Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB

Rettigheter som medlem av offentlig tjenestepensjonsordning i DNB

Innhold Generell informasjon 3 Medlemskap 4 Alderspensjon 5 Avtalefestet pensjon (AFP) 8 Uførepensjon 9 Etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) 10 Samordning 12 Oppsatt pensjon 13 Anke 14 Skatt 14 Folketrygden 15 Aktuelle lover og avtaler som gjelder for en offentlig tjenestepensjonsordning; Lov om folketrygd av 28.februar 1997 (folketrygdloven) Lov om samordning av pensjons- og trygdeytelser av 6.juli 1957 (samordningsloven) Lov om forsikringsselskaper, pensjonsforetak og deres virksomhet mv. (FORSIKRINGSVIRKSOMHETSLOVEN) av 10. juni 2005 Hovedtariffavtale for KS kapittel 2, vedlagt vedtekter for AFP Vedtekter for Tariffestet kollektiv tjenestepensjonsordning (TPO) Forsikringsvilkår for Tariffestet kollektiv tjenestepensjonsordning 2

Generell informasjon Som medlem av en offentlig pensjonsavtale i DNB Liv er du bedre sikret enn de fleste. Pensjonsordningen gir rett til pensjon ved oppnådd aldersgrense og ved eventuell uførhet. Dersom du skulle falle fra, er dine etterlatte sikret ektefelle- og barnepensjon. Pensjonsordningen er samordnet med folketrygden og skal i samsvar med bestemmelsene i vedtektene gi en samlet alders- eller uførepensjon fra DNB Liv og folketrygden som minimum tilsvarer 66 prosent av lønnen din, forutsatt at du har 30 års opptjening i full stilling og oppfyller garantibestemmelsene. Har du kortere opptjeningstid enn 30 år, eller du har arbeidet deltid, blir pensjonen lavere. Det kan være mange spørsmål knyttet til trygd og pensjoner. En generell brosjyre som denne må inneholde forenklinger og gir kun en kort orientering om dine rettigheter, og svar på de vanligste spørsmålene som blir stilt om pensjonsordningen. Dersom du har behov for ytterligere informasjon, ta kontakt med din personalavdeling eller DNB Livsforsikring ASA Postboks 7500, 5020 Bergen Telefon: 05226 E-post: offentlig.liv@dnb.no www.dnb.no 3

Medlemskap Hvem pensjonsordningen omfatter Dersom du arbeider minst 14 timer per uke eller du i løpet av et kvartal har hatt en arbeidstid på minst 168 timer, skal du meldes inn i pensjonsordningen. Har du flere stillinger hos samme arbeidsgiver, er det den samlede arbeidstiden som skal legges til grunn ved innmelding. Det er arbeidsgivers ansvar at du blir meldt inn i pensjonsordningen. Medlemskapet er kollektivt. Det vil si at du ikke kan reservere deg mot å være med i pensjonsordningen. Fra andre kvartal 2013 skal alle arbeidsforhold ses under ett. Alle arbeidsforhold innrapporteres til pensjonsordningen. Dersom stillingen er under minstegrensen hos en eller flere av arbeidsgiverne, oppfylles kravene til medlemskap dersom flere stillinger utgjør mer enn 14 timer pr uke. Samlet stillingsprosent kan likevel ikke overstige 100 prosent. Pensjonsordningen omfatter ikke Arbeidstakere som ikke vil kunne oppnå en samlet medlemstid på minst tre år frem til aldersgrensen for stillingen. Arbeidstakere som har rett og plikt til medlemskap i annen pensjonsordning som din arbeidsgiver betaler premie eller annet tilskudd til. Når du kombinerer pensjon og arbeidsinntekt, må du kontakte DNB Liv dersom stillingsprosent eller inntekt endrer seg. Se også side 6, 8, 9 og 10. Når er du forsikret fra? Du er forsikret fra første dag. Det vil si at du fra og med den dagen du blir medlem, er uføreforsikret og at dine etterlatte er sikret en ektefelle- og barnepensjon dersom du skulle falle fra. Også ved avtalt permisjon i inntil 2 år beholder du disse rettig hetene. For å få permisjonstiden medregnet som pensjons givende kan du selv i inntil 2 år betale premie til tjeneste pensjonsordningen. Medlemstid Når pensjonen beregnes, regnes den tiden du har betalt medlems innskudd for som medlemstid. Del av år på 6 måneder eller mer regnes som et helt år, mens del av år under 6 måneder ikke blir regnet med. Du må ha 30 års opptjening for å få full pensjon. Overføringsavtalen Det er inngått en avtale om overføring av pensjons rettigheter (Overføringsavtalen) mellom leverandørene som tilbyr offentlig tjenestepensjonsordning og Statens Pensjonskasse. Tilslutning til denne avtalen, sikrer at du ikke taper pensjon på å skifte arbeidsgiver innen offentlig sektor. Dersom din arbeidsgiver har sluttet seg til Overføringsavtalen, vil den pensjons ordning du sist var medlem av, utbetale pensjon for den samlede opptjenings tiden du har i offentlige tjeneste pensjonsordninger. Oppsatte rettigheter Dersom du slutter i stillingen din og blir meldt ut av pensjons ordningen, får du rett til en oppsatt pensjon. Din frem tidige pensjon beregnes da etter et annet regelverk enn om du var i en medlemsberettiget stilling ved pensjonering. Se mer om dette på side 13. Arbeidstakere som ikke er medlem av den norske folketrygden. Når du skal pensjonere deg må du oppgi om du har vært medlem av andre offentlige pensjonsordninger. Dette for at vi skal kunne ta hensyn til denne tjeneste tiden i vår pensjonsberegning. 4

Alderspensjon Fleksibel pensjonsalder AFP Du kan stort sett velge når du vil gå av med pensjon mellom fylte 62 og 70 år. Aldersgrense For de aller fleste stillinger er aldersgrensen 70 år. Når alders grensen er nådd har arbeidsgiver rett til å si deg opp fra stillingen som følge av alder. Enkelte stillinger har særaldersgrense. For eksempel har hjelpepleiere aldersgrense 65 år. Pensjonsalder Alle har rett til å gå av med alderspensjon fra tjenestepensjonsordningen ved fylte 67 år, eller tidligere særaldersgrense. I folketrygden er det innført fleksibel pensjonsalder fra 62 til 75 år. De fleste ansatte i offentlig sektor har fra måneden etter fylte 62 år anledning til å fratre med avtalefestet pensjon. 85-årsregelen For de som har særaldersgrense gjelder det en generell regel som kalles 85-årsregelen. Når summen av alder og pensjonsgivende tjenestetid er 85 år eller mer, kan du ta ut alderspensjon inntil 3 år før aldersgrensen. Dersom aldersgrensen for stillingen din er 65 år, kan du etter denne regelen fratre ved fylte 62 år, dersom du har vært medlem i minst 23 år (62+23=85). 5

Hvor stor blir pensjonen? Pensjonsgrunnlag Grunnlaget for utregning av pensjon er den faste lønnen du hadde når du gikk av, pluss eventuelle pensjonsgivende tillegg. Overtidsbetaling og lønn utover 12 ganger folketrygdens grunnbeløp regnes ikke med. Det finnes noen begrensninger for å få lønnsregulering de 2 siste årene før du går av med pensjon, medregnet i pensjons grunnlaget. Alle ordinære lønnsreguleringer skal tas med i pensjons grunnlaget. I tillegg skal individuell lønnsøkning inntil 60 prosent av folketrygdens grunnbeløp tas med i beregningen. Lønnsøkninger utover dette skal som hovedregel ikke tas med i grunnlaget. Dersom du har jobbet deltid, vil det bli beregnet hvor stor gjennom snittlig deltidsstilling du har hatt, og pensjons grunnlaget ditt vil bli redusert i forhold til dette. Har du mer enn 30 års medlemstid, vil det være de 30 beste årene som benyttes ved pensjonsberegningen. Dersom du har hatt en høyere lønn enn på det tidspunkt du pensjonerer deg, vil vi ut ifra spesielle regler, ta hensyn til dette i beregningen av pensjonen. Pensjonen vil da bli beregnet ut fra det høyeste grunnlaget for medlemstiden før lønnen gikk ned, og det lavere grunnlaget for resten av medlemstiden. samme forholdstall som gjelder i folketrygden ved fylte 67 år. Dersom du velger å utsette pensjoneringstidspunktet til etter fylte 67 år, kan forholdstallet bli lavere og årlig bruttopensjon derfor høyere. Forholdstallet for bruttopensjon kan likevel ikke settes lavere enn 1,000, mens forholdstall benyttet ved fastsettelse av samordningsfradrag for alderspensjon fra folketrygden kan være lavere enn 1,000. For nærmere informasjon om dette vises det til pensjonsvedtektene. Barnetillegg Har du barn under 18 år, utbetales et tillegg til alderspensjonen/ uførepensjonen på 10 prosent for hvert av barna. Pensjon med barnetillegg må til sammen ikke overstige 90 prosent av pensjons grunnlaget. Regulering av alderspensjon Alderspensjon under utbetaling reguleres med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Inntekt og alderspensjon Dersom du etter uttak av alderspensjon begynner i jobb i privat sektor kan du arbeide så mye du vil uten at alderspensjonen din fra DNB Liv blir påvirket. Pensjonsnivå Pensjonene er samordnet med folketrygden, og skal så langt som mulig sikre en samlet pensjon fra DNB Liv og folketrygden på minst 66 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt (66 prosent bruttogaranti), forutsatt at du har 30 års opptjeningstid i full stilling. Har du kortere opptjeningstid enn 30 år, eller du har arbeidet deltid, blir pensjonen lavere. Fra 2011 er det bare de som er født i 1958 eller tidligere som har en vedtektsfestet bruttogaranti på 66 prosent av pensjonsgrunnlaget. Ved uttak av alderspensjon fra folketrygden før fylte 67 år har ingen en slik garanti. Dersom du jobber i en stilling i offentlig sektor som gir deg rett til medlemskap i en offentlig pensjonsavtale, skal pensjonen din reduseres eller stanses, avhengig av stillingsstørrelse. Dette gjelder også etter fylte 70 år. Vær oppmerksom på at reglene vedrørende inntekt er annerledes i folketrygden. Hvordan søke om alderspensjon? For at vi skal kunne utbetale pensjon til rett tid, må din arbeidsgiver sende oss skriftlig melding om dette senest tre måneder før sluttdato. Alderspensjonen fra tjenestepensjonsordningen skal levealdersjusteres tidligst fra 67 år. Det gjelder også om du har tatt ut alderspensjon fra et tidligere tidspunkt. Levealdersjustering betyr at pensjonen divideres med Utbetaling Pensjonen starter fra den dag du ikke lenger mottar lønn og utbetales den 20. i hver måned. 6

Eksempler på utregning av bruttopensjon Pensjonsnivå før levealdersjustering og samordning med folketrygd Eksempel 1 A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og går av med pensjon med lønn på 250 000 kroner. Utregning brutto alderspensjon: 250 000 x 66 % x 30/30 = 165 000 kroner Eksempel 2 B har vært medlem i pensjonsordningen i 20 år, og har vært i 100 prosent stilling hele tiden. B går av med pensjon med lønn på 250 000 kroner. Utregning brutto alderspensjon: 250 000 x 66 % x 20/30 = 110 000 kroner Eksempel 3 C har vært medlem i 30 år, har hatt både heltids- og deltidsstillinger, og går av med pensjon med lønn ut fra en 100 prosent stilling på 250 000 kroner og en gjennomsnittlig deltidsprosent på 75 prosent. Utregning brutto alderspensjon: 250 000 x 75 % x 66 % x 30/30 = 123.750 kroner Levealdersjustering vil si at brutto alderspensjon divideres med et forholdstall som varierer med årskull og alder. Forholdstallet kan ikke bli lavere enn 1,000. 7

Avtalefestet pensjon (AFP) Avtalefestet pensjon er en tariffestet førtidspensjonsordning som gir deg mulighet til å gå av helt eller delvis i tiden mellom fylte 62 og 67 år. Har du rett til AFP? Det finnes en del betingelser for å få rett til AFP: Du må være i lønnet arbeid når du fratrer. Du må også ha hatt minst 10 år med poengopptjening i folketrygden fra det året du fylte 50 år, til og med året før overgang til AFP. Du må i de 10 beste år i perioden fra og med 1967 til og med året før uttaksåret ha hatt en gjennomsnittlig pensjonsgivende inntekt på minst to ganger folketrygdens grunnbeløp. Du må også ha vært sammenhengende tilsatt i minst 20 prosent stilling med en årsinntekt på 1G hos samme arbeidsgiver eller annen arbeidsgiver innen offentlig sektor de siste tre år. Dersom du ønsker å gå av med delvis AFP må din arbeidsgiver godkjenne dette. Dersom du mottar pensjonsytelser fra folketrygden, må du si fra deg disse før uttak av AFP. Dette gjelder fleksibel alderspensjon, arbeidsavklaringspenger, uførepensjon og etterlattepensjon. AFP 62 64 år AFP før 65 år beregnes av NAV men utbetales av DNB Liv, og vil i hovedsak tilsvare den alderspensjon du ville fått fra folketrygden ved å fortsette i arbeid til 67 år, pluss et årlig tillegg på kr. 20 400. AFP er begrenset til 70 prosent av pensjonsgivende inntekt i folketrygden ved fratredelsen. Utbetaling av folketrygdberegnet AFP starter først måneden etter at du går av. Du bør derfor fortsette i stillingen din frem til månedsskifte. AFP 65 67 år Ved fylte 65 år blir AFP beregnet som en alderspensjon etter tjenestepensjonsordningens regler. Du vil likevel fortsatt få en folketrygdberegnet AFP også etter fylte 65 år, dersom dette er det gunstigste. For å få pensjonen beregnet etter tjenestepensjonsordningens regler fra fylte 65 år, forutsetter dette at du etter fylte 50 år har minst 10 års medlemskap i denne pensjonsordningen, eller i annen tjenestepensjonsordning i offentlig sektor. Dersom du ikke oppfyller disse kravene, kan du likevel ha rett til AFP etter de samme reglene som for 62 64 åringer. Regulering av AFP AFP, untatt AFP-tillegg, reguleres i samsvar med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Inntekt og AFP Dersom du mottar en folketrygdberegnet pensjon kan du ha en inntekt på kr 15.000 per kalenderår. Dersom du har inntekt utover dette må du regne med at den avtalefestede pensjonen din blir redusert i henhold til regler for inntektsprøving. Dersom du etter 65 år får din pensjon beregnet etter tjenestepensjonsordningens regler, er reglene for inntekt de samme som under alderspensjon. Se side 6. Dersom du ønsker å jobbe relativt mye etter fylte 62 år, og samtidig ønsker helt, eller delvis pensjonsuttak, kan fleksibel alderspensjon fra folketrygden være et alternativ til uttak av AFP. Det vises til at den fleksible alderspensjonen ikke blir påvirket av inntekt. Det vises til NAV for vurdering av rettigheter og pensjonsnivå ved uttak av fleksibel alderspensjon fra folketrygden tidligst fra fylte 62 år. Det er ved slikt uttak likevel viktig å merke seg at samordning av offentlig tjenestepensjon ved fylte 67 år, skjer med grunnlag i den høyere folketrygd som du kunne fått ved å avvente uttaket til fylte 67 år. Hvordan søke AFP? Det må fylles ut to skjemaer i forbindelse med søknad om AFP. Skjemaene fyller du ut i samarbeid med arbeidsgiver. Skjemaet «Søknad om alderspensjon/afp» sendes DNB Liv, mens skjemaet «Forespørsel til NAV - Avtalefestet pensjon» sendes NAV. Når NAV har foretatt sin beregning videresender de pensjonsbrevet til oss. DNB Liv er da klar til å behandle din sak. Vi anbefaler at du sender inn søknad i god tid før du skal gå av, minimum 3 måneder. Noen av våre bedriftskunder har avtale om AFP gjennom fellesordningen for AFP i privat sektor. Dette er en AFP-ordning som er annerledes enn reglene beskrevet her, se www.afp.no. Kontakt din arbeidsgiver dersom du lurer på om din arbeidsgiver er tilknyttet fellesordningen for AFP i privat sektor. Dersom du ønsker å trappe ned, men ikke vil pensjonere deg helt, kan du, dersom arbeids Giver godkjenner det, ta ut delvis alderspensjon eller AFP. Din frem tidige alderspensjon vil da bli beregnet etter et kombinert pensjonsgrunnlag. En del basert på den lønn du hadde da du tok ut delvis pensjon, og en del for den lønn du har når du tar ut full pensjon. 8

Uførepensjon Dersom du ikke kan fortsette i din vanlige stilling på grunn av sykdom eller skade og dermed mister eller får redusert arbeidsinntekten din, kan du ha rett til uførepensjon. Du kan også ha rett til uførepensjon dersom du på grunn av sykdom eller skade får redusert arbeidsinntekten din ved å gå over i en lavere lønnet stilling. Karens Dersom du blir arbeidsufør innen 2 år etter at du ble meldt inn i ordningen og uførheten skyldes sykdom eller lyte som du led av, eller hadde symptomer på og antas å ha kjent til da du ble innmeldt i forsikrings ordningen, vil du normalt ikke ha rett til uførepensjon. Det skal på samme måte også ses bort fra økning i stillingsprosent eller lønn senere enn 2 år før uførheten, dersom denne skyldes en sykdom eller lyte som du led av, eller hadde symptomer på og antas å ha kjent til ved økningen. Dette gjelder ikke ordinær lønnsregulering. Når utbetales uførepensjonen fra? Uførepensjonen utbetales etter at din rett til sykepenger fra folketrygden har opphørt. Uføregrad Uførepensjonen fastsettes etter en uføregrad som svarer til den reduksjon av inntekt som uførheten har medført. Det stilles ikke minstekrav til grad av uførhet. Dersom du blir innvilget uførepensjon fra folketrygden, skal DNB Liv som hovedregel benytte tilsvarende uføregrad fra samme tidspunkt. Beregning av uførepensjon Uførepensjonen beregnes stort sett som en alderspensjon, men det finnes noen punkter hvor uførepensjonen skiller seg fra alderspensjonen på: Medlemstid Når vi beregner attførings-/uførepensjon regner vi også med den medlemstiden du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og fortsatt i samme stilling frem til aldersgrensen. Denne «ekstra» medlemstiden beholder du når du ved aldersgrensen går over fra uførepensjon til alderspensjon. Pensjonsgrunnlag/Deltidsstilling Pensjonen blir beregnet ut i fra det pensjongrunnlag som du har når sykepengene dine opphører. Uførepensjonen blir beregnet enten på grunnlag av den stillingsprosent du hadde siste kvartal før du ble syk, eller din gjennomsnittlige stillingsprosent. DNB Liv velger alltid det alternativet som er mest gunstig for deg. Når du ved aldersgrensen for stillingen din går over på alderspensjon beregnes alderspensjonen ut fra gjennomsnittlig deltid på vanlig måte. Noen vil derfor oppleve at utbetaling av alderspensjon blir lavere enn ved uførepensjon. Arbeidsavklaringspenger (AAP) Blir du innvilget arbeidsavklaringspenger i folketrygden utgjør disse ytelsene 66 prosent av inntektsgrunnlaget ditt. Disse ytelsene skal samordnes med pensjon fra offentlig tjenestepensjon i DNB Liv. Det kan derfor medføre at det ikke kommer noen utbetaling fra DNB Liv. Revurdering Spørsmålet om du fortsatt har krav på uførepensjon og uføre graden kan til enhver tid tas opp til ny behandling. Regulering av uførepensjon Uførepensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til fylte 67 år. Deretter med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Inntekt og uførepensjon Dersom inntekten din endres etter innvilgelse av uførepensjon fra DNB Liv, skal uføregraden som hovedregel endres både ved uttak av delvis og full uførepensjon. Når du har mottatt uførepensjon fra DNB Liv og folketrygden i ett år, kan du i enkelte tilfeller ha en viss arbeidsinntekt også i tillegg til full uførepensjon. Kriteriet for friinntekt er at inntekten er fra tilfeldig arbeid og ikke gir rett til medlemsskap i denne, eller annen offentlig pensjonsavtale. Dette innebærer blant annet at inntekten må komme fra arbeidsgiver i privat sektor, eller fra tilfeldig, sporadisk, enkeltstående og kortvarig oppdrag fra arbeidsgiver i offentlig sektor. Friinntekten beregnes slik: Folketrygdens grunnbeløp x uføregrad x deltid før sykemelding Når du mottar arbeidsavklaringspenger er det ikke anledning til friinntekt. Dersom du kun mottar pensjon fra DNB Liv (usamordnet uførepensjon) er det ikke anledning til friinntekt. Vær oppmerksom på at reglene vedrørende inntekt er annerledes i folketrygden. Hvordan søke uførepensjon? Du må selv søke uførepensjon. Skjema fylles ut i samarbeid med din arbeidsgiver. Dersom du søker om uførepensjon med lavere pensjonsgrad enn 50 prosent må du også levere legeerklæring. Dette skjemaet får du hos DNB Liv eller din arbeidsgiver. Selv om du er innvilget arbeidsavklaringspenger i folketrygden anbefaler vi deg også å søke uførepensjon fra DNB Liv. Dette spesielt dersom du har barn under 18 år, ettersom barnetillegget ikke er sam ordningspliktig. Slik søknad kan også være viktig for å opprettholde medlem skapet i pensjonsordningen, noe som igjen kan ha betydning for din fremtidige alderspensjon. 9

Etterlattepensjon (ektefelle- og barnepensjon) Hvem har rett til ektefellepensjon? Pensjonen utbetales til enke, enkemann eller person som levde i registrert partnerskap med avdøde medlem. Det finnes imidlertid visse unntak: Dersom du som medlem dør innen et år etter innmelding i pensjons ordningen eller etter at ekteskap ble inngått, og dødsfallet skyldes sykdom som du led av og som du selv eller ektefellen kjente til ved innmeldingen/vielsen, har ektefellen/partneren din ikke rett til pensjon. Utbetalende ektefellepensjon opphører dersom gjenlevende ektefelle inngår nytt ekteskap, men kommer til utbetaling igjen dersom det nye ekteskapet opphører ved død eller skilsmisse. Nettoreglene gjelder når: Dødsfallet har skjedd etter 1. januar 2001 Avdøde ble medlem i tjenestepensjons ordningen første gang etter 1.juli 2000 Etterlatt ektefelle er født etter 1. juli 1950 De som allerede er blitt pensjonister og fremtidige enker etter mannlige medlemmer som ble medlem før 01.10.1976, blir ikke berørt av de nye reglene. Fremtidige etterlatte som var fylt 50 år før 1. juli 2000 og avdøde ble medlem første gang før 1. juli 2000, skal også unntas fra de nye reglene. Hvor stor blir netto ektefellepensjon? Dersom du skulle falle fra og du har vært medlem i 30 år, vil pensjonen til din ektefelle utgjøre 9 prosent av pensjons grunnlaget ditt. Brutto ektefellepensjon Brutto reglene gjelder når: Etterlatt ektefelle er født før 1.juli 1950. Dersom avdøde første gang ble medlem etter 1 juli 2000, skal pensjonen likevel netto beregnes Når etterlatt ektefelle er født før 1. januar 1955, og avdøde ble medlem i offentlig tjenestepensjonsordning første gang før 1. oktober 1976 (eller annen avtalt dato) og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010 Hvor stor blir brutto ektefellepensjon? Pensjonen utgjør 60 prosent av den alderspensjon du ville ha fått ved å stå i stilling frem til aldersgrensen. Samboere har ikke pensjonsrett. Pensjonsrettigheter ved skilsmisse For at fraskilte skal få rett til pensjon, må avdøde før skilsmissen ha vært medlem av denne eller annen offentlig pensjonsordning utenom folketrygden med rett til pensjon. Ekteskapet må ha vart i minst 10 år og den etterlatte ektefellen må ha vært minst 45 år ved skillsmissen. Den etterlatte ektefellen må ikke ha giftet seg på ny før den tidligere ektefellens død, og må heller ikke ha fraskrevet seg retten til pensjon i forbindelse med skilsmissen. Hvis den avdøde var gift flere ganger og det er flere pensjons berettigede, skal pensjonen deles mellom disse i forhold til antall påbegynte år hver av dem var gift med avdøde. Nærmere bestemmelser fremgår av ekteskapsloven 86 89. Netto ektefellepensjon Fra 1. januar 2001 ble det innført nye regler for beregning av etterlatte pensjon. Den tidligere bruttoordningen ble da erstattet av en nettoordning. På samme måte som ved uførepensjon regner vi med den medlemstiden du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og fortsatt i samme stilling frem til aldersgrensen. For den som mottar alderspensjon, eller AFP legges faktisk medlemstid til grunn i beregningen. Reglene for beregning av pensjonsgrunnlag og deltidsprosent er de samme som for alderspensjon. Eksempler på utregning av netto ektefellepensjon A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og faller fra med en lønn på 250 000 kroner. Utregning netto ektefellepensjon: 250 000 x 9 % x 30/30 = 22.500 kroner Pensjonen skal ikke inntektsprøves eller samordnes med eventuell pensjon fra folketrygden. Eksempler på utregning av brutto ektefellepensjon A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og faller fra med en lønn på 250 000 kroner. Utregning brutto ektefellepensjon: 250 000 x 66 % x 60% x 30/30 = 99.000 kroner Reduksjon ved inntekt og annen pensjon Ektefellepensjon etter bruttoreglene reduseres etter følgende regelverk: Har din gjenlevende ektefelle også rett til uføre- eller alders pensjon fra denne eller annen offentlig tjenestepensjonsordning, kan samlet pensjon fra denne pensjonsordningen ikke overstige 60 prosent av summen av egen og din alderspensjon. Dersom gjenlevende ektefelle vil få en arbeidsinntekt som overstiger 50 prosent 10

av grunnbeløpet i folketrygden vil ektefellepensjonen bli redusert med 40 prosent av overskytende inntekt. Dette medfører at ektefellepensjonen ofte faller helt bort inntil den etterlatte selv blir pensjonist. Etter fylte 70 år skal pensjonen ikke lenger reduseres p.g.a. inntekt. Folketrygden benytter det samme regelverket for inntektsprøving. Unntak: Pensjon til enker født før 1. januar 1955, etter mannlig medlem i offentlig tjenestepensjonsordning første gang før 1. oktober 1976 (eller annen avtalt dato) og ekteskapet ble inngått før 1. januar 2010 er unntatt fra reglene om inntektsprøving av ektefellepensjonen. Det samme gjelder annen gjenlevende ektefelle som fyller disse vilkårene, men da bare for den delen av pensjonen som er fastsatt ut fra tjenestetid etter 1. januar 1994. Samordning Ektefellepensjon etter bruttoregler samordnes med ektefelle pensjon fra folketrygden. Se mer om samordning på side 12. Hvor stor blir barnepensjonen Dersom du skulle falle fra vil pensjonen til hvert av barna dine utgjøre 15 prosent av pensjonsgrunnlaget ditt, dersom du har vært medlem i 30 år. På samme måte som ved uførepensjon regner vi med den medlemstiden du kunne ha oppnådd om du hadde vært frisk og fortsatt i samme stilling frem til aldersgrensen. Reglene for beregning av pensjonsgrunnlag og deltidsprosent er de samme som for alderspensjon. Eksempler på utregning av netto barnepensjon A har vært medlem i 30 år, har hele tiden hatt 100 prosent stilling, og faller fra med en lønn på 250 000 kroner. Utregning netto barnepensjon: 250 000 x 15 % x 30/30 = 37.500 kroner Regulering av ektefellepensjon Ektefellepensjon under utbetaling reguleres i samsvar med lønnsveksten frem til fylte 67 år. Deretter med lønnsveksten og fratrekkes deretter 0,75 prosent. Hvem har rett til barnepensjon? Nevnte regler for barnepensjon gjelder for alle dødsfall etter 01.01.2001. Kontakt oss dersom du har spørsmål i forbindelse med dødsfall som inntraff før denne datoen. Pensjonen skal ikke inntektsprøves eller samordnes med eventuell pensjon fra folketrygden. Regulering av barnepensjon Barnepensjon reguleres med lønnsveksten. Barnepensjon utbetales når du etterlater deg barn under 20 år. Dersom et barn mister begge foreldrene sine, og begge var medlem i pensjonsordningen, har barnet rett til barnepensjon etter både mor og far. 11

Samordning Pensjonen fra oss er et tillegg til folketrygden for at du skal nå opp til det ønskede pensjonsnivået på minimum 66 prosent av ditt pensjonsgrunnlag (etter 30 års medlemstid i full stilling). Folketrygden utbetales i sin helhet, mens pensjonen fra oss reduseres. Utbetaling fra folketrygden og andre selskap (unntatt Statens Pensjonskasse) skjer med hver sine overføringer. Full opptjeningstid i folketrygden er 40 år for de som er født i 1962 eller tidligere (alleårsopptjening for øvrige), mens den i tjenestepensjonsordningen er 30 år. Dersom du ikke oppnår full opptjeningstid i folketrygden, dekker DNB Liv det som mangler slik at du likevel når det garanterte pensjonsnivået. En absolutt bruttogaranti gjelder likevel bare medlemmer født i 1958 og tidligere. Samordningsreglene sikrer i mange tilfeller en høyere samlet utbetaling enn 66 prosent. Dette fordi deler av tilleggspensjonen som ikke har vært pensjonsgivende hos oss, for eksempel overtidsarbeid eller inntekter fra andre arbeidsgivere, holdes utenfor samordningen. I tillegg er det kun 75 prosent av grunnbeløpet i grunnpensjonen fra folketrygden som går til fradrag, mens for eksempel enslige mottar et helt grunnbeløp som grunnpensjon fra folketrygden. Dersom du er berettiget til ytelser fra folketrygden, må du sette frem krav om dette. Hvis dette ikke blir gjort kan DNB Liv samordne som om du var tilstått slike ytelser. Du kan nå ta ut alderspensjon fra folketrygden fra tidligst fylte 62 år. Uansett når du tar ut pensjon fra folketrygden, vil samordningsfradraget bli fastsatt med grunnlag i den folketrygd du kunne fått utbetalt ved fylte 67 år. Tidligere pensjonsuttak i folketrygden vil uansett alder kunne gi lavere samlet pensjonsytelse enn 66 prosent av pensjonsgrunnlaget selv ved full pensjonsopptjening. Samordningsfradraget skal levealdersjusteres med forholdstallet gjeldende ved fylte 67 år, eller senere uttaksdato. 12

Oppsatt pensjon Hvem har rett til oppsatt pensjon? Når utbetales oppsatt pensjon? Hvor stor blir pensjonen? Dersom du slutter helt hos din arbeidsgiver uten å ha rett til pensjon eller AFP blir du meldt ut av pensjonsordningen. Du vil da ha rett til en oppsatt pensjon hvis du har opparbeidet deg en medlem stid på minst 3 år. Dersom du senere begynner i ny stilling hos samme arbeidsgiver, eller annen arbeidsgiver med pensjons ordning som omfattes av Overføringsavtalen, faller retten til oppsatt pensjon bort og du bygger videre på den opptjenings tiden du allerede har, også om denne er mindre enn tre år. Rett til oppsatt alderspensjon inntrer når aldersgrensen for den fratrådte stillingen er nådd, eller når alderspensjon fra folketrygden blir utbetalt etter fylte 67 år. Dersom du ikke har tatt ut full pensjon fra folke trygden, vil den oppsatte alderspensjonen din bli redusert tilsvar ende inntil du når aldersgrensen for den tidligere stillingen din. Rett til oppsatt uførepensjon inntrer når du får rett til uførepensjon i folketrygden. Uføregraden vil være den samme som fra folke trygden. Etterlatte etter et medlem med oppsatte pensjonsrettigheter kan også ha rett til etterlattepensjon. En oppsatt pensjon beregnes av det pensjonsgrunnlaget du hadde da du sluttet. Pensjonsgrunnlaget reguleres med lønnsveksten frem til pensjonsuttaket. Etter pensjonsuttak reguleres pensjonen med lønnsveksten fratrukket 0,75 prosent. Også oppsatt pensjon skal levealdersjusteres. For oppsatte pensjoner gjelder egne regler for hva som regnes som full medlemstid. For oppsatte pensjoner regnes den medlemstid du kunne fått ved å fortsette i stillingen frem til aldersgrensen, minimum 30 år og maksimum 40 år. Gi oss beskjed DNB Liv tilskriver medlemmer med oppsatt pensjonsrett ved sær aldersgrense og ved 67 år. Vedlagt sendes skjema for søknad om pensjon. Ved krav om oppsatt uførepensjon eller etterlatte pensjon må du selv eller dine etterlatte gjøre oss oppmerksom på kravet. Dersom du skifter arbeidsgiver innenfor offentlig sektor,gjelder en egen avtale om overføring av pensjonsrettigheter ( Overføringsavtalen ), slik at du ikke mister pensjonsrettigheter på å skifte stilling innenfor det offentlige. Se side 4. Ved oppsatt uføre- eller etterlattepensjon må du eller dine etterlatte henvende seg til oss og kreve pensjon utbetalt. Det er derfor viktig at du orienterer dine nærmeste om at slike rettigheter kan være aktuelle. 13

Anke DNB Liv gjør sitt beste for at du skal få en riktig beregnet pensjon i tråd med regelverket. Dersom du likevel mener at pensjonen er fastsatt i strid med gjeldende regler, kan du anke vedtaket til Trygderetten. Trygderetten er en statlig ankeinstans som er opprettet spesielt for å behandle tvister i offentlige tjenestepensjonsordninger og folketrygdsaker. En eventuell anke skal sendes til oss. Fristen for å anke er seks uker fra det tidspunkt meldingen om vår avgjørelse er kommet fram til deg. Saken din vil da bli vurdert på nytt. Dersom vi fortsatt mener vårt vedtak er riktig, vil saken bli forberedt av DNB Liv og oversendt Trygderetten for behandling. Skatt Skatteplikt Pensjonen er skattepliktig inntekt. Det skal trekkes forskuddsskatt i 11 måneder. Desember er trekkfri måned. Dersom beløpet gjelder etterbetaling, trekkes det skatt selv om utbetalingen skjer i desember. Skattekort Før pensjonen utbetales må vi få tilsendt skattekort. Ved overgang til pensjon bør du få nytt skattekort fra skatteetaten, da du som pensjonist får lavere skatt. Dersom DNB Liv ikke mottar skattekort, er vi pålagt å trekke 30 prosent. Lavere trygdeavgift Pensjonister betaler lavere trygdeavgift til folketrygden enn lønnsmottakere og selvstendig næringsdrivende. Trygde avgiften utgjør for tiden 4,7 prosent for all pensjonsutbetaling, mens den for lønnstakere utgjør 7,8 prosent Særfradrag Alle som mottar uførepensjon eller alderspensjon fra folketrygden har hatt rett til særfradrag i kommune- og fellesskatten. Dette særfradraget er imidlertid opphevet per 2011, i samsvar med pensjonsreformen. Skattefradraget skal fastsettes årlig av Stortinget i skattevedtaket. For 2011 er fullt skattefradrag satt til å være 28.150 kroner. Ektefeller får hvert sitt fradrag. Skattefradraget skal reduseres når pensjonen overstiger 158.650 kroner. Reduksjonen blir 15,3 % for pensjon mellom 158.650 og 242.000 kroner. For pensjon over 242.000 blir reduksjonen 6 %. Ved pensjoner over 498.500 kroner vil ikke skattefradraget lenger gi noen skattereduserende effekt. Kapitalinntekt, eller utgifter, påvirker ikke fradraget. Dersom DNB Liv utbetaler den største delen av pensjonen din, er det skattekortets del 1 som skal sendes, i motsatt fall er det del 2. Senere vil vi motta opplysninger om prosenttrekk direkte fra skattemyndighetene ved hvert årsskifte, men dersom det skal trekkes skatt etter tabellkort eller du har fått endret skattekortet ditt må du sende det til DNB Liv. Skattebegrensningsregelen Tidligere regel om skattebegrensning for pensjonister er i tråd med pensjonsreformen byttet ut med et nytt skattefradrag for aldersog AFP- pensjonister. Skattefradraget skal fastsettes individuelt for den enkelte skatteyter, uavhengig av ektefelles inntekt. Les mer om skatt på www.skatteetaten.no Ved overgang til pensjon bør du få nytt skattekort fra skatteetaten, da du som pensjonist får lavere skatt. 14

Folketrygden Fra 1. januar 2011 har vi fått vesentlige endringer i folketrygden. I første omgang er endringene knyttet til opptjening og uttak av alderspensjon. Nye regler for uførepensjon og pensjon til etterlatte vil komme. Vi har fått to ulike beregningsregler for alderspensjon. De eldste (født i 1953 og tidligere) beholder i all hovedsak tidligere regler, mens de yngste (født i 1963 og senere) får nye opptjeningsregler. De som er født i årene 1954 til og med 1962 får beregnet alderspensjonen sin delvis på nytt og delvis på gammelt regelverk. Alle uansett alder får imidlertid tre viktige endringer i folketrygden: Fri kombinasjon av arbeid og pensjon Du kan fritt velge å ta ut alderspensjon samtidig som du fortsetter å arbeide, uten at pensjonen blir redusert. Fleksibelt pensjonsuttak Fleksibelt pensjonsuttak vil si at du kan begynne å ta ut alderspensjon fra tidligst fylte 62 år eller vente til maksimalt 75 år. Jo tidligere/senere uttak jo lavere/høyere pensjon. Det er krav om at årlig pensjonsytelse minst tilsvarer en minstepensjon (garantipensjon) for at pensjon kan tas ut før fylte 67 år. Samtidig kan du velge å bli pensjonist på deltid eller heltid. Laveste uttaksgrad er 20 prosent og deretter en gradering på 40, 50, 60, 80 eller 100 prosent. Levealdersjustering Når du fyller 61 år blir du tildelt ditt sett med delingstall/forholdstall, ett tall per år fra du er 62 til 75 år. Størrelsen på den årlige pensjonen blir beregnet med utgangspunkt i pensjonsbeholdningen (ny opptjeningsmodell), basispensjonen (gammel opptjeningsmodell) og den forventede levealder (delingstall/ forholdstall) på pensjoneringstidspunktet. Dette kalles levealderjustering. Yngre årskull forventes å leve lenger enn eldre årskull. De får derfor valget mellom å akseptere en lavere årlig pensjon ved en gitt pensjonsalder, eller jobbe lenger for å få like høy årlig pensjon som de eldre årskullene. Opptjeningsregler for deg som er født i 1952, eller tidligere Grunnpensjon, tilleggspensjon og eventuelt særtillegg (summert til basispensjon) Krav til 40 år med pensjonspoeng for å få full tilleggspensjon Krav til 40 års botid i Norge for å få full grunnpensjon (hovedregel) Tilleggspensjon beregnes med grunnlag i de 20 beste inntektsårene Inntekt mellom 1 G og 12 G teller med i opptjeningen av pensjon. Bare 1/3 av inntekten mellom 6 og 12 G teller med. G Folketrygdens grunnbeløp G er per 1. mai 2011 kr 79 216. Grunnbeløpet i folketrygden endres 1. mai hvert år. Nytt grunnbeløp fastsettes av Stortinget. Opptjeningsregler for deg som er født i 1963 og senere All inntekt fra du fyller 13 år til du er 75 år teller med Årlig innskudd: 18,1 prosent av lønn opp til 7,1 G Summen av årlige innskudd og regulering utgjør pensjonsbeholdningen som kan sammenlignes med saldo på en bankkonto Du vil også tjene opp pensjon som vernepliktig, arbeidsledig eller ved ulønnet omsorgsarbeid. Opptjeningsregler for deg som er født fra 1954 til og med 1962 Alderspensjonen vil bli beregnet etter en kombinasjon av gamle og nye regler for opptjening av alderspensjon Hvis du er født i 1954, får du beregnet 9/10 av pensjonen etter gamle regler og 1/10 etter nye regler Er du født i 1962, får du beregnet 1/10 av pensjonen etter gamle regler og 9/10 etter nye regler 15

dnb.no 2094 10/12 DNB P&D 300 eks Rolf Ottesen AS DNB LivsForsikring ASA P.b. 7500, 5020 Bergen Tlf: 05226 offentlig.liv@dnb.no dnb.no