Vårt skip er lastet med

Like dokumenter
SIKKERHETSSENTERET RØRVIK AS NÅR DU TRENGER EN HJELPENDE HÅND

Bergen, 12.mai 2015 Fremtidens elektriske samferdselsløsninger Kan tas i bruk nå! ABB

MILJØSTRATEGI SOM DRIVER. Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

Endring av ny energimelding

Den norske fi skefôrprodusenten BioMar blir den første i verden til å ta i bruk et gassdrevet lasteskip.

Regjeringens visjon om grønn skipsfart

NATURGASS I TRANSPORT

Presentasjon av HPC og HET teknologien. Av Sjur A Velsvik Eldar Eilertsen

FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK TEKMAR INNOVASJON I HAVBRUK TRONDHEIM 5. DESEMBER 2017

10 punkter for grønnere kjøring

Krav til null- og lavutslipp ved kjøp av ferjetjenester. Edvard Sandvik, seniorrådgiver Statens vegvesen, Vegdirektoratet

Derfor er sjøtransport vegen å gå

Klimavennlig sjøtransport Anne-Kristine Øen

MULTILIFT XR18SL - PRO FUTURE ENESTÅENDE EFFEKTIVITET

Økokjøring. Tenk miljø og spar penger Enkle tips for å redusere dine drivstoffutgifter og CO 2. utslipp med minst prosent

Reduksjon av drivstoff - mer enn bare ny teknologi

Energieffektivisering og CO 2 -utslipp for innenlands transport

Gass som drivstoff i (fremtidens) mellomstore skip.

Om batteridrift av ferger Olav A. Opdal Zero Emission Resource Organisation

Bakgrunnsmateriale. Data og eksempler

Elektrifisering av kystfiskeflåten Slik kan 3000 båter halvere sine utslsipp

Havnekonferansen Kristiansand

TEKMAR ESS Energy Saving System. Hva med Havbruksnæringen? Fiskerstrand Verft AS Olav Fiskerstrand Teknisk Sjef

SLIK KAN OSLO NÅ SINE KLIMAMÅL. Frokostseminar Kulturhuset 10. mai 2017 Helge Otto Mathisen Konserndirektør kommunikasjon og samfunnskontakt

«Gasser på i Danmark overgang til biogass i Norge?» Lisbet K. Nærø Konsernsjef i Tide ASA. Transport- og logistikkdagen

Norsk shipping mot lav og nullutslipp

Fremtidens elektriske transportløsninger

Gass som drivstoff for kjøretøy frem mot 2040? Mine vurderinger

Transport og logistikkdagen, Bergen 28 aug Rune Hetland

Enovas støtteordninger. Klimamarin, 18. nov 2015 Petter Hersleth

Smart Arctic Building

Oslo havn som nullutslippshavn. Kjetil Lund byråd for næring og eierskap

Ny hurtigbåtforskrift. Arild Viddal

Ulykker og nestenulykker rapport til Sjøfartsdirektoratet i 2010

Gassbuss i Trondheim. Presentasjon på konferansen, biogass som drivstoff i buss v/ Harald Hegle

MF Ampere, erfaringer og ideer etter et paradigmeskifte

Korleis realisere potensiale for reiselivet i regionen

INNANRIKS FERJETRAFIKK MILJØREKNESKAP

Klimamarin Er det mulig å redusere CO2-utslippene fra fiskeflåten med 40%? Jan Ivar Maråk, Fiskebåt

Elektriske ferjer. Det norske ferjemarkedet

Transportsektorens rolle i veien til lavutslippssamfunnet: status og mulige tiltak

LNG og LNG-distribusjon

Teknologiutvikling og drift av hurtiggående fartøy og ferger

FISH AND SHIPS ET NYTT KONSEPT INNEN HAVBRUK NCE MARITIME CLEANTECH - ÅRSKONFERANSEN 2017 SOLSTRAND 30. NOVEMBER 2017

Fra Ampere til helt fornybar og utslippsfri fergesektor i

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G. M. Dannevig. IMO nr:

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: PWN SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Kronprins Haakon. IMO nr:

Nr. Tekst Hjemmel/henvisning Påleggkode Alvorsgrad Status* Anmerkning

Klimaveien. Norsk møte NVF utvalg miljø

Forsidebilde utsikt over Svolvær: MULIGHETER OG UTFORDRINGER

Ref.id.: KS&SMS Standard Side 1 av 5 SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For. Hans Brattström

Taxisentralen i Bergen BA

Fornybar energi: hvorfor, hvordan og hvem? EBL drivkraft i utviklingen av Norge som energinasjon

Framtidens energimiks på norske bilferjer

politikerne å snakke om bruk av naturgass i Norge?

Framtiden er elektrisk

Verftskonferansen 2017

Innspill til norsk posisjon «Clean Power for Transport Package»

HAV LINE METODEN Et nytt konsept innen havbruk

Havna som nøkkel i det grønne maritime skiftet

Redningsselskapet er ryggraden i norsk sjøredning. Redningsselskapet Trygg på sjøen

Velkommen til Oslo havn Anne Sigrid Hamran, havnedirektør

Naturgass som drivstoff i skip. Eidesvik Offshore ASA Jan Fredrik Meling

Batteridrevet Nesoddenferje

Krav til innhold i årlig Klima og miljørapport for Rederi

Carl-Erik Arnesen, CEO Hav Line Gruppen AS HAV LINE METODEN. Et nytt konsept innen havbruk

Intelligent hurtiglading for elektriske busser

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Johan Hjort. IMO nr:

Utviklingskontrakt. Konkurranse om utvikling av miljø- og energieffektiv ferje på E39 Lavik - Oppedal

Bergen (og omland) Havn RepTrak omdømmerapport Ingrid Hognaland, Miriam Edvardsen og Ole Christian Apeland Juni 2019 Apeland AS

Meløyseminaret, 4. april 2017 Tomas Fiksdal

Nor Lines det unike transportsystem.

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Vedlegg 2. Kriterier for tildeling av seilingstider

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: EST SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For. Hans Brattström

Bærekraftig og Klimanøytral

GU_brosjyre_2015.indd :57

MAROFF Maritim virksomhet og offshore operasjoner

Design aspekt ved skrog og fremdrifts - arrangement på FJORD1 sin nye LNG pendelferge til E39 mellom Bergen og Stavanger (del 2)

KLIMABUDSJETT NOEN ERFARINGER TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE

Miljøløsninger i praksis

Anne Sigrid Hamran Havnedirektør i Oslo Havn KF

Utslipp til luft og sjø fra skipsfart i verdensarvfjordene.

ZEROFjord Ferger uten utslipp

Transport og utslipp. 1 3 år Aktiviteter. 3 5 år Tema og aktiviteter. 5 7 år Diskusjonstemaer. Aktiviteter

Ref.id.: KS&SMS Standard Side 1 av 5 SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. for «Johan Hjort» IMO nr

Ny forskrift om bygging og tilsyn fra 1. januar. Mona Kristensen Juridisk seniorrådgiver, underavdeling for lasteskip, Sjøfartsdirektoratet

Strømforsyning til elektrifisering. Hvordan få til gode løsninger og prosesser for strøm til ferger og skip? 4.Mai 2017, Ulf Møller, Energi Norge

Bruk av gass som energibærer i kollektivtrafikken i Oslo og Akershus. Pernille Aga, Prosjektleder, Ruter

GRØNN STRATEGI KLIMA- OG ENERGIHANDLINGSPLAN FOR BERGEN 2015

Oslo Havn KFs klimastrategi

Klimavennlig transport

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For G O Sars. IMO nr:

Havforskningsinstituttet. Godkjent av: KRR SEEMP. Ship Energy Efficiency Management Plan. For Håkon Mosby. IMO nr:

Det nye hurtigruteskipet MS Spitsbergen forventes ferdigstilt i løpet av våren 2016.

Energiplan for Norge. Energisystemet i lys av klimautfordringene muligheter, myndighetenes rolle og nødvendig styringsverktøy.

Gass som drivstoff for tunge kjøretøy

Bærekraftig og klimanøytral

Ørland Maritime Senter (ØMS)

HVILKE LØSNINGER HAR POTENSIAL TIL Å MØTE SKIPSFARTENS KLIMAUTFORDRINGER?

Transkript:

Vårt skip er lastet med

NHO Sjøfart organiserer 30 rederier som opererer 420 fartøyer i norsk innenriksfart. Fartøyene er hurtigruteskip, ferger, hurtigbåter, slepebåter, skoleskip, lasteskip og redningsskøyter. Foreningen er opptatt av at næringens gode arbeid med å redusere fartøyenes miljøulempe skal bli kjent. Denne brosjyren er laget for å vise hvilke typer fartøyer som våre medlemsrederier opererer og hvilke tiltak som de har iverksatt for at drivhusgassutslipp fra næringen skal reduseres, ved at de redusere forbruket av fossilt drivstoff. Arbeidet med å redusere drivstofforbruket bare er en del av det totale miljøarbeidet rederiene har iverksatt. Våre skip er lastet med mennesker og teknologi som ivaretar miljø også for fremtiden Menneskene om bord er opptatt av energisparing og effektivisering. Rederiene arbeider derfor med å få synliggjort hvordan energi blir brukt og hvordan adferden til den enkelte er med på å påvirke dette. Det har f eks vist seg at det kan spares energi med å endre prosedyrene for hvordan fartøyene skal manøvrere til og fra kai. Videre bidrar arbeidet med å planlegge operasjonene for å redusere farten til lavest nødvendig fart til store besparelser. Ny teknologi anvendt på fartøyene gjør de mer energieffektivt. Det kan være skrogformer med lavere motstand i vannet, nye energieffektive motorer eller bruk av gass som drivstoff. Bytte av propeller har også vist seg å være effektivt for å redusere forbruket.

BATTERIDREVNE FERGER I Norge blir det i 2015 satt i drift verdens første batteridrevne bilferge. Den kan transportere 120 biler pr reise over Sognefjorden på E39. Fergen skal gå i fast rute og lader hver gang den ligger til kai. Strømmen som brukes om bord stammer fra fornybar vannkraft slik at transporten har et null utslipp av CO2. ÒÒAutomatisk fortøyning gir mindre energikrevende manøvrering ÒÒAluminium og katamaranskrog ÒÒLavenergi belysning og belysningskontroll ÒÒEgne systemer for varmegjenvinning

HURTIGRUTEN Hurtigruten har 11 skip som besøker 34 havner på sin rute fra Bergen til Kirkenes; som ofte omtales som Verdens vakreste sjøreise. Skipene transporterer turister, passasjerer mellom havner i Norge og gods. Hurtigruten har en lugarkapasitet på 888 000 overnattingsdøgn og frakter 100 000 tonn gods pr år. ÒÒOmbygging av motorer ÒÒBytte til mer effektive propeller/propellsystemer ÒÒBedre planlegging av lasting/ lossing i havnene for å redusere fart i ruten ÒÒBruk av lavenergi belysning og ventilasjon ÒÒBruk av så miljømessig drivstoff som mulig i sårbare områder som Spitsbergen, Grønland og Antarktis Ò Ò Aktiv rolle i miljøorganisasjoner som AECO og IAATO

Hvorfor miljøfokus Bruk av ny og miljøvennlig teknologi er ikke bare spennende, men er også viktig for å til en bærekraftig næring. Vi tror også at det er i kundenes interesse med reduserte utslipp og det gir tillit. Vi ser at økt oppmerksomhet om utslipp gir innovasjon og store reduksjon av utslipp og økonomisk besparelser.

SLEPEFARTØYER Det er i underkant av 100 fartøyer som driver med sleping og buksering i norsk innenriksfart. Fartøyene sleper store konstruksjoner som broer og oljeplattformer langs kysten. De bistår også større fartøyer når de skal inn og ut av havnene. Slepebåtene er en viktig del av oljevernberedskapen langt kysten. ÒÒOvergang til bruk av gass som drivstoff ÒÒInnovasjon på skogdesign ÒÒBedre planlegging av oppdrag for å kunne redusere fart ÒÒOppankring der det er mulig evt bruk av landstrøm

GASSDREVNE FERGER Det er 15 gassdrevne bilferger i Norge. Strekningene de trafikkerer er fordelt langs hele kysten og vil bidra til at også andre fartøygrupper kan få muligheten til å bruke gass som drivstoff. Bruk av gass reduserer utslipp av CO2 og NOx, samtidig som gassmotorene, i motsetning til dieselmotorer ikke slipper ut støv. ÒÒSkrog og propeller er designet for høy fart og lavt forbruk ÒÒAll belysning er LED ÒÒEget varmegjenvinningssystem reduserer behovet for energi ÒÒMotorkraft er tilpasset behovet

DIESELDREVNE FERGER De fleste av ca 200 bilferger er dieseldrevne. De har en gjennomsnittsalder på 20 år. De varierer fra mindre ferger som kan frakte 30 biler til store ferger som kan frakte over 200 biler. De fleste fergene er så kalte pendelferger som gjør at de ikke behøver å snu fergen når de kjører mellom to havner. ÒÒUtskifting av hele motorer/overgang til bruk av naturgass ÒÒOmbygging og renovering av eksisterende motorer ÒÒOppgradering av propell- anlegg ÒÒBruk av miljøvennlig fremdriftssystemer

REDNINGSSKØYTER Redningsselskapet er en humanitær, frivillig medlemsforening som opererer 42 redningsskøyter langs hele norske kysten og er uunnværlige for sjøsikkerheten langs kysten. Formål er delt i fire: redde liv, berge verdier, verne kystmiljøet og drive opplysnings- og ulykkesforebyggende arbeid for å bedre sikkerheten for den som ferdes på sjøen. ÒÒBruk av karbon i skog ÒÒMotorforbedringer som reduserer utslippet ÒÒBruk av moderne materialer

HURTIGBÅTER Det er i dag 120 hurtigbåter i trafikk langs kysten som opererer i et rutenett som er større enn jernbanenettet i Norge. Båtene holder hastigheter på over 30 knop og kan ta fra 100 til opp mot 300 passasjerer. Båtene bruker mye drivstoff, men de siste årene har arbeidet med å redusere drivstofforbruket medført store reduksjoner i forbruk pr passasjer. ÒÒRedusert vekt på båtene ÒÒBruk av karbon og aluminium ÒÒBaugtillegg for å redusere tid til kai ÒÒLavenergi belysning og ventilasjon ÒÒSkrog designet for høy fart og lavt forbruk

Skann QR-koden for mer informasjon eller sjekk ut: www.nhosjøfart.no/vaartskiperlastetmed