Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste

Transkript

1 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall og Fakta 2009 Legemiddelindustrien (LMI) gir årlig ut publikasjonen Tall og fakta. Dette er en statistikksamling over legemidler, helse og legemiddelmarkedet. Alle figurer og tabeller er lagt ut på LMIs hjemmeside, Her finnes engelsk versjon av figurer, tabeller og sammendrag. Du kan også laste ned tabellene i PDF og PowerPoint. Illustrasjoner Årets Tall og fakta er illustrert med bilder av Robert Dale. Robert Dale er utdannet i visuell kommunikasjon og grafisk design ved Virginiauniversitetet i Richmond, USA. Han har arbeidet som grafisk designer i magasinet Esquire. Han har også arbeidet i magasinene New York og Newsday. Hans illustrasjoner kan ses både på bokomslag, TV og web. (Kilde: Corbis) Utgiver: Legemiddelindustrien (LMI) Besøksadresse: Essendrops gate 3, Oslo Postadresse: Postboks 5094 Majorstuen, N-0301 OSLO E-post: lmi@lmi.no Hjemmeside: Telefon: (+47) Telefax: (+47) Trykk: Lobo Media AS Utgitt: Oslo, februar 2009 Bildemateriell: Robert Dale/Corbis/Scanpix Gjengivelse av tekst og tabeller er tillatt ved kildehenvisning 2

2 Innhold Forkortelser 5 Sammendrag 8 Legemiddelmarkedet i Norge Antall markedsføringstillatelser, virkestoffer og legemidler i Norge Nye og utgåtte virkestoffer Legemiddelsalg i Norge de siste årene Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen Omsetningsvekst i volum (DDD) Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning De 25 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) Omsetning av generiske legemidler (DDD) Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet Markedsandel for parallellimporterte legemidler Markedsandeler for legemiddelgrossister Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek Totalt antall brukere av reseptpliktige legemidler i Norge Antall innbyggere pr apotek i Europa Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr 1000 innbygger Fordeling av det nordiske legemiddelmarkedet Årlig vekst i legemiddelomsetningen for de nordiske landene i Legemiddelomsetning (AIP) pr innbygger i de nordiske landene i Ledende legemidler på verdensmarkedet Det norske legemiddelmarkedet sett i forhold til et utvalg land i Europa Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet 37 Pris og finansiering Prisendring på legemidler og generell prisvekst Offentlige utgifter til legemidler på blå resept Finansiering av legemiddelforbruket Offentlige helseutgifter, kr pr. innbygger Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor Kostnad pr dag for de 25 mest brukte legemidlene Husholdningenes utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Folketrygdens utgifter til ulike formål Utgifter til helseformål Prisnivå på legemidler i et utvalg europeiske land Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa Egenbetaling for refunderte legemidler Legemiddelutgifter som andel av helseutgifter i OECD Fordeling av driftskostnader i spesialisthelsetjenesten 55 Legemiddelindustrien - LMI 3

3 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Innhold forts. Reseptfrie legemidler Omsetningen av reseptfrie legemidler Reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet målt i omsetning og volum De 25 reseptfrie legemidlene med høyest omsetning Reseptfrie legemidlers omsetning fordelt etter utvalgte terapigrupper De 10 største legemiddelfirmaene innen reseptfrie legemidler Reseptfrie legemidlers andel av omsetningen (AUP) i enkelte land Antall utsalgssteder for reseptfrie legemidler utenom apotek Omsetningsfordeling for reseptfrie legemidler (DDD) 65 Veterinærmedisinske legemidler De 10 veterinærlegemidlene til akvakultur med høyest omsetning De 10 veterinærlegemidlene til varmblodige dyr med høyest omsetning De 5 største firmaene innen akvakultur De 10 største firmaene innen øvrig veterinærmedisin 71 Legemiddelindustrien i Norge Legemiddelindustriens investeringer i forskning og utvikling i Norge Investeringer i forskning og utviklingi prosent av omsetningen Antall innmeldte kliniske studier Pågående kliniske studier i regi av legemiddelindustrien Kliniske studier i regi av legemiddelindustrien Norges import og eksport av legemidler Antall ansatte i legemiddelindustrien i Norge Ansatte i bedrifter med industriell legemiddelproduksjon i Norge Utviklingskostnader for et legemiddel Investering i FoU på ulike terapiområder i Norge 83 4

4 Forkortelser AESGP AIP AUP ATC BNP DDD EFPIA GIP HOD LIS NOK Association of the European Self-Medication Industry. Europeisk organisasjon for produsenter av reseptfrie legemidler Apotekenes innkjøpspris, pris på legemiddel fra grossist til apotek/detaljist Apotekenes utsalgspris, pris på legemiddel fra apotek /detaljist til forbruker Anatomisk terapeutisk kjemisk legemiddelregister Brutto nasjonalprodukt Definert døgndose, gjennomsnittsverdi som indikerer normert inntak av et gitt legemiddel over et døgn European Federation of Pharmaceutical Industries and Associations. Den europeiske paraplyorganisasjonen for den forskende legemiddelindustrien Grossist innkjøpspris, pris på legemiddel fra produsent /importør til grossist Helse- og omsorgsdepartementet Legemiddelinnkjøpssamarbeidet. Organisert samarbeid mellom sykehus om innkjøp av legemidler. Norske kroner Legemiddelindustrien - LMI OECD OTC USD PhRMA REALVEKST NOMINELL VEKST SSB Organisasjonen for økonomisk samarbeid og utvikling Over-the-counter. Reseptfrie legemidler Amerikanske dollar Den amerikanske legemiddelindustriforeningen Vekst i en pengestørrelse etter at det er korrigert for generell prisstigning Vekst i en pengestørrelse uten at det er korrigert for generell prisstigning Statistisk sentralbyrå 5

5 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Legemiddelindustrien (LMI) i Norge Norske og utenlandske legemiddelfirmaer som selger legemidler i Norge har sin egen bransjeorganisasjon. LMI arbeider med myndighetskontakt, generell profilering av industrien, bransjeservice, utredningsarbeid og produksjon av statistikk. Foreningen driver kursvirksomhet og utdanner blant annet legemiddelkonsulenter og monitorer til kliniske utprøvinger. LMI deltar aktivt i internasjonale bransjeforeninger for produsenter av legemidler. Felleskatalogen produseres av ett av datterselskapene til LMI. Også Farmastat, som produserer og selger legemiddelstatistikk, er et datterselskap. LMI arbeider for at legemiddelindustrien skal anerkjennes som en viktig bidragsyter til helse og livskvalitet i Norge. Norske pasienter skal sikres rask tilgang til riktige og kostnadseffektive legemidler. For å oppnå dette må legemidler ikke utelukkende betraktes som en utgiftspost på statsbudsjettet, men som viktige innsatsfaktorer i helsetjenesten. Det er også viktig at rammebetingelsene for industrien gir rom for forskning og utvikling av nye medisiner, og at det stimuleres til vekst i farmasøytisk virksomhet i Norge. Helseøkonomi og legemiddeløkonomiske analyser får en stadig viktigere rolle, og legemiddelindustrien vil gjerne bidra med og stimulere til økt kunnskap. Industrien er også opptatt av å øke kompetansenivået i helsetjenesten, og samarbeider med norsk helsepersonell om utvikling og bruk av nye og mer effektive legemidler. Rammer for samhandlingen med øvrige aktører innen helsetjenesten er fastlagt i gjensidig forpliktende samarbeidsavtaler. Markedsføring av medisiner er strengt regulert, og bransjen har selv det praktiske ansvaret for å håndheve regelverket. Dnlf og LMIs råd for legemiddelinformasjon er et selvjustisorgan industrien har sammen med legeforeningen. Rådet vurderer markedsføringen, gir bedriftene råd, og kan bøtelegge de bedriftene som ikke følger regelverket. 43 legemiddelfirmaer var tilsluttet LMI pr 1. januar av disse firmaene produserer legemidler i Norge. Medlemmene representerte ca. 83 prosent av legemiddelomsetningen i 2008, og har i underkant av ansatte i Norge. De ansatte arbeider innenfor områder som medisinsk forskning, klinisk utprøving, produksjon, registrering, distribusjon, bivirkningsovervåkning, markedsføring samt pris- og refusjonsspørsmål. En viktig del av dette arbeidet er informasjon, opplæring og etterutdannelse av leger og annet helsepersonell. 6

6

7 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Sammendrag Omsetningen av legemidler var på anslagsvis 17,2 milliarder kroner i 2008, målt i apotekenes utsalgspris (AUP). Målt i apotekenes innkjøpspris (AIP) var omsetningen på 11 milliarder kroner. Justert for inflasjon sank legemiddelomsetningen med ca. 2 prosent. De siste årene har legemiddelmarkedet vært preget av liten eller ingen vekst. Dette har sammenheng med myndighetenes pris- og refusjonspolitikk samt patentutløp for legemidler med høy omsetning. Dette bidrar også til å forklare hvorfor omsetningsveksten i Norge stort sett er lavere enn i våre naboland. Omsetningsvekst i volum Omsetningen målt i volum, dvs. definerte døgndoser (DDD), økte med 3,3 prosent. Dette er en noe lavere vekst enn foregående år hvor omsetningsveksten i volum har ligget mellom fire og åtte prosent. Markedet for byttbare legemidler Generikaandelen av legemiddelmarkedet (kopipreparatene) har økt sterkt de siste årene. I 2008 var omsetningen av generiske legemidler like i underkant av 40 prosent. Generisk bytte i apotek, patentutløp for flere store legemidler og trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler, har bidratt til økningen av omsetningen av kopipreparater. Legemidlene med høyest omsetning Legemidler mot revmatiske lidelser og astma dominerer også i 2008 oversikten over legemidler med høyest omsetning i Norge. Målt i DDD var legemidler mot høyt kolesterol og forebygging av blodpropp og tannråte mest brukt. Utgifter til legemidler og helseformål Utgifter til helsetjenesten utgjør en stadig økende andel av de totale offentlige utgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært synkende siden Utgifter til legemidler utgjør 3 prosent av driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten. Utviklingen i legemiddelprisene Legemidlene er blitt betydelig rimeligere de senere årene. I perioden 2000 til og med 2008 har legemiddelprisene i gjennomsnitt sunket med 2,3 prosent i året, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 prosent. Dette indikerer en årlig realprisreduksjon på i overkant av 4 prosent. Reseptpliktige og reseptfrie legemidlers andel av totalmarkedet 3,2 millioner nordmenn benytter reseptpliktige legemidler i løpet av et år. Reseptfrie legemidler utgjorde 12,5 prosent av den totale legemid- 8

8 delomsetningen. Omsetningen av reseptfrie legemidler økte noe mer enn omsetningen av reseptpliktige legemidler i Forskning og utvikling I 2007 brukte legemiddelindustrien i Norge 835 millioner kroner til forskning og utvikling. LMIs medlemsfirmaer har de siste årene investert mellom 8 og 10 prosent av omsetningen i forskning og utvikling (FoU). Legemiddelindustrien er en vesentlig bidragsyter til medisinsk forskning. I overkant av norske pasienter deltok i kliniske utprøvninger i Dette er omtrent på nivå med året før, men betydelig færre enn for få år siden. I 2008 observeres det for første gang en nedgang i antall virkestoffer og antall legemidler i forhold til året før. Det ble registrert 36 nye virkestoffer i Norge. Ved utløpet av året var det registrerte legemiddelnavn på det norske markedet, fordelt på ca markedsføringstillatelser. Legemidler som innsatsfaktor Legemidler utgjør en mindre del av helsebudsjettet i Norge enn i de fleste europeiske land. Legemiddelforbruket i Norge ligger under gjennomsnittet i Norden. Merverdiavgift på legemidler Norge er ett av tre europeiske land som krever full merverdiavgift (mva) på legemidler. I det øvrige Europa har legemidler som refunderes av det offentlige gjennomgående lavere mva enn andre varer og tjenester. Gjennomsnittlig ordinær mva er i underkant av 20 prosent, mens mva på legemidler i gjennomsnitt er ca. 10 prosent. Legemiddelindustrien - LMI Produksjon av legemidler 9 legemiddelfirmaer produserer legemidler i Norge, og de eksporterer til rundt 130 land. Norge importerer langt mer legemidler enn vi eksporterer. Veterinærmedisinske legemidler Totalomsetningen av veterinærlegemidler utgjorde i underkant 800 millioner kroner i Legemidler til akvakultur (oppdrettsnæringen) utgjorde den største del av omsetningen. Tilgjengelig på internett Alle tall, figurer og tabeller i denne boken finnes også på LMIs nettsted, Hvis du vil vite mer om de enkelte legemidlene, kan du klikke deg inn på eller 9

9 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Legemiddelmarkedet i Norge Den totale legemiddelomsetningen i Norge i 2008 er anslått til 17,2 milliarder kroner, basert på en AIP-omsetning (apotekenes innkjøpspris) på nærmere 11 milliarder kroner. Reelt (justert for inflasjon) sank legemiddelomsetningen med ca. 2 prosent. I 2008 økte omsetningen, målt i definerte døgndoser (DDD), med 3,3 prosent. Dette er merkbart lavere vekst enn foregående år hvor omsetningsveksten i volum har ligget mellom åtte og fire prosent. Av legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning dominerer legemidler mot smerte, migrene, psykiske lidelser, epilepsi og demens. Det samme gjør antineoplastiske og immunmodulerende legemidler, blant annet kreftlegemidler og legemidler mot revmatiske lidelser. Målt i DDD, det vil si volum, var det midler mot høyt kolesterol, forebygging av blodpropp og tannråte som var blant legemidlene med høyest omsetning. Legemiddelsalget pr. innbygger utgjør rundt kroner. 3,2 millioner nordmenn benytter reseptpliktige legemidler i løpet av et år. Antall brukere er økende. Flere kvinner enn menn benytter reseptpliktige legemidler. Legemiddelforbruket i Norge er lavt i nordisk sammenheng. I 2008 observeres for første gang en nedgang i antall virkestoffer og antall legemidler i forhold til året før. På grunn av generiske legemidler og fordi det utstedes en markedsføringstillatelse (MT) for ulike legemiddelformer, styrker og pakningsstørrelser, vokser antall MT raskere enn antall virkestoffer og legemidler. Det kom 36 nye virkestoffer på markedet i Norge i 2008, mens 38 ble trukket. Totalt var det i fjor 1882 legemidler på det norske markedet. Disse var fordelt på 1447 virkestoffer. Generikaandelen av legemiddelmarkedet (kopipreparatene) har økt sterkt de siste årene. I 2008 var omsetningen av generiske legemidler like underkant av 40 prosent. Generisk bytte i apotek, patentutløp for flere store legemidler og innføring av trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler, har bidratt til økning av omsetningen av kopipreparater. Etter at den nye apotekloven trådte i kraft i 2001, er antall apotek økt med 228. Dette er en økning på 60 prosent. Ved inngangen til 2009 var det til sammen 636 apotek i Norge. Av disse er 603 private eide og 33 er offentlig eide sykehusapotek. Det er i gjennomsnitt innbyggere pr. apotek. Det norske markedet domineres av tre apotekkjeder som hver er knyttet til egne grossister. Av 603 privateide apotek i Norge kontrollerer de tre apotekkjedene 98 prosent. 10

10

11 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste 1.01 Antall markedsføringstillatelser, virkestoffer og legemidler i Norge Antall virkestoff Antall legemidler Data pr Kilde: Statens legemiddelverk Antall MT

12 I 2008 observeres det for første gang en nedgang i antall virkestoffer og antall legemidler i forhold til året før. På grunn av generiske legemidler og fordi det utstedes en markedsføringstiillatelse (MT) for ulike legemiddelformer, styrker og pakningsstørrelser, vokser antall MT raskere enn antall virkestoffer og legemidler. Av 9089 MT i 2008, er 2360 nasjonale tillatelser, 1794 tillatelser er gitt ved gjensidig anerkjennelsesprosedyre eller desentralisert prosedyre og 4935 tillatelser er gitt gjennom sentral prosedyre. Enkelte legemidler kan ha MT uten at de markedsføres i Norge. Et virkestoff er definert som den kjemiske eller biologiske forbindelsen som gir den medisinske effekten i et ferdig fremstilt legemiddel. I 2008 var det 1447 virkestoffer med markedsføringstillatelse (MT) i Norge. Et legemiddel er som oftest ett virkestoff fra en produsent. Flere legemiddelformer og styrker av ett virkestoff produsert av et firma vil dermed oftest ha samme legemiddelnavn. I denne oversikten er det antall legemiddelnavn som angis. Samme virkestoff kan imidlertid markedsføres fra ulike produsenter under ulike navn (generika). Statens legemiddelverk utsteder en MT for hver legemiddelform og styrke. Norge er omfattet av EUs system for godkjenning av legemidler, og tallene inkluderer derfor legemidler godkjent via sentral prosedyre. I denne prosedyren gis et MT-nummer for hver pakningsstørrelse. Tallene inkluderer veterinærlegemidler. Naturlegemidler, radiofarmaka og parallellimporterte legemidler er ekskludert. Legemiddelindustrien - LMI 13

13 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste 1.02 Nye og utgåtte virkestoffer År Nye virkestoffer Utgåtte virkestoffer * * * * Kilde: Statens legemiddelverk * Tall ikke tilgjengelig 36 nye virkestoffer fikk markedsføringstillatelse i Norge i 2008, mens hele 38 ble trukket. Tallene inkluderer vetrinærlegemidler. Naturlegemidler og radiofarmaka regnes ikke med. 14

14 1.03 Legemiddelsalg i Norge de siste årene Mill. kr Tall i faste 2008-kroner Kilde: LMI/Farmastat, SSB År Legemiddelindustrien - LMI Den totale legemiddelomsetningen i Norge er anslått til 17,2 milliarder kroner i 2008, basert på en AIP-omsetning (apotekenes innkjøpspris) på 11 milliarder kroner. Reelt (justert for inflasjon) sank legemiddelomsetningen med ca. 2 prosent, eller tilsvarende 300 millioner kroner sammenlignet med året før. Legemiddelsalget pr. innbygger i Norge utgjør 3600 kroner. De fem siste årene har legemiddelmarkedet stagnert. 15

15 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Vekst i prosent 14% 12% 10% 8% 6% 4% 2% 0% -2% 1.04 Prosentvis årlig vekst i legemiddelomsetningen 6,5% 3,3% 11,4% 11,8% 8,1% 10,4% 2,8% 0,4% 7,5% 7,1% 2,5% 0,9% Nominell vekst Reell vekst 1,9% -0,4% 3,0% 2,3% 1,8% -1,7% Kilde: LMI/Farmastat og Statistisk sentralbyrå Etter vekst i omsetningen på AUP-nivå (justert for inflasjon i forhold til konsumprisindeksen) i 2007, fikk vi en reell nedgang i omstningen i 2008 med 1,7 prosent. 16

16 1.05 Omsetningsvekst i volum (DDD) Omsetningsvekst DDD 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 8,0 % 6,2 % 7,3 % 7,7 % 3,4 % År 5,9 % 4,5 % 4,1 % 4,7 % ,3 % 2008 Legemiddelindustrien - LMI Kilde: LMI/Farmastat Omsetningen i volum, målt i definerte døgndoser (DDD), økte med 3,3 prosent i Dette er noe lavere vekst enn foregående år hvor omsetningsveksten i volum har ligget mellom 4 og 8 prosent. 17

17 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste L N Antineoplastiske og immunmodulerende midler Sentralnervesystemet - Central nervous system Omsetning AIP 2008, Mill kr Vekst Andel av totalmarkedet ,6% 19,8% ,0% 18,8% C Hjerte og kretsløp ,6% 12,3% A Fordøyelsesorganer og stoffskifte ,4% 10,2% R Respirasjonsorganene ,2% 10,1% B Blod og bloddannende organer 738 9,8% 6,7% J Systemiske anti-infektiva 591 6,0% 5,3% G Urogenitalsystemet og kjønnshormoner 584 0,9% 5,3% M Muskler og skjelett 286-0,5% 2,9% H Hormoner til systemisk bruk, ekskl. kjønnshormoner 292 6,2% 2,6% S Sanseorganer (øye- og øremidler) 252 7,3% 2,3% D Dermatologiske midler 244 5,2% 2,2% V Varia (kontrastmidler, allergenekstr. etc.) 123 7,6% 1,1% P Antiparasitære midler 32-1,4% 0,3% Total ,8% 100,0% Kilde: LMI/Farmastat 1.06 Omsetning av legemidler fordelt på terapeutiske hovedgrupper (ATC) 18

18 Denne oversikten tar for seg legemidler fordelt på terapeutiske grupper i henhold til ATC-systemet. Dette er et internasjonalt system som brukes for å klassifisere legemidler. Tabellene er basert på første nivå i ATC-systemet; anatomisk hovedgruppe. Eksempler på lidelser/bruksområder innenfor de ulike gruppene er gitt i parantes. Disse eksemplene er ikke uttømmende. Beløpene er oppgitt i AIP (apotekenes innkjøpspris). Legemidler som virker på sentralnervesystemet blant annet legemidler mot smerte, migrene, psykiske lidelser, epilepsi og demens representerer også i 2008 nær en femdel av den totale legemiddelomsetningen i Norge. Det samme gjør antineoplastiske og immunmodulerende legemidler, blant annet kreftlegemidler og legemidler mot revmatiske lidelser. Legemidler for hjerte og kretsløp er den tredje største gruppen, og inkluderer legemidler for høyt blodtrykk og høyt kolesterol. Til sammen står disse tre gruppene for om lag halvparten av omsetningen av legemidler. Legemiddelindustrien - LMI 19

19 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Plassering 2008 (2007) Firma Omsetning 2008 AIP, mill. kr Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet 1 (1) Pfizer AS % 7,7% 2 (2) Astrazeneca AS % 7,5% 3 (3) GlaxoSmithKline AS % 6,4% 4 (5) Novartis Norge AS % 5,7% 5 (4) Schering-Plough AS % 5,5% 6 (8) sanofi-aventis % 4,6% 7 (6) Wyeth Norge % 4,1% 8 (9) Nycomed Pharma AS % 3,8% 9 (7) MSD (Norge) AS % 3,5% 10 (10) Roche Norge A/S % 3,3% 11 (13) Novo Nordisk Scandinavia AS % 2,5% 12 (14) Abbott Norge AS % 2,5% 13 (11) *Farmagon AS % 2,4% 14 (15) Weifa AS % 2,4% 15 (16) Bayer Schering Pharma % 2,2% 16 (17) Janssen-Cilag AS % 1,9% 17 (12) Eli Lilly Norge AS % 1,9% 18 (18) Alpharma AS % 1,8% 19 (20) Boehringer Ingelheim Norway KS % 1,7% 20 (23) ratiopharm AS % 1,5% 21 (21) H. Lundbeck A/S % 1,5% 22 (-) Meda A/S % 1,3% 23 (22) Merck Serono % 1,3% 24 (24) Amgen % 1,3% 25 (25) LEO Pharma AS % 1,1% Sum omsetning 25 største legemiddelfirmaer ,7% Sum omsetning alle legemiddelfirmaer % 100 % *Parallellimportør Kilde: LMI/Farmastat 1.07 De 25 største legemiddelfirmaene på det norske markedet 20

20 1.08 De 25 legemidlene på det norske markedet med høyest omsetning Plassering 2008 (2007) Legemiddel Omsetning 2008 AIP mill Omsetningsvekst Andel av totalmarkedet Eksempel på bruksområde 1 (1) Enbrel ,7% 3,5% Leddgikt 2 (2) Remicade ,9% 2,5% Leddgikt 3 (3) Seretide 243 0,3% 2,2% Astma 4 (5) Humira ,5% 1,7% Leddgikt 5 (11) Nexium ,5% 1,4% Reflukssykdom 6 (6) Symbicort Turbuhaler 148 8,2% 1,3% Astma 7 (8) Cipralex 121 4,6% 1,1% Depresjon 8 (10) Paracet ,0% 1,0% Smerter 9 (21) Ibux 95 29,2% 0,9% Smerter 10 (4) Lipitor 94-43,7% 0,9% Høyt kolesterol 11 (16) Mabthera 94 20,2% 0,9% Kreft og leddgikt 12 (12) Atacand 93 11,9% 0,8% Høyt blodtrykk 13 (15) Otrivin 91 14,2% 0,8% Tett nese 14 (19) Herceptin 83 10,2% 0,8% Kreft 15 (20) Plavix 80 7,1% 0,7% Blodpropp 16 (14) Lamictal 78-2,8% 0,7% Epilepsi 17 (23) Singulair 78 8,1% 0,7% Astma 18 (18) Insulatard 76-0,2% 0,7% Diabetes 19 (13) Cozaar 74-8,4% 0,7% Høyt blodtrykk 20 (-) Lyrica 73 27,2% 0,7% Nevropatisk smerte 21 (17) Cozaar Comp 72-6,7% 0,7% Høyt blodtrykk 22 (22) Rebif 67-9,0% 0,6% Multippel sklerose 23 (25) Coaprovel 66 0,6% 0,6% Høyt blodtrykk 24 (-) Atacand Plus 66 2,6% 0,6% Høyt blodtrykk 25 (-) Albyl-E 64 12,7% 0,6% Blodpropp Sum omsetning 25 største legemidler ,9% Sum omsetning alle legemidler ,6% Kilde: LMI/Farmastat Legemiddelindustrien - LMI 21

21 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Plassering 2008 (2007) Virkestoff 1.09 De 25 mest omsatte virkestoffene i definerte døgndoser (DDD) Originallegemidlets navn* Omsetning DDD pr 1000 innb. Vekst Eksempel på bruksområde 1 (1) Simvastatin Zocor ,5% Høyt kolesterol 2 (2) Acetylsalisylsyre Albyl-E 69 4,6% Blodpropp 3 (3) Natriumfluorid Flux 61-7,5% Tannråte 4 (4) Atorvastatin Lipitor 47-3,7% Høyt kolesterol 5 (7) Zopiklon Imovane 32 1,4% Søvnvansker 6 (9) Cetirizin Zyrtec 32 7,8% Allergi 7 (6) Askorbinsyre Nycoplus C-vit. 32-3,9% Vitaminmangel 8 (8) Amlodipin Norvasc 32 0,7% Høyt blodtrykk 9 (12) Ramipril Triatec 26 5,3% Høyt blodtrykk 10 (13) Metoprolol Selo-Zok 25 3,8% Høyt blodtrykk 11 (14) Vitamin B kompleks 25 9,2% Vitaminmangel 12 (15) Levotyroksinnatrium Thyroksin 23 4,2% Lavt stoffskifte 13 (10) Paracetamol Paracet 29 4,7% Smerter 14 (16) Furosemid Lasix Retard 19-4,8% Høyt blodtrykk 15 (19) Kandesartan Atacand 17 16,6% Høyt blodtrykk 16 (17) Escitalopram Cipralex 17 5,6% Depresjon 17 (22) Levonorgestrel og østrogen 14 14,2% Prevensjon 18 (18) Ibuprofen Ibux 17 8,3% Smerter 19 (11) Xylometazolin Otrivin 27 0,4% Tett nese 20 (21) Esomeprazol Nexium 13-1,2% Reflukssykdom 21 (-) Metformin 13 12,1% Diabetes 22 (24) Losartan og diuretika Cozaar Comp 13 3,2% Høyt blodtrykk 23 (23) Kodein, kombinasjoner Paralgin Forte 13 0,2% Smerter 24 (20) Drospirenon og østrogen Yasmin 12-13,2% Prevensjon 25 (-) Prednisolon Prednisolon Nycomed 12 4,3% Betennelse Tall fra 2008 *For enkelte virkestoff er markedsleder angitt Kilde: LMI/Farmastat 22

22 1.10 Omsetning av generiske legemidler (DDD) Andel av totalomsetning 50% 40% 30% 20% 10% 0% Kilde: LMI/Farmastat 24,0 % 23,6 % 23,3 % 25,1 % 27,8 % 31,8 % 39,8 % 35,4 % 37,2 % År Legemiddelindustrien - LMI Tabellen viser omsetningen av generiske legemidler i definerte døgndoser i prosent av samlet omsetning. Generikaandelen av legemiddelmarkedet har økt sterkt de siste årene. Etter at originalpreparatet er gått av patent, er det tillatt for andre produsenter å fremstille kopipreparater (generika) som inneholder samme virkestoff som originalpreparatet. Generisk substitusjon i apotek ble innført i Dette, samt patentutløp for flere store legemidler og innføring av trinnprissystemet for prising av byttbare legemidler, har bidratt til økningen av generikaandelen. 23

23 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste 1.11 Kopipreparaters andel av det samlede generiske markedet 80% 72,30 % 70,80 % 70% 73,80 % 60% 54,20 % 50% 47,60 % 51,00 % 46,20 % 46,40 % 40% 31,00 % 30% 30,50 % 20% 10% 0% DDD Verdi AIP Eksklusive parallellimporterte legemidler Kilde: LMI/Farmastat Tabellen er basert på myndighetenes liste for byttbare legemidler pr Legemidler med utelukkende parallellbytte er fjernet. Listen inneholder dermed alle virkestoffer hvor apotekene, under visse forutsetninger, kan foreta et bytte til generisk legemiddel selv om et originalpreparat er forskrevet på resepten. Samlet utgjorde det byttbare markedet, slik det er definert her, ca. 2,5 milliarder kroner AIP i Den generiske andelen av byttemarkedet representerer ca. 1,27 milliarder kroner. 24

24 1.12 Markedsandel for parallellimporterte legemidler Prosent 9% 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 0,2 % 1,4 % 7,0 % 3,4 % 6,6 % 7,7 % 5,1 % 6,6 % 6,3 % 6,2 % 6,9 % 5,9 % 4,3 % 4,4 % År Legemiddelindustrien - LMI Kilde: LMI/Farmastat Parallellimporterte legemidlers andel av totalomsetningen er tilnærmet uendret fra Det lave nivået antas å ha sammenheng med at prisene på legemidler i Norge har sunket, og at legemiddelprisene i Norge er på et relativt lavt nivå i forhold til resten av Europa. Parallellimportørene kjøper originalpreparater i andre EU-/EØS-land, og importerer dem til Norge. Parallellimport er mest aktuelt for patenterte legemidler med høy salgsverdi. Grossistenes parallelleksport av legemidler fra Norge antas å være vesentlig høyere enn parallellimporten. 25

25 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Prosent 60% 50% 40% 30% 20% 10% 0% 1.13 Markedsandeler for legemiddelgrossister 48,5 % 36,6 % 15,0 % 2002 Kilde: LMI/Farmastat 45,3 % 35,7 % 18,9 % ,5 % 35,2 % 20,2 % ,3 % 34,8 % 20,0 % 2005 År 45,6 % 34,3 % 20,1 % ,4 % 33,5 % 20,0 % ,5% 32,9% 19,6% 2008 Apokjeden distribusjon AS - Tamro OY/Phoenix group Holtung AS - Alliance Unichem PLC NMD Grossisthandel AS - Celesio AG I Norge er det tre fullsortiments legemiddelgrossister: NMD Grossisthandel AS, Apokjeden distribusjon AS og Holtung AS. Disse er integrert med apotekkjedene. Sykehusapotekene får sine legemidler fra NMD Grossisthandel AS. Grossistene/apotekkjedene er alle eid av internasjonale selskaper. 26

26 1.14 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet Vitusapotek/Ditt Apotek 25% Tall fra 2008 Kilde: Farmastat Sykehusapotekene 22% Andre apotek 2% Alliance apotekene 17% Apotek 1 34% Legemiddelindustrien - LMI I dag har de tre apotekkjedene i Norge kontroll over sin egen distribusjon ved at de har grossistvirksomhet integrert i kjeden. Dette gjelder Apokjeden (Apotek 1) med Apokjeden Distribusjon, NMD (Vitus/Ditt Apotek) og Alliance-apotekene med Holtung som grossist. I løpet av 2008 fusjonerte Alliance med den engelske Boots-apotekkjeden. Markedsandelene har endret seg lite de siste årene. 27

27 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Tall fra 2008 Kilde: Farmastat 1.15 Apotekenes omsetning etter kjedetilhørighet, ekskl. sykehusapotek Vitus/Ditt Apotek 32% Andre apotek 2% Apotek 1 44% Alliance apotekene 22% Til forskjell fra figur 1.14 viser denne fordelingen i det private apotekmarkedet, det vil si eksklusive sykehusapotekene. De tre blokkene Vitus/Ditt Apotek, Alliance-Boots-apotekene og Apotek 1 kontrollerer 98 prosent av markedet. 28

28 Antall brukere År Menn Kilde: Reseptregisteret 3,2 millioner nordmenn benytter reseptpliktige legemidler i løpet av et år. Antall brukere er økende. Dette kan skyldes demografiske forhold, blant annet et stigende antall eldre. Figuren viser også at flere kvinner enn menn benytter reseptpliktige legemidler. 29 Kvinner Legemiddelindustrien - LMI 1.16 Totalt antall brukere av reseptpliktige legemidler i Norge

29 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Hellas Belgia Spania Litauen Frankrike Irland Polen Italia Ungarn Tyskland Tsjekkia Portugal Slovakia Sveits Storbritannia Finland Østerrike Slovenia Norge Nederland Sverige Danmark 1.17 Antall innbyggere pr apotek i Europa Innbyggere pr apotek Kilde: AESGP Tall fra 2007 Apotekdekningen i Norge er bedret etter at ny apoteklov trådte i kraft i Siden den gang er det etablert 228 flere apotek i Norge. I 2001 var det gjennomsnittlig innbyggere pr. apotek. Pr. januar 2009 er det i gjennomsnitt ca innbyggere pr. apotek. 30

30 1.18 Legemiddelforbruk (DDD) i Norden pr 1000 innbygger DDD pr 1000 innbyggere Kilde: SLD Nordic Totalt Finland Sverige Norge Danmark Legemiddelindustrien - LMI Legemiddelforbruket i Norge er lavt sammenlignet med de andre nordiske landene. Sverige har det høyeste legemiddelforbruket i Norden. Ulikhetene i legemiddelbruk mellom de nordiske landene kan påvirkes av ulike terapitradisjoner, omfang og innretning av offentlige reguleringer og finansieringsordninger samt kulturelle og demografiske trekk. 31

31 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Danmark 26% Kilde: SLD Nordic 1.19 Fordeling av det nordiske legemiddelmarkedet 2008 Finland 24% Norge 15% Sverige 34% Det norske legemiddelmarkedet er beskjedent i forhold til de øvrige nordiske landene. 32

32 1.20 Årlig vekst i legemiddelomsetningen for de nordiske landene i % 8% 7% 6% 5% 4% 3% 2% 1% 0% 5,2% Totalt 4,1% Sverige 6,5% Finland 7,7% Danmark 1,5% Norge Legemiddelindustrien - LMI Tall i AIP Kilde: SLD Nordic Norge ligger på bunnen når man måler årlig vekst i legemiddelomsetningen i 2008, og langt under det nordiske gjennomsnittet som dette året var på 5,2 prosent. Tallene er basert på omsetning i AIP-verdi. 33

33 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Euro pr innbygger Kilde: SLD Nordic 1.21 Legemiddelomsetning (AIP) pr innbygger i de nordiske landene i Norden 293 Sverige Finland Danmark 238 Norge Også i omsetning, målt i apotekenes innkjøpspris (AIP), er omsetningen i Norge sammenlignet med resten av Norden lav. 34

34 1.22 Ledende legemidler på verdensmarkedet Legemiddelnavn, Plassering 2007 (2006) Bruksområde Omsetning mrd. US$ Vekst % 1 (1) Lipitor Høyt kolesterol 13,5-2,8 % 2 (2) Plavix Forebygging av hjerteinfarkt/hjerneslag 7,3 20,5 % 3 (3) Nexium Magesår og reflukssykdom 7,2 5,3 % 4 (7) Seretide (Advair) Astma og KOLS 7,1 9,6 % 5 (9) Enbrel Revmatiske lidelser og psoriasis 5,3 15,3 % 6 (7) Zyprexa Schizofreni 5,0 1,9 % 7 (8) Risperdal Psykoser og adferdsforstyrrelser 4,9 4,4 % 8 (-) Seroquel Schizofreni 4,6 16,2 % 9 (-) Singulair Astma og KOLS 4,5 14,7 % Legemiddelindustrien - LMI 10 (6) Aranesp Anemi 4,4-12,9 % Sum 10 ledende legemidler 63,9 5,6 % Kilde: IMS Health Data fra 2007 Tall i grossist innkjøpspris (GIP) I likhet med de to foregående årene, hadde kolesterollegemidlet Lipitor posisjonen som det mest omsatte legemidlet også i På verdensbasis omsatte de 10 største legemidlene for nærmere 64 milliarder USD, med en samlet vekst på 5,6 prosent. 35

35 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Land, plassering 2006 Omsetning mill. Euro, 2006 Andel 1 Tyskland ,0 % 2 Frankrike ,0 % 3 Italia ,5 % 4 Storbritannia ,9 % 5 Spania ,0 % 6 Hellas ,5 % 7 Nederland ,5 % 8 Belgia ,0 % 9 Portugal ,7 % 10 Sverige ,3 % 11 Sveits ,2 % 12 Østerrike ,1 % 13 Finland ,4 % 14 Irland ,4 % 15 Danmark ,4 % 16 Norge ,1 % Kilde: EFPIA 1.23 Det norske legemiddelmarkedet sett i forhold til et utvalg land i Europa Sum % Tall i AIP/GIP Tall fra den europeiske legemiddelindustriforeningen, EFPIA, viser at det norske markedet for legemidler i 2006 utgjorde 1 prosent av den samlede europeiske omsetningen. 36

36 1.24 Ledende farmasøytiske selskap på verdensmarkedet Firma, plassering 2007 Omsetning i mrd. US$, 2007 Land 1 Johnson & Johnson 61 USA 2 Pfizer 48 USA 3 GlaxoSmithKline 45 Storbritannia 4 Roche Group 40 Sveits 5 Sanofi-Aventis 40 Frankrike 6 Novartis 40 Sveits 7 AstraZeneca 30 Storbritannia 8 Abbott Laboratories 26 USA 9 Merck 24 USA 10 Wyeth 22 USA 11 Bristol-Myers Squibb 20 USA Legemiddelindustrien - LMI Kilde: Fortune 12 Eli Lilly 19 USA Det største farmasøytiske selskapet på verdensmarkedet, Johnson & Johnson, omsatte i 2007 for i overkant av 61 milliarder US dollar. En vesentlig del av omsetningen til Johnson & Johnson er imidlertid ikke legemidler, men andre helserelaterte produkter. Syv av de 12 største selskapene er amerikanske. To er britiske og to er sveitsiske. 37

37 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Pris og finansiering En prisundersøkelse foretatt i 2008 viste at prisene på legemidler i Norge er blant de aller laveste i Vest-Europa. Siden årtusenskiftet har prisene på legemidler inn til apotek vist en synkende tendens. Den siste niårs-perioden har legemiddelprisene gjennomsnittlig sunket med 2,3 prosent i året, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 prosent. Dette indikerer en gjennomsnittlig årlig realprisreduksjon på legemidler på i overkant av 4 prosent. Størrelsene fremkommer ved å sammenligne prisene på alle legemidler som hadde omsetning både i inneværende og foregående år. Norge er ett av få land i Europa hvor det betales full merverdiavgift på reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Det er myndighetene som fastsetter prisene på reseptpliktige legemidler. Prisene på reseptfrie legemidler er derimot blitt bestemt av markedet siden Stortinget fastsetter apotekenes maksimale avanse for reseptpliktige legemidler. Om lag to tredeler av legemiddelkostnadene er finansiert ved at det offentlige dekker utgiftene til legemidler forskrevet på blå resept og legemidler brukt ved sykehus og sykehjem. Andelen som finansieres over blåreseptordningen har sunket, mens andelen finansiert over helseforetakenes budsjetter har steget noe de siste årene. Den private andelen av finansieringen omfatter pasientenes utgifter til reseptfrie legemidler, reseptpliktige legemidler på hvit resept og egenandeler på blå resept. Egenandelstaket, dvs pasientenes utgifter til legebesøk og medisiner på ble resept i løpet av et kalenderår, var kroner i Det offentliges utgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Offentlige legemiddelutgifter utgjorde i 2007 kun 7,7 prosent av de offentlige helseutgiftene. Andelen har vært synkende de siste årene. Legemidler utgjør kun 3 prosent av driftskostnadene i spesialisthelsetjenesten. Utgifter til helseformål utgjør en stadig økende andel av de totale utgiftene. Legemiddelutgiftene har, frem til for få år siden, hatt samme veksttakt som de øvrige helseutgiftene. Nå viser legemiddelutgiftene en fallende tendens. Årsakene til lavere vekst i legemiddelutgiftene de siste årene er blant andre patentutløp og ordninger som trinnpris og foretrukket legemiddel. 38

38

39 6% 3,8% 4% 3,1% 3,0% 2,5% 2% Prisendring % Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste 2.01 Prisendring på legemidler og generell prisvekst 0% 2,3% 1,6% 1,3% 0,8% 0,4% 0,2% År -0,7% -2% -2,3% -1,6% -2,0% -2,3% -2,8% -4% -4,0% -5,3% -6% Konsumprisindeksen Legemidler Kilder: Statistisk sentralbyrå og LMI/Farmastat Figuren viser at prisen på legemidler gjennomgående falt i perioden 2000 til og med Den siste niårsperioden har legemiddelprisene gjennomsnittlig sunket med 2,3 prosent i året, mens konsumprisindeksen har hatt en gjennomsnittlig årlig økning på 2,1 prosent. Dette indikerer en årlig realprisreduksjon på legemidler på i overkant av 4 prosent. Størrelsene fremkommer ved å sammenligne prisene på alle legemidler som hadde omsetning, både i inneværende og foregående år. 40

40 Mill. kroner År Tall for 2008 er anslag Tall i mill kroner Kilde: NAV, HOD, LMI Årsaken til reduksjon i legemiddelutgiftene på blå resept de siste årene er blant andre overføring av finansieringsansvaret for en del kostbare legemidler til helseforetakene, for eksempel TNF-hemmere. Patentutløp, samt ordninger som trinnpris og foretrukket legemiddel virker også inn. Tallene er oppgitt i faste kroner, og inkluderer både ordinær refusjon og refusjon ved oppnådd beløpsgrense på frikort. Tall for 2008 er anslag. 41 Legemiddelindustrien - LMI 2.02 Offentlige utgifter til legemidler på blå resept

41 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Reseptpliktig (hvit-resept) 11,6 % Sykehus 18,1 % 2.03 Finansiering av legemiddelforbruket Pasientegenandel 6,5 % Annet offentlig bidrag til hvit-resept 2,0 % Tall fra 2007 Figuren baseres på tall fra flere kilder, og det knyttes derfor usikkerhet til tallene Kilde: NAV, SSB, NAF, LMI/Farmastat Reseptfrie legemidler 12,8 % Rikstrygdeverket (blå resept) 49,1 % Det offentlige finansierer ca. 70 prosent av legemiddelkostnadene i Norge. Mesteparten av dette går gjennom den ordinære refusjonsordningen for legemidler (blåresptordningen). Fra 2006 til 2007 har likevel denne andelen sunket, fra 51,8 prosent til 49,1 prosent (fra 2005 til 2006 sank andelen fra 55,7 prosent til 51,8 prosent). Andelen som finansieres over helseforetakenes budsjetter har, i perioden , steget fra 16,5 prosent til 18,1 prosent. 42

42 Kr pr innbygger Helseinstitusjoner Legemiddelutgifter Andre helseutgifter 2007-kroner Kilde: SSB, NAV Det offentliges helseutgifter til legemidler utgjør en relativt liten andel av de totale utgiftene til forebygging og behandling av sykdom. Størsteparten av det offentliges helseutgifter er relatert til andre innsatsfaktorer enn legemidler, først og fremst lønnsutgifter. 43 Legemiddelindustrien - LMI 2.04 Offentlige helseutgifter, kr pr. innbygger

43 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste År BNP mill kr Offentlige utggifter helsetjeneste Offentlige utgifter legemidler mill kr % av BNP mill kr % av BNP % av offentlige helseutgifter ,7 % ,6 % 8,2 % ,4 % ,6 % 8,5 % ,6 % ,6 % 8,4 % ,3 % ,6 % 8,7 % ,8 % ,6 % 8,5 % ,5 % ,5 % 8,2 % ,7 % ,5 % 7,7 % Kilder: SSB,NAV og LMI/Farmastat 2.05 Offentlige utgifter til helsetjeneste og legemidler Selv om kronebeløpet det offentlige bruker til legemidler øker, har utgiftene som andel av bruttonasjonalproduktet (BNP) vært noenlunde konstant. Legemidlenes andel som prosent av de offentlige helseutgiftene utgjorde 7,7 prosent i Andelen sank med 0,5 prosentpoeng fra

44 Mill kroner Privat andel NAV Sykehus År Faste priser, 2007 kroner Kilder: SSB, NAV og LMI/Farmastat Forbrukernes utgifter til legemidler i 2007 er økt i forhold til tilsvarende utgifter i foregående år. Forbrukernes legemiddelutgifter består av hvite resepter, reseptfrie legemidler og egenandeler for blåresepter. Folketrygdens utgifter har sunket betraktelig, mens sykehusenes legemiddelutgifter har økt de senere årene. Dette skyldes at finansieringsansvaret for en del legemidler er overført fra folketrygden til helseforetakene. Legemidler utgjør totalt sett i overkant av 3 prosent av helseforetakenes samlede driftsutgifter. 45 Legemiddelindustrien - LMI 2.06 Legemiddelutgifter i privat og offentlig sektor

45 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste # Virkestoff 2.07 Kostnad pr dag for de 25 mest brukte legemidlene Eksempel på bruksområde Døgndose Kostnad pr døgn, kroner 1 Simvastatin Høyt kolesterol 40 mg 2,32 2 Acetylsalisylsyre Blodpropp 160 mg 0,99 3 Natriumfluorid Tannråte 0,5 mg 0,32 4 Atorvastatin Høyt kolesterol 40 mg 9,77 5 Zopiklon Søvnvansker 5 mg 1,33 6 Cetirizin Allergi 10 mg 0,73 7 Askorbinsyre Vitaminmangel 250 mg 0,52 8 Amlodipin Høyt blodtrykk 10 mg 1,66 9 Paracetamol Smerter 500 mg x 3 4,50 10 Xylometazolin Tett nese 0,64 ml 3,10 11 Ramipril Høyt blodtrykk 5 mg 1,32 12 Metoprolol Høyt blodtrykk 100 mg 1,17 13 Vitamin B kompleks Vitaminmangel 1 tablett 0,41 14 Levotyroksinnatrium Lavt stoffskifte 0,1 mg 0,73 15 Furosemid Høyt blodtrykk 30 mg 0,96 16 Ibuprofen Smerter 400 mg x 3 3,16 17 Kandesartan Høyt blodtrykk 8 mg 5,77 18 Escitalopram Depresjon 10 mg 6,80 19 Levonorgestrel og østrogen Prevensjon 1 tablett 2,54 20 Esomeprazol Reflukssykdom 20 mg 6,18 21 Metformin Diabetes 400 mg x 2 1,32 22 Losartan og diuretika Høyt blodtrykk 1 tablett 7,93 23 Kodein, kombinasjoner Smerter 1 tablett x 4 6,00 24 Drospireon and etinyløstradiol Antikonsepsjon 1 tablett 3,59 25 Prednisolon Betennelse 1 tablett 2,22 Kilde: Farmastat/LMI, Statens legemiddelverk 46

46 Tabellen viser kostnad pr dag for de 25 mest brukte legemidlene i Norge i Den oppgitte prisen inkluderer både private og offentlige kostnader, og er basert på mye brukt dosering og pakning for de ulike legemidlene. Kostnad pr dag er ikke sammenlignbar for ulike legemidler med samme bruksområde, siden doseringen ikke nødvendigvis er likeverdig. Oversikten er basert på priser pr 1. januar For reseptfrie legemidler er pris innhentet fra apotek. Trinnpris er brukt i de tilfeller det er relevant. For paracetamol og ibuprofen er det tatt utgangspunkt i reseptfrie pakninger. Reseptfrie pakninger av disse legemidlene har en høyere enhetspris enn reseptpliktige pakninger. Legemiddelindustrien - LMI 47

47 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Restaurant- og hotelltjenester Møbler og husholdningsartikler Matvarer og alkoholfrie drikkevarer 2.08 Husholdningenes utgifter til legemidler i forhold til andre utgifter Utdanning 0,3% Legemidler Helsepleie eks. legemidler Post- og teletjenester Alkoholdrikker og tobakk Klær og skotøy Andre varer og tjenester Kultur og fritid Transport Bolig, lys og brensel 0,9% 1,9% 2,1% 2,7% 3,6% Kilde: Statistisk sentralbyrå Gjennomsnittlige årlige tall ,4% 6,1% 6,3% 11,3% 12,0% 18,2% %-andel av husholdningenes samlede utgifter 29,2% En gjennomsnittsnordmanns personlige utgifter er tre ganger høyere til alkohol og fire ganger høyere til restaurant-besøk, enn til legemidler. Tallgrunnlaget baserer seg på Statistisk Sentralbyrås (SSBs) forbruksundersøkelse, og viser hvor mye en gjennomsnittsforbruker i Norge bruker på ulike varer og tjenester i perioden 2005 til

48 2.09 Folketrygdens utgifter til ulike formål 39,4 % 7,9 % Stønad ved arbeidsledighet Attføring og rehabilitering Alderspensjon Uførestønad Grunn- og hjelpestønad, hjelpemidler Sykepenger og fødselspenger mm. Stønad ved helsetjenester eksl legemidler Ytelser knyttet til livsløp og familiesituasjon Legemidler 1,9 % 21,1 % 3,4 % 2,5 % 4,5 % 15,9 % 3,3 % Legemiddelindustrien - LMI Kilde: NAV Folketrygdens samlede utgifter var 247 milliarder kroner i Refusjon av legemidler utgjorde en beskjeden andel av disse. I 2007 representerte legemidler 3 prosent, eller i overkant av 8 milliarder kroner. Dette er om lag på samme nivå som tidligere. 49

49 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Totale utgifter til helseformål, nominelle kroner Totale offentlige helseutgifter, nominelle kroner Offentlig finansiert andel av totale helseutgifter Totale private helseutgifter, nominelle kroner Privat finansiert andel av totale helseutgifter Totale utgifter til legemidler, nominelle kroner Legemidler som andel av totale utgifter til helseformål Totale helseutgifter, faste 2007 kroner Årlig vekst i helseutgiftene, faste 2007 kroner Offentlige helseutgifter som andel av totale offentlige utgifter 2.10 Utgifter til helseformål Milliarder kr eller prosent Kilder: Statistisk sentralbyrå/lmi/farmastat % 83 % 83 % 84 % 84 % 84 % % 17 % 17 % 16 % 16 % 16 % ,5 % 9,1 % 9,3 % 9,1 % 8,7 % 8,3 % ,5 % 3,8 % 5,0 % 3,6 % 3,7 % 7,6 % 18,6 % 18,4 % 18,9 % 19,2 % 19,1 % 19,6 % Utgifter til helseformål som andel av de totale offentlige utgiftene har økt. Legemiddelutgiftene har vokst mindre enn de øvrige helseutgiftene. Legemidlenes andel av utgifter til helseformål har vært synkende siden

50 Legemiddelindustrien - LMI 2.11 Prisnivå på legemidler i et utvalg europeiske land AUP - alle virkestoff AUP - alle virkestoff med patent AUP - alle virkestoff med generisk konkurranse i Norge Norge Sverige Danmark Finland Storbritannia Tyskland Nederland Belgia Østerike Irland Indeks, Norge= Kilde: SNF Rapport 05/08 - Er legemidler billige i Norge? Norge er blant de land som har de aller billigste legemidlene, enten en ser på alle virkestoff, patentbeskyttede virkestoff eller virkestoff med (faktisk eller potensiell) generisk konkurranse, viser SNF-rapport nr. 05/08, utført på oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet (HOD). I tabellen er prisene i de europeiske landene indeksert med prisnivået i Norge satt lik 100. Norge er sammenlignet med ni andre vesteuropeiske land

51 Tall og fakta - Legemidler og helsetjeneste Land Standard MVA % MVA på legemidler % Reseptpliktige Reseptfrie MVA på matvarer % Danmark 25,0 25,0 25,0 25,0 Norge 25,0 25,0 25,0 14,0 Tysklan 19,0 19,0 19,0 7,0 Italia 20,0 10,0 10,0 4,0-10,0 Finland 22,0 8,0 8,0 17,0 Hellas 19,0 9,0 9,0 9,0 Belgia 21,0 6,0 6,0 6,0-21,0 Nederland 19,0 6,0 6,0 6,0 Portugal 21,0 5,0 5,0 5,0-12,0 Spania 16,0 4,0 4,0 4,0-7,0 Frankrike (1) 19,6 2,1-5,5 2,1-5,5 5,5 Sveits 7,6 2,4 2,4 2,4 Irland (2) 21,0 0,0-21,0 0,0-21,0 0,0 Østerrike 20,0 20,0 20,0 10,0 Sverige 25,0 0,0 25,0 12,0 Storbritannia (3) 17,5 0,0 17,5 0,0-17,5 Kilde: EFPIA/EU Data pr Mva på legemidler og andre varer og tjenester i Europa (1) Frankrike: blåresept 2,1%, hvit resept 5,5% (2) Irland: orale legemidler 0%, andre legemidler 21% (3) Storbritannia: 17,5% mva. på legemidler kjøpt av sykehus Norge er ett av få land i Europa hvor det betales full merverdiavgift på reseptpliktige og reseptfrie legemidler. Verken i Sverige eller Storbritannia betales mva for reseptpliktige legemidler. I de fleste andre europeiske land er det lavere mva på legemidler enn på andre varer og tjenester. 52