Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder

Like dokumenter
Endringer i grunnlaget for fiskeri og havbruksnæringen i Norge

Torskefiskkonferansen 2015 Bestandssituasjonen i Barentshavet 2016 og 2017

Klimavariasjoner, klimaendringer og virkninger på fiskerienes naturgrunnlag

Klimavariasjon og konsekvenser for fiskebestandene våre

«Marine ressurser i 2049»

Klimaendringenes effekter på havet. [tütäw _ÉxÇz

Fjorder i endring. klimaeffekter på miljø og økologi. Mari S. Myksvoll,

Gytefelt i Nordsjøen oppsummering fra KINO 1-prosjektet

Klimaendringer og fiskeri status og u3ordringar. Barents 2033 Kirkenes Bjarte Bogstad, HavforskingsinsBtuCet

De pelagiske fiskebestandene: Dynamikken mellom dem, effekter av fiskeriene og samspillet mellom Norskehavet og Barentshavet

Mette Skern-Mauritzen

Gytefelt i Nordsjøen - ny kunnskap fra KINO-prosjektet

Hvor ble det av fisken på Vestlandskysten? Om tilbakegang hos fjordbrisling, norsk vårgytende sild og bunnfisk i Nordsjøen

Økologiske effekter av naturlig og regulert ferskvannsavløp på norskekystens marine system

Kanskje er det makrell nok til alle?

Havklima og raudåte - to sentrale faktorer for produksjonen av fisk i Nordatlanteren

Økologisk historie i Nordsjøen og Skagerrak Workshop 27/ Svingninger i havmiljø og lavere trofiske nivåer Geir Ottersen, HI.

Havets mysterier bærekraftig høsting

Fangst av nye arter høsting fra lavere trofisk nivå

Sjøfugl/fisk-interaksjoner: ekspertgruppas tilrådninger

Artssammensetning dyreplankton i Nordsjøen

Torskefiskkonferansen 2014 Bestandssituasjonen 2015

Om sjøfuglene på Svalbard, og hvorfor blir de færre

Hein Rune Skjoldal Harald Loeng Ken Drinkwater

Levende marine ressurser i nord. UD aspirantkurs 21 februar 2007 Rasmus Hansson, Maren Esmark WWF- Norge

Status for de pelagiske bestandene

Havets ressurser og miljø Fisken og havet, særnummer

Fiskerier, energiutvinning og klimaendringer

Effects of interactions between fish populations on ecosystem dynamics and fish recruitment in the Norwegian Sea

Lofoten - for torsk og torskefiskerier men ikke for olje?

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Kolmule i Barentshavet

Havforskningsinstituttets samfunnsoppdrag bredspektret marin forskning hvor også geofysikken har sentral rolle

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll

Atomuhell på Sellafield hva kan skje i Rogaland? Sjømat og tiltak

Kolmule i Barentshavet

Hvordan bør fiskeriforvaltningen håndtere klimaendringer?

Mål for Arven etter Nansen: forbereder framtiden i Arktis gjennom

Barentshavet eksempel på integrert assessment

Forvaltningsmessige utfordringer ved fiskerier i Polhavet Harald Loeng, Alf Håkon Hoel og Ole Arve Misund

Hva vi vet og hva vi gjør i dag

Pris og marked, bærekraftig rekefiske og snøkrabbekonflikt Fiskebåt - rekegruppa Ålesund 8. sept. 2015

spekulasjoner om fremtidige

Høring om Tildeling i Forhåndsdefinerte Områder 2019 (TFO 2019).

FARTØYGRUPPER. Bedriftsøkonomisk perspektiv

Status og utfordringer for havbruksnæringen slik Sjømat Norge ser det

Fiskeri og havbruk vår tilnærming. Arne Eide, Øystein Hermansen og John R. Isaksen

Plankton i norske havområder

ØKTE TORSKEKVOTER. Muligheter og utfordringer. Jan Trollvik. Ålesund 21/

Kva vert konsekvensane av klimaendringane?

Klimaendringer og menneskelig aktivitet: påvirkning på økosystem. Frode B. Vikebø Programleder Havforskningsinstituttet

Kjell Arne Mork, Francisco Rey, Henrik Søiland

Effekter av klimaendringer i kystøkosystemene. Kjell Magnus Norderhaug Havforskningsinstituttet E-post:

Kina som konsummarked og foredlingsmarked for norsk hvitfisk

Tilførsels- og markedssituasjonen for hvitfisk og pelagisk fisk

Sel i Arktis. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 6

K a p i t t e l 1. Økosystem Barentshavet

Lodde. Fangst (tusen tonn) i Barentshavet. Landings (thousand tonnes) of capelin from the Barents Sea.

Forskrift om endring i forskrift om maskevidde, bifangst og minstemål m.m. ved fiske i Svalbards territorialfarvann og indre farvann

Klimaendringer og effekter på økosystemet i Barentshavet

Odd Nakken Havforskningsinstituttet

Flerbestandsforvaltning Hva tenker vi i Norge om dette?

RAPPORT FRA DET FELLES NORSK-RUSSISKE ØKOSYSTEMTOKTET I BARENTSHAVET

Framleis gode utsikter for torskefiskeria? Bjarte Bogstad, Havforskingsinstituttet Klippfiskseminar, Ålesund

Kolmule i Norskehavet

Hvor trygg og sunn er norsk sjømat status og risikofaktorer?

Fôrmangel truer veksten i fiskeoppdrett. Kan høsting av plankton løse problemet?

Klimaendringer - på land og i vann

Hovedtittel Eventuell undertittel

Fiskeressursene i våre farvann --- status, utvikling og utfordringer. Harald Loeng

I mål med Hvordan ser det ut fra startstreken til 2015? Sjømatdagene v/ Ragnar Nystøyl. Scandic Hell, Stjørdal 20.

Er det for lite mat i havet til våre fiskebestander?

Bifangst i norske fiskerier Miniseminar om bifangst MD

Havets ressurser 2002

Tilstanden i økosystem Barentshavet

Primær- og sekundærproduksjon. Lars-Johan Naustvoll Mona Kleiven

MSC Marine Stewardship Council. Viktigheten med bærekraftig marint kosttilskudd

VURDERING OG KOMMENTAR TIL UTLYSNING AV BLOKKER KONSESJONSRUNDE

Makrellmengde og sonetilhørighet i Norsk Økonomisk Sone (NØS)

Norwegian Seafood Export Council EKSPORTUTVALGET FOR FISK

Svalbard hvordan står det til her? Guttorm N. Christensen, Akvaplan-niva

Havets ressurser og miljø 2009 Fisken og havet, særnummer

Vedlegg 2 Høring KU Barentshavet SJØPATTEDYR

Økosystembasert forvaltning prioritering av bestander og tiltak

HAVFORSKNINGSINSTITUTTET. Nr. - År

Bjørnar Ellertsen Webjørn Melle

Kjell Ingebrigtsen (Fiskarlaget) kunne ikke stille. Solveig Strand var møteleder.

How to keep the Barents Sea clean?

Fiskeri. Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

REGULERING AV FISKET ETTER ROGNKJEKS I NORDLAND, TROMS OG FINNMARK I Notat. Vurdering av bestandssituasjonen av Rognkjeks.

TOTAL KVOTE OVERFØRING NASJONALE KVOTER SUM (TAC) AVSETNING KVOTE ANDEL FRA RUSSLAND TIL NORGE RUSSLAND TIL NORGE NORGE RUSSLAND

Historisk oversikt over fiskebestander i Sognefjorden; brisling og lokale sildestammer. Else Torstensen og Cecilie Kvamme Havforskningsinstituttet

Forvaltningsplan for raudåte

Vågehvalens beitevaner i våre økosystemer

Næringsstrøm i tareskogen

SauKlim No Effekten av klimaendringer på økologien og økonomien i Norsk sauedrift. Avsluttningskonferanse 19. april 2012

Sjøfugl og marine økosystemer Status for sjøfugl og sjøfuglenes næringsgrunnlag i Norge og på Svalbard

Sjømatåret 2012 Hvorfor gikk det slik, og hva betyr det for 2013?

FOR "G.O.SARSV,"JOHAN HJORT" OG "MICHAEL SARS"

Økosystem Norskehavet

Transkript:

Klimaendringer: forflytning av stedegne arter og invasjon av nye arter i norske fiskeriområder Svein Sundby Klimamarin, Trondheim, 7. desember 2017

Globale klimaendringer gir omfordeling av artene i verdenshavene Reduksjon i arter på lave bredder IPCC (2014) AR5 WG2 Fig. 6.14

Eksempel på bioklimatisk modell i Nordøst-Atlanteren Med forsuring Others > 70 o N Barents Sea Greenland Sea Norwegian Sea Iceland Celtic- Biscay Shelf Iberian coast Others < 50 o N Others 50-70 o N North Sea Baltic Sea ~ 60 o N Others > 70 o N Barents Sea Greenland Sea Norwegian Sea Iceland Celtic- Biscay Shelf Iberian coast Modeled Others < 50 o N Modeled taking into Others 50-70 o N account possible change to North Sea smaller phytoplankton Baltic Sea Cheung et al. (2011) ICES Journal of Marine Science

Forflytning mot nord er ikke luftig framtidsmusikkdet har allerede skjedd, og det fortsetter

Temperature Bering Sea pollock North Sea cod Barents Sea cod SSB Temperature SSB Hollowed and Sundby (2014)

Undersøkt vandringsretningen på over 1100 marine arter Mot høyere bredder Ingen endring Mot Ekvator Poloczanska et al. (2013)

I Nordsjøen har forflytningen gått i alle retninger Poloczanska et al. (2013)

Eksempel på endemisk (stedegen) art Forekomsten av torsk er redusert fra 1970-tallet Fordelingen er «kollapset» mot nordøst, nær innstrømningen av Atlantisk vann Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

Eksempel på invaderende art Lysing har økt i Nordsjøen Invasjon fra vest om De britiske øyer til den nordøstlige delen av Nordsjøen langs den atlantiske innstrømningen Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

Eksempel på invaderende art Sardin har økt i Nordsjøen, Invasjon gjennom Den engelske kanalen? Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

Eksempel på invaderende art Ansjos har økt i Nordsjøen, Ekspansjon fra den sørlige Nordsjøen Sundby et al. (2017) KINO-rapporten Maps from Heessen, Daan and Ellis (eds.) (2015)

Transportveier for invaderende arter Endringer i stedegne arter av torskefisk Sundby et al. (2017)

Nordlig lysing fra Biscaya til Norge Havforskningsrapporten (2016)

Gytefelter for lysing Datagrunnlag 1989-2013 Oppdatert til 2016 Sundby et al. (2017)

En grense for forflytning av nye arter mot nord

Våroppblomstringssystem gyting begrenset til mars-april Lyssyklus fra Ekvator til 80 N Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.

Raudåta spesialist på våroppblomstring Calanus finmarchicu Opp fra havdypet om våren fremdeles med fettreserver i beh Photo: Calanus.no

Polahavet Arktisk Calanus hyperboreus Polartorsk Isbjørn Boreal Nordsjøen Temperert Barentshavet Våroppblomstringssystem Forlenget produksjon Lodde Calanus finmarchicus NVGsild KRITISK BREDDE Calanus helgolandicus Makrell Brisling Tobis Sardin Ansjos Kolmule Torsk Hyse Sei Ringsel Andre selarter 1 2 3 4 5 Næringsnivå Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.

Polahavet Arktisk Våroppblomstringssystem Barentshavet Calanus hyperboreus Calanus finmarchicus Polartorsk Lodde NVGsild Kolmule Klimaendringer Isbjørn Ringsel Torsk Hyse Sei Andre selarter Boreal KRITISK BREDDE Makrell Nordsjøen Forlenget produksjon Calanus helgolandicus Brisling Tobis Sardin Ansjos Temperert 1 2 3 4 5 Næringnivå Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.

Økosystem-struktur i Nordøst-Atlanteren Latitude (ºN) 90 85 80 75 70 65 60 55 50 45 PAST AND PRESENT Seasonally amplified primary production with critical low winter production and strong spring bloom Insufficient winter food for planktivores causing overwintering behavior and spawning limited to spring throughout the food web Range of Critical Latitudes Seasonally extended primary production Year-around sufficient food abundance for planktivores allowing autumn spawning fish and winter feeding FUTURE DISRUPTION IN EXISTING FOOD WEB STRUCTURES WARMING AND POLEWARD DISPLACEMENT Sundby et al. (2016) Frontiers Mar. Sci.