Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer

Like dokumenter
#de15beste Hvordan kan de neste årene i jobb bli de beste?

KLP Fagseminar for meglere

Kurs for tillitsvalgte i. seniorpolitikk. Utarbeidet i samarbeid med Senter for seniorpolitikk. Modul 5 -kurs for lokallagsnivå

Hvem jobber fram til og over aldersgrensene, og hvor jobber de?

Aldersgrenser - i et seniorpolitisk perspektiv

Fra arbeidsevneperspektiv - til ressursperspektiv. Forsker Anne Inga Hilsen AGP konferansen 2011

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund

NAV Nordland. Eldre som ressurs i arbeidslivet i Nordland ved markedsdirektør Svein Andreassen NAV Nordland

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde

Åsmund Lunde 2. nasjonale konferanse om helsefremmende arbeidsplasser. Lillestrøm

Linda Lai, Dr.Oecon/PhD Førsteamanuensis i beslutningspsykologi, Handelshøyskolen BI (linda.lai@bi.no)

Typiske intervjuspørsmål

«Er det noe annet enn pensjonssysystemet som kan få folk til å jobbe lenger?»

REVIDERT SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

Seniorer i arbeidslivet

SENIORPOLITISK PLAN. For Balsfjord kommune

Hva begrenser eldre arbeidstakeres deltakelse i arbeidsmarkedet?

Seniorpolitikk i arbeidslivet - hva, hvorfor og hvordan. Høgskolen i Østfold 2. April 2019 Åsmund Lunde

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Molde

Hvorfor er seniorpolitikk viktig?

Seniorer og seniorpolitikk i statlige virksomheter IA-frokostseminar i regi av KMD og hovedsammenslutningene i staten 8. juni 2017

God seniorpolitikk. Forsker Anne Inga Hilsen Kristiansund

HMS dagen Marit Warncke Bergen Næringsråd

Før du bestemmer deg...

Hva vet folk om pensjon og hvordan vil pensjonsreformen påvirke pensjoneringsatferden?

Innhold. Del I Alderens ansikter og gerontologiens synsvinkler... 15

0. Problemstilling/Sammendrag

Tilpasninger til ny aldersgrenser. Pensjonsforum 16. oktober 2016 Anne Inga Hilsen og Jon M. Hippe Fafo

50+ i arbeidslivet: Status og utviklingstrender

Fra seniorpolitikk til livsfasepolitikk hvordan finne de gode løsningene?

Kunnskapsstatus om aldring, arbeid og pensjonering

Dårlig fysisk helse ingen hindring for å jobbe?

Akershus. Nordland, Troms og Finnmark. Stavanger. Bergen. Agderfylkene. Hordaland, Sogn og Fjordane. Møre og Romsdal og Trøndelagsfylkene

Ny kunnskap om aldring og arbeid

Econa Arbeidslivspolitisk dokument - Livsfaser

Seniorer i finansnæringen Audun Gleinsvik

Svein Olav Daatland, Per Erik Solem & Kirsti Valset

Growth Mind Set og Målorientering

Copyright Assessio International AB. Alle rettigheter er forbeholdt.

Forventet pensjoneringsalder :

Delmål 3 i IA avtalen Seniorpolitikk som en del av livsfaseorientert personalpolitikk

Seniorers arbeidsevne. og arbeidsprestasjonene?

Institutt for samfunnsforskning

Karrieretopp. Befolkningsundersøkelse utført for Manpower April 2015

Seniorenes plass i arbeidslivet

LM-sak Samfunnsviternes policy-dokument om mangfold og likestilling i arbeidslivet

Hvilke utfordringer og muligheter har lederne? IA og erfaringer. Arbeidsgiver-/arbeidslivskonferansen i Nord Radisson Blu hotell Tromsø,

Retningslinjer knyttet til praksisplasser for personer som er klarert for arbeidsutprøving

Psykologisk og sosial aldring

Arbeidsledighet og yrkesdeltakelse i utvalgte OECD-land

Hva vet vi om betydningen av kompetanseutvikling og livslang læring for å kunne stå lenger i arbeid?

1. Innledning med definisjoner og bakgrunn for plan

FoU-prosjekt : sammendrag og konklusjoner

HMS-RAPPORT Lederes holdninger - eldre arbeidstakere. Handlingsrom Virkemidler Utfordringer

Hvorfor er dette viktig?

Årsaker til uførepensjonering

Harald Bjøran. Presentasjon av masteroppgave

Evaluering av Rasker Tilbake. «Jeg er mer enn mitt arbeid» Bente Hamnes PhD, spl. FSR-seminaret november 2014

Too old to rock n roll? En undersøkelse av tiltak og betingelser for gode seniortiltak blant Norsk Industris medlemsbedrifter

Om seniorpolitikk i arbeidslivet - behov og utfordringer

Høring Rapport om "Seniorer og arbeidslivet aldersgrenser og tilpasninger"

Arbeidsgiveres erfaringer med døve ansatte

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

Seniorer i arbeidslivet

MØTEINNKALLING FOR FORMANNSKAPET ADM.

«Som man roper i skogen» FAFO 16. desember 2016 Advokat / Partner Erik Råd Herlofsen Nestleder i Statens seniorråd

Seniorpolitikk i store virksomheter følgeevaluering ved St. Olavs Hospital

Fokus og helhet en nødvendig kombinasjon

Hva har vi gjort når det gjelder gravide arbeidstakere og seniorpolitikk?

Forebygging av helseplager og sykefravær (i arbeidslivet generelt og i gjenvinningsbransjen spesielt):

GRAVID? Har du ikke sykemeldt deg enda?

Høringsuttalelse fra Statens seniorråd om arbeidsmiljølovens aldersgrenser

Sykefraværet kan vi gjøre noe med det? Jan Erik Askildsen Forskningsdirektør Uni Rokkansenteret Professor Institutt for økonomi, UiB


Arbeidsavhengighet. - utfordring til organisasjonen og menneskene. B. Aase Sørensen

POLITIETS MEDARBEIDER- UNDERSØKELSE 2011 HOVEDRAPPORT

Flere står lenger i jobb

Problematisk bruk av rusmidler og spill i arbeidslivet

Om utviklingssamtalen

SENIORBØLGE - flere i arbeid og færre på trygd

Temanotat 2006/8: Pensjonering i skoleverket etter år 2000

Temaene i Elevundersøkelsen. Motivasjon, arbeidsforhold og læring. Ha tydelige forventninger til og motivere elevene

Seniorpolitikk - Hva og hvorfor

Oppfølging og ivaretakelse av kriseteamets medlemmer Karen Ringereide, RVTS Sør og Venke A. Johansen RVTS Vest

Konfliktundersøkelsen 2013 Onsdag 16. oktober 2013

Å bli eldre. Undervisning 3. Mars 2011

Tren deg til: Jobbintervju

Suksesskriteriene for et aldringsvennlig arbeidsliv

Inkludering mellom samfunnsansvar og effektivitet

Pensjon i et seniorpolitisk perspektiv

Helhetlig pensjonskartlegging HELP

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Sykefravær, nedsatt funksjonsevne og avgangsalder

Konfliktundersøkelsen Onsdag 16. oktober 2013 Norske virksomheter, konflikter og konsekvenser

Arbeidsplassutforming

Humetrica Organisasjonsanalyse

Arbeidsgiverpolitikk. fra ord til handling

Eldres posisjon i arbeidslivet ved konjunkturomslag

Opplæring gjennom Nav

Transkript:

Aldring og forutsetninger for lengre yrkeskarrierer Per Erik Solem NOVA/ HiOA Seminar i Pensjonsforum, Fafo 16. Oktober 2015

Aldring er vekst og svekkelser med ulik sammensetning i ulike faser Fase Vekst, utvikling Forfall, svekkelser 1.alder (til ca. 25 år) ++++++++ - 2.alder (ca. 25 - ca.65) ++++++ ---- 3.alder (ca.65 ca. 80) +++ ---------- 4.alder (fra ca. 80/85) + ---------------

Utdanning Aldring Helse Arbeidserfaring Arbeidsevne Arbeidsslitasje Motivasjon Arbeidsprestasjoner Forventinger Kjennetegn ved arbeidet (krav, utfordringer, ergonomi, arbeidets organisering)

Noen av eldres ressurser 1. Erfaring, ekspertise 2. Gode arbeidsprestasjoner 3. Lojalitet, hjelpsomhet 4. Positive holdninger til arbeidsoppgavene, kollegene, organisasjonen og ledelsen Store individuelle forskjeller: Mattheus-effekten: dårligere grunnlag for å skjære eldre over en kam

Noen av eldres begrensninger 1. Langsommere reaksjoner 2. Mindre muskelstyrke 3. Flere sykdommer (men ikke mer fravær?) 4. Noe mer krevende å lære (men like bra/bedre til å bruke det en har lært) 5. Dårligere hukommelse

Alder kan være en begrensning, uavhengig av aldersforandringer f.eks. fordi: - eldre har lavere utdanning (kohortforskjeller) - ledere og kolleger kan ha overdrevne negative oppfatninger om eldre (stereotypier) - eldre kan ha overdrevne negative oppfatninger om seg selv (selv-stereotypier)

Arbeidsevne og arbeidsprestasjoner er ikke det samme

Laboratoriemålt arbeidsevne Viser ofte svekkelse med alderen (f.eks. muskelstyrke, utholdenhet, lungekapasitet og enkelte kognitive evner)

350 300 PIAAC leseferdighet og tallforståelse. Poeng. SSB rapport 2014/29 250 200 150 100 50 0 16-24 år 25-34 år 35-44 år 45-54 år 55-65 år Leseferdighet 275 289 288 278 262 Tallforståelse 265 280 290 285 271 Serie 3 0

Sykdomsrelatert arbeidsevne Work Ability Index (WAI) Viser svekkelse med alderen, men moderat (3,5 % per ti-år, Goedhard 2011) Dette er mindre enn beregninger av kroppslig alderssvekkelser viser (ca. 10% per ti-år)

Generelle konklusjoner om alder og arbeidsprestasjoner - Gjennomsnittlig er det ingen endring i arbeidsprestasjoner med alderen (Warr 1994) - Prestasjoner i selve arbeidsoppgavene (core task performance) er ikke relatert til alder (Ng & Feldman 2008)

Variasjon etter type jobb Etter - Om jobben krever reaksjonshastighet og /eller fysisk styrke og - Om en tjener på erfaring i utførelsen av jobben (Warr 1994)

McDaniel et al. 2012 Svake sammenhenger mellom alder og arbeidsprestasjoner (alder forklarer fra 0 til 8 % av variansen i arbeidsprestasjoner) Tendens til omvendt U-sammenheng Nedgang mot slutten, særlig for tungt fysisk arbeid og arbeid som krever raske reaksjoner Mer positiv sammenheng, også mot slutten, i yrker preget av kognitiv kompleksitet

Svake sammenhenger Også i (de få) undersøkelser som har med 65 år+ (Ng & Feldman 2013) Stor individuell variasjon, bla. etter om jobben har slitt ned eller bygget opp Mulig (i noen grad) å kompensere for aldersbetinget reduksjon med erfaring

Seniorenes bidrag - er ikke bare avhengig av deres individuelle arbeidsprestasjoner Men også av deres bidrag - til mangfold og helhet, stimulering av samlet innsats, og til - en balansert aldersfordeling (Malmberg et al. 2005)

Personalpolitiske strategier overfor eldre arbeidstakere 1) Fokus på yrkesavgang og pensjonering 2) Tilpasninger av arbeidsplassen 3) Utvikling av den eldre arbeidskraften I en gjennomgang av strategier i seks EU-land konkluderer Van Dalen et al. (2014) med at strategi 1 er vanligst; - å finne måter å få de eldre til å slutte på

Noen strategivalg - Satse på indre eller ytre motivasjon for arbeid - Satse på å redusere belastninger eller å øke utfordringer - Satse på å forandre arbeidsmiljøet eller arbeidstakeren Ja takk, begge deler

Opplæring er en viktig forutsetning for vedlikehold av arbeidsevne Eldre deltar mindre i opplæring Eldre er mer interessert i opplæring enn det yngre tror (SPB) - Opplevde muligheter for å lære på jobben styrker den subjektive arbeidsevnen (Solem 2008) - og interessen for å stå lenger i arbeid (SPB, Will-Wall et al. 2009, Harper & Marcus 2006, Lazazzara et al 2013)

Mulige endringer framover Mer/mindre krevende arbeidsliv? Mer/mindre behov for eldre arbeidskraft? Verdiendringer (selvrealisering mer gjennom fritid eller mer gjennom arbeid?) Og helt tydelig: Nye eldre har mer utdanning, særlig kvinner

Ønsker eldre arbeidstakere å fortsette mye lenger? Nei, i dag neppe mange flere som ønsker å arbeide etter 70 år, Men noen flere som ønsker å fortsette når de har mulighet til det med høyere aldersgrense Ja, med økende utdanning kan vi etter hvert forvente at flere med gode arbeidsprestasjoner- ønsker å fortsette lenge