IKT-krise i politiet Side 6-7-8-9 Bilavtalen forlenges Side 16-17 Dum av overtid Side 14 24.04.2009 løssalg kr 55,- Nr 04 fra skyttergravskrig til dialog Arne Johannessen i Politiets Fellesforbund er mer positiv enn på lenge med tanke på løsning av politikrisen. Side 22-23-24-25-26-27-28-29
Ny mobilavtale for Politiets Fellesforbunds medlemmer HTC Touch HD 4990,- inkl. mva Veil. 8175,- inkl mva (totalkostn. min: 6058,-) NOKIA 5310 Alle farger 1,- inkl. mva Veil. 2075,- inkl mva (totalkostn. min: 1069,-) Sony Ericsson C905 Night black 2999,- inkl. mva Veil. 5775,- inkl mva (totalkostn. min: 4067,-) Fri etablering og fri månedsavgift. Fri internringing* og fri SMS mellom alle medlemmer og deres familie. Minuttpris 0,37 Oppstartsavgift 0,65 SMS 0,37 Data per MB 0,94 For fullstendig prisinformasjon og for å bestille, logg inn på Min Side på www.pf.no. * Oppstartsavgift 0,65 tilkommer. Alle telefontilbudene forutsetter 12 måneders binding og tegning av Plussabonnement m/månedsavgift kr 84,50. 09060 www.networknorway.no
ındex INNHOLD 5 Politiloven endret 6 Datakrise i politiet 10 Ville kaste redaktør på dør 20 Må kjøpe fri kona 48 Skoleskyting FASTE SIDER 32 Fagartikkel seniorpolitikk 34 Stillingsannonser 16 40 Innlegg og debatt 44 Arne meinar FORLENGER BILAVTALEN Den mye omtalte bilavtalen i politiet blir forlenget med to år, og gjelder frem til høsten 2011. Det bekrefter direktør i Politiets data- og materielltjeneste, Lars Henrik Bøhler. 45 Killengreen direkte 46 Politijuss 50 PFFU 18 12 Gransker ikke politiets lovbrudd Hovedverneombud Bjørn Egeli mener Arbeidstilsynet ser mellom fingrene når politiet ikke følger arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet avviser påstanden blankt. Feriedagene hoper seg opp I Valdres overførte 11 mann frivillig 212 feriedager fra i fjor til i år. For at innbyggerne skulle ha et politi å ringe. Nå er de lei av justisministerens beskyldninger om kampanje. 14 BRB: Be right back ILU, ILY: I love you KPC: Keeping parents clueless PAW: Parents are whatching A/S/L: A EGBOK: Everything is goin 30 OLL: Online love LY4E: Love you forever 38 AFK: Awa BF: Boyfriend or LMIRL: Let Hijab i politiet ville vært livsfarlig Jasmina Ahmadi mener bruk av hijab i politiet i verste fall kan føre til kveling og død, og forstår ikke regjeringens tankegang i hijab-saken. Unge bruker nettet for å planlegge vold Ungdom skjønner ikke konsekvensen av å ukritisk legge ut informasjon om seg selv på nettet. Og foreldrene vet ikke hva som foregår. WTGP: Want to go private? WYCM: W A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 3 Les mer på www.
kolofon leder Utgiver Politiets Fellesforbund Møllergt. 39, 0179 Oslo Tel: 23 16 31 00 Fax: 23 16 31 40 Ansvarlig redaktør Ole Martin Mortvedt Mobil: 920 52 127 redaktor@pf.no Journalist Thomas Berg Tel: 23 16 31 64 Mobil: 419 19 015 thomas.berg@pf.no Hvem taper tillit politiet eller justisministeren? Markedskonsulent Ida Follerås Tel: 23 16 31 66 Mobil: 920 77 112 ida@pf.no bidragsyter Stig Kolstad, sti_kol@yahoo.no Årsabonnement for Politiforum kr 550,- Ta kontakt med vår markedskonsulent for bestilling Internettside www.politiforum.no Frister Innlevering av stoff til nr. 5 2009 sendes på mail til redaksjonen innen 11.05.09 Adresseforandringer adresse@pf.no Design, produksjon upstruct berlin oslo as Trykk Aktietrykkeriet Redaksjon avsluttet 16.04.09 Ettertrykk kun tillatt mot kildeangivelse Tips til innhold redaktor@pf.no 100. årgang Forside: Pappa fortjener mer lønn Foto: Thomas Berg ISSN: 1500-6921 4 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9 PFU er et klageorgan oppnevnt av Norsk Pressefor Organet som har medlemmer fra presseorganisasj og fra allmennheten, behandler klager mot pressen i presseetiske spørsmål (trykt presse, radio, fjernsy og nettpublikasjoner). PFU, Rådhusgt.17, Postboks 46 Sentrum, NO-0101 Tel. 22 40 50 4 Fax: 22 40 50 55 Epost: pfu@presse.no Justisminister Knut Storberget har blitt svært så opptatt av politiets troverdighet, og kritiserer Politiets Fellesforbund for arbeidet fagforeningen gjør. PF har lenge jobbet for å sikre at politiet har god tillit ute hos befolkningen. Det gjøres først og fremst ved å sørge for at politiet består av ansatte med en integritet og holdninger som inngir til tillit. Da må politiet rekruttere de beste som passer til dette krevende yrket. I 1984 ble det tatt opp 123 elever, det var rundt 2400 søkere. I år skal det tas opp 552 elever, det var rundt 2000 søkere. I 1984 var det knapt noen som strøk på eksamen. I fjor var det 94 studenter som strøk samtidig som Politihøgskolen så seg nødt til å ta opp 69 studenter under minstekravet. Samtidig ser vi at Spesialenheten for politisaker involveres i saker som på ingen måte er forenlig med det å jobbe i politiet. Vi ser folk i politiuniform bli dømt for å laste ned barneporno, for å stjele og for å bruke narkotika bare for å nevne noe. Politioverbetjent Dagfinn Torstveit er inne på noe helt vesentlig i et intervju i denne utgaven. Han frykter for hva slags folk som etter hvert finner veien inn i de blå politiskjortene. Hva slags folk vil vi skal hjelpe befolkningen i noen av de mest sårbare og krevende situasjoner i livet? Torstveit har tatt flere politioppdrag under andre himmelstrøk, og har erfaring med politi som har hatt en moralsk standard og etikkutøvelse som er fjernt fra det vi ønsker i norsk politi. Arbeidet som PF er i gang med har langt mer langsiktige tanker enn det justisministeren vil se. Kravet om et eget risikotillegg og frie forhandlinger knyttet til ytterligere helseskadelige unntak fra arbeidsmiljøloven handler om mye mer enn en kortsiktig økning i hva politiansatte skal få utbetalt på lønnsslippen. Det handler om hva slags folk samfunnet ønsker skal kle seg i de blå uniformsskjortene. Det handler om hva slags folk som skal møte voldtektsoffer, hvem som skal komme hjem til «Det vil være samfunnet som taper på at man får et politi ingen ønsker.» deg når innbruddstyvene har invadert ditt hjem, hvem samfunnet kan betro statshemmeligheter og hvem samfunnet kan sette inn i det mest kritiske situasjoner med fare for eget liv. Hvis ikke politilønna avspeiler dette, er jeg redd Torstveits frykt blir til virkelighet. Da er tilliten til politiet tapt. Det vil være samfunnet som taper på at man får et politi ingen ønsker, ikke de dyktige politiansatte. De beste finner seg bedre betalte yrker. Krimoffer som salderingspost Kriminalitetsoffer er en svak pressgruppe. Hver enkelt har mer enn nok med egne problemer for å komme videre i livet etter å ha blitt utsatt for livsinnvaderende kriminalitet. De som i morgen er rammet av konsekvensene av dagens kriminalpolitikk vet ikke at de i dag burde stått på barrikadene. Derfor blir kriminalpolitikken en salderingspost. Det finnes ikke pressgrupper som har ressurser til å stå sammen. For de vet ikke hva som rammer.
Åremålsaken Dårlig sak. Justisminister Knut Storberget uttalte i fjor at politiet trenger Killengreen. POLITILOVEN ENDRET KILLENGREEN KAN SITTE LENGER I mars vedtok Stortinget å endre politiloven slik at politidirektør Ingelin Killengreen kan søke om å forlenge åremålet som utløper i august. Den opprinnelige begrunnelsen som justisminister Knut Storberget brukte da han lanserte ideen i fjor vår, var at norsk politi trenger Killengreen. Jeg opplever nå en glideflukt fra en personorientert argumentasjon til en saksorientert argumentasjon ifra regjeringens side. Ingen ansatt fortjener dette, sier tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) til Politiforum. Han mener det var påfallende at det var kun en som tok ordet fra regjeringspartiene da Stortinget behandlet saken. Det var en merkbar taushet fra regjeringspartiene i forhold til den iver de ellers legger for dagen i saker de foreslår. Jeg oppfatter at de så at de hadde en prinsipielt dårlig sak i denne lovendringen. Det er som de sier: Vi har makta, vi tilpasser argumentasjonen til at vi har makta, sier Tekst og foto Ole Martin Mortvedt Dørum, som presiserer nå som tidligere at han ikke ønsker å blande personfokus inn i saken. Den tredje dårlige saken Etter nederlaget i blasfemisaken og hi jab saken, ble endringen i politidirektørens åremål den tredje dårlige saken fra regjeringen på kort tid. I Stor tingsdebatten gjorde de kun det som var nødvendig for å få stemmeflertall, uten å legge noe sjel i det. Det verste med lovendringen var at den ble tilsynelatende skreddersydd for å gi politidirektør Killengreen muligheten til å fortsette. Stortinget hadde opprinnelig en god og grundig debatt om hvorfor politidirektøren ikke skulle sitte lenger enn 6+3 år. De argumentene har fremdeles gyldighet. Killengreen får nå et klart fortrinn. Vi ville fått et helt annet søkertilfang til politidirektørstillingen uten denne tilpasningen. Riksadvokaten sa i fjor sommer at avgjørelsen alt er tatt, det ser også andre, sier justispolitisk talsmann i Fremskrittspartiet, Jan Arild Ellingsen, som gjerne hadde sett en annen politidirektør fra høsten av. Jeg synes Killengreen har gjort en slett jobb. Jeg savner en tydelig og tøff politidirektør som i hovedsak er lojal til den etaten hun leder, og ikke i så stor grad plasserer sin lojalitet oppover. Men hun er jo behørig belønnet for sin lojalitet, sier Ellingsen. Killengreen selv har tidligere uttalt at hun er avhengig av støtte fra politiet for å søke forlengelse. Slik støtte har ikke vært mulig å få øye på i det offentlige rom, ei heller internt i politiet. På Politiforums hjemmeside er det en lang rekke innlegg som krever stans i politidirektørens lange tid som leder i politiet. I tillegg er lovendringen politisk kontroversiell i forhold til opposisjonen. Det er også kjent at det innad i regjeringspartiene heller ikke er noen stor entusiasme til lovendringen. A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 5
ikt-krisen IKT-KRISEN Foto istockphoto.com DETTE SKAL IKKE SKJE I POLITIET Politidirektoratet mener det voldsomme virusangrepet på politiets PC-er, er noe av det mest alvorlige som har skjedd på datafronten i politiet noen gang. Av Thomas Berg Allerede da NT 4.0 ble innført i 1998, begynte fremsynte folk i politiet å planlegge innfasing av neste generasjon. Nå, 11 år senere, er fremdeles politiet på samme gamle plattformen. Hvorfor skal politiet være siste statsetat med desentralisert serverpark har mange spurt seg? Nå går det mot endring. Da Politiforum i fjor skrev om problemene knyttet til infrastrukturen for IKT i politiet, ble problemene tonet kraftig ned av tidligere administrasjonsdirektør i Politidirektoratet Tore Lorentzen. Lorentzen har nå fått stillingen som avdelingsdirektør med ansvar for strategi utvikling, og Arnt Inge Rolland er nylig ansatt som avdelingsdirektør med ansvar for administrasjonsavdelingen. Det som nå har skjedd, skal selvsagt ikke skje. Problemene har pågått over ti - elleve dager, og er alvorlig for politiet sin del. Totalt har nærmere 4.000 av politiets 16.000 PC-er blitt berørt av viruset. Men det er viktig å understreke at det ikke har vært fare for liv og helse i denne perioden. Samtidig vil ikke vi prøve å dekke over det som har skjedd. For det er 6 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9
DETTE ER D#2- KONSEPTET liten tvil om at det som har skjedd med politiets datasystemer, er meget uheldig. Og vi jobber intenst med å finne ut av hva som har skjedd og hvordan dette har vært mulig, sier avdelingsdirektør i administrasjonsavdelingen i Politidirektoratet, Arnt Inge Rolland, og legger til: Vi jakter ikke på syndebukker, men vi må finne årsaken for å forhindre at dette kan skje igjen og begrense skadene. Hvem har hovedansvaret for det som nå har skjedd? Politidirektoratet har det overordnede ansvaret for politiets informasjonssystemer og PDMT har det utøvende ansvaret for IKT-driften i politiet. Politiet er blitt utsatt for et virusangrep og det kan skje alle bedrifter og organisasjoner, svarer Rolland. Avdelingsdirektør i Politidirektoratet, Arnt Inge Rolland Sterke meninger Mange mener politiet har brukt uforholdsmessig lang tid å rydde opp i kaoset etter at 4.000 PC-er ble berørt av virusangrepet. For lang tid mener høyskolelektor i datasikkerhet Sigmund Hov Moen på NITH. Hos oss ville et tilsvarende angrep blitt ryddet opp på én dag eller to. Det skulle bare mangle. Vi kan ikke undervise i sånt og takle et angrep som julekvelden på kjerringa, sier Sigmund Hov Moen til Computerworld. Han har en klar formening om hvorfor det hele tar så lang tid som det tar. Det hele må skyldes mangel på respekt for oppgaven, mangel på oversikt eller mangel på kunnskap. PDMT vurderte om lag 3.000-4.000 PC-er å være «ikke-helt-sikre», og PDMT besluttet tidlig å ta disse «ikkehelt-sikre» PC-ene ut av nettet. De øvrige 12.000-13.000 PC-ene i politinettet hadde tilnærmet normal tilgang til politisystemene hele perioden. PDMT stoppet virusspredningen «Dag-2». Den etterfølgende perioden (ca. en uke) pågikk omfattende «opprydding» og retting av «følgeskader». PDMT er i gang med en evaluering av hva som har skjedd i denne saken, og kommer tilbake til dette når resultatet foreligger. Ny plattform Politidirektoratet har jobbet intenst og har hele tiden vært i tett dialog med Politiets data- og materielltjeneste siden i sommer for å finne en løsning til dagens NT 4.0-plattform. Nå har de kommet frem til en løsning. Et justert Driftskonsept 2 (D#2) vil bli innført i politiet innen utgangen av 2011. Får vi ekstra midler på revidert nasjonalbudsjett, vil vi kunne fremskynde prosessen med nærmere ett år, sier Geir Smith-Meyer Johannessen, seksjonssjef ved IKT-seksjonen i Politidirektoratet. Så det betyr at NT 4.0-plattformen blir historie? D#2-konseptet innebærer en fullstendig modernisering og sentralisering av infrastrukturen i politinettet. Forprosjektet konkluderer med at politidistriktene i rene driftsutgifter samlet vil spare nesten 30 millioner kroner hvert år i tillegg til at et betydelig antall årsverk kan frigjøres fra lokal serverdrift og brukes til andre sårt tiltrengte oppgaver. Politidistriktene ville ikke lenger trenge tradisjonelle «tykke» PC-er men gå over til såkalt «tynne» klienter, som er enklere PC-er som ikke trengs å byttes ut så ofte som dagens PC-er. Ja, det er korrekt, svarer Geir Smith- Meyer Johannessen. Dermed er det nok mange, både i og utenfor politiet, som vil juble. Og både Geir Smith-Meyer Johannessen og Arnt Inge Rolland slår fast at dagens serverplattform er moden for utskiftning. Kunne virusangrepet ha vært unngått med en nyere serverpark? Det blir et rent hypotetisk spørsmål, men jeg forstår godt at du spør. For å si det på en annen måte. At vi nå innfører Driftskonsept 2 viser at vi velger å ha enda høyere fokus på redusere risikoen. Risikoen har vært for høy, og det har vi vært klar over en god stund og derfor har vi satt inn flere kortsiktige tiltak, svarer Rolland. Hva sier dere til dem som mener det må en krisesituasjon i politiet før det blir tatt grep? Til de vil jeg si at det selvsagt er feil. Det er ikke sånn at vi har begynt å se på denne problemstillingen etter virusangrepet. Dette er noe direktoratet har hatt sterk fokus på og jobbet med over lang tid, sier Rolland og understreker at Politidirektoratet er godt fornøyd med PDMTs innsats og personell som har jobbet hardt for å både begrense omfang og få alle maskinene opp å «gå igjen». A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 7
ikt-krisen KJENTE TIL IKT-PROBLEMENE IKT-KRISEN Allerede i 2005 konkluderte Politiets Data- og materielltjeneste og konsulentselskapet Gartner at politiet har svært billige IKT-løsninger. Politidirektoratet aksepterte sikkerhetsrisiko og lavere oppgraderings- og endringstakt fordi det ikke var penger til å ligge i forkant. Av Ole Martin Mortvedt og Thomas Berg Dermed kan det på mange måter se ut som om politiet har vært tvunget til å velge økonomi fremfor IKT-sikkerhet med å velge å ikke bytte ut den gamle serverparken. Hva var årsaken til at virus kunne stanse store deler av politiets IKT-drift? Generelt kan vi si at politiet har tekniske løsninger som er sammensatt av teknologi fra et stort tidsrom, fra moderne utstyr med høy teknologisk standard til utstyr som er gammelt og utdatert. Dette gir sikkerhetsmessige utfordringer. PDMT har nedsatt en arbeidsgruppe som blant annet skal se på mulige årsaksforhold og hvilke tiltak som bør gjennomføres for å begrense faren for at slikt skjer igjen. Rapport vil bli oversendt Politidirektøren så snart den er ferdig, sier kommunikasjonsdirektør i PDMT, Espen Strai, som svarer på vegne av ledelsen i PDMT. I Teknisk Ukeblad fremkom det at gamle politi-pc-er ikke hadde kapasitet til å ta imot virusoppdateringer, og at de dermed representerte en alvorlig sikkerhetsrisiko. Lang tid Ifølge Strai er politinettet ett av landets største PC-nettverk, og det tar derfor tid å fjerne så omfattende problemer. Hvorfor tok det så lang tid (10 dager) å få kontroll på situasjonen? Det aktuelle viruset spredte seg usedvanlig hurtig. PC-er i alle deler av landet ble infisert i løpet av timer. En del av rensingen har vært sentralstyrt, mens noe har blitt utført i politidistriktet. Lokal IKT-kompetanse befinner seg på et fåtall av over 400 lokasjoner, så det er tidkrevende å gjøre de lokale tiltakene. Vi mener vi har høy teknisk ekspertise for å håndtere et slikt virusangrep som politiet har opplevd. I tillegg leier vi ekstern spisskompetanse der det er nødvendig, skriver Strai i en e-post. Har sin pris På oppdrag fra Politidirektoratet satte PDMT-direktør Lars Henrik Bøhler i gang et evalueringsprosjekt i 2005 der hensikten var å kartlegge behovet for modernisering og oppgradering av maskinpark og IKT-infrastruktur i politietaten. Rapporten konkluderte med at politiet har svært billige IKT-løsninger, men politinettet har høyere sikkerhetsrisiko, og lavere oppgraderings- og endringstakt enn ønskelig. Ifølge Strai skisserte rapporten flere forslag til løsninger som ville forbedre sikkerhet og brukervennlighet, og samtidig gi høyere kostnadseffektivitet. Det ble blant annet anbefalt to redundante driftsmiljøer, tynne klienter og sentralisering av driftsoppgavene. Hvorfor er ikke løsningen driftskonsept (D#2) iverksatt tidligere? Som en oppfølging av rapporten ble det startet et forprosjekt i 2007, men det har manglet penger. Nå er det bevilget ca. 40 millioner kroner til å sette i gang prosjektet som vil gå over to-tre år. I tillegg har Politidirektoratet meldt inn behov for ytterligere bevilgninger gjennom revidert nasjonalbudsjett for å hindre gjentagelse av IT-problemene, sier Strai. Han forteller at videre oppgradering av politinettet forutsetter nødvendig finansiering og viser til at virusangrepene har synliggjort betydningen av politiets IKT-drift ute i politidistriktene og sårbarheten som er i dagens system. Politidirektoratet melder at for å kunne forsere prosessen med ett år, er man avhengig av en tilleggsfinansiering på ca. 50 millioner kroner. 8 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9
Foto istockphoto.com NETTFORBINDELSEN TATT AV SNØRAS I slutten av mars ble all kontakt med politisystemene borte i politidistriktene Salten, Troms og Midtre Hålogaland. Et snøras rev av kabelen med nettforbindelsen som politiet leier av BaneTele. I 5 ½ time var politiet i store deler av Nord-Norge uten tilgang til datasystemer. Det kom bare få dager etter at virusproblematikken var brakt i orden. Hadde politidistriktene vært knyttet til en sentralisert serverpark, slik Politiets data- og materielltjeneste tidligere har anbefalt, ville politiet kunnet lage nødløsninger gjennom med mobilt bredbånd. Men på grunn av den gamle serverparken, var dette ikke mulig. BaneTele ved kommunikasjonsdirektør Arne Horberg bekrefter at en linje de leier av KystTele ble tatt av snøras fredag 27. mars, og at deres politikunder i området mistet mulighet for datatrafikk i en periode før de fikk opp en reserveløsning. Er en nedetid på 5 ½ time i henhold til avtalen PDMT har med BaneTele, kommunikasjonsdirektør Espen Strai? PDMTs leverandør på datalinjer er AS EDB, som har BaneTele som underleverandør. Vi har en garantert responstid fra EDB, ikke en garanti på hvor lang tid leverandøren kan bruke på å rette opp en feil. Feilen fredag var en såkalt A-feil og EDB skal respondere etter 30 min, hvilket de gjorde. Nedetiden skyldtes brudd i en sjøkabel som det naturlig nok tok en del tid å reparere. Har dere stilt krav om ekte redundans (sikker back-up) i avtalen med linjeleverandørene? Hvis ikke, er det aktuelt? Nei, i dag stilles det ikke krav om redundans ved kjøp av slike tjenester. Som en del av Driftskonsept 2 gjør PDMT en behovsvurdering av et slikt tiltak, og ser på kostnadene knyttet til det. Ville D#2, hvis det hadde vært innført, gitt politidistriktene tilgang til politisystemene via mobilt bredbånd? Ja, når D#2-konseptet er innført, vil brukerne kunne nå sentraliserte data både via standard internett og mobilt bredbånd. A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 9
kommentar STORBERGET VILLE KASTE REDAKTØR PÅ DØR Justisminister Knut Storberget mente spørsmålene fra Politiforum var for kritiske og ville avslutte intervjuet umiddelbart. Av Ole Martin Mortvedt Politiforum fikk intervju med Storberget dagen etter han var tilbake etter sykemelding. Det holdt på å ende med utvisning. Da jeg skulle få tilmålt tid av statsrådens travle arbeidsdag, holdt det på å gå helt galt. Den nøye innstuderte forestillingen fra dagen i forveien ble lagt bort. Borte var den joviale, muntre og optimistiske justisministeren. Da kameralinsene fra hele hovedstadspressen var borte, ble manuset for mediestrategien lagt til side. En annen side ved politikeren Knut Storberget viste seg frem. Bak lukkede dører under fire øyne med undertegnende. Ved første kritiske spørsmål knyttet til bruk av de 460 nye sivile stillinger som skulle frigjøre politifolk, pekte justisministeren på døren, og erklærte intervjuet for over. Han hadde ikke tid å bruke på et «kampanjeblad» som Politiforum hvis det var dette intervjuet skulle dreie seg om. Spørsmålet var knyttet til sivile stillinger som ble brukt for å erstatte politifolk, og som ikke kom i tillegg til politifolk. Men vinklingen på spørsmålet gjorde at gjestfriheten fra dagen i forveien forsvant som dugg for solen. Det var bare å droppe spørsmålet, og gå lenger ned på spørsmålslisten som kan leses ut av selve intervjuet et annet sted i denne utgaven. Under pressekonferansen dagen før ble Storberget spurt om det var tøff behandling i media og aktører i kriminalpolitikken som hadde ført til at han ble sykemeldt. Han avkreftet det, og sa at det ikke hadde vært verre enn hva man som statsråd måtte tåle. I tillegg uttalte han at «Arne Johannessen er den beste medisin». Under pressekonferansen fremsto Storberget med en meget personlig beretning om hans nye levestil. Ikke jobbe om natta, spise sunt og regelmessig. Og mosjonere, dog ikke jogging. Og til og med invitere til flere gjestebud i hjemmet. Her var det masse positivt ladede ord. I grunnen ikke annet enn hva de aller fleste vet hva som er sunt. Men det hørtes bra ut. Det skal han ha. Senere på dagen inviterte Storberget både VG og Dagbladet hjem for en slags «hjemme hos reportasje» som kom på trykk den påfølgende dag. Dagbladet fikk velvillig utlevert et bilde av han og kona fra deres private fotoalbum som avisen brukte som hyggelig forsidebilde dagen etter. «Hjemme hos reportasjer» av justisministeren er noe nytt. Stilen er ofte forbundet med underholdningsartister som ikke har annet å by på, men som trenger oppmerksomhet i forkant av lanseringer. Nå ligger det ikke i justisministerens rolle å drive med underholdning, men politikk. Men «hjemme hos» stilen stemte med innholdet. Han hadde ikke noe nytt å by på annet enn et frontangrep på Politiets Fellesforbund og den tillitsødeleggende kampanje de førte. Han grov seg ytterligere ned i skyttergraven, og pekte i stedet på kollegaminister Heidi Grande Røys som skyteskive for politiets lønnskamp. Selv hadde han ikke et forslag for å komme ut av krisen. Det hadde sikkert vært mer bekvemt å få spørsmål om spaserturer og det å sitte under et pledd sammen med kona. Slik passer dog bedre i andre og mer kulørte magasin. Jeg tror Politiforums lesere er mer interessert i å lese om justisministerens tanker knyttet til justispolitikken og kommende løsninger på en alvorlig konflikt, enn justisministerens private gjøren og laden. 1 0 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9
notiser FRYKTER NØDNETTHAVARI Politi og brannvesen sliter med gammelt og utdatert sambandsutstyr. Nå frykter de for fremtiden til det nye nødnettet, skriver Aftenposten. Politiets data- og materielltjeneste (PDMT) advarer nå mot kollaps. I et brev til politidirektør Ingelin Killengreen peker PDMT-direktør Lars Henrik Bøhler på «de vesentlige prosjektforsinkelser, prosjektets omfang og kompleksitet», samt den knallharde kritikken av prosjektet fra Direktoratet for forvaltning og IKT (Difi). «Jeg vil anbefale at det holdes et høyt fokus på sannsynligheten av at Siemens/ Nokia faktisk makter å gjennomføre sitt leverandøransvar i henhold til kontrakt», skriver direktør Bøhler i brevet. MEID NED I BILJAKT En politimann ved Metropolitan Police i London ligger kritisk skadet på sykehus etter å ha blitt meid ned av innbruddstyver i påsken. To væpnede enheter deltok i den påfølgende biljakten etter at fire tyver slo til mot et hus i Dagenham i London påskeaften. I en veisperring gikk politimannen ut av politibilen og rettet våpen mot tyvene, som i stedet for å etterkomme ordren - valgte å presse politimannen mellom to biler. Tyvenes bil ble deretter torpedert, og tre av de fire i bilen ble pågrepet, skriver The Mail. Løser oppdragene. Mercedes-Benz Vito. Mercedes-Benz Vito innfrir forventningene til en enklere arbeidsdag. Den er tilpasset de behov Politiet har for å frakte med seg politirelatert utstyr. Vito cellebil leveres som 4- eller 5-seter og eget cellerom. Mercedes-Benz Vito er standard utstyrt med det elektroniske stabilitetsprogrammet ESP, ABS-bremser, antispinnregulering ASR, samt bremsekraftfordeling EBV og bremseassistenten BAS. Kraftig og økonomisk CDI-dieselmotor på 150 Hk og automatgir gir styrke og kjøreglede. En imponerende liste av standardutstyr gjør bilen til en sikker, komfortabel og fremtidsrettet arbeidsplass. Vito er dessuten eneste bil som leveres i kombinasjonen 4-hjulstrekk, diesel (CDI) og automat. Kontakt Bertel O. Steen for mer informasjon og prøvekjøring. Gj.snitt forbruk Vito 111 0,81-1,02 l/mil. CO2-utslipp 215-270 g/km. Halvside_Politi.indd 1 21-01-09 13:44:22 A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 11
HMS Lovbrudd. Brudd på arbeidsmiljøloven fra politiets side i til dels svært krevende situasjoner følges ikke opp av Arbeidstilsynet, mener PF-leder Arne Johannessen. Foto Ole Martin Mortvedt GRANSKER IKKE POLITIETS LOVBRUDD I ÅR Hovedverneombud i politiet, Bjørn Egeli, mener Arbeidstilsynet ser mellom fingrene når politiet ikke føler arbeidsmiljøloven. Arbeidstilsynet avviser påstanden blankt. Av Thomas Berg Unio har nylig sendt ut et brev til Arbeidstilsynet hvor de ber om en gransking av den omfattende overtidsbruken i politiet. Men direktør Ingrid Finboe Svendsen har ingen planer om noen nasjonal tilsynskampanje i 2009 for politi- og lensmannsetaten. Vi har selvsagt fått med oss det som skjer i politiet. Det er viktig for oss å understreke at politiet selvsagt skal følge norsk lov. Og det er viktig, hvis ikke viktigere, at offentlig sektor fremfor privat sektor følger regelverket til punkt og prikke. Men i år skal Arbeidstilsynet ha hovedfokus på skole og sykehus. Politiet må vente til senere, sier Ingrid Finboe Svendsen. Hva er din oppfordring til politiet når det gjelder å følge arbeidsmiljøloven? Arbeidsgiver og arbeidstaker må sammen gjennomføre en risikovurdering av forholdene i politiet. I tillegg må de sammen legge planer som er forsvarlige. Tilliten svekket Hovedverneombud Bjørn Egeli har i lengre tid vært skeptisk til måten Arbeidstilsynet har håndtert saker hvor politiet har vært innblandet i på grunn av brudd på arbeidsmiljøloven. Manglende hjelmbruk og dårlige stillaser på byggeplasser får mer fokus fra Arbeidstilsynets side enn brudd på arbeidstidsbestemmelsene, krav til systematisk HMS-arbeid og manglende trening og utstyr i politiet. Arbeidstilsynet 12 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9
skal gjennom sin tilsynsfunksjon sikre at ansatte får det vernet i arbeidslivet som de har krav på i henhold til lov/ forskrift. Jeg opplever at ansatte i politiet ikke er sikret dette vernet, og at tilliten til Arbeidstilsynet er svekket, sier Bjørn Egeli Ifølge Egeli viser en nylig avsluttet undersøkelse at politiet fortsatt har en lang vei å gå i arbeidet med risikovurdering. Politiforum kjenner til flere eksempler i politi-norge hvor regelverket brytes. Oslo, Rogaland, Haugaland og Sunnhordland, Hordaland og Svalbard er bare noen tilfeller hvor arbeidsmiljøloven ikke følges. Bekymret Ifølge en undersøkelse fra Politidirektoratet blir politifolk beordret til pålagt overtid nærmere 50.000 ganger i året. Deler av overtiden skjer i henhold til unntaksbestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Politiets Fellesforbund mener store deler av overtiden er klare brudd på lovverket. Unio mener opplysningene som har kommet frem er så alvorlige at Arbeidstilsynet må inn for å hindre politiet i å bryte arbeidsmiljølovens bestemmelser. «Unio har over tid vært bekymret for utviklingen av arbeidsmiljøet i politiet. Det praktiseres beordring til overtidsarbeid i slik grad av det ikke lenger kan være tvil om at det benyttes lovstridig og systematisk overtidsarbeid i den norske politistyrken, særlig blant polititjenestemenn», skriver Unio i sitt brev til Arbeidstilsynet. Vi plikter å verne om våre medlemmer og hindre at de blir utnyttet i sitt arbeid. Derfor ber vi nå tilsynet ta affære, har Unio-leder Anders Folkestad uttalt til Dagsavisen tidligere i år. Svarer Unio I sitt svarbrev til Unio skiver Arbeidstilsynet at de har merket seg at det for tiden er mye medieomtale om arbeidsmiljøsituasjonen i politiet, da særlig vedrørende arbeidstidsbestemmelsene. Arbeidstilsynet har for inneværende år ikke planlagt nasjonale tilsynskampanjer spesielt rettet mot politi- og lensmannsetaten, men vi har innenfor våre satsingsområder for perioden 2008 2011 fokus på arbeidsmiljøforhold som er grunnet i arbeidstidsordninger. Arbeidstilsynet har dessuten utført tilsyn etter konkrete henvendelser i politi- og lensmannsetaten, og vi vil også fremover gjennomføre tilsyn i politiet. Vi tar imidlertid deres innspill opp til vurdering i forbindelse med vårt videre arbeid med tilsynsstrategier og valg av tilsynsobjekter, skriver Arbeidstilsynet i sitt svar til Unio. Overfor Politiforum utdyper Ingrid Finboe Svendsen at Arbeidstilsynet ikke ser mellom fingrene når politiet ikke følger arbeidsmiljøloven. Kommentaren fra hovedverneombud Bjørn Egeli om at de ikke tar problemene i politiet på alvor, avviser hun på det sterkeste. Vi har brukt mye ressurser på offentlig sektor det siste året. Det kommer vi også til å gjøre i fremtiden. Vi tar problemet i politiet på alvor, og jeg forstår at hovedverneombudet vil at vi skal gå inn å se på situasjonen umiddelbart. Men et tilsyn må planlegges nøye, og selv om vi har registrert misnøyen med situasjonen i politiet, betyr ikke det at vi kan kaste oss rundt å slippe alt annet vi jobber med, sier Finboe Svendsen. Er du bekymret over situasjonen i politiet? Jeg vil ikke si at jeg er bekymret. Men jeg ser problemet og oppfatter det som skjer i politiet som et viktig signal. Kan gripe inn Finboe Svendsen understreker at Arbeidstilsynet kan gripe inn i saker selv om det ikke foreligger en anmeldelse. Som de skriver i sitt svarbrev til Unio: Etatens hovedmål er å bidra til å forebygge arbeidsrelatert sykdom og skade, og å arbeide for et sikkert og inkluderende arbeidsliv med trygge tilsettingsforhold og en meningsfylt arbeidssituasjon for den enkelte. I det forebyggende arbeidet er Arbeidstilsynets oppgave blant annet å føre tilsyn med at arbeidsmiljøet i norske virksomheter er i henhold til arbeidsmiljølovens krav, veilede virksomhetene, og vise vei overfor samfunnet og myndigheter om hvilke forhold i arbeidsmiljøet som fremmer helse og inkludering. Finboe Svendsen sier til Politiforum at de har utført tilsyn etter konkrete henvendelser i politi- og lensmannsetaten, og at de også fremover vil gjennomføre tilsyn i politiet. Ikke fornøyd Hovedverneombudet mener svarene fra Finboe Svendsen er med å forsterke inntrykket av at tilsynet vegrer seg for å gå inn i politietaten. Når Ingrid Finboe Svendsen svarer at de ikke har noen planer om tilsyn i Direktør i Arbeidstilsynet Ingrid Finboe Svendsen Foto Arbeidstilsynet politiet for inneværende år, blir jeg overrasket i negativ forstand, sier Bjørn Egeli. Hovedverneombudet registrer at tilsynet muligens vil vurdere en nasjonal tilsynskampanje ved en senere anledning, noe som betyr at arbeidsmiljølovens bestemmelser fortsatt vil brytes uten at tilsynsmyndigheten vil bidra til å stanse dette. De ansattes vern er med dette svekket, sier Egeli og legger til: Finboe Svendsen oppfordrer arbeidsgiver og arbeidstaker til sammen å gjennomføre en risikovurdering av forholdene innen etaten i arbeidet med å følge bestemmelsene i arbeidsmiljøloven. Dette var et av forholdene som jeg etterlyste i konkret sak fra Oslo. Selv etter varsel om pålegg, varsel om dagbøter, førte det ikke til noe som helst. Risikovurderingen ble ikke gjennomført innen fristen, men lokalt tilsyn anså likevel pålegget som oppfylt uten noen ytterligere reaksjon. Arbeidstilsynet ikke tilstede Alle i som jobber i poliitet, vet at hadde det vært en annen bedrift hadde Arbeidstilsynet stått på døra på dagen. I forhold til hva som er avdekket med 50.000 brudd på hvilereglene, og som UNIO har tatt opp, er ikke Arbeidstilsynet tilstede i det hele tatt, sier PF-leder Arne Johannessen. A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 3
arbeidsforhold Den danske arbeidspsykologen Einar B. Baldursson sier politiet et et klassisk eksempel på hvor uheldig langvarig overtidsbelastning er. Baldursson er av den klare oppfatning at overtid gjør deg dum. Av Thomas Berg BLIR DUMME AV OVERTID Overtid er ikke ukjent begrep for politifolk. Ifølge forskere ved det finske arbeidsmiljøinstiuttet og University College i London, er det ingen god idé å jobbe overtid. En studie som ble publisert i legetidskriftet American Journal of Epidemiology viser at mennesker som jobber mye overtid, scorer dårligere på intelligenstester enn dem som ikke jobber overtid. Intervjuer med 2200 offentlige ansatte viser at de som jobber under 40 timer i uka har høyest intelligens. Når man kommer opp i 55 timer, var resultatene merkbart dårligere både på tester over ordforråd og rene IQ-tester. Det skriver Bergens Tidende. Alvorlige feil Arbeidspsykolog Einar B. Baldursson har uttalt til den danske avisa Urban at overtidsarbeid går ut over både konsentrasjon og mennesker evne til å formulere meningsfulle setninger. For de fleste holder det å jobbe overtid noen dager etter hverandre, så setter virkningen inn. Man blir «dummere» både på jobben og privat. Overfor Politiforum utdyper Einar B. Baldursson følgende: Når man jobber mye overtid, blir man mer firkantet, mindre reflektert og tar ofte dårlige beslutninger i utfordrerende situasjoner. I lengden kan mye overtidsjobbing føre til flere alvorlige feil som kan få fatale følger. Da sier det seg selv at det er en dårlig kombinasjon å være politimann og overtidsbelastet, sier Baldursson. Baldursson peker på en rekke punkter som kan påvirke politiets arbeid i negativ retning med bakgrunn i mye overtid. For lite hviletid skaper en stigende grad av avspenthet som igjen kan gi uheldige utslag i kontakt med publikum Søvnkvaliteten blir dårligere som videre fører til mindre opplagte politifolk i møte med publikum En god politimann krever overskudd ved å jobbe mye overtid får man ikke dette Ingen politioppgaver er like. Politifolk møter ofte sinsssyke personer som er uberegnlige. I slike situasjoner er det særdeles viktig å være skjerpet. Hvis en politimann havner i en slik situasjon etter en lengre periode med overtid, kan utfallet blir fatalt, sier Einar B. Baldursson til Politiforum. Uheldig Den danske arbeidspsykologen har selv vært vitne til flere episoder med dansk politi hvor små episoder har utviklet seg i negativ retning. Utviklingen i Danmark går dessverre mot mer og mer overtidsarbeid på politifolkene. Rapporter viser at politiet blir mindre effektive i sitt arbeid når de har jobbet mye overtid. Arbeidspsykolog Einar B. Baldursson 1 4 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9
DANSK POLITI FÅR MULTIVERKTØY I etterkant av at dansk politi ikke fikk bære multiverktøy i beltet, har Politiforbundet og Rigspolitiets ledelse inngått avtale om å innføre et multifunksjonsverktøy. Verktøyet skal erstatte det som de danske politi betjentene tidligere bar på privat initiativ. Det viste seg nemlig at de ble rammet av den alminnelige lovgivningen som forbød å bære kniv på offentlig sted med bladlengde på mer enn sju centimeter. De danske «politidrænge» argumenterte for at det er praktisk å ha for hende et verktøy som raskt kan skjære over en sikkerhetssele, eller klippe en wirelås når det virkelig haster. Hvem som vinner anbudet om å forsyne de danske politimenn med multifunksjonsverktøy blir klart etter at EU-anbudet er i havn. De første eksemplarene blir utdelt til dem som uteksamineres fra Politiskolen. Politidistriktene står selv fritt til å organisere utlevering til sine ansatte. SMÅSTOFF LEDER ELLER ADMINISTRATOR? Norske politiledere arrangerer fagdag for PF medlemmer med lederfunksjon. Årets tema er «leder eller administrator» med foredrag av psykolog Steinar Bjartveit fra Handelshøgskolen BI. I tillegg vil PF s lønnstrategi for ledere være tema. Samlingen har blitt anerkjent som et «must» for ledere til å utveksle erfaringer og knytte kontakter. Arrangementet finner sted 19.-20. mai i Lillestrøm. Påmelding og program: www.pf.no. Ring leder i Norske Politiledere Ingjerd Kagnes på tlf 934 09500 for spørsmål. SØKERTALL VED PHS Totalt har 2200 håpefulle søkt om plass på Politihøgskolen for kommende år. Da søknadsfristen gikk ut, hadde 2851 søkere Politihøgskolen som sitt førstevalg, mens totalt hadde 3423 personer søkt høgskolen. I 2008 var tallet 1990, mens tallet for 2007 var 1888. Frafallet blant dem som hadde Politihøgskolen som førstevalg er 651. PÅ JAKT ETTER POLITINYHETER? Hvis du er på jakt etter det siste av det siste om hva som skjer i politiet, er politiforum.no svaret for deg. På vår hjemmeside har vi et nyhetsfilter som fanger opp alt av hva som skjer i nyhetsbildet med fokus på politisaker. Alle de store nyhetsmediene er representert, så hvis du er på jakt politinyheter, er det bare å klikke deg inn på politiforum.no. NY ADMINISTRASJONSSJEF I POD Arnt Inge Rolland har blitt ansatt som avdelingsdirektør/ administrasjonssjef i Politidirektoratet, og overtar etter Tore Lorentzen. Rolland er utdannet ved Universitet i Bergen og BI- Handelshøyskolen på masternivå. I tillegg har han gjennomført Luftforsvarets krigsskole og Forsvarets stabsskole del I og II. Rolland er oberstløytnant fra Forsvaret, og kom til Politidirektoratet fra stillingen som nestkommanderende og stabssjef ved Gardermoen flystasjon. Han har variert tjenesteerfaring, både nasjonalt og internasjonalt, hvor han blant annet har jobbet med endring og omstilling av etaten. Rolland har også jobbet med strategisk personellforvaltning og styring i Forsvarsdepartementet. Arnt Inge Rolland skal lede Administrasjonsavdelingen med seksjonene Økonomi, IKT og Dokumentforvaltning. Har du eller din arbeidsplass behov for bistand innen sentrale områder tilknyttet politi- og justissektoren eller innen organisering, teamutvikling og HMS- rådgivning? Eller behov for generell juridisk rådgivning og bistand? Bedriftsvelferd tilbyr tjenester ut fra høy faglig formal og realkompetanse innen sentrale områder innen politi og lensmannsetaten. Både bistand knyttet til organer, personer og grupper er innenfor arbeidsområdet. Har du eller noen du kjenner behov for bistand, personlig eller faglig utvikling, kommunikasjonsutvikling, konflikthåndtering eller teamutvikling, ta kontakt. For mer informasjon om arbeidsområde og kontaktinformasjon se bedriftens hjemmeside. Bedriftsvelferd, Åse Berg Nordheim, Bergen, tlf 48 13 32 02 Hjemmeside: www.bedriftsvelferd.no A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 5
bil FORLENGER BILAVTALEN M Den mye omtalte bilavtalen i politiet blir forlenget med to år og gjelder frem til høsten 2011. Det betyr at Volkswagen og Mercedes fortsetter å være politiets tjenestebiler, men i kulissene lurer Volvo ikke overraskende. Tekst og foto Thomas Berg Da Mercedes og Volkswagen vant konkurransen om levering av nye tjenestebiler til politiet, skapte det sterke meninger ute i etaten. Mange trofaste Volvo-fans sa tydelig ifra hva de mente om avgjørelsen. Det er spesielt hundefolket som har vært mest skeptisk til Volkswagen fordi de mener Passaten ikke kan leveres med spesialtilpassede hundebur til to hunder. Politiets data- og materielltjeneste mener det motsatte. Det er riktig at bilavtalen blir forlenget med to år. Dermed benytter vi oss av de opsjonene som ligger i avtalen. Det bekrefter direktør i Politiets data- og materielltjeneste, Lars Henrik Bøhler overfor Politiforum. Store utfordringer De to største utfordringene politiet står overfor med tanke på bilparken er nyttelast og utstyr til spesialbiler; i all hovedsak dreier det seg mengden av utstyr som medbringes og vekten av dette. Slik oppfatter også Bøhler situasjonen. Han innrømmer at PDMT allerede er i gang med å planlegge en ny anbudsrunde for innkjøp av kjøretøy i politiet. I praksis betyr det en ny avtale vil være i boks senhøsten 2011. En av utfordringene i dag, er at politiet har med seg mye last inn bilene. Derfor vil vi ta kontakt med Politidirektoratet for å kartlegge om alle bilene må være godkjente for like stor lastekapasitet. Hvis de ikke behøver det, vil det kunne åpne for flere leverandører av biler til politiet. Men som sagt så er dette bare på tankestadiet og ikke avklart, sier Lars Henrik Bøhler. Og nettopp nyttelasten har vært og er et stort problem for politiet i dag. 1 6 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9
v FORNØYDE. Bilene som Tor Halvorsen (t.h) og Terje Tutturen kjører, er fabrikkbygd med full uniformering/blålys, og er en test på det norske markedet fra Volvo Car Special Vehicles. De to tidligere politimennene Tor Halvorsen og Terje Tutturen driver i dag Norsk utrykningsforum og har til sammen nesten 60 års erfaring med bil i politiet. De opplever til daglig problemstillingen med nyttelast, og har tatt sine valg. Våre biler går 10.000 kilometer i måneden som uttrykningkjøretøy. Vi ser nytten av å ha en bil som har større nyttelast. Det høyner sikkerhetsnivået til dem som sitter inne i bilen og gir en tryggere arbeidsplass. Da vi skulle velge biler, var ikke merke viktigst. For oss betydde HMS-biten, sikkerhet, funksjonalitet samt miljøperspektivet mer, sier Tor Halvorsen. PDMT vil vektlegge totaløkonomi, funksjonalitet og sikkerhet ved utformingen av konkurransegrunnlaget ved ny utlysning, påpeker Bøhler. Volvo på banen Det er en dårlig bevart hemmelighet at det er mange Volvo-entusiaster i politiet. Gutta bak Norsk utrykningsforum, endte til slutt på Volvo da de valgte sine kjøretøy, og har ikke angret på det. Hvis PDMT ønsker råd fra oss i forbindelse med den nye anbudsrunden, er det bare å spørre. Vi kan bidra med erfaring. Vi kjører 120.000 kilometer med utrykning per bil i året, så vi vet godt hvordan bilen oppfører seg på veien. Det kan være informasjon som bør være interessant for PDMT, sier Terje Tutturen. Og Lars Bøhler er ikke fremmed for tanken på å hente inn «eksperthjelp» utenfor etaten, noe de også gjør i dag. Vi har opprettet et materiellforum hvor PDMT har full mulighet til å få råd fra personer utenfor politiet og etablere brukergrupper fra etaten. Men hvordan vi kommer til å legge opp den kommende anbudsprosessen, er det for tidlig å si noe om ennå. Brukergruppene er alltid med og vil danne et viktig grunnlag for PDMT sin innstilling og anbefaling til Politidirektoratet, sier Lars Henrik Bøhler. Kai Robert Jacobsen i Volvo sier at de selvsagt er interessert i å komme inn i politiet igjen og at de har brukt tiden godt etter at de tapte anbudet som leverandør av utrykningsbiler. Jeg mener vi har et produkt som tilfredsstiller politiets behov i Norge, sier Jacobsen. ED TO ÅR -Jeg kuttet ut én kaffe i uken og fikk råd til 1 million (5 klosser) i både livs- og uføreforsikring. Trine (28). Info: tlf 23 16 31 00 epost forsikring@pf.no web www.pf.no/minside Sørg for at du alltid har backup. Les mer og søk om kortet på www.unique.cresco.no A P R I L 0 4 2 0 0 9 P O L I T I F O R U M 1 7
bemanning PROVOSERT. Vi har i lang tid stått knallhardt på å sørge for at befolkningen i det hele tatt skal ha et politi å ringe, sier politiførstebetjent Frode Veglingsrud ved Etnedal lensmannskontor. Justisministerens frontalangrep på politiansatte provoserer. I Valdres overførte 11 mann frivillig 212 feriedager fra 2008 til 2009. For at innbyggerne skulle ha et politi å ringe. Av Ole Martin Mortvedt FERIEDAGER HOPER SEG OPP I praksis betyr dette at hver tjenestemann overførte tre ferieuker til inneværende år. I teorien skal de nå ta ut åtte uker ferie år. Nå har vi over tid strukket oss langt og vært svært fleksible for å i det hele tatt ha et polititilbud til befolkningen i Valdres. Da opplever jeg det som provoserende at justisministeren anklager oss for å drive med overtidsnekt og sykemeldingsaksjoner. Vi føler til daglig på kroppen den underbemanningen som blant annet Storberget har sørget for. Hadde vi fulgt den vanlige vaktlista uten å ta på oss ekstravakter og vært lite fleksible i ferieavviklingen, hadde hele Valdresregionen vært uten tilgjengelig politi i mange tilfeller. Vi har hatt flere eksempler på enmanns patruljer i et distrikt hvor det bor 20.000 mennesker. Og det har skjedd at vi ikke har hatt noen på vakt, sier politiførstebetjent Frode Veglingsrud ved Etnedal lensmannskontor. Lavt sykefravær Han er bekymret for rekrutteringen til området. Å være enmanns politipatrulje langt ifra hjelp fra andre kolleger, er direkte uansvarlig, sier den erfarne politiførstebetjenten. Han forteller om et vaktdistrikt bestående av seks lensmannskontor (Etnedal, Nord-Aurdal, Sør-Aurdal, Øystre Slidre, Vestre Slidre og Vang), om lange utrykningstider og syltynn bemanning. Og en befolkning som ofte har langt mer enn 12-13 minutters tid å vente på politiet når krisen rammer. Slik justisministeren liker å fremstille situasjonen. Bare i januar brukte vi i vårt vaktdistrikt ca. 200 overtidstimer for å få vaktlistene til å gå opp. Sykefraværet er på 4,4 prosent, noe som er langt lavere enn andre yrkesgrupper. I det ene øyeblikket blir vi beskyldt for sykemeldingsaksjoner, i det andre øyeblikket blir det brukt imot oss at vi har så lavt sykefravær. Jeg opplever at vi virkelig står på for befolkningen her. Da er det provoserende at justisministeren slenger ifra seg at vi driver med aksjoner, sier Veglingsrud. utrygg Politisivil Som en følge av at de to politiansatte ved Etnedal er mye ute på farten med patruljekjøring og avspasering, er konsulent Grethe Bjørnødegård som eneste sivilansatt mye alene på lensmannskontoret. Til daglig går det greit. Jeg forsøker å skyve til side at jeg er her alene. Men hvis jeg begynner å tenke på det, liker jeg ikke å være helt alene på kontoret. Jeg vet jo aldri hvem som dukker opp slik forholdene er. Her har vi ingen sluse, folk går bare rett inn. Når det kommer inn folk jeg vet er rusa eller har psykiske problemer og som kan være utilregnelige, er det ikke noe hyggelig. Det har vært situasjoner der jeg har følt meg utrygg. Derfor har jeg peppersprayen liggende i veska i tilfellet det skulle skje noe, sier Bjørnødegård. Den samme situasjonen opplever også de fleste andre politisivile i Valdres. ALENE. Ofte blir Grethe Bjørnødegård sittende alene på lensmannskontoret. Foto: Politiet. 1 8 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9
Sett denne? Over 400 000 sykler i Norge bærer sikkerhetsmerket til Smart Safety Nordens største sykkelregister - et verktøy for politiet Smart Safety Sykkelregister, med over 4 millioner registrerte sykler, brukes av politiet i Norden. De største aktørene i sportsbransjen i Norge sørger for at alle deres sykler registreres hos Smart Safety. For sikker identifi kasjon er syklene registret med et eget ID-nummer i tillegg til sykkelens rammenummer. Smart Safety Sykkelregister er et godt verktøy for politiet. For kontroll av sykler For kontroll av registrerte sykler ring 69 50 01 82 og få umiddelbar assistanse. www.smartsafety.no/sykkel
Beordringssystemet Tobarnsfaren Remi Anbakk ble beordret som instruktør i fem uker til Politihøgskolen, søkte om fritak men fikk avslag. Skal en ettåring og en femåring måtte sove hjemme alene mens mor jobber skift? Av Thomas Berg MÅ KJØPE FRI KONA Remi Anbakk jobber i Helgeland politidistrikt til daglig. Nå her han er blitt beordret som instruktør på GU 3 i tre uker i slutten av mai og begynnelsen av juni. Som om ikke det er nok, måtte han i tillegg møte til forberedelser i tre dager uka før påske og fire dager uka etter påske. Han søkte av familiære årsaker om fritak fra beordringen, men fikk avslag. Jeg har to små barn på ett og fem år og en kone som jobber som sykepleier og går på en tre-skifts turnusordning den perioden jeg er beordret som instruktør. Hun har blant annet fire nattevakter i en av ukene jeg er borte. Men sånne ting bryr Politihøgskolen seg tydeligvis ikke om. Det er klart situasjonen er frustrerende, sier en oppgitt Remi Anbakk. Spesielt Remi Anbakk mener det er spesielt at familien hans ufrivillig blir dratt inn i det som nå skjer. Etter mye frem og tilbake ser han bare en mulig utvei som løsning på problemet som har oppstått. Arbeidsgiver må kjøpe fri kona mi fra fire nattevakter og en kveldsvakt. Hvis ikke kommer jeg til å få problemer med å reise. Konsekvensene av dette kan bli bli store; ikke bare for meg men for studentene som kanskje ikke får nok instruktører, sier Anbakk. Begrunnelsen til avslaget er at distriktet ikke har noen andre å sende. Likevel kjenner Politiforum til to andre instruktører i Helgeland politidistrikt som har søkt om fritak - og fått søknaden invilget av Politihøgskolen. Nå vil jeg ikke mer og sier klart og tydelig fra. Jeg synes Politihøgskolen har vært særdeles lite imøtekommende i denne saken. Jeg reiser ikke fra kone og to små barn med en bismak i munnen, sier Anbakk. Hva sier kona di til dette? Hun er frustrert over hele situasjonen. Og jeg skjønner henne godt. Det må da være mulig å være gift med en politimann uten at det skal gå ut over hennes jobb, svarer Remi Anbakk. Gammeldags PF sentralt har engasjert seg i saken til Remi Anbakk, og tatt kontakt med Politihøgskolen for å komme til en lønsing i saken. Der møtte de nærmest døve ører. 60 av de 100 som ble beordret til avslutningskurset for politistudentene, ba om å bli fritatt. Av disse har rundt 20 personer fått innvilget sine søknader. Tilbakemeldingen som PF sentralt har fått er at Politihøgskolen er av den oppfatning at når instruktørene får vite om beordring i god tid, må de kunne innrette seg med barnevakt og andre familiære hensyn. En av beskjedene som PF fikk fra Politihøgskolen var at arbeidsgiver til ektefeller til de som ble beordret, måtte legge tjenesten til rette slik at beordringen lot seg gjennomføre. I Remi Anbakk sitt tilfelle vil PHS stå på beordringen og mente han ikke hadde noe vesentlig bedre grunner for fritak en de 30 andre som har fått avslag. Jeg har vært i kontakt med lokallagsleder Anita B. Mikalsen i Helgeland og bedt hun om å vurdere å råde Remi Anbakk til å kontakte sin fastlege og legge frem situasjonen. I tillegg har jeg bedt om at de vurderer å ta kontakt med lokalt barnevern. De bør vurdere forsvarligheten av at to barn på ett og fem år ikke har tilsyn fire netter i løpet av en uke og påfølgende dag som mor sover, sier forbundsekretær John Mong i Politiets Fellesforbund, som håndterer saken på vegne av PF. Advokat Jens Ove Hagen fører saken på vegne av PF, og har sendt begjæring til Rana tingrett om midlertid forføyning hvor retten skal ta stilling til om PHS kan beordre Anbakk før saken har vært oppe i tvistenemda. Saksbehandlingstid i tvistenemda er tre til fire måneder. Med andre ord - hvis PF og Anbakk får medhold, kan han ikke reise på leir som intruktør. Tilbyr gratis hjemreise PF sentralt har snakket med Oddgeir Slettli ved Politihøgskolen, men da Politiforum henvendte seg til han, ble vi sendt videre til Jørn Rye Eriksen, Seksjonsleder Operativ ved Politihøgskolen. Rye Eriksen, som uttaler seg på generelt grunnlag, ser at «familiesituasjonen» til politifolkene har forandret seg mye de siste 20 årene, og forstår at det kan by på problemer på hjemmebane når beordringer kommer. Derfor har de prøvd å gjøre noe for å bedre på situasjonen. Vi betaler gratis hjemreise i helgene for dem som er beordret som instruktører. Hvis det ikke passer, vil vi også tilby koner og samboere gratis reise til stedet hvor instruktørene befinner seg. Vi prøver å ha en sosial profil så langt det lar seg gjøre, sier Jørn Rye Eriksen. 2 0 P O L I T I F O R U M A P R I L 0 4 2 0 0 9