Klinisk nytte av kvalitetsregister. Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av kvalitetsregister Torstein Hole Klinikksjef Klinikk for medisin Helse M&R HF 1. Amanuensis II, DMF, NTNU

Klinisk nytte av helseregister Utgangspunkt i arbeidet som kliniker/linjeleiar (seksjon/avdeling/klinikk) Er medlem av «styringsgruppa» for nasjonalt hjarteinfarktregister og nasjonalt hjartesviktregister

Behov for kliniker/leiar Skal ha kunnskap om eiga verksemd Del av eigenkontrollsystemet (krav) Resultat (letalitet, komplikasjonar, prosedyrer etc)» Treatment outcome vs patient outcome Kvalitet (kvalitetsindikatorar, behandling,oppfølging) Effektivitet/ressursbruk Utan register berre fragmentarisk kunnskap For mange tilstandar må data registrerast 30 d-1år for relevante endepunkt Slag, infarkt, operative fag etc Plan-/styringsverktøy Kor mange, kva typer, kjønn, alder Prosedyrer, liggetid, ressurser Utvikling over tid

Aktuelle vurderingar i register Evaluering av «metoder» Evaluering av metodeval i ulike kliniske høve Evaluering av eigne faktiske prioriteringar Pasientgrupper Indikasjonar Evaluering av eigen praksis Nasjonal standard Kvalitetsindikatorar (lokale/nasjonale/europeiske) Relevante sjukehus/avdelingar-regionale/nasjonale snitt («benchmarking») Identifikasjon av relevante kvalitetsindikatorar

Klinisk praksis Stor del av pasientane får ikkje evidensbasert behandling-betyr det noko? Jernberg et al JAMA 2011; 305(16) 1677-84: Assosiasjon mellom bruk av evidensbasert behandling og overleving for pasientar med STEMI (Riks HiA) 20-25% av pasientane får behandling utan helsenytte (og kan vere potensielt skadeleg)

Dagens problem Data ikkje tilgjengeleg i journal / EPJ / PAS Liten/ingen kunnskap om eiga verksemd PAS/NPR data utan verdi (for kliniker) Veit at store skilnader mellom: Sjukehus/avdelingar Innan Noreg (rekke registerpublikasjonar andre land) Mellom ymse land (rekke publikasjonar, ma internasj. register) Liten kunnskap om utvikling innan Sjukdomsutvikling/epidemiologiske endringar Endringar i presentasjon/forløp Opptak av ny behandling/endre utdatert praksis Ressursbruk

Kliniske mål for register Kvalitetssikring/kvalitetsutvikling Verktøy for vurdering av eigne resultat Erfaringsoverføring? Gje faktagrunnlag i ressursallokering og styring/planlegging

Kvalitetsarbeid Kunnskap om eigen praksis første steg i alt kvalitetsarbeid Regsitrering i seg sjølv kvalitetshevande Shry et al. Am J Cardiol 2003; 91: 867-9 Grundtvig et al. Eur J Cardiovasc Nursing 2010 Datakvaliteten må vere høg-lokale krav Seleksjonskriterier Gode manualer Tilgang på kontinuerleg oppdaterte resultat

Change in prescription from the first visit to stable follow-up (Stable follow-up) /ARB

Change in prescription from the first visit to stable follow up Percent use of betablockers First half part Second part half 100 80 % use 60 40 20 0 Different hospitals

Change in prescription of diuretics and aldosterone antagonists at stable follow-up Mean daily dose mg/day P<0.05 P=0.11 Percent treated Furosemide equivalents Aldosterone antagonists

Lokal organisering Kan gje endringar: I liggetid Endra utskrivingsstad Seleksjon til avdelingar internt i sjukehusa Seleksjon mellom sjukehus Endra populasjon inn Td kor mange innlagt levande etter infarkt med hjartestans Tid til innlegging (60% av døde av infarkt døyr prehosp.)» 28% innan 1 t frå smertedebut» 40% innan 4 t frå smertedebut» 50% innan 24 t

Data infarktregisteret Ullevål Sigrun Halvorsen

Snittalder menn 80 70 60 50 40 30 20 10 0 2001 2002 2003 Snitt 70,8 1 2 3 4 5 6 7 8

Røykarar ved innlegging (%) 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2001-29,8% 2002-31,1% 2003-29,6%

Kjent hypertensjon 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 25,1-37,4 27,8-37,6 28,4-39,2

Kjent diabetes 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 10,3-21,9 14,9-20 13,1-20,5

Tid symptom til innl.(t) median 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 2003 1 2 3 4 5 6 7 8

Tid innlegging til revask. (min) median 50 45 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 1 2 3 4 5 6 7 8

Hjartesvikt under opphaldet 40 35 30 25 20 15 10 5 0 2001 2002 2003 1 2 3 4 5 6 7 8

VF under opphaldet 6 5 4 3 2 1 0 2001 2002 2003 1 2 3 4 5 6 7 8

Vi ser det vi lyser på..

Krav til register (kliniske) Relevante sjukdomar (ofte lett) Skilnad mellom tekniske register og sjukdomsregister Døme: pacemaker versus hjarteinfarkt Relevante parametre (vanskeleg) Overkomeleg registreringsarbeid (??) Dataverktøy Integrering PAS/EPJ (fleire publikasjonar om (tilsynelatande) vellukka integrasjon frå andre land) Lokale ressurser God tilbakemelding til klinikar (viktig) Rapportar Søkemotor for klinikar Kan følge pasientforløp over tid

Ønsker frå klinikarane Raskt og enkelt Veldefinerte og ikkje for mange variabler Brukarvenleg Elektronisk uttrekk Meiningsfullt Variabler Kvalitetskontroll Rapporter Tydeleg ansvar Forankra i linja Del av arbeidet (for alle) Lokalt ansvarleg person/superbrukar/ressurs

Andre krav Forankra i fagmiljøet Høg kvalitet Validitet, reliabilitet Komplett Høg nytteverdi Variabler må vurderast i lys av føremålet med registeret Risikofaktorar, karakteristika akutt episode, resultat helsehjelp, vidare behandling/forløp Enkelt å bruke/hente data

Ideelt krav Integrert med EPJ/PAS Pasientdata-demografi Pasienttider/status Kliniske data: krev total omstrukturering av dagens journal Meldingar ved diagnosesetting/epikriseskriving?

Oppsummering Gode kvalitetsregister viktig klinisk verktøy Kvalitet behandling/kvalitetsarbeid Leiing Styring Utvikling av registerkvalitet viktig prioritering vidare