Side 11 av 54 Oppgave: MED4400_NEVRO2_H17_ORD Del 1: En 43 år gammel mann kommer til deg som fastlege grunnet vondt i ryggen. Han er bygningsarbeider med tungt fysisk arbeid og har to små barn. Han har hatt vondt i tre dager, og fikk akutte smerter lokalisert i korsryggen i det han Hva er den vanligste årsak til en slik type av ryggsmerter? Prolaps med påvirkning av nerverøtter Skade av perifere nerver i rygg/undeerekstremitet Kompresjonsfraktur i columna Muskulære smerter Vaskulær lesjon i medulla Muskulære smerter Del 2: Har ikke brukt smertestillende. Du finner ingen nevrologiske utfall foruten sterke smerter i korsryggen. Du tror dette Hva vil du gjøre i første omgang? (Svar på alle alternativ.) Bestille MR av korsryggen [Nedtrekkliste] Legge ham inn på sykehus [Nedtrekkliste] Anbefale at han er i aktivitet styrt av smertegrense [Nedtrekkliste] Starte kort kur med sterke smertestillende medikasjon, eks. opiater som OxyContin [Nedtrekkliste] Kort steroidkur [Nedtrekkliste] Starte med smertestillende medikasjon med paracetamol og NSAID-preparat [Nedtrekkliste] Bestille MR av korsryggen = Legge ham inn på sykehus = Anbefale at han er i aktivitet styrt av smertegrense = Starte kort kur med sterke smertestillende medikasjon, eks. opiater som OxyContin = Kort steroidkur = Starte med smertestillende medikasjon med paracetamol og NSAID-preparat = Del 3:
Side 12 av 54 Ta stilling til samtlige av utsagnene nedenfor: Akutt, uspesifikk korsryggsmerte går som regel over av seg selv [Nedtrekkliste] Akutt, uspesifikk korsryggsmerte går raskere over med riktig behandling [Nedtrekkliste] «Gule flagg» innebærer økt risiko for langvarig sykmelding på grunn av ryggplagene [Nedtrekkliste] «Røde flagg» innebærer at pasienten må legges inn på sykehus [Nedtrekkliste] Alle ryggsmerter som varer mer enn 12 uker skal ha et MR bilde [Nedtrekkliste] Alle ryggsmerter som varer mer enn 12 uker bør vurderes av ortoped eller nevrokirurg [Nedtrekkliste] Akutt, uspesifikk korsryggsmerte går som regel over av seg selv = Akutt, uspesifikk korsryggsmerte går raskere over med riktig behandling = «Gule flagg» innebærer økt risiko for langvarig sykmelding på grunn av ryggplagene = «Røde flagg» innebærer at pasienten må legges inn på sykehus = Alle ryggsmerter som varer mer enn 12 uker skal ha et MR bilde = Alle ryggsmerter som varer mer enn 12 uker bør vurderes av ortoped eller nevrokirurg = Spørsmål 2: Under er det en rekke påstander som gjelder NSAIDs behandling. Hvilke av de gitte påstander er riktige når det gjelder bruk av NSAIDs til eldre? (Ta stilling til alle) Det er velkjent at eldre kan ha fysiologisk redusert nyrefunksjon [Nedtrekkliste] Det er ingen kjent risiko å anvende NSAIDs til eldre [Nedtrekkliste] Eldre kan ha sykdomstilstander som kan gi redusert nyrefunksjon [Nedtrekkliste] Samtidig bruk av ACE-hemmer vil typisk kunne gi redusert nyrefunksjon [Nedtrekkliste] Samtidig bruk av statin vil typisk kunne gi redusert nyrefunksjon [Nedtrekkliste] Det er velkjent at eldre kan ha fysiologisk redusert nyrefunksjon = Det er ingen kjent risiko å anvende NSAIDs til eldre = Eldre kan ha sykdomstilstander som kan gi redusert nyrefunksjon = Samtidig bruk av ACE-hemmer vil typisk kunne gi redusert nyrefunksjon = Samtidig bruk av statin vil typisk kunne gi redusert nyrefunksjon = Del 4: Hva er det fornuftig å si til pasienten når du informerer om funnene? Svar på alle alternativ. Det var bare negative funn på den nevrologiske undersøkelsen. [Nedtrekkliste] Vi fant ikke noe galt da vi undersøkte deg. [Nedtrekkliste] Funnene fra undersøkelsen tyder på at du ikke har sykdom eller skade i nervesystemet. [Nedtrekkliste] Undersøkelsen viser at disse ryggplagene er ikke noe å bry seg om. [Nedtrekkliste]
Side 13 av 54 Jeg skjønner at det ikke er lett med så sterke smerter i ryggen. [Nedtrekkliste] Det var bare negative funn på den nevrologiske undersøkelsen. = Vi fant ikke noe galt da vi undersøkte deg. = Funnene fra undersøkelsen tyder på at du ikke har sykdom eller skade i nervesystemet. = Undersøkelsen viser at disse ryggplagene er ikke noe å bry seg om. = Jeg skjønner at det ikke er lett med så sterke smerter i ryggen. = Spørsmål 2: Hvilke av utsagnene nedenfor om det å gi informasjon til pasienter stemmer? Svar på alle alternativ. Det er viktigere å gi informasjon i spesialisthelsetjenesten enn i allmennpraksis [Nedtrekkliste] Det er alltid viktig å gi detaljert informasjon om alle relevante funn [Nedtrekkliste] Det hender relativt ofte at informasjon gis så sent i konsultasjonen at det blir for lite tid til å gi tilstrekkelig informasjon til pasienten [Nedtrekkliste] En tommelfingerregel kan være at omtrent halve tiden settes av til å gi informasjon, men dette er avhengig av pasient og kontekst [Nedtrekkliste] Det er viktig å prioritere hvilken informasjon som skal gis [Nedtrekkliste] For å spare tid bør all relevant informasjon formidles før pasienten inviteres til å stille spørsmål eller kommentere [Nedtrekkliste] For å sikre at informasjonen er korrekt kan legen gjerne rette oppmerksomheten mot dataskjermen når informasjon gis [Nedtrekkliste] Informasjon bør gis i små porsjoner slik at pasienten får med seg alt [Nedtrekkliste] Ved å involvere pasienten i en dialog kan legen forsikre seg om at informasjon har blitt oppfattet riktig [Nedtrekkliste] Det er viktigere å gi informasjon i spesialisthelsetjenesten enn i allmennpraksis = Det er alltid viktig å gi detaljert informasjon om alle relevante funn = Det hender relativt ofte at informasjon gis så sent i konsultasjonen at det blir for lite tid til å gi tilstrekkelig informasjon til pasienten = En tommelfingerregel kan være at omtrent halve tiden settes av til å gi informasjon, men dette er avhengig av pasient og kontekst = Det er viktig å prioritere hvilken informasjon som skal gis = For å spare tid bør all relevant informasjon formidles før pasienten inviteres til å stille spørsmål eller kommentere = For å sikre at informasjonen er korrekt kan legen gjerne rette oppmerksomheten mot dataskjermen når informasjon gis = Informasjon bør gis i små porsjoner slik at pasienten får med seg alt = Ved å involvere pasienten i en dialog kan legen forsikre seg om at informasjon har blitt oppfattet riktig = Spørsmål 3: Det kommer fram under samtalen at pasienten holder seg mest i ro, er redd for å bevege seg for mye slik at smertene øker og tenker på ryggplagene hele tiden. Han virker litt tvangspreget og innadvendt, og har en tendens til å utsette det han skal gjøre. Han har hørt at sånne ryggsmerter har lett for å bli kroniske, og han er redd for ikke å komme tilbake til jobb. I det siste merker han også at han er blitt mer ukonsentrert. Han er svært samvittighetsfull, og er derfor glad for at kona viser forståelse for ham og at hun har overtatt alt husarbeidet. Hvilke fem psykologiske faktorer bidrar mest til å forverre ryggsmerter?
Side 14 av 54 Forventning om forverring, verstefallstenkning Tvangspreget personlighet Oppmerksomhet rettet mot smerten Tendens til å utsette, prokrastinasjon Konsentrasjonsvansker Frykt for å bevege seg, passivitet Angst, bekymring for forverring Introvert personlighet Belønninger som opprettholder smerteatferd Overdreven samvittighetsfullhet Forventning om forverring, verstefallstenkning Oppmerksomhet rettet mot smerten Frykt for å bevege seg, passivitet Angst, bekymring for forverring Belønninger som opprettholder smerteatferd Del 5: Det kommer fram under samtalen at pasienten holder seg mest i ro, er redd for å bevege seg for mye slik at smertene øker og tenker på ryggplagene hele tiden. Han virker litt tvangspreget og innadvendt, og har en tendens til å utsette det han skal gjøre. Han har hørt at sånne ryggsmerter har lett for å bli kroniske, og han er redd for ikke å komme tilbake til jobb. I det siste merker han også at han er blitt mer ukonsentrert. Han er svært samvittighetsfull, og er derfor glad for at kona viser forståelse for ham og at hun har overtatt alt husarbeidet. Tre uker senere kommer han tilbake til en kontroll. Sier «det er noe rart med det høyre benet», men er ellers fornøyd etter at smertene har roet seg betydelig slik at han er tilbake i jobb. Klarte å legge nytt gulv i stuen hjemme forrige uke. Du undersøker pasienten og finner ut at han ikke klarer å løfte foten når du ber ham gå på hælen på høyre fot, han har redusert sensibilitet for stikk og berøring lateralt på høyre legg og på stortåen. Patella- og akillesrefleks er sidelike og normale. Hva er de to mest sannsynlige årsaker ut fra disse kliniske funnene? Cauda equina syndrom Spinalstenose med affeksjon av L4, L5 og S1-nerverøtter høyre side Lumbalt skiveprolaps med affeksjon av høyre L4-rot Lumbalt skiveprolaps med affeksjon av høyre L5-rot Lumbalt skiveprolaps med affeksjon av høyre S1-rot Polynevropati Meralgia parestetica Perifer peroneusparese Skade i plexus lumbalis Lumbalt skiveprolaps med affeksjon av høyre L5-rot Perifer peroneusparese
Side 15 av 54 Del 6: Det kommer fram under samtalen at pasienten holder seg mest i ro, er redd for å bevege seg for mye slik at smertene øker og tenker på ryggplagene hele tiden. Han virker litt tvangspreget og innadvendt, og har en tendens til å utsette det han skal gjøre. Han har hørt at sånne ryggsmerter har lett for å bli kroniske, og han er redd for ikke å komme tilbake til jobb. I det siste merker han også at han er blitt mer ukonsentrert. Han er svært samvittighetsfull, og er derfor glad for at kona viser forståelse for ham og at hun har overtatt alt husarbeidet. Tre uker senere kommer han tilbake til en kontroll. Sier «det er noe rart med det høyre benet», men er ellers fornøyd etter at smertene har roet seg betydelig slik at han er tilbake i jobb. Klarte å legge nytt gulv i stuen hjemme forrige uke. Du undersøker pasienten og finner ut at han ikke klarer å løfte foten når du ber ham gå på hælen på høyre fot, han har redusert sensibilitet for stikk og berøring lateralt på høyre legg og på stortåen. Patella- og akillesrefleks er sidelike og normale. Du mener dette kan passe med enten en påvirkning av nerveroten L5 eller med perifer påvirkning av n. peroneus. Hvilke kliniske tegn kan skille mellom en L5-rotaffeksjon og en perifer peroneusparese? (Svar på alle alternativ.) Strakt benløft (Lasegues prøve) [Nedtrekkliste] Trendelenburgs test [Nedtrekkliste] Femoralis strekk test (omvendt Lasegues) [Nedtrekkliste] Kraft for abduksjon i hofte [Nedtrekkliste] Kraft for fleksjon i hofte [Nedtrekkliste] Kraft for inversjon i ankel [Nedtrekkliste] Kraft for eversjon i ankel [Nedtrekkliste] Strakt benløft (Lasegues prøve) = Trendelenburgs test = Femoralis strekk test (omvendt Lasegues) = Kraft for abduksjon i hofte = Kraft for fleksjon i hofte = Kraft for inversjon i ankel = Kraft for eversjon i ankel = Del 7: Det kommer fram under samtalen at pasienten holder seg mest i ro, er redd for å bevege seg for mye slik at smertene øker og tenker på ryggplagene hele tiden. Han virker litt tvangspreget og innadvendt, og har en tendens til å utsette det han skal gjøre. Han har hørt at sånne ryggsmerter har lett for å bli kroniske, og han er redd for ikke å komme tilbake til jobb. I det siste merker han også at han er blitt mer ukonsentrert. Han er svært samvittighetsfull, og er derfor glad for at kona viser forståelse for ham og at hun har overtatt alt husarbeidet. Tre uker senere kommer han tilbake til en kontroll. Sier «det er noe rart med det høyre benet», men er ellers fornøyd etter at smertene har roet seg betydelig slik at han er tilbake i jobb. Klarte å legge nytt gulv i stuen hjemme forrige uke. Du undersøker pasienten og finner ut at han ikke klarer å løfte foten når du ber ham gå på hælen på høyre fot, han har redusert sensibilitet for stikk og berøring lateralt på høyre legg og på stortåen. Patella- og akillesrefleks er sidelike og normale. Du mener dette kan passe med enten en påvirkning av nerveroten L5 eller med perifer påvirkning av n. peroneus. Når du tester ham videre for kraft finner du at han har en uttalt parese for dorsalfleksjon i ankel og stortå i høyrebeinet. Han har imidlertid god kraft for plantarfleksjon og du får ikke mistanke om cauda equina
Side 16 av 54 syndrom. Han sier kona bemerket at han gikk mye bedre bare for et par dager siden. Så forteller han at lammelsen han nå opplever i beinet særlig har kommet siste døgnet. Hva gjør du nå med pasienten? Sender ham hjem og ber ham ta kontakt om smertene kommer tilbake Sender henvisning til MR av LS-columna og henvisning til Nevrologisk poliklinikk, ber om rask time innen 1 uke Oppfatter det som perifer nerveskade som skyldes gulvlegging og feil arbeidsstilling. Gir NSAIDS og setter opp til time alt om en uke Omgående sykmelding fra tung jobb, start fysioterapi Legger ham inn som øyeblikkelig hjelp på Nevrologisk avdeling Legger ham inn som øyeblikkelig hjelp på Nevrologisk avdeling Del 8: Generelle spørsmål ikke knyttet til den aktuelle pasient. a) Hvilke symptomer og funn gir mistanke om cauda equina syndrom? (2-4 setninger) b) Hvorfor er det viktig å diagnostisere kompresjon av cauda equina tidlig? (1-3 setninger) a) Blæreparese, redusert sphinktertonus, redusert seksualfunksjon og ridebukseanestesi er klassiske symptomer og funn (tre av disse må nevnes for 3 poeng. Hvis ikke både blæreparese og ridebukseanestesi er nevnt gis maks 1 poeng). b) Kompresjon av conus medullaris eller hele cauda equina kan fort gi varige skader som kan ha meget stor innvirkning på livskvaliteten. Pasienten skal opereres akutt, ellers stor risiko for restutfall (3 poeng for akutt operasjon). Spørsmål 2: Ta stilling til samtlige av disse utsagnene: Affeksjon av L5 nerverot kan gi parese for abduksjon i hofte, fleksjon i kne og dorsalfleksjon i ankel (dropfot) [Nedtrekkliste] Affeksjon av L4 nerverot kan gi utslukket patellarefleks [Nedtrekkliste] Et prolaps i mellomvirvelskiven L5/S1 gir vanligvis rotkompresjon av L5-roten [Nedtrekkliste] Skade av nervus peroneus communis gir parese for ankel dorsalfleksjon (dropfot) og for ankel eversjon [Nedtrekkliste] Problemer med tågang skyldes affeksjon av S1 nerverot [Nedtrekkliste] Affeksjon av L5 nerverot kan gi parese for abduksjon i hofte, fleksjon i kne og dorsalfleksjon i ankel (dropfot) = Affeksjon av L4 nerverot kan gi utslukket patellarefleks = Et prolaps i mellomvirvelskiven L5/S1 gir vanligvis rotkompresjon av L5-roten = Skade av nervus peroneus communis gir parese for ankel dorsalfleksjon (dropfot) og for ankel eversjon = Problemer med tågang skyldes affeksjon av S1 nerverot =
Side 17 av 54 Del 9: Tilbake til pasienten: Det kommer fram under samtalen at pasienten holder seg mest i ro, er redd for å bevege seg for mye slik at smertene øker og tenker på ryggplagene hele tiden. Han virker litt tvangspreget og innadvendt, og har en tendens til å utsette det han skal gjøre. Han har hørt at sånne ryggsmerter har lett for å bli kroniske, og han er redd for ikke å komme tilbake til jobb. I det siste merker han også at han er blitt mer ukonsentrert. Han er svært samvittighetsfull, og er derfor glad for at kona viser forståelse for ham og at hun har overtatt alt husarbeidet. Tre uker senere kommer han tilbake til en kontroll. Sier «det er noe rart med det høyre benet», men er ellers fornøyd etter at smertene har roet seg betydelig slik at han er tilbake i jobb. Klarte å legge nytt gulv i stuen hjemme forrige uke. Du undersøker pasienten og finner ut at han ikke klarer å løfte foten når du ber ham gå på hælen på høyre fot, han har redusert sensibilitet for stikk og berøring lateralt på høyre legg og på stortåen. Patella- og akillesrefleks er sidelike og normale. Du mener dette kan passe med enten en påvirkning av nerveroten L5 eller med perifer påvirkning av n. peroneus. Når du tester ham videre for kraft finner du at han har en uttalt parese for dorsalfleksjon i ankel og stortå i høyrebeinet. Han har imidlertid god kraft for plantarfleksjon og du får ikke mistanke om cauda equina syndrom. Han sier kona bemerket at han gikk mye bedre bare for et par dager siden. Så forteller han at lammelsen han nå opplever i beinet særlig har kommet siste døgnet. Du anbefalte innleggelse og avtalte dette med vakthavende nevrolog. Pasienten nektet å dra direkte på sykehuset, da han skulle i viktige møter, og møter derfor ikke opp i akuttmottaket før to dager senere. Han har da mer utbredte symptomer med utstrålende, verkende smerter også fortil og baktil på høyre lår, både patella- og akillesrefleksen er klart svakere på høyre side (+ høyre, ++ venstre) og han har klart redusert kraft for kneekstensjon (grad 4). Etter å ha vurdert også de nytilkomne funnene, hvilke nerverøtter virker nå å være påvirket? (Svar på alle alternativ.) L2 [Nedtrekkliste] L3 [Nedtrekkliste] L4 [Nedtrekkliste] L5 [Nedtrekkliste] S1 [Nedtrekkliste] S2 [Nedtrekkliste] L2 = L3 = L4 = L5 = S1 = S2 = Spørsmål 2: Ta stilling til samtlige av disse utsagnene: Årsaken til forverringen sitter mest sannsynlig i det perifere nervesystem [Nedtrekkliste] Årsaken til forverringen sitter mest sannsynlig i det sentrale nervesystem [Nedtrekkliste] Plexus lumbalis nevritt kan gi denne type symptomer og funn [Nedtrekkliste] Prolaps i flere nivåer kan være en mulighet [Nedtrekkliste]
Side 18 av 54 Årsaken til forverringen sitter mest sannsynlig i det perifere nervesystem = Årsaken til forverringen sitter mest sannsynlig i det sentrale nervesystem = Plexus lumbalis nevritt kan gi denne type symptomer og funn = Prolaps i flere nivåer kan være en mulighet = Del 10: Det kommer fram under samtalen at pasienten holder seg mest i ro, er redd for å bevege seg for mye slik at smertene øker og tenker på ryggplagene hele tiden. Han virker litt tvangspreget og innadvendt, og har en tendens til å utsette det han skal gjøre. Han har hørt at sånne ryggsmerter har lett for å bli kroniske, og han er redd for ikke å komme tilbake til jobb. I det siste merker han også at han er blitt mer ukonsentrert. Han er svært samvittighetsfull, og er derfor glad for at kona viser forståelse for ham og at hun har overtatt alt husarbeidet. Tre uker senere kommer han tilbake til en kontroll. Sier «det er noe rart med det høyre benet», men er ellers fornøyd etter at smertene har roet seg betydelig slik at han er tilbake i jobb. Klarte å legge nytt gulv i stuen hjemme forrige uke. Du undersøker pasienten og finner ut at han ikke klarer å løfte foten når du ber ham gå på hælen på høyre fot, han har redusert sensibilitet for stikk og berøring lateralt på høyre legg og på stortåen. Patella- og akillesrefleks er sidelike og normale. Du mener dette kan passe med enten en påvirkning av nerveroten L5 eller med perifer påvirkning av n. peroneus. Når du tester ham videre for kraft finner du at han har en uttalt parese for dorsalfleksjon i ankel og stortå i høyrebeinet. Han har imidlertid god kraft for plantarfleksjon og du får ikke mistanke om cauda equina syndrom. Han sier kona bemerket at han gikk mye bedre bare for et par dager siden. Så forteller han at lammelsen han nå opplever i beinet særlig har kommet siste døgnet. Du anbefalte innleggelse og avtalte dette med vakthavende nevrolog. Pasienten nektet å dra direkte på sykehuset, da han skulle i viktige møter, og møter derfor ikke opp i akuttmottaket før to dager senere. Han har da mer utbredte symptomer med utstrålende, verkende smerter også fortil og baktil på høyre lår, både patella- og akillesrefleksen er klart svakere på høyre side (+ høyre, ++ venstre) og han har klart redusert kraft for kneekstensjon (grad 4). Etter endringen i symptombildet med mer omfattende symptomer og affeksjon av flere nivåer mistenker du nå en plexusnevritt. Hvilke supplerende undersøkelser kan hjelpe deg i utredningen dersom du mistenker plexusnevritt (synonymer: plexus nevropati, nevralgisk amyotrofi)? (Svar på alle alternativ.) Ingen, kun klinisk diagnose [Nedtrekkliste] Ultralyd abdomen/bekken [Nedtrekkliste] MR av plexus lumbosakralis [Nedtrekkliste] EMG/nevrografi 3-4 uker etter symptomstart [Nedtrekkliste] Spinalvæskeundersøkelser [Nedtrekkliste] Ingen, kun klinisk diagnose = Ultralyd abdomen/bekken = MR av plexus lumbosakralis = EMG/nevrografi 3-4 uker etter symptomstart = Spinalvæskeundersøkelser =
Side 19 av 54 Del 11: Generelle spørsmål. En pasient er kommet inn etter voldsepisode med knivstikk mot ryggen. Han har fått en skade av medulla i nivå Th10. Ut fra MR bilder ser du at hele høyre halvdel av medulla er skadet i dette nivået. Du ser pasienten noen uker senere. Hva forventer du å finne? (Svar på alle alternativ.) Parese høyre bein [Nedtrekkliste] Parese venstre bein [Nedtrekkliste] Redusert smertesans høyre side [Nedtrekkliste] Redusert smertesans venstre side [Nedtrekkliste] Redusert vibrasjonssans venstre side [Nedtrekkliste] Kjenner ingen form for lett berøring ved testing i affisert bein [Nedtrekkliste] Venstresidig plantar inversjon [Nedtrekkliste] Den reduserte smertesans i affisert bein er typisk fra nivå Th10 [Nedtrekkliste] Parese høyre bein = Parese venstre bein = Redusert smertesans høyre side = Redusert smertesans venstre side = Redusert vibrasjonssans venstre side = Kjenner ingen form for lett berøring ved testing i affisert bein = Venstresidig plantar inversjon = Den reduserte smertesans i affisert bein er typisk fra nivå Th10 = Spørsmål 2: Opiater kan brukes for å lindre intense smerter. Buprenorfin (Temgesic ) er et opiat som er partiell agonist på μ opioid reseptorer, mens morfin er en full agonist. Ta stilling til samtlige av følgende utsagn: ( / ) En høy dose buprenorfin gir like stor effekt som en høy dose morfin [Nedtrekkliste] En høy dose buprenorfin har en additiv effekt til morfin [Nedtrekkliste] En høy dose buprenorfin vil redusere effekten av morfin [Nedtrekkliste] Buprenorfin kan gi lik effekt som en lav dose morfin [Nedtrekkliste] En høy dose buprenorfin gir like stor effekt som en høy dose morfin = En høy dose buprenorfin har en additiv effekt til morfin = En høy dose buprenorfin vil redusere effekten av morfin = Buprenorfin kan gi lik effekt som en lav dose morfin = Spørsmål 3: Nalokson er en kompetitiv opioid reseptor antagonist (µ-, δ- og κ-reseptorer) med høy affinitet og uttalt førstepassasjemetabolisme. Ta stilling til samtlige av følgende utsagn: Nalokson har lav biotilgjengelighet ved per oral administrasjon [Nedtrekkliste] I en kombinasjonstablett med buprenorfin/nalokson må buprenorfinmengden økes for å overkomme naloksons effekt [Nedtrekkliste]
Side 20 av 54 Nalokson motvirker/hemmer effekten av den fulle agonisten morfin men ikke den partielle agonisten buprenorfin [Nedtrekkliste] Nalokson har lav biotilgjengelighet ved per oral administrasjon = I en kombinasjonstablett med buprenorfin/nalokson må buprenorfinmengden økes for å overkomme naloksons effekt = Nalokson motvirker/hemmer effekten av den fulle agonisten morfin men ikke den partielle agonisten buprenorfin = Spørsmål 4: Hvilke organsystemer nedenfor kan gi svimmelhet som symptom? Svar på alle alternativ. Sentralnervesystemet [Nedtrekkliste] Vestibularis [Nedtrekkliste] Hjerte-kar [Nedtrekkliste] Det perifere nervesystemet [Nedtrekkliste] Det gastrointestinale systemet [Nedtrekkliste] Det urogenitale systemet [Nedtrekkliste] Sentralnervesystemet = Vestibularis = Hjerte-kar = Det perifere nervesystemet = Det gastrointestinale systemet = Det urogenitale systemet = Spørsmål 5: En 76 år gammel kvinne kommer på ditt fastlegekontor og klager over svimmelhet. Symptomene har kommet gradvis over flere måneder. Hun bruker tre typer antihypertensiva, samt en sovetablett til kvelden. Hvilke undersøkelser vil du prioritere å gjøre under denne konsultasjonen? (Svar på alle alternativ.) Blodtrykk etter 15 minutter på benk [Nedtrekkliste] Blodtrykk sittende og stående med tre minutters mellomrom [Nedtrekkliste] Romberg [Nedtrekkliste] Hjernenerver [Nedtrekkliste] Audiometri [Nedtrekkliste] Visusundersøkelse [Nedtrekkliste] Blodtrykk etter 15 minutter på benk = Blodtrykk sittende og stående med tre minutters mellomrom = Romberg = Hjernenerver = Audiometri = Visusundersøkelse =