Vannforvaltning Regional plan i vannregion Vest-Viken 2016-2012 1
Regional plan 75 kommuner / 8 fylker. Tre dokumenter: 1. Regional plan for vannforvaltning i vannregion Vest-Viken 2016-2021 Vedtatt i fylkestinget 09.12.15 Godkjent av klima og miljødepartementet 04.07.16 2. Handlingsprogram for vannregion Vest-Viken 2016 3. Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021 2
Planprosess Buskerud fylkeskommune har ledet plan- og prosessarbeidet i Vest- Viken og har stått for utarbeiding av planen i samarbeid med fylkeskommunene. Vannregionutvalet (VRU). er representert med sektorstyresmakter, fylkene og kommunene. En politisk styringsgruppe med to politikarar fra hvert av fylkene har arbeidet med å vurdere og prioritere de miljø-utfordringene som er viktigst å ta tak i i Vest- Viken i 2016-2021 3
Vannområder i Aust Tokke / Vinje Midtre Siljan Farris Skien Grenlandsfjordene Kragerøvassdraget 4
Hva sier planen om? Påvirkning. : ca. 35% av vannforekomstene i risiko for ikke å oppnå god eller svært god miljøtilstand i perioden 2016 2021. De 65 % som er «friskmelde» skal beskyttest slik at dei opprettholde den gode tilstanden de er i. Vassdragsregulering er en av de største utfordringene. Andre utfordringer: avløp fra spredd bosetting, avrenning fra landbruk, flater i byer/tettsteder/industriområder, fremmede arter, ureit sediment og eutrofiering i kystvann (høye konsentrasjoner av næringssalt). Langtransportert forurensing som bla. fører til forsuring er framleis eit miljøproblem sjølv om kalking gjennom mange år har hatt god virkning. 5
Hva sier planen om landbruk? Avrenning og utslipp fra punktkilder i jordbruket bør i størst grad begrenses. Målet om økt matproduksjon, levende bygder, kulturlandskap og landbruksbasert reiseliv er prioriterte tema i vannregionen. Kommunene er sektormyndighet, og sammen med fylkesmannen har kommunene stimuleringsmidler til tiltak i landbruksforetakene for å redusere forurensninger til vann og vassdrag. Norsk institutt for bioøkonomi (NIBIO) har gjennom forskning, kunnskapsproduksjon og forvaltningsstøtte en sentral rolle i å bidra med kunnskap om jordbrukstiltakene. Landbruksforvaltningen har et spesielt ansvar for å følge opp slik at denne kunnskapen formidles og tas i bruk. 6
Prioriteringer Vannregionen anbefaler at kommunene og fylkesmennene prioriterer tiltak for å begrense forurensning fra jordbruksvirksomhet til vannområdene: Midtre- Skien-Grenlandsfjordene Aulivassdraget Horten-Larvik Numedalslågen (sør for Kongsberg) Eikeren Lierelva Tyrifjorden 7
Handlingsprogrammet 2016 Handlingsprogrammet er et strategidokument som viser hvilken oppfølging planen krever, samtidig som det peker ut ansvarlig organ og samarbeidspartnere for gjennomføring. Veilede for å få til god samhandling Koordinere offentlige etater i vannregionen Arbeide for å sikre varig organisasjonsmodell for vannregionen Gi mulighet for medvirkning fra brukerinteresser/ interessenter Utarbeide handlingsplan for gjennomføring av tiltak i hvert vannområde og kommunevis for perioden 2016-2021. Prioritere gjennomgang av kostnader og nytte Arbeide for å få etablert nasjonale storørretvassdrag og forbedre forvaltningsrådene for storørretbestandene i Vest-Viken Initiativ for å få samlet og samordnet adekvat kunnskapsproduksjon fra forvaltningen, forskningen, akademia og privat sektor Vannregionens rapportering av gjennomføring av planen som grunnlag til norsk rapportering til ESA 8
Regionalt tiltaksprogram i vannregion Vest-Viken 2016-2021 De fire viktigste tiltaksgruppene for vannregionen er; Problemkartlegging og overvåking Tiltak som reduserer forurensningsbelastning Habitatforbedrende tiltak Det foreslås nærmere 4000 tiltak i tiltaksprogrammet Kommunene: 2.446 Fylkesmennene: 1.222 NVE: 336 Fylkeskommunene: 215 Landbruksforvaltning: 137 Miljødirektoratet: 50 Statens vegvesen: 49 38 % av tiltakene har en kostnadsvurdering 3,5 milliarder kroner til investering 180 millioner kroner i årlig drift i planperioden. Samlede kostnader i planperioden kan være om lag 10 milliarder til investering og 500 600 millioner til årlig drift. 9
Virkemidler Jordbrukstiltakene som er foreslått i regionalt tiltaksprogram finansieres i stor grad gjennom ordningene spesielle miljøtiltak i landbruket (SMIL) og regionale miljøprogram (RMP). Riktig nivå på satsene for vegetasjonssoner, endret jordbearbeiding, grøfting og hydrotekniske tiltak er viktig for å stimulere til prioritert tiltaksgjennomføring. Behov og satser bør drøftes mellom regionalt og lokalt nivå. Kommunene må samtidig følge opp de juridiske virkemidlene de har som sektormyndighet og prioritere veiledning til landbruksnæringen for å øke kunnskapen om hvordan forurensningstilførslene kan reduseres 10
Forslag til ulike tiltak for å redusere avrenning fra landbruk Holdningsskapende arbeid, informasjon, veiledning og kompetansebygging. Gjødsling gjødslingsplanlegging Hydroteknikk Vegetasjon og markdekke Miljøtilpasset jordarbeiding Utbedring av gjødsellager, anlegg for silopressaft og andre punktbelastninger 11
Nye virkemidler som foreslås Forurensningslovens bestemmelser om begrensninger i plikten til å unngå forurensninger mht. hva som ligger innenfor begrepet vanlig forurensning fra landbruket klargjøres. Det bør utarbeides veiledningsmateriell til kommunene om håndtering av forurensningssaker fra landbruket Forskrift om gjødselvarer og organisk opphav gir kommunen mulighet til å kreve slik som tidsbegrensning på lagring, godkjenning av plassering, pålegg om fjerning av lager og tiltak for å redusere avrenning til vassdrag Ved rullering av de regionale miljøprogrammene og kommunale strategier for SMIL-ordningen utdypes den regionale planen og tiltaksprogrammet med nærmere prioritering av de økonomiske virkemidlene og retningsstyring av tiltakene. Det bør kunne inngås forpliktende miljøavtaler for tiltaksområder i elver, bekker og vann. 12
Jordbruksoppgjør og miljøvirkemidlene Tilskuddsordninger 2016 SMIL: 95 mill. kr uendret Drenering: 58 mill. kr -22 RMP: 422 mill. kr -6 Biogass2 mill. kr -1 Utsiktsrydding8 mill. kr -12 UKL/Verdensarv9 mill. kr +0,5 Klima og miljøprog.18 mill. kr uendret Forskningsmidler53 mill. kr uendret 13
Jordarbeiding fører til økt erosjon 14
15
Tiltak igangsatt lenge før Tilskudd til endret jordarbeiding fra 1991 Erosjonsrisikokart fra ca1990 STILK, IMT og MOMLE 1990-tallet RMP fra 2005 16