STUDIEPLAN Videreutdanning for yrkesfaglærere 2014/2015 Teknikk og industriell produksjon Et samarbeid mellom HiST, Avdeling for teknologi og NTNU, Program for lærerutdanning Tildeling i brev fra Utdanningsdirektoratet av 4.10.2012 1
Innledning HiST og NTNU har siden 2007 samarbeidet om bachelorutdanning for yrkesfaglærere. Studieretningene Bygg og anleggsteknikk (BA) samt Restaurant og matfag (RM), startet opp i 2007, Teknikk og industriell produksjon (TIP) tok opp de første studentene i 2008 og Elektrofag begynte høsten 2012. Utdanningsdirektoratet utlyste et videreutdanningsprogram for yrkesfaglærere, Kompetanse for kvalitet, i desember 2009. I utlysningsteksten var det påpekt at studiene skal ha solid faglig og yrkesdidaktisk innhold, og at didaktikken skal være integrert i det yrkesfaglige. HIST og NTNU søkte sammen om midler innenfor fire fagområder (BA, HS, RM og TIP). Utdanningsdirektoratet tildelte midler til de tre sistnevnte, der AFT har ansvar for RM og TIP. Oppstart på studiet var høsten 2010 med avslutning vår 2011. Kull nr. 2 startet høst 2011 med avslutning vår 2012. Høsten 2011 utlyste Utdanningsdirektoratet for en ny prosjektperiode (2012 2015). HiST-NTNU søkte om midler til RM og TIP, men fikk kun tildeling for TIP. Videreutdanningen er på 30 studiepoeng (sp), med to emner à 15 sp. Ny studieplan er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole. Videreutdanningen kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og 5. - 10. trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet på samme måte som bachelorutdanning for yrkesfaglærere. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Videreutdanningen kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte. Aktuelle yrker kan være: Lærer i yrkesfag i den videregående skolen Lærer i relevante fag i 5. 10. trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Søknad til studiet skjer via skoleeier (fylkene) og Utdanningsdirektoratet. 2
EMNEBESKRIVELSE Materiallære med verkstedteknikk Studieåret 2014/2015 Emnekode Emnenavn TIPVU-1MOD X Materiallære med verkstedteknikk Faglig nivå Syklus 1 Omfang Anbefalte forkunnskaper Forventet læringsutbytte 15 studiepoeng Godkjent lærerutdanning. Andre søkere med relevant utdanning på høgskolenivå og praksis fra videregående skole, kan tas opp etter individuell vurdering. Studenten skal videreutvikle sin teknologiske kunnskap innen Materialteknikk og Verkstedteknikk med vekt på å se sammenhenger mellom emneområdene på en måte som ivaretar både bredde- og dybdekompetanse. Studenten skal også utvikle sine yrkesdidaktiske kunnskaper og ferdigheter gjennom utarbeidelse av undervisningselementer som han/hun kan nyttiggjøre seg i egen undervisning. Emneinnhold Innholdet er rettet mot yrkesfaglig dybde og bredde i programfagene som metallstrukturer, metallstyrking, herding, rekrystallisasjon, materialprøving, varme-behandling med metallers egenskaper og bruksområder (stål, aluminium, magnesium og titan), samt sponskjærende bearbeiding med operasjonsplanlegging og prosessplanlegging inkludert programmering i DAP. Yrkesdidaktikk vil omfatte sentrale elementer i Kunnskapsløftet som læreplanutvikling og undervisningsplanlegging, grunnleggende ferdigheter, prinsipper for opplæringen, prosjekt til fordypning, veiledning og tilpasset opplæring. Praksisnært arbeid er gjennomgående. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Nettbasert deltidsstudium med samlinger med bruk av læringsplattformen It s Learning. På samlingene blir det forelesninger, regneøvinger og laboratorieøvinger. Arbeidskrav mellom samlingene vil omfatte teoretiske øvinger samt fordypningsprosjekt og utviklingsarbeid med utprøving av egne ideer i skolehverdagen. Obligatoriske arbeidskrav 2/3 av øvingene må være godkjent før adgang til eksamen. 3
Studenten må ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen. Vurderingsordning Vurderingen består av 2 deler: Individuell skriftlig eksamen (4 timer) som omfatter breddekompetanse (35 %). Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid med faglig fordypning og utprøving av undervisningsopplegg (65 %) Oppgaven kan gjennomføres individuelt eller i grupper på maks 3 personer. Begge vurderingsarbeidene må være bestått for at emnet som helhet skal være bestått. Karakterskala Hjelpemidler Emneansvarlig Læremidler A - F Verkstedhåndboka og kalkulator (Citizen SR270/X eller enkel Casio kalkulator i Yrkesfag). Jan Gunnar Dragseth Almar-Næss: Metalliske materialer. Kan kjøpes via Akademika Kalvskinnet, tlf. 73 55 97 80. Rolstadås: Verkstedteknikk, kapittel 5 og 6 (kompendium deles ut av faglærer). Yrkesdidaktikk: Oppgis ved studiestart. Supplerende opplysninger Studiet skal tilrettelegges for studenter i jobb. Emnebeskrivelse 4
Automatiseringsteknikk og DAK Studieåret 2014/2015 Emnekode Emnenavn TIPVU-2MOD X Automatiseringsteknikk og DAK Faglig nivå Syklus 1 Omfang Undervisningssemester Undervisningsspråk Anbefalte forkunnskaper Forventet læringsutbytte 15 studiepoeng 2 (vår) Norsk Godkjent lærerutdanning. Søkere med relevant utdanning på høgskolenivå og praksis fra videregående skole, kan tas opp etter individuell vurdering. Studenten har videreutviklet sin teknologiske kunnskap innen Automatiseringsteknikk og DAK med vekt på å se sammenhenger mellom emneområdene, på en måte som ivaretar både bredde- og dybdekompetanse. Studenten har også utviklet sine yrkesdidaktiske kunnskaper og ferdigheter gjennom utarbeidelse av undervisningselementer som han/hun kan nyttiggjøre seg i egen undervisning. Tema Motoranlegg med ulike startmetoder og hastighetsregulering. Reguleringssystemer for digital og analog signalbehandling i forbindelse med elektriske, hydrauliske og pneumatiske prosesstekniske anlegg. Forskrifter og normer i forbindelse med planlegging av automatiserte anlegg. Skjemaer etter gjeldende standarder. Produktmodellering i 3D-DAK tegneprogrammet SolidWorks med Tutorials øvinger i Parts, Assemblies, Drawings, Loft, Revolve og Sweep, Sheet metal og Weldments. Yrkesdidaktikk vil omfatte sentrale elementer i Kunnskapsløftet som læreplanutvikling, prinsipper for opplæringen, undervisningsplanlegging, prosjekt til fordypning, veiledning, tilpasset opplæring etc. Arbeidsformer og læringsaktiviteter Teoriundervisning med forelesninger i Automatiseringsteknikk. Praktiske øvinger med programmering av PLS, oppkoplinger og utprøving. Bruk av simuleringsprogram i reguleringsteknikk. Øvinger som innleveres på It s Learning. Bruk av 3D-DAK i Solid Works med øvinger og veiledning av faglærer på datalab. 5
Obligatoriske arbeidskrav Alle øvingene må være godkjent. Studenten må ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen. Vurderingsordning Vurderingen består av 2 deler: Mappevurdering både i Automatiseringsteknikk og i DAK som omfatter breddekompetanse (35 %). Yrkesdidaktisk utviklingsarbeid med faglig fordypning og utprøving av undervisningsopplegg (65 %) Oppgaven kan gjennomføres individuelt eller i grupper på maks 3 personer. Begge vurderingsarbeidene må være bestått for at emnet som helhet skal være bestått. Karakterskala Bestått / ikke-bestått Tillatte hjelpemidler Emneansvarlig Læremidler Jan Gunnar Dragseth Automatiseringsteknikk: Oppgis ved kursstart Kompendium i SolidWorks (deles ut ved studiestart) Yrkesdidaktikk: Oppgis ved studiestart Supplerende opplysninger Studiet skal tilrettelegges for studenter i jobb. 6