Norsk Gassforum NGF er et samarbeidsorgan av fylkeskommuner, kommuner, nringsliv og FOU-virksomhet med formal a fremme bruk av naturgass i Norge Samferdselsminister Liv Signe Navarsete Samferdselsdepartementet Postboks 81 Dep 3 Oslo Stavanger 27. august 29 TLSKUDDORDNNG FOR GASSBUSSER Norsk Gassforum foreslàr at det etableres en tilskuddsordning for investering i gassbusser for a medvirke til en gradvis overgang til klimanøytral bussdrift samtidig som farhge regionale miljo utslipp av NOx, SO2 og partikier blir redusert. det følgende er redegjort nrmere for forslaget. 1. Klimatrusselen Klimatrusseien er var tds største trussel.c 2-transport og deponering far mye oppmerksomhet og bevilgninger mens et omráde som utslippene fra trafikksektoren far relativ lite oppmerksomhet. Dette til tross for atc 2-utslippene fra denne sektoren utgjør 27 % av de samledec 2-utslipp i Norge - i vâre største byer over 5 % avc 2-utslippene. tillegg har vi farhge regionale miljø utslipp av NOx, SO2 og partikier. Vi kan oppnâ store reduksjoner i utslippene fra trafikksektoren ved a ta bruk mindre forurensende drivstoff enn diesel og bensin. Vi bør derfor ta bruk drivstoffer som i tiliegg til a vre klimanøytrale ogsà reduserer eller fjerner de regional miljø-utslippene av NOx, svovel og partikier. 2. Alternativene De alternativene sam foreligger for mer klima- og miljøvennhg drivstoff er: elektrisitet og biodrivstoff og pa lengre sikt hydrogen. For elektrisitet sam drivstoff finnes allerede veletabiert teknologi og infrastrukturen bygges stadig ut. Dette er velegnet for mindre biler og kortere kjørelengder. For tyngre kjøretøyer og lengre kjørelengre vil imidlertid biodrivstoff vre velegnet. Biodrivstoff er produsert av fornybare rástoff. Slike drivstoff inngar i naturens naturlige karbonkretsløp og bidrar derfor ikke til drivhuseffekten silk som fossile drivstoff. En fornuftig utvikling mat en klimanøytral transportsektor kan vre a starte med iblanding av biodrivstoff og sá gradvis øke til rent biodrivstoff etter hvert sam dette blir tilgengelig - til en tiislutt kjører pa rent biodrivstoff. Rogaland fylkeskommune - Postboks 13 41 Stavanger Telefon: +47 51 51 69 25 - Telefax 47 51 51 6944 - e-mail camilla.loevaas.stavnesroqfk.no
2 3. Biodrivstoffene De viktigste biodrivstoffene er biodiesel, bioetanol og biogass. Biodiesel fremstiiles tradisjonelt av planteoljer euer dyrefett, bioetanol kan lages med utgangspunkt i planter som inneholder sukker, cehulose eller stivelse, mens biogass kan produseres av rátnende materiale, slik som for eksempel husdyrgjødsel og matavfall, uten tilførsel av oksygen. De tre drivstoffene fungerer enten alene (1 % biologisk) eller ulike blandingsforhold med fossil diesel, bensin eller naturgass. Nár de brukes i ren form er de praktisk talt klimanøytrale bortsett fra den mengde CO2 som slippes Ut under produksjon og transport av biodrivstoffet. 4. Norge bor satse pa biogass Rastoff for biodiesel og bioetanol kan ogsá brukes til matproduksjon. en verden som sulter er dette problematisk. Biogass derimot lages av avfall og tremasse som ikke kan brukes til matproduksjon. Norge har ogsã en velutviklet prosessindustri for gass som kan utvikles videre for gassifisering av biomasse. Flere steder i Norge er det bygget ut infrastruktur for naturgass, biogass kan bruke den samme infrastrukturen. Det kan derfor vre fornuftig a begynne med naturgass som gir lave utslipp lokalt som partikier, svovel og NOx. Nár naturgass etter hvert erstattes av biogass vil ogsa utslippene av CO2 forsvinne. Av alle drivstoffer er biogass den mest klimanøytrale. For eksempel kan en personbil kjøre 2 km pa biogass produsert av tørr gjødsel før den har sluppet ut 1 kg CO2. Med diesel produsert av ràolje blir tilsvarende kjørelengde 64 km. Det vii derfor vre fornuftig for Norge a satse pa gass som drivstoff for tyngre kjøretøy - i rekke naturgass, som gradvis erstattes av biogass. første 12 1 8 6 Diesel 4 Naturgass 2 Biogass NOx PM S2 c2 Figuren viser utslipp av CO2 fra henholdsvis diesel, naturgass og biogass. Nãr det gjelder utslipp av CO2 fra naturgass vil dette variere etter forbrenningstype. Her er vist for naturgass i skip.
3 5. Utvikllngen Sverige Sverige er man i gang med en svrt ve(ykket overgang fra naturgass til biogass som drivstoff. Det startet med naturgass i begynnelsen av nittiárene. Deter ná 15 5 kjøretøyer som bruker gass som drvstoff. Figuren nedenfor viser utviklingen i forholdet mellom bruk av natur- og biogass som drivstoff. Naturgassen er gradvis erstattet med biogass slik at biogassen ná utgjør over halvparten av gass som drivstoff. 6 5 4 3 2 1 Kilde: Peter Boisen, Chairman of NGVA Europe 6. Status for Norge 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 25 26 27 Norge er man kommet godt i gang med bruk av gass i transportsektoren. Pr 24.8.9 er det drift fø!gende gassbusser: Sted Antall Drivstoff Bergen 81 naturgass Stavanger 35 naturgass Haugesund 16 naturgass Fredrikstad 6 bbgass Trondheim 5 naturgass Pr samme tidsrom er det i drift eller bestilt følgende skip med naturgass som drivstoff: Sted Antall Type Flakk - Rørvik 3 bilferger S&vika - Temmervâg bilferger Molde - Vestnes 3 bilferger Halhjem - Vge bilferger Hallhjem - Sandvikvág 3 bilferger Arsvágen - Mortavika 2 bilferger Oslo - Nesodden 3 passasjerferger Norge 3 LNG tankskip Norge 5 forsyningsskip Norge 2 Sea-Cargos RoRo-skip Norge 3 Kystvaktskip Det er bygget ut en egen infrastruktur for a produsere og transportere gass til disse kjøretøyer og skip. Denne infrastruktur som er bygget ut for naturgass kan ogsa brukes for distribusjon av biogass.
13% 4 Det bør vre et mãl bruke bogass scm drivstoff i tyngre kjøretøy og skip. Det kan vre fornuftig a begynne med naturgass scm gir lave utslipp lokalt scm partikler, svovel og NOx. Nãr naturgass etter hvert erstattes av biogass vii ogsá utslippene av CO2 forsvinne. 7. Potensiale for biogass Teoretisk energipotensial fra ulike typer biogassressurser jgwh per an Matavfall fra Hushoidninger Storhushoidninger Handel ndustri Haim Husdyrgjdsel Avløpsslam Deponier Su 82 246 5 141 575 248 266 292 6129 tiliegg: potensiai fra skogsressurser 2 TWh (beregriet studien Fra biomasse til biodr,vstoff et veikart til Norges fremtidige løsninger, 27) Fordeling av teoretisk energipotenslal mellom ullke biogassressurser Norge DeponFer AvlOpsslam 4% A HusdyrgiØds l 41% Hushoidninger Stor hushoidninger 4% O Østfoldforskning følge østlandsforskning er potensialet for biogass Norge ca 26 TWh, 6 TWh fra ulike biogassressurser og 2 TWh fra skogsressurser 8. Planlagte biogassanlegg Norge plan iegges en rekke biogassanlegg. Tabellen viser de største: Produk Sted Anlegg Eler Râstoff. Oppstart sion Sentralrenseanlegg Nord-Jren Lyse VAR Kioakk 3 GWh juni 29 Stavanger Ha Biopark Lyse VAR Hàkorn Husdyr gjødsel 21-65 GWh Organisk 2111 avfall Oslo Oslo Bekkelaget Kloakk 23 GWh korn des 29 Ullensaker, Oslo Organisk 42 GWh 212 Sørurn og Nes? korn avfall Bergen Skisseprosjekt Bergen kern Kloakk 25 org avfall GWh 212
5 9. Bruksomràder for biogass Biogass kan sevsagt brukes som energi ti en rekke formal Norsk Gassforum mener at bruk av biogass som drivstoff til busser og tyngre kjøretøyer vii vre det mest optimale bruksomrádet. En rekke byer ønsker a g over fra diesel til gass som drivstoff for busser. Det største hinderet for dette er merkostnader for innkjøp av busser - ved siste innkjøp av gassbusser Stavanger var merprisen ca kr 47 pr buss. 1. Forsbg fra Norsk Gassforum Norsk Gassforum har i en árrekke arbeidet med bruk av gass som drivstoff for tyngre kjøretøyer. november 25 utarbeidet vi rapporten: Gass Buss. Rapporten som ble oversendt samferdseisministeren i desember 25 kan finnes pa Norsk gassforums nettsider: http://wwwgassforum.no under Arkiv. Vi foreslãr at det blir etablert en tilskuddsordning for dekning av merkostnader ved innkjøp av gassbusser. Vi foresiàr at ordningen anordnes slik at der blir en forutsetning for a fá tilskudd at gassbussen i øpet av et gitt tidsrom skal kjøre pa biogass. Pa den máten oppnár vi klimanøytral busstransport samtidig som de regionale miijø-utslippene av NOx, SO2 og partikier blir redusert. Vi møter gjerne i departementet for a redegjøre nrmere for saken. Med vennlig hilsen / L 5us Camilla Løvaas Stavnes daglig leder Tom Tve styreled e Kragseth prosjektansvarlig