Legemiddelindustriforeningen

Legemiddelindustriforeningen T all og fakta 25 Kortversjon Legemidler og helsetjenesten

Tall og fakta 25 kortversjon Omsetningen av legemidler Omsetningen av legemidler fra legemiddelgrossister til apotek og sykehus økte i 24 reelt med 6,4 prosent, og var på totalt 1,2 milliarder kroner AIP (apotekenes innkjøpspris). Veksten er høyere enn året før, men lavere enn veksten i årene frem til og med 22. Beregnet omsetning fra apotek til forbruker AUP (apotekenes utsalgspris) var på anslagsvis 15,6 milliarder kroner inklusiv merverdiavgift i 24, mot 14,7 milliarder kroner reelt året før. Legemidler mot lidelser i sentralnervesystemet det vil blant annet si ulike psykiske lidelser, demens og migrene - representerer nær en femtedel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Legemidler mot hjerte- og karlidelser har nesten like stor omsetning. Gruppen av lege midler som bla inkluderer legemidler mot revmatisme og kreft økte sin omsetning kraftig i 24. Omsetning av legemidler målt i definerte døgndoser (DDD) har økt med 5, prosent i 24. Fra 1999 og frem til i dag har omsetningsveksten i DDD variert mellom 3,4 og 8 prosent hvert år. De mest brukte legemidlene i Norge er legemidler mot karies og legemidler som forebygger blodpropp. Legemiddelforbruk i Norden I et nordisk perspektiv har Norge lav legemiddelomsetning. Ulikhetene i legemiddelomsetning og forbruk mellom landene kan påvirkes av ulike terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer og finansieringsordninger, samt kulturelle og demografiske trekk Omsetningsvekst DDD per 1 innbyggere per døgn 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 2 1 8 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 Omsetningen av legemidler i Norge Legemiddelomsetning AUP mill. 24-kroner 6,4 % 8, % 1999 Omsetningsvekst 3,3 % 6,2 % 2 8,1 % 7,3 % 21 Omsetningsvekst 24-kr AUP 1 637 1 329 1 313 1 14 99 1 715 1 395 1 371 1 215 1 37 Legemiddelomsetning AUP per innbygger i 24-kroner 198 4 27 1 58 1985 4 944 1 97 199 6 724 1 64 1995 9 113 2 114 1996 9 712 2 24 1997 1 27 2 356 1998 11 141 2 474 1999 11 851 2 66 2 12 243 2 821 21 13 237 2 934 22 14 613 3 22 23 14 665 3 211 24 15 6 3 399 1,4 % 22 7,7 %,4 % Vekst i DDD 3,4 % 23 1 775 1 792 1 455 1 418 1 3 1 488 1 466 1 334 6,4 % 24 Legemiddelomsetning (DDD) i Norden 1 9 1 134 1 825 1 539 1 542 1 38 1 194 2 21 22 23 24 Nordisk gjennomsnitt Sverige Finland Norge Danmark 5, %

Sammendrag og kommentarer Prisendring % Markedsandel 4 % 3 % 2 % 1 % % -1 % -2 % -3 % -4 % -5 % -6 % Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 2,3 1,4 1999 -,2 22,8 % 19,1 % 19,2 % 15,6 % 77,2 % 8,9 % 8,8 % 84,4 % 21 22 Nye innovative legemidler 3,1 3, 1,7 2 21-1,9 Legemidler Matvarer Konsumprisindeksen 1,3 22 -,7-1,7 23 24 Øvrige legemidler Prisendring på legemidler og generell prisvekst -2,3-2, 3,4 2,5 23-5,3 De 15 største legemiddelfirmaene på det norske markedet Omsetn. 24 AIP, mill. kr 1,2,4,2 24 Andel av totalmarkedet Plass. 24 Firma 1 Pfizer A/S 1 357,3 13,3 % 2 AstraZeneca AS 773,2 7,6 % 3 GlaxoSmithKline AS 766,5 7,5 % 4 MSD (Norge) A/S 668,6 6,5 % 5 Novartis Norge A/S 414,5 4, % 6 Nycomed Pharma AS 394,4 3,9 % 7 Wyeth Lederle AS 383,3 3,7 % 8 Schering-Plough A/S 318,1 3,1 % 9 Farmagon AS* 316, 3,1 % 1 Bristol-Myers Squibb Norway Ltd. 288,6 2,8 % 11 Alpharma AS 282,5 2,8 % 12 Roche Norge A/S 273,6 2,7 % 13 Aventis Pharma AS 265,2 2,6 % 14 Eli Lilly Norge AS 255,7 2,5 % 15 Novo Nordisk Scandinavia AS 231,2 2,3 % Sum omsetning 25 største legemiddelfirmaer 8 611,8 84,1 % Sum omsetning alle legemiddelfirmaer 1 236,2 1, % * Parallellimportør Nye innovative legemidler Med nye innovative legemidler menes her lege midler med nye virkestoffer som er introdusert på markedet i de siste fem år. Siden 21 har nye innovative legemidler redusert sin andel av legemiddelsalget i Norge. Utviklingen av legemiddelpriser Det er myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler i Norge. Myndighetene fastsetter også apotekenes maksimale avanse. Prisene på reseptfrie legemidler er blitt bestemt av markedet siden 1995. I perioden 1999 til 23 er legemidlene blitt rimeligere i pris. Prisene på legemidler inn til apotek viste en synkende tendens i perioden, med en særlig sterk nedgang i 23. Fra 23 til 24 har prisene på legemidler vært stabile. Den siste seksårsperioden har legemiddelprisene i gjennomsnitt årlig sunket med 1,7 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler på 3,8 prosent. En internasjonal bransje Legemiddelbransjen er en internasjonal bransje som blant annet kjennetegnes av fusjoner og oppkjøp på tvers av landegrensene. Fusjonene til tross, legemiddelmarkedet er preget av sterk konkurranse med mange aktører. De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet, står for 84 prosent av omsetningen.

Tall og fakta 25 kortversjon Det offentlige betaler nesten 7 prosent av legemidlene I Norge refunderer folketrygden det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med langvarig eller kronisk sykdom. Målsetningen med denne refusjonsordningen (blåreseptordningen) er å sikre befolkningen lik tilgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. Det offentlige refunderte i 24 legemidler via denne ordningen for anslagsvis 9,2 milliarder kroner. Nesten 7 prosent av de totale legemiddelkostnadene er finansiert ved at det offentlige dekker utgifter til legemidler forskrevet på blå resept og legemidler brukt ved sykehus og sykehjem. Mill. kr 1 9 8 7 6 5 4 3 2 1 Offentlige utgifter til legemidler på blå resept 1 % 9 % 7 261 6 733 5 924 6 274 5 388 4 992 8 153 8 369 9 24* 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Tall i mill. 24-kroner Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter 7, % 7,8 % 8,4 % 8,1 % 8,6 % 8,3 % Legemiddelutgiftenes andel av helseutgiftene Selv om kronebeløpet det offentlige bruker til legemidler har økt betydelig det siste tiåret, har utgiftene til legemidler som andel av brutto nasjonalprodukt vært relativt konstant. Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Andel 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 93, % 92,2 % 91,6 % 91,9 % 199 1999 2 21 Offentlige legemiddelutgifter 91,4 % 91,7 % 22 23 Andre helseutgifter I 23 utgjorde de offentlige legemiddelutgiftene 8,3 prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Sammenlignet med de fleste land i Europa og med OECD-landene, er legemiddelkostnadene i Norge generelt lavere enn gjennomsnittet. Videre bruker Norge i underkant av 1 prosent av de samlede offentlige og private helseutgiftene til legemidler. Dette er lavest av alle OECDlandene. GR Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD 27,9 % ES FR 23,2 % 21,7 % FIa 19,6 % UK IT DE SE US NL DK NO 17,1 % 16,5 % 15,9 % 13,1 % 12,8 % 12,1 % 11,6 % 9,7 % % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % Prosent Tall fra 22

Sammendrag og kommentarer Finansiering av legemiddelforbruket Rikstrygdeverket (blå resept) 56,5 % Reseptfrie legemidler 11,5 % Pasientegenandel 6,5 % 2 4 6 Annet offentlig bidrag til hvit-resept 1,6 % Sykehus Hospitals 11,2 % Reseptpliktig (hvit-resept) 12,9 % 8 1 12 14 16 18 Tall fra 23 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Matvarer 16 74 Kjøp av bil 1 661 Klær Restauranttjenester Feriereiser, pakketurer Personlig pleie Teletjenester Alkoholholdige drikkevarer Tobakk Spill og lotteri Mineralvann, leskedrikker og juice Legemidler Kjæledyr 6 376 4 883 3 234 3 232 3 113 2 376 1 678 1 367 1 284 1 84 495 Kroner per innbygger Gjennomsnittlige årlige tall 21-23 Daglige kostnader for bruk av legemidler Kostnader pr pasient Hovedindikasjon pr dag (kr) Høyt kolesterol 2-13 Høyt blodtrykk 1-11 Forebygging av blodpropp <1 Astma 3-16 Allergi 2-4 Depresjon 3-9 Leddgikt/slitasjegikt 2-1 Diabetes (insulin) 7-15 Magesår og reflukssykdom 8-11 Lavt stoffskifte <1 Anslag fra januar 25 Pasientenes utgifter til legemidler Folketrygden, sykehusene og pasienten selv finansierer legemidlene. I underkant av en tredjedel av legemiddelutgiftene blir betalt av pasientene. Dette dreier seg om reseptfrie legemidler, legemidler på resept som ikke refunderes av folketrygden og egenandeler på blåreseptmedisiner. Egenandelstaket, det vil si pasientenes maksimale utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, var 155 kroner i 24. Egenbetalingen på refunderbare legemidler er lavere i Norge enn i Norden for øvrig. Den norske andelen er også under gjennomsnittet i Europa. I årene 21-23 brukte norske forbrukere i gjennomsnitt 1 84 kroner på legemidler hvert år. En gjennomsnittsnordmanns personlige utgifter er mer enn halvannen gang så høye på tobakk, og over dobbelt så høye på alkohol, som på legemidler. Daglige kostnader for mange behandlinger Hvor mye koster det å behandle en pasient for vanlige lidelser og tilstander med legemidler? Som tabellen viser, varierer tallene for hver enkelte sykdom fordi det avhenger av hvilken terapi som velges for den enkelte pasient. Kostnadsanslagene baserer seg på normal bruk av de mest benyttede legemidlene innenfor hver sykdomsgruppe.

Tall og fakta 25 kortversjon Mindre enn fire prosent av folketrygdens utgifter går til legemidler Legemidler er en av flere innsatsfaktorer i helsetjenester, og gratis eller subsidierte legemidler er en av mange velferdsordninger. Refusjon av legemidler utgjør en liten andel av folketrygdens samlede utgifter. I 23 representerte legemidler 3,7 prosent av de samlede utgifter. Folketrygdens utgifter til ulike formål Mill. kr Tall fra 23 % angir andel av totale utgifter 258 -,1 % 2 717-9,2 % 511-2,3 % 8284-3,7 % 77 339-34,4 % 8 336-3,7 % 6 713-3, % 12 78-5,7 % 38 244-17, % 39 582-17,6 % 7 237-3,2 % Alderspensjon Utbetalt av andre etater (dagpenger) Andre utbetalinger Administrasjon Medisinsk rehabilitering Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon Helsevern ekskl. legemidler Sykepenger og fødselspenger mm. Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler Uførestønad Merverdiavgift på legemidler I 24 hadde Norge 24 pst merverdiavgift (mva) på legemidler, og var ett av tre europeiske land som fortsatt krever full merverdiavgift på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere merverdiavgift enn matvarer og andre varer. Gjennomsnittlig standard merverdiavgift i Europa er rundt 19 prosent, mens merverdiavgiften på legemidler i gjennomsnitt er mellom 7 og 8 prosent. Fra 1. januar 25 øker mva-avgiften ytterligere i Norge til 25 prosent. Mva på mat blir fra samme tidspunkt redusert til 11 prosent. Legemidler Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa Land Standard MVA % MVA på legemidler % Reseptpliktige Reseptfrie MVA på matvarer % Danmark 25, 25, 25, 25, Norge 24, 24, 24, 12, Tyskland 16, 16, 16, 7, Italia 2, 1, 1, 4,-1, Finland 22, 8, 8, 17, Nederland 19, 6, 6, 6, Spania 16, 4, 4, 4,-7, Frankrike* 19,6 2,1-5,5 2,1-5,5 5,5 Sverige 25,, 25, 12, Storbritannia** 17,5, 17,5,-17,5 Data pr 24 * Blåresept 2,1%, hvitresept 5,5% **17,5% mva. på legemidler kjøpt av sykehus Legemidler på sykehus og sykehjem Utgiftsandelen til legemidler i helseinstitusjoner er gjennomgående lav, og har holdt seg stabil de siste årene. I 23 brukte helseinstitusjonene 2,6 prosent av sitt samlede budsjett på legemidler. Legemiddelutgifter som andel av samlede driftsutgifter i helseinstitusjoner i Norge Prosentvis utgiftsandel legemidler 4, % 3,5 % 3, % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 % 3,5 % 3, % 2,8 % 2,7 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 2,6 % 2,6 %, % 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23

Sammendrag og kommentarer Markedsandel Markedsandel 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 2 % % 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (AIP) i omsetning 1,7 % 1,2 % 9,8 % 9,1 % 8,8 % 8,4 % 8, % 8, % 7,8 % 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 24 Tall inkl. salg fra apotek og andre utsalg Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (DDD) 25,1 % Tyskland Storbritannia Denmark Nederland Østerrike Frankrike 23,1 % 22,3 % 21,7 % 21,2 % 2,6 % 19,8 % 19,6 % 19,8 % 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 Sverige Norge Irland Spania Belgia Sveits 24 Tall inkl. salg fra apotek og andre utsalg Generikas andel av totalmarkedet 11,4 % 1,9 % 6,9 % 6,1 % 4,2 % 3,9 % 3,1 % 2,8 % 2, % 18,3 % 17,9 % 27,1 % % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % Markedsandel Data fra 22 Reseptfrie legemidler 24 var det første året det var tillatt å selge flere typer reseptfrie legemidler utenom apotek, som for eksempel i dagligvarebutikker og på bensinstasjoner. Reseptfrie legemidler representerer 7,8 prosent av den totale legemiddelomsetningen i AIP (pris inn til apotek/detaljist), men står for 11,2 prosent ut til forbruker i 24. Veksten i omsetningen av reseptfrie legemidler var 3,4 prosent i 24. Fra 1995 har det vært fri prissetting på reseptfrie legemidler i Norge. De mest omsatte legemidlene er midler mot smerte og feber, mens allergimedisiner viste størst vekst i 24. 2 prosent reseptfritt De reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet målt i definerte døgndoser (DDD) viste en svakt nedadgående tendens frem til 22. Deretter har andelen vært stabil, og utgjorde 19,8 prosent i 24. Bruk av generika Etter at et originalpreparat er gått av patent, er det åpent for andre produsenter å fremstille kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som original preparatet. Fra 1. mars 21 ble det åpnet for generisk bytte i apotek. I løpet av de to siste årene har omsetningen av generiske legemidler målt i DDD økt noe. Av de skandinaviske landene hadde Norge den laveste markedsandelen for generika målt i verdi, med 1,9 prosent som andel av totalt legemiddelsalg. Kopipreparatenes andel av det generiske byttbare markedet i Norge var i 24 på 31 prosent, målt i verdi og 48 prosent målt i DDD. Parallellimport Parallellimporten utgjorde 6,2 prosent av omsetningen i 24.

Tall og fakta 25 kortversjon 1376 forskjellige virke stoffer i Norge På det norske markedet finnes det i dag 1376 virkestoffer. Det kom 34 nye virkestoffer på markedet i 24. Et virkestoff er definert som den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdigfremstilt legemiddel. Flere virkestoffer gir dermed flere muligheter i behandling av pasienter. Antall virkestoffer på det norske markedet Virkestoffer 1 6 1 4 1 2 1 8 6 4 2 1 354 1 376 1 267 1 316 1 144 2 21 22 23 24 Kostnader ved å få frem nye legemidler Bare 1 av 1 legemidler under utvikling kommer på markedet. Det kostet i 21 i gjennomsnitt over 8 millioner US dollar å forske frem, utvikle og få godkjent et nytt legemiddel. Denne prosessen tar i gjennomsnitt 13 år av en patenttid på 2 år. Det er først og fremst kliniske utprøvingen som er årsak til kostnadsøkningen. Gjennomsnittlig 4 pasienter deltar nå i utviklingsprogrammet for et legemiddel en betydelig økning som følge av strengere krav fra legemiddelmyndighetene. 21 1999 1997 1993 1991 Forskning og utviklingskostnader for et nytt legemiddel 231 359 429 1 2 3 4 5 6 7 8 9 Mill. US$ Internasjonal prisindeks for legemidler 61 82 15 146 Internasjonal prisindeks for legemidler Figuren viser at legemiddelprisene i Norge er lave i europeisk sammenheng. Av de 16 europeiske landene som er med i denne undersøkelsen, er det bare Hellas som har lavere priser på medisiner enn Norge. Prisundersøkelsen, gjennomført av LMI i samarbeid med medlemsbedriftene, er basert på 3 av de mestselgende enkeltlegemidlene i Norge. Disse representerer i underkant av 4 prosent av omsetningen. Indeks, Norge=1 14 13 12 11 1 9 119 119 118 114 112 112 11 14 15 12 1 97 Greece Norway Spain Italy Belgium France Sweden Austria Portugal Germany Denmark Finland Netherlands 132 132 127 UK Ireland Switzerland Tall fra mars 24

Sammendrag og kommentarer Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling Mill. kr 12 1 8 663, 76, 6 592,5 62, 621,5 571,4 4 2 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23 755,6 827,5 13, Investeringer i forskning og utvikling i prosent av omsetningen Legemiddelindustrien investerer 1 milliard til forskning i Norge Legemiddelindustriens egne investeringer i forskning og utvikling i 23 var på 12 millioner kroner, og industrien er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning og utvikling her i landet. Norge ligger likevel langt etter våre naboland Sverige, Finland og Danmark i samlet offentlig og privat bidrag til medisinsk forskning. Norge ligger også under gjennomsnittet for OECD-land i totale forskningsmidler sett i forhold til antall innbyggere. Legemiddelindustrien i Norge har de siste årene investert cirka ti prosent av omsetningen i forskning og utvikling (FoU). I 23 steg investeringen i FoU til 11,2 prosent. 14 % Andel omsetning 12 % 1 % 8 % 6 % 4 % 11,1 % 11,6 % 11,1 % 9, % 9,6 % 9,5 % 11,2 % 14 5 pasienter med i legemiddelstudier Ved utgangen av 23 pågikk 175 kliniske studier i Norge, initiert av industrien.14 56 pasienter deltok, og 1215 utprøversteder var involvert. 2 % % Europa 22,7 % 1997 1998 1999 2 21 22 FoU-investeringer bioteknologi fordelt på regioner Canada 2,5 % 23 Asia & Oceania,9 % Mesteparten av forskningen foregår i USA I både Europa og USA har man gjennom det siste tiåret sett en betydelig vekst i legemiddelindustriens FoU-investeringer. Imidlertid skjer nå en stadig større andel av forskning og utvikling av nye legemidler i USA, særlig innenfor bioteknologi. 22-tall USA 73,9 %

Tall og fakta 25 kortversjon Nesten 46 ansatte i legemiddelfirmaer i Norge Legemiddelindustrien i Norge sysselsetter i underkant av 46 personer. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, produksjon, registrering, markedsføring og bivirkningsovervåkning. De fleste legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er utenlandske. De importerer, leverer og følger opp sine legemidler i Norge. Ca 66 av alle sysselsatte i industrien arbeider med forskning og utvikling av legemidler. Av disse er nesten halvparten engasjert i klinisk legemiddelutprøving. Ansatte Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge 5 45 4 35 3 25 2 15 1 5 341 1993 4344 1996 4152 442 4447 1999 2 21 22 4572 463 4571 23 24 Antall mottakerland av norskproduserte legemidler Seks firmaer produserer legemidler i Norge 14 12 12 Det er i dag seks bedrifter som har lagt legemiddelproduksjon til Norge. Mer enn 6 prosent av alle ansatte i legemiddelindustrien i Norge arbeider i et selskap med produksjon her i landet. Antall land 1 8 6 4 55 4 4 34 2 8 Amersham Health Fresenius Kabi Weifa Nycomed Pharma Alpharma Pronova Importen langt større enn eksporten Norge importerer langt mer legemidler enn vi eksporterer, men produksjonen i Norge har likevel økt de siste årene. De seks firmaene som produserer i Norge eksporterer legemidler til en rekke land Millioner kr 8 7 6 5 4 Data fra 24 Norges eksport og import av legemidler 3 2 1 1989 199 1991 1992 1993 1994 1995 1996 1997 1998 1999 2 21 22 23

Sammendrag og kommentarer Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen (LMI) er en bransjeforening for legemiddelindustrien i Norge, og har 43 medlemsbedrifter. LMIs medlemmer står for 83,1 prosent av omsetningen på det norske markedet. LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice og kursvirksomhet, utrednings arbeid og produksjon av statistikk. Mer statistikk Denne brosjyren er en kortversjon av en større statistisk publikasjon som LMI utgir hvert år. Den komplette versjonen av Tall og fakta 25 inneholder 132 tabeller eller figurer, og inneholder også tall for veterinærmedisinske legemidler samt detaljerte fylkesoversikter. Publikasjonen har både norsk og engelsk tekst. Ta kontakt med LMI på 23 16 15 hvis du ønsker denne tilsendt. Kilder Av plasshensyn har vi ikke oppgitt kilder under hver enkelt figur i denne boken. Vi har benyttet tall fra Statistisk sentralbyrå, Farmastat, Statens legemiddelverk, Rikstrygdeverket, OECD Health Data og andre internasjonale statistikk-kilder. I den utvidede utgaven av Tall og fakta 25 vil du finne kildene til hver enkelt tabell. Tilgjengelig på internett Alle tall, figurer og tabeller i den komplette utgaven av Tall og fakta 25 finnes også på LMIs nettsted, www.lmi.no. Du kan laste ned tabellene i flere formater, blant annet PDF og Powerpoint. Samfoto / Bjørn Rørslett Hvis du vil vite mer om de enkelte legemidlene, kan du gå inn på www.felleskatalogen.no eller www.felleskatalogen.no/ pasientutgave Opplysninger om veterinærmedisinske legemidler finnes på www.veterinarkatalogen.no

Mer legemiddelstatistikk finner du på www.lmi.no Informasjon om de enkelte legemidlene finner du i www.felleskatalogen.no eller i www.felleskatalogen.no/pasientutgave 31693 Forsidefoto: Samfoto / Jan Rabben Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustriforeningen Postboks 734 Sentrum, N-15 OSLO Telefon: 23 16 15 Telefaks: 23 16 15 1 E-post: lmi@lmi.no Internett: www.lmi.no ISSN 154-372X