årsregnskap og årsberetning 2012

årsregnskap og årsberetning 2012

Innholdsfortegnelse Innholdsfortegnelse DEL I Årsberetning Innholdsfortegnelse... 1 Kommentarer til årsregnskapet... 3 Avdelingsregnskap... 9 Befolkningsutvikling... 13 Likestilling, mangfold og HMS... 15 Miljøstatus Rana... 24 DEL II Årsberetning Hovedoversikter... 28 Avdelingsregnskap... 36 Detaljert investeringsregnskap... 49 Noter... 52 1

Del I Årsberetning 2

Kommentarer til årsregnskapet Kommentarer til årsregnskapet Innledning Årsregnskapet som nå legges frem viser et godt resultat. Det viser et regnskapsmessig mindreforbruk på vel 18 mill. kr og indikerer en god økonomisk styring og god budsjettdisiplin. Rana kommune har levert velferdstjenester til innbyggerne i kommunen innenfor de rammer satt gjennom vedtatt budsjett for 2012. Både produksjonsavdelingene samlet og finansområdet bidro til mindreforbruket. Dette gir mulighet til å bygge opp kommunale reserver gjennom avsetning til disposisjonsfond eller til ekstraordinære bevilgninger for å løse prioriterte oppgaver. Det bør derimot ikke benyttes til å etablere eller opprettholde et generelt høyt driftsnivå. Rana kommune har et disposisjonsfond som utgjør kun 1,3 % av driftsinntektene, noe som er langt mindre enn sammenlignbare kommuner. Det bør på denne bakgrunn vurderes om kommunen skal tilnærme seg en strategi som tilsier en gradvis oppbygging av disposisjonsfondet til et akseptabelt nivå. Sett i ett litt lengre perspektiv kan det se ut til at netto driftsresultat har stabilisert seg på et akseptabelt nivå. Samtidig er det grunn til å stoppe opp ved utviklingen i driftsresultat. Både netto og brutto driftsresultat er svekket sammenlignet med 2011. Selv om regnskap sammenlignet med regulert budsjett er godt, er det grunn til å være oppmerksom på utviklingen relatert til regnskap for 2011. Vi kan langt på vei si at det bekrefter budskapet om fremtidige utfordringer og behov for å redusere driftsnivået som vi forsøkte å formidle gjennom budsjett- og økonomiplanprosessen i løpet av høsten 2012. Når vi ser på årsregnskapet for 2012, er det også viktig å se det i relasjon til vedtatt budsjett for 2013 og økonomiplan for de påfølgende år. Det er vedtatt reduserte driftsrammer for samtlige avdelinger som gir utfordringer. Dette gjelder i særdeleshet avdelinger med merforbruk, men også avdelinger som har levert mindreforbruk vil oppleve det som utfordrende å balansere forholdet mellom reduserte driftsrammer, budsjettdisiplin og tjenesteproduksjon. Om årsregnskapet og årsberetningen Årsberetningen består av en gjennomgang av kommunens årsregnskap samt en beskrivelse av likestilling, mangfold, HMS og miljø. Arbeidet med avslutning av årsregnskapet for 2012 har fulgt de faste aktiviteter og rutiner som er etablert for dette arbeidet. Informasjonsflyten og kontakten med revisjonen er som tidligere år ivaretatt gjennom egne møter. Innen fristen 15. februar ble årsregnskap og skjema med tjenesteproduksjonsdata for KOSTRA innsendt til SSB. Årsberetning og årsregnskap overleveres med dette kontrollutvalg og formannskap/ kommunestyre for videre behandling. Driftsregnskap Driftsregnskapet for 2012 viser et mindreforbruk på 18,3 mill. kr. Mindreforbruket er fordelt med 11,1 mill. kr fra kommunens drift og 7,2 mill. kr. fra finans. Spesielt NAV kommune og Teknisk avdeling bidrar til et godt økonomisk resultat i tjenesteproduksjonen. Resultatet i finans har mange komponenter, men en merinntekt på 15,2 mill. kr på skatt er årsaken til at finans kommer positivt ut. Av øvrige komponenter nevnes et positivt resultat på premieavvik på 6,9 mill. kr, mens avsetninger har en merutgift på 5,9 mill. kr. En indikator på handlingsrommet for en kommune er netto driftsresultat (NDR). Anbefalt nivå på NDR over tid er 3 %. NDR er summen av brutto driftsresultat, eksterne finanstransaksjoner og motpost til avskrivninger. 3

Kommentarer til årsregnskapet NDR ble i 2012 2,6 % noe som er 24,5 mill. kr bedre enn regulert budsjett. Korrigert for investeringsmomsen på 8,2 mill. kr ble NDR 2,2 %. Tilsvarende var NDR og korrigert NDR i 2011 henholdsvis 3,3 % og 2,6 %. Resultatet for 2012 gir grunnlag for å styrke de kommunale reserver gjennom avsetning til disposisjonsfond. Rana kommune har fra før et disposisjonsfond på 22,5 mill. kr. som tilsvarer 1,3 % av driftsinntektene. Snittet for Kostra gruppe 13 er disposisjonsfond på 5,8 % av driftsinntektene. For Rana kommunes vedkommende tilsvarer dette et disposisjonsfond på 100 mill. kr. Til orientering var disposisjonsfondet i Rana kommune i 2007, før Terra på 4,5 % tilsvarende 77 mill. kr i dagens verdi. Kommentarer til hovedoversikten En har hatt økt fokus på bruttobudsjettering de siste årene, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap stadig blir mindre, men det registreres fortsatt avvik på noen poster. Dette har i noen grad sammenheng med at endringer som skjer i løpet av året ikke i tilstrekkelig grad fanges opp og budsjettreguleres. Det har også sammenheng med prinsippet om rammestyring og dermed fokus som rettes mot nettoforbruket. Kommunens driftsinntekter var 1 722,9 mill. kr mot regulert budsjett på 1 668,1 mill. kr. Driftsinntektene ble dermed 54,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens driftsutgifter var 1 685,8 mill. kr mot regulert budsjett på 1 649,9 mill. kr. Driftsutgiftene ble dermed 35,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Brutto driftsresultat ble 37,1 mill. kr mot regulert budsjett på 18,3 mill. kr. Brutto driftsresultat ble dermed 18,8 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansinntekter ble 55,8 mill. kr mot regulert budsjett på 53,0 mill. kr. Finansinntektene ble dermed 2,8,mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunens finansutgifter var 103,4 mill. kr mot regulert budsjett på 99,5 mill. kr, dvs. 3,9 mill. kr høyere enn budsjettert. Netto driftsresultat ble 44,2 mill. kr mot regulert budsjett på 19,7 mill. kr, en differanse på 24,5 mill. kr. Etter bruk av avsetninger og avsetninger med samlet differanse på 6,2 mill. kr fikk kommunen i 2012 et regnskapsmessig mindreforbruk på 18,3 mill. kr. Skatt og rammetilskudd (frie inntekter) Kommunens frie inntekter består i hovedsak av skatteinntekter og rammetilskudd. De samlede frie inntektene i 2012 var på 1 178,5 mill. kr, mot budsjettert 1 167,1 mill. kr. I 2011 var de frie inntektene 1 083,0 mill. kr. Skatteinntektene var 532,6 mill. kr (inklusiv naturressursskatt) som utgjør 105 % av regulert budsjett på 517,4 mill. kr. Det ble foretatt en regulering av skatteinntektene med 10 mill. kr i løpet av 2012 på bakgrunn av økt skatteinngang. I 2011 var skatteinntektene 475,5 mill. kr som utgjorde 96,4 % av budsjettet på 493,3 mill. kr. Skatteinngangen i 2012 var dermed 57,1 mill. kr høyere enn i 2011 og 15,2 mill. kr høyere enn budsjettert. Kommunen fikk 645,9 mill. kr i rammetilskudd i 2012, 3,8 mill. kr mindre enn budsjettert på 649,7 mill. kr. Rammetilskuddet i 2011 var 608,2 mill. kr. Eiendomsskatt Kommunens eiendomsskatt var i 2012 på 93,9 mill. kr, 0,1 mill. kr mindre enn budsjett på 94,0 mill. kr. Det ble foretatt ei regulering på 3,0 mill. kr i 2012 på bakgrunn av økt eiendomsskatteinngang i 2011. I 2011 var eiendomsskatten 93,9 mill. kr. Eiendomsskatten fordeles mellom 64,7 mill. kr på verker og bruk samt næring, og 29,2 mill. kr på boliger og fritidseiendommer. 4

Kommentarer til årsregnskapet Lån og tilskudd Startlån Kommunen opptok 90 mill. kr i lån i Husbanken til startlån og lånte ut 80,15 mill. kr. Det er totalt lånt ut 247,78 mill. kr ved utgangen 2012. Kommunen betalte 55,99 mill. kr i avdrag på lånene i Husbanken hvorav 50 mill. kr var ekstraordinært avdrag i henhold til vedtak i kommunestyret. 5,99 mill. kr var ordinære avdrag. Kommunen mottok 32,25 mill. kr i avdrag fra kundene på startlånene. Forskjellen mellom det kommunen mottok i avdrag fra kundene og det kommunen betalte til Husbanken avsettes til fond. Fondet kan bare brukes til nedbetaling av gjeld til Husbanken. Ved utgangen av 2012 var fondet på 34,94 mill. kr etter at det ble brukt 50 mill. kr til ekstraordinært avdrag. I 2013 vil det bli fremmet sak på nytt ekstraordinært avdrag på 30 mill. kr. I kommunens driftsbudsjett føres renteinntektene fra kundene og renteutgifter til Husbanken på startlån. Kommunen betalte 8,76 mill. kr i renteutgifter på kommunens lån i Husbanken. Kommunen mottok på den andre siden 8,58 mill. kr i renter fra kundene og på beholdning i bank. Kommunen mottok 3 mill. kr i tilskudd fra Husbanken og det ble gitt 2,73 mill. kr i tilskudd. Restbeløpet gis i tilskudd i 2013. Til sammen er det avsatt 1,69 mill. kr til fond og på tapsfondet er det i tillegg avsatt 2,56 mill. kr. Landbrukslån Landbruksfondet er et selvfinansierende fond. Rente og avdragsinntekter blir lånt ut eller gitt som tilskudd. I 2012 ble det lånt ut 0,75 mill. kr og en mottok 1,53 mill. kr i avdrag. Det er samlet utlånt 6,42 mill. kr fra landbruksfondet fordelt på 58 lån. Det ble i tillegg gitt 91 000 kr i tilskudd. Investeringsregnskap Det ble i 2012 utgiftsført i investeringsregnskapet for til sammen 72 mill. kr, mot 127,3 mill. kr i 2011. Det ble lånt ut 80,1 mill. kr, gjennom ordningen med formidlingslån og 246,4 mill. kr til Stakobygget AS for finansiering av utbyggingen av Campus Helgeland. Avsetninger til ubundne investeringsfond utgjorde 19,7 mill. kr og til bundne investeringsfond 29,7 mill. kr. Utgifter til kjøp av aksjer og andeler utgjorde 0,6 mill. kr, mens avdragsutgifter utgjorde totalt 56 mill. kr. Av dette utgjorde 50 mill. kr ekstraordinært avdrag på formidlingslån i Husbanken. Totalt finansieringsbehov utgjorde dermed 489,7 mill. kr mot 224,1 mill. kr i 2011. Dette ble finansiert ved bruk av lånemidler med 377,3 mill. kr eller 77 % mot 78,4 % i 2011. Det betyr en liten forbedring av egenfinansieringsgraden, men som fortsatt er for lav. De største investeringene var i 2012 innenfor vann og avløp med til sammen 19,8 mill. kr og skolebygg med 26,8 mill. kr. Det vises ellers til kommentarer på enkeltprosjekter og til detaljert investeringsregnskap i egen tabell. Storforshei skole gymsal Totalt budsjett er på 11,2 mill. Det er påløpt kostnader på 9,2 mill. kr i 2012, til sammen 10,2 mill. kr. Byggearbeidene ble utført i 2012. 5

Kommentarer til årsregnskapet Utskarpen skole Totalt budsjett er på kr 34 mill. kr. Det er påløpt kostnader på 12,2 mill. kr i 2012, til sammen 13,1 mill. kr. Byggearbeidene ble startet i juni 2011 og skal være ferdig sommeren 2013. Mobekken omsorgsbolig Områdekartlegging vedrørende kvikkleirefunn er avklart. Anbud er utsendt og oppstart av byggearbeider blir i mars 2013. Helgeland kunnskapssenter (Campus Helgeland) Byggearbeidene ble startet ved årsskiftet 2011/2012 og bygget skal være klart til skolestart i august 2013. Prosjektavdelingen har prosjekt- og byggeledelse. Trafikksikkhetstiltak Engliveien (80 % tilskudd, 20 % egenandel) Påløpt pr. 31.12.2012 er 0,2 mill. kr. Deler benyttet til prosjektering av fortaus utvidelse Engliveien i henhold til kommunens trafikksikkerhetsplan. Kostnadsoverslag for prosjektet er 5 mill. kr. Prosjektet planlegges gjennomført i 2 etapper. Det ble søkt om 2,15 mill. kr for etappe 1, men ble tildelt 2 mill. kr. Etappe 1 gjennomføres i 2013 forutsatt at anbudspris er innenfor budsjett. Etappe 2 gjennomføres i 2014 forutsatt at det blir tildelt tilskudd til prosjektet i 2014. Hovedplaner vann og avløp Hovedplan vannforsyning Budsjetteringskonto for delprosjektene under, å belastes også ved mindre vannprosjekter som ikke skal tas over drift. I 2012 ble det kjøpt inn en rodebil. Påløpt alle vann prosjekter i 2012 er 7,7 mill. kr (sum alle anlegg). Utbedring avløp Budsjetteringskonto for delprosjektene under, å belastes også ved mindre avløpsprosjekter som ikke skal tas over drift. I 2012 ble det kjøpt inn en lagsbil avløp. Sum påløpt alle avløpsprosjekter i 2012 er 10,7 mill. kr (sum alle anlegg). Mo vannverk etappe 2 ledning Budsjettert totalkostnad er 35 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 27,9 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i 2014. Mo vannverk etappe 3 - reduksjonsbasseng Budsjettert totalkostnad er 14,1 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 11,2 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i 2014. Mo vannverk etappe 4 - renseanlegg Budsjettert totalkostnad er 33,2 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 28,3 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i 2014. 6

Kommentarer til årsregnskapet Mjølan avløpsrenseanlegg Budsjettert totalkostnad er 50 mill. kr. Totalt påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 47,5 mill. kr. Noen overtakelser for tekniske installasjoner samt sluttoppgjør gjenstår i tillegg til merknads- og garantiarbeider. Planlagt ferdigstillelse i 2015. Moskjæran avløpsrenseanlegg Prosjektet er utsatt i påvente av sluttføring av Mjølan avløpsrenseanlegg. VA Søderlundmyra (fordeles vann og avløp 50/50) Budsjettert totalkostnad er 3 mill. kr. Påløpte utgifter pr 31.12.2012 er 3,4 mill. kr. Årsak til overskridelse er at anlegget ble utvidet. Gjenstår garantiarbeider og TV- inspeksjon som dekkes over hovedplan vann/utbedring avløp på til sammen ca. kr 40 000. Rehabilitering ledningsnett Båsmo (vann 100 %) Budsjettert totalkostnad er 2,5 mill. kr. Påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 3,8 mill. kr. Årsak til overskridelse er ekstraarbeider i forhold til geoteknisk rapport etter kontraktinngåelse samt ukjente grunnforhold. Det gjenstår testing av vannledning, sluttarbeider og garantiarbeider på til sammen ca. 80 000 kr som dekkes over hovedplan vann. Rehabilitering ledningsnett Furumogata Jotnaveien (vann 46 %, avløp 54 %) Budsjettert totalkostnad er 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 6,4 mill. kr. Årsak til overskridelse er bl.a. endring av plan etter kontraktinngåelse med flere nye kummer og rør, endrede grøftedybder og ukjente grunnforhold. Gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,8 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i 2016. VA Fageråsen etappe 1(fordeles vann og avløp 46/54) Budsjettert totalkostnad er 6 mill. kr. Påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 6 mill. kr. Det gjenstår merknads- og garantiarbeider på til sammen ca. kr 25 000. Planlagt ferdigstillelse i 2015. Trafikksikkerhetstiltak Selfors Barne- og ungdomsskole (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 3,6 mill. Påløpte utgifter pr 31.12.2012 er 2,8 mill. kr etter innkommet tilskudd fra fylkeskommunale trafikksikkerhetsmidler på 1,2 mill. kr. Det ble vedtatt at prosjektets egenandel skulle dekkes gjennom hovedplan vann siden det er lagt ny vannledning i nytt fortau. Prosjektet er ferdigstilt og garantitiden strekker seg til 2015. Ny vannledning E12 Gruben (100 % vann) Budsjettert totalkostnad er 2,2 mill. kr. Påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 1,8 mill kr. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,4 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013, med endelig ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i 2016. Rehab va Møllerveien-Vårbeiteveiene (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 5,8 mill. kr. Påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 2,4 mill. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 3,4 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i 2016. 7

Kommentarer til årsregnskapet Rehab va Sagbakken-Nordlandsveien (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 1,6 mill. kr. Påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er ca. 1 mill. kr. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 0,6 mill. kr. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i 2016. Rehab va Revelmyra (50 % vann, 50 % avløp) Budsjettert totalkostnad er 5,7 mill. kr. Påløpte utgifter pr. 31.12.2012 er 2,06 mill. Det gjenstår anleggsarbeider på til sammen ca. 4,8 mill. kr. Årsak til overskridelse er bl.a. utvidelse av anlegg, vanskelige grunnforhold og mengdejustering anbudsposter i forhold til det som ble prosjektert. Planlagt overtakelse etter sluttarrondering våren 2013 med ferdigstillelse av merknads- og garantiarbeider i 2016. Balansen Balansen gir en oversikt over kommunens eiendeler, gjeld og egenkapital. I 2012 økte kommunens eiendeler med 560,5 mill. kr. Anleggsmidlene heri utlån økte med 453,1 mill. kr, mens omløpsmidlene økte med 107,4 mill. kr. Egenkapitalen ble redusert med 40,5 mill. kr, mens kortsiktig gjeld økte med 28,8 mill. kr. Langsiktig gjeld økte med 572,2 mill. kr, herav utgjorde økningen i pensjonsforpliktelser 230,9 mill. kr. Tabell 1. Oversikt balanse Tall i 1000 kroner Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap Regnskap 2008 2009 2010 2011 2012 EIENDELER Anleggsmidler 2 851 018 3 190 621 3 461 925 3 577 204 4 030 300 Omløpsmidler 701 759 801 457 892 111 1 071 247 1 178 692 SUM EIENDELER 3 552 777 3 992 078 4 354 036 4 648 451 5 208 993 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 850 853 975 891 1 055 929 824 088 783 610 Langsiktig gjeld 2 251 813 2 576 255 2 848 399 3 357 121 3 929 324 Herav: - Pensjonsforpliktelser 1 359 194 1 478 599 1 606 156 1 947 518 2 178 441 - Lån 892 619 1 097 656 1 242 243 1 409 604 1 750 883 Kortsiktig gjeld 450 111 439 932 449 708 467 242 496 059 SUM EK OG GJELD 3 552 777 3 992 078 4 354 036 4 648 451 5 208 993 8

Kommentarer til årsregnskapet Nøkkeltall Tabell 1. Utvalgte nøkkeltall Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap Regnsk ap 2008 2009 2010 2011 2012 Brutto driftsresultat andel av brutto driftsinntekt 1,6 % 5,2 % 2,1 % 2,9 % 2,2 % Netto driftsresultat av brutto driftsinntekt 4,3 % 4,5 % 2,7 % 3,3 % 2,6 % Arbeidskapital i tusen kr 251 648 361 525 442 403 604 006 628 634 Likviditetsgrad 1 1,6 1,8 2,0 2,3 2,2 Likviditetsgrad 2 1,0 1,0 1,2 1,4 1,3 Egenkapitalprosent 23,9 % 24,4 % 24,3 % 17,7 % 15,1 % Gjeldsgrad 1,0 1,1 1,2 1,7 2,2 Netto lånegjeld i kr pr innbygger 25 219 32 116 34 760 38 316 37 833 Netto renter og avdragsutgifter i % 4,8 5,1 5,6 5,9 Brutto driftsresultat Brutto driftsresultat viser resultat av ordinær virksomhet inkludert avskrivninger. Resultatet uttrykker kommunens evne til å betjene sin gjeld, finansiere investeringer og avsette midler til fond. Brutto driftsresultat i andel av brutto driftsinntekter er på 2,2 % i 2012 mot 2,9 % i 2011. Dette er forverring på 20 %. Netto driftsresultat Kommunene har i de senere år hatt fokus på å etablere større grad av handlefrihet. Den viktigste indikatoren på handlingsrommet i kommunal økonomi er netto driftsresultat. Tommelfingerregelen tilsier at en kommune bør ha om lag 3,0 % for å ha tilfredsstillende handlefrihet. 3,0 % av driftsinntekter tilsvarer for Rana kommune 51,7 mill. kr. Kommunens handlingsfrihet er redusert fra 2011, da netto driftsresultat i 2012 utgjorde 2,6 % mot 3,3 % i 2011. Korrigeres driftsinntekter for refusjon investeringsmoms på 8,2 mill. kr gir dette et korrigert NDR på 36,0 mill. kr, 2,1 % i 2012 mot 2,6 % i 2011. Arbeidskapital Arbeidskapitalen er differansen mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Den uttrykker evnen til å betjene kortsiktig gjeld. Kommunens arbeidskapital økte med 24,6 mill. kr i 2012. For nærmere detaljer vises det til note 5. Likviditet Forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld benevnes i form av likviditetsgrader. Den sier noe om evnen til å dekke betalingsforpliktelsene etter hvert som disse forfaller. Likviditetsgrad 1 forteller om forholdet mellom omløpsmidler og kortsiktig gjeld. Likviditetsgrad 1 er redusert fra 2,3 i 2011 til 2,2 i 2012. Likviditetsgrad 2 forteller om forholdet mellom de mest likvide midlene og kortsiktig gjeld. De mest likvide omløpsmidlene er bankinnskudd, kontanter og lignende. Likviditetsgrad 2 er redusert fra 1,4 i 2011 til 1,3 i 2012. 9

Avdelingsregnskap Soliditet Soliditet angir evnen til å tåle tap. Gjeldsgraden og egenkapitalprosenten gir informasjon om dette. Fra 2011 ble forskriften for føring av pensjoner endret. Som følge av endringen, skal akkumulert uamortisert estimatavvik på pensjonsmidler og forpliktelser føres mot kapitalkonto. Dette, sammen med de øvrige føringene på pensjon, medførte en svekkelse av egenkapitalen som netto utgjorde 303,2 mill. kr og dermed påvirker i negativ retning egenkapitalprosent og gjeldsgrad. Egenkapitalprosent sier noe om hvor stor andel av kommunens eiendeler som er finansiert med egenkapital. Ved utgangen av 2012 var 15,1 % av eiendelene finansiert med egenkapital, mot 17,7 % i 2011. Gjeldsgraden viser forholdet mellom gjelden og egenkapitalen. En gjeldsgrad på 1 vil si at kommunen har like stor gjeld som egenkapital. Jo mindre dette forholdstallet er, jo mer solid er kommunen. Gjeldsgraden korrigert for pensjonsforpliktelser i 2012 var 2,2, mot 1,7 i 2011. Netto lånegjeld pr innbygger Investeringsnivået og opptak av lån må innrettes slik at lånegjelden ikke er større enn at utgifter til renter og avdrag kan dekkes gjennom de løpende inntekter. Det er derfor viktig å ha kontroll på utviklingen av gjeldsnivået. Netto lånegjeld var i 2012 37 833 kr pr innbygger mot 38 316 kr i 2011. I 2007 var netto lånegjeld 20 726 kr pr innbygger. I 2012 var netto lånegjeld pr innbygger 2 659 kr under gjennomsnittet i KOSTRA gruppe 13. En økning i lånegjelden indikerer at kommunen må bruke en større andel av inntektene til å dekke renter og avdrag. Det historisk lave rentenivået de siste årene, har bidratt til at kommunen har unngått at renter og avdrag har spist en større andel av inntektene. På lengre sikt med et normalt rentenivå vil økt lånegjeld få betydning for rammene til tjenesteproduksjon. Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter Netto rente- og avdragsutgifter i prosent av brutto driftsinntekter, viser hvor stor andel av brutto driftsinntekter som er bundet opp til tilbakebetaling av lån. Netto renter og avdrag sin andel av driftsinntekter, var i 2012 5,9 % mot 5,6 % i 2011. Avdelingsregnskap Avdelingsregnskapet for 2012 viser netto driftsutgifter på 1 297,5 mill. kr, en økning på 104,9 mill. kr fra 2011. Helse- og sosialavdelingen har den største økningen i netto driftsutgifter, 46,5 mill. kr. I stor grad skyldes dette innfasing av samhandlingsreformen. Omsorgsavdelingen har en økning i netto driftsutgifter på 27,6 mill. kr som delvis kan knyttes til samhandlingsreformen, som håndtering av utskrivningsklare pasienter. Driften er utvidet ved at det er åpnet ei ny avdeling på Gruben sykehjem. Sentrale støttetjenester har et mindreforbruk på 3,3 mill. kr. Her inngår støttetjenester, rådmann og diverse tilskudd. Produksjonsavdelingene har et samlet mindreforbruk i 2012 på 6,9 mill. kr. Dette er en bedring på 9,8 mill. kr fra 2011, da produksjonsavdelingene hadde et samlet merforbruk på 2,9 mill. Det positive resultatet i 2012 skyldes i hovedsak at NAV kommune og teknisk avdelingen har et mindreforbruk. I tillegg er skoleavdelingens budsjettramme styrket i 2012. 10

Avdelingsregnskap Tabell 2. Avdelingsregnskap *) Negative tall viser merforbruk i forhold til regulert budsjett Sentrale støttetjenester Resultatet for 2012 ble et mindreforbruk på 3,3 mill. kr av en totalramme på 90,2 mill. kr. Økonomien i avdelingen oppleves som presset selv med et mindreforbruk. IKT ble i en engangsbevilling for 2012 tilført 4 mill. kr hvorav halvparten ble benyttet. Mindreforbruket for øvrig skyldes i hovedsak vakante stillinger. Skoleavdelingen Regnskap Reg. budsjett Forbruk Avvik Regnskap 2012 2012 i % i kroner 2011 Sentrale støttetjenester 86 884 483 90 185 000 96,3 % 3 300 517 82 523 965 Skoleavdelingen 259 571 643 259 470 000 100,0 % -101 643 248 977 199 PPT 8 411 481 7 827 000 107,5 % -584 481 7 282 773 Barnehageavdelingen 157 945 493 157 188 000 100,5 % -757 493 149 481 040 Helse og sosialavdelingen 228 438 279 223 490 000 102,2 % -4 948 279 181 984 245 NAV kommune 42 662 892 50 527 000 84,4 % 7 864 108 46 590 192 Omsorgsavdelingen 293 467 980 293 229 000 100,1 % -238 980 265 820 774 Kulturavdelingen 35 638 844 38 093 000 93,6 % 2 454 156 36 352 650 Teknisk avdeling 166 699 132 170 917 000 97,5 % 4 217 868 157 678 796 Kirkelig fellesråd 17 751 818 17 652 000 100,6 % -99 818 15 912 985 T O T A L T 1 297 472 045 1 308 578 000 99,2 % 11 105 955 1 192 604 619 Resultatet for 2012 ble et merforbruk på 0,1 mill. kr av en totalramme på 259,5 mill. kr. Resultatet må dermed sies å være tilfredsstillende i forhold til tildelt ramme for 2012. Avdelingen har likevel utfordringer med å tilpasse driftsnivået i forhold til vedtatt ramme for 2013. Resultatet består av følgende hovedposter: Kjøp av varer og tjenester viser et negativt avvik på nærmere 7,0 mill. kr. Lønn- og sosiale utgifter er nærmere 1,5 mill. kr høyere enn budsjett. Refusjoner fra stat og kommuner viser imidlertid et positivt avvik på nærmere 8,0 mill. kr. Om lag halvparten av dette er statlig refusjon for virksomheten i Rana voksenopplæring. Resten fordeler seg jevnt utover med positivt avvik på refusjoner fra kommuner, fylkeskommuner og stat. PPT PPT har et merforbruk på 0,6 mill. kr. Forklaringen på største delen av merforbruket er prosjektet PPT og skole- sammen om systemarbeid der kommunen fikk 0,5 mill. kr i skjønnsmidler for 2012. I følge rapporten til fylkesmannen har PPT i 2012 økt bemanningen som følge av prosjektet og dette er forklaringen på resultatet (egenandelen). Barnehageavdelingen Resultatet for 2012 ble et merforbruk på 0,8 mill. kr av en totalramme på 157,2 mill. kr. Merforbruket relateres i sin helhet til økt vedlikehold på førskolelokaler. Dette førte til økt tilskudd til private barnehager på ca. 1,4 mill. kr i henhold til lovpålagt likebehandling av ikke-kommunale barnehager. Det ble ikke mulig å håndtere merforbruket budsjettmessig, da dette først ble kjent i slutten av året. I alle kommunale barnehager har en god og løpende budsjettstyring medvirket til et godt resultat. 11

Avdelingsregnskap Helse- og sosialavdelingen Årsregnskapet for 2012 viser et merforbruk på 4,9 mill. kr. Det er et forbruk på 102 % i forhold til budsjett for 2012. Det har vært et merforbruk innen legetjenester og ved interkommunal legevakt. Økte kostnader knyttes til legevikarer, midlertidig kommunal drift av en avviklet privat legehjemmel og høyere kostnader knyttet til bruk av helsepersonell ved interkommunal legevakt. Barnevernet har hatt et merforbruk knyttet til økte kostnader ved fosterhjemsplasseringer og betaling for eksterne tjenester som institusjonsplasser. Det har vært flere og økt omfang av bistand i enkeltsaker som knyttes til ressurskrevende tjenester. SFO ordning for overårige fremstår fremdeles som et budsjettmessig problem i størrelsesorden 2,1 mill. kr. Som en del av samhandlingsreformen har kommunen fått tillagt et medfinansieringsansvar for sykehustjenester som har gitt en merkostnad 0,5 mill. kr ut over regulert budsjett. Det er på tampen av året påløpt utgifter på 1,3 mill. kr knyttet til erstatningsordning for tidligere barnevernsbarn og spesialskoleelever. I opprinnelig budsjett skulle utgiften dekkes med bruk av disposisjonsfondsmidler, men bevilgningen ble strøket ved behandlingen av 3. kvartalsregnskap da en på det tidspunktet ikke så for seg utgifter i 2012. Korrigeres regnskapet for denne utgiften, fremstår et avvik for helse- og sosialavdelingen på 3,6 mill. kr. Driftsnivået ved utgangen av 2012 gir helse- og sosialavdelingen store budsjettmessige og tjenestemessige utfordringer i 2013. Disse kommer i tillegg til tilsvarende størrelse på rammetilpassing. Omsorgsavdelingen Ved inngangen av 2012 var avdelingen presset på driftssiden, og avdelingen gikk inn i 2012 med store budsjettmessige utfordringer. Regnskapet viser et negativt avvik på 239 000 kr. Resultatet er bedre enn det som ble varslet underveis i 2012. Avdelingen har god budsjettdisiplin. Noe økt inntekt i form av tilskudd for ressurskrevende tjenester og økt vederlagsbetaling bidro også til resultatet. Antall brukere under 67 år med behov for ressurskrevende tjenester økte fra 12 i 2011 til 15 i 2012. Omsorgsavdelingens netto utgift til disse brukerne økte med 2,9 mill. kr fra 2011 til 2012. Samhandlingsreformen har medført nye oppgaver. Pasientene utskrives tidligere fra sykehus og mer aktiv behandling foregår i hjemmet (hjemmesykepleie og i sykehjem), noe som medfører økte kostnader. Det blir stadig vanskeligere å rekruttere personell, også til faste 100 % stillinger. Rekrutteringsproblemene medfører slitasje på personalet. Det bidrar igjen til økt sykefravær og økt bruk av overtid og vikarbyrå. Dette fordyrer driften. Det er en høy gjennomsnittsalder på personalet i avdelingen. Deler av bygningsmassen er gammel og i behov av renovering. Selfors sykehjem og Tjærahågen bofellesskap er i spesielt dårlig forfatning og bør erstattes med nybygg. Bosentrene (Talvik, Ytteren og Utskarpen) fremstår også som utdaterte i forhold til dagens standard. Det er et kontinuerlig behov for å skifte ut havarert/utslitt inventar og utstyr i sykehjem. Avdelingen har ikke budsjett for dette. NAV kommune NAV kommune har i 2012 et samlet mindreforbruk på 7,9 mill. kr. Det var 73 færre enheter som hadde behov for økonomisk sosialhjelp i 2012 sammenlignet med 2011. Det er en nedgang i alle aldersgrupper og flere brukere hadde redusert behov for økonomisk sosialhjelp. Det er en økende tilgang av brukere med behov for bistand knyttet til gjeldsrådgivning. Den positive utviklingen de siste to årene med redusert forbruk til økonomisk sosialhjelp skyldes flere forhold. En medvirkende årsak er at NAV kommune innenfor egen ramme over tid har kunnet styrke personell- 12

Avdelingsregnskap ressursene. Dette for å sikre tett oppfølging og øke kvaliteten i arbeidet både med forvaltning av Lov om sosiale tjenester i NAV. Midlertidige stillinger er i 2013 omgjort til faste stillinger innenfor eget budsjett. Det er holdt fokus mot oppfølging av ungdom, langtidsmottakere og annen virkemiddelbruk enn økonomisk sosialhjelp. Et gunstig arbeidsmarked, praksisplasser i ordinært arbeidsliv og ulike arbeidsmarkedstiltak har også virket i positiv retning. En stor utfordring i 2012 var å fremskaffe midlertidig husvære i en akutt situasjon. En greier heller ikke å fremskaffe boliger av permanent karakter for brukere som trenger særskilt bistand. Dette er utfordringer en tar med seg inn i 2013. Kulturavdelingen Avdelingen har et mindreforbruk på 2,45 mill. kr i forhold til regulert budsjett. Kulturavdelingen har god budsjettdisiplin, og leverer i år et betydelig bidrag til kommuneregnskapet. Kinoen har gått bedre enn forventet, drives godt og rasjonelt, og er hovedbidragsyter i forhold til det gode resultatet. Generelt i avdelingen har det også vært en del uønsket sykefravær av personell med spesialkompetanse som ikke uten videre kan erstattes av vikarer. Dette bidrar ytterligere til mindreforbruket, men er naturligvis på ingen måte ønskelig. Det har gjort at tjenestenivået på enkelte områder har vært lavere enn vedtatt, at planleggings- og utviklingsarbeid har blitt forsømt for å ivareta mest mulig av driften. Samtidig har sykemeldinger ført til merbelastning på øvrig personell. Biblioteket har hatt redusert drift og reduserte utgifter på grunn av midlertidighet under utbyggingen av Campus Helgeland. Teknisk avdeling Avdelingen har et mindreforbruk på 4,22 mill. kr i forhold til regulert budsjett. Det er store avdelingsvise avvik, som delvis skyldes at budsjettet ikke ble regulert internt mellom teknisk administrasjon og avdelingene i forhold til planlagte aktiviteter og oppgaver. Mindreforbruket forklares med stram økonomistyring gjennom hele året, og særlig siste halvår, da en på ingen måte følte seg trygg på at budsjettet ville holde. Mindreforbruket skyldes i hovedsak en særdeles snill forvinter, som bidrog til at driften av de kommunale vegene kostnadsmessig endte 1,5-2 mill. kr lavere enn forventet tidligere på høsten. I tillegg har Byplanavdelingen et mindreforbruk på 2,4 mill. kr som skyldes at flere faste stillinger har vært ubesatt. Dette har medført ventetid på en del tjenester, også for lovpålagt saksbehandling. En krevende og til tider stresset arbeidssituasjon kan være skyld i at sykefraværet i avdelingen har økt. Gebyrinntektene er økt. Gebyrbelagte tjenester er prioritert arbeidsmessig. Kommunestyret har bestemt at tjenesteproduksjon innenfor byggesak, kart/oppmåling og plan skal selvfinansieres i størst mulig grad. Det er iverksatt ansettelsesprosesser med sikte på å få besatt ledige stillinger i 2013. Avdelig Bydrift har et regnskapsmessig merforbruk i 2012. Det ble gitt og brukt en ekstrabevilgning på 7 mill. kr til asfaltering. Dette var et viktig bidrag for å redusere forfallet i investert vegkapital. Avdeling Byggdrift har i 2012 et merforbruk på 0,3 mill. kr, omtrent som i 2011. Avdeling Prosjekt har et mindreforbruk på 0,7 mill. kr som hovedsakelig relateres til ledige stillingshjemler det har vist seg vanskelig å få kvalifiserte søkere til. 13

Befolkningsutvikling Befolkningsutvikling Tabell 3. Befolkningsutvikling 1998-2012 År Folketall Fødsels Fødte Døde Innflytting Utflytting Netto Netto Netto INN overskudd flytting innenlandsk utenlandsk Tilvekst Folketall UT 1998 25 193 335 223 112 771 843-72 -126 54 40 25 233 1999 25 235 328 225 103 690 778-88 -117 29 15 25 250 2000 25 255 310 231 79 745 800-55 -92 37 24 25 279 2001 25 278 268 238 30 768 726 42 1 41 72 25 350 2002 25 350 276 220 56 682 771-89 -171 82-33 25 317 2003 25 313 298 222 76 636 718-82 -146 64-6 25 307 2004 25 309 269 215 54 678 721-43 -69 26 11 25 320 2005 25 320 274 221 53 666 686-20 -61 41 33 25 353 2006 25 355 274 220 54 576 796-220 -249 29-166 25 189 2007 25 190 276 239 37 649 781-132 -197 65-95 25 095 2008 25 092 275 237 38 792 642 150-13 163 188 25 280 2009 25 281 291 252 39 666 704-38 -87 48 1 25 282 2010 25 282 277 209 68 754 616 138 40 98 217 25 499 2011 25 499 276 238 38 780 665 115-10 125 153 25 652 2012 25 652 281 262 19 817 737 80-76 156 99 25 751 Tabell 4. Aldersfordelt befolkningsutvikling 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Endring Progn. Øk.Pl. Avvik 2011-2012 31.12.2012 prognose Alder 0-1 539 551 565 580 574 563 555-8 565-10 Alder 2-5 1 152 1 143 1 162 1 143 1 172 1 204 1 232 28 1 219 13 Alder 6-15 3 543 3 461 3 414 3 343 3 337 3 249 3 148-101 3 169-21 Alder 16-22 2 219 2 266 2 351 2 387 2 443 2 468 2 542 74 2 532 10 Alder 23-66 14 149 14 098 14 172 14 182 14 233 14 322 14 394 72 14 360 34 Alder 67-79 2 379 2 365 2 391 2 407 2 461 2 561 2 594 33 2 623-29 Alder 80-89 1 040 1 026 1 017 1 031 1 053 1 054 1 056 2 1 067-11 Alder 90 + 169 182 209 209 226 231 231 0 234-3 Folkemengde 31.12. 25 190 25 092 25 281 25 282 25 499 25 652 25 751 99 25 769-18 Endringer i befolkningssammensetningen i 2011 Det ble født fem flere barn i 2012 enn i året før. Antall døde økte med 24 personer. I 2012 ble det født 281 barn mens 262 personer døde, noe som ga et fødselsoverskudd på 19 personer. Antall døde er høyeste som er registrert i Rana kommune i perioden 1964-2012. Dette er en av faktorene til at også fødselsoverskuddet er det laveste som er registrert i samme periode. 817 personer flyttet inn til kommunen og 737 personer flyttet ut, noe som ga en netto innflytting på 80 personer. Netto innenlandsk flytting var -76, som betyr at flere flyttet ut av kommunen enn inn. Netto utenlandsk flytting var på 156 personer. Det var i stor grad innvandringen til kommunen som bidrog til befolkningsøkningen på 99 personer i 2012. Barnegruppen 0-5 år økte med 20 personer, mens antall barn i grunnskolealder 6-15 år ble redusert med 101 personer. Antall personer i yrkesaktiv alder, 16-66 år, økte med 146 personer. Antall personer over 67 år økte med 35 personer. 14

Likestilling, mangfold og HMS Likestilling, mangfold og HMS Pr. 31.12.2012 var det 1 988 faste ansatte i Rana kommune. Dette utgjorde totalt 1 662 årsverk. I tillegg er det vikarer og midlertidige ansatte. De største avdelingene er omsorgsavdelingen og skoleavdelingen som til sammen sysselsetter mer enn halvparten av de ansatte. På lik linje med andre kommuner har Rana kommune en stor andel kvinnelige ansatte. Kvinner utgjør nå 76,9 % av alle faste ansatte i kommunen. Omsorgsavdelingen og barnehageavdelingen har størst andel kvinnelige ansatte med henholdsvis 91 % og 89 % kvinneandel. Prosentvis andel kvinner i disse to avdelingene har ikke forandret seg fra forrige år. Samtlige tabeller under, viser statistikk over faste ansatte. Personer som har permisjon fra sin faste stilling i Rana kommune, er også med i statistikken. Tabell 5. Fast ansatte pr. 31.12.2012 AVDELING Sum ansatte 31.12.2008 % Kvinner i 2008 % Menn i 2008 Sum ansatte 31.12.2009 % Kvinner i 2009 % Menn i 2009 Rådmannen 1-100,0 1-100,0 2-100,0 1-100,0 2,0-100,0 Sentrale støttetjenester 75 69 62 64,0 36,0 61 63,0 37,0 64,0 64,0 36,0 Skoleavdelingen 528 72,0 28,0 492 72,0 28,0 497 73,0 27,0 497 72,0 28,0 515,0 72,0 28,0 Barnehageavdelingen 157 92,0 8,0 157 91,0 9,0 150 91,0 9,0 169 89,0 11,0 171,0 89,0 11,0 Helse- og sosialavd. 307 80,0 20,0 308 80,0 20,0 314 79,0 21,0 360 79,0 21,0 372,0 80,0 20,0 Omsorgsavdelingen 558 93,0 7,0 541 93,0 7,0 560 92,0 8,0 580 91,0 9,0 582,0 91,0 9,0 Kulturavdelingen 66 71,0 29,0 67 67,0 33,0 70 67,0 33,0 71 70,0 30,0 65,0 71,0 29,0 Teknisk avdeling 236 225 226 42,0 58,0 223 43,0 57,0 217,0 41,0 59,0 Sum ansatte 1 928 76,7 23,3 1 860 76,8 23,2 1 881 76,7 23,3 1 962 76,8 23,2 1 988,0 76,9 23,1 Sum ansatte 31.12.2010 % Kvinner i 2010 % Menn i 2010 Sum ansatte 31.12.2011 %Kvinner i 2011 %Menn i 2011 Sum ansatte 31.12.2012 % Kvinner i 2012 % Menn i 2012 Tabell 6. Årsverksfordeling 2008 2009 2010 2011 2012 Antall årsverk fast 1 649 1 600 1 610 1 640 1 662 Antall ansatte fast 1 928 1 860 1 881 1 962 1 988 Antall kvinner 1 479 1 428 1 442 1 507 1 529 % andel k vinner 76,7 76,8 76,7 76,8 76,9 Antall menn 449 432 434 455 459 % andel menn 23,3 23,2 23,3 23,2 23,1 Antall kvinner øverste ledernivå 4 5 3 3 3 % k vinner på øverste ledernivå 27,0 33,0 33,0 33,0 30,0 Antall menn øverste ledernivå 11 10 6 6 7 %menn på øverste ledernivå 73,0 67,0 67,0 67,0 70,0 15

Likestilling, mangfold og HMS Tabell 7. Fordeling deltid 2008 2009 2010 2011 2012 Antall årsverk i deltidsstillinger 453 399 390 357 364 Antall ansatte i deltidsstillinger 749 643 627 620 633 Antall kvinner i deltidsstillinger 666 579 567 559 576 % k vinner av ansatte på deltid 88,9 90,0 90,0 90,0 91,0 Antall menn i deltidsstillinger 83 64 60 61 57 % menn av ansatte på deltid 11,1 10,0 10,0 10,0 9,0 Det arbeides jevnt for reduksjon av uønsket deltid. Antall ansatte i deltidsstillinger har blitt gradvis redusert de siste årene, men i 2012 har antall ansatte i reduserte stillinger økt. Men mange av de deltidsansatte har etter ønske fått økt stillingsstørrelse. Imidlertid er dette fremdeles en utfordring som må arbeides videre med i et likestillingsperspektiv, da kvinner innehar 91 % av alle deltidsstillinger i kommunen. Tabell 8. Fordeling kjønn i lederstillinger 2008 2009 2010 2011 2012 Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Sum antall ansatte % Menn % Kvinner Øverste ledernivå 15 73,0 27,0 15 67,0 33,0 9 67,0 33,0 9 67,0 33,0 10 70,0 30,0 Driftssjefnivå 34 41,0 59,0 32 38,0 62,0 24 37,0 63,0 29 38,0 62,0 29 38,0 62,0 Avdelingsledernivå 91 41,0 59,0 89 40,0 60,0 83 40,0 60,0 80 35,0 65,0 81 31,0 69,0 Sum 140 44,0 56,0 136 43,0 57,0 116 41,0 59,0 118 38,0 62,0 120 36,0 64,0 64 % av lederne i Rana kommune var i 2012 kvinner, en økning på 2 % fra 2011. På grunn av organisasjonsendringer, er totalt antall ledere redusert fra 140 i 2008 til 120 i 2012. Selv om antall ledere er redusert, er den prosentvise delen av kvinnelige ledere økt fra 56 % i 2008 til 64 % i 2012. Tjenestepensjon Kommunen har tre leverandører av tjenestepensjon og har avtale med Pareto om pensjonsmegling. DnB Liv, tidligere Vital, har den største medlemsmassen, mens undervisningspersonell er innmeldt i Statens pensjonskasse (SPK) og Kommunal landspensjonskasse (KLP) er sykepleiernes pensjonskasse. Overgang til alderspensjon, AFP og Uførepensjon Tabellen viser ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP og uførestønad. Kvinner er fortsatt overrepresentert når det gjelder uførepensjonistene, også når det gjelder delvis uførepensjonering. Rana kommune har som de fleste kommuner, en overvekt av kvinnelige arbeidstakere, da fortrinnsvis i tunge fysiske yrker som renhold, omsorg og barnehager. Det var til sammen 49 personer som sluttet helt i kommunen med AFP, alderspensjon og uførepensjon/arbeidsavklaringspenger i 2012. Dette er en nedgang med 13 personer fra forrige år. 16

Likestilling, mangfold og HMS Tabell 9. Ansatte som er sluttet helt eller delvis i kommunen med AP, AFP eller uførepensjon 2009 2010 2011 2012 Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Sum Kvinner Menn Hel AFP 12 2 10 17 11 6 11 9 2 7 2 5 Delvis AFP 0 0 0 1 1 0 2 2 0 0 0 0 Hel alderspensjon 8 5 3 9 8 1 10 9 1 7 6 1 Delvis alderspensjon 0 0 0 0 0 0 0 0 0 4 3 1 Hel Uførepensjon 25 20 5 43 36 7 41 38 3 35 31 4 Delvis Uførepensjon 28 26 2 31 28 3 29 27 2 44 43 1 Antall uføresaker har økt i forhold til 2011. Det er fortsatt mange av kommunens arbeidstakere som har innvilget det som i dagligtale kalles uførepensjoner, men som er på arbeidsavklaringspenger under yrkesrettet attføring En del med slike pensjoner venter i kø på utredninger og operasjoner. Det er kun 15 personer som har gått av på hel varig uførepensjon og 12 på delvis varig uførepensjon. Resterende uførepensjonister som er innvilget en hel pensjon, venter på avklaringer i sin situasjon eller er på tur tilbake i egen eller annen stilling i eller utenfor Rana kommune. De fleste søknadene til tjenestepensjonsordningen går til DNB Liv (74). Det er her kommunen har størst medlemsmasse. Det sendes også en del søknader til SPK (18), der alt undervisningspersonell er medlemmer. KLP som er sykepleiernes pensjonskasse har færrest henvendelser (5) fra Rana kommune i 2012. Totalt hadde 97 personer søkt forskjellige ytelser i 2012 HMS aktivitet - opplæring Kommunen jobber fortsatt godt og aktivt med omstilling/omplassering av arbeidstakere som har behov for omplassering av helsemessige årsaker og/eller organisasjonsmessige tilpasninger. Det har vært nær dialog med arbeidstaker, NAV, bedriftshelsetjenesten og tillitsvalgte. Dette arbeidet kanaliseres gjennom kommunens omstillingsutvalg, der aktuelle parter er med. Nye regler i folketrygdloven, samt bortfall av muligheten til å benytte aktiv sykemelding, vanskeliggjør smidig utprøving av arbeidstakere innenfor organisasjonen Rana kommune. Mye av det omstillingsutvalget tidligere bidro med, må nå gjøres av for eksempel Rana produkter. NAV har også i 2012 kjøpt tjenesten «raskere tilbake», en tjeneste som i stor grad er levert av Rana produkter. Erfaringene med dette er fortsatt positive. Omstillingsutvalget har jevnlige møter. Det har i 2012 vært avholdt omlag 10 møter. Utenom møtene foregår en del kommunikasjon på e-post. Det har også i 2012 vært en jevn strøm av nye saker. Samarbeidet i omstillingsutvalget fungerer bra, men det er en tendens til at lederne ute i organisasjonen ikke er udelt positive til å ta imot ansatte som har et omstillingsbehov. Omstillingsutvalget har til enhver tid omlag 40 aktive saker. De fleste som er tilmeldt omstillingsutvalget, er i en eller annen form for aktivitet i påvente av en jobb de kan ivareta med sine helseplager. Det er også i 2012 økt saksmengde på forespørsler om arbeidspraksis ved kommunale arbeidsplasser. 17

Likestilling, mangfold og HMS Annen aktivitet Arbeidsmiljøutvalget har i 2012 hatt 15 saker på sakslisten HMS - opplæring: 13 ansatte gjennomførte HMS opplæring i regi av Rana kommune personalavdelingen. Det har også vært kjøpt kurs fra BHT for verneombud ved enkeltavdelinger. Det er et lederansvar å sørge for at verneombudene får tilstrekkelig opplæring Stamina Helse (tidligere Friskhuset bedriftshelse) er Rana kommunes bedriftshelsetjeneste i 2012. Det samarbeides godt med avdelingene ute i organisasjonen. Det er i 2012 inngått ny avtale, noe som opprettholder kontinuiteten i HMS arbeidet Seniorpolitikk: Ingen endringer i seniorpolitikken i 2012 Skader/Ulykker Personalavdelingen har fått kopi av 53 skademeldinger, noen er sendt Gjensidige og NAV i forhold til yrkesskade. Andre er meldt på småskadeskjema i tilfelle seinskader. Av de 53 skadene som er innmeldt er 9 av disse på fritid. En av fritidsulykkene har ført til uførhet hos den ansatte. Omsorgsavdelingen har fortsatt en del stikkskader, men ingen avdelinger utmerker seg spesielt negativt på skadestatistikken. Sykefraværsutvikling Tabellen under viser utvikling av sykefravær i Rana kommune fra 2003 tom 2012. Sykefraværet øker fra 2011 til 2012. Tabell 10. Sykefravær 1. kvartal 2. kvartal 3. kvartal 4.kvartal Totalt 2003 9,9 10,2 8,7 11,7 9,7 2004 10,1 8,9 6,2 8,0 8,4 2005 8,4 8,7 6,9 8,6 8,1 2006 9,7 9,1 7,0 10,4 9,0 2007 10,4 9,4 7,8 10,6 9,4 2008 11,1 10,4 7,2 9,7 9,5 2009 10,0 8,6 8,6 10,3 9,4 2010 9,4 9,3 6,9 9,4 8,9 2011 10,3 8,2 6,4 8,8 8,6 2012 10,1 8,2 7,6 9,3 9,0 Tabell 11. Avdelingsvis sykefravær 2010-2012 Avdeling 2010 2011 2012 Sentrale støttetjenester 6,6 % 5,7 % 5,8 % Skoleavdelingen 8,5 % 7,7 % 7,9 % Barnehageavdelingen 7,4 % 7,4 % 6,5 % Helse- og sosialavdeling 10,7 % 9,1 % 8,9 % NAV kommune 7,7 % 5,8 % 5,2 % Omsorgsavdelingen 10,5 % 10,8 % 12,5 % Kulturavdelingen 9,8 % 7,2 % 10,4 % Teknisk avdeling 6,9 % 7,8 % 8,5 % Sum sykefravær 8,9 % 8,6 % 9,0 % 18

Likestilling, mangfold og HMS Sykefraværet på 9,0 % fordeler seg slik: Tabell 12. Fordeling sykefravær 2012 Kvinner Menn Totalt Korttidsfravær inntil 16 dager 2,3 1,6 2,2 Langtidsfravær over 16 dager 8,1 3,3 6,8 Totalt 10,4 4,9 9,0 Det er en liten nedgang i korttidsfraværet for begge kjønn, men en økning av langtidsfravær hos kvinner. Det er en generell nedgang i fravær hos menn. Tabell 13. Fravær på grunn av barn/barnepassers sykdom 2010 2011 2012 Menn 318 dager 20,4 % 353 dager 19,80 % 321 dager 20,10 % Kvinner 1242 dager 79,6 % 1427 dager 80,20 % 1278 dager 79,90 % Det er fortsatt store forskjeller mellom menn og kvinner. At kommunen har en overvekt av kvinnelige ansatte, gjør dette til en naturlig forklaring. Det er en reduksjon på 181 fraværsdager på grunn av sykt barn fra 2011 til 2012. Hvis fraværsdagene for sykt barn skulle vært med på den totale sykefraværsstatistikken, ville det utgjort 0,35 prosentpoeng i tillegg til annet fravær. Intensjonsavtalen om inkluderende arbeidsliv. Rana kommune er fortsatt en IA bedrift og følger til enhver tid opp nye momenter i forhold til avtalen for å oppnå målkravene. Lønn og godtgjørelser Tabell 14. Lønn og godtgjørelser lederstillinger Stilling pr. 31.12.2009 pr 31.12.2010 pr 31.12.2011 pr 31.12.2012 Ordfører 743 115 774 787 803 463 832 053 Varaordfører 596 546 619 830 642 770 665 643 Rådmannen 850 000 930 000 980 000 980 000 *) Rådmannens lønn fastsettes av arbeidsgiverutvalget Tabell 15. Gjennomsnittslønn fordelt på kjønn 2011 2012 Ledernivå Kvinner Menn Kvinner Menn Øverste ledernivå (rådmannen) 704 000 775 200 722 000 791 100 Driftssjefnivå 567 083 593 682 587 128 630 827 Avdelingsledernivå 481 786 492 480 514 255 535 126 Lønnsoppgjøret 2012 Hovedtyngden av de ansatte i kommunesektoren sorterer under forhandlingsbestemmelsene i hovedtariffavtalens (HTA) kap.4. I 2012 var det hovedoppgjør med både sentrale og lokale lønnstillegg, samt endringer i tekstdelen av HTA. Herunder er det foretatt en prinsipiell endring som er ny, lørdag/søndagstillegg 19

Likestilling, mangfold og HMS har økt med 42,85 % til 50 kr. Dette er en mye høyere økning enn øvrige ubekvemstillegg. Økningen kan bidra til å stimulere til økt helgearbeid som igjen kan bidra til reduksjon i uønsket deltid og antall små helgestillinger. Nytt av året er at helsefagarbeider har fått endret særaldersgrense på linje med hjelpepleierne, dette gjelder imidlertid ikke omsorgsarbeidere. I tillegg har det kommet en ny forhandlingsbestemmelse i HTA, 4.A.4, som muliggjør forhandlinger om økt lønn i tariffperioden for ansatte som har tatt etter-/videreutdanning. Ved sentralt oppgjør var alle i kap.4 sikret 2,7 %, minimum 12 000 kr i sentralt lønnstillegg. De fleste har imidlertid fått langt mer enn dette fordi kompetanse-/minstelønnstigene i HTA har økt mer enn 12 000 kr (2,7 %). I tillegg har tidligere gitte lokale tillegg fra 2010-oppgjøret kommet i tillegg til økning i kompetanse- /minstelønnsstigene. Dermed har også for en stor del tidligere relasjoner som følge av lokal lønnspolitikk etablert under lokale forhandlinger blitt videreført. Det gjelder ett unntak fra dette for ledere i alle kategorier. Disse har kun fått 2,7 % (12 000 kr) på toppen av den lønna de hadde 5.6.2012. Som følge av at det var streik i kommunal sektor, ble de sentrale tillegg gitt f.o.m. 6.6.2012 da streiken var avsluttet. Avsetning til lokale forhandlinger var bestemt av de sentrale parter, for Rana kommunes vedkommende ble potten 7 648 983 kr. Virkningsdato for lokale tillegg var 1.8.2012 i kap.4. Bruken av lokale midler er en forhandlingssak mellom lokale parter og lokal arbeidsgiver. Det skulle tilstrebes enighet om lokale kriterier som ledd i lokal lønnspolitikk. Forut for selve forhandlingene var det enighet om følgende satsingsområder: Tillegg for ledere Kompetansetillegg Dette nedfelte seg i følgende kriterier: Gi økning i startlønn for å rekruttere arbeidstakergrupper det var størst problemer med å få tak i; sykepleiere i omsorgsavdelingen, helsepark og legevakta, pedagogiske ledere/førskolelærere i barnehagene, vernepleiere i MTA, helsesøster i helsesøstertjenesten Tillegg for høgskoleutdannede (utdanning skal lønne seg) Tillegg for høgskoleutdannede med lang ansiennitet (16 år) Økning i avansementtillegg (for ansatte som tar på seg utvidet ansvar/oppgaver utover normalen for stillingen) Utdanningstillegg for etter-/videre-/tilleggsutdanning Tillegg for lærere med språkutdanning i spansk, tysk og fransk Økning i barneskole/barnetrinnstillegg for lærere Økning funksjonstillegg/årslønnstillegg for lærere med funksjon som kontaktlærer, sosiallærer/rådgiver, IKT-ansvarlig Lederavlønning minimum på nivå med den kompetansegruppen de tilhører Utjevning av lønn for undervisningsinspektører (ekstra tillegg for de lavest lønnede) Tillegg for renholdere med 10 års ansiennitet eller mer Flere ansatte inn i avansementstilling Det ble forhandlet med 14 forskjellige fagforeninger i kap. 4 og det ble enighet med samtlige av disse. 20

Likestilling, mangfold og HMS Det var for 2012 ikke noe sentralt krav om kvinneprofil i det lokale lønnsoppgjøret, men de kriteriene som er fulgt, vil ha en positiv effekt også for kvinnelønn ettersom disse til dels viderefører, til dels forsterker tidligere omforente kriterier med kvinneprofil. Overordnede tall fra sentralt og lokalt oppgjør for perioden 2009-2011, viser at lønnsutviklingen for kvinner i Rana kommune var 8,5 %, menn på 6,9 %, snitt 8,1 %. Dette er bedre enn landsgjennomsnittet hvor de tilsvarende tall var 7,9 %, 6,8 % og 7,6 %. Lønnsoppgjøret totalt for kap.4 hadde en ramme på 4,07 %, herunder 1,2 % i lokale tillegg pr. 1.8.2012. Lønnsoppgjøret ble høyere enn antatt for Rana kommune og det var ikke satt av nok lønnsreserver til å dekke utgiftene ved lønnsoppgjøret. Rana kommunes ansatte har likevel ikke høyere lønn enn landet for øvrig. Kommunen ligger omtrent på gjennomsnittslønn. Kommunens ansatte har 346 kr mindre utbetalt pr. mnd. enn landsgjennomsnittet. I snitt er månedslønna i Rana kommune 31 838 kr, i landet som helhet 32 184 kr, sammenlignbare kommuner i KG 13 32 033 kr. I Nordland fylke har ansatte i Rana kommune en relativ lønnsandel på 98,3 % av snittet i Nordland. Bodø ligger på 99,5 %, Narvik 99,8 % og Vefsn 100,8 %. For ansatte tilhørende HTA kap.5 (akademikere og ingeniører) og HTA kap.3.4.2 (driftssjefer underlagt rådmannens ledergruppe) samt HTA kap.3.4.1 (rådmannens ledergruppe), gis det ingen sentrale lønnstillegg. All fastsetting og regulering av lønn skjer lokalt gjennom årlige lønnsforhandlinger. Lokale forhandlinger ble gjennomført med i alt 11 forskjellige fagforeninger i kap.5, 8 fagforeninger i 3.4.2 og 7 fagforeninger i kap.3.4.1. Det ble enighet med samtlige av disse. I kap.5 og 3.4.2 forhandles det både om den økonomiske rammen og lønnstillegg til den enkelte ansatte/grupper av ansatte. Ved uenighet går saken til behandling i lokal nemd. I kap.3.4.1 settes den økonomiske ramma av arbeidsgiverutvalget (AGU) som er de politisk valgte representantene i partssammensatt utvalg. Dette organet fastsetter også lønna til rådmann og ass. rådmann. For kap.3.4.1 er det ingen ankerett. I fastsetting av den økonomiske ramma for forhandlingene i disse kapitler ble det tatt utgangspunkt i kommunens økonomiske situasjon, rammen for kap.4-oppgjøret, resultatet fra lokale forhandlinger 2011 og overheng over til 2012. HTA angir at det skal være balanse i lønnsutviklingen over tid mellom de ulike forhandlingskapitlene. Disse beregningene viser hva som måtte være minimumsvekst for disse kapitlene for at de skulle få nøyaktig samme lønnsvekst som kap.4: Kap.5: Minimumslønnsvekst 3,42 % fra 1.5.2012 Kap.3.4.2: Minimumslønnsvekst 3,81 % fra 1.5.2012 Kap.3.4.1: Minimumslønnsvekst 3,66 % fra 1.5.2012 Det endelige resultatet ble noe høyere for alle kapitler, dette fordi det utenom generell lønnsutvikling til alle, ble brukt midler til individuelle tillegg som følge av lengre ansiennitet, utvidet ansvar/arbeidsoppgaver og utjevning mellom stillinger. Behovet for å rekruttere og beholde har også vært et viktig moment, kommunen sliter med å rekruttere ingeniører, sivilingeniører og akademikere av flere kategorier innen teknisk avdeling. Totalprosenten for kap.5 ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,8 % med en minimums lønnsvekst på 3 %, de fleste har fått mellom 4-4,5 %. Totalprosenten for kap.3.4.2 ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 4,84 %. De fleste ledere har fått mellom 4,5 5 % lønnsvekst. Lønnsveksten for ledere må også sees i sammenheng med ledere i kap.4 som var et prioritert område under kap.4-forhandlingene og som for en stor del er underlagt ledere i kap.3.4.2. Totalprosenten for kap.3.4.1 ble en gjennomsnittlig lønnsvekst på 5 %, med et generelt tillegg på 4 % til alle og resten til de laveste lønnede kvinnelige lederne og individuelle tillegg på enkeltstillinger. Lønna til rådmannen ble ikke regulert i AGU i 2012, dette som følge av at kommunen var i en prosess med rekruttering av ny rådmann. Rådmannens lønn er pt. 980 000 kr. 21

Likestilling, mangfold og HMS Rekruttering Kunngjøring av ledige stillinger Før ledige stillinger utlyses er det bestemt at utlysningsteksten skal sendes til OSU (omstillingsutvalget), slik at eventuelle personer med omstillingsbehov kan bli behandlet først. De fleste ledige stillinger kunngjøres internt på grunn av at deltidsansatte som ønsker å få økt sine stillinger har fortrinnsrett. Lederstillingene og lærerstillingene skal lyses ut eksternt. Unntak har vært gjort i forbindelse med omorganisering hvor antall lederstillinger skulle reduseres. Det har også vært foretatt ekstern utlysing av stillinger uten at stillingene har vært lyst ut internt først. I de fleste av disse utlysingene har det i utlysningsteksten vært poengtert at interne søkere med fortrinnsrett vil bli behandlet først. Det er et bevisst fokus på rekruttering av kvinner i stillinger hvor kvinner er underrepresentert. Det fremgår av utlysningstekst til de fleste lederstillinger at kvinner blir oppfordret til å søke. Det faktum at kommunen ønsker å tilstrebe mangfold blant sine ansatte har ikke vært reflektert i alle kunngjøringer av ledige stillinger, dette er en sak som det vil fokuseres på framover. Intervju Ved rekruttering skal det som hovedregel gjennomføres intervju. I kommunens ansettelsesreglement er det bestemt at det alltid skal være en av søkerens kjønn tilstede under ansettelsesintervju. Opplæring Det har vært arrangert opplæring av ledere og tillitsvalgte om ansettelser i kommunen, i hovedavtalen, Hovedtariffavtalen og oppfølging av sykemeldte. I forbindelse med de lokale forhandlingene ble det gjennomført veiledning til ledere om kommunens lønnssystem. I tillegg har det vært gjort veiledning på blant annet HMS. Program BKA (basiskompetanse i arbeidslivet) gir opplæring i grunnleggende lesing, skriving, regning og data for ansatte i private og offentlige virksomheter. Deltagerne har vært personell fra renhold, skoleassistenter og personell innen omsorg. Opplæringen består av 80 timer med kurs pr deltager og ble gitt i løpet av våren og høsten 2012 i fem ulike grupper. Lærlinger Pr. 31.12.2012 var det registrert 29 lærlinger i Rana kommune og en elev som er i et praksisopplegg som ledd i lærekandidatordning etter avtale med videregående skole. 3 lærlinger sluttet i løpet av 2012 uten å ha fullført lærlingetida. Høsten 2012 ble det tatt inn 13 nye lærlinger og en elev på praksisopplegg. Lærlingene pr. 31.12.12 fordeler seg slik på ulike fag: Feierfaget: 2 lærlinger Driftsoperatør idrettsanlegg: 1 lærling IKT servicefaget: 2 lærlinger 22

Likestilling, mangfold og HMS Helsearbeiderfaget: 11 lærlinger Barne- og ungdomsarbeiderfaget: 13 lærlinger Alle lærlinger som har fullført lærlingetida og gått opp til fagprøven i 2012, har bestått praktisk fagprøve. Planlagte tiltak Rana kommune har dessverre begrenset statistikkgrunnlag både hva gjelder likestilling mellom kjønnene og mangfold. Kommunen har ikke registreringer i tilsettingssaker hva gjelder mangfold (etnisitet og nedsatt funksjonsevne). Det arbeides med dette, men arbeidet vanskeliggjøres av at slik registrering må være frivillig. Ny senioravtale trer i kraft fra 1.1.2013. Arbeidet med revisjon av permisjonsreglementet og med de etiske retningslinjer er igangsatt. Ansettelsesreglementet skal revideres i løpet av 2013. Det skal holdes opplæring i blant annet ansettelsesreglementet og det lages plan for implementering av de enkelte reglementer i kommuneorganisasjonen. Reduksjon av uønsket deltid Det arbeides kontinuerlig med reduksjon av uønsket deltid i organisasjonen, da særlig ved bruk av fortrinnsrett for deltidsansatte til å øke sin stillingsprosent når det oppstår ledighet i stillinger, fremfor nyrekruttering. Utlysningsprosedyrer for omsorg og MTA, der man prøver å fange opp både allerede deltidsansatte og foreta nyrekruttering etter særskilt avtale med fagforeningene løp ut 31.12.2012, men er forlenget for en ny periode på 2 år. Sommertiltak i omsorgsavdelingen med mulighet for 100 % stilling for fagarbeidere og sykepleiere i sommerferieperioden ble videreført i 2012 og er også avtalt brukt i forbindelse med sommerferien for 2013. Den store økningen av lørdags-/søndagstillegget som kom i forbindelse med ny HTA, kan være et positivt bidrag til å få økt helgefrekvens for de som er ansatt og dermed minske behovet for deltid og små helgestillinger. Helgestillinger er nødvendig for å få turnusen til å gå opp om de faste ansatte ikke skal jobbe mer enn hver tredje helg. De små helgestillingene brukes i dag hovedsakelig som rekrutteringsstillinger for elever/studenter som er under utdanning. Dermed kan man også sikre nyrekruttering i flere yrker. Hvis en først er fast ansatt i en deltidsstilling har den ansatte fortrinn til å få økt sin stillingsprosent. Det jobbes også med å se på kombinert stillinger mellom flere avdelinger for å kunne tilby større/heltidsstilling. Spesielt innenfor legevakta er dette et viktig område der det er mye ubekvem arbeidstid og stort sett bare deltidsstillinger der man også sliter med rekrutteringen. Universell utforming For alle nybygg i Rana kommune skal standard for universell utforming følges. Kontinuerlig oppgradering av bestående bygg pågår. Kommunen gjennomfører også en kontinuerlig oppgradering av gatemiljø, lysløyper og friluftsområder. 23

Miljøstatus Rana Miljøstatus Rana Rana kommune presenterer kommunens miljøregnskap ved bruk av smileys. Denne metoden er blitt vanlig i miljøstatistikken for å illustrere en utvikling (f.eks. Väksjø, Oslo, Miljøstatus Norge mv). Det kortsiktige målet er oppnådd eller overgått Det kortsiktige målet er ikke oppnådd, men årets resultat er bedre enn eller likt det foregående års verdi Det kortsiktige målet er ikke oppnådd og årets resultat er dårligere enn det foregående Referanseverdiene er startåret for å følge indikatorens utvikling. Kortsiktige mål viser det som er budsjettert med for det aktuelle året. Det langsiktige målet er et vedtatt mål som kan ligge langt fram i tid. Vannkvalitet Ranfjorden Rana kommune har enda utfordringer i Ranfjorden, og det har ikke skjedd forbedring de senere årene, selv om det er gjort tiltak i industriparken jf. Tiltaksplan for Ranfjorden. Mengde PAH i blåskjell er i 2011 høye, (tall fra nasjonalt program CEMP). Siste tilgjengelige tall er for 2011). Referanseverdien er satt til verdien målt i 2005. Dette året var grunnlag for kostholdsrådet i fjorden Mengde PAH i Ranfjorden (ppb i blåskjell) * Referanseverdi 2005 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Kortsiktig mål Langsiktig mål 1 009 3 513 1 336 1 823 Reduksjon Fjerne kostholdsrådet *) ved Toraneskaia Mengde Pb i Ranfjorden (ppm i blåskjell) * *) ved Toraneskaia Vannområde Ranfjorden Oppstart av rullering av forvaltningsplan og tiltaksprogram for vannområdet. Luftkvalitet Referanseverdi 2005 Resultat 2009 Resultat 2010 Resultat 2011 Kortsiktig mål Langsiktig mål 12,5 18,4 13,9 11,0 Reduksjon Tilstands-klasse I = 0,6 ppm Luftkvaliteten har bedret seg de siste årene, men i 2012 ble det flere overskridelser av grenseverdien enn som har vært tilfelle på flere år. Det er likevel oppnådd en reduksjon i forhold til grenseverdien, selv om det ser ut til å bli en utfordring å nå kun sju overskridelser, som er både et nasjonalt og kommunalt mål. 24

Miljøstatus Rana Overskridelser av grenseverdien PM10, antall ganger Referanseverdi * Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Kortsiktig mål Langsiktig mål 2010 35 17 12 38 Reduksjon 7 *) Forskriftens krav Gjenvinningsprosenten viser andelen av totalmengden som er kildesortert eller hvor god en er til å sortere avfall. I 2012 var resultatet 78 %, en nedgang fra 2010. På grunn av at det er kommet strengere krav til entreprenører som gjør at Helgeland avfallsforedling (HAF) får inn mer asbest, og ikke får dette med på gjenvinningsprosenten, gjør at gjenvinningsprosenten går ned. Mengde avfall til gjenvinning, i % Referanseverdi * Resultat 2010 Resultat 2011 Resultat 2012 Kortsiktig mål Langsiktig mål 2020 50 83 84 78 Økning 80 % *) Forskriftens krav Naturvern Naturvernområder Kommunen har 16 naturvernområder og fire vernede vassdrag. Klima og energi Statistisk sentralbyrå (SSB) mener den kommunale klimastatistikken er så «grov» at tallene ikke kan brukes av den enkelte kommune. Statistikken har basert seg på makrostatistikk og blir upresis når den brytes ned på kommunenivå, derfor besluttet SSB i 2012 å slutte med å publisere statistikken. Utslipp av klimagasser i 1000 tonn Referanseverdi 1991 *) Siste år med kommunale tall Resultat 2007 Resultat 2008 Resultat 2009 * Kortsiktig mål Langsiktig mål 2020 99 96 91 98 Reduksjon 69 De nyeste nasjonale tall fra 2011 var de norske innenlandske klimagassutslippene 53,4 millioner tonn CO 2 - ekvivalenter. Dette er en reduksjon på 2,1 % sammenlignet med 2010 som skyldes nedgang i fyring og lavere utslipp fra industri, olje- og gassvirksomhet og energiproduksjon. Utslippene av CO 2 i Norge, økte med ca. 28 % i perioden 1990-2011 - utslippene av metan, lystgass og fluorgasser ble redusert. CO 2 utgjorde 84 % av de samlede klimagassutslippene i 2011, mot 69 % i 1990. Klimatiltakene i Rana kommune har i 2012 primært vært relatert til energiforbruk og energieffektivisering. I forbindelse med leasing av kommunale biler i 2012, er, miljøkriterier i form av lavt CO 2 utslipp, vektlagt og prioritert. 25

Miljøstatus Rana Sertifikater, priser og lignende Miljøfyrtårn I 2012 ble følgende bedrifter sertifisert som miljøfyrtårn: Inventum RTD AS (resertifisering) Rana Turistforening (resertifisering) Princess Mo i Rana (resertifisering) Rana kommunes miljøvernpris 2012 Miljøvernprisen ble tildelt Maja Sætermo, Anette Sønvisen og Vanja Bergli for sitt engasjement på Bredek og natur- og kulturlandskapet. Earth Hour Rana kommune deltok under Earth Hour og mørkla store deler av byen for å være med på markering av global energisparing. Folkemøte om lokal luftkvalitet Det ble avholdt folkemøte om lokal luftkvalitet med Klima- og forurensningsdirektoratet (Klif), folkehelsa mv. Strandryddedagen Rana kommune deltok på strandryddedagen hvor flere skoler ryddet strandlinja som en del av et miljøprosjekt. Mastergrad luftkvalitet Rana kommune bidro til gjennomføring av en mastergradstudie angående lokal luftkvalitet og moseanalyse. 26

Del II Årsregnskap 27

Hovedoversikter Hovedoversikter Hovedoversikt drift viser kommunens offisielle resultatrapport. Rapporten er satt opp etter gjeldende standard og er lik for alle kommuner mht innhold for de ulike linjene. Brutto driftsresultat er forskjellen mellom driftsinntekter og utgifter. I utgiftsbegrepet inngår avskrivninger som utgjør en utgift for kommunene. Etter fradrag av netto finansinntekter og finansutgifter kommer en fram til netto driftsresultat. Deretter følger økonomisk oversikt investering, som viser inntekter og utgifter for investeringsprosjektene i sum, utlån til boligformål, mottatt avdrag av disse kjøp og salg av aksjer etc. Den siste hovedoversikten er kommunens balanse, som viser bokført verdi av eiendeler, gjeld og egenkapital pr 31.12. 28

Hovedoversikter Økonomisk oversikt drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Driftsinntekter Brukerbetalinger 64 342 645 66 420 000 63 502 000 61 995 299 Andre salgs- og leieinntekter 113 781 471 104 841 000 99 851 000 109 796 852 Overføringer med krav til motytelse 204 971 452 167 072 000 183 698 000 193 184 591 Rammetilskudd 645 945 806 649 664 000 649 664 000 608 173 069 Andre statlige overføringer 40 279 253 41 146 000 33 949 000 38 147 970 Andre overføringer 16 148 879 17 080 000 17 080 000 18 112 762 Skatt på inntekt og formue 504 331 316 488 400 000 478 400 000 447 568 379 Eiendomsskatt 93 945 453 94 000 000 91 000 000 93 943 028 Andre direkte og indirekte skatter 39 123 772 39 500 000 39 500 000 38 743 016 Sum driftsinntekter 1 722 870 045 1 668 123 000 1 656 644 000 1 609 664 964 Driftsutgifter Lønnsutgifter 941 253 675 932 299 300 932 010 000 906 252 839 Sosiale utgifter 163 794 785 173 310 700 158 914 000 145 451 613 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 248 253 578 221 155 000 223 477 000 228 926 855 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 145 863 184 140 093 000 158 106 000 133 444 143 Overføringer 133 194 037 140 762 000 118 044 000 101 879 097 Avskrivninger 17 54 741 482 47 900 000 47 900 000 50 233 437 Fordelte utgifter -1 288 020-5 652 000-26 376 000-3 226 335 Sum driftsutgifter 1 685 812 721 1 649 868 000 1 612 075 000 1 562 961 649 Brutto driftsresultat 37 057 324 18 255 000 44 569 000 46 703 315 Finansinntekter Renteinntekter og utbytte 54 130 401 50 800 000 44 300 000 48 441 628 Gevinst på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 1 662 198 2 200 000 2 200 000 1 789 047 Sum eksterne finansinntekter 55 792 599 53 000 000 46 500 000 50 230 674 Finansutgifter Renteutgifter og låneomkostninger 62 824 273 57 884 000 62 513 000 54 536 464 Tap på finansielle instrumenter (omløpsmidler) 0 0 0 0 Avdrag på lån 20 39 121 937 38 850 000 38 850 000 35 525 084 Utlån 6 1 457 123 2 717 000 2 717 000 3 420 191 Sum eksterne finansutgifter 103 403 334 99 451 000 104 080 000 93 481 739 Resultat eksterne finanstransaksjoner -47 610 734-46 451 000-57 580 000-43 251 065 Motpost avskrivninger 54 741 482 47 900 000 47 900 000 50 233 437 Netto driftsresultat 44 188 072 19 704 000 34 889 000 53 685 688 Interne finanstransaksjoner Bruk av tidligere års regnsk.m. mindreforbruk 14, 22 3 777 576 3 778 000 0 0 Bruk av disposisjonsfond 14 7 054 920 9 070 000 6 570 000 3 000 000 Bruk av bundne fond 14, 16 15 750 917 13 973 000 20 123 000 16 129 425 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum bruk av avsetninger 26 583 412 26 821 000 26 693 000 19 129 425 Overført til investeringsregnskapet 14 17 741 645 13 940 000 33 940 000 14 472 762 Dekning av tidligere års regnsk.m. merforbruk 0 0 0 0 Avsatt til disposisjonsfond 14 3 777 576 3 778 000 0 16 061 000 Avsatt til bundne fond 14, 15, 16 30 928 692 28 807 000 27 642 000 38 503 775 Avsatt til likviditetsreserven 0 0 0 0 Sum avsetninger 52 447 912 46 525 000 61 582 000 69 037 537 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 22 18 323 572 0 0 3 777 576 29

Hovedoversikter Økonomisk oversikt investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Inntekter Salg av driftsmidler og fast eiendom 3 153 613 1 500 000 1 500 000 36 980 962 Andre salgsinntekter 953 621 0 0 0 Overføringer med krav til motytelse 2 335 676 3 700 000 24 580 000 5 748 502 Statlige overføringer 2 300 000 0 0 5 737 000 Andre overføringer 3 838 875 2 300 000 0 3 631 000 Renteinntekter og utbytte 2 267 145 4 000 000 4 000 000 30 206 236 Sum inntekter 14 848 930 11 500 000 30 080 000 82 303 700 Utgifter Lønnsutgifter 2 086 672 0 0 2 616 201 Sosiale utgifter 509 978 0 0 662 597 Kjøp av varer og tj som inngår i tj.produksjon 58 893 722 44 600 000 221 860 000 108 915 789 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 0 0 0 0 Overføringer 10 165 716 9 250 000 41 790 000 14 065 014 Renteutgifter og omkostninger 341 436 0 0 1 030 768 Fordelte utgifter 0 0 0 0 Sum utgifter 71 997 524 53 850 000 263 650 000 127 290 369 Finanstransaksjoner Avdrag på lån 20 55 998 789 57 500 000 7 500 000 4 914 406 Utlån 6 326 515 963 326 400 000 50 000 000 74 785 012 Kjøp av aksjer og andeler 13 596 596 0 0 901 547 Dekning av tidligere års udekket 0 0 0 0 Avsatt til ubundne investeringsfond 14 19 727 636 12 600 000 11 500 000 49 933 031 Avsatt til bundne investeringsfond 14 29 710 535 25 000 000 20 000 000 48 607 299 Avsatt til likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansieringstransaksjoner 432 549 519 421 500 000 89 000 000 179 141 294 Finansieringsbehov 489 698 114 463 850 000 322 570 000 224 127 964 Dekket slik: Bruk av lån 377 252 467 324 410 000 202 630 000 175 625 528 Salg av aksjer og andeler 13 0 0 0 0 Mottatte avdrag på utlån 6 38 299 588 30 000 000 30 000 000 25 704 576 Overført fra driftsbudsjettet 17 741 645 13 940 000 48 440 000 14 472 762 Bruk av tidligere års udisponert 0 0 0 0 Bruk av disposisjonsfond 14 0 0 0 0 Bruk av bundne driftsfond 14 0 3 500 000 3 500 000 0 Bruk av ubundne investeringsfond 14 6 386 647 38 000 000 38 000 000 7 935 143 Bruk av bundne investeringsfond 50 017 767 54 000 000 0 389 955 Bruk av likviditetsreserve 0 0 0 0 Sum finansiering 489 698 114 463 850 000 322 570 000 224 127 964 Udekket/udisponert 0 0 0 0 30

Hovedoversikter Økonomisk oversikt balanse Note Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler 17 4 030 300 437 3 577 203 822 Herav: Faste eiendommer og anlegg 17 1 459 699 275 1 440 039 962 Utstyr, maskiner og transportmidler 17 21 231 035 27 022 164 Utlån 6 247 669 100 693 483 Konserninterne langsiktige fordringer 340 104 301 298 891 367 Aksjer og andeler 13, 18 94 167 639 93 601 910 Pensjonsmidler 7 1 867 429 086 1 716 954 935 Omløpsmidler 19 1 178 692 275 1 071 247 419 Herav: Kortsiktige fordringer 8, 10 108 906 778 126 819 803 Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik 7 319 392 844 278 231 511 Aksjer og andeler 19 0 0 Sertifikater 19 0 0 Obligasjoner 19 0 0 Kasse, postgiro, bankinnskudd 750 392 653 666 196 105 SUM EIENDELER 5 208 992 711 4 648 451 241 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 783 609 648 824 088 332 Herav: Disposisjonsfond 14 22 475 191 25 752 535 Bundne driftsfond 14, 15, 16 122 792 911 107 615 136 Ubundne investeringsfond 14 249 295 750 235 954 761 Bundne investeringsfond 14 72 266 376 92 573 608 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 21-7 123 903-7 123 903 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 22 18 323 572 3 777 576 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto 23 305 579 751 365 538 619 Langsiktig gjeld 20 3 929 324 126 3 357 121 109 Herav: Pensjonsforpliktelser 7 2 178 441 284 1 947 517 541 Ihendehaverobligasjonslån 20 100 000 000 100 000 000 Sertifikatlån 20 0 0 Andre lån 20 1 352 201 563 1 044 923 500 Konsernintern langsiktig gjeld 298 681 279 264 680 068 Kortsiktig gjeld 496 058 938 467 241 799 Herav: Kassekredittlån 10 0 0 Annen kortsiktig gjeld 10 410 053 301 395 148 302 Konsernintern kortsiktig gjeld 86 005 637 72 093 497 Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 5 208 992 711 4 648 451 241 MEMORIAKONTI Memoriakonto 177 682 565 119 866 347 Herav: Ubrukte lånemidler 186 274 476 127 126 943 Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti -8 591 911-7 260 596 Motkonto for memoriakontiene -177 682 565-119 866 347 31

Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 A drift Regnskapsskjema 1A - drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Skatt på inntekt og formue 504 331 316 488 400 000 478 400 000 447 568 379 Ordinært rammetilskudd 645 945 806 649 664 000 649 664 000 608 173 069 Skatt på eiendom 93 945 453 94 000 000 91 000 000 93 943 028 Andre direkte eller indirekte skatter 39 123 772 39 500 000 39 500 000 38 743 016 Andre generelle statstilskudd 40 279 253 41 146 000 33 949 000 38 147 970 Sum frie disponible inntekter 1 323 625 599 1 312 710 000 1 292 513 000 1 226 575 461 Renteinntekter og utbytte 54 130 401 50 800 000 44 300 000 48 441 628 Gevinst finansielle instrumenter (omløpsmidler) Renteutg.,provisjoner og andre fin.utg. 62 824 273 57 884 000 62 513 000 54 536 464 Tap finansielle instrumenter (omløpsmidler) Avdrag på lån 39 121 937 38 850 000 38 850 000 35 525 084 Netto finansinnt./utg. -47 815 809-45 934 000-57 063 000-41 619 921 Til dekning av tidligere regnsk.m. merforbruk Til ubundne avsetninger 14 3 777 576 3 778 000 16 061 000 Til bundne avsetninger 14,15,16 30 928 692 28 807 000 27 642 000 38 503 775 Bruk av tidligere regnsk.m. mindreforbruk 3 777 576 3 778 000 Bruk av ubundne avsetninger 14 7 054 920 9 070 000 6 570 000 3 000 000 Bruk av bundne avsetninger 14 15 750 917 13 973 000 20 123 000 16 129 425 Netto avsetninger -8 122 855-5 764 000-949 000-35 435 350 Overført til investeringsregnskapet 17 741 645 13 940 000 33 940 000 14 472 762 Til fordeling drift 1 249 945 289 1 247 072 000 1 200 561 000 1 135 047 429 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B) 1 231 621 717 1 247 072 000 1 200 561 000 1 131 269 853 Regnskapsmessig mer/mindreforbruk 22 18 323 572 3 777 576 Regnskapsskjema 1A henter sine tall fra hovedoversikt drift. Regnskapsskjema 1 B viser hvordan den er fordelt på drift. 32

Hovedoversikter Regnskapsskjema 1 B drift Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 10 Støttetjeneste 74 602 208 75 255 000 70 273 000 70 339 666 19 Rådmannsavdelingen 3 542 767 7 128 000 9 943 000 4 736 356 20 Skoleavdelingen 259 571 643 259 470 000 250 638 000 248 977 199 23 PPT 8 411 481 7 827 000 7 621 000 7 282 773 27 Barnehageavdelingen 157 945 493 157 188 000 154 161 000 149 481 040 30 Helse og sosialavdelingen 228 438 279 223 490 000 200 733 000 181 984 245 35 NAV kommune 42 662 892 50 527 000 50 209 000 46 590 192 37 Omsorgsavdelingen 293 467 980 293 229 000 293 102 000 265 820 774 50 Kulturavdelingen 35 638 844 38 093 000 36 856 000 36 352 650 60 Teknisk avdeling 166 699 132 170 917 000 165 340 000 157 678 796 64 Vann og Avløp 0 247 000 0 0 65 Feiing 315 836 0 0 0 71 Kirkelig fellesråd 17 751 818 17 652 000 17 317 000 15 912 985 80 Tilskudd 8 739 508 7 802 000 7 802 000 7 447 943 93 Finans *) -66 166 166-61 753 000-63 434 000-61 334 766 T O T A L T 1 231 621 717 1 247 072 000 1 200 561 000 1 131 269 853 *) Regnskapsskjema 1 A drift henter opplysningene fra hovedoversikt drift uavhengig av hvilket område det er postert på Regnskapsskjema 1 B viser hvor midlene er brukt, slik det er presentert i avdelingsregnskapet. Forskjellen mellom disse to vises i tabellen nedenfor. De viser at på 93 Finans i 2012 ble ført 1 297,8 mill. kr, mens fordelt til drift fra skjema 1 A er 1 231,6 mill. kr. Differansen på 66,2 mill. kr er poster som renter, avsetninger mv som føres inn under det enkelte tjenesteområdet Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 93 Finans -1 297 787 883-1 308 825 000-1 263 995 000-1 192 604 619 Sum fordelt til drift (fra skjema 1B 1 231 621 717 1 247 072 000 1 200 561 000 1 131 269 853 Differanse -66 166 166-61 753 000-63 434 000-61 334 766 33

Hovedoversikter Regnskapsskjema 2 A investering Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Investeringer i anleggsmidler 71 997 524 53 850 000 263 650 000 127 290 369 Utlån og forskutteringer 6 327 112 559 326 400 000 50 000 000 75 686 559 Avdrag på lån 20 55 998 789 57 500 000 7 500 000 4 914 406 Avsetninger 49 438 171 37 600 000 31 500 000 98 540 329 Årets finansieringsbehov 504 547 044 475 350 000 352 650 000 306 431 664 Finansiert slik: Bruk av lånemidler 377 252 467 324 410 000 202 630 000 175 625 528 Inntekter fra salg av anleggsmidler 3 153 613 1 500 000 1 500 000 36 980 962 Tilskudd til investeringer 6 138 875 2 300 000 0 9 368 000 Mottatte avdrag på utlån og refusjoner 40 635 264 33 700 000 54 580 000 31 453 078 Andre inntekter 3 220 766 4 000 000 4 000 000 30 206 236 Sum ekstern finansiering 430 400 984 365 910 000 262 710 000 283 633 804 Overført fra driftsregnskapet 17 741 645 13 940 000 48 440 000 14 472 762 Bruk av avsetninger 56 404 414 95 500 000 41 500 000 8 325 098 Sum finansiering 504 547 044 475 350 000 352 650 000 306 431 664 Udekket/udisponert 0 0 0 0 Regnskapsskjema 2 B utgår siden kommunen har et detaljert investeringsregnskap. 34

Hovedoversikter Anskaffelse og anvendelse av midler Anskaffelse av midler Note Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) 1 722 870 045 1 668 123 000 1 656 644 000 1 609 664 964 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) 12 581 785 7 500 000 26 080 000 52 097 464 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner 473 611 799 411 410 000 283 130 000 281 767 014 Sum anskaffelse av midler 2 209 063 629 2 087 033 000 1 965 854 000 1 943 529 442 Anvendelse av midler Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) 1 631 071 239 1 601 476 000 1 560 802 000 1 512 728 212 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) 71 656 088 53 850 000 263 650 000 126 259 601 Utbetaling ved eksterne finanstransaksjoner 486 856 118 483 351 000 161 580 000 175 113 472 Sum anvendelse av midler 2 189 583 445 2 138 677 000 1 986 032 000 1 814 101 285 Anskaffelse - anvendelse av midler 19 480 184-51 644 000-20 178 000 129 428 157 Endring i ubrukte lånemidler 59 147 533 0 0 32 174 472 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 21 0 0 0 0 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 21 0 0 0 0 Endring i arbeidskapital 5 78 627 717-51 644 000-20 178 000 161 602 629 Avsetninger og bruk av avsetninger Avsetninger 102 468 011 70 185 000 59 142 000 156 882 680 Bruk av avsetninger 82 987 827 122 321 000 68 193 000 27 454 523 Til avsetning senere år 0 0 0 0 Netto avsetninger 19 480 184-52 136 000-9 051 000 129 428 157 Int. overføringer og fordelinger Interne inntekter mv 73 771 147 67 492 000 122 716 000 67 932 534 Interne utgifter mv 73 771 147 67 492 000 108 216 000 67 932 534 Netto interne overføringer 0 0 14 500 000 0 Endring i arbeidskapital Regnskap 2012 Regnskap 2011 OMLØPSMIDLER Endring betalingsmidler 84 196 548 116 337 086 Endring ihendehaverobl og sertifikater 0 0 Endring kortsiktige fordringer -17 913 025 22 426 387 Endring premieavvik 41 161 333 40 372 953 Endring aksjer og andeler 0 0 ENDRING OMLØPSMIDLER (A) 107 444 856 179 136 425 KORTSIKTIG GJELD Endring kortsiktig gjeld (B) -28 817 139-17 533 796 ENDRING ARBEIDSKAPITAL (A-B) 78 627 717 161 602 629 For detaljer vises det til note 5 35

Hovedoversikter Detaljert balanse Oversikt - balanse Note Regnskap 2012 Regnskap 2011 EIENDELER Anleggsmidler 4 030 300 437 3 577 203 822 Herav: Faste eiendommer og anlegg 17 1 459 699 275 1 440 039 962 2270001 BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER,IDRETTSHUS 596 604 613 590 160 514 2270002 FORRETNINGSBYGG/LAGERBYGG 396 488 321 399 153 175 2270003 KIRKER,BRANNSTASJONER 1 737 481 1 540 555 2270098 FORRETNINGS/LAGERBYGG (R.K.F) 5 499 674 5 634 688 2270099 BOLIGER,SKOLER,BARNEHAGER (R.K.F) 1 659 498 1 798 175 2290001 TEKNISKE ANLEGG/RENSEANLEGG 225 492 143 213 367 919 2290002 VEGER,LEDNINGSNETT (VA) 118 056 403 112 707 423 2290003 PARKERINGSPLASSER,TRAFIKKLYS 2 500 352 2 932 424 2290009 TOMTEGR,OPPARB,NÆRINGS OG BOLIG 111 583 443 112 652 295 2290098 RANA INDUSTRIUTLEIEBYGG 77 347 92 794 Utstyr, maskiner og transportmidler 17 21 231 035 27 022 164 2240001 PERSON,VARE OG LASTEBILER 6 118 811 5 128 339 2240002 MASKINER,VERKTØY OG INVENTAR 6 667 982 7 900 476 2240003 ANLEGGSMASKINER 5 322 055 6 704 184 2240005 EDB-UTSTYR OG KONTORMASKINER 2 782 516 6 789 494 2240098 ANLEGGSMASKINER (R.K.F) 52 666 152 666 2240099 PERSON,VARE OG LASTEBILER (R.K.F) 287 005 347 005 Utlån 6 247 669 100 693 483 2227510 SOSIALE LÅN VIA FELIX 1 269 100 693 483 2227520 UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS 246 400 000 0 Konserninterne langsiktige fordringer 340 104 301 298 891 367 2230054 FORMIDLINGSLÅN SAMLET UTLÅN 247 785 570 199 928 927 2237002 LÅN TIL MUSEUMSGÅRDEN AS 488 318 488 318 2237003 LÅN TIL UL HEIM 0 30 000 2237004 LÅN TIL LHL RANA 500 000 500 000 2237008 LÅN TIL SKONSENG BARNEHAGE 350 000 350 000 2237505 UTLÅN LANDBRUKSFONDET 6 416 654 6 990 095 2237508 ANSVARLIG LÅN HK 84 563 759 90 604 027 Aksjer og andeler 13, 18 94 167 639 93 601 910 2217003 MUSEUMSGÅRDEN A.S 92 736 92 736 2217004 ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS 16 800 0 2217008 RANA PRODUKTER A.S 1 345 000 1 345 000 2217010 HELGELAND REISELIV AS 200 000 200 000 2217015 NORDLAND TEATER A.S 100 000 100 000 2217016 STAKOBYGGET A.S 2 284 037 2 284 037 2217018 HELGELANDSBASEN A.S 8 000 8 000 2217022 HELGELAND INVEST AS 1 375 000 1 375 000 2217024 RANA UTVIKLINGSSELSK.A.S 497 000 497 000 2217030 MARKUSSONSV. 3 L-41 1 1 2217031 REVELMYRA 5 L-A4 1 1 36

Hovedoversikter 2217033 REVELHEIGT. 26A L-6 1 1 2217034 SKOLEALLEEN 3 L-12 1 1 2217035 UTSIKTEN 13 L-B5 1 1 2217036 REVELHEIGT. 20A L-1 82 500 82 500 2217037 LANGNESET 10 L-17 285 000 285 000 2217038 LANGNESET 8 131 250 131 250 2217039 LANGNESET 20 1 1 2217040 LANGNESET 26B 46 986 46 986 2217041 LANGNESET 6B L-12 97 500 97 500 2217042 LANGNESET 22B L-8 32 500 32 500 2217043 MØLNHUSDALEN 34 L-4 35 000 35 000 2217044 FAIRBANKSVEGEN 14 L-206 51 000 51 000 2217045 FAIRBANKSVEGEN 14 L-207 36 000 36 000 2217046 FAIRBANKSVEGEN 14 L-311 9 667 9 667 2217047 FAIRBANKSVEGEN 14 L-414 14 790 14 790 2217048 FAIRBANKSVEGEN 14 L-103 15 840 15 840 2217049 FAIRBANKSVEGEN 14 L-101 1 092 1 092 2217050 FAIRBANKSVEGEN 14 L-205 21 091 21 091 2217051 TETINGSVN. 3 75 000 75 000 2217052 MALMGATA 24A L-1 1 1 2217053 MALMGATA 24F L-6 0 1 2217054 NORDNORSK STUDENT/ELEVHEIM 1 1 2217055 STUDENTBYEN BERG, TRONDHEIM 1 1 2217056 STUDENTBYEN SOGN, OSLO 1 1 2217057 STUDENTSAMFUNNETS HUS 1 1 2217058 REVELHEIGT. 34B 373 710 373 710 2217059 PER HELLERVIKSGT. 12B 35 625 35 625 2217060 FAIRBANKSVEGEN 12 9 468 9 468 2217061 FAIRBANKSVEGEN 12 30 000 30 000 2217063 FAIRBANKSVEGEN 14 0 24 000 2217064 FAIRBANKSVEGEN 14 20 680 20 680 2217065 FAIRBANKSVEGEN 14 39 908 39 908 2217071 BIBLIOTEKSENTRALEN A.L 6 000 6 000 2217074 STORF,HEI SAMFHUS A.L 10 000 10 000 2217076 UTSKARPEN SAMFHUS A.L 10 000 10 000 2217079 KOMMUNEKRAFT A.S 1 000 1 000 2217080 KUNNSKAPSPARKEN I RANA AS 500 000 500 000 2217081 HELGELANDSKRAFT AS 18 80 640 000 80 640 000 2217086 ANDELER ELDRES BRL. 3 6 869 2217099 EGENKAPITALINNSKUDD KLP 5 637 445 5 057 649 Pensjonsmidler 7 1 867 429 086 1 716 954 935 2204100 BRUTTO PENSJONSMIDLER 7 1 867 429 086 1 716 954 935 Omløpsmidler 1 178 692 275 1 071 247 419 Herav: Kortsiktige fordringer 8 108 906 778 126 819 803 2131001 REFUSJON FRA STATEN 37 079 962 40 522 466 2131002 FORDRING HELGELANDSSYKEHUSET 137 560 0 2131010 MOMSKOMP 25% drift -17 197-165 248 37

Hovedoversikter 2131020 MOMSKOMP 25% INVESTERING -54 413 283 960 2131030 FORDRING ALL MOMSKOMPENSASJON 9 081 100 7 650 509 2131415 TILGODE MVA 551 289 2 070 442 2134101 KORTSIKTIGE FORDRINGER KONSESJONSKRAF -1 942 564 4 993 001 2134700 FORDRING GJENSIDIGE FORSIKRING 127 345 127 345 2135000 NORDLAND FYLKE 10 468 366 747 125 2135022 HEMNES KOMMUNE 10 706 536 740 620 2135023 TRÆNA KOMMUNE 10-16 715 0 2135024 RØDØY KOMMUNE 10 41 990 86 384 2135025 NESNA KOMMUNE 10-160 431 178 874 2135026 LURØY KOMMUNE 10 194 041 127 640 2137500 KUNDER DIVERSE OPPDRAGSGIVERE 9 023 294 6 010 864 2137504 SKOLESJEFEN KOUN 2 198 545 1 387 714 2137513 KULTUR KOKU 2 072 214 1 543 284 2137514 HUSLEIE KOHU 1 220 281 1 015 979 2137516 KOMMUNALE AVGIFTER KOAV 618 946 854 226 2137528 BARNEHAGER KOBA 237 177 247 021 2137541 USIKRE KUNDEFORDRINGER 8-1 193 778-1 086 393 2137547 FORDRING PRIVATPRAKTISERENDE LEGER 580 893 472 000 2139900 GRUNNLAG MOMSKOMP 25% DRIFT -68 788-660 993 2139904 GRUNNLAG MOMSKOMP 25% INVESTERING -217 650 1 135 838 2139999 MOTKONTO GRUNNLAG MOMSKOMP ALLE 286 438-474 845 2159900 MELLOMREGNING ÅRSSKIFTE 33 662 530 45 288 582 2159902 FORSKUDD PÅ VEDTAK 203-11 353 2159906 UTESTÅENDE REF.SYKEPENGER 7 237 708 7 219 749 2159907 GJENNOMGANGSKONTO REGNSKAP 3 128 449-14 194 2159908 KRAV MOT STAKOBYGGET AS 3 267 780 5 993 404 2159911 FOR MYE UTBET LØNN 58 603 24 253 2159915 GJENNOMG.KTO.KOMM.FAKT. 45 000 141 076 2159917 GJENNOMG.KTO. PARKERING 41 300 34 350 2159918 GJENNOMGANGSKONTO SKATT 0-11 846 2159920 GJENNOMG.KTO PROCASSO 579-14 240 2159925 NETTOLØNN PR.BANK & POST -2 716-677 2159926 FORSKUDDSLØNN 234 484 247 134 2159927 REISEFORSKUDD 10 500 15 500 2159928 NEGATIV LØNN 158 327 47 342 2162000 INTERIMSKONTO BANK / SYKEPENGER -8 160 0 2167500 UTFAKTURERT FELIX 5 742 733 5 755 233 2167501 MOTPOST FELIX,UTFAKT. -5 742 733-5 755 233 2167507 UTESTÅENDE FORDRING PARKERING 98 694 108 300 2167510 KUNDEFORDRINGER 19 057-55 390 Konserninterne kortsiktige fordringer 0 0 Premieavvik 7 319 392 844 278 231 511 2194100 PREMIEAVVIK PENSJONSMIDLER FORDRING 7 319 392 844 278 231 511 Aksjer og andeler 0 0 Sertifikater 0 0 Obligasjoner 0 0 38

Hovedoversikter Kasse, postgiro, bankinnskudd 12, 19 750 392 653 666 196 105 2100001 KONTANTKASSE BAKERIBYGGET 1 000 5 000 2100010 KONTANTKASSE VÅRES BUTIKK 1 000 1 000 2100016 KONTANTKASSE TALVIK 3 000 3 000 2100020 KONTANTKASSE RANA PSYK.KONTOR 2 000 2 000 2100021 KONTANTKASSE MOHEIA BAD 71 992 20 785 2100023 KONTANTKASSE SERVICETORGET 30 318 21 087 2100025 KONTANTKASSE RÅDHUSKANTINE 500 500 2102030 HELG.SPAREBANK 45161366513 13 539 745 13 117 258 2102040 HSB 4516.16.90515 Gruben sykehjem 1 802 179 1 757 858 2102041 HSB 4516.17.02068 Kulturskolen 1 071 143 1 002 778 2102055 LANDBRUKSFONDET 4516.11.15898 0 959 780 2102056 LANDBRUKSFOND 4516.11.15871 0 99 563 2102060 SNN 4509.44.00124 FOLIOKONTO 162 286 800 142 144 473 2102061 SNN 4509.44.00000 OCR KOMMFAKT 33 380 728 53 129 527 2102062 SNN 4509.44.00019 NYTORGET 1 227 545 918 637 2102063 SNN 4509.44.00027 MOHEIA FRITIDSPARK 22 645 323 17 519 189 2102064 SNN 4509.44.00035 VILTFOND 167 226 365 172 2102065 SNN 4509.44.00043 PARKERINGSAUTOMATER 33 668 759 26 386 689 2102066 SNN 4509.44.00051 OPPGJØR KONSESJONSK 11 991 298 11 991 298 2102067 SNN 4509.44.00086 PROCASSO 8 986 395 5 903 502 2102068 SNN 4509.44.00094 PRIVAT PARKERING 928 489 808 801 2102069 SNN 4509.44.00108 OPPGJØR T.S. 54 650 003 54 650 003 2102070 SNN 4509.44.00132 SOSIALE LÅN 988 156 859 506 2102071 SNN 4509.44.00140 PARKERING 3 343 160 2 607 232 2102072 SNN 4509.44.00159 TILFLUKTSROM 202 128 573 355 2102073 SNN 4509.44.00167 LEGEVAKTA 2 203 492 1 538 557 2102074 SNN 4509.44.00175 RENTESWAP 111 509 560 113 637 543 2102075 SNN 4509.44.00183 RENTEKONTO 53 836 759 37 848 632 2102077 SNN 4509.44.00248 NAV-KORT -1 005 822-266 934 2102088 SNN 4509.29.14864 UTLÅN INVOICIA HUSB 22 519 1 003 889 2102089 SNN 4509.44.00078 UTLÅN INVOICIA HUSB 40 243 880 27 452 176 2102090 SNN 4509.44.00205 INVOICIA HUSBANKLÅN 146 591 722 107 273 085 2102091 SNN 4509.44.00213 INBETALINGER LANDBR 2 249 697 1 249 415 2102093 SNN 4509.44.00264 TILSKUDD LANDBRUKSK 1 051 314 0 2109801 SKATTETREKK SNN 4509.44.00191 42 700 646 41 611 750 SUM EIENDELER 5 208 992 711 4 648 451 241 EGENKAPITAL OG GJELD Egenkapital 783 609 648 824 088 332 Herav: Disposisjonsfond 22 475 191 25 752 535 2560000 DISPOSISJONSFOND FRIE MIDLER 12, 14 22 475 191 25 752 535 Bundne driftsfond 12, 14 122 792 911 107 615 136 2510101 PROSJEKT EDU 152 000 152 000 2510102 TAPSFOND FORMIDLINGSLÅN 2 566 971 2 566 971 2510103 TILSKUDDSMIDLER UTBEDR/ETABL.LÅN 1 696 973 147 000 2510104 TILSKUDDSMIDLER PERSONAL 70 000 70 000 39

Hovedoversikter 2510105 NÆRINGSFOND 16 55 330 797 38 313 584 2510110 SKJØNNSMIDLER UBRUKTE 2 405 612 2 793 897 2510111 MODELLKOMMUNEPROSJEKTET 250 000 250 000 2510200 BUNDNE DRIFTSFOND SKOLER 868 423 868 185 2510203 R.K.K. 5 492 955 6 250 897 2510204 P.P.T. 650 798 650 798 2510207 PRESTEBOLIGER 485 618 412 244 2510211 GAVER BARNEHAGER 50 000 50 000 2510217 FYLKESTILSKUDD YTTRABEKKEN 676 499 676 499 2510219 BARNEHAGEREFORMEN 2 000 000 2 000 000 2510300 PSYKIATRIMIDLER 1 657 717 1 750 000 2510301 GAVE HELSEPARKEN 25 649 29 776 2510303 VEDLIKEHOLDSFOND SOSIALBOLIGER 406 000 339 000 2510307 GAVE GRUBEN SYKEHJEM, 4516.16.90515 1 771 879 1 757 858 2510308 GAVE OMRÅDE VEST 253 773 231 100 2510309 GAVE OMRÅDE ØST 108 052 95 640 2510310 GAVE OMRÅDE SENTRUM 91 256 105 372 2510330 FYSAK 332 238 301 485 2510333 PROSJEKTMIDLER RUS 577 244 577 244 2510354 GAVE HØGDA BOFELLESSKAP 6 350 2 950 2510360 BPA VEST 58 490 58 490 2510366 KRISESENTER FOR MENN 703 969 703 969 2510380 STIMULERINGSTILSKUDD FOLKEHELSEARBEID 167 767 197 231 2510385 PROSJEKT FAMILIESENTERET VEILEDNING 82 150 112 150 2510386 GAVE BAKERIBYGGET 119 106 64 976 2510390 SAMHANDLINGSREFORMEN 1 375 652 1 718 429 2510391 DEMENSOMSORG 289 650 299 212 2510392 NAV TILSKUDDSMIDLER 424 810 1 091 635 2510393 BARNEVERNET TILSKUDDSMIDLER 572 831 388 532 2510500 IDRETT- OG FRILUFTSLIVSFORMÅL 1 763 000 1 903 000 2510501 KULTURSKOLEN 256 534 234 034 2510506 PROSJEKT FRITIDSAVDELINGEN 470 385 470 385 2510509 UBRUKTE PROSJ.MIDL.2010, PARTNERSKAPS 774 354 831 000 2510514 GAVE KULTURSKOLEN 4516.17.02068 1 039 143 1 002 778 2510600 MILJØREG. OG SKOGTAKSERING 41 172 41 172 2510601 SELVKOSTFOND FEIING 15 1 003 055 726 863 2510604 OLJEVERNFOND INTERKOMMUNALT 1 301 715 1 387 715 2510605 ROVVILTSKADER 360 900 360 900 2510609 KOMMUNALT VILTFOND 257 415 252 293 2510612 MILJØPROSJEKT 50 000 50 000 2510615 LANDBRUKSFONDET 3 288 858 2 296 604 2510616 TIPPEMIDLER PARK-IDRETTSANLEGG 160 383 0 2510618 OPPHJELP AV FISKE 377 099 377 099 2510620 KURSMIDLER LANDBRUKSKONTORET 42 081 42 081 2510640 SELVKOSTFOND VANN 15 20 013 817 21 938 377 2510641 SELVKOSTFOND AVLØP 15 9 781 772 10 583 711 2510700 SERVICETORGET 90 000 90 000 40

Hovedoversikter Ubundne investeringsfond 12, 14 249 295 750 235 954 761 2530000 UBUNDET DEL AV KAPITALFONDET 70 446 369 68 166 107 2530001 NYTT TEATERBYGG 3 110 661 3 110 661 2530002 BOLIGFOND 1 768 784 3 473 348 2530004 TOMTEFOND 34 053 131 33 390 147 2530005 PARKERINGSFOND 200 000 200 000 2530006 OMBYGGING NORDMOHØGDA 11 067 11 067 2530007 GARANTIER/ETTERARBEID 824 888 824 888 2530010 STORFORSHEI BOSENTER 528 558 528 558 2530012 SKOLEPL.MILJØTILTAK 42 520 42 520 2530013 ANSVARLIG LÅN 1 HK (66 MILL.) 54 892 317 53 301 881 2530014 ANSVARLIG LÅN 2 HK (54 MILL.) 15 707 088 15 251 995 2530015 AKSJEFOND 724 677 724 677 2530016 OPPUSSING LENSM.OLSENS VEI 1 079 455 1 079 455 2530017 KONSESJONSKRAFT 1 134 192 1 134 192 2530018 ANSVARLIG LÅN III (120 mill ) 64 629 041 54 572 262 2530019 BOLIGER PSYKIATRI 143 003 143 003 Bundne investeringsfond 12, 14 72 266 376 92 573 608 2550000 TILFLUKTSROMSFOND 202 128 195 378 2550003 BOLIGFOND 3 281 970 1 608 482 2550005 1000-ÅRS STED 119 500 119 500 2550006 KLOKKERHAGEN 55 080 55 080 2550010 SPILLEMIDLER SKOLEBYGG 143 273 143 273 2550011 ERSTATNING MOHEIA BAD 1 820 1 820 2550014 STATSTILSKUDD TRAFIKKSIKKERHET 231 589 231 589 2550016 LUFTHAVNA 73 097 73 097 2550019 NATURMUSEUM 9 940 9 940 2550020 AKSJEFOND 1 052 533 1 052 533 2550022 OMLEGGING E-12 28 504 28 504 2550023 G/S-VEG TIL SKONSENG SKOLE 4 576 4 576 2550025 RESTMIDLER SELVFINANSIERTE PROSJEKTER 261 000 261 000 2550026 TILSKUDDSMIDLER MOHOLMEN 1 759 390 7 390 2550027 SNUPLASS FOR BUSS 396 031 396 031 2550051 AVDRAGSFOND 35 548 833 35 548 833 2550052 EKSTRAORDINÆRE AVDRAG FORM.LÅN 29 097 111 52 836 581 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Drift 21-7 123 903-7 123 903 2581001 Endring regnskapsprinsipp drift 21-7 123 903-7 123 903 Endring i regnskapsprinsipp som påvirker AK Invest 21 0 0 Regnskapsmessig mindreforbruk 22 18 323 572 3 777 576 2595000 ÅRETS OVERSKUDD 22 18 323 572 3 777 576 Regnskapsmessig merforbruk 0 0 Udisponert i inv.regnskap 0 0 Udekket i inv.regnskap 0 0 Likviditetsreserve 0 0 Kapitalkonto 23 305 579 751 365 538 619 2599000 KAPITALKONTO 23 34 517 945 85 630 675 2599001 KAPITALKONTO ANLEGG 23 97 215 353 153 344 693 2599016 Kaptialkonto avdrag 23-122 525 668-88 735 656 41

Hovedoversikter 2599025 Kapitalkonto utlån 23 296 372 121 215 298 907 Langsiktig gjeld 3 929 324 126 3 357 121 109 Herav: Pensjonsforpliktelser 7 2 178 441 284 1 947 517 541 2401400 ARBG.AVG AV NET.PENSJONSFORPLIKTELSER 7 15 091 934 11 188 100 2404100 BRUTTO PENSJONSFORPLIKTELSER 7 2 163 349 350 1 936 329 441 Ihendehaverobligasjonslån 20 100 000 000 100 000 000 2413100 SERTIFIKATLÅN FOKUS 20 100 000 000 0 2413101 OBLIGASJONSLÅN DNB 20 0 100 000 000 Sertifikatlån 0 0 Andre lån 20 1 352 201 563 1 044 923 500 2451956 HUSB. HVPU-BOLIGER (371) 1 279 800 1 422 000 2451984 HUSB. VINKELEN 1 419 000 1 505 000 2451991 HUSB.J.NYGAARDSVOLDSGT.20-30 476 080 674 660 2451992 HUSB. OPPF.LÅN NYG.V.GT.20-30 529 480 743 960 2451994 HUSB.LÅN 153192760 2007 2 736 419 2 817 126 2453100 KOMMUNALBANKEN LÅN 20100144 113 022 055 113 022 055 2453101 LÅN KOMMUNALBANKEN 20100819 138 000 000 138 000 000 2461920 KOMMUNALBANKEN 20070057 100 000 000 100 000 000 2461943 KOMM.BANKEN LÅN 2010 146 700 000 146 700 000 2461951 KOMM.BANKEN 20000696 29 211 540 29 211 540 2461955 Komm.banken VAR-lån 18 523 310 56 923 280 2461956 Komm.banken lån 2004 94 538 000 94 538 000 2461957 KOMM.BANKEN sammenslått lån 76 765 879 76 765 879 2461960 KOMMUNALBANKEN 20060128 154 800 000 154 800 000 2461961 KOMMUNALBANKEN 20110773 127 800 000 127 800 000 2461962 KOMMUNALBANKEN 20120154 100 000 000 0 2461963 KOMMUNALBANKEN 20120100 246 400 000 0 Konsernintern langsiktig gjeld 298 681 279 264 680 068 2471942 FORMIDLINGSLÅN 298 681 279 264 680 068 Kortsiktig gjeld 496 058 938 467 241 799 Herav: Kassekredittlån 0 0 Annen kortsiktig gjeld 410 053 301 395 148 302 2321007 KORTSIKTIG GJELD TIL STATEN OG FYLKE 1 234 881 0 2321009 KORTSIKTIG GJELD TIL HELGELANDSSYKEHU 296 000 181 425 2321011 ANORDNET VARIABEL LØNN 4 20 973 527 18 191 971 2321400 GRUNNLAG UTGÅENDE MVA KODE 10 16 144 0 2321403 MOTKONTO GRUNNLAG KODE 10-16 144 0 2321404 SKYLDIG UTGÅENDE MVA KODE 10 4 036 0 2321406 TILGODE MVA KODE 10 12 376 191 714 2321415 SKATTEINNSPEKTØREN 97 813 41 896 2321427 SKYLDIG MVA LAV SATS 106 1 495 0 2321428 GRUNNLAG LAV SATS 106 18 685 0 2321429 MOTKONTO GRL LAV SATS 106-18 685 0 2322003 UBETALTE RENTER DNB KONSESJONSAVGIFT 12 43 321 404 37 082 560 2322005 REALISASJONSVEDERLAG DNB MARKETS/TERR 12 236 236 818 236 236 818 42

Hovedoversikter 2327098 ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER I FJOR -4 718 370 0 2327099 ARBG.AVG PÅLØPTE FERIEPENGER 9 726 279 4 721 662 2327500 TRYGD-T.H.(R.P.S) 0 3 861 2327505 INTERIMSFØRING LEVERANDØRGJELD 677 272 373 349 2327506 DEPOSITUM NØKKELKORT SERVICEAVD 369 200 2 000 2327507 KORTSIKTIG GJELD DRIFTSTILSKUDD TURNU 729 200 580 000 2327508 PÅLØPTE IKKE BET.RENTER LANGSIKTIG GJ 3 090 097 5 012 603 2327512 MO ORIENTERINGSKLUBB 0 850 2327513 ANONYM INNBETALING 0 500 2327590 PÅLØPTE FERIEPENGER 98 001 272 92 538 663 2347500 Trygd:id500454-LMJ 0-7 393 2347501 Trygd:id508541-SO 0 9 877 2347502 Trygd:id502959-SHB 0 4 210 2347504 Trygd:id503470-RL 0-20 145 2347510 Trygd:id509243-OLØ 0 1 500 2389920 LØNNSTREKKMOTTAKERE 0 382 Konsernintern kortsiktig gjeld 86 005 637 72 093 497 2337500 KORTSIKTIG GJELD PRIVATE BARNEHAGER 1 857 110 0 2339902 SKYLDIG SKATTETREKK 36 961 695 33 212 897 2339903 LEVERANDØRGJELD 38 229 665 30 684 970 2339905 TREKK:BIDRAGSTREKK 14 0 2339907 ARBEIDSGIVERAVGIFT 8 869 992 8 140 448 2339911 ARBEIDSGIVERAVGIFT SVERIGE 87 163 55 182 2339947 TREKK:ULYKKESFORSIKRING -1 0 Premieavvik 0 0 SUM EGENKAPITAL OG GJELD 5 208 992 711 4 648 451 241 MEMORIAKONTI Memoriakonto 177 682 565 119 866 347 Herav: Ubrukte lånemidler 186 274 476 127 126 943 2910019 UBRUKTE LÅNEMIDLER 173 900 670 124 637 175 2910119 ETABLERINGSLÅN HUSBANKEN 12 373 805 2 489 768 Ubrukte konserninterne lånemidler 0 0 Andre memoriakonti -8 591 911-7 260 596 2920075 Memoria etableringstilskudd -8 591 911-7 260 596 Motkonto for memoriakontiene -177 682 565-119 866 347 2999900 MOTKONTO MEM.KONTI -186 274 476-127 126 943 2999901 MOTKONTO MEM:TILSKUDD 8 591 911 7 260 596 43

Avdelingsregnskap Avdelingsregnskap Tabellen viser årsregnskapet for de ulike avdelinger. Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Ansvar: 10 Støttetjeneste 110 Salgs- og leieinntekter -985 594-875 000-775 000-1 054 358 120 Overføringer med krav til motytelser -8 220 437-5 067 000-5 084 000-7 587 867 140 Andre statlige overføringer 0 0 0-84 431 200 Lønnsutgifter 39 257 770 39 900 000 38 568 000 38 481 829 205 Sosiale utgifter 13 904 274 12 557 000 12 310 000 13 208 519 210 Kjøp av varer og tjenester 17 935 852 20 465 000 16 882 000 16 735 339 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 8 777 609 4 974 000 4 974 000 7 080 557 220 Overføringer 4 505 949 3 301 000 3 398 000 3 839 567 240 Fordelte utgifter -122 007 0 0-91 410 270 Renteutgifter 3 285 0 0 2 702 340 Bruk av bundne fond -1 103 437 0 0-721 896 370 Avsetning til bundne driftsfond 439 995 0 0 70 000 390 Overføring til investeringsregnskapet 208 949 0 0 461 114 Sum ansvar: 10 Støttetjeneste 74 602 208 75 255 000 70 273 000 70 339 666 Ansvar: 19 Rådmannsavdelingen 120 Overføringer med krav til motytelser -142 558 0 0-185 967 140 Andre statlige overføringer -1 265 000-1 265 000 0-625 569 200 Lønnsutgifter 2 377 211 2 703 000 2 185 000 2 688 878 205 Sosiale utgifter 567 331 779 000 649 000 580 041 210 Kjøp av varer og tjenester 1 634 491 2 327 000 1 827 000 1 376 622 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 21 955 45 000 45 000 50 599 220 Overføringer 191 446 1 774 000 5 237 000 225 495 270 Renteutgifter 0 0 0 687 340 Bruk av bundne fond -375 569 0 0 0 370 Avsetning til bundne driftsfond 533 460 765 000 0 625 569 Sum ansvar: 19 Rådmannsavdelingen 3 542 767 7 128 000 9 943 000 4 736 356 Ansvar: 20 Skoleavdelingen 100 Brukerbetalinger -6 938 797-7 684 000-7 088 000-7 577 816 110 Salgs- og leieinntekter -64 871-215 000-125 000-222 292 120 Overføringer med krav til motytelser -33 854 034-25 882 000-24 343 000-29 967 508 140 Andre statlige overføringer -1 062 088-500 000 0-1 014 500 150 Andre overføringer -368 000 0 0-380 000 200 Lønnsutgifter 224 699 143 224 057 300 217 312 000 214 436 936 205 Sosiale utgifter 39 572 515 38 701 700 37 375 000 35 709 529 210 Kjøp av varer og tjenester 22 864 587 16 657 000 16 818 000 22 792 667 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 11 662 827 11 700 000 8 150 000 12 151 402 220 Overføringer 3 319 722 2 635 000 2 539 000 3 109 534 240 Fordelte utgifter -260 040 0 0-505 325 270 Renteutgifter 442 0 0 3 376 340 Bruk av bundne fond -86 436 0 0-85 004 370 Avsetning til bundne driftsfond 86 674 0 0 526 200 Sum ansvar: 20 Skoleavdelingen 259 571 643 259 470 000 250 638 000 248 977 199 Ansvar: 23 PPT 120 Overføringer med krav til motytelser -4 436 324-3 892 000-3 892 000-4 547 170 200 Lønnsutgifter 9 382 193 8 810 000 8 647 000 9 912 622 205 Sosiale utgifter 2 271 104 1 972 000 1 929 000 2 197 764 210 Kjøp av varer og tjenester 1 434 924 1 433 000 1 433 000 1 457 816 220 Overføringer 129 107 163 000 163 000 148 248 240 Fordelte utgifter -369 522 0 0-1 886 506 340 Bruk av bundne fond 0-659 000-659 000 0 Sum ansvar: 23 PPT 8 411 481 7 827 000 7 621 000 7 282 773 44

Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Ansvar: 27 Barnehageavdelingen 100 Brukerbetalinger -17 765 858-18 153 000-17 641 000-17 555 778 110 Salgs- og leieinntekter -6 185 0 0 0 120 Overføringer med krav til motytelser -7 233 918-4 040 000-3 140 000-7 357 397 140 Andre statlige overføringer 0 0 0-801 190 200 Lønnsutgifter 72 338 226 72 325 000 72 831 000 69 087 204 205 Sosiale utgifter 18 206 721 19 442 000 18 337 000 16 722 019 210 Kjøp av varer og tjenester 7 292 840 6 456 000 5 556 000 7 336 107 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 83 692 551 79 339 000 76 382 000 79 906 023 220 Overføringer 1 446 705 1 819 000 1 836 000 2 163 725 240 Fordelte utgifter 0 0 0-20 000 270 Renteutgifter 56 0 0 327 340 Bruk av bundne fond -25 646 0 0 0 Sum ansvar: 27 Barnehageavdelingen 157 945 493 157 188 000 154 161 000 149 481 040 Ansvar: 30 Helse og sosialavdelingen 110 Salgs- og leieinntekter -18 655 185-18 494 000-13 694 000-17 973 892 120 Overføringer med krav til motytelser -54 959 397-45 549 000-45 349 000-51 424 050 140 Andre statlige overføringer -31 266 955-29 739 000-23 707 000-27 570 165 150 Andre overføringer -151 850 0 0-91 968 200 Lønnsutgifter 192 480 698 185 084 000 176 027 000 181 598 102 205 Sosiale utgifter 38 873 244 39 023 000 37 539 000 34 433 833 210 Kjøp av varer og tjenester 38 126 146 31 211 000 26 524 000 35 293 370 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 31 522 748 30 970 000 43 041 000 26 759 365 220 Overføringer 35 230 195 33 175 000 7 393 000 2 642 659 240 Fordelte utgifter -140 267 0 0-120 053 270 Renteutgifter 28 236 0 0 9 668 290 Utlån 0 83 000 83 000 0 330 Bruk av disposisjonsfond 0 0-5 000 000 0 340 Bruk av bundne fond -849 654-750 000-200 000-2 015 668 370 Avsetning til bundne driftsfond 596 084 467 000 67 000 2 742 461 390 Overføring til investeringsregnskapet 103 000 0 0 0 Sum ansvar: 30 Helse og sosialavdelingen 228 438 279 223 490 000 200 733 000 181 984 245 Ansvar: 35 NAV kommune 120 Overføringer med krav til motytelser -2 610 238-2 264 000-2 264 000-4 102 159 150 Andre overføringer -3 850 0 0 0 200 Lønnsutgifter 10 988 855 9 401 000 9 137 000 11 596 381 205 Sosiale utgifter 2 295 618 1 812 000 1 758 000 1 875 935 210 Kjøp av varer og tjenester 528 892 639 000 639 000 792 268 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 532 083 1 865 000 1 865 000 1 198 334 220 Overføringer 30 936 651 37 940 000 37 940 000 33 071 342 260 Mottatte avdrag -49 753 0 0-2 100 270 Renteutgifter 485 0 0 0 290 Utlån 707 123 1 134 000 1 134 000 1 260 191 340 Bruk av bundne fond -666 825 0 0 0 370 Avsetning til bundne driftsfond 3 850 0 0 900 000 Sum ansvar: 35 NAV kommune 42 662 892 50 527 000 50 209 000 46 590 192 45

Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Ansvar: 37 Omsorgsavdelingen 100 Brukerbetalinger -36 118 320-34 973 000-33 163 000-33 638 244 110 Salgs- og leieinntekter -3 502 720-3 206 000-3 206 000-3 385 444 120 Overføringer med krav til motytelser -32 356 566-27 129 000-22 937 000-27 398 189 140 Andre statlige overføringer -2 185 521-2 187 000-2 787 000-2 912 416 150 Andre overføringer -263 581 0 0-265 335 200 Lønnsutgifter 265 951 215 260 492 000 247 315 000 245 322 697 205 Sosiale utgifter 60 525 263 61 386 000 57 965 000 51 168 612 210 Kjøp av varer og tjenester 33 974 735 27 635 000 26 297 000 30 685 281 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 1 886 500 6 073 000 18 522 000 833 715 220 Overføringer 6 154 105 5 138 000 5 096 000 5 365 310 240 Fordelte utgifter -194 854 0 0-214 308 270 Renteutgifter 8 061 0 0-400 340 Bruk av bundne fond -719 037 0 0-465 690 370 Avsetning til bundne driftsfond 308 700 0 0 725 185 Sum ansvar: 37 Omsorgsavdelingen 293 467 980 293 229 000 293 102 000 265 820 774 Ansvar: 50 Kulturavdelingen 100 Brukerbetalinger -880 308-857 000-857 000-788 298 110 Salgs- og leieinntekter -10 078 745-8 948 000-8 948 000-11 068 917 120 Overføringer med krav til motytelser -3 681 089-2 077 000-2 077 000-3 258 785 150 Andre overføringer -10 000-80 000-80 000-34 630 200 Lønnsutgifter 25 065 492 25 929 000 24 954 000 24 609 064 205 Sosiale utgifter 5 863 849 6 305 000 6 083 000 5 701 413 210 Kjøp av varer og tjenester 10 390 361 8 873 000 8 873 000 12 598 421 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 272 596 59 000 59 000 237 520 220 Overføringer 8 332 445 8 889 000 8 849 000 8 328 611 270 Renteutgifter 4 242 0 0 974 340 Bruk av bundne fond -190 500 0 0-150 815 370 Avsetning til bundne driftsfond 183 700 0 0 158 500 390 Overføring til investeringsregnskapet 366 800 0 0 19 591 Sum ansvar: 50 Kulturavdelingen 35 638 844 38 093 000 36 856 000 36 352 650 Ansvar: 60 Teknisk avdeling 100 Brukerbetalinger -140 601-2 762 000-2 762 000-135 747 110 Salgs- og leieinntekter -38 655 323-30 746 000-30 746 000-36 705 454 120 Overføringer med krav til motytelser -10 837 041-8 065 000-8 065 000-10 714 862 140 Andre statlige overføringer -352 092-455 000-455 000-504 670 150 Andre overføringer -1 141 000 0 0-2 127 820 200 Lønnsutgifter 85 764 286 94 172 000 89 662 000 82 528 934 205 Sosiale utgifter 20 365 504 23 212 000 22 200 000 19 399 207 210 Kjøp av varer og tjenester 96 587 757 86 654 000 99 823 000 85 727 540 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 58 541 0 0 0 220 Overføringer 19 988 829 22 137 000 22 137 000 20 591 962 240 Fordelte utgifter -201 330-5 652 000-26 376 000-388 735 250 Renteinntekter 0-700 000-700 000 0 270 Renteutgifter 48 838 47 000 47 000 4 927 280 Avdrag 150 000 150 000 150 000 0 330 Bruk av disposisjonsfond -7 054 920-7 500 000 0 0 340 Bruk av bundne fond -599 581-200 000-200 000-1 781 016 370 Avsetning til bundne driftsfond 233 758 125 000 125 000 384 372 390 Overføring til investeringsregnskapet 2 483 506 500 000 500 000 1 400 155 Sum ansvar: 60 Teknisk avdeling 166 699 132 170 917 000 165 340 000 157 678 796 46

Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Ansvar: 64 Vann og Avløp 110 Salgs- og leieinntekter -37 910 949-38 520 000-38 520 000-35 437 891 120 Overføringer med krav til motytelser -595 904 0 0-316 109 200 Lønnsutgifter 9 745 112 8 451 000 8 256 000 9 053 699 205 Sosiale utgifter 1 941 088 1 892 000 1 840 000 1 841 346 210 Kjøp av varer og tjenester 14 783 360 15 640 000 15 640 000 11 664 057 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 18 110 0 0 0 220 Overføringer 0 0 0-241 230 Avskrivninger 9 878 864 10 913 000 10 913 000 8 087 267 270 Renteutgifter 5 617 931 5 865 000 12 565 000 6 098 627 340 Bruk av bundne fond -3 477 612-3 994 000-10 694 000-1 659 337 370 Avsetning til bundne driftsfond 0 0 0 668 583 Sum ansvar: 64 Vann og Avløp 0 247 000 0 0 Ansvar: 65 Feiing 110 Salgs- og leieinntekter -3 916 739-3 589 000-3 589 000-3 934 003 120 Overføringer med krav til motytelser 1 111-366 000-366 000-197 445 200 Lønnsutgifter 2 262 083 2 355 000 2 355 000 2 083 066 205 Sosiale utgifter 440 535 460 000 460 000 490 456 210 Kjøp av varer og tjenester 812 099 1 084 000 1 084 000 893 317 220 Overføringer 5 005 78 000 78 000 12 861 230 Avskrivninger 98 687 105 000 105 000 92 204 270 Renteutgifter 41 878 60 000 60 000 43 056 340 Bruk av bundne fond 0-187 000-187 000 0 370 Avsetning til bundne driftsfond 255 341 0 0 516 488 390 Overføring til investeringsregnskapet 315 836 0 0 0 Sum ansvar: 65 Feiing 315 836 0 0 0 Ansvar: 71 Kirkelig fellesråd 110 Salgs- og leieinntekter 0-233 000-233 000 0 140 Andre statlige overføringer -30 682 0 0-38 367 220 Overføringer 17 782 500 17 885 000 17 550 000 15 951 352 Sum ansvar: 71 Kirkelig fellesråd 17 751 818 17 652 000 17 317 000 15 912 985 Ansvar: 80 Tilskudd 120 Overføringer med krav til motytelser -300 000 0 0-300 000 210 Kjøp av varer og tjenester 0 612 000 612 000 0 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 7 117 010 5 068 000 5 068 000 5 226 629 220 Overføringer 2 032 498 2 122 000 2 122 000 2 876 314 340 Bruk av bundne fond -110 000 0 0-355 000 Sum ansvar: 80 Tilskudd 8 739 508 7 802 000 7 802 000 7 447 943 47

Avdelingsregnskap Regnskap Reg.budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 Ansvar: 93 Finans 110 Salgs- og leieinntekter -5 160-15 000-15 000-14 600 120 Overføringer med krav til motytelser -45 745 058-42 741 000-66 181 000-45 827 082 130 Rammetilskudd -645 945 806-649 664 000-649 664 000-608 173 069 140 Andre statlige overføringer -4 116 915-7 000 000-7 000 000-4 596 662 150 Andre overføringer -14 210 598-17 000 000-17 000 000-15 213 009 160 Skatt på inntekt og formue -504 331 316-488 400 000-478 400 000-447 568 379 170 Eiendomsskatt -93 945 453-94 000 000-91 000 000-93 943 028 180 Andre direkte og indirekte skatter -39 123 772-39 500 000-39 500 000-38 743 016 200 Lønnsutgifter 941 391-1 380 000 34 761 000 14 853 428 205 Sosiale utgifter -41 032 259-34 231 000-39 531 000-37 877 063 210 Kjøp av varer og tjenester 1 887 532 1 469 000 1 469 000 1 574 050 215 Kjøp av tjenester som erstatter tj.produksjon 300 655 0 0 0 220 Overføringer 3 138 879 3 706 000 3 706 000 3 552 358 230 Avskrivninger 44 763 931 36 882 000 36 882 000 42 053 966 250 Renteinntekter -54 130 401-50 100 000-43 600 000-48 441 628 260 Mottatte avdrag -1 612 445-2 200 000-2 200 000-1 786 947 270 Renteutgifter 57 070 820 51 912 000 49 841 000 48 372 519 280 Avdrag 38 971 937 38 700 000 38 700 000 35 525 084 290 Utlån 750 000 1 500 000 1 500 000 2 160 000 300 Mot post avskrivinger -54 741 482-47 900 000-47 900 000-50 233 437 320 Bruk av tidligere års mindreforbruk -3 777 576-3 778 000 0 0 330 Bruk av disposisjonsfond 0-1 570 000-1 570 000-3 000 000 340 Bruk av bundne fond -7 546 620-8 183 000-8 183 000-8 895 000 360 Avsetning til disposisjonsfond 3 777 576 3 778 000 0 16 061 000 370 Avsetning til bundne driftsfond 28 287 130 27 450 000 27 450 000 31 186 418 390 Overføring til investeringsregnskapet 14 263 554 13 440 000 33 440 000 12 591 902 396 Regnskapsmessig mindreforbruk 18 323 572 0 0 3 777 576 Sum ansvar: 93 Finans -1 297 787 883-1 308 825 000-1 263 995 000-1 192 604 619 T O T A L T 0 0 0 0 48

Detaljert investeringsregnskap Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 BYA05005 Båsmo barnehage 15 0 0 162 BYA06003 ENGLIA BARNEHAGE 0 0 0 11 BYA06009 OMSORGSBOLIGER RUS GR:ALDERSHEIM 11 0 0 49 BYA07002 YTTEREN KORTTIDSAVD.NYTT RØSTET TAK 0 0 0 39 BYA07011 LANGNES BARNEHAGE 0 0 0 66 BYA07014 NYTT SYKEHJEM GRUBEN 734 0 0 256 BYA07015 OMSORGSBOLIGER HAUKNES 1 680 0 0 80 BYA08001 Grønfjelldal skole 0 0 0 31 BYA09003 Tilbygg paviljong Hauknes barneskole 0 0 0 162 BYA10001 Storforshei skole gymsal 9 225 0 0 863 BYA10002 Storforshei barnehage - utbygging 3 618 5 000 5 000 9 373 BYA10003 Personalrom Ytteren sykehjem 0 0 0 1 248 BYA10004 Mobekken omsorgsboliger 729 700 17 620 511 BYA10006 Utskarpen skole - renovering oppgradering 12 241 15 000 27 000 729 BYA10007 Selfors barneskole - innvendig renovering/oppgradering 3 773 2 500 15 200 23 397 BYA10008 Skonseng skole - ny ventilasjon 840 1 000 8 000 9 895 BYA11001 Personalrom Nygaardsvollsgate 1 146 0 0 45 BYA11002 Selfors sykehjem - oppgradering/helsepark 505 0 5 000 0 BYA11003 Helgeland kunnskapssenter 246 393 246 400 0 47 BYA11004 Kjøp/oppgradering av Engvollen 280-3 200 21 000 11 364 BYA12001 Nytt sykehjem 0 5 000 5 000 0 BYA12002 Båsmo barneskole - renovering/oppgradering 71 0 0 0 BYA12003 Hauknes skole - renovering/oppgradering 73 0 0 0 BYA12004 Renovering Gruben ungdomsskole 815-5 000 0 0 BYA12006 MTA - Omsorgsboliger Kirkegt 22 951 0 0 0 BYA12009 Boliger Kløverbakken 190 0 0 0 BYA12010 Boliger Per Persaveien 175 0 0 0 BYA12099 Hovedplan skolerenovering 0 0 67 000 0 DAK04023 Hovedplan vannforsyning 582 300 20 000 1 054 DAK04024 Utbedring avløp 386 13 000 30 500 544 DAK07006 Utvikling Sagbakken 0 0 0 31 DAK07014 Nytt idrettslager 0 0 0 34 DAK08003 Kunstgressbane Gruben 11-er bane 0-400 0 0 HOS11001 Boligbrakker Langneset 20 0 0 486 HOS12001 Bil Liengbakken 103 0 0 0 HOS12002 Kjøp av Brennåsvn 34 1 705 0 0 0 IKT07001 Fiber til ytteren 121 0 0 660 IKT08001 Bredbåndsplan 0-1 900 0 0 IKT11002 Trådløs nettverk 0 0 0 459 IKT12001 Oppgradering Trio 140 0 0 0 KUL10001 Digitalisering med 3d kino 0 0 0 20 KUL12001 Aksjekapital Sydsamisk Teater 17 0 0 0 KUL12002 Kjøp av minibuss fritidsavdelingen 175 0 0 0 KUL12003 Kjøp av personbil fritidsavdelingen 175 0 0 0 MBY09002 Hovedvannledning Mjølan 0 0 0 3 MBY09003 Rehab V/A Petter Gruben 4 0 0 0 MBY09004 Mo vannverk etappe 2-ledning 69 0 0 5 264 MBY09005 Mo vannverk etappe 3-reduksjonsbasseng -2 030 0 0 3 387 49

Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 MBY09006 Mo vannverk etappe 4-renseanlegg 437 0 0 7 074 MBY09007 Mjølan avløpsrenseanlegg 4 144 0 0 17 533 MBY09008 Moskjæran avløpsrenseanlegg 0 0 0 2 MBY10001 Rassikring Slettbakken 188 3 500 3 500 5 181 MBY10003 Rehab. ledningsnett Søderlundmyra 83 0 0 2 868 MBY10004 Rehab. ledningsnett Båsmo 216 0 0 3 765 MBY10005 Rehab. ledningsnett Furumogata/Jotnaveien 4 075 0 0 2 164 MBY10006 Lys turløype Klokkerhagen 118 0 0 136 MBY10007 Ny bil avløp 0 0 0 345 MBY11001 VA Fageråsen etappe1 345 0 0 5 676 MBY11005 Ny vannledning E12 Gruben 0 0 0 25 MBY11006 Trafikksikkerhetstiltak Selfors barne- og ungdomsskole 1 023 0 0 1 818 MBY11007 Områdesikring Ytrabekken 632 2 500 2 500 310 MBY11008 Hauknesodden friluftsområde 5 667 4 700 0 1 333 MBY12001 Ap14- Rehab Saga, Tverråneset 290 0 0 0 MBY12002 Omlegging vannledning E12, Gruben 1 782 0 0 0 MBY12003 Rehab va Møllerv - Vårbeitev, Gruben 2 345 0 0 0 MBY12004 Utskifting AP20 Kariåsen, Gruben 145 0 0 0 MBY12005 Rehab va Dalssvingen, Åga 129 0 0 0 MBY12006 Vannledning Langneset - Åga 244 0 0 0 MBY12007 Rehab va Sagbakken-Nordlandsv 1 046 0 0 0 MBY12008 Rehab va Revelmyra 2 058 0 0 0 MBY12009 Rehab va Fingerdalsv, Storforshei 121 0 0 0 MBY12010 Omlegging vannledning E6, Hauknes 98 0 0 0 MBY12011 Rehab va Hegrev, Båsmo 111 0 0 0 MBY12012 Trafikksikkerhetstiltak Engliveien 172 0 0 0 MBY12013 VVA Vikaleira 400 0 0 0 MBY12014 Brennåsen boligfelt 0 0 6 000 0 MBY12015 Havmannplassen/strandpromenaden -548 2 000 2 000 0 MBY12016 Tilleggsbevilgning egenandel trafikksikkerhetstiltak 0 500 0 0 MBY12017 Stormskader Moholmen 592 0 0 0 MBY12018 Stormskader Havmannplassen 504 0 0 0 MBY12019 22. juli minneplass 339 0 0 0 MBY12020 Lagsbil avløp 348 0 0 0 MBY12021 Krokliftbil Park og idrett 441 0 0 0 MBY12022 Ny rodebil vann 247 0 0 0 OMS03001 Mjølan sykehjem 0 0 0 99 RKF11001 Investeringstilskudd Rana kirkelige fellesråd 2 000 2 750 2 750 2 550 TEK04004 Kjøp av tomtegrunn 319 1 000 1 000 0 TEK09004 Øvingstomt brannv. 238 0 0 0 TEK11001 Kjøp av kommandobil 0 0 0 639 TEK11002 Nytt landmålingsutstyr 0 0 0 424 TEK11003 Gressklipper 0 0 0 244 TEK11004 Oljelense 484 0 0 284 TEK12001 Frigjøringsutstyr 201 0 0 0 TEK12002 Bil feietjenesten 2012 316 0 0 0 TEK12003 Befalsbil 695 0 0 0 50

Detaljert investeringsregnskap (Tall i 1000 koner) Regnskap Reg. budsjett Oppr.budsjett Regnskap 2012 2012 2012 2011 ØKO04540 Ansvarlige lån 6 040 6 000 1 500 6 040 ØKO04902 Formidlingslån 162 375 162 500 0 94 446 ØKO10002 Kjøp av aksjer og andeler 580 0 0 902 ØKO12001 Finansiering investeringer 2012 3 726 NETTO UTGIFTER 489 698 463 850 240 570 224 128 ØKO04540 Ansvarlige lån -6 040-6 000-6 040 ØKO04902 Formidlingslån -162 375-162 500-94 449 ØKO06001 Ordinær lånefinansiering fra tidligere år -12 0 0-130 ØKO06002 Selvfinansierende lånefinansiering fra tidligere år 0 0 0-80 ØKO07001 Ordinær lånefinansiering 2007 0 0 0-434 ØKO09001 Finansiering av investeringer 2009-1 947 0 0-1 107 ØKO10001 Finansiering investeringer 2010 0 0 0-13 545 ØKO11001 Finansiering investeringer 2011-29 209 0 0-108 343 ØKO12001 Finasiering investeringer 2012-290 115-295 350-240 570 0 FINANSIERING -489 698-463 850-240 570-224 128 Budsjettet for VA- prosjektene med prosjektnummer som starter med MBY ligger på prosjektnummer DAK04023 og DAK04024. 51

Noter Noter Note 1 Regnskapsprinsipper... 53 Note 2 Organiseringen av kommunens virksomhet... 54 Note 3 Vesentlige poster... 55 Note 4 Vesentlige transaksjoner... 55 Note 5 Arbeidskapital... 56 Note 6 Utlån... 57 Note 7 Pensjoner... 57 Note 8 Fordringer... 59 Note 9 Garantiansvar... 60 Note 10 Samarbeid med kommunale foretak, herunder fordringer og gjeld... 60 Note 11 Likvider... 61 Note 12 Bundne midler... 62 Note 13 Aksjer og andeler i varig eie... 62 Note 14 Bruk og avsetning av fond... 63 Note 15 Selvkostområder... 64 Note 16 Regnskap for næringsfondet... 69 Note 17 Anleggsmidler... 69 Note 18 Finansielle anleggsmidler - obligasjoner... 69 Note 19 Finansielle omløpsmidler... 70 Note 20 Langsiktig gjeld og avdrag... 70 Note 21 Endring av regnskapsprinsipp... 71 Note 22 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk... 71 Note 23 Kapitalkonto... 72 52

Noter Note 1 Regnskapsprinsipper Regnskapet er utarbeidet i henhold til bestemmelsene i kommuneloven, forskrifter og god kommunal regnskapsskikk. Regnskapsprinsipper All tilgang og bruk av midler i løpet av året som vedrører kommunens virksomhet fremgår av driftsregnskapet eller investeringsregnskapet. Regnskapsføring av tilgang og bruk av midler bare i balanseregnskapet skal ikke forekomme. Alle utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger er regnskapsført brutto. Dette gjelder også interne finansieringstransaksjoner. Skatteinntekter bokføres når de mottas fra skatteoppkreveren. Skatteoppkrever foretar månedlige avslutninger av skatteregnskapet og ved behov foretas forskuddsfordelinger av skatteinntekter. Rammetilskudd bokføres når de mottas fra staten. Kommunen mottar refusjoner og tilskudd på grunnlag av krav de har ovenfor andre. Kommunen sender ut fakturaer på grunnlag av politiske vedtak eller med hjemmel i lov eller forskrift. Alle kjente utgifter, utbetalinger, inntekter og innbetalinger i året er tatt med i årsregnskapet, enten de er betalt eller ikke. For lån er kun den delen av lånet som faktisk er brukt i løpet av året ført i investeringsregnskapet. Den delen av lånet som ikke er brukt, er registrert som memoriapost. I den grad enkelte utgifter, utbetalinger, inntekter eller innbetalinger ikke kan fastsettes eksakt ved tidspunktet for regnskapsavleggelsen, registreres et anslått beløp i årsregnskapet. Klassifisering av anleggsmidler og omløpsmidler I balanseregnskapet er anleggsmidler eiendeler bestemt til varig eie eller bruk for kommunen. Andre eiendeler er omløpsmidler. Fordringer knyttet til egen vare- og tjenesteproduksjon, samt markedsbaserte verdipapirer som inngår i en handelsportefølje er omløpsmidler. Andre markedsbaserte verdipapirer er klassifisert som omløpsmidler med mindre kommunen har foretatt investeringen ut fra næringspolitiske eller samfunnsmessige hensyn. I slike tilfeller er verdipapirene klassifisert som anleggsmidler. Andre fordringer er omløpsmidler dersom disse forfaller til betaling innen ett år etter anskaffelsestidspunktet. Ellers er de klassifisert som anleggsmidler. Kommunen følger KRS (F) nr. 4 Avgrensningen mellom driftsregnskapet og investeringsregnskapet. Standarden har særlig betydning for skille mellom vedlikehold og påkostning i forhold til anleggsmidler. Utgifter som påløper for å opprettholde anleggsmiddelets kvalitetsnivå utgiftsføres i driftsregnskapet. Utgifter som representerer en standardheving av anleggsmiddelet utover standarden ved anskaffelsen utgiftsføres i investeringsregnskapet og aktiveres på anleggsmiddelet i balansen. Klassifisering av gjeld Langsiktig gjeld er knyttet til formålene i kommunelovens 50 med unntak av likviditetstrekkrettighet/ likviditetslån jf. kl. 50 nr. 5. All annen gjeld er kortsiktig gjeld. Neste års avdrag på utlån inngår i anleggsmidler og neste års avdrag på lån inngår i langsiktig gjeld. Vurderingsregler Den finansielle omløpsporteføljen verdivurderes etter to ulike prinsipper, jf. forskrift om årsregnskap og årsberetning for kommuner og fylkeskommuner 8 og GKRS notat om klassifisering av finansielle instrumenter som omløps- eller anleggsmidler av 12.6.2008. Ordinære omløpsmidler er vurdert til laveste verdi av anskaffelseskost og virkelig verdi, dvs. etter laveste verdis prinsipp. 53

Noter Anleggsmidler er vurdert til anskaffelseskost. Anleggsmidler med begrenset økonomisk levetid avskrives med like store årlige beløp over levetiden til anleggsmiddelet. Avskrivningene starter året etter at anleggsmidlet er anskaffet / tatt i bruk av virksomheten. Avskrivningsperiodene er i tråd med 8 i forskrift om årsregnskap og årsberetning. Finansielle anleggsmidler består av aksjer og andeler. Anleggsmidler som har hatt verdifall som forventes ikke å være forbigående er nedskrevet til virkelig verdi i balansen. Vurderingene for eiendeler gjelder tilsvarende for kortsiktig og langsiktig gjeld. Opptakskost utgjør gjeldspostens pålydende i norske kroner på det tidspunkt som gjelden oppstår. Utestående fordringer er vurdert til pålydende verdi med fradrag for forventet tap. Konstaterte tap på fordringer utgiftsføres løpende. Det foretas en vurdering av kundefordring i sammenheng med avslutning av regnskapet. De kundefordringer som hadde forfall 1.1. og som er ubetalt ved regnskapsavslutning tapsføres mot fortsatt oppfølging. Selvkostberegninger Innenfor de rammer der selvkost er satt som den rettslige rammen for hva kommunen kan kreve av brukerbetalinger beregner kommunen selvkost etter retningslinjer gitt av Kommunal- og regionaldepartementet i dokument H-2140, januar 2003. For de tjenestene kommunen selv har valgt å kreve brukerbetalinger etter selvkostprinsippet følges samme retningslinjer. Momsplikt og momskompensasjon Kommunen følger reglene merverdiavgiftsloven for de tjenesteområdene som er omfattet av loven. For kommunens øvrige virksomhet krever kommunen momskompensasjon. Mottatt kompensasjon for betalt mva. er finansiert av kommunen gjennom redusert statstilskudd i inntektssystemet. Pensjonsforpliktelser, pensjonsmidler og pensjonsutgifter Påløpte pensjonsforpliktelser i årsregnskapet ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av påløpte forpliktelser ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonsopptjening og rentekostnad av påløpte pensjonsforpliktelser ved regnskapsårets start, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik og virkninger av planendringer. Pensjonsmidler ved regnskapsårets slutt beregnes på grunnlag av verdien av pensjonsmidlene ved foregående regnskapsårs slutt tillagt årets pensjonspremie og den avkastning på pensjonsmidlene som forventes gjennom regnskapsåret, fratrukket årets pensjonsutbetalinger, og korrigert for estimatavvik. Prinsippene for føring av estimatavvik samt amorteringstiden på premieavviket er endret fra 2011. Note 2 Organiseringen av kommunens virksomhet Av figuren nedenfor fremgår det hvordan kommunens virksomhet er organisert. Kommunen har organisert havnevesenet som et kommunalt foretak. Renovasjon er organisert i et interkommunalt selskap - Helgeland avfallsforedling (HAF). Kommunen deltar i interkommunale samarbeid 54

Noter innen revisjon, pedagogisk psykologisk tjeneste (PPT), krisesenter, regionalt kontor for kompetanseheving (RKK), 110 sentral, legevakt og oljevern. Kommunen har organisert deler av sine tjenester gjennom eller i samarbeid med Rana kommunale boligstiftelse og Eldres borettslag. Note 3 Vesentlige poster Terrasaken Under kortsiktig gjeld i kommunens balanse er det avsatt 279,6 mill. kr til dekning av eventuelt tap tilknyttet Terra saken. Sammen med bostyret i Terra Securities anla de sju kommunene søksmål mot bankgruppen Citigroup etter at Terra Securities 29. november 2007 ble slått konkurs. Rettssaken er ikke startet. Erstatning til tidligere barnevernsbarn Samtlige kommuner i Nordland fylke har gitt tilslutning til en felles oppreisningsordning for barnevernsbarn og spesialskoleelever tilhørende hjemkommunene i Nordland fylke. Formålet med erstatningsordningen er å markere at enkeltkommunene i Nordland fylke vil påta seg et moralsk ansvar og gi en unnskyldning til de barna som har opplevd overgrep eller omsorgssvikt under opphold på spesialskoler, institusjon eller fosterhjem i perioden før 31.12.1992 Rana kommune har utbetalt 1,3 mill. kr i 2012 og det er avsatt 20 mill. kr i vedtatt økonomiplan 2013-2016 til fremtidige erstatningskrav. Garantisaken Det framlegges i mars 2013 til kommunestyret en sak om gitte kommunale garantier for lån som er i strid med EØS-regelverket. Det foreslås at rådmannen gis myndighet til avvikling av to av garantiene. Det kan utløse erstatningskrav på tap fra selskapene som har mottatt garantiene. Note 4 Vesentlige transaksjoner Vesentlige transaksjoner retter seg mot viktige økonomiske hendelser i løpet av siste året, men hvor transaksjonen i seg selv ikke er en vesentlig post i regnskapet. I. Anordning variabel lønn Variabel lønn utbetalt i 2013 men som er påløpt i 2012 på 20,3 mill. kr er anordnet i regnskapet og ført på balansepost 2321011. Lønnskostnader som er utbetalt i 2013 men påløpt i 2012 er blitt periodisert og avgrenset etter anordningsprinsippet pr 31.12.2012. II. Medfinansiering av spesialisthelsetjenester (samhandlingsreformen) Kommunenes medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012 skal etter kommuneloven 48 nr. 2 utgiftsføres i kommuneregnskapet for 2012. Helsedirektoratet har utarbeidet et kostnadsestimat knyttet til kommunal medfinansiering av spesialisthelsetjenesten i 2012, som legges til grunn for utgiftsføringen av medfinansiering for 2012. Utgiftsført beløp for 2012 er på 30,6 mill. kr som er 1,2 mill. kr over betalte á konto-beløp i 2012. Regnskapet for 2012 er avsluttet med en tilsvarende kortsiktig gjeld. Avvik mellom kostnadsestimatet og endelig årsavregning for 2012 regnskapsføres i 2013, når endelig avregning for 2012 foreligger senere i 2013, jf. KRS 5. 55

Noter III. Anslag refusjonsinntekter ressurskrevende tjenester Gjelder delvis refusjon av direkte lønnsutgifter til særlig ressurskrevende helse- og omsorgstjenester til enkeltbrukere. Tilskuddordningen er basert på et prinsipp der kommunen skal inntektsføre et anslag for refusjonsinntekt samme år som utgiften påløper. Det betyr at kommunen må foreslå en beregning av anslått refusjonsinntekt som inntektsføres i driftsregnskapet med motpost i balanseregnskapet (fordring på staten). Utbetalingen skjer to-tre måneder etter fristen for å sende inn refusjonskravet (mai - juni 2013). Ut fra oppgaver innhentet fra Helse- og sosialavdelingen og omsorgsavdelingen, anslås refusjonsinntekten for 2012 til 35,6 mill. kr og gjelder 33 enkeltbrukere. For 2011 var refusjonsinntekten 29,6 mill. kr for 31 enkeltbrukere Note 5 Arbeidskapital Del I: Endring i arbeidskapital bevilgningsregnskapet Anskaffelse av midler Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Inntekter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(600:670;700:780;800:895) -1 722 870 047-1 609 664 964 Inntekter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(600:670;700:770;800:895) -12 581 785-52 097 464 Innbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(900:929) -473 611 799-281 767 014 Sum anskaffelse av midler -2 209 063 631-1 943 529 442 Anvendelse av midler Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Utgifter driftsdel (kontoklasse 1) SUM(010:285;300:480) -690 1 631 071 235 1 512 728 212 Utgifter investeringsdel (kontoklasse 0) SUM(010:285;300:480) -690 71 656 088 126 259 601 Utbetalinger ved eksterne finanstransaksjoner SUM(500:529) 486 856 117 175 113 472 Sum anvendelse av midler 2 189 583 440 1 814 101 285 Anskaffelse - anvendelse av midler -19 480 191-129 428 157 Endring i ubrukte lånemidler Bal: 2.91(Rt) - 2.91(Rt-1) -59 147 533-32 174 472 Endring i arbeidskapital 78 627 717 161 602 629 Del II: Endring i arbeidskapital balanse Konto Regnskap 2012 Regnskap 2011 Omløpsmidler 2.1 Endring kortsiktige fordringer 2.13-2.17-17 913 025 22 426 387 Endring aksjer og andeler 2.18 0 0 Premieavvik 2.19 41 161 333 40 372 953 Endring sertifikater 2.12 0 0 Endring obligasjoner 2.11 0 0 Endring betalingsmidler 2.10 84 196 548 116 337 086 Endring omløpsmidler 107 444 856 179 136 425 Kortsiktig gjeld 2.3 Endring kassekredittlån 2.31 0 0 Endring annen kortsiktig gjeld 2.32-2.38 28 817 139 17 533 796 Premieavvik 2.39 0 0 Endring arbeidskapital 78 627 717 161 602 629 56

Noter Note 6 Utlån Oversik t - balanse Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Utlån 587 773 401 299 696 986 288 076 415 2227510 SOSIALE LÅN VIA FELIX 1 269 100 693 483 575 617 2230054 FORMIDLINGSLÅN SAMLET UTLÅN 246 400 000 0 246 400 000 2227520 UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS 247 785 570 199 928 927 47 856 643 2237002 LÅN TIL MUSEUMSGÅRDEN AS 488 318 488 318 0 2237003 LÅN TIL UL HEIM 0 30 000-30 000 2237004 LÅN TIL LHL RANA 500 000 500 000 0 2237008 LÅN TIL SKONSENG BARNEHAGE 350 000 350 000 0 2237505 UTLÅN LANDBRUKSFONDET 6 416 654 6 990 095-573 441 2237508 ANSVARLIG LÅN HK 84 563 759 90 604 027-6 040 268 Høsten 2011 sa Visma opp avtalen med kommunen om forvaltning av startlån og landbrukslån. Kommunalbanken kjørte anbudsrunde våren 2012. Lindorff ble valgt som ny forvalter av startlån og landbrukslån. I avtalen ligger også forvaltning sosiallån. Avtalen for sosiallån inngås i 2013. I revisjonsbrev nr. 5 2010 påpekte revisjonen at kontoene 2237003-2237058 hadde stått uendret over flere år. Det ble foretatt en gjennomgang av disse lån i 2011. Mange av lånene var gamle og var gitt som rente og avdragsfrie lån. Det ble foretatt avskrivning av noen av lånene i 2011. Det er foretatt en gjennomgang av status 2012. 2227520 UTLÅN TIL STAKOBYGGET AS: Rana Kommune tok opp nytt lån, og lånte dette videre til Stakobygget AS, vedtak 30/12 i Rana Formannskap. 2237003 LÅN TIL UL HEIM jf. pkt. 9 i revisorbrev nr. 9, 15/2-2013. Det ble enighet om nedskriving av dette utlån. Note 7 Pensjoner Kommunen har kollektiv pensjonsordning i Dnb Liv, Kommunal pensjonskasse (KLP) og Statens pensjonskasse (SPK). Den sikrer ytelsesbasert pensjon for de ansatte. Pensjonsordningen omfatter alders-, uføre-, ektefelle, barnepensjon samt AFP / tidligpensjon og sikrer alders- og uførepensjon med samlet pensjonsnivå på 66 % sammen med folketrygden. Pensjonene samordnes med utbetalingene fra folketrygden. Pensjonsordningene regnskapsføres etter kommuneregnskapsforskriften. Rana kommune hadde valgt 15 års amorteringstid på premieavviket, men på grunn av endringer i forskrift ble amortiseringstiden redusert til 10 år. Den samme forskriftsendringen medførte at uamortisert estimatavvik ble ført bort mot kapitalkontoen i 2011. Brutto pensjonsforpliktelse fremgår av balansepost 2204100. Premieavvik pensjonsmidler fremgår av balansepost 2194100, Arbeidsgiveravgift av netto pensjonsforpliktelse fremgår av balansepost 2404400 og brutto forpliktelser fremgår av balansepost 2404100. Pensjonskostnader Årets netto pensjonskostnad er nåverdien av årets pensjonsopptjening tillagt rentekostnader av påløpte pensjonsforpliktelser, og fratrukket forventet avkastning på pensjonsmidlene. Netto pensjonskostnad tillagt administrasjonskostnad og sum amortisert premieavvik utgjør samlet pensjonskostnad. Hvert enkelt års premieavvik amortisert med motsatt fortegn. 57

Noter Spesifikasjon av pensjonskostnaden (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Årets netto pensjonskostnad Nåverdi av årets pensjonsopptjening 58 358 13 719 24 001 96 078 51 745 12 090 23 302 87 137 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse 63 751 10 183 16 754 90 688 56 323 9 587 15 279 81 190 Brutto pensjonskostnad 122 108 23 903 40 756 186 766 108 068 21 677 38 581 168 327 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 69 115 10 519 13 248 92 882 63 344 9 719 12 483 85 545 Netto pensjonskostnad eks adm kostnader 52 993 13 384 27 507 93 884 44 725 11 959 26 099 82 782 Amortisering premieavvik (sum) 22 646 1 930-714 23 862 16 785 1 619-203 18 201 Avregning tidligere år 0 0-61 -61 0 0-102 -102 Administrasjonskostnader 5 750 866 638 7 254 4 919 695 609 6 223 Samlet pensjonskostnad (inkl adm kostnader) 81 389 16 180 27 370 124 939 66 429 14 273 26 403 107 104 Premieavvik Hvis pensjonspremien overstiger netto pensjonskostnad, skal premieavviket inntektsføres og balanseføres mot kortsiktig fordring. Nettovirkning blir dermed at det utgiftsføres et lavere beløp enn den faktiske premien, pensjonskostnaden. Premieavviket amortiseres over 10 år fra 2011, mot tidligere 15 år. Beregnet premieavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Innbetalt premie/tilskudd eks adm kostnader 112 139 21 353 23 480 156 972 103 338 15 062 21 099 139 498 Årets netto pensjonskostnad 52 993 13 384 27 507 93 884 44 725 11 959 26 099 82 782 Avregning tidligere år 0 0-61 -61 0 0-102 -102 Årets premieavvik 59 145 7 970-4 089 63 026 58 613 3 103-5 102 56 615 Sats for arbeidsgiveravgift 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % AGA av premieavviket 3 016 406-209 3 214 2 989 158-260 2 887 Akkumulert og amortisert premieavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Akkumulert premiavvik 01.01 254 071 19 097-8 438 264 730 212 242 17 613-3 539 226 316 Årets premieavvik 59 145 7 970-4 089 63 026 58 613 3 103-5 102 56 615 Amortisering premieavvik 22 646 1 930-714 23 862 16 785 1 619-203 18 201 Akkumulert premieavvik 31.12 290 570 25 137-11 813 303 894 254 071 19 097-8 438 264 730 Arbeidsgiveravgift av akk premieavvik 14 819 1 282-602 15 499 12 958 974-430 13 501 Akk premieavvik (kto 2.1941.00) 305 389 26 419-12 415 319 393 267 028 20 071-8 868 278 232 Estimerte størrelser, faktiske størrelser og estimatavvik Det foretas ny beregning av de pensjonsforpliktelser som ble balanseført i foregående regnskapsår. Ved ny beregning skal oppdaterte grunnlagsdata og årets forutsetninger legges til grunn. Avviket mellom avlagte tall for forpliktelser i foregående år og ny beregning kalles årets estimatavvik for pensjonsforpliktelser. Avviket mellom avlagte tall for pensjonsmidlene foregående år og faktiske pensjonsmidler kalles årets estimatavvik for pensjonsmidlene. I 2011 ble uamortisert estimatavvik ført bort mot kapitalkonto. Spesifikasjon av estimatavvik (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Forpliktelser Faktiske forpliktelse pr 01.01 1 439 397 214 849 372 315 2 026 561 1 273 553 203 154 339 538 1 816 244 Estimert forpliktelser pr 01.01 1 337 772 220 439 378 119 1 936 329 1 206 062 196 233 365 862 1 768 157 Estimatavvik forpliktelser pr 01.01 101 625-5 590-5 804 90 231 67 491 6 921-26 325 48 087 Akkumulert avvik gjenstående fra tidligere år 0-0 0 0 184 664 28 508-54 695 158 477 Amortisering av avvik i år vedr forpliktelser -101 625 5 590 5 804-90 231-252 154-35 429 81 020-206 563 Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB 31.12 0-0 0 0 0-0 0 0 Pensjonsmidler Faktiske midler pr 01.01 1 223 281 182 851 261 421 1 667 553 1 121 957 171 371 246 825 1 540 153 Estimert midler pr 01.01 1 244 790 191 759 280 406 1 716 955 1 102 296 171 694 281 394 1 555 384 Estimatavvik pensjonsmidler pr 01.01-21 508-8 908-18 985-49 402 19 661-323 -34 569-15 231 Akkumulert avvik gjenstående fra tidligere år 0-1 0-0 -38 596-6 553-78 255-123 404 Amortisering av avvik i år vedr forpliktelser -21 508-8 908-18 985-49 402-18 935-6 875-112 824-138 635 Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB 31.12 0-1 0-0 0-1 0-0 58

Noter Balanseførte størrelser Netto forpliktelse (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Brutto påløpt pensjonsforpliktelse (kto 2.4041.00) -1 516 073-234 206-413 071-2 163 349-1 337 772-220 439-378 119-1 936 329 - Pensjonsmidler (kto 2.2041.00) 1 359 103 210 177 298 149 1 867 429 1 244 790 191 759 280 406 1 716 955 Netto forpliktelse -156 970-24 028-114 922-295 920-92 982-28 680-97 713-219 375 Sats for arbeidsgiveravgift 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % 5,1 % AGA av netto forpliktelse (2.4014.00) -8 005-1 225-5 861-15 092-4 742-1 463-4 983-11 188 Spesifikasjon av pensjonsforpliktelse (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Påløpt pensjonsforpliktelse 31.12-1 337 772-220 439-378 119-1 936 329-1 021 398-167 725-420 557-1 609 681 Nåverdi av årets pensjonsopptjening -58 358-13 719-24 001-96 078-51 745-12 090-23 302-87 137 Rentekostnad av påløpt pensjonsforpliktelse -63 751-10 183-16 754-90 688-56 323-9 587-15 279-81 190 Utbetalte pensjoner 45 432 4 546 0 49 978 43 849 4 393 0 48 241 Amortisert estimatavvik - forpliktelse -101 625 5 590 5 804-90 231-252 154-35 429 81 020-206 563 Estimert påløpt pensjonsforpliktelse 31.12-1 516 073-234 206-413 071-2 163 349-1 337 772-220 439-378 119-1 936 329 Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB 31.12-0 0-0 -0-0 0-0 -0 Brutto pensjonsforpliktelse ved full amortisering 31.12-1 516 073-234 205-413 071-2 163 350-1 337 772-220 438-378 119-1 936 330 Spesifikasjon av pensjonsmidler (tall i 1000 kroner) DNB Liv KLP SPK Sum 2012 DNB Liv KLP SPK Sum 2011 Verdi av pensjonsmidler 31.12 1 244 790 191 759 280 406 1 716 955 1 140 892 178 246 359 649 1 678 788 Forventet avkastning på pensjonsmidlene 69 115 10 519 13 248 92 882 63 344 9 719 12 483 85 545 Premieinnbetaling ekskl. adm.kostnader 112 139 21 353 23 480 156 972 103 338 15 062 21 099 139 498 Utbetalte pensjoner -45 432-4 546 0-49 978-43 849-4 393 0-48 241 Amortisert estimatavvik - midler -21 508-8 908-18 985-49 402-18 935-6 875-112 824-138 635 Estimert pensjonsmidler 31.12 1 359 103 210 177 298 149 1 867 429 1 244 790 191 759 280 406 1 716 955 Uamortisert samlet estimatavvik forpl UB 31.12 0-1 0-0 0-1 0-0 Brutto pensjonsmidler ved full amortisering 31.12 1 359 103 210 176 298 149 1 867 429 1 244 790 191 758 280 407 1 716 955 Forutsetninger som ligger til grunn for pensjonen Økonomiske foutsetninger (i %) DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Årlig avkastning (i %) 5,50 % 5,50 % 4,85 % 5,50 % 5,50 % 4,85 % Diskonteringsrente 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % 4,50 % Årlig lønnsvekst 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Årlig vekst i folketrygdens grunnbeløp (G) 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Årlig vekst i pensjonsreguleringen (i %) 3,16 % 3,16 % 3,16 % 2,96 % 2,96 % 2,96 % Forholdstallet fra KRD 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % 1,50 % Uttak av AFP (i %) DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Sykepleiere 33,00 % 33,00 % Fellesordningen 35,00 % 35,00 % Fellesordningen *) 33,00 % 33,00 % Fellesordningen **) 45,00 % 45,00 % * 65 års aldersgrense ** 70 års aldersgrense Grunnlagstall DNB Liv KLP SPK DNB Liv KLP SPK Aktive 1 416 254 1 429 246 Oppsatte n/a 108 n/a 39 Pensjonister 1 045 77 971 93 Gjennomsnitts pensjonsgrunnlag aktive (i kr) 333 866 377 665 320 331 368 447 Gjennomsnittsalder aktive (i år) 43 42 43 42 Gjennomsnittlig avlagt tjenestetid (i år) n/a 10 n/a 11 *) na = ikke tilgjengelig Note 8 Fordringer Fordringer til andre kommuner, virksomheter, kommunens innbyggere mv. blir vurdert i sammenheng med avslutningen av regnskapet, jf. hovedoversikt balanse pkt. 2.1. Kommunens fordring var 108,9 mill. kr ved utgangen av 2012. Dette var en nedgang på 17,9 mill. kr fra foregående år. 59

Noter Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Korsiktige fordringer 108 906 778 126 819 803-17 913 025 En vurderer kundefordringene i tråd med notatet fra GKRS fra april 2006: Tidspunktet for regnskapsføring av utgifter, utbetaling og tap i kommuneregnskapet. De kundefordringer som hadde forfall 1.1 og som er ubetalt ved regnskapsavslutningen tapsføres mot fortsatt oppfølging. Fordringer er pr 31/12-12 er nedskrevet med 1,2 mill. kroner. Nedskrivningen er vurdert tilstrekkelig for å imøtekomme fremtidig tap. Dette er en økning på 0,1 mill. kr fra foregående år Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring 2137541 USIKRE KUNDEFORDRINGER -1 193 778-1 086 393-107 385 Note 9 Garantiansvar Garantier Oppr. Beløp Innvilget Godkjent Saldo Saldo Garantitid Utløpsår k.styre fylkesmannen 31.12.2011 31.12.2012 Kløvertun Boligstiftelse, org nr 961 531 454 4 200 000 24.04.2012 9 år 2022 22.08.2012 2 646 000 2 394 000 Dalsgrenda eldresenter, 961 718 155 4 880 000 24.04.2012 9 år 2022 22.08.2012 2 831 550 2 568 150 Rana kommunale boligstiftelse, 951019909 3 650 000 30.08.1994 * 29.11.1994 2 621 642 2 494 750 Rana kommunale boligstiftelse, 951019909 12 340 000 24.04.2012 12 år 2025 22.08.2012 4 745 478 4 515 810 Dalselv idrettslag/dalselv Barnehage, 977391946 1 700 000 22.03.1997 24 år 2021 22.03.1997 613 532 565 094 Helgelandskraft AS 150 000 000 28.05.1991 25 år 2016 10.07.1991 23 420 134 7 997 315 Eldres borettslag 13 025 000 29.04.2003 30 år 2032 29.09.2003 10 297 193 9 955 501 Skonseng naturbarnehage, 971501472 2 980 000 30.08.1994 30 år 2029 05.12.1994 1 946 882 1 768 082 Røverreiret barnehage, 981209044 2 100 000 04.02.1997 26 år 2023 04.02.1997 1 035 982 943 845 Båsmobakken barnehage,951 563 838 1 850 000 17.06.2003 30 år 2033 13.11.2003 1 220 849 2 018 725 Båsmobakken barnehage,951 563 838 350 000 25.11.2003 30 år 2033 13.11.2003 698 694 625 882 Båsmobakken barnehage,951 563 838 730 000 17.11.2009 30 år 2039 04.01.2012 730 000 0 Kirkebakken barnehage 2 000 000 30.01.2005 10 år 2014 14.02.2005 902 250 688 848 Tusenbein barnehage, 971482613 748 000 13.12.2004 16 år 2020 14.03.2005 524 378 472 807 Tusenbein barnehage, 971482613 3 420 000 24.04.2012 9 år 2021 22.08.2012 1 975 116 1 834 576 Vestvikheia barnehage, 958518110 3 000 000 20.06.2005 20 år 2025 29.09.2005 1 712 000 0 Småtroll barnehage, 960835999 3 575 000 07.09.1999 30 år 2022 07.09.1999 2 057 924 1 904 735 Småtroll barnehage, 960835999 600 000 17.11.2009 30 år 3039 04.01.2012 0 383 151 Utskarpen menighetsbarnehage, 957885189 2 403 600 17.11.2009 30 år 2039 04.01.2012 2 373 199 2 321 852 Kirketunet Barnehage, 988 059 625, 8 000 000 06.03.2007 30 år 2037 21.05.2007 7 133 329 6 866 661 Rana Produkter, 919 864 168 25 000 000 05.09.2005 20 år 2025 29.09.2005 19 633 738 18 281 738 Stakobygget AS, 931846787 37 812 500 27.08.2002 25 år 2026 12.09.2002 23 680 160 0 Fadas, 965350586 12 000 000 14.09.1999 20 år 2019 07.10.1999 6 766 425 6 109 349 HAF IKS, 971140496 20 760 000 11.03.1997 2013 21.07.2010 8 266 368 6 600 000 Sum 127 832 823 81 310 871 *) Til lånet er nedbetalt Kommunen manglet godkjenning og garanti for opptatte lån fra Fylkesmannen for fire lån fra begynnelsen av 1990-tallet. Fylkesmannen har den 27.2.2012 bedt om at det fattes nye kommunestyrevedtak for: Kløvertun boligstiftelse, Dalsgrenda eldresenter, Rana kommunale boligstiftelse og Tusenbein barnehage. Det ble fattet nye vedtak i K.Sak 36/12 av 24.4.2012 og garantien ble godkjent av fylkesmannen 22.8.2012. Rådmannen ba KS-advokatene se på garantiene for Helgelandskraft, Rana Produkter, Stakobygget, FADAS og HAF opp mot EØS-regelverket. Kommunestyret behandlet i K sak 16/13 disse garantiene og vedtaket ble som innstillingen, med unntak for pkt. 5: 1. Det innføres generelle rutiner ved behandling av garantier: a. Før saker om garantier fremmes for kommunestyret skal det foretas en vurdering av om garantiene kan inneholde et ulovlig støtteelement i relasjon til EØS-regelverket b. Eksisterende garantier skal vurderes årlig opp mot EØS-regelverket i forbindelse med regnskapsavslutningen 2. Rana kommunes garanti for lån opptatt av Stakobygget AS i sak 50/91 har bortfalt 60

Noter 3. Rana kommune viderefører garanti for lån opptatt av Helgelandskraft AS i sak 50/91 4. Rana kommune viderefører garanti gitt Helgeland Avfallsforedling IKS i sak 21/97 5. Rådmannen gis fullmakt til å innlede forhandlinger med Rana Produkter og FADAS om avtale om avslutning av garanti med erstatning. Kommunestyret fatter endelig vedtak Kommunestyret ønsket en nærmere utredning av pkt. 5. Det betyr at det vil bli laget en ny sak til kommunestyret om garantiene til FADAS og Rana Produkter Note 10 Samarbeid med kommunale foretak, herunder fordringer og gjeld Nedenfor er en oversikt over de kommunale foretak og samarbeid som kommunen er involvert i. Kommunestyret vedtok i sak 93/09 Eierskapsmelding del I. Eierskapsmelding del II er ikke behandlet. Kommunen har ingen fordringer eller gjeld til havnevesenet. Fordringer på andre kommuner er ført på balansepostene 2135000-2135026. Mo i Rana havn KF Formålet med virksomheten til Mo i Rana Havn er å utføre de oppgaver som kommunen er pålagt etter havneloven og tilhørende forskrifter, og herunder ivareta de forvaltningsmessige, administrative, servicemessige og forretningsmessige oppgaver som følger med driften av havnen. Mo i Rana Havn skal sørge for en rasjonell og effektiv havnedrift, føre tilsyn med trafikken i Rana kommunes havnedistrikt og forvalte Rana havnekasses eiendommer, innretninger og andre aktiva med sikte på en best mulig ressursutnyttelse for havnens brukere og kommunen. De arealplanleggingsmessige oppgaver i havneområdet skjer i samråd med brukere som har interesser knyttet til det aktuelle området og i samråd med kommunens plankontor. For å opprettholde og videreutvikle havnenes trafikkgrunnlag, kan Mo i Rana Havn engasjere seg i havnetilknyttet virksomhet der det er fordelaktig og hensiktsmessig for Rana kommunes havnevirksomhet. Helgeland Avfallsforedling IKS HAF skal være et selskap med høy kompetanse innen behandling av avfall og skal til enhver tid være pådriver og utvikler av gode løsninger. Deltakende kommuner er Hemnes, Rana, Nesna, Træna, Lurøy og Rødøy. Indre Helgeland kommunerevisjon Revisjonsenheten (IHK) ble dannet 1.6.1994 etter vedtak av fylkesmannen i Nordland. Enheten ivaretar revisjonsordningen for 6 kommuner i Nordland (Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna, Rana, Vefsn). Indre Helgeland Kommunerevisjon er sekretær og saksutreder for og iverksetter av vedtak for kontrollutvalget. Indre Helgeland regionråd Indre Helgeland Regionråd er felles organ for kommunene Grane, Hattfjelldal, Hemnes, Nesna og Rana. Regionrådet skal være et organ for medlemskommunene når det gjelder uttalelser og initiativ som kommunene mest hensiktsmessig kan gå sammen om til fremme av regionens interesser. Polarsirkelen friluftsråd Polarsirkelen friluftsråd er fellesorgan for Hattfjelldal, Hemnes, Lurøy, Nesna, Rana, Rødøy og Træna. 61

Noter PPT - Rana PPT-Rana er pedagogisk psykologisk tjeneste for kommunene Rana, Hemnes, Nesna, Rødøy og Nordland fylkeskommune. PP-Tjenesten er en råd og veiledningstjeneste for førskolebarn, grunnskoleelever og elever på videregående skole. Krisesenter Krisesenteret er et eget tiltak i kommunens helse- og sosialtjeneste. Tiltaket er organisert inn i Sosialavdelingen, der det er etablert som en egen seksjon i styringslinjen i avdelingen. Krisesenteret i Rana er et gratis døgnåpent tilbud til innbyggerne i Rana, Hemnes, Lurøy, Rødøy, Træna og Nesna kommune. RKK RKK står for "Regionalt kontor for kompetanseheving", og er et service organ for alle avdelingene i Rana, Nesna og Hemnes. 110 Sentralen Brann- og Redningstjenesten i Rana består av en døgnbasert beredskapsstyrke, en forebyggende avdeling med blant annet feietjeneste og en avdeling for kurs og service. I tillegg er 110 sentralen for hele Helgeland lokalisert på brannstasjonen i Rana Kommune. Legevakt Rana interkommunale legevakt er et samarbeid mellom Rana og Hemnes kommune, der Rana har 68 % og Hemnes 32 % av driftsutgiftene. Note 11 Likvider Kommunen har ved utgangen av 2012 om lag 750,4 mill. kr stående i hovedsak i bank. Det er 84,2 mill. kr mer enn foregående år. Kontantkassene utgjør kun ett mindre beløp. Kommunen har en trekkrettighet hos bank på 100 mill. kr ikke er benyttet, jf. hovedoversikt balanse pkt. 2.10 Note 12 Bundne midler Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Kasse, postgiro, bankinnskudd 750 392 653 666 196 105 84 196 548 Av de 750,4 mill. kr i kasse og bank er 42,7 mill. kr avsatt til skattetrekk Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring 2109801 SNN 4509.44.00191 SKATTETREKK 42 700 646 41 611 750 1 088 896 Deler av midlene er bundet opp til bestemte formål og kan ikke fritt disponeres. Ved utgangen av 2012 var det avsatt 195,1 mill. kr på bundne fond. Nedgang i bundne investeringsfond skyldes hovedsakelig ekstraordinære avdrag på 50 mill. kr på startlån i Husbanken. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Bundne driftsfond 122 792 911 107 615 136 15 177 775 Bundne investeringsfond 72 266 376 92 573 608-20 307 232 Sum bundne fond 195 059 287 200 188 744-5 129 457 Kommunen har en latent utgift på 279,6 mill. kr med bakgrunn i Terra saken, som må dekkes av kommunens midler. Beløpet er ført som kortsiktig gjeld i balansen. 62

Noter Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring 2322003 UBETALTE RENTER DNB KONSESJONSAVGIFT 43 321 404 37 082 560 6 238 844 2322005 REALISASJONSVEDERLAG DNB MARKETS/TERRA 236 236 818 236 236 818 0 Sum Terra 279 558 222 273 319 378 6 238 844 Dette betyr at 517,3 mill. kr av kommunens midler på 750,4 mill. kr er bundet opp til eksterne krav eller givere. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Kasse, postgiro, bankinnskudd 750 392 653 666 196 105 84 196 548 Bundne midler 517 318 155 515 119 872 2 198 283 Rest midler 233 074 498 151 076 233 81 998 265 Restmidlene på 233,2 mill. kr er i stor grad bundet opp av kommunestyret egne vedtak. Ved utgangen av 2012 var det samlet 271,8 mill. kr som var bundet opp i ulike vedtak. Det at det er ett avvik mellom det som står på kommunens bankkonto og det som burde være disponibelt, kan skyldes blant annet at utgifter og inntekter skjer løpende på bankkontoene, mens avsetningen skjer periodisk. Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Endring Disposisjonsfond 22 475 191 25 752 535-3 277 344 Ubundne investeringsfond 249 295 750 235 954 761 13 340 989 Sum 271 770 941 261 707 296 10 063 645 Note 13 Aksjer og andeler i varig eie Aksjer, andeler og langsiktige plasseringer Antall Eierandel Balansert verdi Likningsverdi Regnskap 2012 Regnskap 2011 Endring 2217003 MUSEUMSGÅRDEN A.S 20 84,0 % 907 200 1 587 940 92 736 92 736 0 2217004 ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS 15 15,0 % 15 000 16 800 0 16 800 2217008 RANA PRODUKTER A.S 1 345 54,5 % 1 345 000 1 345 000 1 345 000 0 2217010 HELGELAND REISELIV AS 1 000 1,2 % 200 000 200 000 200 000 0 2217015 NORDLAND TEATER A.S 10 40,0 % 100 000 100 000 100 000 0 2217016 STAKOBYGGET A.S 100 100,0 % 100 000 2 284 037 2 284 037 0 2217018 HELGELANDSBASEN A.S 4 >10% 8 000 8 000 0 2217022 HELGELAND INVEST AS 6 876 000 8,6 % 18 152 640 1 375 000 1 375 000 0 2217024 RANA UTVIKLINGSSELSK.A.S 497 41,0 % 497 000 4 794 778 497 000 497 000 0 2217079 KOMMUNEKRAFT A.S 1 0,3 % 7 344 1 000 1 000 0 2217080 KUNNSKAPSPARKEN I RANA AS 500 6,6 % 557 130 500 000 500 000 0 2217081 HELGELANDSKRAFT AS 80 640 26,8% 80 502 912 1 060 287 782 80 640 000 80 640 000 0 2217099 EGENKAPITALINNSKUDD KLP - 5 637 445 5 057 649 579 796 Sum aksjer 92 697 018 92 100 422 596 596 Sum andeler 26 003 32 869-6 866 Sum innskudd 1 444 618 1 468 619-24 001 Sum Aksjer, andeler og langsiktige plasseringer 94 167 639 93 601 910 565 729 ÅARJELHSAEMIEN TEATERE AS er et nytt selskap, stiftet 9.9.2012, og likningsverdi vil først eventuelt oppstå fra 2012. Det er oppgitt antall aksjer og likningsverdier hvor en har fått dette fra Skatteetaten. Enkelte av aksjeselskapene av virksomhetene er ikke skattepliktige og en vil derfor ikke få likningsverdi: Rana Produkter, Nordland Teater og Stakobygget. Endring andeler skyldes salg i Eldres borettslag Egenkapitalinnskudd KLP regnes som anleggsmidler i henhold til regnskapsforskriftens 8 og skal etter gjeldende regler føres til anskaffelseskost i balansen dvs. med det beløp som faktisk er innbetalt i løpet av de årene det har vært innbetalt egenkapitalinnskudd. Det innbetalte beløp kan avvike fra beregnet egenkapital etter KLP's vedtekter 63

Noter Nye kolonner eierandel og Balansert verdi er satt inn pga. Aksjel. 7-18. Balansert verdi er gitt der eierandel >10 %. Helgeland Reiseliv var først operativ fra 1.1.2012. Derfor finnes det ikke noe regnskap for 2011 Note 14 Bruk og avsetning av fond Alle fond avsetninger og bruk av avsetninger drifts- og investeringsregnskapet Alle fond Kostra art Regnskap 2012 Regnskap 2011 Avsetninger til fond SUM(530:550)+ 580 102 468 011 156 882 680 Bruk av avsetninger driftsregnskapet SUM(930:958)+ 580 82 987 827 27 454 523 Til avsetning senere år 980 Netto avsetninger 19 480 184 129 428 157 Disposisjonsfond avsetninger og bruk av avsetninger Disposisjonsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB 01.01. 2.56 25 752 535 12 691 535 Avsetninger til fond 540 3 777 576 16 061 000 Bruk av avsetninger 940-7 054 920-3 000 000 Bruk av avsetninger 940 UB 31.12. 2.56 22 475 191 25 752 535 UB 31.12. viser saldoen på disposisjonsfondet. Fondet er til kommunestyrets frie disposisjon til drifts- og investeringsformål. Bundet driftsfond avsetninger og bruk av avsetninger UB 31.12 viser saldoen på bundet driftsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte formål og kan ikke endres av kommunestyret. Bundet driftsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB 01.01. 2.51 107 615 136 88 721 949 Avsetninger til bundne driftsfond 550 30 928 692 38 503 775 Bruk av avsetninger 950-15 750 917-16 129 425 UB 31.12. 2.51 122 792 911 107 615 136 *) Bruk av feil art på avsetning og bruk av fond i 2011 og 2012 førte til et avvik på henholdsvis 3 481 163 kr og 3 801 645 kr. 64

Noter Avsetning til bundne driftsfond i 2012 Sted Formål Regnsk ap 2012 Budsjett 2012 Avvik i k r 9350 FINANS 12 256 355 15 000 000-2 743 645 9355 KONSESJONSAVGIFT 10 839 549 10 500 000 339 549 9351 HUSBANKTILSKUDD 3 448 973 0 3 448 973 9352 LANDBRUKSFONDET 1 742 253 1 950 000-207 747 7777 PROSJEKT STØTTETJENESTEN 533 460 765 000-231 540 1003 KOMPETANSETILTAK 439 995 0 439 995 6310 FEIERAVDELINGEN 255 341 0 255 341 3213 FAMILIESENTERET 200 000 200 000 0 3333 PROSJEKT HELSE- OG SOSIAL 184 299 200 000-15 701 5701 RANA KULTURSKOLE 183 700 0 183 700 6456 PROSJEKT PARK OG IDRETT 160 383 0 160 383 Øvrige avsetninger til bundne fond 684 383 192 000 492 383 Sum avsetninger til bundne fond 30 928 691 28 807 000 2 121 691 Bruk av bundne driftsfond i 2012 Sted Formål Regnsk ap 2012 Budsjett 2012 Avvik i k r 9350 FINANS -4 897 620-4 898 000 380 6420 VANNVERK -2 430 208-3 336 000 905 792 9351 HUSBANKTILSKUDD -1 899 000-1 785 000-114 000 6430 AVLØPSANLEGG,RENSEANLEGG -1 047 404-658 000-389 404 1003 KOMPETANSETILTAK -1 019 622 0-1 019 622 9352 LANDBRUKSFONDET -750 000-1 500 000 750 000 3520 NAV KONTORET -666 825 0-666 825 3001 HELSE-OG SOSIALSJEF -546 944-550 000 3 056 3701 OMSORGSSJEF -402 932 0-402 932 7777 PROSJEKT STØTTETJENESTEN -375 569 0-375 569 6610 STØNADSORDNINGER -200 000-200 000 0 6300 BRANNVERNKONTORET -173 581 0-173 581 5701 RANA KULTURSKOLE -159 500 0-159 500 6457 SPILLEMIDLER FRA FYLKET -140 000 0-140 000 1114 DIVERSE TILSKUDD -110 000 0-110 000 Øvrig bruk av bundne fond -931 710-1 046 000 114 290 Sum bruk av bundne fond -15 750 915-13 973 000-1 777 915 Ubundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger Ubundet investeringsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB 01.01. 2.53 235 954 761 190 530 790 Avsetninger til ubundne investeringsfond 548 19 727 636 49 933 031 Bruk av avsetninger 948-6 386 647-7 935 143 UB 31.12. 2.53 249 295 750 235 954 761 *) I 2011 var det brukt feil art på avsetning og bruk av ubundet investeringsfond, som førte til et avvik på 3 426 083 kr i notene for regnskapsåret 2011. 65

Noter Avsetning til ubundet investeringsfond i 2012 Formål Regnskap 2012 Fri: BYA10002 Storforshei barnehage - utby 1 959 493 Fri: BYA10007 Selfors barneskole - innvend 439 102 Fri: DAK08003 Kunstgressbane Gruben 11-er 383 000 Fri: DAK08006 Kunstgressbane Selfors 11-er 2 149 000 Fri: IKT08001 Bredbåndsplan 1 306 875 Fri: TEK04042 Tomtesalg 1 387 858 Fri: ØKO04540 Ansvarlige lån 8 300 663 Fri: ØKO12001 Finasiering investeringer 20 3 801 645 Sum avsetninger til ubundne inv.fond 19 727 636 Bundet investeringsfond avsetninger og bruk av avsetninger UB 31.12 viser saldoen på bundet investeringsfond. Bruk av fondets midler er bundet til bestemte investeringsformål og kan ikke endres av kommunestyret. Bundet investeringsfond Kostra art/balanse Regnskap 2012 Regnskap 2011 IB 01.01. 2.55 92 573 608 44 301 184 Avsetninger til bundne investeringsfond 550 29 710 535 48 607 299 Bruk av avsetninger 950 Bruk av avsetninger 958-50 017 767-389 955 UB 31.12. 2.55 72 266 376 92 573 608 *) I 2011 ble det brukt feil art på avsetning og bruk av fond, som førte til et avvik på 55 080 kr i notene for regnskapsåret 2011. Note 15 Selvkostområder I 2012 ble det brukt 2 430 209 kr av selvkostfond vann, mens det ble brukt 1 047 404 kr av selvkostfond avløp. På selvkostområdet feiing, ble det avsatt 255 341 kr til selvkostfond og på området renovasjon som drives av HAF Helgeland avfallsforedling IKS, ble det avsatt 1 029 000 kr til selvkostfond. 66

Noter Fondsutvikling SELVKOSTKALKYLE Vann Avløp Feiing Renovasjon SUM A. Driftsutgifter, kjerneprodukt 12 929 112 12 144 132 2 667 377 25 454 000 53 194 621 B. Indirekte kostnader, interntjenester 707 400 707 026 459 809 2 221 000 4 095 235 C. Kalkulatoriske rentekostnader 3 365 591 2 252 340 41 878 269 000 5 928 809 D. Kalkulatoriske avskrivninger 4 699 937 5 178 927 98 687 2 684 000 12 661 551 E. Andre inntekter og kostnader -161 054-434 848 19 463-857 000-1 433 439 F. Gebyrgrunnlag (A + B + C + D + E) 21 540 986 19 847 577 3 287 214 29 771 000 74 446 777 G. Gebyrinntekter 19 110 777 18 800 173 3 542 555 30 800 000 72 253 505 H. Årets finansielle resultat G - F -2 430 209-1 047 404 255 341 1 029 000-2 193 272 I. Avsetning til selvkostfond 255 341 1 029 000 1 284 341 J. Bruk av selvkostfond 2 430 209 1 047 404 3 477 613 K. Kontrollsum (subsidiering) H - I + J 0 0 0 0 0 L. Saldo selvkostfond pr. 01.01. 21 938 377 10 583 711 726 863 148 000 33 396 951 M. Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) 505 648 245 464 20 851 0 771 963 N. Saldo selvkostfond pr. 31.12. (inkl. renter) 20 013 816 9 781 771 1 003 055 1 177 000 31 975 642 (L + M + I - J) Nøkkeltall: O. Årets finansielle dekningsgrad i % (G/F x 100) 88,80 % 94,84 % 107,77 % 103,46 % 97,05 % P. Årets selvkostgrad i % etter justering med fond (G/(F + I - J)) x 100 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % 100,00 % Avskrivninger av investeringer på vann og avløpsområdet utgiftsføres i selvkostberegningen året etter ferdigstillelse. Årsaken til oppbyggingen av selvkostfondene skyldes i stor grad at planlagte investeringer har blitt forskjøvet, som har ført til at driftsutgiftene og kapitalkostnadene har vært lavere enn forutsatt. De siste årene er større investeringer gjennomført. Dette har ført til at kapitalkostnadene har økt betydelig og vil øke ytterligere i årene som følger. Nye og mer komplekse anlegg har samtidig ført til økte driftskostnader. Kommunestyret vedtok i sak 11/379 at avsetninger for årene 2003 til 2005 skulle tilbakeføres abonnentene i perioden 2011-2015 i form av redusert økning i avgiftene. Vedtaket omfatter ikke avsetninger gjort i årene etter, der kommunen bør forholde seg til retningslinjene og 3-5 års regelen. I vedtak til årsregnskap 2012, må en presisere at tidligere vedtak også omfatter avsetninger gjort påfølgende år. Både Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Miljøverndepartementet har vurdert Rana kommunes praktisering av tidligere avsetninger og gitt kommunen medhold i at saken er håndtert på en akseptabel måte. «Etter Klifs vurdering har Rana kommune i perioden 2003-2010 beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Utsettelsen av investeringene har i stor grad vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll. Oppbyggingen av et selvkostfond har følgelig ikke skjedd bevisst. Videre er de utsatte tiltak allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det vil etter Klifs vurdering derfor være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer». Miljøverndepartementet viser til at veilederen for beregning av selvkost bør følges. «Veilederen er med andre ord ikke rettslig bindende, men veier tungt i vurderingen av hva som er lovlig. Dersom andre tungtveiende 67

Noter tolkningsmomenter taler for å fravike veilederens anvisninger i en konkret sak, vil dette kunne aksepteres så lenge dette ikke er i strid med lov eller forskrift». Kommunal og regionaldepartementet har lagt ut nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester ut på høring i februar 2013. I høringsnotatet pkt. 7.1.1. under praktisering av selvkostprinsippet, vurderes det slik at kommunen kan vurdere en lengre periode for utligning av overskudd og underskudd enn fem år, dersom det er faglig grunnlag for å strekke denne perioden. Kommunen må i slike tilfeller begrunne og dokumentere sitt valg, om den går utover 5-årsperioden. Selvkostområdet vann Selvkostfond Vann 2510640 (tall i 1000 kr) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Finansiell dekningsgrad 151,84 % 138,89 % 121,29 % 107,43 % 103,99 % 106,61 % 111,99 % 105,05 % 91,84 % 88,80 % Selvkostfond VANN - endring i året Selvkostfond pr. 01.01. 0 5 579 10 221 13 443 15 201 16 699 18 713 21 242 22 873 21 938 +/- avsetning til / bruk av fond 5 436 4 336 2 770 1 095 600 1 062 1 801 881-1 649-2 430 +/- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) 142 306 453 663 898 953 728 750 714 506 Selvkostfond pr. 31.12. (inkl. renter) 5 579 10 221 13 443 15 201 16 699 18 713 21 242 22 873 21 938 20 014 Tidligere avsetninger på selvk ostområdet vann Avsetninger 2003-2005 inkl. rentetilførsel fond 13 443 000 Sum bruk av tidligere avsetninger -4 079 615 Rest avsetninger 2003-2005 9 363 385 Avsetninger 2006-2007 inkl. rentetilførsel fond 3 255 860 Sum rest avsetninger 2003-2007 12 619 246 Selvkostområdet avløp Selvkostfond avløp 2510641 (tall i 1000 kr) 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 2012 Finansiell dekningsgrad 103,78 % 109,83 % 107,26 % 107,69 % 103,21 % 101,93 % 114,11 % 109,94 % 103,98 % 94,84 % Selvkostfond AVLØP - endring i året Selvkostfond pr. 01.01. 32 582 1 942 3 020 4 234 4 966 5 544 7 820 9 603 10 584 +/- avsetning til / bruk av fond 534 1 312 982 1 047 473 295 2 033 1 487 659-1 047 +/- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) 16 49 95 168 259 283 243 296 322 245 Selvkostfond pr. 31.12. (inkl. renter) 582 1 942 3 020 4 234 4 966 5 544 7 820 9 603 10 584 9 782 Tidligere avsetninger på selvk ostområdet avløp Avsetninger 2003-2005 inkl. rentetilførsel fond 2 987 233 Sum bruk av tidligere avsetninger -1 047 404 Rest avsetninger 2003-2005 1 939 829 Avsetninger 2006-2007 inkl. rentetilførsel fond 1 946 359 Sum rest avsetninger 2003-2007 3 886 188 Selvkostområdet feiing Selvk ostfond Feiing 2510601 2009 2010 2011 2012 Selvkostfond FEIING - endring i året Selvkostfond pr. 01.01. -156 685 0 212 544 726 863 +/- avsetning til / bruk av fond 156 685 212 544 499 612 255 341 +/- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) 0 0 14 707 20 851 Selvkostfond pr. 31.12. (inkl. renter) 0 212 544 726 863 1 003 055 Rana kommunes andel av selvkostregnskapet til HAF var 70 % i 2012. Tallene i noten gjelder bare Rana Kommune. 68

Noter Selvkostområdet renovasjon Selvk ostfond HAF 2009 2010 2011 2012 Selvkostfond HAF - endring i året Selvkostfond pr. 01.01. -2 337 000-644 000 148 000 +/- avsetning til / bruk av fond 1 693 000 792 000 1 029 000 +/- Kalkulert renteinntekt/-tap (fond) 0 0 0 Selvkostfond pr. 31.12. (inkl. renter) -2 337 000-644 000 148 000 1 177 000 *) Kalkylerente 2012: 2,44 % (årsgjennomsnitt rente treårige statsobligasjoner + 1 %) *) Alle beregninger er eks mva. Note 16 Regnskap for næringsfondet Næringsfondet er klassifisert som et bundet driftsfond jf balansepost 2510105. Regnskap for næringsfondet Regnskap 2012 Regnskap 2011 Beholdning pr.1.1 38 313 584 23 275 124 Konsesjonsavgift 10 839 549 10 805 271 Renter 1 385 284 920 883 Avsatt eiendomsskatt 10 000 000 10 000 000 Prosjekt MidtSkanska -35 000-50 000 Tilskudd RU -4 897 620-4 732 000 Flyplass 0-1 450 694 Aksjer Monor 0-150 000 Stønad landbruk -200 000 0 Helgeland Reiseliv -75 000 0 Grenseoverskridende skigymnas f.sak13/09 0-55 000 Musikkfestivalen Verket f.sak 54/11 0-250 000 Beholdning pr 31.12. 55 330 797 38 313 584 I 2011 og 2012 er det avsatt til sammen 20 mill. kr av frie inntekter (eiendomsskatt) til næringsfondet. Dette er gjort i henhold til budsjettvedtak, med bakgrunn i at en del av inntektsøkningen fra eiendomsskatt skulle reserveres til næringsformål. Næringsfondet er imidlertid klassifisert som bundet fond og disponering av midlene er underlagt begrensinger i vedtekter vedtatt av kommunestyret. Avsetning av frie inntekter til et bundet fond er strid med regnskapsreglene og forholdet må korrigeres i regnskapet for 2013. Note 17 Anleggsmidler GRUPPE 1 GRUPPE 2 GRUPPE 3 GRUPPE 4 GRUPPE 5 GRUPPE 6 Edb-utstyr Person-vare og Parkerings Boliger,skoler Forretningsbygg TOTALT Tomter Kontormaskiner Lastebiler plasser barneh,idrettsanl Lagerbygg Avskrivnings % 20 % 10 % 5 % 2,50 % 2 % Anskaffelseskost pr 1/1-12 44 154 883 57 945 637 7 815 775 1 145 779 011 474 840 750 112 652 295 1 843 188 351 Årets tilgang 261 186 3 183 698 0 57 871 190 8 362 444 319 006 69 997 524 Årets avgang 0 0 0 0 0 1 387 858 1 387 858 Anskaffelseskost pr 31/12-12 44 416 069 61 129 335 7 815 775 1 203 650 201 483 203 194 111 583 443 1 911 798 017 Av og Nedskrevet pr 31/12-12 41 633 553 42 680 816 5 238 076 261 837 543 79 477 718 0 430 867 706 Balanseverdi 31/12-12 2 782 516 18 448 519 2 577 699 941 812 658 403 725 476 111 583 443 1 480 930 311 Årets Avskrivninger 4 268 164 4 967 849 447 519 34 092 564 10 965 386 0 54 741 482 Anskaffelsesverdien i anleggsmodulen er ikke avstemt mot selvkostområdene vann og avløp, slik at avvik på Kostrafunksjon kan forekomme. Note 18 Finansielle anleggsmidler - obligasjoner Det er ikke foretatt plasseringer i obligasjoner. Ordinært utbytte fra Helgelandskraft var i 2012 21,0 mill. kr og ble ført inntektsført i driftsregnskapet. 69

Noter Note 19 Finansielle omløpsmidler Det er ikke foretatt plasseringer i finansielle omløpsmidler i 2012. Kommunens likvide midler er plassert på bankkonto. Det blir derfor ikke snakk om vurdering av markedsverdi eller anskaffelseskostnad. Kommunen får renteinntekter på midlene som står på bankkonto, jf hovedoversikt balanse pkt. 2.1. Note 20 Langsiktig gjeld og avdrag Kommunens utgifter til gjeld knyttet til selvkostområdet finansieres gjennom de brukerbetalinger kommunen krever inn fra brukerne. Kommunens utgifter til gjeld knyttet til øvrig virksomhet finansieres gjennom kommunens øvrige inntekter (frie inntekter). Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen kr 95 120 726 Minste lovlige avdrag etter kl. 50 nr. 7 utgjør 39 416 286 kr. Ved utgangen av 2011 hadde kommunen bygget opp et bundet avdragsfond fra mottatte avdrag på formidlingslån (startlån) på 52,8 mill. kr. Disse midlene kan kun benyttes til nedbetaling av lån eller til videreutlån av startlån. Det ble derfor valgt å innbetale et ekstraordinært avdrag til Husbanken på 50 mill. kr ved å innfri to lån på henholdsvis 30 og 20 mill. kr. Kommunen tar opp lån på flytende vilkår med NIBOR- tilknytning. Andelen fastrente i låneporteføljen reguleres ved å inngå avtaler om bytte til fast rente, såkalte rentebytteavtaler (SWAP). I tillegg kan rentenivået sikres i budsjettåret for en del av låneporteføljen ved å inngå avtaler om fremtidig rente (FRA). Kommunen Betaler til eller mottar fra avtalepartner avhengig om fastrenten i avtaleperioden er høyere eller lavere enn referanserenten. Rentebytteavtalene er inngått mellom kommunen og bankene Nordea og Fokus fordelt med 300 mill. kr på hver. I tillegg er 300 mill. kr av låneporteføljen sikret på mellom 3 % og 3,22 % i 2013 ved FRA- avtaler med Sparebank 1 Nord-Norge. Avdrag Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Betalt avdrag 96 350 000 95 120 726 40 439 490 Beregnet minste lovlige avdrag 39 416 268 39 416 268 34 158 761 Differanse 56 933 732 55 704 459 6 280 729 Kommunen betaler mer enn lovens krav til minste avdrag. Betalte avdrag omfatter 39,1 mill. kr utgiftsført i driftsregnskapet og 56 mill. kr utgiftsført i investeringsregnskapet. Av dette var 50 mill. kr et ekstraordinært avdrag på lån i Husbanken. Tek st Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Gjenværende løpetid Kommunens samlede lånegjeld 1 750 882 842 1 409 603 568 35 Andel knyttet til selvkostområder 294 777 000 265 517 000 Vann, avløp og renovasjon andel i kr 294 777 000 265 517 000 Vann, avløp og renovasjon andel i % 17 % 19 % Øvrige selvkostområder i kr - - Øvrige selvkostområder i % 0 % 0 % Andel knyttet til øvrig kommunal virksomhet Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i kr 1 456 105 842 1 144 086 568 Samlet gjeld øvrig kommunal virksomhet i % 83 % 81 % 70

Noter Tek st Budsjett 2012 Regnsk ap 2012 Gjenværende løpetid Kommunens samlede lånegjeld 1 750 882 842 1 409 603 568 35 Fordelt på følgende kreditorer: Husbanken fastrente 3,94 % rente 185 122 054 175 007 468 Husbanken flytende rente 2,18 % rente 120 000 000 96 835 346 Kommunalbanken fast rente % rente Kommunalbanken flytende rente 2,06 % rente 1 345 760 788 1 037 760 754 Forretnings og sparebanker fast rente % rente Forretnings og sparebanker flytende rente % rente Obligasjonslån fast 6,55 % til 2012 100 000 000 Sertifikatlån flytende 2,02 % rente 100 000 000 Andre fast rente % rente Andre flytende rente % rente Kommunale foretak KF Interkommunalt samarbeid Andre finansielle avtaler: Rentebytteavtaler: Betaler fast 3,59 % rente 600 000 000 445 000 000 Mottar flytende 1,87 % rente -600 000 000-445 000 000 Det er i regnskapsåret utgiftsført avdrag på lånegjeld med til sammen 95 120 726 kr. Minste lovlige avdrag etter KL. 50 nr. 7 utgjør 39 416 286 kr. Note 21 Endring av regnskapsprinsipp Regnsk ap 2012 Regnsk ap 2011 Beholdning pr 1.1 7 123 903 7 123 903 Brukt i løpet året Avsatt Endring Beholdning pr 31.12 7 123 903 7 123 903 Endring av regnskapsprinsipp fremgår av balansepost 2581001. I 2008 ble det foretatt flere endringer og bakgrunnen var at KRD sendte ut 15.7.2007 og 20.12.2007 et brev om endring regnskapsførsel av likviditetsreserven som skulle sees i sammenheng med GKRS nr. 5 Endringer i regnskapsprinsipper. Kommunen overførte endringer i regnskapsprinsipper tidligere år samt mottatt toppfinansiering ressurskrevende brukere 2008 til ny konto 2581001 Endring regnskapsprinsipper drift i 2008. Note 22 Spesifikasjon over regnskapsmessig mindreforbruk Spesifikasjon over regnskapsmessig mindre forbruk fremgår av balansepost 2595000. Mindreforbruket i 2011 var 3,8 mill. kr. Dette ble disponert i k sak 76/12. Kommunens regnskapsmessige mindreforbruk i 2012 var 18,3 mill. kr. Regnskap 2012 Regnskap 2011 Tidligere opparbeidet mindreforbruk 3 777 576 Årets disponering av mindreforbruk -3 777 576 Nytt mindreforbruk til disponering 18 323 572 3 777 576 Totalt mindreforbruk til disponering 18 323 572 3 777 576 71

Noter Note 23 Kapitalkonto Kapitalkonto fremgår av balansepostene 2599000-2599025. KAPITALKONTO Inngående balanse 1.1.2012 365 538 619,37 Debet Kredit Salg av fast eiendom og anlegg 1 387 858,00 66 552 640,00 Nedskrivninger fast eiendom 0,00 Oppskriving av fast eiendom 0,00 Avskriving av fast eiendom og anlegg 45 505 469,00 øreavrundinger 1,03 Salg av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Aktivering av utstyr, maskiner og transportmidler 3 444 884,00 Nedskrivning av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Oppskriving av utstyr, maskiner og transportmidler 0,00 Avskrivninger av utstyr, maskiner og transportmidler 9 236 013,00 Kjøp av aksjer og andeler 596 596,00 Salg av aksjer og andeler 30 867,00 Oppskrivning av aksjer og andeler Nedskrivning av aksjer og andeler Utlån formidlings/startlån 80 115 962,65 Avdrag på formidlings/startlån 38 299 587,64 Utlån sosial lån 707 123,00 Avdrag på sosial lån 131 506,09 Utlån landbrukslån 750 000,00 Avdrag på landbrukslån 1 530 692,04 Utlån Stakobygget 246 400 000,00 Avskrivning sosial utlån 0,00 Oppskriving utlån 207 250,72 Avskrevet andre utlån 30 000,00 Avdrag på eksterne lån 95 120 726,00 Bruk av midler fra eksterne lån 377 252 467,00 Urealisert kursgevinst utenlandslån 0,00 Urealisert kurstap utenlandslån 0,00 UB Pensjonsmidler (netto) 150 474 151,00 UB Pensjonsforpliktelse (netto) 230 923 743,00 Estimatavvik pensjonmidler 0,00 Utgående balanse 31.12.2012 305 579 751,00 SUM 1 009 907 953,77 1 009 907 953,77 72

www.rana.kommune.no på våre hjemmesider er vi til tjeneste

Notat med kommentarer til revisjonsberetning for 2012 Under kommenteres de forhold Indre Helgeland Kommunerevisjon tar opp i sin revisjonsberetning for Rana kommune 2012 av 16. april 2013. Notatet er satt opp kronologisk, og det vises i rådmannens svar gjennomgående til revisjonsbrevets utforming. Uttalelse om årsregnskapet Grunnlag for konklusjoner med forbehold og presisering Det som fremkommer under punktet er omtalt i selve regnskapssaken. Presiseringer Stakobygget AS I revisjonsberetningen for 2012 antyder revisor at kommunens utlån til Stakobygget AS kan være i strid med kommunelovens 50, pkt. 6, andre punktum, som avgrenser kommunale utlån i forhold til virksomheter som driver næringsvirksomhet. I vurderingen av utlånet i forhold til reglene i kommuneloven blir altså spørsmålet om næringsvirksomhet vesentlig. Begrepet næringsvirksomhet er ikke klart definert i lovgivningen. Revisor tar også opp spørsmålet om utlånet er problematisk i forhold til EØS-regelverket, jf. lov om offentlig støtte. I EØSregelverket brukes begrepet økonomisk virksomhet, som kan være sammenfallende med næringsvirksomhet i kommuneloven, men må vurderes konkret i forhold kommunens utlån. Lovlighet i forhold til kommunelovens bestemmelser I boken Kommuneloven med kommentarer diskuteres begrepet næringsvirksomhet spesielt i forbindelse med kommunelovens 51 om kommunal garantistillelser. Reglene i 51 innebærer et forbud mot kommunale garantier til virksomheter som driver næringsvirksomhet. I boken behandler Oddvar Overå begrepet næringsvirksomhet i kommentarene til 50 og 51. I kommentarene til 50 henvises det til kommentarene i forbindelse med 51. Diskusjonen rundt begrepet næringsvirksomhet her bør kunne anvendes analogt på spørsmålet om kommunens utlån til Stakobygget AS. I boken viser Overå til vurderinger og uttalelser om begrepet næringsvirksomhet i forbindelse med behandling av lovsaker i Stortinget (kommuneloven 2001), og konkrete eksempler på vurderinger i departementet. Generelt viser forfatteren til at det foreligger næringsvirksomhet når virksomheten utøves i et marked og formålet med virksomheten er å tilføre eieren en økonomisk gevinst. Spørsmålet ble viet spesiell oppmerksomhet når Stortinget behandlet spørsmålet om energiforsyning skulle betraktes som næringsvirksomhet, jf. Innst. O. nr. 95 (1991-92). Har uttalte flertallet at den formelle selskapsorganisering ikke burde ha innflytelse på spørsmålet, men overlot til departementet å avklare spørsmålet videre. Departementet ga uttrykk for at så lenge selskapet drev med produksjon og omsetning av kraft, så må det regnes som næringsvirksomhet (Rundskriv H-10/93). Gevinstelementet er dermed sentralt i vurdering om tiltak skal vurderes som næringsvirksomhet, og videre om det er formålet om økonomisk gevinst som er det sentrale, eller om det er tilstrekkelig at muligheten for økonomisk gevinst er til stede. I Ot.prp. nr 43 (1999-2000) gir departementet uttrykk for at det bør legges mer vekt på om virksomheten har et gevinstformål enn et objektivt kriterium om et potensial for gevinst.

Videre konkretiserer departementet sitt syn ved å uttale at det ved godkjennelse av garantistillelser skal stilles som vilkår at det ikke utbetales utbytte til eieren under den tiden garantien løper. Når det gjelder et aksjeselskap vil dette kravet sannsynligvis kun være oppfylt når dette fremgår av selskapet vedtekter. Jf. også aksjelovens 2-2, andre avsnitt. Se også referat fra sak 03/4029 i KRD hvor næringsvirksomhet vurderes i forhold til et aksjeselskap som driver barnehagevirksomhet. Dette er tatt inn i rundskriv H-09/04. Vedtektene var utformet slik at driften framstod som med gevinstpotensial og at det kunne utdeles utbytte. Ved vurderingen av kommunens utlån til Stakobygget AS er det etter uttalelsene ovenfor sentralt å se på hva som fremgår av selskapets vedtekter hvorvidt selskapet kan vurderes som næringsvirksomhet. I gjeldende vedtekter for selskapet fremgår det at selskapets formål er drift og utleie til selvkost av administrasjonsbygg til Rana kommune., 2, og at det ikke skal utdeles utbytte, 6, bokstav a. Lovlighet i forhold til EØS- regelverket Rana kommune har i forbindelse med kommunerevisjonens presiseringer i revisjonsberetningen for 2010 fått utført en vurdering av kommunens garantier i forhold til EØS-regelverket. I forhold til Stakobygget AS er imidlertid saken angående kommunens garantistillelse ikke lenger aktuell med bakgrunn i at lånet ble innløst i juni 2012. Vurderingene som er gjort av KS-advokatene må imidlertid også kunne brukes analogt for å vurdere om utlånet fra kommunen til selskapet kan rammes av bestemmelsene om ulovlig støtte i EØS-regelverket. Når en leser utredningen fra KS-advokatene ser en at det foreligger en svakhet i forholdet til forutsetningene for vurderingen. Anbefalingene er basert på at selskapet leier ut til konkurranseutsatt virksomhet. Det faktiske forholdet er at Stakobygget AS kun har kontrakt med Rana kommune, som er leietaker av hele bygget. Dette vil også være forholdet etter at utbyggingen til Kunnskapssenter er gjennomført i løpet av 2013. Kommunen framleier de lokalene i bygget, som ikke disponeres til egen virksomhet til, hovedsakelig annen offentlig virksomhet. Foreløpig vil ca 5 % av arealet fortsatt bli fremleiet til konkurranseutsatt virksomhet. For å kunne vurdere om det ligger et element av ulovlig offentlig støtte i låneavtalen mellom kommunen og Stakobygget AS må en se på om denne påvirker leiebetingelsene i kontraktene mellom kommunen og de øvrige leietakerne. Forutsetningene for kostnadsberegningene fremgår av KST-sak nr. 25/11, samt de framleiekontrakter som i ettertid er inngått med aktuelle leietakere av lokaler i bygget etter utbyggingen. Her kan det nevnes at det i saken er lagt til grunn et avkastningskrav på 5 % i behandlingen av økonomien i prosjektet. Slik saken står, jf. redegjørelse av grunnlaget for KS-advokatene sin vurdering ovenfor, foreslås det å innhente ny vurdering av den konkrete utlånsavtalen mellom kommunen og Stakobygget AS. Vurderingen innhentes av Rana kommune og Indre Helgeland Kommunerevisjon i fellesskap og vil ligge til grunn for en så hurtig avgjørelse av dette punktet som mulig. Det vises for øvrig til Kontrollutvalgets møte 23. mai 2013.

Uttalelse om øvrige forhold Avvik budsjett regnskap Rana kommune har de siste årene hatt økt fokus på bruttobudsjettering, noe som har ført til at avvik mellom regulert budsjett og regnskap er blitt stadig mindre. En begynner etter hvert å nærme seg et tilfredsstillende samsvar mellom budsjett og regnskap. Det kan heller aldri være et mål i seg selv at budsjett og regnskap skal være helt i samsvar. En slik tilnærming som måtte medføre budsjettreguleringer på tampen av året for å skape samsvar, kan føre til at forhold blir tilslørt og budsjettdisiplinen kan bli svekket. Et avvik derimot får fokus og åpner for analyse, læring og korrigering. I vurderingen av hvorvidt kommunelovens bestemmelser om budsjettreguleringer er oppfylt, er det sentralt hvilket nivå kommunebudsjettet vedtas på. Kommunestyret vedtar budsjettet med nettorammer på produksjonsavdelingsnivå. Budsjettfokus er da rettet mot nettoforbruket. Det er ingen indikasjoner på at budsjettdisiplinen er blitt skadelidende på grunn av at kommunen driver rammestyring. Tvert imot kan det over år konstateres et veldig godt samsvar mellom regnskap og budsjett for tjenesteområdene. Eksempelvis er det for 2012 et samlet avvik på 0,8 prosent, 11,1 mill. kr., i positivt resultat av et samlet forbruk på 1 297 mill. kr. for tjenesteproduksjonen. De to største kommunale tjenesteområdene skole og omsorg - hadde 100 prosent samsvar mellom budsjett og regnskap. Det kan ut fra mange års regnskap konkluderes med meget god budsjettdisiplin og god økonomisk kontroll i kommunen. Selvkosttjenester Klima og forurensningsdirektoratet (Klif) og Miljøverndepartementet har vurdert Rana kommunes praktisering av tidligere avsetninger og gitt kommunen medhold i at saken er håndtert på en akseptabel måte. «Etter Klifs vurdering har Rana kommune i perioden 2003-2010 beregnet årlige utgifter i tråd med antatte utgifter de kommende 3-5-årsperioder. Utsettelsen av investeringene har i stor grad vært begrunnet i uforutsette forhold utenfor kommunens kontroll. Oppbyggingen av et selvkostfond har følgelig ikke skjedd bevisst. Videre er de utsatte tiltak allerede gjennomført eller investeringene blir gjort i nær framtid. Det vil etter Klifs vurdering derfor være lite hensiktsmessig å betale tilbake for mye betalte gebyrer». Miljøverndepartementet viser til at veilederen for beregning av selvkost bør følges: «Veilederen er med andre ord ikke rettslig bindende, men veier tungt i vurderingen av hva som er lovlig. Dersom andre tungtveiende tolkningsmomenter taler for å fravike veilederens anvisninger i en konkret sak, vil dette kunne aksepteres så lenge dette ikke er i strid med lov eller forskrift». Nye retningslinjer fra 2013 Kommunal og regionaldepartementet sendte i februar 2013 på høring nye retningslinjer for beregning av selvkost for kommunale betalingstjenester. I høringsnotatet pkt. 7.1.1. under

praktisering av selvkost-prinsippet, vurderes det slik at kommunen kan vurdere en lengre periode for utligning av overskudd og underskudd enn fem år, dersom det er faglig grunnlag for å strekke denne perioden. Kommunen må i slike tilfeller begrunne og dokumentere sitt valg, om den går utover 5-årsperioden. Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) Nedenfor redegjøres innledningsvis for fakta om Helgeland Avfallsforedling IKS (HAF) og om lov om interkommunal styring. Deretter gis en gjennomgang av behandling av HAFs selskapskontroll samt revisors betraktninger i Revisjonsberetningen 2012 for Rana kommune som omhandler HAF. Rådmannen oppfatter at revisjonen ønsker at rådmannen og kommunestyret skal ta en mer aktiv rolle i oppfølging av HAF. I vurderingen er det derfor tatt opp de punkter revisjonen ønsker oppfølging av og i konklusjonen hvilke muligheter kommunestyret og rådmannen har til å etterfølge revisors ønske. Fakta og lovmessige forhold HAF eies av seks kommuner. Etter den nye organiseringen innehar Rana kommune den største eier-/ansvarsandelen med 47,62 prosent. Hemnes kommune har en andel på 14,30 prosent mens kommunene Træna, Lurøy, Nesna og Rødøy alle har 9,52 prosent. HAF styrende organer er representantskap og styre. Den daglige driften er underlagt daglig leder. Representantskapet er det øverste styrende organet i HAF. Det har 21 medlemmer hvorav Rana kommune har 10. Kommunestyrene i eierkommunene velger representantene med personlige varamenn. Valgperioden er 4 år, i samsvar med den kommunale valgperioden. Konstituering av nytt representantskap skjer på første årsmøte etter kommunevalget. Helgeland Avfallsforedling virksomhet reguleres av lov 1999-01-29 nr. 06: Lov om interkommunale selskaper. Deltakende kommuner utøver sin myndighet i hht. lov om interkommunale selskap 7 i selskapet gjennom representantskapet. Representantskapet er selskapets øverste myndighet og behandler selskapets regnskap, budsjett og økonomiplan og andre saker som etter loven eller selskapsavtalen skal behandles i representantskapet. Styrets myndighet framkommer av lov om interkommunale selskap 13. Styret skal påse at virksomheten drives i samsvar med selskapets formål, selskapsavtalen, selskapets årsbudsjett og andre vedtak og retningslinjer fastsatt av representantskapet, og skal sørge for at bokføringen og formuesforvaltningen er gjenstand for betryggende kontroll. Videre skal styret føre tilsyn med daglig leders ledelse av virksomheten. I hht. lov om interkommunale selskap 14 skal selskapet ha en daglig leder som ansettes av styret med mindre det er fastsatt i selskapsavtalen at daglig leder ansettes av representantskapet. Daglig leder forestår den daglige ledelse av selskapet og skal følge de retningslinjer og pålegg som styret har gitt.

Saksgang Kommunestyret behandlet i sak 47/12, Selskapskontroll, Helgeland Avfallsforedling IKS. Selskapskontrollen ble gjennomført av kommunens revisjon og saken ble laget av Kontrollutvalgets sekretær. Kommunestyret fattet i punkt 2 følgende vedtak: Kommunestyret vedtar å oversende rapporten til selskapets styre med anmodning om at selskapets vurderer imøtekommelse av rapportens anbefalinger. Rådmannen har fulgt opp kommunestyrets vedtak ved å få et svar fra HAF på hvordan dette er håndtert. Daglig leder Geir Nerdal svarte den 25. oktober følgende på kommunestyrets anmodning: