SØVN HOS UNGDOM Bodø, 4. november 2009 Ståle Pallesen Professor, dr. psychol
OBJEKTIVE SØVNMÅL - POLYSOMNOGRAFI Electroencephalogram (EEG) Elektroocculogram (EOG) Elektromyogram (EMG) Klinisk polysomnografi (i tillegg) Respirasjonsmål Oksymetri Elektrokardiogram Mål på muskelsammentrekning er i bena (m. tibialis)
SØVNSTADIER Non-rapid eye movement søvn (NREM). Stadie 1-4. Rapid eye movement søvn (REM)
SØVNSTADIER GJENNOM EN VANLIG NATT - HYPNOGRAM
MULTIPPEL SØVNLATENSTEST (MSLT) OBJEKTIVT MÅL PÅ SØVNIGHET Personen sover en natt i søvnlaboratorium/ sykehus. To timer etter endelig morgenoppvåkning testes personen 4-5 ganger med 2 timers mellomrom. Vedkommende skal da legge seg ned i 20 minutter og forsøke å sove. Gjennomsnittlig innsovningstid på 8 minutter eller mindre indikerer forhøyet (patologisk) søvnighet.
HVA PÅVIRKER TILBØYELIGHETEN TIL Å SOVE? Cirkadian faktor (døgnrytme) (Faktor C) Homeostatisk faktor (Faktor S) Atferdfaktor
CIRCADIAN FAKTOR Døgnrytmer i kroppen styres av nucleus suprachiasmaticus (SCN) i hypothalamus. Denne indre klokken har en egenperiode på ca. 25t. Den justeres til en 24t periode v.h.a. zeitgebers (for eksempel lys) 37.4 Tendensen til å sove følger kroppstemp. Når kroppstemp. synker sovner vi lettest inn, våkner lettest når den stiger Temperatur ( o C) 37.2 37.0 36.8 36.6 36.4 36.2 36.0 19 21 23 1 3 5 7 9 11 13 15 17 Tid på døgnet
HOMEOSTATISK FAKTOR Desto lengre tid siden det er siden en sist sov, desto sterkere blir tendensen til å sove. Noen mener dette skyldes opphopning av søvninduserende stoffer i CNS under våkenhet (for eksempel adenosin). Alternativt: forbruk av stoffer bygget opp under søvn
ATFERDSFAKTOR Aktiviserende atferd og stimuli reduserer muligheten for søvn (fysisk aktivitet, mental aktivitet, støy etc.) Deaktivering øker muligheten for søvn (inaktivitet, reduksjon av stimulitilgang)
ENDRINGER I SØVNARKITEKTUR OG SØVNBEHOV
HVOR MYE SØVN TRENGER UNGDOM? Søvn ble målt med PSG på barn på sommerleir. 600 Tid i seng var 10t, fra 2200 til 0800. Barna ble gruppert i Tanner stadie (1-5) M i n u t t e r 500 400 300 200 100 0 TST Stadie2 SWS REM Tanner1 Tanner2 Tanner3 Tanner4 Tanner5 Carskadon et al. (1980). Sleep, 2, 435-460
RESULTATER MSLT Søvn ble målt med PSG på barn på sommerleir. Tid i seng var 10t, fra 2200 til 0800. Barna ble gruppert i Tanner stadie (1-5) Barna ble også testet med MSLT kl 0930, 1130, 1330, 1530, 1730 og 1930 Gjennomsnitt dag 3 Carskadon et al. (1980). Sleep, 2, 435-460
HVOR MYE SØVN FÅR UNGDOM? Fallone et al. (2002). Sleep Medicine Reviews, 6, 287-306
ENDRINGER I DØGNRYTME
DLMO Døgnrytmen forsinkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter i lab hvor de avgav salivaprøver for å estimere DLMO RESULTAT DLMO Tanner stadie 1 = kl 20:33; SD=49 min) DLMO Tanner stadie 5 = 21:29; SD = 42 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14, 239-244
PUBERT OG A/B-MENNESKE Data basert på 275 jenter og 183 gutter, alle 11-12 år gamle Fylte ut Skjema om døgnrytmepreferanse Skjema om selvvurdert fysisk modning (1=ingen eller få tegn på pubertetsendringer, 2=pubertetsendringer tydelige, 3=pubertetsendringer ganske markert Carskadon et al. (1993). Sleep, 16, 258-262
MIDPOINT SLEEP TIME; FREEDAYS Data basert på Munisch CronoType Questionnaire Ca 25 000 respondenter (mest fra Sveits og Tyskland i databasen) Alder (x-aksen) er plottet mot tidspunktet for midtpunkt for søvn på fridager (y-aksen) Roenneberg et al. (2004). Current Biology, 14, R1038-R1040
Hagenauer et al. (2009). Developmental Neuroscience, 31, 276-284
ÅRSAKER TIL DØGNRYTMEFORSINKELSE I PUBERTETEN Mulig forlengelse av tau (lengden på den endogene døgnrytmen) (Carskadon et al., 1999) Reduksjon i lyssensitivitet i den fasefremskyndende delen av fasereponskurven for lys (Carskadon et al. 2002) Carskadon et al. (1999). Neuroscience Letters, 260, 129-132 Carskadon et al. (2002). Sleep, 25, A191
ENDRINGER I HOMEOSTATISK FAKTOR
HOMEOSTATISK FAKTOR Homeostatisk faktor svekkes i puberteten. 9 unge i Tanner stadie 1 (alder 11.1, SD= 1.3) og 11 unge i Tanner stadie 5 (alder 13.9, SD=1.2) sov hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter deltok de på MSLT hver 2. time i en 36 timers konstant rutineprotokoll. Søvnlatensen var høyere hos Tanner stadie 5 enn 1 når kontrollerte for cirkadian faktor (DLMO). Søvnlatens 20 18 16 14 12 10 8 6 4 2 0 kl 2030 kl 2230 kl 0030 kl 0230 Tanner 1 Tanner 5 Taylor et al. (2005). Journal of Sleep Research, 14, 239-244
HOMEOSTATISK FAKTOR 7 prepubertale barn (Tanner stadie 1 eller 2, gj.snitt alder = 11.9 år, SD = 0.8) og 6 modne ungdommer (Tanner stadie 5, gj.snitt alder = 14.2 år, SD= 1.4) Lå i seng hjemme fra 2200 til 0800 i 10 døgn. Deretter sove i lab fra 2200 til 0800. Søvndeprivert i 36t. Så recovery søvn fra 2020 til 0800. Estimerte prosess S fra søvndata fra baseline og recovery natt. Oppbygging av prosess S går saktere i Tanner 5, sammenliknet med Tanner 1/2 individer. Jenni et al. (2005). Sleep, 28,1146-1154
SØVNIGHET OG ENDRING I NREM-SØVN 31 barn 9 år fulgt i 5 og 38 barn 12 år fulgt i 5 år. Årlige målinger med 4 netter i lab der søvnvaner skulle etterfølges Fylte årlig ut EES Campbell et al. (2007). Sleep, 30, 1677-1687
ENDRINGER I VANER/ATFERD
YTRE REGULERING AV SØVN HOS UNGE Carskadon. (2002). In Carskadon (Ed.), Adolescent Sleep Patterns. Biological, social, and psychological influences (pp 4-26). Cambridge: Cambridge University Press
SØVN OG MOBILBRUK Studie fra Belgia med av 1656 6 ungdommer, gj. Snittsalder 13.7 år 5 62% av tenåringer bruker mobilen 4 etter at de er gått 3 til sengs. Bruk av mobil til 2 sengs var relatert til tretthet 1 rapportert et år senere 0 Sannsynlighet (OR) for å være svært trett et år senere Aldri < 1 gang per mnd < 1 gang per uke Ca 1 gang per uke Mer enn 1 gang per uke Van den Bulck. (2007). Sleep 30, 1220-1223
SØVN, TV INTERNETT OG DATASPILL Studie fra Belgia av tenåringer viste at: De som har TV på rommet legger seg senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. De som har dataspill på rommet går til sengs senere i helgene og ligger kortere tid i sengen i løpet av ukedagene enn dem som ikke har det. Tid brukt på TV, dataspill og internett viste en positiv sammenheng med generell tretthet. Studie på ungdommer på Taiwan viste at: Problematisk internettbruk av en signifikant prediktor (kontrollert for en rekke andre helsefaktorer) for kort søvnlengde Van den Bulck. (2004). Sleep, 27, 101-104 Yen et al. (2008). Sleep, 31, 1515-1525
INTERNETT BRUK OG SØVNIGHET HOS UNGE 2336 elever på VGS i Korea. Kartla internettavhenighet, mulig internettavhengighet og ikke-internettavhengighet Søvnighet målt med Epworth Sleepiness Scale (11.2% hadde forhøyete skårer) Choi et al. (2009). Psychiatry and Clinical Neurosciences, 63, 455-462
DATA OM SØVN HOS UNGDOM
SØVNIGHET OG UNGDOM - SURVEYS Gaina et al. (2007). Journal of Pediatrics, 15, 518-522.Gibson et al. (2006). BMC Public Health, May 2, 6, 116 Gupta et al. (2008). Indian Pediatrics, 45, 183-189 Loessl et al. (2008). Child Care Health and Development, 34, 549-556 Ohida et al. (2004). Sleep, 27, 978-985 Paraskakis et al. (2008). Pediatrics International, 50, 690-693 Reid et al. (2002). Sleep, 25, 417-422 Shin et al. (2002). Psychiatry and Clinical Neurosciences, 57, 451-453
SØVN PÅ FRIDAGER OG SKOLEDAGER 37 studenter på high school i Chicago førte søvndagbok fra 1. august til 15 september. Skolestart var 3. september Hansen et al. (2005). Pediatrics, 115, 1555-1561
SØVN OG EMOSJONSREGULERING Mange tverrsnittstudier viser sammenheng mellom søvn og atferdsproblem (Fallone et al., 2002) Studie hvor ungdom med rusproblem også fikk hjelp med søvnvansker. Grad av endring av søvnen var relatert til aggressive tanker og impluser (A+ hatt tanke om å skade noen siden baseline, A- ikke hatt tanke om å skade noen etter baseline) (Haynes et al., 2006) Fallone et al. (2002). Sleep Medicine Reviews, 6, 287-306 Haynes et al. (2006). Sleep, 29, 512-520
SØVN OG FREMTIDIGE VANSKER 4175 ungdommer 11 til 17 år i Houston deltok i runde I og 3134 av disse deltok i runde II 1 år senere i en studie om søvn, helse og skole. Søvndeprivasjon var definert som å sove 6t eller mindre per natt i de siste 4 ukene I analysene kontrolleres for følgende variabler på T1: insomni, alder, kjønn, etnisitet, familieinntekt og pubertetsstatus. Roberts et al. (2009). Journal of Adolescence, 32, 1045-1057
INSOMNISYMPTOMER BLANT TENÅRINGER Utvalg på 102451 tilfeldige elever (12-18 år) fra skoleklasser i Japan. Her vist dem som svarte ofte eller alltid på de respektive symptomer Prosent 40 30 20 10 0 Gutter Jenter DIS DMS EMA DIS = Difficulties initiating sleep DMA = Difficulties maintaining sleep EMA = Early Morning Awakening Kaneita et al. (2006). Sleep, 29, 1543-1550
TREND-STUDIE INNSOVNINGSVANSKER Pallesen et al. (2008). Scandinavian Journal of Public Health, 36, 889-895
SØVN OG AKADEMISKE PRESTASJONER Forhold forbundet med svake skoleprestasjoner: Kort søvntid Uregelmessige søvnvaner Legge seg sent, stå opp sent Dårlig søvnkvalitet Wolfson & Carskadon (2003). Sleep Medicine Reviews, 7, 491-506
INTERVENSJONER SØVN HOS UNGDOM
SKOLESTART Studier gjort på skoler i St.Paul Minneapolis området Sammenhengen mellom skolestart og karakterer studert i survey hvor 280 tilfeldig utplukkede klasser deltok (N=7168) Wahlstrom. (2002). In Carskadon (Ed.) Adolescent sleep patterns. Biological, social, and psychological influences (pp. 172-197). Cambridge: Cambridge University Press
SKOLESTART Ca 10 000 (66.9% av populasjonen) elever i 6-12 klasse i et fylke i Kentucky fylte ut skjema om søvn i 1998. Skolestart for high schools var 0730. Et år senere (1999) fylte ca 10 000 (72.8% av populasjonen) elever ut samme skjema. Skolestart for high schools var da 0830. Analyserte data fra high school studentene Danner & Phillips. (2008). Journal of Clinical Sleep Medicine, 4, 533-
BILUYKKER BLANT 17 OG 18-ÅRINGER Danner & Phillips. (2008). Journal of Clinical Sleep Medicine, 4, 533-
SKOLEINTERVENSJON SØVN UNGDOMMER To klasser på 41 (intervensjon) og 40 kontroll. Gj.snitt alder = 15.6 (SD = 0.6) 10 4 x 50 minutters 8 undervisnig om søvn (basert på CBT-prinsipper) 6 over 4 uker. Selvrapportert søvn før (T1), etter (T2) og oppfølging (etter 6 uker) (T3) Timer 4 2 0 Intervensjon TST skoledag TST skoledag TST skoledag T1 T2 T3 Kontroll Diskr ut av seng Diskr ut av send Diskr ut av seng helg/ ukedagt1 helg/ ukedag T2 ukedag/helg T3 Moseley & Gradisar. (2009). Sleep, 32, 334-341
ANDRE INTERVENSJONER Lysterapi og melatonin for å fremskynde evt. stabilisere døgnrytmen Kronoterapi Søvnhygiene
OPPSUMMERING Med alder (særlig pubertet) skjer det en forsinkelse i døgnrytme, en reduksjon i styrken på den homeostatiske søvnfaktoren, det blir mindre dyp søvn (SWS) og økt søvnighet på dagtid. Ungdommer utsettes for påvirkninger (redusert foreldremonitorering, 24-timers samfunnet, elektroniske media/kommunikasjon) som interagerer med biologisk sårbarhet Konsekvens: Svært mange ungdommer oppnår for lite søvn, får svekket læreevne, økt ulykkesrisiko og økt risiko for andre sekveler pga for lite søvn. Det bør settes inn mer fokus på intervensjoner relatert til ungdommers søvn og søvnvaner