Partnerskap en nøkkel til suksess



Like dokumenter
Klimaendringer og økt ekstremvær forsikringsbar risiko? Tromsø 20. mars 2012 Tom Anders Stenbro, Tryg Forsikring

Klima - en forsikringsbar risiko? Bergen, 23. oktober 2009 Skadedirektør Karsten Kristiansen

Programmet NORKLIMA Hva skjer fremover? Magne Lystad Norsk Geofysisk Forening, Geilo,

Klima og forsikring ansvar og rollefordeling

Uni Climate Services (UniCS) Trond Dokken

Klima i endring: Et nytt risikobilde for forsikring. Bergen, 22. oktober 2009 Konserndirektør Kjerstin Fyllingen

Litt historikk Sverige: Sverige er ferdig med sin opprustning for 800 mill SEK.

Innhold. Bakgrunn. Metode. Resultater

FORSIKRINGSBRANSJENS FORVENTNINGER TIL OFFENTLIGE MYNDIGHETERS FOREBYGGING OG BEREDSKAP. Terje Haug

Finansnæringens dag 24. mars 2010

Klima og geopolitikk Hvordan endrer klimapolitikken maktbalansen i verden?

28. mars 2009 klokken

Grønn konkurransekraft muligheter for et offensivt næringsliv

Med endringskraft som konkurransefortrinn. Kitzbühel Helge Leiro Baastad

Hvordan kan forsikringsdata hjelpe kommunene til å forebygge vann- og naturskade?

Forskning på fossil og fornybar energi

Bærekraftig utvikling og statlig styring: Klimautfordringen. Karine Hertzberg Seniorrådgiver

Klimaendringene. - nye utfordringer for forsikring? Elisabeth Nyeggen - Gjensidige Forsikring

Klima 2050: En storstilt satsing på klimatilpasning. Hva blir nytteverdien for vannbransjen?

Krav, forventninger og bidrag fra forsikring i klimaendringene

Langtidsplan for forskning - hvilke muligheter gir den. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Forskerforbundets forskningspolitiske konferanse 2013

Hvordan fremmer Forskningsrådet miljøteknologi? Håvard Vaggen Malvik Norges forskningsråd

SMARTERE SAMMEN! SMARTBYEN STAVANGER. Leder av Smartbyen Stavanger Gunnar Edwin Crawford

Finansiell sektor i endring

Derfor er forretningssystemet viktig for bedriften

Ny organisering og nye prosesser i Forskningsrådet. John-Arne Røttingen

Når forskning og bedriftutvikling gir suksess. Den nye generasjonen elæring, 21. september 2005

Presentasjon i et møte med Statens naturskadefond Sogndal,

Forskningsmeldingen: Klima for forskning

Klimarisiko. Anders Bjartnes 3. Juni 2019

Helsekonsekvenser av klimaendringer

Overvann og forsikring fra et forsikringsståsted - NOU2015:16 om overvann og klima

Framtidens byer en mulighet for din bedrift

Akademisk frihet under press

Energiforskningskonferansen 21.mai 2015 Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Om utlysningen i 2015

Næringslivets klimahandlingsplan. Norsk klimapolitikk tid for handling

Oversikt. Innovasjon er nøkkelen. Bakgrunnsbilde

Forskningssentre for miljøvennlig energi (FME) Orientering om ny utlysningsrunde. Presentasjon av FME-ordningen Ny utlysning

Hvordan kan forskningsinstituttene bidra til at Norge blir en ledende kunnskapsnasjon?

Norden som region for forskningssamarbeid og kliniske studier

HØRING: REGIONAL PLAN - KLIMAUTFORDRINGENE I NORDLAND

Knowledge on economic impacts of tourism on regional and local levels as a platform for tourism policy strategies

SØR-TRØNDELAG FYLKESKOMMUNE SAKSPROTOKOLL

Utfordringer og kunnskapsbehov i transportforskningen. Divisjonsdirektør innovasjon Anne K Fahlvik Oslo, 3. september 2012

Regjeringens forskningsmelding Lange linjer kunnskap gir muligheter

Næringsutvikling innen fornybar energi i Uganda: Samarbeid mellom internasjonale og lokale bedrifter

Nordea Liv tar ledertrøyen i pensjon

INTRODUKSJON TIL SMARTBYEN STAVANGER. Gunnar Edwin Crawford SMARTBYEN STAVANGER

NorSIKT Hensikt, målsetting og status

Dette er SINTEF Mai Teknologi for et bedre samfunn

Rammebetingelser for bioccs utfordringer og muligheter

CIENS strategi

Klimaendringer. Nye utfordringer for forsikringsbransjen. Elisabeth Nyeggen, Gjensidige Forsikring Ola Haug, Norsk Regnesentral

Høringssvar NOU 2018:17 Klimarisiko og norsk økonomi

Organisk vekst Nøkkelen til videre verdiskaping?

Forskningsinstituttenes Fellesarena FFA Postboks 5490, Majorstuen 0305 Oslo. Forslaget til statsbudsjett forskning. Stortingets Finanskomite

Konkurransen innenfor skade- og personrisikoforsikring

Dette er SINTEF. Mai Teknologi for et bedre samfunn

Kundetilfredshet skadeforsikring Norge 2013

SAKSFRAMLEGG. Forslag til kommunedelplan for klima, energi og miljø, utleggelse til offentlig ettersyn

Solakonferansen Stein Erik Nodeland Luftfartsdirektør. Luftfartstilsynet T: F:

Forskningsrådets regionale oppdrag. På vei mot en regional policy

Regional plan for klima og energi Verdiskaping Vestfold 11. mars 2015

HOVEDSTRATEGI. Teknologi for et bedre samfunn

Muligheter i Horisont 2020

Pensjonssparingen tar av

INTPART - Internasjonale partnerskap for fremragende utdanning og forskning

Satsing på bærekraftig industri i Norge

Utredning om opprettelse av regionale forskningsfond. Arvid Hallén, Norges forskningsråd Høringskonferanse 14. januar 2008

Presentasjon til norske bedrifter. Earth Hour mars kl

Energimeldingen og Enova. Tekna

NetNordic 365. Dine nettverks- og samhandlingsløsninger i trygge hender C L O U D D R I F T SUPPORT KONSULENT

KLIMAENDRINGER GIR OSS NYE UTFORDRINGER SOM KREVER NYE LØSNINGER - BRUK AV FORSIKRINGSDATA I FOREBYGGENDE ARBEID.

Stormskader griper om seg, hvordan forholde seg til risikoen?

Klimakunnskap på vei?

Virkemiddelbruk i klimapolitikk: Tenke og handle globalt

Konkurransetrender i skade- og personforsikringsmarkedet

Fra energisluk til nullenergihus Hvor god tid har vi? -

Utvikling og strategi i internasjonalt samarbeid med vekt på den europeiske arenaen

Markedsmuligheter innen energieffektiv bygging

Hvordan legge til rette for innovasjon og finne de beste løsningene?

REGIONAL PLAN FOR KLIMA OG ENERGI Høringsforslag

Fra ny kunnskap til praktisk anvendelse

Klimautfordringene: Hva betyr de for vår region?

Om prosjektet. Carlo Aall. Carlo Aall

Fossil-Fuel Investments in the Norwegian Government Pension Fund Global: Addressing Climate Issues through Exclusion and Active Ownership

Ledelse av utviklingsprosesser

Sverre Østvold. Property Manager - Steen & Strøm Norge AS. Driftsleders rolle.

Høring NOU 2019: 4 Organisering av norsk naturskadeforsikring Om Norsk Naturskadepool

Regional planstrategi - innhold og prosess

Digitaliseringsstrategi for Buskerud fylkeskommune. Revidert

Fagdag ISO XML Jørn Skjærlund 7. Juni 2015

Arbeidsplan for UHRs forskningsutvalg 2011

Petroleumsindustrien og klimaspørsmål

KLIMA VÅRT FELLES ANSVAR

Jeg er glad for denne anledningen til å komme hit på NORKLIMA forskerkonferanse.

Grønn konkurransekraft

Prosjekt KlimaTre resultater så langt

å videreutvikle og styrke Den Nordiske Investeringsbanks (NIB) utlåning til klima- og energiprosjekter

Presentasjon på fagsesjon 2: Villere og våtere vær under

Transkript:

Partnerskap en nøkkel til suksess Forsikringssamarbeid og bransjefelles klimatiltak Klimaløftet 6. september 2011, Oslo Tom Anders Stenbro

Med ambisjon om å skape trygghet Tryg skal levere trygghet til privatpersoner og bedrifter Nordens nest største forsikringskonsern Markedsleder i Danmark, tredje størst i Norge (17 % markedsandel) 2,7 millioner privatkunder 140 000 bedrifter/næringsvirksomheter Distribusjonssamarbeid med Nordea 4300 medarbeidere hvorav 1500 i Norge Norsk konsernhovedkontor i Bergen 35 000 bøyer 400 lokale natteravngrupper 2

Trygghet gjennom samarbeid kompetanse gjennom samhandling 3

Felles innsats Konkurrerende virksomheter i mindretall Bransjefelles innsatser Det er nok å ta av Læring og vitendeling skjerpet konkurranse Level the playing field (like forståelsesrammer) 4

Bransjefelles klimaerklæring mai 2010 If, Codan/Trygg-Hansa, Gjensidige & Tryg Nordiske ambisjonsmål: Klimahensyn i hver eneste beslutning Klimakrav til leverandørene Klimasmarte investeringer Klimasmart skadeforebyggende arbeid Klimaerklæring for boliger En krone pr. boligforsikring til klimaforskning Nordic Climate Faksimile: Børsen og DN 5

Klimaforskning To premisser for innrettingen av forskningsinnsatsen: Tverrnordisk: Forskningen skal ha like stor relevans for alle de 4 selskapene og gjerne være nordisk i sin form. Lavpraktisk: Forskningen skal ha et praktisk fokus og skal kunne anvendes for å redusere risiko/sårbarhet hos kundene og bidra inn i det skadeforebyggende arbeidet. Forskningssamarbeid: NordForsk: Underlagt Nordisk Ministerrråd. Koordinerer og finansierer nordisk forskning. Et rådgivende organ for nordisk forskningspolitikk. 6

Toppforskningsinitiativet: Den største forsknings- og innovasjonssatsing innenfor klima, miljøog energi i regi av de nordiske landene. Et budsjett på DKK 400 mill over fem år, samt nasjonale forskningsmidler. Seks delprogrammer som til sammen dekker hele kjeden fra forskning på klimaendringer og konsekvenser av disse for samfunnet, og til innovasjon og utvikling av løsninger innenfor miljøteknologi, energieffektivisering og nye energiformer. Effektstudier og tilpasning til klimaendringer: Målet med delprogrammet er å få mer kunnskap om effektene av klimaendringer. Hvilke farer bringer de med seg? Hvilken evne har samfunnet til å tilpasse seg? Hva er mulighetene for den nordiske regionen? 7

Nordic Centre of Excellence NORD-STAR (Nordic Strategic Adaptation Research): Prosjektet har som mål å utvikle og implementere strategier for å tilpasse seg de uunngåelige klimaendringene og utilsiktede konsekvenser av klimapolitikken. Senterets forskning er utviklet for å danne et bedre grunnlag for beslutninger og strategiutvikling, slik at man kan bidra til at de nordiske landene kan opprettholde konkurransefordeler og identifisere kostnadseffektive tilpasningstiltak. 8

Klimaerklæring for boliger/forebygging Tilpasningsverktøy for privatkunder: Det finnes i dag nettbaserte verktøy som gir forbrukerne råd og informasjon om energiforbruk og energieffektivisering. Vi ønsker ikke å etablere konkurrerende løsninger, men ser behovet for verktøy som gir våre kunder råd og informasjon om hvordan de kan forholde seg til klimautfordringene utover reduksjon av eget energiforbruk. Eksempelvis tiltak for å redusere sårbarhet ved flomhendelser og ekstremnedbør. Denne type verktøy vil bidra til å spre/dele gode tilpasningsløsninger samt øke kunnskapsgrunnlaget hos kundene i møte med lokale konsekvenser av et endret klima. 9

CO2 emission (i tons) TrygVesta faktiske 8.000 TrygVestas mål for 7.000 CO2 reduktion; 7.744 6.000 DK - CO2 emission; 5.420 5.000 4.000 3.000 2.000 NO - CO2 emission; 2.325 7.486 5.518 2.110 1.000 Planperiode Basisår 2007 2008 2009 2010 7.228 6.970 ClimateWise a Lead in risk analysis Support climate awareness amongst our customers Report and be accountable Reduce the environmental impact of our business Udviklingen i TrygVestas klimaregnskab 2007-2010 CO2 emission; 7.744 7.628 a Incorporate climate change into our investment strategies Inform public policy making 10

Kundenes og storsamfunnets bransjeforventninger Synovate for FNO, januar 2010 Skadeforsikring som næring og produkt sett utenfra: Viktig og seriøs, men introvert og utilgjengelig Anonym Ingen enkeltpersoner kjent som talsmenn for næringen Solidarisk spleiselag Basert på tanken om kollektiv risikoreduksjon for den enkelte Fortidsfokusert, reaktiv Virksomhet basert på historiske data mer enn nåtid og fremtid Viktig Moderne samfunn utenkelig uten forsikring Black Box Kodepreget, umulig å forstå fra utsiden Skadeforsikring Introvert, lukket Deltar ikke i samfunnsdebatten Virker seg selv nok Byråkratisk, upersonlig Statistisk informasjon viktigere enn enkeltmennesker Seriøs Store, anerkjente selskaper Underlagt offentlig tilsyn Gir trygghet Muliggjør anskaffelser vi ellers ikke kunne ta oss råd til Fjern Forbundet med utfall vi ikke ønsker å tenke på 11

Myndighetenes bransjeforventninger Skadedata og statistikk Offentlig database om klimaskader Både for selskapene og Norsk Naturskadepool Formalisering av krav ved gjenoppbygging Standarder og felles retningslinjer Redusert bruk av kontantutbetalinger Gjennomgå innrettingen på Norsk Naturskadepool Solidaritetshensynet Prisdifferensiering Øremerking av premien til forebyggende tiltak En mer proaktiv innretting 12

Bransjeorganisasjonene svarer Finansnæringens fellesorganisasjon (FNO) Utarbeider pilot på nedbørsdata i samarbeid med utvalgte kommuner Utarbeide modell for felles database med deling av skadedata og statistikk Forsikring & Pension (F&P) Nedbørsprosjektet i samarbeid med Københavns Universitet og Danmarks Tekniske Universitet Alle de større selskapene har bidratt inn med skadedata 13