STUDIEPLAN. Bachelor - yrkesfaglærerutdanning 2012 / Studieprogram:

Transkript

1 STUDIEPLAN Bachelor - yrkesfaglærerutdanning 2012 / 2013 Studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Forankret i rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet.januar 2006 og Samarbeidsavtale om fellesgrad mellom Norges teknisk- naturvitenskapelige universitet og Høgskolen i Sør-Trøndelag om treårig yrkesfaglærerutdanning, Revidert av Programrådet for yrkesfaglærerutdanning,

2 1. Innledning Studieplanen er utarbeidet av HiST og NTNU i nært samarbeid med yrkesfaglærere med erfaring fra videregående skole, samt fagarbeidere og ledere fra bedrifter og virksomheter. Planen er basert på Rammeplan og forskrift for yrkesfaglærerutdanning, fastsatt av Kunnskapsdepartementet. januar Studiet fører fram til bachelor - yrkesfaglærerutdanning med følgende studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant og matfag Teknikk og industriell produksjon Yrkesfaglærerutdanningen er en bachelorutdanning som kvalifiserer for arbeid som lærer i videregående opplæring, voksenopplæring og.. trinn i grunnskolen samt for opplæringsvirksomhet i arbeidslivet. Studiet gir også relevante kvalifikasjoner for ledelse på mellomnivå relatert til aktuelle yrkesområder. Yrkesfaglærerutdanningen kvalifiserer for arbeid innen opplæring av elever, lærlinger og ansatte. Aktuelle yrker kan være: Lærer i yrkesfag i den videregående skolen Lærer i relevante fag i.. trinn i grunnskolen Leder av opplæring på arbeidsplasser Medarbeider på opplæringskontor Studiet kvalifiserer også for relevante masterstudier, som for eksempel det toårige masterstudiet, Fag og yrkesdidaktikk studieretning yrkesfag ved NTNU. Enkeltemner i studiet kan brukes til: Videreutdanning for yrkesfaglærere Instruktørutdanning/bedriftspedagogutdanning Ledelse av opplæring er hovedfokus for yrkesfaglærerutdanningen. I h.h.t. kvalitetssikringssystem vedtatt av Programrådet for YFL , gjennomføres en årlig felles spørreundersøkelse, referansegruppemøter hvert semester, oppsummering fra emneansvarlige når emnet er avsluttet, felles lærermøter for hver studieretning, faglederforum, årlig møte med partene i skole og næringsliv, årsrapport og totalgjennomgang av studiet hvert tredje år. 2. MÅLGRUPPE Bachelor yrkesfaglærerutdanning henvender seg til yrkesutøvere med relevante fagbrev eller tilsvarende realkompetanse, og relevant praksis fra yrkesområdet, med interesse for å undervise yrkesfag. 2

3 3. OPPTAK OG RANGERING Opptak til treårig yrkesfaglærerutdanning bygger på: Fag/svennebrev eller annen fullført treårig yrkesopplæring på videregående nivå innen det aktuelle yrkesområdet Minimum to års yrkespraksis etter avsluttet fagutdanning Generell studiekompetanse eller vurdert realkompetanse I henhold til 3 i Forskrift om studier ved Norges teknisk-naturvitenskapelige universitet (NTNU) gjelder de til enhver tid gjeldende forskrifter fastsatt av departementet, og NTNUs egne forskrifter om opptak. Studenten søker til den enkelte studieretning gjennom Samordna opptak. Krav til politiattest, jf. forskrift 31. januar 2007 nr. 173 om opptak til universiteter og høyskoler kap. 6, fastsatt med hjemmel i lov 1. april 200 nr. 1 om universiteter og høyskoler 4-9. For søkere med følgende yrkesbakgrunn innen helse- og sosialfag kreves det autorisasjon (jf. Lov om helsepersonell, 48): Ambulansearbeider Apotektekniker Fotterapeut Helsefagarbeider Helsesekretær Ortopeditekniker Tannhelsesekretær Autorisasjon Bestemmelsen hjemles i Forskrift om opptak til høyere utdanning, 4-7. Yrkesfaglærerutdanning Fag-/svennebrev eller annen fullført og bestått treårig yrkesutdanning i skole fra videregående opplæring og 2 års relevant praksis etter avsluttet utdanning. I de tilfeller der det kreves autorisasjon for å praktisere yrket, kreves det også autorisasjon for opptak til yrkesfaglærerutdanningen. Endret ved forskrifter 18 nov 2008 nr. 131 (i kraft 1. jan 2009), 23 nov 2009 nr 1393 (i kraft 1 jan 20). 4. Studieprogrammets nivå, varighet og omfang Studiet er en samlingsbasert bachelorutdanning, og er organisert som et heltidsstudium (180 studiepoeng) fordelt over tre studieår á 60 studiepoeng per studieår. 3

4 Undervisningen i yrkesdidaktikk og yrkespedagogikk ivaretas av NTNU, Program for lærerutdanning (PLU) og utgjør 1/3 av studiet hvorav 24 uker er praksis i bedrift eller skole. De resterende generelle og fagspesifikke bredde- og dybdeemner ivaretas av HiST.. Forventet læringsutbytte For å kunne lede opplæring på ulike opplæringsarenaer er det nødvendig med både breddekompetanse innenfor relevant studieretning i tillegg til en oppdatert dybdekompetanse innenfor eget fagområde. Dette gjelder ikke bare teoretisk kunnskap, men også praktiske erfaringer fra arbeidslivet som gir trygghet i undervisningssituasjonen..1 Kunnskaper Yrkesidentiteten er uløselig knyttet til yrkenes historie, kultur, idégrunnlag og læringstradisjoner. Studentene har sitt grunnlag i de ulike fagenes identitet og egenart som beskrevet i fagområdenes respektive læreplaner for de videregående skolene. Studenten skal kunne formidle kunnskap og holdninger innen sin studieretning til sine framtidige elever, lærlinger eller andre målgrupper. ha innsikt i relevante styringsdokumenter og lovverk kunne analysere læreplaner kunne bidra til å utforme og implementere opplærings- og utviklingsplaner i relasjon til yrkene innenfor sitt område kunne vurdere felleselementer i forhold til likheter og ulikheter mellom yrkene, og kunne bruke eksempler fra de ulike yrkene i opplæringen kunne vurdere sitt opprinnelige yrkes særtrekk og basiskompetanse, ved å ha praktisk og teoretisk dybdekompetanse i basisfag som inngår i yrkesutøvelsen kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kunne dokumentere kunnskapsgrunnlaget i sitt opprinnelige yrke og bidra aktivt til praktisk og teoretisk utvikling av yrket kunne analysere utdanningsbehov og utviklingsmuligheter på yrkesområdet i et historisk og kulturelt samfunnsperspektiv, og vurdere rollen som fagarbeider / yrkesutøver ha innsikt i opplæringssystemets historiske og aktuelle rolle som samfunnsinstitusjon og kulturbærer, samt yrkes- og arbeidslivsopplæringens plass i dette systemet. kunne ta hensyn til sammenhenger mellom samfunnets behov og den enkeltes opplæringsbehov, relatert til oppvekstmiljø, likestilling og et flerkulturelt samfunn.2. Ferdigheter Studenten skal kunne anvende faglig kunnskap og relevante resultater fra forsknings- og utviklingsarbeid på praktiske og teoretiske problemstillinger, og treffe begrunnede, verdibaserte valg kjenne til grunnleggende perspektiver på praksisbasert kunnskapsutvikling og forskning kunne drøfte eget fag- og kunnskapssyn og forholdet mellom ulike syn på yrkeskunnskap, organisasjonens praksis, ledelsespraksis og mål for arbeid og læring kunne finne, vurdere og henvise til informasjon og fagstoff og framstille dette slik at det belyser en problemstilling kunne tilrettelegge for at elever settes i stand til å videreutvikle sine egne ferdigheter i å lese, uttrykke seg muntlig og skriftlig, regne og bruke IKT som del av sin yrkeskompetanse, og at de utvikler relevante læringsstrategier og kompetanse for utvikling og endring 4

5 kunne bruke IKT og annen aktuell teknologi innenfor sitt fagområde, relatert til bredde- og dybdekompetanse kunne planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere undervisning og læringsarbeid.3. Generell kompetanse Studenten skal kjenne til forsknings- og utviklingsarbeid innenfor fagområdet kunne gi støtte og omsorg til elever i krise kunne forebygge og bearbeide konflikter og mobbing ha et reflektert forhold til verdiforankring og yrkesetiske utfordringer i det daglige læringsarbeidet ha innsikt i miljøkonsekvenser av fag- og yrkesutøvelsen kunne analysere hvilke støttefag det er behov for i yrkesutøvelsen ha praktisk og teoretisk kompetanse i støttefag som er relatert til utøvelsen av sitt opprinnelige yrke kunne ta initiativ til og lede faglig og pedagogisk utviklingsarbeid relatert til læring på arbeidsplassen og i klasserommet kunne beskrive og forklare en arbeids- eller produksjonsprosess i ulike yrker innen yrkesområdet, og kunne forankre opplæringen til yrkesfunksjoner kunne vurdere og bidra til aktiv utvikling av det fysiske og sosiale arbeids- og læringsmiljøet i skolen og på arbeidsplassen i samarbeid med relevante samarbeidspartnere. kunne etablere og lede nettverksrelasjoner mellom skole, arbeidsliv, høyskole, etater og bedrifter i forhold til læring innenfor fagområdet kunne bidra til et faglig samarbeid mellom ulike lærergrupper som har ansvar for elevenes totale opplæring kunne analysere og bidra til å utvikle skolen / bedriften som organisasjon, generelt og i forhold til eget arbeids- og yrkesområde kunne analysere, vurdere og utvikle samspillet mellom ulike organiseringsformer, ledelsesformer og gode arbeids- og læringsmuligheter kunne stimulere til personlig initiativ ha et reflektert forhold til betydningen av entreprenørskap i opplæringssammenheng kunne bidra til å videreutvikle yrket / yrkesområdet og yrkes-pedagogisk virksomhet i samspill med lokale og nasjonale kompetansebehov i samfunnet og i arbeidslivet 6. Oppbygging og sammensetning Yrkesfaglærerutdanningen har et omfang på 180 studiepoeng, som består av: yrkespedagogikk 30 studiepoeng yrkesdidaktikk 30 studiepoeng yrkesfaglig bredde 60 studiepoeng yrkesfaglig dybde 60 studiepoeng

6 Yrkesfaglærerutdanningen er et helhetlig samlingsbasert studium som vektlegger sammenhengen mellom yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Veiledet yrkespedagogisk- og yrkesfaglig praksisopplæring (24 uker) inngår i hver av disse studieenhetene. Det er et hovedprinsipp at studiet skal være yrkesrettet med forankring i praksis både i yrker og pedagogisk virksomhet. I den treårige yrkesfaglærerutdanning må en ivareta det doble praksisfeltet gjennom hele studieforløpet. Yrkesdidaktikk er gjennomgående i hele utdanningen. Generell studiemodell HiST-emner NTNU-emner Semester Emne Stp. Emne Stp. Praksis Uker Bredde-/dybdeemner Yrkespedagogikk Skolepraksis 4 1 (alle studieretninger) 20 Yrkesdidaktikk Vår Bredde-/dybdeemner Yrkespedagogikk Yrkespraksis (alle studieretninger) 20 Yrkesdidaktikk Høst Bredde-/dybdeemner Yrkespedagogikk Skolepraksis (alle studieretninger) 20 Yrkesdidaktikk Vår Bredde-/dybdeemner Yrkespedagogikk Yrkespraksis (alle studieretninger) 20 Yrkesdidaktikk Høst Bredde-/dybdeemner Yrkespedagogikk Yrkespraksis (alle studieretninger) 20 Yrkesdidaktikk Vår Bacheloroppgaven (dybde) FoU-oppgave Skolepraksis 4 (alle studieretninger) Ant. studiepoeng: Yrkesfaglærerutdanningen består av følgende studieprogram: Bygg- og anleggsteknikk (BA) Elektrofag (EL) Helse- og sosialfag (HS) Restaurant og matfag (RM) Teknikk og industriell produksjon (TIP) 6

7 Studiemodell bredde dybde for studieprogrammene BA, EL, TIP: Semester Fellesemner Emner Emner Emner (BA, EL, TIP) Stp. BA Stp. EL Stp. TIP Stp. 1 Matematikk (B) Materiallære (B) Elektrisitetslære Teknisk tegning / (B) (B) Fysikk (B) 2 Datateknikk (B) 3 Fornybar energi (B) Fagbasert DAK Mekanikk (B) Husbyggingstekn. Elektrisitetslære / Mekanikk (B) DAK, autocad (B) Elektronikk Fagbasert DAK Kjemi og materialteknikk 4 Økonomisk styring (B) Entreprenørskap og bedriftsetablering (B) Anleggsteknikk 1 Kart og oppmåling (B) Byggeprosess og HMS (B) Automatisering Elektriske anlegg Selvstudium fordypning Elektriske maskiner Elektroteknikk og digitalteknikk (B) HMS Produksjons- og kvalitetsteknikk (B) Sveiseteknikk Fluidteknikk Selvstudium fordypning 6 Selvstudium fordypning Bacheloroppgave 20 Bacheloroppgave 20 Bacheloroppgave 20 Antall studiepoeng: B = Breddeemner D = Dybdeemner 7

8 Studiemodell bredde dybde for studieprogram RM: Semester Emner Stp. Restaurant- og matfag 1 Naturfag (B) Trygg mat mikrobiologi og hygiene (B stp. - D stp.) 2 Mat og helse matkjemi og ernæring (B) Produksjonsteknologi (B stp. D stp.) Konserveringsteknologi 3 Bransjekunnskap (B) Råvare- og produktteknologi melk og vegetabiler (B stp. D stp.) 4 Råvare- og produktteknologi kjøtt og fisk (B stp. D stp.) Trygg mat kvalitetsstyring og lovverk Mat og helse - helse og matkultur 7, Matmikrobiologi Ekskursjoner (B stp. D 2, stp.) 7, 6 Bacheloroppgave (B stp. D stp.) 20 Antall studiepoeng: 120 B = Breddeemner D = Dybdeemner 8

9 Studiemodell bredde dybde for studieprogram HS: Semester Emner Helse- og sosialfag Stp Kommunikasjon og samhandling 1 (B stp. D 1 stp.) Fysisk- og psykisk helse 1 (B stp. D stp.) 3 Møte med mennesker (D 1 stp.) 4 Førstehjelp (B 3 stp.) 4 Fysisk og psykisk helse 2 (B stp. D stp.) Kommunikasjon og samhandling 2 (B 12 stp.) 6 Ledelse og konfliktløsning (B stp.) + 6 Fordypning / bachelor (D 20 stp.) Ungdom og helse (B stp.) Antall studiepoeng: 120 B = Breddeemner D = Dybdeemner Progresjonkrav Studenten kan ikke mangle mer enn 22, studiepoeng i forhold til normert studieprogresjon for å kunne studere videre på neste årstrinn. 9

10 7. Praksis Erfaringer fra praksis i skole og bedrift legger premisser for innhold og struktur i studiet. Praksiserfaringer i form av praktisk og teoretisk kunnskap skal til sammen bidra til refleksjon og analytiske læreprosesser i studiet, med sikte på en helhetlig forståelse av yrkespedagogisk virksomhet. I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Det skal fokuseres både på ledelse av yrkesfaglig opplæringsvirksomhet, organisering, og yrkes/arbeidsopplæring, sett i et samfunnsperspektiv. En hovedhensikt med praksis er at studentene skal utvikle både sin yrkespedagogiske og sin yrkesfaglige kompetanse. Den praktiske delen av utdanningen skal være allsidig, med stigende krav til selvstendighet og ansvar. Utdanningen er forankret i to praksisfelt (totalt 24 uker): Veiledet yrkespedagogisk praksisopplæring i skole (12 uker). Veiledet yrkesfaglig og yrkespedagogisk praksis i bedrift / virksomhet (12 uker) Studenten skal gjennom praksis lære å planlegge, gjennomføre, dokumentere og vurdere opplæring i skole og næringsliv. Praksis er en integrert del av studiet der studenten bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Dette skal bidra til at studenten utvikler analytiske ferdigheter, og evne til å variere arbeidsformer og tilnærmingsmåter, slik at studenten kan legge til rette for gode læringsaktiviteter for elever i skole, og medarbeidere i bedrift / virksomhet. Praksisopplæringen skal omfatte en arbeidsinnsats tilsvarende 24 uker i løpet av tre studieår. Samtlige studieår skal studenten ha praksis både i skole og bedrifter/virksomheter. Praksisen skal være faglig og pedagogisk veiledet. Valg av skoler og bedrifter skal være tilpasset utviklingsbehov hos den enkelte student. Studenten skal sikres en allsidig praksiserfaring. Det legges opp til at halvparten av praksisopplæringen blir i skole, mens resten blir i bedrifter / virksomheter. 8. Arbeids, lærings og vurderingsformer Prinsipper i valg av arbeidsformer Praksisorientering Utgangspunktet for studiet er oppgaver og utfordringer knyttet til læreryrket. Problemorientering Læring gjennom å arbeide med problemstillinger knyttet til praksisfeltet (prosjektarbeid, utviklingsarbeid). Læring ved hjelp av eksempler Studiet skal legge vekt på egnede eksempler som gjøres til gjenstand for analyse og refleksjon med tanke på bruk i egen praksis. Erfaringslæring Praksisopplæring skal legge opp til nye erfaringer og refleksjonsprosesser.

11 Opplevelsesorientering Gjennom opplevelser skal følelses- og tankemessige reaksjoner danne refleksjon knyttet til opplevelsers betydning for læring og utvikling. Verdiorientering Bevissthet om eget verdi- og normgrunnlag vektlegges som en sentral del av den yrkesetiske kompetansen. Studentinnflytelse Studentene skal utarbeide mål og planer for egen læring, samt delta aktivt i å utvikle studiet gjennom fortløpende evalueringer. Det legges opp til varierte studieformer i løpt av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til fremtidig lærerpraksis. Samlinger og praksis i studiet er obligatorisk. Det kreves minimum 80 % oppmøte på samlinger og i praksis. Studiets arbeidsformer: Arbeidskrav Arbeidskrav må være godkjent for å kunne fremstille seg til eksamen. Informasjon om arbeidskrav finnes i emnebeskrivelsene. Gruppebasert samarbeid Studentene inndeles i basisgrupper som skal samarbeide gjennom studieåret. Basisgruppene vil også fungere som responsgrupper som åpner for refleksjon for hverandre. Individuelt arbeid Egenstudier i form av obligatoriske arbeidskrav, og tilegnelse av relevant faglitteratur. Mappe (læringsmappe) Inneholder gruppeoppgaver og/eller individuelle oppgaver som er utgangspunktet for endelig vurderingsmappe. Arbeidskrav må være godkjent før innlevering av vurderingsmappen. Praksis Praksis er en integrert del av studiet der studenten bearbeider teoretiske problemstillinger i en praktisk situasjon. Seminarer Gruppebasert eller for hele kull som en fordypning i tematikk etter innspill fra lærere og/eller studenter. Prosjekt Prosjektarbeid inngår som en integrert del av studiet. Bruk av IKT Læringsplattformen It s learning benyttes som kommunikasjonsverktøy og arbeidsredskap mellom samlinger. 11

12 Studiets læringsformer: Det legges opp til varierte studieformer i løpet av utdanningen. Studentene skal gis mulighet til selv å oppleve ulike læringssituasjoner som er relevante i forhold til framtidig lærerpraksis. Egenstudier Mellom hver samling er det lagt opp til egenstudier. I denne perioden vil det alltid være et arbeidskrav som skal leveres på It s learning. Studenten har da tilgang til veiledning fra lærere. Ekskursjoner Ekskursjoner inngår som en del av studiet. Elektronisk læringsplattform It s learning Det forutsettes at studentene aktivt benytter læringsplattformen It s learning. Forelesninger Det gis hovedsakelig oversiktsforelesninger. Mappe Læringsmappe benyttes som arbeidsform og pedagogisk verktøy. Praksis I praksisopplæringen skal studentene gjøre relevante erfaringer i forhold til Rammeplanens mål i yrkespedagogikk, yrkesdidaktikk, yrkesfaglig bredde og yrkesfaglig dybde. Prosjekt Studenten fordyper seg i et valgfritt eller gitt tema. Arbeidet utføres i normalt i grupper. Seminar Studenten gis trening i deltakelse i, og ledelse av, seminarer. Skrivekurs Studenten gis en praktisk innføring i akademisk skriving. Veiledning Studentene mottar både yrkesfaglig- og yrkesdidaktisk veiledning som del av ordinær undervisning og praksis. Studentene utøver dessuten veiledning av hverandre, og av elever i praksis. Studiets vurderingsformer: Vurdering er en integrert del av studiet. Formativ vurdering skal gi studenten tilbakemelding på egen praktisk og teoretisk utvikling. Hjemmeeksamen (individuell/gruppe) Mappevurdering Muntlig eksamen (individuell/gruppe) Praktisk eksamen (ferdighet) Semesteroppgave Skriftlig eksamen (individuell/gruppe) Bacheloroppgave 12

13 Alle arbeidskrav må være godkjent før studenten kan framstille seg til eksamen. Studenten må dessuten ha deltatt på minimum 80 % av undervisningen i hvert emne. Arbeidskravene fremkommer av emnebeskrivelsene. Eksamen vurderes med karakter A F, eller bestått / ikke bestått. 9. Innpassing Det kan gis fritak for eksamen eller obligatoriske arbeidskrav dersom studenten kan dokumentere bestått tilsvarende eksamen, godkjent tilsvarende arbeidskrav ved samme eller annen institusjon. Det kan også innvilges fritak på grunnlag av annen relevant eksamen på tilsvarende nivå eller etter vurdering av dokumentert realkompetanse, jfr Universitets- og høyskoleloven 3-.. Krav om skikkethet og autorisasjon Med hjemmel i lov 1. april 200 nr. 1 om universiteter og høyskoler 4- punkt (6), er det fastsatt forskrift om skikkethetsvurdering i lærerutdanningene. Både yrkesfaglærerutdanningen og praktiskpedagogisk utdanning omfattes av denne ordningen. Av forskriften framgår det at skikkethetsvurderingen skal inngå i en helhetsvurdering av studentens faglige, pedagogiske og personlige forutsetninger for å fungere som lærer. Hovedmålet med skikkethetsvurdering er å hindre studenter som utgjør en mulig fare for barnehagebarns og elevers rettigheter, sikkerhet, psykisk og fysisk helse, i å bli lærer. Skikkethetsvurdering foregår gjennom hele studietiden. Først og fremst foregår dette gjennom vurdering av faglige arbeider og i praksisopplæringen. Dersom HIST/NTNU ser at studenten ikke vil greie eller ha store problemer med å fullføre lærerutdanningen, vil studenten få veiledning om dette og eventuelt rådes til å avbryte lærerutdanningen. 11. Tekniske og andre forutsetninger Det forutsettes at studenten har tilgang til egen bærbar PC som benyttes både på samling og i mellomperiodene. 12. Sensorordning I henhold til lov om universiteter og høyskoler, 3-9, vil studentens kunnskaper og ferdigheter bli prøvet og vurdert på en upartisk og faglig betryggende måte. Vurderingen skal også sikre det faglige nivået ved vedkommende studium. Sensorordningen ved studiet vil for øvrig følge forskrift om studier og eksamen ved HiST (3), og forskrift om studier ved NTNU

14 13. Internasjonalisering Internasjonalisering innebærer at studenten får en utdanning tilpasset et internasjonalt perspektiv, herunder de virkninger arbeidsinnvandring har for norsk arbeidsliv. NTNU og HiST er generelt positiv til internasjonalt samarbeid og studentutveksling. Studenter som søker om å få ta deler av studiet i utlandet, vil få vurdert dette av NTNU og HiST. 14. Kvalifikasjon/vitnemål Studieprogrammet fører til en fellesgrad, bachelor yrkesfaglærerutdanning, 180 studiepoeng med en av følgende studieretninger: Bygg- og anleggsteknikk Elektrofag Helse- og sosialfag Restaurant- og matfag Teknikk og industriell produksjon Fellesgraden dokumenteres med ett felles vitnemål med både HiSTs og NTNUs logoer. 14