FORELESNING 5 LIVSLØP
Løvetannenga Resiliens finnes i den store individuelle variasjonen man ser blant barns reaksjoner på alle slags alvorlig former for stress, risiko og påkjenninger.
Hvordan går det med barn som opplever påkjenninger? Dårlig, dessverre for mange, men ikke for alle Ved å studere reiliens,suppleres kunnskap om psykopatologi og risikofaktorer med ny kunnskap om resiliens og beskyttelsesfaktorer
I dag se på 4 berømte studier har gitt ny viten om påkjenninger og løvetannbarn 1. The ERA studien: (miljø risiko: depriverte barnehjem): 2. The Isle of Wight studien (fysisk/seksuelle overgrep): 3. Dunedin studien (genetisk risiko) 4. The Glueck men (psykososial risiko: ungdoms kriminell) 165 Romania adopterte (0-4 år) fulgt,6 år, 11 år, pågår 2307 skolebarn (1968): 571 fulgt opp 43 år 1973:1000 barn 3-26 år, pågår 500 kriminelle + 500 ikke kriminelle Bostongutter født1924-32 undersøkt 1940 åra1957-64 og1993 (snitt:14,25,32, 66 år)
1)ERA studien Miljørisiko påkjenning og Intelligensutvikling Rutter and the ERA study team (2004) Are there biological programming effects for psychological development? Developmental Psychology, 40, 81-94)
Oppsiktvekkende plastisitet i menneskets intelligens Å unnslippe deprivasjon i fattige barnehjem økte IQ kvotienten med opp til 30 IQ poeng da barna kom i adoptivhjem i England
IQ resultat blant 11 åringer adoptert fra Romania som 2-3 ½ åringer IQ 100 129 (n = 8) Profound early privation IQ 70 99 (n = 26) IQ 50 69 (n = 9) IQ < 50 (n = 3) 4
Romaniastudiet oppsummert Jo kortere deprivasjon, og tidligere adopsjon, desto bedre IQ og tilknytning Ved 11 års alder hadde 43 av 46 adopterte barn økt sin IQ betydelig i forhold til sitt utgangspunkt, men 3 barn var ikke løvetannbarn, men vet ikke hvorfor
2)Isle of Wight studien Kan barn som opplever seksuelle/ fysiske overgrep fungere uten psykiatriske problemer som voksne? Callishaw et al (2007): Resilience to adult psychopathology following childhood maltreatment: Evidence from a community sample, Child Abuse and Neglect
1 av 3 som hadde opplevd overgrep var løvetannbarn 10% utsatt for overgrep i barndommen 2307 10-12 åringer på Isle of Wight (1968) 571 ble kontaktet igjen 42/43 år gamle Fant høy grad av psykopatologi hos ofre i voksen alder, men resiliens hos 1 av 3 Hvorfor var noen av ofrene løvetannbarn?
Løvetannbarn: ikke bare en avspeiling av overgrepets alvorlighetsgrad % resilient 100 80 60 40 20 0 høy lav dårlig venner gode venner overgrepets alvorlighetsgrad
Sosiale relasjoner: en spesiell resiliensprediktor blant unge utsatt for overgrep Høy Grad av psykiat lidelse som voksen 100 80 60 40 20 Ikke overgrep Overgrep Lav 0 Dårlige God Kvaliteten på relasjoner til foreldre, familie og venner
Isle of Wight studien oppsummert Beskyttelsesfaktorer var varige vennskap fra ungdomstida og en omsorgfull forelder. Lav nevrotisisme og egoresiliens i barndommen kan også forklare god psykiatrisk fungering i voksen alder Neste studie viser samspill mellom genetiske disposisjoner og forhold i miljøet ved risiko for kriminalitet (antisosial)
3) Dunedin studien Fører barnmishandling til antisosial atferd som voksen? Caspi et al.,(2002) Role of genotype in the cycle of violence in maltreated children. Science, 297,2.august,851-54
Genotyp, vold og mishandling En funksjonell polymorfisme i genet som koder for det nevrotransmitter- metaboliserende exzymet monamin oxidase A (MAOA) modererte effekten av barnemishandling Mishandlede barn med en genetyp for høye nivå MAOA var mindre sannsynlige til å utvikle antisosiale problemer som voksne
Antisosial atferd som funksjon av MAOA aktivitet og en barndomshistorie med mishandling BArnemishandling formidler genetisk risiko 1,2 1 Skåre på antisosial atferd 0,8 0,6 0,4 0,2 0-0,2 Ingen Mulig Alvorlig Lav MAOA n=163 Høy MAOA n=279-0,4 Grad av mishandling i hjemmet
Dunedin studien oppsummert Alle aspekter ved miljøet som kan være relevante for løvetannbarn, involverer noen grad av genetisk påvirking Barns mottagelighet for skadelige miljøpåkjenninger påvirkes delvis av barnets genetiske disposisjoner Dunedinstudien har vist at når genetisk profil var koblet til barnemishandling, var risikoen for antisosial atferd i voksen alder betydelig forhøyet. Men normalt familieliv og sosiale faktorer beskytter gutter med genetisk risiko mot senere antisosial atferd
4) The Glueck men studien Laub & Sampson (2003). Shared beginnings, Divergent lives. Delinquent boys to age 70. Harvard University Press
Oppfølging av kriminelle: Godt resultat tross en dårlig start: funn fra en 50 årig oppfølgingsstudie fra 7-70 år (Eggleston, Laub & Sampson, 2004) Analysis for the 7-70 years model show six groups to be optimal Pred no of offenses 3 2,5 2 1,5 1 0,5 High rate chronic 3% Low rate chronic 8% Moderate rate chronic 18% Moderate rate desister 26% Classic desister 20% 0 age 7 age10 age 16 age 37 age 60 Low rate chronic 24%
500 kriminelle og livsløp 6 % hadde ingen arrestasjoner for noen typer kriminalitet etter 17 års alder 19% hadde ingen arrestasjoner for noen typer kriminalitet etter 25 års alder 33% hadde ingen arrestasjoner for noen typer kriminalitet etter 31 års alder 57% hadde ingen arrestasjoner for noen typer kriminalitet etter 40 års alder
Løvetannmenn og -kvinner Resiliens ikke kun knyttet til barndommen Jo flere år man samler vitenskapelige data om samme individ, desto større variasjon ser man og mer feil tar barnepsykologene Partner og jobb viktigere for voksen fungering enn kriminalitet i ungdommen Vendepunkt i livet: åpner nye muligheter:
Hvorfor slutter kriminelle å bryte loven? SENTRALE VENDEPUNKTER Å STUDERE: Ekteskap Militæret Yrkesliv Nytt nabolag
Ekteskapets sosiale bånd, støtte og uformelle kontroll Hvis jeg ikke hadde møtt min kone da jeg gjorde det, ville jeg sannsynligvis vært død. Det forandret hele livet mitt Leon, tidligere kriminell, 49 år Det er ikke hvor mange øl du drikker men med hvem du drikker som betyr noe Stanley Før vi giftet oss sa jeg: dine venner eller meg? Leonards kone
Konklusjon I Løvetannbarns utvikling har å gjøre med: 1. hvordan man håndterer påkjenninger der og da, 2. hvordan ego- og sosiale prosesser fungerer, 3. og genetiske forhold samspiller med miljø, 4. hvordan de takler nye framtidige påkjenninger, hva de tenker og hva de gjør med det