Saknr. 17/6276-1 Saksbehandler: Randi Sletnes Bjørlo Oppfølging av Stortingets vedtak om sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Innstilling til vedtak: Det opprettes et forhandlingsutvalg med til sammen seks medlemmer, 3 fra hver fylkeskommune. Som medlemmer til forhandlingsutvalget velges fra Hedmark fylkeskommune: 1) Fylkesrådsleder 2) Fylkesrådets nestleder 3) Representant fra opposisjonen: Som personlig varamedlemmer til forhandlingsutvalget velges fra Hedmark fylkeskommune: 1) 2) 3) Fylkesrådmann fra Oppland fylkeskommune og fylkesdirektør fra Hedmark fylkeskommune utgjør sekretariat for forhandlingsutvalget, og deltar i forhandlingsutvalget Forhandlingsutvalget får fullmakt til å fremforhandle en avtale med Oppland fylkeskommune. Avtalen legges frem for fylkestinget i januar 2018. Mandatet omfatter pkt. a-k i saksutredningen Som grunnlag for forhandlingene ligger en forutsetning om at hovedsete for administrasjonen og politisk ledelse legges til Hamar
Forhandlingsutvalget sikrer involvering av de tillitsvalgte frem til partssammensatt utvalg opprettes i fylkestinget i januar. For å sikre god framdrift følges følgende plan fram til det første møtet i fellesnemnda: Fylkesting, Oppland 17. oktober 2017 Fylkesting, Hedmark 23. oktober 2017 Felles fylkesting Hedmark og 24. oktober 2017 Oppland (Hamar) Forhandlingsutvalgets rapport Medio desember 2017 Ekstraordinært fylkesting, 15-16 januar 2018 Oppland Ekstraordinært fylkesting, 15-16 januar 2018 Hedmark Fellesnemnda 15-16 januar 2018 Vedlegg: - Hamar, 06.10.2017 Per-Gunnar Sveen fylkesrådsleder Dette dokumentet er elektronisk godkjent.
Saksutredning Sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommune Innledning og bakgrunn Fylkestinget i Hedmark vedtok i sitt møte i desember 2016 (sak nr. 86/16), å si nei til sammenslåing av Hedmark og Oppland. Vedtaket ble begrunnet med at de oppgavene som ble skissert i Meld.St.22, ikke gir grunnlag for en endring i regionstruktur. Inndelingsloven fastsetter at det er Stortinget som skal gjøre vedtak om fylkessammenslåinger. Stortinget vedtok 8. juni 2017 sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkeskommuner fra 1. januar 2020. På bakgrunn av vedtaket skal Hedmark og Oppland fylkeskommuner forberede og gjennomføre en sammenslåing av de to fylkeskommunene. Saksopplysninger fakta Stortinget vedtok 18. juni 2014 å be Regjeringen gjennomgå oppgavene til fylkeskommunene/et regionalt folkevalgt nivå, parallelt med arbeidet med kommunereformen. 5. april 2016 la Regjeringen frem Meld. St. 22 (2015-2016) Nye folkevalgte regioner rolle, struktur og oppgaver. Meldingen omhandler Regjeringens forslag til regionreform. I Meld. St. 22 sier Regjeringen at tiden er moden for en reform som gir større og mer funksjonelle enheter, og gir et anslag på 10 folkevalgte regioner i landet. Videre sier Regjeringen at den regionale inndelingen må være i samsvar med de samfunnsutfordringer som regionalt folkevalgt nivå skal bidra til å løse. Kommunal- og regionaldepartementet (KMD) ba fylkeskommunene om å behandle spørsmålet om fylkessammenslåing. Hedmark og Oppland fylkesting vedtok å sette ned en arbeidsgruppe som skulle utrede konsekvensene ved en eventuell sammenslåing av Hedmark og Oppland fylkesting. På bakgrunn av utredningen, samt Meld.St.22, kunne ikke fylkestinget i Hedmark se at det var grunnlag for en sammenslåing av Hedmark og Oppland (FT sak 86/16). I likhet med Hedmark, sa Oppland fylkeskommune også nei til en sammenslåing av de to fylkeskommunene. Inndelingsloven fastsetter at det er Stortinget som skal gjøre vedtak om fylkessammenslåinger. 8. juni 2017 behandlet stortinget Prop. 84 S (2016-2017), Innst. 385 S (2016-2017) I Stortingets vedtak står det: Oppland fylkeskommune og Hedmark fylkeskommunen blir slått saman frå 1. januar 2020. Videre vedtok Stortinget følgende: Stortinget ber regjeringen sørge for at regional veiadministrasjon, som har ansvar for planlegging og drift av fylkesveiene, overføres fra Statens vegvesen til regionalt folkevalgt nivå. Stortinget ber regjeringen snarest fremme forslag om å fornye regelverket for løyver og behovsprøving for persontransport slik at bestemmelser knyttet til dette kan fastsettes av de nye fylkeskommunene. Stortinget ber regjeringen overføre oppgaver tilknyttet regional næringsutvikling fra Innovasjon Norge til de nye regionene
Stortinget ber regjeringen vurdere nærmere hvilke oppgaver som kan overføres fra IMDi til de nye fylkeskommunene. Ansvaret for tannhelsetjenesten ble besluttet videreført på regionalt folkevalgt nivå. I etterkant av vedtaket, uttalte opposisjonen på Stortinget at dersom det ble regjeringsskifte etter valget 11. september 2017, skulle det åpnes for at fylker som ikke selv hadde vedtatt sammenslåing, kunne søke om fritak fra vedtaket. På denne bakgrunn avventet Hedmark fylkeskommune valget, før det ble satt i gang prosesser for å følge opp Stortingets vedtak. Prosessen videre I brev av 28. juni 2017, viser KMD til Stortingsvedtaket om sammenslåing av Hedmark og Oppland. KMD informerer om at det, i henhold til lov av 15. juni 2001 nr.70, lov om fastsetjing og endring av kommune- og fylkesgrenser ((inndelingsloven) 25, er departementet som kaller inn til felles fylkestingsmøte så snart som mulig etter at det er fattet vedtak om sammenslåing. Et felles møte mellom Hedmark og Oppland fylkesting er berammet til 24. oktober 2017. På møtet skal følgende drøftes: a) Forslag til navn på det nye fylket b) Antallet medlemmer i det nye fylkestinget c) Kriterier for sammensetting av og funksjoner til en fellesnemnd, jf. 26 i inndelingsloven d) valg av revisor for fellesnemndas virksomhet e) Opprettelse av eventuelle andre fellesorgan for å sikre gjennomføringen av sammenslåingen. Disse punktene er saker som angir et minimum for hva som må drøftes. Det kan også være andre saker som er viktige å avklare for de involverte kommunene/fylkeskommunene. I etterkant av felles møte må hvert enkelt fylkesting gjøre vedtak om disse drøftingspunktene. Forhandlingsutvalg De fylkeskommunene som har igangsatt arbeidet med sammenslåing, har valgt å sette ned et forhandlingsutvalg. Fylkeskommunene må komme til enighet om en rekke forhold, og som kan legges inn i mandatet til forhandlingsutvalget: a. Navn på den nye fylkeskommunen b. Plattform og visjon for den nye fylkeskommunen c. Politisk organisering i den nye fylkeskommunen d. Størrelse på det nye fylkestinget e. Lokalisering av hovedsete for den nye fylkeskommunen f. Målform i den nye fylkeskommunen g. Forholdet til de ansatte h. Reglement for fellesnemnda i. Økonomi j. Oppgaver og forholdet til staten k. Forholdet til kommunene
Tillitsvalgte har ikke hatt plass i forhandlingsutvalgene, men en ser at f.eks. Akershus/Buskerud/Østfold har hatt møte med tillitsvalgte på agendaen på forhandlingsmøter. Organisatoriske og administrative forhold Et viktig moment i Meld.St.22 er fylkeskommunenes rolle som samfunnsutvikler. Det fokuseres på tre sentrale dimensjoner ved samfunnsutviklerrollen: 1) gi strategisk retning til samfunnsutviklingen 2) mobilisere privat sektor, kulturliv og lokalsamfunn 3) samordne, koordinere offentlig innsats og virkemiddelbruk For å videreutvikle rollen som samfunnsutvikler er det viktig å ivareta gode tjenester til innbyggerne. Hovedadministrasjonen for fylkeskommunen er i dag lagt til regionsentrene i de to fylkene: Hamar og Lillehammer. Nærhet til innbyggere og samarbeidspartnere er viktig, og er et grunnleggende argument for å legge hovedadministrasjonen til de største byene. Det nye fylket vil videre få en variert nærings- og bosettingsstruktur, som er spredt i et geografisk omfattende område. Organisering av samarbeidet med kommuner og næringsliv må fange opp utfordringene som foreligger, og kan skje gjennom etablering og videreføring av nettverk som regionråd, partnerskap og annet formelt eller uformelt samarbeid. Samtidig er det viktig å legge til rette for fysiske møteplasser. En hovedadministrasjon som er tilgjengelige for samarbeidspartnere; stat, kommune, organisasjoner og privat næringsliv, er i denne sammenheng viktig. Viktige samarbeidspartene som Politiet og NAV (samlet for Hedmark og Oppland) ligger i gangavstand fra Fylkeshuset på Hamar. Hamar vil, etter ferdig utbygd dobbeltspor på jernbanen, ligge en time med tog fra Oslo, og tre kvarter fra Gardermoen. Firefelts vei på E6, bidrar til at det er kort reisevei, også med bil og buss. Gardermoen området utvikles videre, og gir mulighet for vekst i retning Akershus og Oslo. Hamar ligger under en times reisevei til de andre større byene i Hedmark og Oppland. De geografiske avstandene innad i den nye fylkeskommunen, gjør at flere må reise langt for å komme til fylkesadministrasjonen. Gode togforbindelser, og stadig bedre veger, bidrar til at også de som reiser langt, får bedre reisevilkår. I Hamar er det også god tilgang til hoteller med konferansefasiliteter. Den nye fylkeskommunen forventes å få flere oppgaver, og det må legges til rette for rekruttering av ny kompetanse. Muligheten til å pendle til Hamar vil i denne sammenheng være viktig. Hedmark fylkeskommune er i dag lokalisert i egne lokaler sentralt i byen. Her er betydelige muligheter for å finne løsninger for en samlet administrasjon. Videre er det lagt til rette for at en kan gjennomføre fylkesting i egne selveide lokaler. Kongen i statsråd vedtok 10. mars 2017 sammenslåing av fylkesmannsembetene i Hedmark og Oppland til ett embete, og lokalisert på Lillehammer fra 1. januar 2019. Det ble i henhold til Kommunal- og moderniseringsdepartementet, lagt til grunn for denne avgjørelsen, at fylkesadministrasjonen til det sammenslåtte Hedmark og Oppland fylkeskommune, får hovedsete i Hedmark (https://www.regjeringen.no/no/aktuelt/det-nye-fylkesmannsembetet-i-hedmark-og-oppland-skal-lokaliserespa-lillehammer-fra-2019/id2558169/). I den felles utredningen «En ny region Hedmark og Oppland», som ble ferdigstilt i oktober 2016, ble det fremhevet at en sammenslåing av de to fylkeskommunene kunne bidra til større og mer robuste fagmiljø som
kan gi høyere kvalitet på utvikling og tjenester. Effektene av en slik samling av fagmiljøer kan svekkes dersom en ikke samlokaliserer disse. Vurderinger Fylkesrådet ønsker å komme frem til en god plattform for sammenslåing, som vil sikre at innbyggerne i Hedmark kommer styrket ut av prosessen. En sammenslåing av Hedmark og Oppland kan bidra til en videreutvikling av fylkeskommunen som tjenesteyter og samfunnsutvikler. En slik utvikling vil understøttes av at det delegeres flere oppgaver og økt myndighet fra staten til det regionale folkevalgte nivå. Fylkesrådet ønsker å være en pådriver for å styrke det regionale demokratiet. Det vil være hensiktsmessig å sette ned et forhandlingsutvalg som kan komme frem til en avtale som kan vedtas i begge fylkesting. Fylkesrådet foreslår at fylkesrådets leder, nestleder og en representant fra opposisjonen inngår i utvalget, og at fylkesdirektør, sammen med fylkesrådmannen i Oppland, utgjør sekretariat for forhandlingsutvalget, og deltar i forhandlingsutvalget. Punktene som det i denne saken er vist til når det gjelder forhold en må komme til enighet om, pkt. a -k, bør inngå i forhandlingsmandatet. Plassering av fylkesadministrasjonen må ses i sammenheng med infrastruktur, tilgang til kompetent arbeidskraft og nærhet til andre fagmiljøer. På bakgrunn av kriteriene mener fylkesrådet det vil være naturlig å legge fylkesadministrasjonen til den største byen i Hedmark, Hamar. Dette understøttes av det faktum at statsråden i KMD har lagt til grunn at Hedmark skal ha fylkesadministrasjonen. Administrasjonen bør holdes samlet, og den politiske ledelse må lokaliseres sammen med administrasjonen. Konklusjon Det velges et forhandlingsutvalg som får i oppdrag å komme frem til en felles plattform for sammenslåing. Fylkesrådsleder, nestleder og en representant fra opposisjonen bør utgjøre Hedmark fylkeskommune sin del av utvalget. Utvalget må ha et sekretariat, og fylkesrådet ønsker at Fylkesdirektøren blir Hedmark sin representant inn i sekretariat for forhandlingsutvalget. Fylkesrådet innstiller på at Hamar blir hovedsete for administrasjonen og den politiske ledelsen for den nye fylkeskommunen.