med eksisterende ordninger med tilsynslege, turnuskandidat, og fastleger/legevakt. Men det vil kreve en økning med minimum to timer per uke med tilsynslege. Annet Det legges ikke til grunn økning av annet personell, herunder ledelse og administrasjon, vaktmester- renholds- og kjøkkenpersonell. Dette må søkes løst innenfor budsjettrammen, selv om dette også er pressede tjenester (jfr budsjett og årsmelding). SIDE: 22

Sak 96/12 b. Skisser i. Plassering av korttidsplasser/lindrende enhet Arch Uno har utarbeidet skisser og vært rådgiver for plassering og utvidelse av Sigdalsheimen. Det er tatt utgangspunkt i tegninger over eksisterende bygg når administrasjonen har sett på mulige løsninger for påbygging. Det er også tatt hensyn til eventuelle fremtidige behov for ytterligere utbygging i forbindelse med tilrettelegging av eldreomsorgen i Sigdal kommune fremover. Dette er skissert inn i vedlagte tegninger. Som situasjonskartet viser er bygget plassert vest for dagens hovedinngang i 1. etasje. Det er vurdert at dette er den mest hensiktsmessig plasseringen, både med hensyn til eksisterende bygningsmasse og benyttelse av eksisterende rom og eksisterende personalressurser. Det er viktig at korttidsplassene skjermes noe fra resten av sykehjemmet da det også vil være yngre personer som vil ha behov for disse plassene. Øvrige plasseringer har vært diskutert: Bygge om omsorgsboligene i 1. etasje i Prestfosstun. Dette dreier seg om 11 leiligheter som i dag blir benyttet som omsorgsboliger. Alle er til enhver tid leid ut, med lang venteliste, og er et nødvendig ledd i omsorgstrappen. Byggeteknisk vil det ifølge Arch-Uno være vanskelig å gjøre annet enn å bruke dagens rominndeling, noe som ikke blir hensiktsmessig i forhold til bruken av rommene som pasientrom på en lindrende/korttidsplassavdeling. I tillegg vil det være uhensiktsmessig å gjøre om bruken av eksisterende bygg i forhold til å få gjennomfartstrafikk i den skjermede demensavdelingen. Den spesialutformet (også bygningsmessig) i forhold til formålet. Bygge på en etasje til på Sigdalsheimen. Eksisterende bygg er ikke dimensjonert til å bli påbygd i høyden. Dette er ikke sjekket i detalj, men Arch-Uno fraråder dette. I tillegg vil denne type ombygging medføre at dagens pleieavdeling må finne et annet sted å være i ombyggingsperioden, ettersom bygget ikke vil være tett i denne perioden. I tillegg vil støy, skitt og trafikk være til sjenanse for beboerne. Det vil dessuten være uhensiktsmessig plassering med tanke på effektiv utnyttelse av personalet. Bygge et frittstående bygg. Utfordring er tomteareale i nærheten til Sigdalsheimen. Uansett vil man ikke dra veksler på effektiv bruk av personalet hvis man ikke er i samme bygg og direkte tilknytning til den avdelingen som har riktig kompetanse og utstyr. Ved alle andre alternativer vil vi ikke få tilfredstilt vårt behov for større fellesarealer, enten dette er for beboerne våre eller til dagaktivitetstilbudet. Dette gir for øvrig fra høsten 2012 mulighet for investeringstilskudd. Nærmere om valgte plassering: Tilbygget er lagt med samme retning som hovedhuset. Plasseringen er styrt av påkrevet brannavstand til eksisterende boliger (8 m). Videre, for å spare området hvor det skal bygges opp et skjermet uteområde (sansehage) i løpet av våren 2013, er det nye bygget trukket så langt nordover som praktisk mulig i forhold til den innvendige planløsningen. SIDE: 23

Sak 96/12 Denne plasseringen gir en god arealutnyttelse av tomten og god tilknytning til det eksisterende sykehjemmet. Prosjektet forutsetter at dagens fellesrom rives. Det eksisterende fellesrommet er et ett-etasjes bygg uten kjeller fra byggeåret (1977) og inneholder kun spiserommet, ingen større tekniske installasjoner. Eternitt i tak. Det nye bygget er tegnet i 2 etasjer, der første etasje hovedsakelig er tiltenkt fellesarealer, med nødvendig fellesareal for eksisterende sykehjem og dagsenter og dagaktivitetstilbud. Andre etasje er tiltenkt arealer for pleie; det er utarbeidet en planløsning som kan favne to så vidt forskjellige målgrupper som pasienter på korttidsavdeling og avdeling for lindrende pleie. Det er hovedsakelig romprogrammet til den nye pleieavdelingen som styrer størrelsen på bygget, men det viser seg at dette samsvarer godt med behovet for fellesarealer. Bygningsvolumet er formet som et laghus med forskutte pulttak. Takkonstruksjonen er valgt for å få høyde nok til å ta i mot taket på mellombygget og for å skape formal tilhørighet med det eksisterende bygget. For øvrig er det tenkt å videreføre uttrykket med trepanel og stående vindusformater. Husbankens veileder er lagt til grunn for utformingen av rommene. Det samme gjelder planløsningen i 2 etasje, med to fellesrom med tilhørende romslig balkong, hvor det kan kjøres ut sykeseng/rullestol. Planløsningen er utarbeidet i samråd med Husbanken. Dette er en forutsetning for å få utmålt tilskudd fra Husbanken. Universell utforming. Det skal bygges etter prinsippene med universell utforming. Det må være enkelt å frakte senger i nybygget. Det er viktig med god passasje for å trille sykeseng fra/til heisen og den nye avdelingen, samt til/fra badet til avdelingen. ii. Nye arealer (nettoarealer) 2 etg Korttidsavdeling/lindrende enhet: 8 pasientrom med bad a ca 30m2: 240,0m2 1 sluse til 1 pasientrom til bruk ved smitte 5,0m2 Oppholdsstue syd 45,0m2 Balkong syd 29,5m2 Vaktrom 14,0m2 Skyllerom ureint 6,4m2 Skyllerom reint 9,7m2 Lager, hjelpemidler + div 35,0m2 Oppholdsstue nord 37,0m2 Balkong nord 28,0m2 Korridor 1. etg Fellesrom/dagsenter Fellesrom for beboere, med spiseplass og salongplass 188,0m2 Hår og fotpleie 14,0m2 Utvidelse av kjøkken 16,1m2 Lager 24,0m2 Dagsentervirksomhet: 288,0m2 Bestående av: Kjøkken, spiseplass og oppholdsstue SIDE: 24

Sak 96/12 Kontor aktivitør Lærings- og mestringstilbud (undervisningsrom) Lager dagsenter HCWC 2stk + PWC 1stk Hvilerom for daggjester Entre og garderobe for daggjester Korridor Tilsammen vil det nye bygget ha et BTA på 1191m2; 579m2 i 2 etasje, og 562 i 1 etasje og 50 m2 i u-etg. iii. Romprogram 2. etasje: Sambruk med eksisterende bygg: Heis, ny 2012 Trapp Bad, med terapibadekar Samtalerom/stillerom Toaletter Laboratorium Nærhet til kontor avdelingsleder og pasientkoordinator Medisinrom i sykeavdelingen blir medisinrom for den nye avdelingen også. Utbedret 2011/2012. Omdisponering av dagens rom i 2 etasje: Legekontor der dagens samtalerom ligger Samtalerom, der det i dag er kontor for avdelingsleder Ventilasjonsrom/teknisk rom flyttes til kaldtloft. Kontor for pasientkoordinator blir der dagens ventilasjonsrom er. Kontor for avdelingsleder blir der pasientkoordinator har kontorplass i dag. Med denne løsningen av sambruk med dagens sykeavdeling og den nye romfordelingen i mellombygget, vil vi få en effektiv utnyttelse av arealene og driften. Ny avdeling for korttidsopphold/lindrende behandling. Pasientrom. Forskning og erfaringer peker på noen viktige faktorer som bør vektlegges ved bygging av lindrende enheter. - gode luftige private rom med plass til pårørende - møblering og utforming preget av hjemlighet - romslige fellesarealer med plass til senger - plass til hjelpemidler og utstyr - velværetilbud som bad og sanserom med mulighet for musikk og ro - rom for religiøsitet, ettertanke, spiritualitet - tilgang og utsikt til friluft og natur hele året (Kilde Husbankens veileder for utforming av omsorgsboliger og sykehjem 2009) SIDE: 25

Sak 96/12 Skissen er utarbeidet på bakgrunn av disse anbefalingene. I tillegg har arbeidsgruppen vært på befaring på lindrende enhet ved Eikertun sykehjem i Øvre Eiker og vært i kontakt med lindrende enhet på Modumheimen for nyttige råd og tips. 8 pasientrom, tilsvarende en sykehjemsenhet. Disse skal være utstyrt med forsterking i tak for takheis fra seng til do og fram til dusj på badet. Det er tenkt doble franske vinduer med en liten luftebalkong på hvert pasientrom. I utgangspunktet er alle pasientrommene tenkt like i forhold til funksjonalitet, teknologi og planløsning. Dette for å ivareta fleksibiliteten i forhold til behovet. Men Sigdalsheimen tenker seg rommene nærmest smitterommet som de som først og fremst benyttes til pasienter med behov for lindrende pleie, og de rommene nærmest fellesstua i syd-vest som korttidsplassene. Oksygenuttak i veggen på hvert pasientrom (konsentrator plasseres i kjelleren). Badene er ønsket store nok til å kunne ha toalett på motsatt vegg av inngangsdør med god plass for pleier på hver side, deretter dusj midtstilt på den ene sideveggen og håndvask midtstilt på den andre sideveggen. Dette for å få god pleietilgang. Det vurderes i forhold til om det bør være med vertikal/horisontal tilpasning av utstyret i forhold til den enkelte pasients behov (jfr type Pressalit-bad). Enkelte av badene tiltenkt korttidsplasser, kan vurderes i forhold til Bano-konseptet, som går ut på at pasienten skal kunne være mer selvhjulpen ved utforming og plassering av utstyret. Skyvedør inn til bad. 2 fløyet inngangsdør til pasientrom for å få bred nok lysåpning i forhold til sengetransport. Smitterom Ett av overnevnte pasientrom skal være med sluse (det nordligste). Det vil si en liten forgang med håndvask og plass til søppel- og skittentøystativ (en dobbelttralle). Kun inngang/gjennomgang til selve rommet. Rommet kan brukes som et vanlig rom når det ikke er behov for smitterom. Oppholdsstue med kjøkken Det er tegnet inn 2 oppholdsstuer; en nord-østvendt og en syd-vestvendt; korridoren blir da slik at den uansett ender i et felles oppholdsrom. Begge oppholdsrommene består av en åpen løsning med kjøkkenkrok med spisebord og en stuedel med salong, ingen romdeling mellom disse to funksjonene. Fra stuen er det tilgang til romslig balkong. Dette med to fellesrom i avdelingen, i tillegg til at det er et krav fra Husbanken, ser administrasjonen som en stor fordel i forhold til at enheten skal romme forskjellige pasientgrupper, med mulighet for skjerming når dette er formålstjenelig. Vaktrom Det er behov for et godt synlig vaktrom, med sentral beliggenhet i avdelingen, med glassvinduer for inn- og utsyn, men med god lydisolasjon. Kontorplass. Sittegruppe. Håndvask. Skyllerom SIDE: 26

Sak 96/12 På skyllerommet må det være plass til bekkenspyler, søppel og skittentøy (dobbelttralle). Utslagsvask/håndvask og benkeplass til ureint utstyr (vaskefat o.l). Det er tenkt at man benytter seg av eksisterende pleieavdelings fatvasker og vaskemaskin. Plasseres noe skjermet fra pasientrom med tanke på støy fra bekkenspyler, evt ha vegger med god lydisolasjon. Lager Sykehjemsavdelingene har svært lite lagringsplass generelt. Det er et stort behov for å ha et lager for hjelpemidler/større utstyr da dette mangler. I tillegg lager for mindre forbruksmateriell i nærheten av pleieavdelingen. Dette er tenkt at både eksisterende avdeling og den nye kan benytte seg av dette. Ønskelig med sluk og tilgang til varmt/kaldt vann, slik at vi kan få en bedre og mer effektiv reingjøring av hjelpemidler. Tøylager ivaretas ved innfelte utstyrsskap i korridoren Sengelager Sykehjemmet har ikke sengelager. Senger oppbevares i korridor/trappeoppgang. Dette er i strid med brannforskriftene. Foreslått plassering er i kjelleretasjen, under nybygg. Størrelse ca 50 m2. Dette er ikke skissert inn i vedlagte skisser, men det er lagt inn i kalkylen. Omdisponering av eksisterende arealer (mellombygg): Legekontor: Plassering ved siden av dagens bad. Håndvask og kontorplass for legen og besøksplass for konsultasjon/enesamtale med lege. I utgangspunktet blir pasientene behandlet på rommet sitt. Per i dag mangler Sigdalsheimen eget kontor for lege. Kontor avdelingsleder: Dette rommet blir i praksis benyttet som kontor i dag også. God plass til besøkende. I tillegg hyller og kontorplass. Teknisk rom: flyttes fra mellombygget og over til kaldtloft over nybygg. Adkomst via utvendig trapp i nordenden av bygget. Kontor pasientkoordinator: Kontorplass med besøksplasser for pasient/pårørende. Samtalerom/stillerom: Utsyn mot sansehagen. Godt isolert. Behagelig sittegruppe. iv. Romprogram 1.etasje. Fellesrom Fellesrommet ble ikke utbedret vesentlig ved forrige ombygging av Sigdalsheimen. Vinduene ble byttet, men det er kaldt og dårlig isolert og taket skal skiftes ut da det består av asbest. Det er ønskelig med et større fellesrom. Sigdalsheimen opplever at det er for lite i forhold til tjenestens behov. Det er for lite i forhold til å ivareta det sosiale elementet for beboerne på Sigdalsheimen; Eksempelvis i forhold til å avholde felles arrangementer for beboerne, som for eksempel juletrefest og underholdning. I dag må Sigdalsheimen sette begrensninger i forhold til hvem / hvor mange som kan komme av hensyn til plassen, fremkommelighet med hjelpemidler og med tanke på brannsikkerhet. Det er også søyler fra gulv til tak som gjør fremkommeligheten vanskelig. Fellesrommet er en viktig møteplass for hele helsetjenesten. Ikke bare for beboerne og brukerne av våre tjenester, men også for øvrige grupper av kommunens innbyggere, frivillige lag og foreninger. Mange av våre beboere og brukere har SIDE: 27

Sak 96/12 vanskeligheter med å komme seg ut og delta i det lokale kultur- og foreningsliv. Sigdalsheimen jobber aktivt med å integrere kulturen og det frivillige engasjementet i institusjonen. Samhandlingsreformen legger stor vekt på samarbeid med frivillige i fremtiden, med økt press på tjenestene og begrenset tilgang på personalressurser. For de store arrangementene i fellesrommet trenger Sigdalsheimen større areale enn det som er der til vanlig. Det er derfor valgt å sette inn en foldevegg som kan åpnes opp i disse tilfellene slik at arealet da er 296 m2, mot normalt 188 m2. Den fleksible skilleveggen må være så lydtett som mulig, slik at daggjestene ikke forstyrrer beboerne og vice versa. I forhold til tilgang til til hage og avlastningstoalett for daggjestene, så bør det være mulig å kunne åpne opp denne skilleveggen på en enkel måte (som ei vanlig dør). Det er tegnet inn spiseplasser til rundt 50 stk i fellesrommet. I tillegg er det opprettholdt en serveringsøy med te-kjøkken som i dag. Returstasjon i nær tilknytning til oppvask/skyllestasjon på kjøkkenet. 2 salongsoner er tegnet inn i syd, med utsikt til sansehage og med balkongdør ut i sansehagen, med terskelfri tilgang til markterasse med utemøblement. Kjøkken: Utvidelse med økt areal til oppvasksonen og økt areal til smøresone. Kjøkkenet har behov for større plass i forhold til at de får flere å betjene. Sigdalsheimen forventer økt aktivitet på kjøkkenet både med utvidelsen av sykehjemmet og med de nye omsorgsboligene i nær tilknytning, og økt antall brukere av tjenestene generelt sett. Hår og fotpleie. Rommet er flyttet fra 2 etasje for å få kontor til lege inn der. Det er også en mer hensiktsmessig å plassere dette i 1 etasje med tanke på å utvide tilbudet til brukerne av dagtilbud og beboerne i omsorgsboligene. Eksterne fagpersoner kommer til sykehjemmet og utfører servicetjenester i forhold til frisering av hår og fotpleie. Frisøren og fotpleieren disponerer dette rommet. Sigdalsheimen forventer økt aktivitet også her. Rommet må ha håndvask, vask for hårskylling og sluk. Dagsentertilbud Sigdalsheimen har per i dag ikke tilpasset areal for dagsenter. Dagsentervirksomheten avholdes i Vinterhaven, rett ved rehabiliteringsavdelingen på den ene siden og dagens hovedinngang til Sigdalsheimen på den andre. Den er med andre ord ikke skjermet fra øvrig aktivitet/trafikk. Den er ikke dimensjonert for dagsenterbehovet (16 plasser), mange av brukerne har hjelpemidler, så som rullator eller rullestol, og når man da har liten plass kan dette bli noe kaotisk og stressende. I tillegg vil Sigdalsheimen kunne innlemme tilrettelagt dagsenter for personer med demens til dette arealet, slik at arealet vil være i bruk til dagsenteraktivitet 4 dager i uken, på sikt 5 dager i uken. Tilrettelagt dagsenter holder i dag til i 2. etasje på Tono. Dette er i utgangspunktet et areale som Tjenester til funksjonshemmede (TTF) disponerer. I dag fungerer dette, men det er to såvidt forskjellige brukergrupper at det er en del som ville blitt mer optimalt ved å kunne ha det i egnede lokaler på Sigdalsheimen. Denne gruppen krever tilrettelagte lokaler, herunder hvilerom og tilgang til egnede utearealer. Dette mangler på Tono. Det er også vurdert om evt TTF kunne benytte seg av dette nye arealet, men til det er det for stor aktivitet i ukedagene slik at det ville bli dobbeltbooking. Dessuten er lokalene i 2 etasje på Tono tilpasset dagaktiviseringen for TTF. De er fornøyd med dette. Det samme gjelder dagsenter for psykisk helse som holder til i 2 etasje i bygget til Sigdal fysikalske institutt. SIDE: 28

Sak 96/12 Det nye dagsentertilbudet vil ha egen inngang, og vil således bli skilt ut fra institusjonen. Tilrettelagte toaletter i henhold til en dagsentergruppe på maks 16 stk. På det ene HCWC er det også dusj. Forøvrig vil man også ved behov kunne benytte eksisterende WC ved vinterhagen. Det er en god entré med plass til å parkere rullestol. Det er også en god garderobe til daggjestenes yttertøy. Et hvilerom for daggjestene er noe som har vært savnet. Ved å få en hvil så kan gjester som ellers ville måtte avslutte besøket kunne få med seg resten av dagtilbudet. Stue og kjøkkendel i dagsenteret er tilpasset grupper på ca 16 deltagere. Det er areal for spiseplasser/plasser for diverse aktiviterer. Plassering langs vestveggen. Det er terassedører mot vest slik at daggjestene enkelt kan komme ut. Terskelfritt og bred nok for rullestol. Det er lagt opp til en god kjøkkenbenk der aktivitør og daggjester kan jobbe. Kjøkkenet må være tilrettelagt (universelt utformet) slik at man enkelt kan komme til under vask og komfyrtopp med rullestol. Kun et enkelt te-kjøkken for den mattilberedningen som inngår i dagaktiviteten, eller som pleierne/aktivitøren steller i stand. Plass til kjøleskap. Oppvaskmaskin av type industri (som avlastning for kjøkkenet, som ikke har reserveløsning). I tillegg er dette en arbeidsbenk der stryking og diverse aktiviteter under regi av aktivitør kan skje, altså en benk i ergonomisk høyde, med underskap, men også med mulighet til å sitte ved med stol. Overskap. I tillegg er det tenkt to salonggrupper, slik at gjestene får god plass i salongdelen av dagsenteret. Plassering langs østveggen, på motsatt side av spiseplassene. Med denne løsningen av flyttbare elementer mot fellesrommet, kan en lett tilpasse møbleringen når det er større arrangementer og den fleksible veggen skal åpnes. Kontor til aktivitør i nær tilknytning til dagsenteret, samtidig som det er mulig å låse i forhold til sensitiv informasjon. Plass på kontoret til en gjestestol. Aktivitørs lager i nær tilknytning til kontoret. Både utstyr og materialer til aktiviseringstilbudet. Stort behov for lagerplass. Læring og mestring. For å komplementere dagtilbudet er det også lagt inn areale for lærings og mestringssenter. Dette kan benyttes som møterom når det ikke er opplegg for læring og mestring. Kontorplass. Møteromsinnredning. Rehab. Ved at nåværende dagsenterilbud ved Sigdalsheimen flyttes til denne dagavdelingen og at overbelegget kanaliseres vekk fra rehabiliteringsavdelingen, vil det frigjøres plass til mer optimal bruk av denne. Herunder evt fremtidig utvidelse av rehabiliteringstilbud. Generelle forutsetninger: Utvidelse av dagens ringesignalanlegg. Utvidelse av ventilasjon. Utfordring med dagens ventilasjonsanlegg er at det mangler kjølefunksjon. Utvidelse brannalarmanlegg. Utvidelse av telefonlinjer (IP) og datanettverk. Oppvarming av vann og rom er fra fjernvarmeanlegget (vannbåren varme) Ombygging av dagens lasterampe i tilknytning til kjøkkenet for å få plass til å snu med lastebil. Solskjerming; vedlikeholdsfrie lameller/persienner mellom vindusglassene. Brannsikring ihht rådgivende branntekniker (RIBr) SIDE: 29

Sak 96/12 Universell utforming Eventuell tilpasning av uteområder. c. Prosjektorganisering Ut i fra tidligere erfaring så foreslås det at dette prosjektet kjøres som en totalentreprise. Se definisjon. I tillegg har kommunen per nå god erfaring med å leie inn ekstern byggeleder. Dette fordi kommunen i egen organisasjon ikke har kapasitet til denne type prosjekter som krever mye oppfølging, selv om det er organisert som en totalentreprise. Totalentreprise: Byggherre inngår en kontrakt som omfatter både prosjektering og enrepriser med en entreprenør. Det er ikke uvanlig å tiltransportere arkitekt/andre rådgivere fra tidligere prosjekteringsfase til totalentreprenør spesifisert gjennom anbudsunderlaget for totalentreprisen. d. Kostnader og driftsøkonomi Investering a) Rammekostnad bygg Kostnadsoverslaget viser en byggekostnad på kr 26 mill. ekskl mva. Rammekostnad ekskl mva er kr 32,3 mill. Rammekostnad inklusive mva er på kr 38,77 mill. Nybygget utgjør 1191 m2. Det gir en byggepris på kr 32 600,- per m2 inkl mva. b) Prosjektkostnad I tillegg til det som er inkludert i overnevnte ramme, må det settes av midler til byggeledelse fra byggherrens side under prosjektets gang ca kr 1.000.000,- (eks mva). Dette blir en egen avtale utenom totalentreprisen og forprosjekteringen (a) mellom byggherre og prosjektleder. Summen er et anslag. Til sammen (a+b) gir dette en prosjektramme inklusive mva på kr 40.015.791,-. Eksklusive mva 33.279.519,-. Drift. Bemanningsbehov pleie utgjør 3 nye årsverk og vil koste ca kr 2,4 mill. i lønn og sosialeutgifter ut i fra dagens lønnsberegning, standard lønn. Beregningen er inklusive ferievikar. I tillegg kommer øvrige vikarutgifter samt lønn for spesialisering. Til sammen ca kr 1 mill. Totalt kr 3,4 mill. Økt legetjeneste beregnet til minimum kr 85.000,- I tillegg kommer andre driftsutgifter til blant annet mat, medisiner, medisinske forbruksvarer. Det vil imidlertid også komme noe økte inntekter i oppholdsbetaling, samt at utgifter til medisiner og medisinske forbruksvarer kan dekkes gjennom folketrygden for noen av pasientene. Det vil også tilkomme kostnader knyttet til forvaltning, drift og vedlikehold (FDV) for bygget. Netto økning på andre driftsutgifter er beregnet til ca kr 160.000,-. SIDE: 30

Sak 96/12 Økt rammebehov ved å også implementere den årlige tilleggsbevilgningen ( eldremilliarden ), lønnsjustert er kr 4.645.000,-. e. Finansiering. Investeringstilskudd. 8 beboerrom gir i 2012 kr 7,328 mill. i investeringstilskudd fra Husbanken (maks kr 916 000 pr. enhet). I tillegg er det i september 2012 endringer i form av at det nå gis investeringstilskudd for dagaktivitetstilbud. Dette vil det søkes for i egen søknad til Husbanken. Tilskuddssatsen er 40 prosent. Det er uvisst hvilke arealer/kostnader Husbanken vil godkjenne for tilskudd. Tilskuddets størrelse er derfor per nå uviss. Ved å legge prosjektet inn i Husbankens kalkulator får vi en simulert tilskuddsutmåling på kr 6.207.000,-. Basert på at vi da får 40 prosent av anleggskostnadene for nettoarealene (476m2) i 1 etasje. Dersom kun deler av fellesarealene blir godkjent vil tilskuddet reduseres tilsvarende. Basert på at vi får 40 prosent av 288 m2 i 1 etasje, vil vi få et tilskudd på 3.755.520,-. Det overskytende dekkes av låneopptak. Lån. På grunn av foreløpig usikkerhet i forhold til godkjennelse av fellesarealer i forhold til tilskudd presenteres 2 oppsett i forhold til lånebehov: Oppsett 1 Prosjektkostnad bygg : 40.015.792,- - mva 6.736.272,- - Tilskudd 13.535.000,- (8 rom + godkjenning av 1 etg for investeringstilskudd) - Egenkapital (testam. Gave) 867.700,- Lånebehov 18.876.820,- Oppsett 2 Prosjektkostnad bygg : 40.015.792,- - mva 6.736.272,- - Tilskudd 11.083.520,- (8 rom + godkjenning av deler av 1 etg for investeringstilskudd) - Egenkapital (testam. Gave) 867.700,- Lånebehov 21.328.300,- Finansieringsmodell: 40 års avdragtid vs 20 års avdragstid Se vedlegg i forhold til finansieringsmodell. Det er lagt inn to alternative lånebeløp i vedlagte finansieringsmodell. SIDE: 31

Sak 96/12 Oppsett 1: Årlig lånekostnad ved kun delvis godkjenning av 1 etasje for investeringstilskudd (i verste fall): År 1: Kr 1.180.000,- (avrundet) Oppsett 2: Årlig lånekostnad ved godkjenning av 1 etasje for investeringstilskudd (i beste fall): År 1: Kr 1.040.000,- (avrundet) Gavepenger. Til investering: Testamentarisk gave fra Martin Hjelmerud på kr 867.700,- (fond 2550801301) øremerket Sigdalsheimen, nyanlegg med det formål og kunne ta imot flere pasienter. For øvrig. Kostnader til inventar og utstyr tenkes dekket av eksisterende og fremtidige gavepenger. Per nå så har vi kr 358.975,- til dette formålet. Se vedlagte oversikt over gavepenger og merknad i forhold til hva de kan disponeres til. Konsekvenser knyttet til driftsøkonomi ved realisering av prosjektet Realitetene i konsekvensene en utbygging har for driftsøkonomien vil først materialisere seg i 2015. Det vil med andre ord være betydelig usikkerhet knyttet til de økonomiske forutsetningene for å drifte en utvidet pleie og omsorgsinstitusjon i et slikt tidsperspektiv. Det er på det rene at det er behov for likvide midler i hvert enkelt driftsår fremover, ut over det man ser å ha tilgjengelig i dag. Det følgende oppsettet gjør et forsøk på å kvantifisere den utfordringen man vil stå overfor, gitt at alle andre faktorer knyttet til inntekter og utgifter i kommunen holdes som i dag. De faktorene som må hensyntas i en slik betraktnig er som følger. a) Økt behov for midler til å betjene renter og avdrag etter låneopptak (1,2 mill) b) Økt behov for midler i rammen til driftskostnader og lønn (4,65 mill) c) Frigjorte midler som følge av omlegging i nedbetalingstid (4,2 mill) d) Økte rentekostnader som følge av økt nedbetalingstid (0,2 mill) (vedr pkt c så vises det til vedtak i kommunestyret 16.12.2011 (pkt 43) og til årsberetning 2011 Renter og avdrag ) Faktorene over summerer den manglende dekningen som kommunen pr i dag kan identifisere når det gjelder total finansiering. Dette følger av: a + b + d c = Likviditetsbehov som følge av investeringen, gitt at alt annet holdes likt. Det er med andre ord pr i dag, og slik resultatene har lagt seg de siste par årene ikke frie midler til disposisjon for å dekke dette likviditetsbehovet. Dette innebærer at en utbygging av SIDE: 32

Sak 96/12 Sigdalsheimen vil legge press på andre deler av kommunens virksomhet til videre kostnadsreduksjoner og omlegging, med mindre ikke inntektene kommer opp på et høyere nivå enn hva forholdet har vært over de senere årene. Det er som det klart fremgår usikkerhet knyttet til så vel inntekter som kostnader i dette tidsperspektivet. Det er imidlertid rådmannens oppfatning at risikoen man løper ved å fatte en beslunting om å investere i et utvidet sykehjem ikke vil være vesentlig endret på et senere tidspunkt. Det udekkede beløpet er innenfor et omfang som må la seg håndtere gitt det åpenbare behovet som foreligger for å øke kapasiteten i tjenestene. Antallet eldre med behov for pleie og omsorg virker også inn på inntektsgrunnlaget i dette bildet. f. Fremdriftsplan. Ved et positivt vedtak i busjettbehandlingen for oppstart 2013, vil følgende løp være mulig: Ekstern byggeleder. Gjennomføring av konkurranse vedr valg av ekstern byggeleder for Byggherre. Februar april 2013. Prosjektleder forprosjekt. Gjennomføring av konkurranse vedr valg av forprosjekteringsleder i forkant av totalentreprise: Jan april 2013, herunder utlysning på Doffin med klagefrist. Evt vurdere om dette bør slås sammen til en konkurranse, slik at byggeleder og prosjektleder forprosjekt er den samme. Forprosjekteringsfase, fram til og med signert kontrakt med totalentreprenør: April oktober Prosjektering og byggetid under ledelse av totalentreprenør 12 måneder November 2013 November 2014. Overtakelse av bygget desember 2014. Driftskostnader vil med dette løpet påløpe fra ca januar 2015. Rådmannens forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan 2013-2016. Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr 867.700,-, og det opptas lån for det resterende. Eldrerådet behandlet saksnr. 11/12 den 25.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Eldrerådets forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan 2013-2016. Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr 867.700,-, og det opptas lån for det resterende. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevne behandlet saksnr. 16/12 den 25.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Sigdal Kommunale råd for mennesker med nedsatt funksjonsevnes forslag til vedtak: SIDE: 33

Sak 96/12 Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan 2013-2016. Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr 867.700,-, og det opptas lån for det resterende. Hovedutvalg for helse og sosial behandlet saksnr. 33/12 den 25.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. Hovedutvalgets forslag til vedtak: Utbygging av Sigdalsheimen legges inn i budsjett 2013 og handlingsplan 2013-2016. Utbyggingen gjennomføres i henhold til planen. Prosjektet gjennomføres som en totalentreprise med ekstern byggeleder. Prosjektet finansieres med investeringstilskudd fra Husbanken, gavemidler avsatt til investering kr 867.700,-, og det opptas lån for det resterende. Formannskapet behandlet saksnr. 59/12 den 11.10.2012 Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 34

Sak 97/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1194-1 Løpenr.: 6367/12 Arkivnr.: 231 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 11.10.2012 FS-12/60 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/97 ORIENTERING OM STATUS OG PROGNOSER PÅ SELVKOSTOMRÅDENE 2012 Rådmannens forslag til vedtak: Presentasjon av status og prognoser for selvkostområdene pr september 2012 tas til orientering. Konkrete forslag til gebyrendringer behandles i budsjett for 2013. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Gebyrregulativ teknisk sektor 2012 Detaljer i prognose 2012 og budsjett 2013 pr selvkostområde Fakturering og innbetalinger Tempelseter Vann og Avløp AS Saksutredning Konklusjon: Innenfor de syv aktuelle tjenesteområdene som drives til selvkost viser det seg å være områder hvor man fortsatt har utfordringer knyttet til å finne balanse mellom kostnader og inntekter. Tre områder virker nå å være bragt i balanse. På vann, avløp og renovasjon synes investeringer, drift og forvaltning av abonnenter, samt fakturerte inntekter å ligge i et leie som henter inn etterslep og går i pluss. På vann, avløp og renovasjon vil det derfor ikke bli foreslått noen avgiftsøkninger for 2013. Man kan på disse områdene drive på gjeldende avgiftsnivå og tilbakelegge et nytt driftsår før avgiftsendringer på nytt må vurderes i forbindelse med budsjett for 2014. På områdene slam, plansaksbehandling, bygge- og delingssaker og innenfor oppmåling er det fortsatt negativ ubalanse. Det er gjennomført kostnadskutt, med konkret reduksjon av en stilling på disse tjenestene, en reduksjon som gir virkning fra 2013. Det skal fortsatt være kostnadsfokus, samtidig som man må vurdere både prisnivå og gebyrstruktur for en mest mulig logisk og akseptabel økning av inntektene på disse områdene. Utfordringene i dette arbeidet er imidlertid ganske ulike på de forskjellige områdene, og dette illustreres nærmere i det følgende. I de tilfellene det er behov for gebyrøkning drøftes dette på et generelt grunnlag. Det er viktig å diskutere innretting i gebyrregulativ og pris-policy. Snarere enn å øke flatt med prosentvis påslag, må man se om det er enkeltgebyrer som kan justeres og utjevnes med andre gebyrer som har tilsvarende arbeidsbelastning osv. I behandlingen av saken i SIDE: 35

Sak 97/12 formannskap og kommunestyre vil det bli gitt en nærmere orientering fra Rådmannen hvor innholdet i dette kan diskuteres nærmere. Rådmannen anbefaler imidlertid til denne saken å drøfte dette på et generelt grunnlag, med eventuelle føringer for videre arbeid, snarere enn at det på dette tidspunktet skal munne ut i konkrete gebyrforslag. Kvantifisering av gebyrer vil det være mer naturlig å ta i sammenheng med det totalbildet som selve budsjettarbeidet gir. Bakgrunn: Ved fremlegging av 1. kvartalsrapport 2012 ble det vedtatt at administrasjonen skulle legge frem en orienteringssak i forkant av budsjettarbeidet som sa noe mer om hvordan situasjonen tegner på de aktuelle selvkostområdene, slik at det er mulig å diskutere ulike tiltak for å lukke gapet mellom kostnader og inntekter på aktuelle områder, og redusere ubalansen i økonomien på planområde 5. Selvkost defineres som: «Den merkostnaden kommunen påføres ved å produsere en bestemt vare eller tjeneste.» Sigdal kommune har vedtatt at følgende virksomhetsområder skal drives etter et selvkostprinsipp. 1. Vannproduksjon /-forsyning 2. Avløpsnett, innsamling /-rensing 3. Renovasjon 4. Slamtømming 5. Plansaksbehandling 6. Bygge- og delingssaksbehanding 7. Kart og oppmåling Feiing, og tilsyn ifm brannforebygging er ikke lenger håndtert innenfor kommunens driftsøkonomi, da dette driftes i Drammensregionens interkommunale brannvesen (DRBV). Når det gjelder avløp, slamtømming og renovasjon er det et lovkrav om at «forurenser» skal betale. Kommunen har således ikke anledning til å subsidiere disse områdene med andre driftsmidler, slik man prinsipielt har adgang til på de andre områder. Ved å vedta selvkost også på de andre områdene har man imidlertid en forpliktelse om å drive disse tjenestene basert på gebyrinntekter og dermed heller ikke bruke av kommunens rammefinansiering til å betjene dette. Slik subsidiering vil jo måtte skje på bekostning av andre tjenesteområder, som er finansiert i gjennom ordinære rammer, noe som jo er klart i strid med de intensjonene som lå til grunn når selvkost ble vedtatt. Plansaksbehandling, byggesak, kart og oppmåling etc, og de brukere som mottar disse tjenestene, skal ikke kryss-subsidieres med ordinære midler fra rammen som kunne gått til andre sentrale tjenester innenfor kommunens øvrige, rammefinansierte tjenesteproduksjon. SIDE: 36

Sak 97/12 Et helt sentralt prinsipp i selvkostmodellen er videre at dagens brukere skal betale for dagens kostnader, og fremtidige brukere skal betale for fremtidige kostnader. Dette betyr at gebyrer ikke kan ta høyde for fremtidige utfordringer, men skal avspeile dagens kostnader, og videre at positive eller negative selvkostfond må utbalanseres over en relativt kort tidsperiode på 5 år. Sigdal kommune og kommunens rådgivere på området legger til grunn gjeldene Retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester publikasjon H- 2140. Kommunal og regionaldepartementet, kommuneavdelingen, av januar 2003. (http://www.regjeringen.no/upload/kilde/krd/bro/2003/0001/ddd/pdfv/168723-h2140.pdf) Avgjørende for gebyrstørrelsen hos den enkelte bruker er i hovedsak følgende to drivere; a) - summen av kostnader lagt til selvkostområdet (levert produkt), og.. b) - antallet brukere å fordele kostnadene på. Til punkt a) er det viktig å se til nevnte retningslinjer for selvkost for å kunne definere levert produkt. Overordnet så vil følgende elementer inngå i summen av kostnader lagt til produktet: Kjerneprodukt Tilleggsytelser Modell for produktbeskrivelse Støttefunksjoner For ytterlig informasjon om selvkostprinsippet, og praktisering av dette i Sigdal kommune, så vises det til sak 11/79-1 og behandling i kommunestyret i sak KS 1/11 behandlet den 17.02.2011. Innføring av selvkost som prinsipp og metode i den kommunale økonomien, for investering, forvaltning og drift på utvalgte tjenesteområder, har vist seg krevende. Det er flere årsaker til dette. Forventningene til utgiftsdekning har vært høye og har blitt realisert mer eller mindre umiddelbart i form av reduksjoner i planområde 5 sine rammer. Dette har skjedd raskt, mens kostnader, kvalitet i prosessene og justering av prisnivået ikke har skjedd i samme takt. Dette har medført at planområde 5 i de årlige regnskapene fremstår med store merforbruk i forhold til budsjett. Det har over siste par årene vært positiv utvikling i dette bildet, samtidig som det gjenstår noen områder å bringe i balanse. Vurdering: I det følgende presenteres først en kortfattet og visuell fremstilling av balansen mellom inntekter og utgifter, for så å drøfte noe nærmere de aktuelle tjenesteområdene hvor det fortsatt gjenstår utfordringer av betydning for å oppnå balanse i dette. Vannproduksjon og distribusjon SIDE: 37

Sak 97/12 Følgende grafiske fremstillinger viser balanse mellom utgifter og inntekter på hvert enkelt av de aktuelle selvkostområdene. Kostnadene fremgår i søyler hvor de ulike fargene indikerer ulike typer kostnader som; lønn, varer og tjenester, finansielle kostnader, indirekte kostnader mm. Den svarte linjen indikerer inntektsnivået. På området «vann» ser vi at inntektsøkningen som ble gjort for tidligere har gitt uttelling. For 2012 er det gode prognoser for et positivt selvkostresultat som bidrar til å dekke inn tidligere akkumulerte negative fond. Ser vi til 2013 er det forventet noe inntektsreduksjon som følge av omlegging til variabelt forbruk på alle abonnenter (vannmålere). Kombinert med planlagte aktiviteter og investeringer, synes bildet å bringes i balanse det kommende året, og det forventes å ligge der i tiden fremover uten store utslag i kostnader og derved heller ikke betydelig økning i gebyrer ut over generell prisvekst i samfunnet forøvrig. For 2013 vil forslaget være å holde gebyrer uendret fra 2012-nivået. (tabellene i vedlegget viser etterkalkyle 2011 og prognose 2012 for «vann» og øvrige områder i nærmere detalj) SIDE: 38

Sak 97/12 Avløpsnett, innsamling og rensing For avløp er situasjonen noe motsatt enn vann, der man på det området har hatt positive selvkostfond. Avgiftene på avløpshåndtering ble som kjent justert ned for 2012 og utjevnet med avgiftene på vann, for på den måten å få et riktigere nivå på begge områdene. Gitt situasjonen med positive selvkostfond, som man slik sett har krav på å bygge ned innenfor gitte tidsfrister, så er det naturlig som det fremkommer av figuren, at inntektene over de nærmeste årene ligger lavere enn kostnadene. Videre forventes også på avløp en reduksjon i det totale inntektsnivået som følge av ny betalingsmodell og fakturering etter forbruk (vannmålere). På sikt skal disse nivåene imidlertid igjen nærme seg hverandre slik det også legges opp til. For 2013 vil forslaget være å holde gebyrer uendret fra 2012-nivået. Fra 2014 stiger kapitalkostnadene vesentlig grunnet investeringene i nytt renseanlegg i Eggedal. Mye av den kapasitetsøkningen som må på plass følger av utviklingen i fjellet. Dette er håndtering av belastningstopper i høysesong som krever høyere kapasitet på renseanlegget i Eggedal, enn hva tilfellet ville ha vært for å betjene fastboende befolkning. Det er viktig å få en nærmere gjennomgang av hvilken andel av investeringene som er naturlig å legge til grunn ved faktureringen av avgifter overfor Tempelseter Vann og Avløp AS (TVA) i tiden fremover. Vedlagte oversikt viser fakturering og betaling fra TVA over de senere år. Innledningsvis ble dette lagt til eget fond, midler som nå vil inngå som egenkapital i investeringen i nytt renseanlegg. De senere årene er imidlertid betalingene fra TVA inkludert i den ordinære selvkostøkonomien. På den måten har altså TVA sitt bidrag kommet til nytte for kommunens befolkning, da disse inntektene bidrar reduserer den totale andelen som faktureres gjennom gebyr på avløpsområdet til fastboende befolkning for øvrig. Renovasjon SIDE: 39

Sak 97/12 Renovasjonstjenestene vil med en prognose til et positivt resultat i 2012 tilnærmet «nulle ut» et negativt selvkostfond på i størrelsesorden 1 million kroner. Dette innebærer at renovasjonsgebyrene kan holdes uforandret det kommende året, og videre at de i 2013 må evalueres nøye for å sikre at de ikke ligger på for høyt nivå i de kommende årene. De foregående tre områdene representerer altså ikke noe utfordring knyttet til negativt resultat i overskuelig fremtid. Det er snarere slik at det nå må kvalitetssikres nivåer på kostnader og inntekter, samt evalueres investeringer og mer langsiktige planer slik at man forsikrer seg om at man er på riktig prisnivå og ikke akkumulerer problematisk store selvkostfond. For de resterende områdene så er bildet motsatt, her gjenstår fortsatt arbeid med å komme i positiv balanse og nedbetale negative selvkostfond. SIDE: 40

Sak 97/12 Slamtømming Tjenestene for slamtømming har fra utgangspunktet og frem mot 2008 generert positivt selvkostfond. Fra 2008 har det vært avskalling av positive selvkostfond, og gebyrene har vær holdt uforandret i budsjett for 2010, 2011 og 2012. Det er på det rene at dette ikke er noen heldig praksis, da «bildet snur relativt raskt». Prognose for utgående beholdning på selvkostfond slamtømming i 2012 er minus 1,7 millioner kroner. Hovedårsaken til at dette finner sted, uten at avgiftene ble korrigert for 2012 skriver seg fra en feilvurdering av faktureringsordningen ved budsjettarbeidet for inneværende år. Det er kritisk at avgiftene for slamtømming justeres signifikant, samtidig som det nå vil bli gjennomført en gjennomgang av abonnentregister (gårds- og bruksnummer) og en gjennomgang av prosessene for selve fakturautsendelsene på dette området. Rådgiver til Sigdal kommune påpeker i sin gjennomgang av situasjonen det faktum at det er vesentlig skille mellom de kostnader en husstand med tett tank og slamtømming har enn hva som gjelder for en husstand med kommunal avløpsordning. En husstand med slamtømming betaler normalt bare 1/5-del av hva normalgebyret for avløpsgebyret vil ligge på. Det er ingen objektiv grunn til at det skal være så stor forskjell på disse løsningene, og at en høyrere pris på slamtømming må kunne forsvares av flere grunner. Administrasjonen vil komme tilbake med kvantifisert forslag til økning av gebyret for slamtømming for å skape et positivt resultat og dekke inn negativt selvkostfond. SIDE: 41

Sak 97/12 Kart og oppmåling Innenfor kart og oppmåling er det identifisert et betydelig etterslep på karforretninger. Det er på det rene at man ved midlertidige kartforretninger har fakturert saken, uten at dette er ferdig utkvittert og endelig avsluttet. I 2012, men også i 2011 har fokus vært på å kvittere ut gamle saker og gjøre opp de aktuelle forretningene. Dette har medført inntektssvikt på området, samtidig som arbeidsbelastningen har vært betydelig. Det ligger an til ett negativt resultat på dette området i størrelsesorden 808.000,- Akkumulert selvkostfond vil da ende på minus 1.389.737,-. Avskrivninger av hele eller deler av dette fondet vil måtte vurderes for å sette et utgangspunkt for videre økonomi- og virksomhetsstyring på dette området. Administrasjonen vil komme tilbake med kvantifisert forslag til økning av gebyret for delingssaker for å skape et positivt resultat og dekke inn negativt selvkostfond. Plansaksbehandling Plansaksbehandling var gjenstand for inngående diskusjoner i budsjettarbeidet for inneværende år. Ubalansen var identifisert og det var fremmet forslag om en dobling av gebyrer for å dekke inn en større del av denne ubalansen. Flere hensyn var fremme i debatten knyttet til fastsettelse av gebyrer for plansaksbehandlingen. Viktigst i diskusjonen var hensynet til prisnivå i omkringliggende kommuner, effektivitet og kostnadsnivå i plansaksavdelingen, oppryddingsjobb og organisering av prosessene. Rådmannen mener at man har kommet et betydelig stykke på vei når det gjelder de innvendingene som tidligere er anført mot økte gebyrer på plansaksbehandling. Først og fremst er restanseliste og «gamle saker» nå redusert til nær «0». Bemanningen på teknisk etat er redusert med en 100% stilling. Dette gir størst utslag innenfor byggsaksbehandlingen, men 50% av denne stillingen lå også fordelt på samtlige selvkostområder som indirekte, administrativ kostnad. Det er videre sett hen til prismodeller i omkringliggende kommuner. Sigdal kommune bør vurdere og i sterkere grad prise variabel del av plansaksbehandlingen. SIDE: 42

Sak 97/12 Dette innebærer altså å sette et gebyrregulativ som i større grad differensierer pris for behandling av planer av ulik størrelse. Det er også sett hen til mekanismer som ivaretar ønsket planarbeid knyttet til boligformål på mindre planer. Figuren nedenfor viser status på økonomien i Plansaksbehandlingen. Bygge- og eiersseksjonssaker Byggesaksbehandlingen har også blitt preget av de utfordringene man har hatt innenfor plansaksbehandling, med utfordringer knyttet til å ekspedere sakene og drive effektivt og inntektsbringende arbeid på dette feltet. Videre har bemanningsnøkkelen ikke vært korrekt. Det har vært behov for å redusere planområdet med en stilling. Dette lar seg gjøre med virkning fra 2013 og 50% av disse lønnskostnadsreduksjonene treffer byggesaksbehandlingen. SIDE: 43

Sak 97/12 Ut over dette så må man se nærmere på regulativet. Administrasjonen mener det er fornuftig og logisk å gå nærmere inn på enkeltleveranser innenfor tjenesten, og sette gebyrer for disse som langt bedre står i forhold til det arbeidet som kreves for det enkelte gjøremål, og den enkelte leveranse. Utslippssaker generer like mye arbeid som byggesaker, allikevel er utslippssakene betydelig rimeligere. Det er for store forskjeller mellom de dyreste og de rimeligste sakene, uten at de rimeligste sakene nødvendigvis innebærer betydelig mindre arbeid. Ved en bedre innretting på deler av gebyrene (økninger) så vil man legge grunnlaget for å kunne hente inn de underskudd som nå akkumuleres på området. Vedlagt til slutt i denne saken så ligger gebyrregulativet for 2012, med mulighet for å drøfte disse prinsippene noe nærmere. Vedlagt ligger også nærmere detaljer og tallstørrelser som danner grunnlag for den grafiske fremstillingen som her er presentert. Rådmannens forslag til vedtak: Presentasjon av status og prognoser for selvkostområdene pr september 2012 tas til orientering. Konkrete forslag til gebyrendringer behandles i budsjett for 2013. Formannskapet behandlet saksnr. 60/12 den 11.10.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 44

Sak 98/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 05/1495-17 Løpenr.: 6057/12 Arkivnr.: GNR 160/2 Saksbeh.: Thea S. Solum Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 27.09.2012 ND-12/81 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/98 GNR 160 BNR 2 - MARKELIÅSEN HYTTEOMRÅDE REGULERINSPLAN - EGENGODKJENNING Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplanen for Markeliåsen med plankart datert 04.11.2011 og bestemmelser revidert 26.09.2012. Id nummer på kulturminnene skal påføres plankartet og kulturminnene skal justeres til den eksakte plasseringen på plankartet. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Reguleringskart datert 04.11.2011 Oversiktskart Reguleringsbestemmelser revidert 17.09.2012 Brev fra Fylkesmannen hvor innsigelse trekkes E-post fra Gunnar Sanderud hvor han trekker innsigelse Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplan for Markeliåsen kan egengodkjennes. Bakgrunn: Området Markeliåsen eies av Gunnbjørn Vidvei, og ligger i nær tilknytting til Markeliåsen II, Klevseter og Skareseter. Formålet med planen er nye hyttetomter, forlengelse av adkomstveg og revidering av bestemmelsene. Planen ble lagt ut til offentlig ettersyn i vedtak ND-06/489 i møte den 30.12.2006. Det kom fire innspill til planen under høringen. Vurdering: Midt Nett ingen innsigelse, kun merknad. Skriver at byggeforbudsgrense til nettstasjon er 5 meter og mot 22 kv høyspentlinje 10 meter. SIDE: 45

Sak 98/12 Dette er tatt inn i reguleringsbestemmelsene. Sverre Sanderud- innsigelse Vil ha tomtene plassert lavere ned i åsen og mener at to av tomten kommer for nær hans hytte. Han har senere trukket sin innsigelse, se vedlegg. Noen av de nordligste tomtene er også flyttet i forhold til forslaget som var på høring. Fylkesmannen i Buskerud innsigelse trukket Fylkesmannens miljøvernavdeling hadde innsigelse til planen når den var på høring i 2007 på grunn av manglende beskrivelse av verdier i området og konsekvenser av den planlagte utbyggingen. De hadde også innsigelse til reguleringsbestemmelsene som ikke ga tilstrekkelig sikring av naturverdier i området. Etter at det ble oversendt ny planbeskrivelse 20.08.2012 og gjort endringer i bestemmelsene har de nå trukket innsigelsen, se vedlegg. Buskerud fylkeskommune ingen innsigelse, kun merknad Det er åtte automatisk freda kulturminner i område. De vil at de automatisk freda kulturminnene skal blir sikret på en tilfredsstillende måte. Kulturminnene er nå merket av som spesialområde bevaring på plankartet. Dette området er båndlagt etter lov om kulturminner. Det har kommet fram at plasseringen av kulturminnene ikke er eksakt plassert på plankartet, så dette må endres på det endelige plankartet. På det endelige plankartet skal også id-nummer på kulturminnene påføres. I bestemmelsene er det lagt inn et punkt for spesialområde kulturminne som sikrer spesialområde. Det er lagt inn punkt om hensynssone i bestemmelsene. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 27-2 og egengodkjenner reguleringsplanen for Markeliåsen med plankart datert 04.11.2011 og bestemmelser revidert 17.09.2012. Id nummer på kulturminnene skal påføres plankartet og kulturminnene skal justeres til den eksakte plasseringen på plankartet. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 81/12 den 27.09.2012 Behandling: Rådmannen la fram melding om innhold i rekkefølgekrav fra Statens vegvesen. Dette er lagt inn i bestemmelsene til planen. Konklusjonen er å endre dato på bestemmelsene til 26.09.2012. Rådmannens forslag med forslag til endring er enstemmig vedtatt. SIDE: 46

Sak 99/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1195-1 Løpenr.: 6368/12 Arkivnr.: 153 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 11.10.2012 FS-12/61 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/99 BUDSJETTJUSTERING FRA PROSJEKT TIL DRIFT OG VEDLIKEHOLD PÅ PLANOMRÅDE 5 Formannskapets forslag til vedtak: Midler avsatt i økonomiplanen i budsjett for 2010, planområde 5, prosjekt 930020 (910) Utbedring kjeller i Helsestasjonen omdisponeres til ordinære driftsmidler i 2012. Midlene er tenkt benyttet til nødvendig vedlikehold med skifte av vinduer i Helsestasjonen, samt annet nødvendig vedlikehold og anskaffelse av driftsutstyr innenfor Saken avgjøres av: Kommunestyret Saksutredning Konklusjon: I budsjett for 2010 ble det lagt inn kroner 100.000,-, finansiert innenfor driftsmidler, til utbedring av kjeller i Helsestasjon på planområde 5, prosjekt 930020 (910). Ved en nærmere gjennomgang av utfordringene med fukt i kjelleren på bygget til helsestasjonen ble det funnet at disse midlene ikke på noen måte ville være tilstrekkelige for å utbedre problematikken. Videre var det også stort behov for å få skiftet ut vinduer i deler av bygget, uten at det er mulig å finne penger til dette innfor de ordinære driftsbudsjettene på aktuelle tjenester på planområde 5. Etter en vurdering fra bygningsfaglig kompetanse er det derfor rådmannens anbefaling at man benytter de aktuelle midlene satt av til utbedring for kjeller, til drifts, og vedlikeholdsutgifter på planområde 4 i 2012, herunder å skifte ut de aktuelle vinduene. Bakgrunn: Det vises til budsjettdokument for 2010, med foreliggende investeringsplan gjentatt i senere budsjetter/handlingsplaner. Helsestasjonen har utfordringer med bygget hvor tjenestene driftes. Disse utfordringene er mange og sammensatt. Det er svært begrenset kontorplass og rom for å drive tjenestene med publikumsmottak, saksbehandling og drift. Huset er av eldre dato og det er over mange år påpekt problemer med fukt i kjelleren, vedlikeholdsbehov og også utvendige tiltak knyttet til parkering og området som sådan. Dette har vært beskrevet gjennom budsjett og årsmeldinger over senere år. I budsjett for 2010 ble det så satt av kr 100.000,- for å utbedre kjelleren for fuktproblematikken i bygget. Det var blant annet spørsmål om deler av arealet kunne tas i bruk for å lette på plassproblematikken. Vurdering: SIDE: 47

Sak 99/12 Etter en ny vurdering av fuktproblematikken, og omfanget på dette så ble det klart at de aktuelle utfordringene i kjelleren er omfattende. Et eventuelt ventilasjonsanlegg / avfukting og de bygningsmessige arbeidene vil langt overstige avsatte 100.000,-. Det ville altså kreve mer midler og en annen tilnærming enn det som var forutsatt når det ble satt av 100.000,- kroner i 2010. Spørsmålet i neste runde da er jo naturligvis om dette er regningssvarende med tanke på innsatsfaktorer og hva man får igjen. Parallelt med at dette ble vurdert ble det samtidig løftet frem et behov for å skifte vinduer i deler av bygget. Dette var viktig av hensyn til arbeidsmiljøet i huset, fyringsutgifter mm. Det er imidlertid ikke blitt avsatt penger til slikt vedlikehold, verken tidligere eller for 2012. Det ble derfor foreslått å benytte ubrukte midler satt av innenfor prosjektporteføljen til å gjennomføre dette. Omfanget av kostnader på vindusbyttet er i størrelsesorden 40.000,-. De øvrige midlene disponeres innenfor planområdet til andre drifts og vedlikeholdsoppgaver for inneværende år. Helsestasjonen jobber nå med en oversikt og nærmere fremstilling av de bygningstekniske utfordringer og behov i sin drift. En nærmere oversikt over dette vil bli beskrevet ifm budsjett for 2013. Det vil imidlertid muligens være behov for noe nærmere prosjektering for i det hele tatt å kunne kvantifisere økonomisk omfang, for å utbedre og møte de bygningstekniske utfordringene som er og vil bli beskrevet. Dette må også sees i sammenheng med de andre utfordringene Helsestasjonen har løftet frem knyttet til plassmangel, parkeringsmuligheter, rivning av uthus mm. Rådmannens forslag til vedtak: Midler avsatt i økonomiplanen i budsjett for 2010, planområde 5, prosjekt 930020 (910) Utbedring kjeller i Helsestasjonen omdisponeres til ordinære driftsmidler i 2012. Midlene er tenkt benyttet til nødvendig vedlikehold med skifte av vinduer i Helsestasjonen, samt annet nødvendig vedlikehold og anskaffelse av driftsutstyr innenfor planområdet. Formannskapet behandlet saksnr. 61/12 den 11.10.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 48

Sak 100/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1186-1 Løpenr.: 6331/12 Arkivnr.: 614 &47 Saksbeh.: Kjell Ove Hovde Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Formannskapet 11.10.2012 FS-12/63 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/100 VARMEPROSJEKT NERSTAD OG EGGEDAL Formannskapets forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å skrive kontrakt med aktøren Midtnett i samarbeid med Buskerud Biobrensel AS om leveranse av varme til kommunale bygg på Nerstad etter alternativ 2 med levering av grunnlast fra bioenergi til 67 øre/kwh. Tilbudet om varmeleveranse til kommunale bygg i Eggedal forkastes, ut fra at prisen er for høy sammenlignet med dagens fyringsalternativ. Kostnadene til utlysning på DOFFIN og sluttforhandling med varmeaktør dekkes av disposisjonsfond som merkostnad på prosjekt 920040 Varmeprosjekt Nerstad og Eggedal med inntil 50.000 kr. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Notat fra siv.ing. Kjell Gurigard AS: Vurdering av varmepris på Nerstad og i Eggedal. Saksutredning Konklusjon: Det anbefales å skrive kontrakt om leveranse av fjernvarme basert på bioenergi på Nerstad, ut fra konkurransedyktig pris sammenlignet med bruk av eksisterende løsning. I Eggedal anbefales det å fortsette med dagens løsning med elkjele som grunnlast og oljekjele som spiss- og reservelast. Bakgrunn: Som et av tiltakene i den vedtatte energi- og klimaplanen for Sigdal kommune ble det høsten 2010 lagt fram en sak for Formannskapet om igangsetting av et varmeprosjekt i Eggedal og på Nerstad. I tillegg til kommunale bygg vedtok Formannskapet at det skulle åpnes for at private bedrifter ble invitert med som deltakere ved et eventuelt varmekjøp. Til å hjelpe oss med arbeidet har Sigdal kommune engasjert siv. ing. Kjell Gurigard AS. Vinteren 2011 ble det gjennomført møter og befaringer med aktuelle bedrifter på Nerstad og i Eggedal, for å undersøke om det lå til rette for samarbeid om mulig varmekjøp. Resultatene av kartleggingen ble sammenstilt i en rapport for hvert av områdene. Rapporten inneholdt også en SIDE: 49

Sak 100/12 anbefaling for kommunen om hvilke bedrifter som kunne være aktuelle å samarbeide med for å skaffe billigst mulig varme til de kommunale byggene. I Eggedal var konklusjonen at det i dag er for lite forbruk av varme i bygg med vannbåren varme i sentrum til at det er økonomisk forsvarlig å legge varmerør fra området ved skolen opp til sentrum. Den eneste bedriften som kunne være aktuell var Eggedal Sag som ligger i nærheten av skolen. På Nerstad var konklusjonen at det var aktuelt med samarbeid med bedriften NOR-KA som ligger nær skolen, men at det var for stor avstand sett i forhold til varmeforbruk til at det var økonomisk forsvarlig med utbygging mot den sørlige delen av industrifeltet. Vinteren 2012 ble det derfor invitert til konkurranse om levering av varme i Eggedal og på Nerstad. Det ble bedt om pris etter 2 alternativer. Enten leveranse av hele varmemengden fra bioenergi (grunnlast + spisslast/reservelast), eller leveranse av det meste av varmen (grunnlast), men slik at de kommunale fyrrommene på skolene brukes til å levere ekstra varme på de kaldeste dagene av året (spisslast). Det var 2 tilbydere som leverte tilbud i konkurransen. Etter avklaringsmøter med disse ble aktøren Midtnett i samarbeid med Buskerud Biobrensel AS utropt til vinner av konkurransen. Denne aktøren har totalt sett levert det mest gunstige tilbudet for leveranse av varme til kommunale bygg både på Nerstad og i Eggedal. Følgende varmepriser er tilbudt for de to områdene: Område Alt.1: Varmepris med reserve/spisslast Nerstad 72 øre/kwh 67 øre/kwh Eggedal 92 øre/kwh 87 øre/kwh Alt.2:Varmepris med bare grunnlast Forskjellen på disse alternativene er at Midtnett i alternativ 1 overtar ansvaret for abonnementer og drift av fyrkjelene i kommunens fyrrom for å levere spiss og reservelast med disse kjelene. I alternativ 2 beholder kommunen driftsansvaret og abonnementene på kjelene og bruker disse til å levere spisslast og reservelast. Midtnett har priset driftskostnadene på kommunens kjeler til 5 øre/kwh. Hvis man vurderer kommunens driftskostnader til å være lavere enn 5 øre/kwh er alternativ 2 mest gunstig, og omvendt. På samme måte som i Prestfoss vil leverandør bygge og drifte fyringsanlegg og varmerør, slik at kommunen kun forplikter seg til å ta imot varme i sine fyrrom. De eneste kostnadene for kommunen vil være kostnader til påkobling av fjernvarme i egne fyrrom. Avtaleperioden med 10 år + 10 års forlengelse er også den samme som Prestfoss. Det samme gjelder prinsippet om prisregulering der det er avtalt 50 % vekting på konsumprisindeksen og 50 % på energiindeksen. Vurdering: Separat for Eggedal og Nerstad står en overfor et konkret valg av om Sigdal kommune skal velge å bytte ut el- og oljekjeler til fordel for oppvarming basert på bioenergi. Fordi forutsetningene i forhold til lønnsomhet for kommunen er forskjellige i Eggedal og på Nerstad behandles disse separat nedenfor. Det er flere momenter som bør vurderes i forhold til om en skal knytte seg til fjernvarme på Nerstad og i Eggedal. Noen av momentene er: Pris Leveringssikkerhet Ressursbruk på drift av egne fyranlegg Trafikkforhold Forurensning ved drift av anlegget Klimagevinst SIDE: 50

Sak 100/12 Lokal sysselsetting Bruk av lokale ressurser. I prisvurderingene er det lagt til grunn reelle priser på nettleie og en strømpris på 35 øre/kwh. Kraftprisene vil over tid variere, og har det siste året vært svært lave. Ved kalde vintre har vi erfart at kraftprisen er mye høyere enn dette nivået. Totalt sett konkluderer Kjell Gurigard med at kommunens varmekostnader i Eggedal og på Nerstad i dag ligger på ca 71 øre/kwh. Midtnett har ikke selv erfaring med drift av bioenergianlegg, men samarbeidspartneren Buskerud Biobrensel AS har lang erfaring med drift av bioenergianlegg. Vi anser derfor risikoen i forhold til leveringssikerhet å være liten. Ved tilknytning til et fjernvarmeanlegg vil kommunens tidsbruk og kostnader ved å drifte de eksisterende fyrkjelene reduseres. Velger en alternativ 1 med leveranse av både grunnlast og spiss og reservelast, vil ikke Sigdal kommune lenger ha kostnader med ettersyn og vedlikehold av kjelene. På begge skolene er det vaktmester i dag som har ansvaret for tilsyn med kjelene og drift av anleggene. Hvis en mener at vaktmesters tidsforbruk og faktiske kostnader til vedlikehold av kjelene er lavere enn 5 øre/kwh vil det være rimeligst for kommunen å velge leveranse av bare grunnlast fra bioenergi, og fortsette å levere varme fra kommunens fyrrom på de kaldeste dagene og hvis fliskjelen er ute av drift. Ved anlegget i Prestfoss har det i perioder vært utfordringer knyttet til røyk og lukt for naboer. Vi ser alvorlig på problemene i Prestfoss og er i en dialog med varmeleverandøren her om hvordan dette kan løses. De planlagte anleggene i Eggedal og på Nerstad er mye mindre anlegg som er planlagt bygget og fyrt med tørr flis (<25% fuktinnhold). Det er videre planlagt at kommunens fyrkjeler skal benyttes i perioder med lavt forbruk av varme og det vurderes å installere akkumulatortank på anleggene. Vi anser derfor at det er liten risiko for plager med røyk og lukt fra disse anleggene. Bruk av bioenergi er et godt klimatiltak som reduserer klimagassutslippene. Konvertering av el- og oljefyring til bioenergi anses derfor som et godt klimatiltak. Dette er også i tråd med kommunens vedtatte energi- og klimaplan. Drift av fjernvarmeanlegg og forsyning av anleggene med flis gir lokal sysselsetting. De planlagte fyringsanleggene er ikke store, men vil likevel gi en viss sysselsettingseffekt lokalt. Det er mye skog i Sigdal, og mye trevirke som er egnet til fyring i fjernvarmeanlegg. Det er derfor svært positivt at lokale ressurser kan foredles for å brukes til oppvarming av kommunale bygg. Klimaeffekten av å konvertere til bioenergi på Nerstad er beregnet til 142.539 kg CO 2 ekvivalenter per år (tall inklusiv NOR-KA). Tilsvarende tall for Eggedal skole er 72.730 kg CO 2 ekvivalenter. Effekten på Nerstad er større fordi varmeforbruket er større. Forholdene rundt de planlagte fjernvarmeanleggene på Nerstad og i Eggedal er kommentert nærmere nedenfor. Nerstad: Varmesentralen er tenkt plassert med innkjøring via NOR-KA, slik at skoleområdet ikke blir berørt av trafikk ved fylling av anlegget. NOR-KA er inneforstått med en slik plassering. Den tilbudte prisen er på samme nivå som dagens fyring, med hovedsakelig el-kjele og noe oljekjele på de kaldeste dagene på vinteren. Totalt anbefaler vi at det skrives kontrakt om varmeleveranse til de kommunale byggene på Nerstad da dette vil gi en større stabilitet i SIDE: 51

Sak 100/12 varmeprisen i avtaleperioden, samt at dette er i tråd med kommunens målsetning om å konvertere oppvarmingen fra el- og oljekjeler til bioenergi. Eggedal: Varmesentralen er tenkt plassert nede ved renseanlegget i Eggedal. Dette fører til at det vil være nødvendig å kjøre over skolens område ved tilsyn og fylling av flis på anlegget. Et anlegg av denne størrelsen vil ved normal dimensjonering av flislageret ikke generere mye trafikk, det kan anslås til 15-20 fyllinger pr år. På møte med skole og barnehage ble det avklart at skolen mente det var akseptabelt med kjøring over skolens område så lenge dette ikke skjedde i frimuttene på skolen. Idrettsaktiviteter på kveldstid gjør at det er mer konfliktfylt med fylling på kveldstid. Det er vurdert flere alternative plasseringer av fyrsentral, som er diskutert med aktørene. Konklusjonen av disse sonderingene er at prisen vil endres lite for andre aktuelle plasseringsalternativer. Alternativet som ville gitt lavest pris er plassering i umiddelbar nærhet til kommunens fyrrom, men dette er vanskelig av praktiske årsaker. Den tilbudte varmeprisen ligger betydelig høyere enn dagens oppvarmingskostnader. Det kan stipuleres at konvertering til bioenergi i Eggedal vil gi en merkostnad på oppvarming på i størrelsesorden 60.000-70.000 kr/år. Dette må veies opp mot klimagevinsten ved bruk av bioenergi til oppvarming. Totalt sett anbefaler vi ikke at det skrives kontrakt om varmeleveranse for kommunale bygg i Eggedal fordi differansen i pris er så vidt stor mellom forventet oppvarmingskostnad med eksisterende fyrkjeler og fjernvarme basert på bioenergi. Rådmannens forslag til vedtak: Rådmannen gis fullmakt til å skrive kontrakt med aktøren Midtnett i samarbeid med Buskerud Biobrensel AS om leveranse av varme til kommunale bygg på Nerstad etter alternativ 2 med levering av grunnlast fra bioenergi til 67 øre/kwh. Tilbudet om varmeleveranse til kommunale bygg i Eggedal forkastes, ut fra at prisen er for høy sammenlignet med dagens fyringsalternativ. Kostnadene til utlysning på DOFFIN og sluttforhandling med varmeaktør dekkes av disposisjonsfond som merkostnad på prosjekt 920040 Varmeprosjekt Nerstad og Eggedal med inntil 50.000 kr. Formannskapet behandlet saksnr. 63/12 den 11.10.2012 Behandling: Hellik Kolbjørnsrud (H) ba om å få sin habilitet vurdert. Formannskapet kom til at Kolbjørnsrud var innhabil og representanten fratrådte møtet. Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 52

Sak 101/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1145-1 Løpenr.: 6085/12 Arkivnr.: 614 C56 Saksbeh.: Hilde T. Gundersen Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 26.09.2012 OK-12/28 Formannskapet 11.10.2012 FS-12/62 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/101 NYBYGG TVEITENSAMLINGEN Formannskapets forslag til vedtak: Utsette saken om nybygg av Tveiten samlingene til konsolideringprosessen av museene i Buskerud er avgjort. Avsatte midler til prosjektering 2012 på kr. 100.000 overføres til 2013. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Prosjektbeskrivelse Nybygg Tveitensamlingene. Prosjektplan konsolidering Saksutredning Konklusjon: På grunnlag av konsolideringsprosessen av museene i Buskerud som nå pågår, og trolig vil være ferdig inne juli 2013, vil det være hensiktsmessig å vente med nybygg på Tveitensamlingen til organisasjonsform for det nye museet er avgjort, og avgjørelsen om et eventuelt fellesmagasin blir tatt. Det vil da komme tydelig frem om det er behov for et eget magasin for Tveitensamlingene eller om en eventuelt kan bygge et mindre servicebygg på mølletomta. Avsatte midler i budsjettet i 2012 på kr.100.000 til prosjektering overføres til 2013. Det er foreløpig i 2012 ingen utgifter i prosjektet. Bakgrunn: Sigurd og Esther Tveiten testamenterte Tveitensamlingene til Sigdal kommune i sitt testament fra 1959. I høyesterettsdom av 2. desember 1987 ble det slått fast at alle midler Tveiten etterlot seg skal gå til museumsformål. Det står også i dommen side fire: De(Esther og Sigurd Tveiten) mente at det skulle være både gamlehjem og hus for samlingene på deres eiendom Kirkevoll. Denne er imidlertid bare på 1,5 da, og våningshuset er en ordinær enebolig og helt uegnet til alders-hjem. Tomten er for liten både som tomt for et forsvarlig bygg for samlingene og som tomt for aldershjem. Kommunen vil derfor flytte samlingen til den langt større Mølle-tomten som Tveiten ervervet i 1967 på vegne av Tveiten-samlingen. Her vil det bli opprettet er bygdetun for Eggedal og satt opp bygg for samlingene. Det hele vil bære Tveitens navn. Etter kommunens syn vil både samlingen og Tveitens minne bli ivaretatt på en verdig måte. Tveitensamlingen var under kommunal drift frem til 2005. Sigdal museum ble en stiftelse sammen med Folkemusikksentret. Tveitensamlingen ble etter familiens ønske holdt utenfor SIDE: 53

Sak 101/12 stiftelse og har eget styre. Fra 2005 ble driften av samlingen lagt inn under KKM(Kunstnerdalen Kulturmuseum) Sigdal kommune er fortsatt eier. Det har i siden dommen1987 ikke blitt satt opp et eget bygg for samlingene. Det er i protokollen på Sigdal museum registrer 4285 gjenstander med smått og stort. En del gjenstander er plasser på eldresenteret i Eggedal, Sigdal Museum, Husmannsplasssen Dalen i tilegg til en rekke ting på Eggedal Mølle. I magasinbygget i Prestfoss oppbevares også en del gjenstander fra samlingen. Vurdering: Det ble i budsjett og økonomiplan for 2012-2015 avsatt 100.000 kroner til prosjektering av magasinbygg Tveitensamlingene. Styret i Tvetensamlingen har sammen med kommunen lagt en strategi for prosessen med å komme frem til en prosjektplan på magasinbygg som skulle legges frem i forbindelse med budsjettbehandlingen for 2013. Styret ble av kommunene sterk oppmuntret til å søke eksterne midler til prosjektet. I september var en prosjektplan klar. Denne inneholder et forholdsvis stort bygg med eget magasin. Kostnaden på prosjektet er estimert til 3,9.millinoer. Driftsutgifter er ikke tatt med i prosjekteringsprosessen. I løpt av våren har Buskerud fylkeskommune arbeidet med prosessen om konsolidering av museene i Buskerud. Denne prosessen har gått noe raskere enn først forventet, og ser ut til å kunne være ferdig innen juli 2013. Konsolideringen innebærer fem museer i fylket - Norsk Bergverksmuseum, Eiker og Lågendalen museum, Hallingdal museum, Hringariki og Kunstnerdalen kulturmuseum som har gjort positive styrevedtak om deltakelse i en konsolidering. Hovedutvalget for kultur idrett og folkehelse vedtok den 31. mai videre konsolidering av museumssektoren i Buskerud. Det er i oktober innkalt til et dialogmøte med vertskommuner, venneforeninger, eiendomsstiftelser og ledelse ved KKM der målet er å ha en åpen prosess om konsolideringen. En konsolidering vil medføre at KKM som i dag drifter Tveitensamlingene får en endret organisering. Det er også i forbindelse med konsolideringen kommet opp forslag om fellesmagasin for alle museene som er med på prosessen. Det er uansett stort behov for et mindre servicebygg på Mølletomta som inneholder toalett, kiosk, garasje og utstillingslokale, men formen og størrelsen på nybygget vil komme tydeligere frem etter konsolideringsprosessen er avsluttet. Rådmann mener derfor det vil være hensiktmessig å utsette nybygg på Tveitensamlingen til denne prosessen er avgjort. Prosjektmidlene som var avsatt til 2012 bør overføres til 2013 for videre arbeid med nybygg. Rådmannens forslag til vedtak: Utsette saken om nybygg av Tveiten samlingene til konsolideringprosessen av museene i Buskerud er avgjort. Avsatte midler til prosjektering 2012 på kr. 100.000 overføres til 2013. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 28/12 den 26.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. Hovedutvalget forslag til vedtak: Utsette saken om nybygg av Tveiten samlingene til konsolideringprosessen av museene i Buskerud er avgjort. Avsatte midler til prosjektering 2012 på kr. 100.000 overføres til 2013. Formannskapet behandlet saksnr. 62/12 den 11.10.2012 Behandling: Hovedutvalgets forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 54

Sak 102/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/859-7 Løpenr.: 6001/12 Arkivnr.: 144 A10 &34 Saksbeh.: Berit K. Jokerud Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 26.09.2012 OK-12/27 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/102 DEN GODE BARNEHAGE Hovedutvalgets forslag til vedtak: På bakgrunn av tilbakemeldinger fra barnehagene, gjennomføres ikke prosessen «Den gode barnehage i Sigdal», hvor målet er bevisstgjøring av kvalitet og innhold i barnehagen. I forbindelse med kommuneplanen vil det imidlertid bli utabeidet en egen barnehageplan. Barnehageplanen skal være et overordna styringsdokument og verktøy for kommunen for å sikre kommunens forpliktelser om å tilby barnehageplasser av god kvalitet til befolkningen. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Brev til de barnehagene ang. Den gode barnehage Tilbakemeldinger fra de private barnehagene. Samarbeidsavtalen mellom Sigdal kommune og de private barnehagene. Saksutredning Bakgrunn Sigdal kommune har som skoleeier gjennomført en prosess for å fastsette utviklingsmål for skolene i kommunen. Hensikten med å utvikle lokale utviklingsmål, er å sikre et best mulig læringsutbytte og et godt læringsmiljø for elevene i Sigdal. I formannskapsmøte 08.03.2012 kom det opp forslag om at det for barnehagene skulle gjennomføres en tilsvarende prosess. Formannskapets forslag til vedtak: Det gjennomføres en prosess «Den gode barnehage i Sigdal» hvor målet er bevisstgjøring av kvalitet og innhold i barnehagen samt driftsform og samarbeidsmodeller, offentlig privat, ble enstemmig vedtatt i kommunestyret sak nr. 11/12 den 22/3-2012. I barnehageloven skilles det mellom barnehageeiers ansvar og oppgaver, og kommunens ansvar og oppgaver som barnehagemyndighet. Barnehageeier har et selvstendig ansvar for å sikre god kvalitet på barnehagetjenestene gjennom å oppfylle krav i barnehageloven med forskrifter. Foreldrerådet i barnehagen fastsetter årsplan som sikrer at foreldre og ansatte kan medvirke i utformingen av det pedagogiske innholdet. Kommunen som barnehagemyndighet, har ansvar for å avklare om tilbudet i barnehagen er lovlig og faglig godt nok. I 8 går det SIDE: 55

Sak 102/12 frem at kommunen som barnehagemyndighet har et overordnet ansvar for utbygging og drift av barnehager, og skal gjennom tilsyn sikre at barnehagene i kommunen drives i samsvar med barnehageloven og rammeplanen. Ettersom det i Sigdal er de private barnehageeierne som har ansvaret for innholdet og kvaliteten på barnehagetilbudet, sendte administrasjonen en henvendelse til barnehagene i etterkant av kommunestyrets vedtak om å gjennomføre prosessen Den gode barnehage i Sigdal. I brevet til barnehagene ble det orientert om vedtaket, og de ble bedt om å komme med innspill til prosessen. Alle barnehagene svarte på henvendelsen. Tilbakemeldingen var at de ikke ønsket å delta i en slik prosess, på bakgrunn av at alle barnehagene allerede har egne kvalitetsverktøy som de mener fungerer godt. De ønsket derfor ikke å bruke tid og ressurser i forhold til kvalitet og innhold. Lov om barnehager og Rammeplan for barnehager gir retningslinjer for hvordan en skal sikre god kvalitet, og kvalitetssikringsverktøyet som barnehagene har, er utarbeidet på bakgrunn av disse. Vurdering: For å få til prosessen med Den gode barnehage i Sigdal slik kommunestyret vedtok, er det en forutsetning at eierstyrene i barnehagene deltar. Det er de som har ansvar for å levere kvalitativt gode barnehagetjenester til kommunen, slik det er organisert i Sigdal. Sigdal kommune skal føre tilsyn med at barnehagene leverer kvalitative tjenester i samsvar med barnehagelov og forskrifter. Konklusjonen på tilsyn så langt, har vært at barnehagene i Sigdal drives i samsvar med lov og forskrifter med tjenester av god kvalitet. Tilsyn for å sikre kvalitet fremgår også i tilbakemeldingene fra barnehagene, og de viser bla til årsmeldingen som kommunen får tilsendt. Gode og ryddige samarbeidsforhold mellom kommuner og private barnehager er viktig og av stor betydning for å kunne opprettholde full dekning av barnehageplasser, og for at tilbudet skal holde høy kvalitet. Sigdal kommune og de private barnehagene undertegnet derfor en samarbeidsavtale november 2011 som skal være med å bidra til et godt samarbeid mellom barnehagene og kommunen. Avtalen er utarbeidet med utgangspunkt i forslag til samarbeidsavtale mellom kommunene og private barnehagers landsforbund. Med utgangspunkt i at alle barnehagene har utarbeidet egne kvalitetsverktøy, kommunen har innsyn i hva som skjer i barnehagene gjennom tilsyn, og vi har en relativt ny samarbeidsavtale med de private barnehagene, kan man knytte prosessen Den gode barnehage i Sigdal til behovet for en egen barnehageplan i kommunen. En slik prosess vil trolig legges opp annerledes enn Den gode skole, men med et klart mål å planlegge et kvalitativ godt barnehagetilbud ut fra det behovet som innbyggerne måtte ha fremover. Fremtidige behov for barnehageplasser og videre barnehagedrift, vil være sentrale punkter i en slik plan. Etter at kommunens planstrategi er utformet, vil rådmannen komme tilbake med et forslag til hvordan en slik plan skal utformes og hvem som skal ta del i arbeidet. Rådmannens forslag til vedtak: På bakgrunn av tilbakemeldinger fra barnehagene, gjennomføres ikke prosessen «Den gode barnehage i Sigdal», hvor målet er bevisstgjøring av kvalitet og innhold i barnehagen. SIDE: 56

Sak 102/12 I forbindelse med kommuneplanen vil det imidlertid bli utabeidet en egen barnehageplan. Barnehageplanen skal være et overordna styringsdokument og verktøy for kommunen for å sikre kommunens forpliktelser om å tilby barnehageplasser av god kvalitet til befolkningen. Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 27/12 den 26.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. SIDE: 57

Sak 103/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1060-1 Løpenr.: 5649/12 Arkivnr.: A00 &14 Saksbeh.: Kari Anita Brendskag Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for oppvekst og kultur 26.09.2012 OK-12/26 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/103 TILSTANDSRAPPORT FOR SKOLENE I SIGDAL Hovedutvalgets forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2012 tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Tilstandsrapport for 2012 legges ved som eget vedlegg til medlemmer av hovedutvalg og gjennomgås i møte. Saksutredning Konklusjonen: Tilstandsrapporten for 2012 gir informasjon om læringsresultat og læringsmiljø i Sigdalsskolen for skoleåret 2011-2012. Resultatene ses i lys av målene fra Den gode skole 2012-2016 som er de lokale utviklingsmålene for skolen i Sigdal. Når det gjelder faglige resultater fra nasjonale prøver, er det et mål at elevene skal skåre på nasjonalt nivå eller bedre. Det er kun elevene på 5. trinn i lesing og regning som har oppnådd resultater i samsvar med målsettingen. Grunnskolens eksamenskarakterer viser imidlertid at elevene i Sigdal ved eksamen i 2012 har bedre resultater enn elever i Buskerud og landet for øvrig. Elevene på 7. og 10. trinn tilbakemelder at læringsmiljøet i skolen er tilsvarende som for andre skoler. Internkontrollen viser at Opplæringslovens bestemmelser er ivaretatt, men at det kan være aktuelt å se nærmere på utøvelse av noen bestemmelser i lovverket for eksempel vurderingsforskriften. Ressurstilgangen i skolen ligger under det som er satt som mål i Den gode skole. Bakgrunn: I henhold til Opplæringsloven 13-10 skal skoleeier utarbeide en årlig rapport om tilstanden i opplæringen. Rapporten skal gi et kunnskapsbasert bilde av kvaliteten i opplæringen, og drøftes i kommunestyret. Dataene i rapporten er hentet fra Skoleporten, som er en samling av alle data som innhentes sentralt for grunnskolen. Tilstandsrapporten for 2012 gir informasjon om ressurstilfang, læringsresultater og læringsmiljø i Sigdalsskolen. Rapporten bygger på informasjon fra elevundersøkelsen på 7. og 10. trinn, resultater fra de nasjonale prøvene i regning, lesing og engelsk på 5. og 8.trinn, samt resultater fra standpunktkarakterer og eksamen på 10.trinn. I tillegg har man for Sigdalsskolen tatt med internkontroll i forhold til SIDE: 58

Sak 103/12 opplæringslovens bestemmelser, og hvordan skolesektoren håndterer disse. Resultatene i tilstandsrapporten vurderes opp mot den lokale målsettingen i Den gode skole 2012 2016. I Sigdal kommune har man lagt inn tilstandsrapporten som del av kvalitetssystemet i skolen. Intensjonen er at skolene skal bruke denne informasjonen til å styre sitt eget utviklingsarbeid. Det betyr at alle skoler utformer sin rapport over tilstanden ved egen skole og hvilke tiltak som settes i verk for å bedre kvaliteten i opplæringen. Rapporten for skolen legges frem i dialogmøte med SU, skoleledelse, ordfører, rådmann og skolesjef på høsten. Skolenes rapporter danner så grunnlag for kommunens tilstandsrapport. Videre er tilstandsrapporten retningsgivende for arbeid med budsjettinnspill, utviklingsplaner og plan for kompetanseutvikling for kommende skoleår. Punkter som kommer opp som forbedringspunkter eller avvik for internkontroll det ene året, blir rapportert på året etter. Vurdering Tilstandsrapporten viser at det har vært en reell ressursnedgang i Sigdalskolen de siste årene. Skolene tilbakemelder i sine vurderinger at det er krevende å opprettholde kvalitet i grunnskolen med dagens ressurstilgang. Tilstandsrapporten viser at med unntak av lesing og regning på 5. trinn, ligger de øvrige resultatene i skolen lavere enn for Buskerud og elever i landet for øvrig. Resultatene er imidlertid varierende for de enkelte skolene. Det ble gjennomført eksamen i norsk for alle elevene i Sigdal. Det er gledelig at resultatene viser at elevene her har bedre resultater fra avgangsprøven enn elever i Buskerud og i landet for øvrig. Det er også et positivt trekk at det er godt samsvar mellom standpunktkarakteren og eksamenskarakteren. Det kan bety at skolen har en god vurderingspraksis hvor elevenes kompetanse kommer tydelig frem, enten de får standpunktkarakter, eller går opp til eksamen i et fag. Grunnskolepoeng utgjør elevens samlede resultater. Elever fra Sigdal skårer noe lavere på grunnskolepoengene enn elever fra Buskerud og landet for øvrig. Det kan påvirke grunnskolepoengene at skolene har ulikt sprik mellom standpunkt karakterer og eksamenskarakterer. En skole som har en vurderingspraksis der det gis høye standpunktkarakterer som ikke står i samsvar med elevens faktiske kompetanse målt ved eksamen, vil eksempelvis få høyere skår på grunnskolepoeng. Elevene gir jevnt over gode tilbakemeldinger om læringsmiljøet i Sigdal, men også her er det store variasjoner mellom elevenes svar på de ulike spørsmålene. Elevene melder om mobbing på nasjonalt nivå på barnetrinnet, mens det for ungdomstrinnet er noe lavere. Uansett viser resultatene at vi fortsatt må arbeide aktivt for å få bort mobbing i skolen vår. Det er også gledelig at alle elevene fra Sigdal går videre inn i videregående opplæring etter grunnskolen. Det er imidlertid vel så interessant å se på gjennomføringsevnen til elevene. Dette er et mål fra Den gode skole, men det har ikke lykkes å få ut tallmateriell fra Fylkeskommunen som gir entydig informasjon om dette. Internkontrollen viser at opplæringslovens bestemmelser blir ivaretatt i grunnskolen, men at det kan være noen områder man bør vurdere å gå nærmere inn i for eksempel håndtering av vurderingsforskriften. Rådmannens forslag til vedtak: Tilstandsrapport for grunnskolen i Sigdal kommune for skoleåret 2012 tas til orientering. SIDE: 59

Sak 103/12 Hovedutvalget for oppvekst og kultur behandlet saksnr. 26/12 den 26.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak enstemmig vedtatt. SIDE: 60

Sak 104/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1262-1 Løpenr.: 6828/12 Arkivnr.: 223 &14 Saksbeh.: Gunvor S. Green Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/104 SLUTTRAPPORT FRA "LYS I ALLE GLAS" Rådmannens forslag til vedtak: Sluttrapporten Lys i alle glas tas til orientering. Prosjektets arbeid og erfaringer integreres i kommunens daglig drift og videreføres. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Sluttrapporten Lys i alle glas blir delt ut på møte. Saksutredning Konklusjon: Sluttrapporten Lys i alle glas tas til orientering. Prosjektets arbeid og erfaringer integreres i kommunens daglig drift og videreføres. Bakgrunn: Lys i alle glas har vært et bosettingsprosjekt der 12 kommuner i Buskerud har samarbeida. Utgangspunktet for prosjektet var at de fleste kommunene i Hallingdal, Numedal og Midt- Buskerud har hatt nedgang i folketallet de siste åra. Målet var å utnytte ubebodde småbruk som en ressurs i dette arbeidet for å snu den negative utviklingstrenden og forsøke å få ungdommen tilbake til bygda etter endt utdanning. Det er de 12 kommunene som har vært initiativtakere til å starte prosjektet, som er gjennomført etter modell fra Vest-Telemark. Den daglige drifta av prosjektet er gjennomført i henholdsvis Numedalsutvikling, Buskerud Næringshage og Regionrådet i Hallingdal. Prosjektets overordna mål har vært å: Medvirke til at minst 100 fraflytta bruk får fast bosetting i Numedal, Hallingdal og Midt-Buskerud innen 31.12.11 og at flesteparten av tilflytterne får seg arbeid i regionen eller har med seg sin egen arbeidsplass. Prosjektets regionale mål har vært å: Medvirke til at minst 40 fraflytta bruk får fast bosetting i Hallingdal og at flesteparten av tilflytterne får seg arbeid i regionen eller har med seg sin egen arbeidsplass. SIDE: 61

Sak 104/12 Medvirke til at minst 30 fraflytta bruk får fast bosetting i Midt-Buskerud og at flesteparten av tilflytterne får seg arbeid i regionen eller har med seg sin egen arbeidsplass. Medvirke til at minst 30 fraflytta bruk får fast bosetting i Numedal og at flesteparten av tilflytterne får seg arbeid i regionen eller har med seg sin egen arbeidsplass. Lys i alle glas registrerte totalt 780 bruk uten fast bosetting i de 12 kommunene. I løpet av prosjektperioden har det blitt tatt personlig kontakt med alle eiere for å få informasjon om status på hvert enkelt bruk. I forkant av telefonsamtala fikk eierne brev med informasjon om prosjektet. På denne måten var de forberedt på å bli kontakta av prosjektlederne. Enkelte av de interesserte eierne har det vært jobbet særskilt med, og det har vært nødvendig med flere telefonsamtaler i tillegg til møter. Prosjektet har konsentrert seg om de eierne som har vurdert å selge, mens de andre eierne hele tiden har fått informasjon om prosjektet og blitt holdt varme på denne måten. Erfaringene fra prosjektet er at mange har behov for å snakke om dette tema, men at det ligger mye følelser til grunn for at brukene ikke blir solgt. I de fleste tilfeller er det en modningssak å ta en så stor beslutning som å selge bruket. Det har vært mange henvendelser fra familier og folk som ønsker å tilflytte området. Flaskehalsen har vært å finne boliger/bruk til disse. Det er mange som vil kjøpe, men få som vil selge. Av de som ønsker å flytte til området er det få som har fokusert på dette med arbeid som den største utfordringen for å tilflytte området. Finansieringa har vært et spleiselag mellom de 12 kommunene, Buskerud Fylkeskommune, Regionrådet, Fylkesmannen i Buskerud, Landbruks- og Matdepartementet og Kommunal og Regionaldepartementet. Prosjektet har fått mye oppmerksomhet og høsta mange godord fra nasjonalt nivå. Vurdering: Prosjektet har nådd de målsettingene som ble satt. Pr januar i 2012 har det skjedd endringer i eierforhold eller utleie på 183 av de registrerte bruka innenfor prosjektet. I Midt-Buskerud har det skjedd endringer på 63 bruk. Disse endringene består av at eier sjøl har bosatt seg på 13 av eiendommene, 18 er leid ut til fast bosetting og 32 bruk har det skjedd eierskifte på. Av disse 32 solgte bruka er det allerede bosetting, eller vil bli det med det første på minst 16. Det har vært en styrke å arbeide med et så stort samarbeidsprosjekt som har gått i tolv kommuner og i tre regioner. De tre prosjektlederne, som har hatt et tett og godt samarbeid, har hatt ulik kompetanse og ulike nettverk. Styringsgruppa har hatt ei aktiv rolle og sikra forankringa til oppdragsgiverne som har vært kommunene. Det har også vært svært viktig å jobbe langsiktig med slike utfordringer. Hovedprosjektet starta opp i 2008 og ble i hovedsak avslutta ved nyttår i 2011. Det har gitt eierne tid til å la muligheter og beslutninger modne for å kunne ta et valg. SIDE: 62

Sak 104/12 Det er jamnlig sendt ut nyhetsbrev og prosjektet har hatt ei aktiv nettside. Alle aktuelle bruk har blitt lagt ut på denne sida slik at interessenter har kunnet følge med. Det vil også for 2012 og 2013 sendes ut nyhetsbrev samt at internettsida vil driftes også for disse åra. Prosjektet har satt i gang en prosess og en bevisstgjøring hos mange eiere, så sjøl om prosjektet formelt er over må kommunene ha et apparat som følger opp de som vurderer å selge også heretter. Det er fortsatt mange tomme bruk, som er en viktig og uutnytta ressurs for bygdene våre. For å få bosetting er det også nødvendig at administrasjonen og politikerne har er et klart fokus på boplikta og benytter lovverket som et nyttig verktøy for å få fast bosetting. Kommuneplanen skal rulleres med det første og det er viktig å tenke bosetting også i denne prosessen. I tillegg må kommunens administrasjon, politikere og innbyggerne for øvrig være gode ambassadører for bygda vår. At hver og en av oss er bevisst vår vertskapsrolle, slik at folk som ønsker å flytte til bygda eller har flytta føler seg velkomne og blir ivaretatt på en god måte. For mer inngående informasjon les sluttrapporten for Lys i alle glas som blir utdelt i møte. Rapporten kan også hentes på sentralbordet fra fredag 19. oktober for de som ønsker det. SIDE: 63

Sak 105/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 08/1460-21 Løpenr.: 5904/12 Arkivnr.: GNR 160/7 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 27.09.2012 ND-12/76 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/105 GNR 160 BNR 7 REGULERINGSPLAN HAMREGRENDA HYTTEOMRÅDE EGENGODKJENNING Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-12 og egengodkjenner reguleringsplanen for eiendommen 160/7 Hamregrenda. Med plankart revidert 10.09.2012 og bestemmelser revidert 14.09.2012. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Plankart datert 10.09.2012 Oversiktskart Bestemmelser datert 14.09.2012 Uttalelse fra Fylkesmannen Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplan for Hamregrenda kan egengodkjennes av kommunen. Bakgrunn: Grunneier: Arild Hamre Eiendommen ligger i samme område som Skare seterskog, Markeli og Springhaug hytteområder. Området er et eldre hytteområde som er bygget ut etter en gammel disposisjonsplan fra 1960- tallet. Målet for reguleringsplanen er å legge til rette for adkomst til hyttetomter samt endring av bestemmelser. Planforslaget har vært ute til offentlig ettersyn. Som resultat av ettersynet har veien blitt noe justert og det er tegnet inn kulturminner i området. Det er ingen innsigelse til planen, kun merknad fra tre innstanser. Det er ingen private merknader til planforslaget. SIDE: 64

Sak 105/12 Vurdering: Følgende merknader er mottatt: Fylkesmannen i Buskerud: Fylkesmannen har ingen merknader etter at mønehøyden er satt til 5,5 meter. Mattilsynet: Viser til drikkevannsforskriften som sier at det er godkjenningsplikt for vannforsyningssystem som forsyner mer enn 20 hytter eller 50 personer. Mattilsynet mener det er viktig at det legges til rette for felles vannforsyning i hyttefeltet. Buskerud fylkeskommune: Det er gjort tre funn av kulturminner. Disse er tegnet inn som spesialområder i kartet med sikringssone rundt. Det er ikke behov for å frigi noen kulturminner i området. Det er lagt inn bestemmelser som sikrer kulturminnene i henhold til fylkeskommunens ønsker. Vi anbefaler at reguleringsplanen egengodkjennes av kommunen. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-12 og egengodkjenner reguleringsplanen for eiendommen 160/7 Hamregrenda. Med plankart revidert 10.09.2012 og bestemmelser revidert 14.09.2012. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 76/12 den 27.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 65

Sak 106/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/589-12 Løpenr.: 5971/12 Arkivnr.: GNR 87/7 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 27.09.2012 ND-12/73 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/106 GNR 87 BNR 7 REGULERINGSPLAN SIGDAL MOTORSENTER Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-12 og egengodkjenner reguleringsplanen for eiendommen 87/7 Sigdal motorsenter. Med plankart revidert 17.09.2010 og bestemmelser revidert 17.09.2012. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for Næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart Plankart datert 18.09.2012 Bestemmelser 17.09.2012 Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplan for Sigdal motorsenter kan egengodkjennes. Bakgrunn: Sigdal motorsenter ligger i Eidalsroa rett ved Skytterbanen. Grunneier er: Steinar Halstenrud. Ved Sigdal motorsenter er det en eldre reguleringsplan. Det foreslås endring av reguleringsplanen som dekker hele området. Målet for planendringen er: - Gi en fleksibel plan slik at det ikke er nødvendig med dispensasjon for å endre på kjøretraseer. - Endringer av bestemmelser. Planen er lagt ut til offentlig ettersyn hvor det er kommet inn tre merknader fra offentlige innstanser. Fylkesmannen, Fylkeskommunen og Statens vegvesen. Vurdering: SIDE: 66

Sak 106/12 Statens vegvesen De ble ikke varslet ved oppstart fra planlegger i april 2010. Men er gitt anledning til å komme med innspill og ev innsigelse til planen. De har kun merknader til planen. - Krysset til fylkesvei 133 kunne med fordel blitt utvidet. Men på grunn av lav ÅDT og kommunens beskrivelse kommer de fram til at de ikke har innsigelse på dette punktet. Det de kunne tenkt vært utført er å hugge langs frisiktsonen, bygge om rekkverk på brua slik at dette ikke er til hinder for frisikt og at det er et vedlager som ikke bør ligge i frisiktsonen. - De viser til at området i kommuneplanen er båndlagt til fremtidig regulering. De skriver at båndleggingsperioden er gått ut. Statens vegvesen ligger på våre lister over hvem av høringsinstansene som skal ha varsel. Vi deler normalt ut disse listene på oppstartsmøtene. De er senere av oss tilsendt brev om høring i ettersynet og er uansett gitt anledning til å komme med innspill og eventuell innsigelse. Statens vegvesen har allikevel ingen merknader til at planen kan egengodkjennes. Vi vil anbefale på det sterkeste at krysset ved bruka ryddes for vegetasjon og ryddes slik at frisikten blir bedre. Fylkesmannen i Buskerud Har kun merknad til planen. Merknaden går på som følger: - Bredden på kantsonen ved Hertåa bør økes fra 10 til 20 meter. - Det må en bedre utredning av forhold knyttet til naturmangfoldloven 8 12. Vi er enig med Fylkesmannen at kantsonen til Hertåa bør utvides til 20 meter. Vedrørende kartlegging etter Naturmangfoldloven så er det få forhold nevnt i planbeskrivelsen. Vi har foretatt sjekk gjennom kilden til arealinformasjon hvor en finner kartleggingene i miljøregistreringer i skog, naturtyper, rødlistearter mfl. Det er ingen funn som er registrert innenfor planområdet. Vi anser derfor at vi har dannet nok kunnskap om området til å kunne konkludere for området, og at Naturmangfoldloven 8 12 er fulgt. Det er ingen registreringer som er til hinder for at planen kan egengodkjennes. Planendringen fører til en mer fleksibel plan, slik at en kan endre traseer på en enklere måte. Konsekvensen av dette, kan være en større slitasje på skogsbunnen. Området benyttes i dag til samme funksjon som planen legger opp til. Annen rekreasjon i dette området anses som minimal. Siden det ikke er gjort funn, og at området allerede er i bruk, mener vi at planendringen ikke gir noen vesentlig utfordring for naturmangfoldet enn hva det allerede er i området. Buskerud fylkeskommune. Det er ikke gjort funn av automatisk fredede kulturminner i området. Det var satt fokus på et kast som er skrevet inn som stedsnavn på kartet. Vi har kontaktet person som er kjent på stedet som har gitt sine beskrivelser om dette. Senere har vi befart stedet. Dette kastet er på utsiden av plankartet. Det er heller ingen synlige tegn i marka som tilsier at det har vært kast her. Administrasjonen anbefaler at reguleringsplanen kan egengodkjennes. SIDE: 67

Sak 106/12 Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-12 og egengodkjenner reguleringsplanen for eiendommen 87/7 Sigdal motorsenter. Med plankart revidert 18.09.2010 og bestemmelser revidert 17.09.2012. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 73/12 den 27.09.2012 Behandling: Rådmannens forslag til vedtak ble enstemmig vedtatt. SIDE: 68

Sak 107/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 10/1381-28 Løpenr.: 6055/12 Arkivnr.: GNR 143/12 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Hovedutvalget for næring og drift 27.09.2012 ND-12/75 Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/107 GNR 143 BNR 12 - TEMPELNATTEN HYTTEFELT REVISJON AV REGULERINGSPLAN Hovedutvalgets forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-12 og egengodkjenner reguleringsplanen for eiendommen 143/12 Tempelnatten. Med plankart revidert 17.09.2012 og bestemmelser revidert 25.09.2012. Saken avgjøres av: Hovedutvalg for næring og drift Kommunestyret Vedlegg: Oversiktskart Plankart 17.09.2012 Bestemmelser 27.10.2011 Fylkesmannen trekker innsigelsen Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplan for Tempelnatten hyttefelt kan egengodkjennes av kommunen. Bakgrunn: Tempelnatten hyttefelt ligger ved Istjern ved Tempelseter. Grunneier er Borgar Kolbjørnsrud. Ved Istjern ligger Tempelnatten hyttefelt. Ved Istjern er det søkt om fortetting samt veier til eksisterende tomter. Tiltaket har vært på høring og det har kommet inn merknader til planen. Fylkesmannen i Buskerud har hatt innsigelse til planen. Innsigelsen er trukket. Vurdering: Det er følgende merknader til planforslaget: SIDE: 69

Sak 107/12 Mattilsynet Har ingen vesentlig merknad. Viser til at en eventuell ny vannkilde skal godkjennes jf drikkevannsforskriften 8. Statens vegvesen Har ingen merknad til at planen kan egengodkjennes. Fylkesmannen i Buskerud Hadde innsigelse til planen hvor de opprinnelig krevde at tomtene 96, 97, 98, 99, 100, 101, 102, 106, 107, 108 og 109 skulle fjernes. Det var også innsigelse på veier frem til disse tomtene. Bestemmelsene skulle følge gjeldende plan og kommunens vedtak. Kommunen har hatt korrespondanse og befaring med fylkesmannen. Tomtene 97, 98, 99, 100, 101, 102, 107 og 109 er fjernet fra planen, samt veier til disse. På bakgrunn av dette er innsigelsen til planen trukket. Ole- Johan Austad gnr 143 bnr 257 Har forslag på endring av veiløsning til nabotomt. Nabo sitt forslag følges. Veien er tegnet om i henhold til nabo sine ønsker. Randi Holth gnr 143 bnr 155 Til planforslaget var tomtene 97, 98 og 99. Det var tegnet vei til disse samt gitt mulighet for adkomst videre utenfor planforslaget. Ved utleggelse til offentlig ettersyn ble muligheten for adkomst videre utenfor planforslaget strøket. Det ble da betinget at denne tomta kunne få parkering ved tomt 99. Innsigelsen fra fylkesmannen gikk blant annet på disse tre tomtene og veien til disse. Slik at veien fra gnr 143 bnr 257 til disse tomtene er strøket. Vi kan ikke følge denne nabo sine ønsker om mulighet for vei frem til tomta. Leif H. Bråten gnr 143 bnr 352 Ønsker at hans tomt reguleres som tuntomt slik den var i tidligere plan. Vi kan ikke finne annet enn at denne tomta har vært tuntomt i et tidligere planforslag. Tomta ble da tatt ut av planen den gangen. Tomta er nå med i denne planen og får bestemmelser på lik linje med tomter som ikke er avsatt til tuntomter. Knut Iversen og Kari Dale gnr 143 brn 426 Ønsker ingen videre fortetting av området. Men er generelt positiv til at skiløypene har fått fokus i planbehandlingen. Ønsker ikke tomt 107 som er tett ved egen hytte. Tomt 101 vil komme i silhuett og er i mot denne. Stikkvei til nabotomt bnr 381 er inne på deres tomt. De ønsker ikke at denne veien skal ligge der permanent. Veien må da justeres lenger nord. De forutsetter at bestemmelsene om utforming og materialer ikke kan gjelde for deres hytte som ble bygget i 1965, ei heller fremtidig tilbygg, garasje og lignende. Sigdal kommune legger til rette for hyttebygging og hyttebruk. For å sikre at det ikke øves press på de store rekreasjonsområdene er det fortetting av som gir de beste løsningene. Tomt 107 er fjernet fra planen, samme er tomt 101. SIDE: 70

Sak 107/12 Stikkveien som er tegnet inn er laget på bakgrunn av eksisterende forhold. Vi er ikke kjent med privatrettslige forhold knyttet til veien. Men antar at det er en avtale for denne, som er av privat art og som kommunen ikke tar stilling til. Et reguleringsvedtak har ikke tilbakevendende kraft. Slik at dagens hytte påvirkes ikke av planvedtaket i seg selv. Men dersom det skal søkes om tilbygg oa på tomta, skal gjeldende bestemmelser følges. Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til plan- og bygningsloven 12-3 og 12-12 og egengodkjenner reguleringsplanen for eiendommen 143/12 Tempelnatten. Med plankart revidert 17.09.2012 og bestemmelser revidert 25.09.2012. Hovedutvalget for næring og drift behandlet saksnr. 75/12 den 27.09.2012 Behandling: Rådmannen la fram en melding til hovedutvalget. Meldingen gikk på forholdet til høyde på tre tomter i bestemmelsene og på en vei i plankartet. Konklusjonen i meldingen var å endre dato på bestemmelsene i vedtaket. Veien er korrigert innenfor datert plankart. Dette er i tråd med Fylkesmanenns trekking av innsigelse. Rådmannens forslag med tillegg ble enstemmig vedtatt. SIDE: 71

Sak 108/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 09/855-85 Løpenr.: 6797/12 Arkivnr.: 142 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/108 GNR 136 BNR 5 REGULERINGSPLAN FOR SØLAND-LANGSETERMARK KLAGE PÅ VEDTAK Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til sakens utredning og avviser klagen. Saken sendes til Fylkesmannen for videre behandling. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Vedtak i sak KS-12/57 Klage fra Christian Ihlen Saksutredning Konklusjon: Det er ikke momenter i saken som tilsier at vedtaket bør endre. Sigdal kommune kan ikke dokumentere at innsigelse til planen er trukket. Bakgrunn: Reguleringsplanen for Søland langsetermark ble lagt ut til offentlig ettersyn i 1997. Fylkesmannen hadde innsigelser til planen, som var forholdsvis generelle. Bakgrunn for innsigelsene var at tiltaket stred med den tids kommuneplan. Det var også nevnt områder innen planområder hvor det ble anført eksponering av tomter. Hovedutvalget hadde planen til 2.gangsbehandling hvor det ble vedtatt å gå til mekling på saken. Planen ble egengodkjent av kommunestyret i møte den 05.11.98 uten at mekling ble foretatt. Dette er en feil som har måttet bli rettet opp i. Fylkesmannen presiserte sin innsigelse og det ble senere foretatt befaring mellom kommuneadministrasjonen og fylkesmannen hvor det ble enighet i å stryke til sammen 9 av tomtene fra planforslaget. Reguleringsplanen ble dermed egengodkjent av Sigdal kommune i sak KS-12/57 Det har vært mye korrespondanse rundt saken lengre tid. Dette er kommentert i saksutredningen til saken om egengodkjenning. Vedtak om egengodkjenning er påklaget av grunneier. SIDE: 72

Sak 108/12 Vurdering: Grunneier har følgende momenter i sin klage: Han skriver at han ikke påklager selve egengodkjenningen, men prosessen frem til å fjerne 9 tomter fra planforslaget. - En klage og saksbehandlingen av denne styres av forvaltningsloven KAP VI. Vi må uansett se på dette som en klage på vedtak om egengodkjenning. Det vises til Fylkesmannens brev til kommunen 18.01.2010, hvor fylkesmannen uttaler at det ikke er hensiktsmessig å reversere gitte byggetillatelser. Men kommunen har ikke anledning til å gi nye byggetillatelser i området. Dette brevet ble sendt noe før rettssak mellom Ihlen og Staten, hvor Ihlen tapte. Under rettsaken blir det opplyst fra fylkesmannen at det er ingen reguleringsplaner som gjelder for området. I ovennevnte brev skriver også fylkesmannen: Sigdal kommune har siden 1980 behandlet byggesaker i Søland langsetermark selv om planene ikke er lovlig vedtatt. Vi oppfatter Ihlen at dette brevet er sendt kommunen strategisk i forhold til nevnte rettssak. Brevet det vises til, oppfatter kommunen som et brev om hvordan Fylkesmannen vil håndtere videre arbeid med planen. Opplysningen om at det ikke finnes gyldige planer er feil. Reguleringsplan fra 1980 og 1997 er stående reguleringsplaner som ikke er vedtatt trukket. Det vises til brev fra Fylkesmannen til Ihlen datert 17.02.2004. Her skriver fylkesmannen: Fylkesmannen vil med dette bekrefte at det pågående verneplanarbeidet for skogvern i Trillemarka Rollag østfjell, ikke vil vår direkte konsekvenser for din reguleringsplan for Søland Langsetermark g.nr. 136 b.nr. 5, godkjent av kommunestyret i Sigdal i 1998 Ihlen mener at med dette brevet mener Fylkesmannen at planen er gjeldende. Det var en gjengs oppfattelse, også hos fylkesmannen, den gangen at reguleringsplanen var korrekt avsluttet og dermed gjeldende. Vi kan ikke se at dette er noen trekking av innsigelsen i saken. Ihlen går gjennom innsigelsen fra 1998 og fra 2010. Her kommenterer han saksprosessen. - Innsigelsen fra 1998 er vage og lite konkrete, de relaterte seg til en arealplan som var under revidering. - Fylkesmannen sammenholdt ikke reguleringsplansforslaget og forslag til ny kommuneplan, som var under arbeid. - De forhold som det er innsigelser til ble i møtekommet av kommunen i den nye arealplanen. - Det vises til notat fra tidligere teknisk sjef som skriver: Kommuneplanens arealdel og reguleringsplanen for Søland Langsetermark må sees i sammenheng, da det foreligger innsigelser til planene på samme grunnlag fra fylkesmannens miljøavdeling - Det vises til brev fra Rådmannen til Fylkesmannen datert 09.11.98 hvor det vises til meklingsmøte for kommuneplanens arealdel. Det ble enighet at man trakk innsigelsene til kommuneplanen bortsett fra to områder. Ihlen sin plan er ikke i noen av disse områdene. - Det vises til at planen legger opp til tett fortetting. Dette var en del av meklingen det ble enighet om. - Området rundt Breiløk og Storvassåsen har en mindre tetthet enn på 4 naboeiendommer. SIDE: 73

Sak 108/12 - Befaringen som ble foretatt av administrasjonen i Sigdal kommune og representanter fra fylkesmannen i 2012 viste at det ikke var stor tetthet. Det ble fjernet to tomter med begrunnelse i forhold til rekreasjonsverdien ved østre siden av Breiløk. Vi er enige i at innsigelsene til reguleringsplanen er vage og lite konkrete. Disse ble presisert først i 2010 og korrigert i 2012. At man trakk innsigelsen for området i kommuneplanen oppfatter vi som grunnlag for å jobbe videre med reguleringsplansforslage, ikke gå rett til egengodkjenning av reguleringsplanen. Notatet fra tidligere teknisk sjef forteller om at disse planene måtte ses i sammenheng. Dette er helt riktig, disse må ses i sammenheng. Men vi kan ikke se at prosessen rundt trekking av innsigelsen for kommuneplanen også omhandlet trekking av innsigelse for reguleringsplanen. Hvor tett områder blir bygget ut, vil være avhengig av forholdene innenfor planområde. Det vil være vanskelig å sammenligne områder med hverandre slik. Det kommenteres videre på faktiske forhold innenfor planområdet. - Fylkesmannen skriver i sin innsigelse at bebyggelsen øst for Storvassåsen kan bli svært godt eksponert. Ihlen kommenterer at dette ble skrevet rett etter at en større hogst ble gjennomført, bortsett fra ved tomtene 145 og 146. Hvor det står gammelskog. Det er ca 25 år siden nå. - Det kommenteres befaringen som ble gjennomført av administrasjonen i Sigdal kommune og representanter fra fylkesmannen. At man ikke ville se bort til tomtene 145 og 146. - Bonkliåsen ble befart i 1996, hvor det ikke var kommentarer. - Området nord for Svansvatn ble vurdert innlemmet i vern av Trillemarka, men dette ble trukket tilbake. - Fylkesmannen ønsker en buffersone utenfor barskogvernet. - Ihlen mener det ikke foreligger restinnsigelser til reguleringsplanen på bakgrunn av brev av 18.11.1997. Når en regulerer et område vil en vurdere et område også ut fra hvordan hogst vil påvirke opplevelsen av området. Så forhold til mulig hogst er like aktuell i dag som den gangen det var nylig hogget der. Det stemmer at man verken var på, eller så opp til tomtene 145 og 146 på befaringen mellom kommunen og fylkesmannen. Vurderingen rundt disse tomtene var basert på tidligere befaringer gjort separat av kommunen og fylkesmannen. Sigdal kommune har og stilt spørsmålstegn hvorvidt det er riktig at fylkesmannen hadde innsigelse til tomter på Bonkliåsen. Siden planen ikke kan dokumenteres ferdig, og at innsigelsen fra 1997var så vag, er det kun presisjonen til fylkesmannen som vi videre måtte bygge saken på. At det var deler av Ihlen sitt regulerte område som ble vurdert vernet vil vi anse som en arbeidsmetode knyttet til vernet. I forhold til om det ikke forelå restinnsigelser knyttet til planen, tolker vi Ihlen at heller ikke vernet påvirket disse tomtene mellom Breiløk og Svansvann. Vi har kommentert dette før. Vi kunne ikke dokumentere at innsigelsen til denne reguleringsplanen var trukket. Vi hadde også behov for å få denne presisert. Ihlen kommenterer etterarbeid med reguleringsplanen i 1999. - Planen ble sendt over til fylkesmannen til arkivering som ferdig egengodkjent plan. - Fylkesmannen burde reagert på dette. Vi ser at her kunne feilen vært oppdaget allerede i 1999. Det har trulig vært en av grunnene til at man har oppfattet reguleringsplanen som ferdig godkjent. Uansett er ikke dette heller grunn til å påstå at innsigelsen er trukket. SIDE: 74

Sak 108/12 Det kommenteres brev fra Fylkesmannen datert 12.02.2004. - Innholdet i brevet bekrefter at vernearbeidet ikke vil få konsekvens og at han kan bygget ut i henhold til hans reguleringsplan godkjent i 1998. Det er denne planen her det siktes til i dette brevet. Selv om brevet er skrevet av avdelingsdirektør hos fylkesmannen er ikke dette brevet noen bekreftelse på at innsigelsen er trukket. I høringsforslag og vedtak for felles kommunedelplanen for Trillemarka Rollag østfjell er denne reguleringsplanen blant de i tabellen for planer som fortsatt skal gjelde. At denne planen er med på lista endrer ikke på det faktum det er en uavklart innsigelse til planen. Det vises til fylkesmannens brev av 18.01.2010. Brevets innhold går på forholdet til vedtatte planer hvor innsigelsen ikke er trukket. Brevet gir og en beskrivelse av hvordan fylkesmannen vil håndtere oppryddingen av disse planene. Vi opplever dette brevet som en informasjon om hvordan fylkesmannen vil kunne bidra til å løse uløste innsigelser på saker som er egengodkjent. Sigdal kommune opplever at fylkesmannen her forventet et forslag som de skulle ta stilling til i videre saksbehandling. Fylkesmannen har i brev sagt at alle byggetillatelser etter 1998 planen er ulovlige. Ihlen påpeker at dette er feil. Det er tillatelser som er gitt som er i tråd med reguleringsplan av 1980 og 1997. Det stemmer hva Ihlen her påpeker. Men vi ser ikke at dette har noe med sakens betydning. Ihlen påpeker at datoen for godkjenningen av planen er feil. Egengodkjenningen av reguleringsplanen er den 05.11.1998. Arealplanen for Sigdal kommune er godkjent i 1999. Vi opererer med datoen for egengodkjenningen av reguleringsplanen. Ihlen bemerker påstand om avstand fra vassdrag til tomt. Om denne er under 50 meter eller ikke. Vi opplever ikke at det er avstanden til vann- og vassdrag som er grunn til innsigelsen i den senere behandlingen. Ihlen kommenterer at i fylkesmannens brev av 13.01.11 så kommer enkelte tomter nær grensen til barskogvern. Han kommenterer at vernet har en buffersone i seg selv. Vi er enig med Ihlen. Men vi kan ikke se at dette har hatt betydning for sakens utfall. Ihlen kommenterer fylkesmannens konkretisering av innsigelsen. At det ikke var lett å anse hvilke tomter som skulle tas ut. Her nevnes enkelt områder innenfor planområdet. Han viser og til at Bonkeliåsen ble akseptert med utbygging knyttet til 1997 planen. På bakgrunn av fylkesmannens signaler om at man ikke skulle reversere gitte byggetillatelser valgte kommunen å foreslå en løsning. Vi tolket fylkesmannens signaler annerledes enn hva fylkesmannen selv la i hva som var skrevet. Det endte i en presisering at man hadde innsigelse til 20 tomter. Det var innsigelser ved Storvassåsen og område Breiløk - Svansvann. Dette området var opprinnelig nevnt i innsigelsen fra 1997. Innsigelsen på Bonkeliåsen var for kommunen overraskende. Dette området var ikke nevnt i den opprinnelige innsigelsen. SIDE: 75

Sak 108/12 Siden planen ikke kunne bli ansett som ferdig, ser vi at fylkesmannen kan komme med innsigelser slik det her er gjort. Etter befaring med kommuneadministrasjonen valgte fylkesmannen å redusere antall tomter med innsigelse til. De gikk fra å ha innsigelse fra 20 til 9 tomter. Etter anmodning fra kommunen ble innsigelsen trukket. Vi hadde da fjernet 9 av de tomtene som lå til opprinnelig planforslag. Ihlen viser til forholdet til gitte tillatelser, og at kommunen sluttet å behandle saker for tomter i 1998 planen. Han viser til en tomt som ble gitt byggetillatelse, så oppdages feilen hvor kommunen ikke tar hans nye saker til realitetsbehandling. I dette tilfellet ble det gitt byggetillatelse for en tomt, senere tok ikke kommunen sak om deling til realitetsbehandling. Vi ser at enkelte tomter fikk en slik behandling. Dette har med når søknader ble mottatt og behandlingen av saker i kommunen. Ihlen prosederer til slutt at det må være en misforståelse at denne saken er tatt opp igjen. Han mener at Fylkesmannen gjennom brev og handling har flere ganger vist at planen er akseptert egengodkjent. Vi kan ikke se at det foreligger dokumentasjon som tilsier at innsigelsen er trukket på et tidligere tidspunkt. Administrasjonen anbefaler at klagen avvises. SIDE: 76

Sak 109/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/1246-1 Løpenr.: 6733/12 Arkivnr.: GNR 167/4 Saksbeh.: Steinar Strøm Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/109 REGULERINGSPLAN FOR RUGLANDSETER GNR 151 BNR 4 VURDERING AV TIDLIGERE VEDTAK Rådmannens forslag til vedtak: Sigdal kommune viser til forvaltningsloven 41 og anser at feilen ved saksbehandlingsmåten i saken ikke har påvirket sakens resultat. Egengodkjenningen i sak KS 0044/05 forblir gjeldende. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: KS 0044/05 Saksutredning Konklusjon: Reguleringsplanen for Ruglandseter 151/ 4 øvre del ligger på Haglebu inntil del av skiheisen. Grunneier ved reguleringstidspunkt var Kjell Gunnar Rugland. Dagens grunneier er Helje Medalen. Feilen har ikke påvirket sakens endelige resultat. Bakgrunn: Ovennevnte reguleringsplan er egengodkjent av kommunestyret i sak KS 0044/05. Denne saken ble lagt ut til offentlig ettersyn etter vedtak fattet av administrasjonen. Det viser seg at administrasjonen har ikke delegert myndighet for å fatte slike vedtak. Det er hovedutvalg for næring og drift som har denne delegasjonen. Saken fremmes til kommunestyret siden det endelige vedtaket er et kommunestyrevedtak og er kun den som kan vedta endring av egengodkjenningen. Saken tas nå opp for at kommunestyret skal vurdere om planen skal tas opp til ny behandling fra oppstart av, eller om feilen ikke har påvirket sakens endelige resultat, slik at egengodkjenningen i sak KS 0044/05 fortsatt blir gjeldende Vurdering: saksbehandlingsfeil. Et slikt vedtak må anses som ugyldig. Forvaltningsorganet har to valg. Enten oppheve vedtaket i saken, eller å vurdere om feilen ikke har hatt påvirkning på sakens endelige resultat, og da fatte vedtak om at endelig vedtak fortsatt skal gjelde. Forvaltningsloven 35 og 41 sier følgene: SIDE: 77

Sak 109/12 Et forvaltningsorgan kan omgjøre sitt eget vedtak uten at det er påklaget dersom vedtaket må anses ugyldig. Er reglene om behandlingsmåten i denne lov eller forskrifter gitt i medhold av loven ikke overholdt ved behandlingen av en sak som gjelder enkeltvedtak, er vedtaket likevel gyldig når det er grunn til å regne med at feilen ikke kan ha virket bestemmende på vedtakets innhold. En reguleringsplan har prinsipielt følgende faser: - Kunngjøring av oppstart. (forslagstillers ansvar) - Innsending av forslag (forslagstillers ansvar) - Vedtak om å legge saken ut til offentlig ettersyn (kommunen) - Høring (Kommunen) - Vedtak om egengodkjenning av planen (kommunen) Feilen ligger i kommunens første håndtering og vedtak i saken, som ligger i hvem som kan få lov til å fatte et slikt vedtak. Vi har sett på en del saker som er lagt ut til offentlig ettersyn og sammenlignet disse med feilen som har oppstått. De fleste sakene som er vedtatt av hovedutvalgene har blitt vedtatt uten endringer. Det vil si at administrasjonens forslag har blitt vedtatt lagt ut til offentlig ettersyn. Dette gir da en indikasjon på at feilen som er gjort ikke har påvirket sakens endelige resultat. Vi må allikevel vurdere sakens innhold for å se om det ville vært en mulighet at hovedutvalget allikevel hadde endret vedtak om utleggelse til offentlig ettersyn. I denne saken har det kommet merknader fra naboer og offentlige innstanser. Det har vært klagebehandling og oppfølging av fylkesmannen. Vi vil derfor anse at denne saken gjennom opprinnelig saksbehandling har vært så belyst, at feilen ikke ville ført til noen endring av resultatet. SIDE: 78

Sak 110/12 SIGDAL KOMMUNE Kommunestyret MØTEBOK Arkivsaknr.: 12/188-12 Løpenr.: 6660/12 Arkivnr.: 060 Saksbeh.: Jens Sveaass Styre/råd/utvalg Møtedato Saksnr. Kommunestyret 25.10.2012 KS-12/110 MELDINGER Rådmannens forslag til vedtak: Meldingene tas til orientering. Saken avgjøres av: Kommunestyret Vedlegg: Protokoll fra kontrollutvalgets møte 21.05.2012. SIDE: 79