ØVRE EIKER KOMMUNE Saksbeh.: Stig Rune Kroken Saksmappe: 2012/3469-12380/2012 Arkiv: 144 B-sak. Skolebehovsplan 2013-2030 - innhold og omfang Utvalgssaksnr Utvalg Møtedato 32/12 Formannskapet 09.05.2012 11/12 Fagkomite 2: Oppvekst 09.05.2012 Kommunestyret Saksopplysninger/vurderinger I kommuneplanen 2010-2022 (PS 2/11) fastslås det i kapittel 3.3 «Barn og unge» at det er behov for å utarbeide en ny skolebruksplan. Sjølve begrepet «skolebruksplan» er nå erstattet med skolebehovsplan, uten at meningsinnholdet er endret. Hovedmålet med saken er å kartlegge hvilket behov Øvre Eiker har for fysiske skolebygninger i perioden 2013-2030, samt utarbeide tilhørende handlingsplan for å imøtekomme behovet.. Gjeldende plan strekker seg fra 2004-2014, og har en problematiserende tilnærming til skolekapasitet uten at det foreligger noen handlingsplan utover bygging av ny ungdomsskole i Hokksund. Det har vært en større befolkningsvekst enn forutsatt i perioden, og flere av skolene opplever plassutfordringer. Det er derfor nødvendig med en ny skolebehovsplan som både avklarer plassbehovet, og foreslår en handlingsplan. B-saken som nå fremmes har som formål å avklare hvilke tema som skal utredes i ny skolebehovsplan. Arbeidet med skolebehovsplanen vil gå parallelt med fastsetting av planstrategi og oppstart av arbeidet med kommuneplanen. Veksten i Øvre Eiker kommune har vært markert høyere de siste 3 årene enn det som er lagt til grunn i kommuneplanen. SSB vil gi noe anslag for befolkningsvekst i juni i år. Det er ventet at disse vil bli høyere enn dagens anslag. Ønsket befolkningsvekst og fordeling av boligbygging er et sentralt tema i arbeidet med felles areal- og transportplan i Buskerudbyen. Dette arbeidet skal følges opp i vår egen kommuneplan. Hva kan en skolebehovsplan inneholde? Gjeldende plan tar for seg obligatoriske tema som elevtallsprognoser og skolestruktur, og behandler hver skolekrets med lokale utfordringer. I tillegg belyses følgende tema: - skolen som samfunnsutvikler - strategisk ledelse - mat i skolen - alternative skole og læringsarenaer - Musikk- og kulturskolen - bibliotek - ungdom og kultur - fysisk aktivitet og friluftsliv - universell utforming - Barnehage o etterspørsel og behov o tilbakemelding fra foreldrene Andre tema som kan være fornuftig å utrede i en skolebehovsplan er: - pedagogiske krav og trender - skolestørrelse 1
- inndeling av skolekretser - standarder for skoleanlegg arealprogram - lover og forskrifter - tilstand på eksisterende skoler - økonomiske forhold - handlingsprogram - SFO Rådmannen vil i det videre begrunne og foreslå tema til Øvre Eiker sin nye skolebehovsplan. Rådmannens tilnærming til planen Kjerneaktiviteten i skole er læring, og det må legges godt fysisk til rette for læring i skolene i Øvre Eiker. Rådmannen kommer nærmere tilbake til dette temaet under avsnittene «små og store skoler», og «pedagogiske krav og muligheter». I tillegg til ovennevnte mener rådmannen at kommunens stedsutviklingsideologi og kommunens økonomiske handlingsrom bør være førende for forslagene i skolebehovsplanen. Stedsutviklingen, med fokus på skolens rolle i livskraftige lokalsamfunn, utelukker diskusjoner om nedleggelse- eller sammenslåinger av skoler som ville ført til at tettstedet/lokalsamfunnet blir uten skole. Kommuneøkonomien er på nåværende tidspunkt stram, og det er nødvendig å finne fram til gode løsninger innenfor fornuftige kostnadsrammer. Investeringene bør spres utover i perioden, og det bør tenkes løsninger på kort og lang sikt. Elevtallsutvikling Elevtallsprognoser er en obligatorisk del av en skolebehovsplan. Rådmannen vil etterstrebe å framskaffe gode elevtallsprognoser som fundament for planen. Like fullt er det viktig å påpeke at en prognose aldri kan bli noe annet enn en prognose. Dagens tilgjengelige datagrunnlag forteller at elevtallet kan utvikle seg på ulike måter. Det er stor usikkerhet knyttet til vekst, og likeledes til fordelingen av vekst mellom skolekretser. Det har vist seg vanskelig å finne fram til miljøer som kan framskaffe data på interne flyttemønstre i kommunen. Prognosene blir mer og mer usikre jo lenger fram i tid blikket flyttes. Det som presenteres under er kommunetall basert på ulike scenarier. Den videre planen vil ha et sterkt fokus på å sikre så god kvalitet på prognosene for elevtallsutvikling som mulig. I tabellen under vises tall der elevtallet er prognosert etter utviklingen lagt i kommuneplanen basert på 2010 tall, videre vises SSBs framskrivning, MMMM middels nasjonal vekst og MMHM høy nasjonal vekst. ÅR 2012 2015 2020 2030 2040 Sum barneskole 1457 1530 1600 1660 1700 MMMM 1615 1685 1881 1898 MMHM 1627 1737 2152 2356 Sum ungdomsskole 637 645 700 725 750 MMMM 659 735 789 843 MMHM 663 747 882 1017 De to siste årene har veksten i Øvre Eiker vært høyere enn MMHM. Det er stor usikkerhet ved om denne høye veksten vil vare. Oppsettet over viser hovedutfordringen når det gjelder å planlegge behovet fram framtidige skolebygninger. 2
I det videre arbeidet med befolkningsprognoser og elevtallsutvikling vil Buskerudbyen sannsynligvis kunne avgi adekvate data. Det vil i tillegg være nødvendig å engasjere ekstern kompetanse på området. Teknisk tilstand Prosjektet «Drift av kommunale bygg» (PS 147/11) tar inn i seg en enkel vurdering av byggenes tekniske beskaffenhet, og er klar sommeren 2012. I tillegg skal kommunelegen i 2012 gjennomføre en tilsynsrunde på samtlige skoler jfr. forskrift om Miljørettet helsevern. Rådmannen mener dataene fra ovennevnte innsatser er viktige grunnlag for skolebehovsplanen, og ivaretar behovet for tilstandsvurderinger på en tilfredsstillende måte. Skolekretser Opplæringsloven 8-1 «Skolen» sier følgende om skolekretser: «Grunnskoleelevane har rett til å gå på den skolen som ligg nærast eller ved den skolen i nærmiljøet som dei soknar til. Kommunen kan gi forskrifter om hva for skole dei ulike områda i kommunen soknar til». Første punktum fastslår det såkalte nærskoleprinsippet. Det betyr at grunnskoleelever skal ha rett til å gå på den skolen som ligger nærmest eller den skolen i nærmiljøet som skolen sokner til. Annet punktum gjelder for saksbehandlingen, og åpner for at den enkelte kommune kan gi kommunale forskrifter om hvoke skoler de ulike områdene i en kommune skal sogne til. Slike forskrifter angir såkalte kommunale skolekretsgrenser. Også disse må ivareta nærskoleprinsippet. I Øvre Eiker er det definerte skolekretser der elevene får sitt skoletilbud på den geografisk nærmeste skolen. Ved søknad om skolebytte fattes det et enkeltvedtak etter Forvaltningsloven. Gjeldende praksis i Øvre Eiker er at alle som søker om skolebytte får innvilget sin søknad. Det forutsettes i vedtakene at innvilgelse ikke vil føre til økte kostnader for kommunen. Det betyr at de foresatte selv vil måtte betale for skoleskyss i disse tilfellene. I forbindelse med at skolekapasiteten ved enkelte skoler nå er fullt utnyttet kan det være aktuelt å vurdere både kretsgrenser og revurdere dagens praksis med tanke på å innvilge skolebytte. Som omtalt tidligere i saken er skoleutvidelse også et spørsmål om økonomiske muligheter, og det kan være nødvendig å regulere elevveksten ved de enkelte skolene i større grad enn hva dagens praksis gjør. Ved en strengere regulering vil kommunen i noe større grad ha muligheten til styre elevtallsveksten ved den enkelte skole, og dermed kunne gjennomføre bygningsmessige utvidelser og tilpasninger på en økonomisk fornuftig måte. Skolestørrelse Asplan Viak v/tone H. Sollien har sammenfattet hovedtrekkene i norsk- og internasjonal forskning på sammenhengen mellom skolestørrelse og kvalitet (vedlegg 1). I Norge regnes skoler med under 100 elever som små skoler, mens tilsvarende begrep internasjonalt handler om skoler under 300 elever. Store skoler i Norge har over 300 elever, og internasjonalt over 1000 elever. Konklusjonene til Asplan Viak er at det ikke er noen entydige funn på at det er en sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet, men at andre faktorer i større grad påvirker kvaliteten og læringsutbytte hos elevene. Det er noe forskningsmessig belegg for å si at det faglige læringsutbytte øker med skolestørrelse, men ikke grunnlag for å si at størrelse i seg selv skaper økt faglig læringsutbytte hos elevene. Det finnes også noe forskningsmessig belegg for å si at små bygdeskoler gir bedre muligheter for godt samspill mellom skole og lokalsamfunnet, og for å integrere lokalsamfunnet i skolens læringsaktiviteter. NIFU-step har på oppdrag fra Utdanningsdirektoratet utarbeidet en rapport som heter «Hvis noen forteller om mobbing» fra 2011. Rapporten baserer seg på resultater fra Elevundersøkelsen gjennomført på 1582 skoler. Denne konkluderer med at det forekommer mest mobbing på 1. 10. skoler, mens antall elever som mobber andre elever er betydelig lavere på barneskoler. Rapporten 3
forteller at det ikke er noen særlig forskjell mellom små og store skoler mht andelen elever som mobbes. Pedagogiske krav og muligheter Vedtatt strategi for økt læringsutbytte peker på de viktigste innsatsområdene for å utløse elevenes læringspotensial. Avsnittet om små og store skoler viser at det ikke finnes forskningsmessig belegg for å si at det finnes noen entydige sammenhenger mellom skolestørrelse og læringsutbytte. Rådmannen mener det kan være utfordrende å skape gode fagmiljøer ved små skoler, og det bør drives aktive nettverk med andre skoler for å sikre gode faglige- og pedagogiske diskusjoner. Fellesløsninger på tvers av skoler innenfor bestemte fag-/tema kan være aktuelt å vurdere i framtida. Som den særlige styrken til de små skolene framheves samspillet med lokalsamfunnet, og den positive effekten dette har både for kvaliteten på skoletilbudet og det levende tettstedet. Dette bygger oppunder Øvre Eikers stedsutviklingsfilosofi, og bør foredles videre. I saken (PS 37/09) der rom- og funksjonsprogrammet til nye Hokksund ungdomsskole ble vedtatt ble det blant annet lagt vekt på følgende: Nye Hokksund ungdomskole bygges for et langt livsløp. Skolen må være funksjonell for å tilpasse seg nye læreplaner, trender og forskningsresultater. Tilpasset opplæring er et bærende prinsipp og en rettighet i norsk skole, og det er et krav at opplæringen skal tilpasses den enkelte elevs evner og ferdigheter. Av disse grunner et det vesentlig at skolen blir oppført som et FLEKSIBELT bygg. Kunnskapsløftet (læreplanen) kan innfris i et mangfold av omgivelser, og det er viktig at framtidige skolebygg legges til rette for både teoretisk og praktisk innlæringsmetodikk. Utomhus Det har de seneste årene ikke vært satt av tilstrekkelig midler til erstatning og fornyelse av lekeplassutstyr som av ulike grunner, blant annet sikkerhetsmessige, er tatt bort fra skolegårdene. Noen skoler har nye oppgraderte uteområder (Skotselv og Hokksund ungdomsskole), mens utetilbudet ved andre skoler kan oppleves som forringet sammenlignet med tidligere standard. Det vurderes som formålstjenlig å foreta en gjennomgang av uteområdene, men da også inkludere nærliggende arealer som kan nyttes til fysiske formål. Rådmannens forslag til valg av tema 1 Kunnskapsgrunnlag Kunnskapsgrunnlaget er av avgjørende betydning for planens kvalitet. Rådmannen foreslår å legge følgende elementer inn: - Adekvate data og analyser på befolkningsprognoser og elevtallsutvikling innhentet fra eksternt kompetansemiljø. - Befolkningsprognoser som grunnlag for rullering av kommuneplanen og planarbeidet i Buskerudby-samarbeidet. - Teknisk rapport fra prosjektet «Drift av kommunale bygg». - Kommunelegen sin rapport fra årets tilsynsrunde på temaet Miljørettet helsevern. - Overflateanalyse ved den enkelte skole der muligheter innenfor eksisterende bygningsmasse belyses. - Aktuell skoleforskning - Økonomiske muligheter 2 Påvirkningsstrategier og avlastningsmuligheter Etter at behovet for fysisk bygningsmasse er kartlagt vil det være naturlig å vurdere faktorer som påvirker vekst. Regulering av skolekretser, infrastrukturtiltak som bremser/øker nyetablering, endret bruksformål på skolene kan være virkemidler som i en aktiv utviklingsstrategi for å styre framtidig skolebehov. I denne sammenheng er det viktig å vurdere tiltak på kort og lang sikt. 4
3 Fysisk aktivitet i og i sammenheng med skolen Dette punktet tar utgangspunkt i et folkehelseperspektiv, og tar inn i seg det som tidligere i saken er omtalt som utomhusplan. Folkehelsebegrepet i denne konteksten inkluderer betraktninger omkring alle fysiske fasiliteter rundt- og i nærheten av skolene, og hvordan disse kan samspille til beste for Øvre Eikers innbyggere. Her bør det også fokuseres på tilgjengelighet og trygg ferdsel. 4 Skolens rolle i lokalsamfunnet Skolens rolle i stedsutviklingsperspektivet er viktig. Det er behov for å drøfte denne rollen i spennet mellom «skolen som stedsutvikler» og «skolen som møteplass» på generelt grunnlag. I tillegg bør mulighetene- og mulige effekter av samspill med aktuelle aktører i lokalsamfunnet utredes. Dette vil skape rom for det lokale engasjementet, og arbeidet kan ta utgangspunkt i det enkelte sted sin identitet. Det vil være naturlig at det etableres et samarbeid mellom skolen, FAU, grendelag/byutvalg/næringsliv og frivillige lag og foreninger i dette arbeidet. Rådmannens forslag til mål for planen - Beskrive framtidig behov for fysisk bygningsmasse i planperioden. - Beskrive kortsiktige tiltak og avlastningsmuligheter. - Utarbeide strategier for effektiv utnyttelse av eksisterende skolebygg basert på befolkningsvekst/elevtallsutvikling. - Utarbeide en handlingsplan for gjennomføring. - Utarbeide en økonomisk analyse over konsekvensene av gjennomføring. Tema som ikke foreslås tatt inn i planen I gjeldende barnehage- og skolebruksplan drøftes noen innholdskomponenter i skolen. Rådmannen mener dette nå er godt ivaretatt gjennom «Strategi for økt læringsutbytte», og ser det ikke som hensiktsmessig å bruke skolebehovsplanen for å diskutere denne delen av skolen. Rådmannen vil fremme en sak i vår hvor strategien foreslås revidert, og det er naturlig at diskusjoner omkring læringsresultater kommer der. Da det gjelder barnehage og Musikk- og kulturskolen pågår det arbeid som tar for seg kapasitet på barnehageområdet, og innhold i Musikk- og kulturskolen. Rådmannen vil fremme egne saker på disse temaene i løpet av 2012. Det pågår et internt arbeid med å vurdere framtidig lokalisering for Voksenopplæringa. Rådmannen vurderer dette forholdet til å være et administrativt anliggende i utgangspunktet, og foreslår å legge fram en referatsak med informasjon om prosess og beslutning da dette foreligger. SFO foreslås løst i sammenheng med de enkeltstående utbyggingene/utvidelsene. Det er for tiden et visst engasjement rundt etablering av private SFO-tilbud, og i framtida kan tjenesten få et mer dynamisk preg i samhandling med andre aktører. Rådmannen vil i løpet av 2012 også fremme en sak om innhold og kvalitet på det kommunale SFO-tilbudet. Vedlegg 1 Sammenheng mellom skolestørrelse og kvalitet 5
Rådmannens innspill til drøfting 1 Drøft rådmannens forslag til tema, og innholdet i de ulike tema 2 Drøft rådmannens forslag til mål for planen 3 Drøft helheten i opplegget med å utarbeide forslag til ny skolebehovsplan Videre oppfølgning Begrunnelse Kapasiteten ved flere av skolene i kommunen er fullt utnyttet. Det er behov for å utarbeide en ny skolebehovsplan med tilhørende handlingsplan, som sikrer en tilstrekkelig fysisk bygningsmasse i planperioden. 6