Operasjonsscenarier Harlan seminar 2005. Industrien som leverandør r av stridsevne



Like dokumenter
Harlan seminar 2004 Forskjeller på handelsfartøy og marinefartøy ut fra et design synspunkt OK Sigurd Smith

Sammendrag. Bakgrunn. Av siv.ing/kl Aage O Langeland jr 1

Kjernekompetanse en grunnpillar i Sjøforsvarets virksomhet. Harlans Seminar november 2011 Kommandør Roald Gjelsten

Skipstekniske utfordringer for STA

Forsvarsbudsjettet Politisk rådgiver Kathrine Raadim

Harlans seminar 4 november Jørgen Jorde Siv Ing/ vpl KK Prosjektleder/ Senior prosjektingeniør

Forsvarsmateriell. som maritim. klyngeutvikler. Sjef Maritime kapasiteter, flaggkommandør Thomas T. Wedervang VI UTRUSTER FORSVARET

Forsvarets bruk og utfordringer angående UAV/droner

Noen tanker om hvordan FOHK ser for seg utnyttelsen av NH 90 som en del av Kampsystemet Fridtjof Nansen (KFN)

Krav til materiell stridsevne - Hvilken UVB-kapasitet har Forsvaret behov for etter 2020?

Headquarter FOH. Forsvarets operative hovedkvarter. Rolle i Nordområde politikken

Sjøforsvarets struktur og kapasiteter til støtte for norsk utenriks- og sikkerhetspolitikk

Erfaringer fra offentlige anskaffelser

Oljevernberedskapen for Goliat - med hovedvekt på kystnær beredskap

Fra forsvarskonsept til operative kapabiliteter FFIs rolle og bidrag. Ragnvald Solstrand Plansjef Forsvarets forskningsinstitutt

Konstruksjonsdagen 2014

DET KONGELIGE FOR SVARSDE PARTEMENT SVAR PÅ SPØRSMÅL FRA KONTROLL- OG KON=SJONSKOMITEEN OM NEDLEGGELSEN AV OLAVSVERN

H O V E D P R I O R I T E R I N G E R. hovedprioriteringer petroleumstilsynet 2015

Request for information (RFI) Integrasjonsplattform

FLOs betydning for operativ evne

Hva definerer Sjøforsvarets Materiellbehov- FLO Perspektiv

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Fornybar energi: Et spørsmål om gode rammebetingelser eller tilgang til kloke hoder og ledige hender?

Hvordan beskytte seg mot en ny og fremvoksende trussel

Teknologiske utfordringer i nord

MOBIL FORMIDLING. teknologi og muligheter

KL Trude Sviggum, Elev LMOPS

INF1050 dagsorden 18. april 2007

Barrierestyring. Hermann Steen Wiencke PREPARED.

FFIs STRATEGI. ω2 = ω 0. + αt θ = θ 0. t + ½αt α(θ θ0) ω = ½(ω + ω 0

Fra teori til praktisk utøvelse

Servi Hybrid Drive. Produktbrosjyre

Tromsø Skipperforening Tromsø, 8. Mai 2019 Tor Husjord. <DATO> <STED og ANLEDNING> 1

Pyramidebygging - sten på sten

Østre Toten kommune Konkurransegrunnlag Kravspesifikasjon

Oljeindustriens kystnære beredskap ref. Finnmark prosjektet

Anskaffelsesstrategi for nye Altinn-kontrakter fra Vedlegg 1 Vurdering av mulige avtalemodeller (jf. kap 7 i anskaffelsesstrategien)

Akutt forurensning under hendelser hvor også liv og helse er rammet

Neste generasjon ERP-prosjekter

Landingsplassnotat. Alternativer og konklusjon. For luftambulanseprosjektet, Helse Førde. Utarbeidet av. Erland Karlsen

Industrielle klynger og verdikjedeoptimering

petroleumstilsynet hovedprioriteringer

HMS-utfordringer i Nordområdene

Prosjekt for styrket oljevern i Finnmark

Sjøforsvaret «I operasjon eller i forberedelse til operasjon»

Forbedringspotensial i offshorelogistikk sett fra transportørsiden Kristiansund 21.april Gerdt Meyer Salgsdirektør Bring Logistics AS

Moderne og avanserte fartøyer - en utfordring for Sjøforsvaret

BEREDSKAPSSIMULATOR ADMS-AIRBASE. Markedets mest realistiske simulatortrenings-system for beredskapsaktører

Rigg tilpassing polare strøk. Norsk olje og gass 4 november 2014, Stavanger

Kysteskadren. Minevåpenet. Status.

Beslutningstøttesystem for effektiv drift av bygninger. Teknisk vinteruke Storefjell Resort Hotel, Gol

SARiNOR GAP analyse. WP 1 GAP analyse av søk og redningsberedskapen i Nordområdene. Øyvind Roland Persson MARITIME

Øverhagaen helseog velferdssenter

MTF Landsmøte 2011 MTU Vedlikehold vs Flyvedlikehold

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Kort om anskaffelsesgrunnlag for nytt fagsystem for digital

TINN 2010 Erfaring fra oljevernaksjonen i Mexicogolfen overført til Nordområdene Dag Nilsen Utviklingssjef NOFI dag@nofi.

Sjøforsvarets skoler

Logistikk i maritime utenlandsoperasjoner. KK Svein Mandelid Sjef MARCSS

Siri Pettersen Strandenes Norges Handelshøyskole Leder strategigruppen Martim21 Strategi for Forskning, Utvikling og Innovasjon

Norsk Olje og Gass HMS utfordringer i Nordområdene

Miniveiledning om innovative offentlige anskaffelser. Nasjonalt program for leverandørutvikling

GigaCampus IT-ledermøte, 7 sept 2005 Olaf.Schjelderup@uninett.no

Droner i trygghetens tjeneste Geir Wiik

Referansearkitektur sikkerhet

Sentrale krav til IKT-anskaffelser. Gardermoen, 16. januar 2014 Kristian Bergem, Difi

Scenario Planning The Mind of a FOX. Arnstein Flaskerud, Strategidirektør Bergen Næringsråd, november 2017

FOHs forventninger Sjømaktseminaret 2012

Samvirke og nordområdene

Dialog om funksjonskrav Frokostseminar «Bygg med funksjonskrav» Per Harbø, programleder

Trender i logistikk. Dr. Fahad Awaleh Norsk Militær Logistikkforum (NMLF) Torsdag 7. november 2013

Kystvakten. Rolle innenfor fisk/seismikk. Orientering 7.april Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Kystvakten Stab

Anskaffelsesprosess. Planlegge Avklare behov, organisere. Leveranse Kontraktsoppfølging. Konkurransegjennomføring

Det komplette komposittmiljø

Kystvakten. Rolle, ansvar og myndighet. Orientering 24.april Ved Orlogskaptein Erling H. Øksenvåg Leder Fiskeriseksjonen Sjef Kystvakten Stab

Strategisk salg - med fokus på kundestrategier, nøkkelkundeutvikling og optimalisering av salgsprosesser

TEKMAR av Professor Per Olaf Brett, dr. oecon. Viseadministrerende direktør Ulstein International AS & BI Centre for Maritime Competitiveness

Strategisk eiendomsledelse

IT Service Management

Prosjektet RegPol Regional Effects of Energy Policy

Forsvarets sonarer og havmiljø. Petter Kvadsheim. Fisk & Seismikk 5. mars 2009 FFI. Forsvarets forskningsinstitutt

SIKKERHETSFAGLIGE ANBEFALINGER VED TJENESTEUTSETTING. En utdyping av området «Beslutt leveransemodell» i NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet

SIKKERHETSFAGLIGE ANBEFALINGER VED TJENESTEUTSETTING. En utdyping av området «Beslutt leveransemodell» i NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet

Erfaringer fra konstruksjonsutfordringer. Yme MOPU konstruksjon Ptil Konstruksjonsdagen Petter Vabø TA Struktur

Satellittkommunikasjon framtidige løsninger i nord

Konkurransegrunnlag Del II

Prosjekter; organisering og eierstyring

FRITT FLYTENDE POLSTRING TIL RYGGSEKK

Kapittel 5 - Advanced Hypertext Model Kapittel 6 - Overview of the WebML Development Process

SIKKERHETSFAGLIGE ANBEFALINGER VED TJENESTEUTSETTING. En utdyping av området «Beslutt leveransemodell» i NSMs grunnprinsipper for IKT-sikkerhet

Mal for søknad fra industrien om støtte til samarbeidsprosjekt.

Bruk av IT for å kombinere effektivitet og fleksibilitet. Prof. Kai A. Olsen, Høgskolen i Molde og Universitetet i Bergen

KV og SAR operasjoner i Arktis

Tiltredelsestale for Kom Anders Lekven ny President for SMS

Mandat for Innsatsgruppe Energibruk Energieffektivisering i industrien

EGA Svar på spørsmål, oppdatert pr

Avanserte byggeblokker (Maxfield kap.13 og 17)

Invitasjon til dialogkonferanse om innovative løsninger for sentral driftskontroll (SD-anlegg)

Human Factors knyttet til bore- og brønnoperasjoner i Statoil

Innovasjon i offentlig sektor anskaffelser og samarbeid med næringslivet er en del av løsningen

Transkript:

Operasjonsscenarier Harlan seminar 2005 Industrien som leverandør r av stridsevne Orlogskaptein Sigurd Smith Faggruppeleder FLO/S-MK MK-IPS IPS-SHR SHR Hvis man ikke vet hva man skal ha får man det!! Sen Ing Øystein Brun Marineingeniør

Hovedpunkter for foredraget 1 HVORFOR er operasjonscenarier viktig? Hva er det vi søker å oppnå/unngå? Hva skal disse brukes til? 2 HVA er viktig ved operasjonscenarier? Hva er riktig innhold? 3 HVORLEDES konvertere operasjonsscenarier til en kontraktspesifikasjon? Mulige prosesser Operasjonscenarier: Hvorfor? Hva er viktig? Hvorledes?

1 HVORFOR er operasjonsscenarier viktig? Er det dette vi ville ha, eller har det bare blitt slik?

1 HVORFOR er operasjonsscenarier viktig? Livsløpsfokus modell- (overordnet arkitektur for seminaret) SCENARIO/BEHOV? SPESIFISERE PROSJEKTGJENNOMFØRING?? INDUSTRI Erfaringstilbakeføring/iterasjoner DRIFT/VEDLIKEHOLD?

1 HVORFOR er operasjonsscenarier viktig? Sivile fartøy bygges som oftest som et resultat av markedsanalyser som gir utsikter for økonomisk inntjening Dette betyr at rederi/skipsverft og skipsdesignere i samarbeid må ha evne til å forstå markedets kompleksitet, sammenhenger, infrastruktur og endringstakt.(et fartøy vil være et system som har interaksjon med andre systemer, system of systems ) Dette gir opphav til å foreta en kvalitetsikret optimalisering av fartøy og fremskaffelsesprosess slik at inntjening maksimeres Med andre ord vil det være påkrevd å gjennomføre en holistic (helhetlig) prosess for å se helheten slik at økonomisk tap unngås.

1 HVORFOR er operasjonsscenarier viktig? Marinefartøy på sin side anskaffes ikke for å gi økonomisk inntjening Sannsynlig at dette utgjør en av de vesentligste hovedårsaker til at prosesser forbundet med fremskaffelse kan bli påvirket av mange forhold som kan bremse/utsette gjennomføringen Sivile bedrifter er avhengig av å tjene penger for å overleve i markedet- dette vil nødvendigvis drive frem en funksjonell kultur hos disse tilpasset sine omgivelser. En direkte analogi til dette har man (dessverre) ikke når det gjelder fremskaffelse av militære kapabiliteter Forsvaret kan vanskelig gå konkurs eller miste markedsandeler Men Forsvaret kan være i en situasjon der oppdraget ikke kan løses

1 HVORFOR er operasjonsscenarier viktig? Av denne grunn må man ta innover seg betydningen av operasjonsscenarier i fremskaffelsesprosesser av militære kapasiteter/systemer da disse sikrer en Rød tråd mellom gjeldende sikkerhets og utenrikspolitikk og de systemer/kapabiliteter som er påkrevd for å føre denne politikken Politikken (oppdragene) vil da utgjøre markedet for en militær kapabilitet Avgjørende for ryddig utvikling og forankring av kravspesifikasjoner. For å illustrere dette bedre kan man benytte seg av Vannfallsmodellen

1 HVORFOR er operasjonsscenarier viktig? Vannfallsmetodikken Nyttig mental modell for design av marinefartøy Logiske sekvenser- Top down tilnærming(rød tråd) m issio n s W a terfa ll-a p p roach Iht til politikk og doktriner etc scen a rio -elem en ts fu n ctio n a l d ecom p o sitio n c a p a b ilities fu n ctio n a llo catio n sh ip s m a n a g e m en t crew m a n -m a ch in e fit sy ste m sp ec sh ip so lu tio n 5

1 HVORFOR er operasjonsscenarier viktig? Operasjonsscenario som er forankret i organisasjonen vil; Bidra til å få synliggjort muligheter og begrensninger forbundet med en forestående fremskaffelsesprosess; Tilgjengelig teknologi Realiserbarhet i tid avhengig av mulig teknisk kompleksitet Kostnadsbilde Tidlig identifikasjon av designdrivere/kostnadsdrivere Gi grunnlag for å kunne gjennomføre kvalitetssikrede KOST/NYTTE analyser Hva koster en kapabilitet? Hva skjer ift oppdragssuksess dersom kapabiliteten tas ut, dvs hva er den operative nytteverdien?

2 HVA er viktig ved operasjonscenarier?

2 HVA er viktig ved operasjonscenarier? For å kunne ha nytte av operasjonsscenario må disse være tilstrekkelig detaljert slik at man kan dekomponere total funksjonalitet på et marinefartøy og allokere disse til funksjonsgrupper.

2 HVA er viktig ved operasjonscenarier? Innen detaljeringen av scenarier blir følgende viktig; Beskrive samtidighet overordnet og på plattformnivå Internasjonal og nasjonal samtidighet for operasjoner driver antall plattformer påkrevd Operasjoner som fartøyet(plattformen) skal kunne gjøre samtidig(aaw, ASW, ASuW, RAS, MOB, VERTREP, Havari, trusselbilde) Driver/påvirker grad av selvforsvarsevne, overlevelsesevne, besetningsantall, automatiseringsgrad etc Beskrive flere og ulike(unike) scenarier Gi iboende fleksibilitet for å kunne ta høyde for markedsendringer, dvs ta innover seg the wicked problem ifm anskaffelse av marinefartøy

Flere og unike scenario definerer designrom, dvs avgrensninger og muligheter innen fremskaffelsen 2 HVA er viktig ved operasjonscenario? Scenario 1 Ukjent fleksibilitetsrom Scenario 4 Scenario 2 Scenario 3

Nasjonalt operasjonsområde

Eksempel Operasjonsscenario (1) Operasjonsscenarier Nytt Støttefartøy (Versjon 0.7) Scenario 19 Fiskerikonflikt i Nordområdene For å løse en konflikt om fiskeressurser i Nordområdene, som er under utvikling i desember 2009, har norske myndigheter satt inn store Kystvaktressurser. Konflikten er imidlertid ikke under kontroll og det er bestemt å sende 2 fregatter til området for å støtte Kystvakten og hindre videre eskalering av konflikten. De 2 fregattene av Fridtjof Nansen-klassen er utstyrt med helikoptre (NH90). Støttefartøyet deployerer sammen med fregattene og skal gi fortløpende logistikkstøtte til styrken inkludert Kystvaktens fartøyer. Støttefartøyet sin oppgave er å levere POL produkter, proviant og sanitetsstøtte til hele styrken slik at denne kan forbli i operasjonsområdet og operere ubegrenset innenfor dette området så lenge som nødvendig for å løse konflikten. Det er opprettet en fremskutt forsyningsbase i Hammerfest.

Eksempel Operasjonsscenario (2) I stor utstrekning benyttes fartøyene til patruljering i området med hastigheter på ca. 14 knop, men vil være forberedt på å transittere med inntil 24 knop for å kunne støtte KV over hele operasjonsområdet. Fartøyene forlater Haakonsvern Orlogsstasjon og forventet ankomst i operasjonsområdet ikke senere enn 3 dager. Kystvaktens fartøy vil operere enkeltvis i de områdene hvor det foregår kommersiell aktiviteter. Avhengig distanse mellom disse, vil fregattene enten operere samlet for å kunne styrkesamle mot motstanderens maritime ressurser (overvåking) og respondere på episoder, eller som direkte støtte til hvert kystvaktfartøy. Støttefartøyet vil derfor måtte understøtte 3 eller 4 fartøysgrupper over et meget stort havområde. Støttefartøyet vil transittere mellom disse med 18 knop og utføre RAS med 12 16 knop.

Eksempel Operasjonsscenario (3) Styrken består av: 2 Fridtjof Nansen klasse (FN) fregatter, m/nh 90 Nytt Støttefartøy, m/nh 90 3 Nordkapp-klase KV, m/nh 90 (i operasjonsområdet) Logistikkbeholdning: FN ved avgang HOS: 100% Støttefartøy ved avgang HOS: 100% KV når støttefartøy ankommer operasjonsområdet: 75% Forbruksrater FN-klassen: tonn/h (v/14/16/18 kn), max beholdning: tonn Nordkapp-klassen: tonn/h, max beholdning: tonn Distanser: HOS operasjonsområdet: Hammerfest Operasjonsområdet: 1200 nm 330 nm

Eksempel Operasjonsscenario (4) Hendelser: Støttefartøyet etterforsyner samtlige fartøyer i sjøen. Fregattene benytter UNREP (RAS/FAS), KV-fartøyene benytter astern fuelling Etter operasjoner i 20 dager tilspisser situasjonen seg og en KV kolliderer kraftig med en stor utenlandsk tråler. Skadene er omfattende på begge fartøyer. KV fartøyet har kontrollerbar lekkasje, men trenger assistanse fra egne styrker Tråleren har en større lekkasje, og det er usikkert om det vil klare å holde seg flytende Det er 8 personer som krever livreddende kirurgi og 20 må ha førstehjelp for alvorlige skader. Det er klar risiko fra at begge skadede fartøyer kan forårsake forurensning av miljøet (oljelekkasje)

Eksempel Operasjonsscenario (5) Momenter til vurdering: Logistikkforbruket til hele styrken i 30 dager ved gitte fartsprofiler. Sammenligne styrketilgjengelighet med og uten støttefartøyet ved forskjellige nedre beholdningsgrenser for beredskap i operasjonsområdet (f eks 75% og 50%). Logistikkforbruket til 2 FN og støttefartøyet i 30 dager ved gitte fartsprofiler. Sammenligne styrketilgjengelighet med og uten støttefartøyet ved forskjellige nedre beholdningsgrenser for beredskap i operasjonsområdet (f eks 75% og 50%). Sammenligne operasjonene: med støttefartøyet styrken må gå til Hammerfest for etterforsyning.

Eksempel Operasjonsscenario (6) Vurder støttefartøyets evne til å kontinuerlig støtte inntil 4 fartøysgrupper med alle logistikkbehov over tid. Sammenlign fartøyets ytelser ut i fra dets maksimale hastighet og distansen mellom fartøysgruppene, for å synliggjøre betydningen av fartspotensial Vurdere operative fordeler til definerte primær- og sekundærfunksjoner (aktuelle) Tilgjengelighetskrav (ARM) gitt i Kravdokument til FN for aktuelt utstyr, inklusive NH 90. Sanitetsfunksjonen i forhold til hendelse. Hvordan bringe skadede til støttefartøyet og videre til land

Eksempel Operasjonsscenario (7) Vurder betydningen av de klimatiske forholdene for RAS på vintertid, hvor dekksmannskapene vil måtte befinne seg over le i store deler av døgnet for å løse fartøyets primæroppdrag Hvordan kan kravene til HMS ivaretas best mulig (ising, sjøsprøyt/oversjø, vind, helikopteroperasjoner)? Hvordan oppnå best mulig utholdenhet under RAS operasjoner for personellet som jobber over le. Vurder støttefartøyets evne til å gjennomføre parallelle RAS og helikopter operasjoner over tid Besetningens størrelse og sammensetning Interferens mellom RAS og helikopter operasjoner (støy, kursvalg (vind) mm) Overbyggets betydning for evnen til parallelle operasjoner

Eksempel Operasjonsscenario (8) Støttefartøyet skal kunne bidra til billedbyggingen i området. Støttefartøyet med helikopter er ett av få maritime ressurser i operasjonsområde og vil bli forventet å kunne bidra i etableringen av en felles situasjonsforståelse. Vurder en realistisk sensor og sambandsutrustning for å sikre at NLF som et minimum kan sende / motta Vurder en sensor og sambandsutrustning for å sikre at NLF kan bidra i billedbyggingsprosessen på overflaten. Vurder krav til nødvendig havariutstyr og utstyr for å begrense forurensning på støttefartøyet: Forhindre oljesøl i et sårbar havområde Hindre at skadede fartøyer går tapt Hvordan støttefartøyet kan assistere skadede fartøyer

3 HVORLEDES konvertere operasjonsscenario til en kontraktspesifikasjon?

HVORLEDES konvertere operasjonsscenario til en kontraktspesifikasjon? m ission s sc e n a r io -ele m e n ts fu n c tio n al d e co m p o sition c ap a b ilitie s W aterfall-ap proach fu n c tio n allocation man-m achine fit ships managem ent syste m s p ec so lu tion c r ew sh ip 5 Benyttelse av vannfallsmetodikken og utvikling av tilstrekkelig detaljerte og unike operasjonsscenario basert på politiske føringer vil være det første riktige skrittet å ta Dernest vil det være påkrevd å dekomponere total funksjonalitet og allokere til funksjonsgrupper Basert på dette kan man skrive en funksjonell spesifikasjon som, enten Kan bli materialisert direkte i industri (gir høy grad av designfrihet i industrien, men ) Eller gi opphav til etablering av et eller flere baselinekonsept (kontroll på teknisk realiserbarhet og kostnadsbilde)

HVORLEDES konvertere operasjonsscenario til en kontraktspesifikasjon? Kravene slippes inn i designspiralen en eller flere(som oftest)ganger(iterasjoner) for å få frem et mer og mer teknisk modent design som igjen gir mulighet for bedre krav og eventuelt opprettelse av tekniske krav

HVORLEDES konvertere operasjonsscenario til en kontraktspesifikasjon? Dersom man velger å spesifisere teknisk vil det være påkrevd å bruke en nedbrytningsstruktur hvor funksjonelle krav (FLOAT,MOVE, FIGHT) blir tilordnet en mer teknisk struktur. Man kan da velge eksempelvis; SGS Egendefinert WBS SFI (denne kjenner sivil industri godt)

Samspill Doktriner og Teknologi Doktriner Teknologi Teknologi gir muligheter for utvikling av doktriner Doktriner påvirkes av teknologisk utvikling

Sjøforsvarets Strategiske Kart

Scenariomodellering Etter at trusselbildet er definert med en tilstrekkelig grad av presisjon er det naturlig å starte scenariomodellering Scenariomodellering bør utvikles hierarkisk og etter en metodisk prosess brekkes ned i stadig mer detaljeringsnivå En vanlig feil under tidlige faser av designprosessen er at dette ikke gjøres nok detaljert Leveransen av denne modelleringen er at man som designer får et godt grep om hvordan fartøyet er tenkt brukt Samtidighetsproblematikk må kobles inn Scenariene gir viktige innspill til designprosessen og avdekker dimensjonerene forhold

Scenariomodellering (2) I de aller fleste fremskaffelsesprosjekter blir scenariomodellering tatt for lett på Særlig samtidighetsproblematikk blir saldert for andre oppgaver Ulemper: Dimensjonerende designkriteria nødvendig på senere stadier i designprosessen ble skadelidende Bruker lengre tid på å definere nødvendige kapabiliteter for designet Forsvaret bør vektlegge Scenariomodellering høyt ved alle større fremskaffelser av kapasiteter

Eksempler på aktuelle scenarier Konflikt i Norges nordområder Deltakelse i human relief operasjoner i Etiopia Deltakelse i SNFL Deltakelse i multinasjonal krigsoperasjon Bekjempelse av terroroperasjoner i norske og internasjonale farvann Arbeidet må gjennomføres under ledelse av operativ Myndighet understøttet av faglig ekspertise (systemarkitekter og marineingeniører) i en integrert gruppe. Gjerne også med industrielle aktører med som observatører

Forsvarets doktrine for maritime operasjoner 11.2 Teknologiske konsekvenser Vi lever i et kunnskapssamfunn, hvor kompetansen for operasjon og drift av avanserte systemer er tilgjengelig. Denne utviklingen, sammen med fremskritt som for eksempel virtuell prototyping (dataprogrammer utprøver prototyper), gir kortere utviklingssyklus, -noe som fører til at midler og motmidler følger hverandre i et stadig raskere tempo.

Modellering av Scenarier (Virtuell Prototyping)

Oppsummering Sivile fartøy bygges som oftest som et resultat av markedsanalyser som gir utsikter for økonomisk inntjening En direkte analogi til dette har man ikke når det gjelder fremskaffelse av militære kapabiliteter Parallellen til sivil sektor sine markedsundersøkelser vil være bruk av tilstrekkelig detaljerte operasjonsscenario for militær sektor i fremskaffelse av militære kapabiliteter Bruk av forankrede operasjonsscenario vil bidra til å sørge for en Rød tråd mellom gjeldende sikkerhets og utenrikspolitikk og de systemer/kapabiliteter som er påkrevd for å bidra til denne politikken

Oppsummering Tilstrekkelig detaljerte og unike operasjonsscenario vil understøtte fremskaffelseprosessen med å få frem både krav og baselinekonsept som gir kostnadsbilde til beslutningstakere Unike og et tilstrekkelig antall operasjonsscenario vil gi eksempelvis et marinefartøy iboende fleksibilitet som vil kunne dempe problemene ifm endring av trusselbilde

Hva vi bør unngå fremover Er det dette vi ville ha, eller har det bare blitt slik?

Suksessfaktorer Suksessfaktorer Design av Marinefartøyer En liten gruppe mennesker ansvarlig for overordnet utformingen fra begynnelsen Dedikerte, lidenskapelige Fokus på helhet, grensesnitt, omgivelser, oppdeling Fokus på funksjonalitet i definerte scenarier Fokus på hele levetiden Fortløpende Kvalitative Vurderinger Systemarkitektene i fokus Lang erfaring Fritt fra John-Mikal Størdal, FFI 2003