Legemiddelindustriforeningen. Legemidler og helsetjeneste

Transkript

1 Legemiddelindustriforeningen Legemidler og helsetjeneste 26

2 Liten vekst i legemiddelomsetningen Omsetningen av legemidler var på 16, 1 milliarder kroner i AUP (apotekenes utsalgspris) i 25. Fra 24 til 25 økte om setningen av legemidler reelt med 15 millioner kroner. Dette tilsvarer en realøkning på,9 prosent, og er en svært lav vekst. I gjennomsnitt har realveksten fra 2 til 25 vært 5,4 prosent. Mill. kr Legemiddelsalg i Norge, 25-kroner Målt i AIP (apotekenes innkjøpspris) var omsetningen av lege midler i 25 på 1,4 milliarder kroner Tall i faste 25-kroner Innføring av trinnpris, patentutløp på flere originallegemidler og innføring av ordningen med såkalt foretrukket legemiddel i kolesterolbehandlingen er blant faktorer som kan forklare den lave omsetningsveksten i 25. I tillegg har omsetningen av Cox-2-hemmerne falt mye.,3 prosent realvekst pr. innbygger Legemiddelomsetningen pr innbygger i Norge var i 25 på 3495 kroner. Av denne summen betaler myndighetene i overkant av to tredeler. Realveksten pr innbygger var i 25 på,3 prosent. Legemidler mot lidelser i sentralnervesystemet det vil blant annet si ulike psykiske lidelser, demens og migrene representerer nær 2 prosent av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Legemidler mot hjerte- og karlidelser står for mellom 15 og 16 prosent av omsetningen. Kr per innbygger Legemiddelsalg per innbygger i Norge, 25-kroner Tall i faste 25-kroner Vekst i DDD-omsetning Omsetningen av legemidler målt i definerte døgndoser (DDD) vokste med 4,5 prosent i 25, dette var likevel en nedgang fra veksten året før. Fra 1999 til 25 har omsetningsveksten i DDD variert mellom 8, prosent og 3,4 prosent. Omsetningsvekst i volum og verdi 12 % 1 % Omsetningsvekst 8 % 6 % 4 % 2 % % Vekst i DDD Omsetningsvekst i prosent, faste 25-kroner 2

3 Legemidler og helsetjenesten Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot høyt kolesterol, revmatisme og astma dominerer oversikten over legemidler med høyest omsetning i kroner i 25. Et preparat mot leddgikt hadde den største omsetningsveksten i 25. Kun ett av de 25 mest omsatte legemidlene i 25 er reseptfritt. Målt i volum (DDD) er bildet annerledes. Her er det et reseptfritt legemiddel mot tannråte som dominerer, foran legemidler til forebygging av blodpropp og høyt kolesterol. De 1 mest omsatte legemidlene i definerte døgndoser (DDD) Legemiddel DDD pr 1 innbyggere pr døgn Hovedindikasjon Flux 67 Tannråte Albyl-E 61 Forebygging av blodpropp Lipitor 61 Høyt kolesterol Levonova 33 Prevensjon Nycoplus C-Vitamin 33 Vitaminmangel Selo-Zok 22 Høyt blodtrykk Triatec 21 Høyt blodtrykk Levaxin 21 Lavt stoffskifte Imovane 18 Søvnvansker Simvastatin Ratiopharm 17 Høyt kolesterol Sum 354 Total omsetning DDD 1462 Lavt legemiddelforbruk Tall fra 25 Når det gjelder legemiddelforbruk (DDD) ligger Norge nest lavest i Norden. Ulikhetene i legemiddelforbruk mellom de nordiske landene kan påvirkes av ulike terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer og finansieringsordninger, samt kulturelle og demografiske trekk. Målt i AIP (Apotekenes innkjøpspris) har Norge det laveste legemiddelsalget i Norden pr. innbygger. Omsetningsveksten i Norge er også lavere enn i våre naboland. Mens den gjennomsnittlige veksten i Norden i 25 var på 5,2 prosent, var Norges vekst på 1,8 prosent. Danmark, Finland og Tyskland er de europeiske landene med høyest vekst i legemiddelomsetningen. Disse har en vekst i omsetningen på sju prosent eller høyere. DDD pr 1 innbyggere pr døgn Legemiddelforbruk (DDD) i Norden Norge Sverige Finland Danmark 25 Omsetningsvekst Omsetningsutvikling for legemidler i Norden 9 % 8,1 % 8 % 7 % 6,8 % 6 % 5,2 % 5 % 4,2 % 4 % 3 % 2 % 1,8 % 1 % % Gj.snittlig Danmark Finland Sverige Norge for Norden Vekst ut fra omsetningstall i AIP og Euro 3

4 9,1 milliard til legemidler på blå resept I Norge refunderer folketrygden det meste av utgiftene til legemidler for pasienter med kronisk sykdom. Målsetningen med denne refusjonsordningen (blåreseptordningen) er å sikre befolkningen lik adgang til effektive og sikre legemidler uavhengig av inntekt og bosted. I 24 sto trygdens utgifter til blå resept for 57 prosent av de totale legemiddelutgiftene. En prognose for 25 viser at Folketrygden vil refundere legemidler for i underkant av 9,1 milliarder, en nedgang fra 9,4 milliarder fra årets før. For 26 er prognosen på 8,4 milliarder kroner. Egenandelstaket, dvs pasientenes utgifter til legebesøk og medisiner på blå resept i løpet av et kalenderår, var i 25 på kroner. Offentlige utgifter til legemidler på blå resept Mill. kr Tall for 25 og 26 er prognoser Tall i mill. 25-kroner 7 prosent av legemidlene dekkes av det offentlige Det offentlige dekker også utgifter til medisiner på sykehus og sykehjem. Sammen med folketrygdens utgifter, dekker det offentlige ca 7 prosent av legemiddelkostnadene. Den private andelen av legemiddelkostnadene fordeler seg mellom utgifter til pasientegenandel, samt utgifter til legemidler på hvit resept og reseptfrie legemidler. Finansiering av legemiddelforbruket Kroner Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger Offentlige utgifter til legemidler pr innbygger Tall i 24-kroner Reseptpliktig (hvit-resept) 11,9 % Sykehus 11,7 % Annet offentlig Reseptfrie legemidler 11,6 % Pasientegenandel 6, % Rikstrygdeverket (blå resept) 57,1 % bidrag til hvit-resept 1,7 % Tall fra 24 De offentlige utgiftene til legemidler pr. innbygger var i 24 på 2 48 kroner, mot året før. Den prosentvise utgiftsdekningen har økt fra 64 prosent i 199 til 7,2 prosent i 24. Økningen har vært liten de siste årene. 4

5 Legemidler og helsetjenesten Daglige kostnader for behandling med legemidler Hvor mye koster det å behandle en pasient for vanlige lidelser og tilstander med legemidler? Som tabellen viser, varierer tallene for hver enkelte sykdom fordi det avhenger av hvilken terapi som velges for den enkelte pasient. Kostnadsanslagene baserer seg på normal bruk av de mest benyttede legemidlene innenfor hver sykdomsgruppe. Tallene inkluderer både offentlige og private kostnader. Pasientenes utgifter til legemidler I underkant av en tredjedel av legemiddelutgiftene blir betalt av pasientene. Dette er reseptfrie legemidler, legemidler på resept som ikke refunderes av folketrygden og egenandeler på medisiner på blå resept. Daglige kostnader for bruk av legemidler Kostnader pr pasient Hovedindikasjon pr dag (kr) Høyt kolesterol 2-17 Høyt blodtrykk 1-11 Forebygging av blodpropp <1 Astma 1-16 Allergi 1-4 Depresjon 3-7 Leddgikt/slitasjegikt 2-1 Diabetes (insulin) 1-18 Diabetes (tabletter) 1-13 Magesår og reflukssykdom 2-14 Forbrukerens utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Matvarer Kjøp av bil Restauranttjenester Personlig pleie Alkoholholdige drikkevarer I årene brukte norske forbrukere i gjennomsnitt 1 3 kroner på legemidler hvert år. Disse tallene fremkommer i Statistisk Sentralbyrås forbruksundersøkelse, og viser Tobakk Aviser og tidsskrifter Legemidler Blomster og hage Kroner pr innbygger hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge brukte på ulike varer og tjenester. Klær Gjennomsnittlige årlige tall Full merverdiavgift på legemidler I 25 hadde Norge 25 prosent merverdiavgift Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa MVA på legemidler % (mva) på lege- midler, og var ett av få land i Europa som fortsatt krever full mva både på reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Verken i Sverige eller Storbritannia betales mva for reseptpliktige legemidler, mens man i Finland og Nederland har lavere mva på reseptpliktige Land Danmark Norge Tyskland Italia Finland Nederland Spania Frankrike* Sverige Storbritannia** Standard MVA % 25, 25, 16, 2, 22, 19, 16, 19,6 25, 17,5 Reseptpliktige 25, 25, 16, 1, 8, 6, 4, 2,1-5,5,, Reseptfrie 25, 25, 16, 1, 8, 6, 4, 2,1-5,5 25, 17,5 MVA på matvarer % 25, 11, 7, 4,-1, 17, 6, 4,-7, 5,5 12,,-17,5 legemidler enn Data pr 25 * Frankrike: blåresept 2,1%, hvitresept 5,5% på andre varer og ** Storbritannia: 17,5% mva. på legemidler kjøpt av sykehus tjenester. 5

6 Lavere priser Det er myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler i Norge. Myndighetene fastsetter også apotekenes maksimale avanse. Prisene på reseptfrie legemidler er blitt bestemt av markedet siden Siden 1999 har prisene på legemidler inn til apotek vist en synkende tendens. Den siste syvårsperioden har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 1,8 prosent, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 1,8 prosent. Dette indikerer en gjennoms nittlig årlig prisreduksjon på legemidler med 3,6 prosent Prisendring Prisendring på legemidler og generell prisvekst 4 % 3 % 3, % 2,3 % 2,5 % 2 % 1 % % -1 % -2 % -3 % -4 % -5 % -6 % ,2 % 21-2, % 23 Konsumprisindeksen -5,3 % 24,4 %,2 % Legemidler 25 1,6 % -2,3 % Lave priser i europeisk sammenheng Legemiddelprisene i Norge er lave i europeisk sammenheng. Av de 16 europeiske landene som er med i denne under søkelsen, er det bare Hellas som har lavere priser på medisiner enn Norge. Prisundersøkelsen, gjennomført av LMI i samarbeid med medlemsbedriftene, er basert på 3 av de mestselgende enkeltlegemidlene i Norge. Disse representerer i underkant av 4 prosent av omsetningen. Indeks, Norge=1 Internasjonal prisindeks for legemidler Hellas Norge Spania Italia Belga Frankrike Sverige Østerrike Portugal Tyskland Danmark Finland Nederland Storbritannia Irland Sveits 146 Tall fra mars 24 Bruk av generika Etter at et originalpreparat er gått av patent, er det åpent for andre produsenter å fremstille og selge kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Generikas andel av totalmarkedet Det er store forskjeller på markedsandelen for generika i Europa. I 23 var generikas andel av det totale markedet i Norge 12,4 prosent. Bruken av generika i Norge har vokst fra 23 til 25. Tyskland 25,6 % Kopipreparatenes andel av det samlede generiske markedet i Norge var i 25 på 3,5 prosent, målt i verdi og 54,2 prosent målt i volum (DDD). Danmark Storbritannia Norge Sverige Hellas Østerrike Frankrike Sveits Spania 5,4 % 4,8 % 4,3 % 16,3 % 12,6 % 12,4 % 9,7 % 9,7 % 8,4 % Data fra 23 % 5 % 1 % 15 % 2 % 25 % 3 % Markedsandel 6

7 Legemidler og helsetjenesten Legemiddelutgiftenes andel av helseutgiftene Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Legemidler utgjorde i 24 i underkant av åtte prosent av de offentlige helseutgiftene i Norge. Størsteparten av de offentliges helseutgifter er relatert til andre innsatsfaktorer enn legemidler, først og fremst lønnsutgifter. De offentliges utgifter til legemidler som andel av brutto nasjonalprodukt har vært konstant de siste årene, og ligger på,6 prosent. Dette er nest lavest i OECD. 3,9 prosent av folketrygdens samlede utgifter benyttes til refusjon av legemidler. Offentlige legemiddelutgifter i prosent av offentlige helseutgifter Andel 1 % 9 % 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 1 % % 6,9 % 8,1 % 7,6 % 7,7 % 7,9 % 93,1 % 91,9 % 92,4 % % 92,3 % 92,1 % Offentlige legemiddelutgifter Andre off. helseutgifter 24 Legemidler i helse institusjoner Utgiftsandelen til legemidler i helse institusjoner er gjennomgående lav, og har holdt seg stabil de siste årene. I 23 brukte helseinstitusjonene 2,8 prosent av sitt samlede budsjett på legemidler. Legemiddlutgifter som andel av samlede driftsutgifter i helseinstitusjoner i Norge Prosentvis utgiftsandel legemidler 4, % 3,5 % 3,5 % 3, % 3, % 2,8 % 2,8 % 2,6 % 2,6 % 2,5 % 2, % 1,5 % 1, %,5 %, % Høyere legemiddelandel i mange europeiske land Legemidlenes andel av de samlede helseutgiftene (offentlige og private), er lavere i Norge enn i resten av Europa. L egemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært stabil siden I 22 var utgiftsandelen til legemidler i Norge 9,5 prosent, mens gjennomsnittet i Europa var 15,1 prosent. Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i Europa Legemidler 15,1 % Andre helseutgifter 44,5 % Sykehus 4,4 % Data fra 22 7

8 Flere virkestoffer I 25 var det virkestoffer med markedsføringstillatelse i Norge. 25 nye virkestoffer kom i løpet av året. Et virkestoff er den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdigfremstilt legemiddel. Flere virkestoffer gir dermed flere muligheter i behandling av pasienter. Antall virkestoffer med norsk markedsføringstillatelse Virkestoffer Å 25 Lavere omsetningsandel for nye innovative legemidler Med nye innovative legemidler menes her legemidler med nye virkestoffer som er introdusert på markedet i de siste fem år. For 25 vil det dermed gjelde årene Nye innovative legemidlers andel av totalmarkedet Andel 1 % 8 % 6 % 4 % 19,2 % 15,6 % 9,8 % 8,8 % 84,4 % 9,2 % 2 % Forskning og utvikling i Norge Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling i Norge var på 832 millioner kroner i 24. Dette er lavere enn i 23, og på nivå med 22. Industrien er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning og utvikling her i landet. Norge ligger likevel langt etter våre naboland Sverige, Finland og Danmark. I løpet av 24 pågikk det 233 kliniske studier i regi av industrien i Norge. Nesten 17 pasienter deltok i disse studiene. % Innovative legemidler Øvrige legemidler Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling Mill. kr Kostnader ved å få frem nye legemidler Det kostet i 2 i gjennomsnitt over 8 millioner US dollar å forske frem, utvikle og få godkjent et nytt legemiddel. Denne prosessen tar i gjennomsnitt 13 år av en patenttid på 2 år. En stadig større andel av forskning og utvikling av nye legemidler skjer i USA, særlig innenfor bioteknologi. Fou-kostnader for et nytt legemiddel Millioner 2-US$ Å

9 Legemidler og helsetjenesten Nesten 2 prosent reseptfritt De reseptfrie legemidlenes andel av totalmarkedet målt i definerte døgndoser (DDD) har vært relativ stabil de siste årene, og utgjorde 19,1 prosent i 25. I 25 sto omsetningen av reseptfrie legemidler for 11,4 prosent av den totale legemiddelomsetningen (AUP). Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet (DDD) Markedsandel 3 % 25 % 2 % 15 % 1 % 5 % % 25,1 % 21,7 % 19,8 % 19,8 % 19,1 % Reseptfrie legemidler lettere tilgjengelig Fra 24 ble det omsatt flere typer reseptfrie legemidler utenom apotek, f.eks i dagligvarebutikkene og på bensinstasjoner. Legemidler mot tett nese har nesten 4 prosent av sin omsetning (DDD) utenfor apotek. Syv firmaer produserer legemidler i Norge Det er i dag syv bedrifter som har lagt legemiddelproduksjon til Norge. Mer enn 6 prosent av alle ansatte i legemiddelindustrien i Norge arbeider i et selskap med produksjon her i landet. De syv firmaene som produserer i Norge eksporterer legemidler til en rekke land. Omsetningsfordeling for reseptfrie legemidler (DDD) Ibuprofen Fenazon-koffein Paracetamol Xylometazolin Antall land Nikotin % 36 % 86 % 14 % 67 % 33 % 62 % 38 % 87 % 13 % % 2 % 4 % 6 % 8 % 1 % Andel Andel i apotek Andel utenom apotek Antall mottakerland av norsk produserte legemidler Actavis Alpharma Amersham Health 55 Fresenius Kabi 42 Nycomed Pharma 15 Pronova 45 Weifa 4 6 ansatte i legemiddelfirmaer i Norge Legemiddelindustrien i Norge sysselsatte i underkant av 4 6 personer i 25. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, klinisk utprøving, produksjon, registrering, bivirkningsovervåkning, salg og markedsføring. De fleste legemiddelfirmaene som er etablert i Norge er datterbedrifter av utenlandske selskaper. Ansatte Antall ansatte i legemiddel - industrien i Norge

10 En internasjonal bransje Legemiddelindustrien er preget av sterk konkurranse med mange aktører. De 1 største legemiddelfirmaene på det norske markedet står for 57 prosent av omsetningen. 1 største legemiddelfirmaene på det norske markedet Firma Omsetning 25 AIP, mill. kr Andel av totalmarkedet Pfizer A/S , % GlaxoSmithKline AS 89 7,7 % AstraZeneca AS 672 6,4 % MSD (Norge) A/S 532 5,1 % sanofi-aventis 497 4,8 % Farmagon AS* 471 4,5 % Novartis Norge A/S 454 4,4 % Wyeth Norge 449 4,3 % Nycomed Pharma AS 423 4,1 % Schering-Plough A/S 368 3,5 % Sum omsetning 1 største legemiddelfirmaer 5 432, 57, % Sum omsetning alle legemiddelfirmaer 1 442,8 1, % * Parallellimportører LMIs medlemsfirmaer 3M Pharma Abbott Norge AGA Healthcare Alcon Norge AS Allergan AS Amgen Astellas Pharma AstraZeneca Bayer AS Biogen Idec Norway AS Biotec Pharmacon ASA Boehringer Ingelheim Norway KS Bristol-Myers Squibb Norway Ltd Clavis Pharma AS Eli Lilly Norge A.S Ferring Legemidler Fresenius Kabi Norge AS Galderma Nordic AB GE Healthcare AS GlaxoSmithKline H. Lundbeck AS Janssen-Cilag AS LEO Pharma AS MERCK Informasjonskontor MSD (Norge) A/S Mundipharma AS Novartis Norge A/S Novo Nordisk Scandinavia AS Nycomed Pharma AS Organon AS Orion Pharma AS Pfizer A/S Pronova Biocare a.s. Recip Norge Roche Norge AS sanofi-aventis Schering Norge AS Schering-Plough A/S Serono Nordic AB Solvay Pharma AS UCB Pharma AS Weifa AS Wyeth 1

11 Legemidler og helsetjenesten Legemiddelindustriforeningen Legemiddelindustriforeningen (LMI) er en bransjeforening for legemiddelindustrien i Norge, og har 43 medlemsbedrifter. LMIs medlemmer står for 83 prosent av omsetningen på det norske markedet. LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice og kursvirksomhet, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Mer statistikk LMI utgir en omfattende statistisk publikasjon hvert år. Tall og fakta 26 inneholder 9 grafer/figurer/ tabeller, og inneholder også tall for veterinærmedisinske legemidler. Ta kontakt med LMI på hvis du ønsker boken tilsendt. Alle grafer/figurer/tabeller i Tall og fakta 26 finnes også på LMIs nettsted, Nettutgaven inneholder også en engelsk versjon samt fylkesoversikter. Du kan laste ned tabellene i flere formater. Tall og fakta 26 finnes også på CD-rom. Kilder Av plasshensyn har vi ikke oppgitt kilder under hver enkelt figur i denne brosjyren. Vi har benyttet tall fra Statistisk sentralbyrå, Farmastat, Statens legemiddelverk, Rikstrygdeverket, OECD Health Data og andre internasjonale statistikk-kilder. I Tall og fakta 26 vil du finne kildene til hver enkelt tabell. Samfoto / Bjørn Rørslett 11

12 Legemiddelstatistikk finner du på Informasjon om de enkelte legemidlene finner du i eller i Forsidefoto: Samfoto / Bjørn Rørslett Ansvarlig utgiver: Legemiddelindustriforeningen Postboks 734 Sentrum, N-15 OSLO Telefon: Telefaks: E-post: lmi@lmi.no Internett: ISSN X