2009 sparebank Styrets beretning Regnskap Noter Revisors beretning Kontrollkomitéens beretning ØRJE AREMARK RAKKESTAD RØMSKOG MOSS 1 p Årsrapport 2009
innholdsfortegnelse NOTER Foto forside/bakside: Tor Fjeld Banksjefens kommentar 3 Styrets årsberetning 2009 5-11 Resultatregnskap 12-13 Balanse 14-15 Kontantstrømoppstilling 16 Noter til regnskapet 2009 Innholdsfortegnelse 17 Notene 18-43 Revisjonsberetning 44 Kontrollkomitéens beretning 45 Bankens tillitsvalgte Representantskapet 46 Styret 46 Kontrollkomitéen 46 Bankens kontorer 48 Foto: Tor Fjeld Bøvika i Rømskog helt i nordenden av den vakre Rømsjøen. 2 p Årsrapport 2009
BANKSJEFEN NOTER Kommentarer til året 2009 Marker Sparebank er en tradisjonell sparebank med god lokal oppslutning i kommunene Aremark, Marker, Rakkestad og Rømskog. Vi etablerte kontor i Moss i samarbeid med Terra Eiendomsmegling i 2007. Gjennom denne etableringen har banken fått tilgang til et nytt og spennende marked. Av hensyn til porteføljefordelingen mellom PM personmarkedet og BM bedriftsmarkedet, ønsker banken foreløpig bare å vokse innenfor førstnevnte i Moss. Banken er en av 78 sparebanker i alliansen Terra- Gruppen. Alliansetilknytningen gir oss bl.a. tilgang til konkurransedyktige produkter og en fremtidsrettet IT-plattform.. Marker Sparebank ønsker å være en bank med god og forutsigbar drift, både i forhold til forretningsforbindelser så vel som kunder og ansatte, og vi har gjennom mange år hatt betydelig fokus på risikostyring og kvalitet i alle ledd. Ved siste års kundetilfredshetsundersøkelse var bankens resultat bedre enn snittet for Terra-Gruppens banker. Banken legger stor vekt på å være en lokal bidragsyter og bidrar årlig med betydelige beløp lokalt til kulturelle og allmennyttige formål. 2009 ble et mye bedre år for finansnæringen i Norge enn de fleste våget å tro ved inngangen til året. Så også for Marker Sparebank, som fikk det beste resultatet i bankens historie med et overskudd før skatt på kr. 34 mill. mot kr. 28 mill. i 2008. Resultatet er noe påvirket av netto verdiendringer verdipapirer, men de viktigste faktorene er opprettholdelse av en tilfredsstillende rentenetto, god kostnadskontroll og lave tap. Banken hadde en utlånsvekst på vel 10,1 % i tillegg til at det ble formidlet et betydelig beløp til Terra BoligKreditt, mens innskuddsveksten var 2,6 %. For 2008 var tallene henholdsvis 5,4 % og 10,9 %. Innskudd i % av utlån utgjør nå 79,9 %. Egenkapitalsituasjonen i banken er god med en kapitaldekning pr. 31.12.09 på 17,3 % og en soliditet på 10,3 %. Det forventes en svak økonomisk vekst også i 2010, og det kan tenkes at finansnæringen får økende tap i forhold til 2009. Likevel er Marker Sparebank i kraft av sin gode egenkapitalsituasjon godt rustet til å møte en periode med svak vekst og økte tap. Anlaug Johansen adm. banksjef 3 p Årsrapport 2009
Foto: Tor Fjeld Sparebank-eika in natura. Foto: Kjell Engvoldsen En nydelig dag ved Hesteberget på Jeløya utenfor Moss. 4 p Årsrapport 2009
STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Styrets årsberetning 2009 Årsoverskuddet etter skatt regnet i % av gjennomsnittlig forvaltningskapital ble 0,83 % mot 0,75 % i 2008. Resultatet gir en egenkapitalavkastning på 8,05 % beregnet av gjennomsnittlig egenkapital etter skatt. Resultatet for 2009 er påvirket av følgende: - Tilfredsstillende rentenetto - Tilbakeføring av tidligere urealiserte tap på verdipapirer - Lavere aksjeutbytte - Normal tapssituasjon Økonomi og rammevilkår Etter et 2008 hvor store verdier gikk tapt på verdens børser, eiendomsmarkeder kollapset og utenlandske banker gikk konkurs, har det siste året forløpt bedre enn de fleste trodde ved inngangen til 2009. Ulike penge- og finanspolitiske tiltak har bidratt til å begrense tapene for bankene. Det ble aldri noen finanskrise for norske banker, men en likviditetskrise. Svekket tilgang på likviditet bidro til en pengemarkedsrente som lå betydelig over styringsrenta i Norges Bank utover høsten 2008. I løpet av første halvår 2009 falt risikopåslagene betydelig som følge av tilførsel av langsiktig finansiering. Det skjedde gjennom bytteordningen for obligasjoner med fortrinnsrett og tilførsel av likviditet fra Norges Bank. Obligasjonsmarkedet normaliserte seg igjen i løpet av første halvår 2009. Norges Bank reduserte styringsrenta kraftig mot slutten av 2008 og i første halvår 2009. I juni ble rentebunnen nådd med en rente på 1,25 %. I annet halvår ble styringsrenta økt med 0,25 %- poeng både i oktober og i desember, og ved utgangen av 2009 var styringsrenta 1,75 %. Etter et fall i boligprisene fra høsten 2007 til slutten av 2008, har prisene igjen tatt av i 2009. Vi har nå tidenes høyeste boligpriser. Dette skyldes en rekordlav rente og en arbeidsledighet som fortsatt er på et lavt nivå. Selv om arbeidsledigheten ikke steg så mye som forventet i 2009, har likevel enkelte bransjer, som varehandel, industri og bygg- og anleggsbransjen, hatt en betydelig økning i ledigheten det siste året. Husholdningenes gjeldsvekst gikk i 2008 ned fra 11 % til ca. 7 %, og veksten holdt seg på dette nivået også i 2009. De lave rentene i 2009 har bidratt til en sterk vekst i disponibel inntekt. En del av inntektsøkningen har gått til økt forbruk, spesielt fra 2. halvår 2009, mens en stor del har gått til sparing. Lave renter, fortsatt lav arbeidsledighet og stigende boligpriser gjør at optimismen er tilbake i husholdningene. Det vil bidra til at forbruket vil fortsette å Foto: Tor Fjeld Det satses stort på å gjøre Haldenvassdragets våte element enda vakrere. 5 p Årsrapport 2009
STYRETS ÅRSBERETNING 2009 øke. Likevel utgjør det høye gjeldsnivået en fare for at en økning i rentenivået vil påvirke husholdningene raskere enn antatt. Det var en generell oppgang på Oslo Børs på 64,8 % i 2009, men fra bunnen i mars steg børsen med hele 90 %. Til tross for at 2009 ble det beste året siden 1983, er ennå ikke fallet fra 2008 tatt igjen. Lokale forhold Også i Marker Sparebank har det vært en betydelig økning i etterspørselen etter kreditt i 2009 i forhold til i 2008. Samtidig har innskuddsveksten vært betydelig lavere enn året før. Dette skyldes bl. a. at banken i annet halvår 2008 fikk en del innskudd fra nye kunder som ønsket å spre innskuddene på flere banker for å komme inn under grensen for innskuddsgarantien fra Bankenes sikringsfond. Etter hvert som finansuroen avtok, ble disse innskuddene flyttet tilbake til egen bank igjen. Selv om Norges Bank hevet renta med til sammen 0,50 %-poeng høsten 2009, ble ikke bankens rentesatser endret av konkurransemessige forhold. Det er likevel sannsynlig at renten vil økes tidlig i 2010. Lokalt har vi også i 2009 hatt konkurser som har bidratt til økt arbeidsledighet. Enkelte bedrifter har også måttet gjøre tilpasninger gjennom permitteringer og oppsigelser på bakgrunn av lavere etterspørsel etter varer og tjenester. For primærnæringen har 2009 vært et år med en del utfordringer. Kornproduksjonen i 2009 ble den dårligste på svært mange år på grunn av værforholdene i vekstsesongen. Tømmerhogsten har vært lavere enn normalt på grunn av lav byggeaktivitet og derav dårligere priser på trevirke. Trelastmarkedet har imidlertid utviklet seg langt bedre enn fryktet, og prisene på sagtømmer har derfor steget i løpet av 2009. De er nå på samme nivå som før høykonjunkturen i 2007. Omsetningen av boligeiendommer har tatt seg kraftig opp i 2009 i forhold til 2008. Lokale eiendomsmeglere melder om en mer normalisert omsetningshastighet i forhold til bunnåret 2008. Det er også god tilgang på nye eiendommer Virksomhet, styringsstruktur og samfunnsansvar Marker Sparebank er en selvstendig lokal sparebank med hovedkontor på Ørje og filialer i Aremark, Rakkestad, Rømskog og Moss. Banken ble stiftet i 1851 gjennom etableringen av Aremark Præstegjelds Sparebank som i 1957 ble til Marker Sparebank gjennom fusjonen med Rødenes Sparebank. Filialen i Moss ble besluttet etablert i 2006, og var samlokalisert med Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS frem til 21.12.09 da banken flyttet over i nytt kontor i Skoggata i Moss. Foto: Tor Fjeld Kjølen Sportcenter er et unikt samarbeid mellom norske og svenske idrettsforeninger. 6 p Årsrapport 2009
STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Bankens styringsstruktur følger av Sparebanklovens bestemmelser. Den er en selveiende institusjon hvor representantskapet velger styre på fritt grunnlag. Representantskapet ble etter siste vedtektsendring redusert fra 35 til 25 medlemmer fordelt på 15 innskytere, 4 kommunevalgte og 6 ansattemedlemmer. Det skal, i henhold til bankens egne vedtekter, vektlegges en rimelig distriktsmessig fordeling. I henhold til sparebankloven er daglig leder ikke lenger medlem av styret. Styret er for øvrig bredt sammensatt av medlemmer med ulik yrkeserfaring som på en god måte gjenspeiler bankens kundegrunnlag. Honorarene til bankens tillitsvalgte fastsettes av representantskapet. Banken har en sterk lokal forankring og en solid oppslutning i de opprinnelige kontorkommunene Aremark, Marker og Rømskog. Gjennom mer enn 10 års drift i Rakkestad har vi fått en betydelig markedsandel. I Moss er vi foreløpig i etableringsfasen. Det er viktig for Marker Sparebank å spille på lag med andre lokale krefter for å videreutvikle vår region til beste for bankens kunder og andre. Banken skal videre fremstå som en lønnsom og solid sparebank som skal bidra til verdiskaping for både kunder og lokalsamfunn. I henhold til lov om finansieringsvirksomhet og finansinstitusjoner kan deler av bankens overskudd etter skatt deles ut til allmennyttige formål og/eller plasseres på bankens gavefond. Basert på regnskapet for 2008, ble det i 2009 avsatt kr. 2 mill. til gaver. Gavebeløpet blir brukt lokalt til å støtte en rekke gode formål. Det største prosjektet banken støttet i 2009 var den nye flerbrukshallen i Rakkestad. Banken bevilget en gave til innkjøp av utstyr til hallen på kr. 0,5 mill. i tillegg til at det ble inngått en sponsoravtale til en verdi av kr. 0,5 mill. I tillegg har banken gitt sponsorstøtte til andre aktører med til sammen kr. 1,3 mill. Forretningsidé Banken ønsker å være førstevalget for innbyggerne i bankens kontorkommuner samt andre med tilhørighet til distriktet. Ifølge bankens forretningsidé skal banken tilby lønnsomme finansielle produkter og tjenester i bankens markedsområder. I tillegg til basisproduktene innskudd, utlån og betalingsformidling, kan banken tilby et bredt spekter av finansielle produkter, herunder de fleste former for forsikringsprodukter, fra datterselskaper eiet av Terra-Gruppen AS. Alliansen Terra-Gruppen AS Finanskonsernet Terra-Gruppen er eid av 78 lokale og selvstendige sparebanker i tillegg til OBOS. Marker Sparebank har en eierandel i Terra-Gruppen AS på 1,57 %. Terra-Gruppen AS er en allianse som skal fremforhandle løsninger som gir eierne strategiske og økonomiske gevinster. Alliansen tilbyr eierbankene felles infrastruktur, opplæring og kompetanse-utvikling i tillegg til tilgang til finansielle produkter og tjenester som bankene ikke selv produserer. Viktig er også fellestjenester som merkevarebygging og det å fremme bankenes næringspolitiske interesser. Gjennom eierskap i Terra-Gruppen ønsker styret å videreutvikle Marker Sparebank som selvstendig sparebank til beste for kunder og lokalsamfunn. Personal HMS Ved utgangen av 2009 hadde banken 33 ansatte. Det er en reduksjon på 1 ansatt i forhold til 31.12.08. Antall årsverk knyttet til bankvirksomheten er totalt 30,3. Gjennomsnittsalderen for bankens ansatte er 46 år og gjennomsnittlig ansettelsestid er 14 år, en nedgang på 1 år i forhold til 2008. Sykefravær Totalt sykefravær var 2,6 % mot 5,1 % for 2008. I banken er det ikke registrert skader eller ulykker som har medført fravær. Arbeidsmiljø Styret anser bankens arbeidsmiljø for å være godt. Systemer og rutiner for sikkerhet er i samsvar med de krav som stilles i forskrifter om Helse, Miljø og Sikkerhet. Kompetanse Banken er opptatt av å heve kompetansen hos ansatte både når det gjelder produktkunnskap og kunnskap som forøvrig tilhører den enkeltes fagområde. Banken skal autorisere noen av kunderådgiverne som finansielle rådgivere innen 31.12.2010. Dette er i henhold til en ny autorisasjonsordning som bransjen har pålagt seg selv for å kvalitetssikre kompetansen til kunderådgiverne. I henhold til vedtatte mål for kompetanseutvikling i organisasjonen har det også i 2009 vært fokus på videre utdanning gjennom Terra-Skolen og BI. I 2009 har 3 rådgivere fullført studiet Finansiell Rådgiver med studiepoeng. Ytterligere 5 rådgivere har fullført læringsløpet Finansiell Rådgiver uten studiepoeng. Faglig utvikling kombinert med strukturert utadrettet kundeoppfølging er nødvendig for å nå fastsatte mål i virksomheten. 7 p Årsrapport 2009
STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Ytre Miljø Som første bank i Terra-Gruppen ble Marker Sparebank sitt hovedkontor på Ørje sertifisert som Miljøfyrtårn 30.06.09. Det er i den forbindelse bl. a. lagt opp til en rekke interne tiltak som skal redusere bruken av energi og papir og redusere avfallsmengden. Miljøfyrtårn er et norsk, offentlig sertifikat som støttes og anbefales av Miljøverndepartementet. Virksomheten forurenser det ytre miljø bare i begrenset grad, og banken håndterer avfall i samsvar med gjeldende regler. Likestilling og diskriminering Ansatte Bank har tradisjonelt vært og er en arbeidsplass som har mange kvinnelige ansatte. Marker Sparebank er i så måte ikke noe unntak med en kvinneandel blant de ansatte på 66,7 %. I bankens ledergruppe er kvinneandelen nå 50 %. Representantskapet I representantskapet, kontrollkomitéen og bankens valgkomitéer er det jevn fordeling mellom kvinner og menn.! Rentenetto Netto rente- og kredittprovisjonsinntekter utgjør pr. 31.12.09 kr. 63,7 mill. og er dermed kr. 2,4 mill. høyere enn ved utgangen av 2008. I prosent er rentemarginen redusert fra 2,40 % pr. 31.12.08 til 2,24 % pr. 31.12.09. I tillegg kommer 0,04 %-poeng fra plasseringer av bankens likvider i pengemarkedet slik at samlet rentenetto inkl. avkastning fra pengemarkedsfond pr. 31.12.09 utgjør 2,28 %. Nedgangen fra 2008 skyldes et lavere rentenivå med lavere avkastning på bankens egenkapital i tillegg til økt avgift til Bankenes sikringsfond og den generelle konkurransesituasjonen. Styret Av styrets 8 medlemmer er det 4 kvinner. Likestilling vektlegges både ved rekruttering til nye stillinger i banken og ved rekruttering av nye tillitsvalgte. STYRET Styret har hatt 12 styremøter og en strategisamling i løpet av året. Styremedlem Svein Bergstrøm gikk ut av styret 14.04.09 da han fra samme dato ble ansatt som filialleder ved bankens filial i Aremark. Da styret både har forvaltnings- og kontrollfunksjon, er strategi og fastsettelse av mål og rammer med etterfølgende kontroll de viktigste arbeidsområdene. Basel II, det nye regelverket for kapitaldekning og risikovurdering, har vært behandlet på flere av styrets møter i løpet av 2009. RESULTATET FOR 2009 Etter styrets oppfatning gir årsregnskapet, sammen med opplysningene i årsberetningen, en rettvisende oversikt over utviklingen og resultatet av bankens virksomhet og dens stilling. Årsoppgjøret er avlagt under forutsetning om fortsatt drift. Driftsresultat Resultat av ordinær drift ble kr. 34 mill. eller 1,20 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot kr. 28 mill. eller 1,10 % i 2008.! Netto andre driftsinntekter Banken har i 2009 tilbakeført tidligere urealiserte tap på verdipapirer med kr. 1,8 mill. Årets aksjeutbytte beløper seg til kr. 0,7 mill. mot kr. 2,1 mill. i 2008. Nedgangen skyldes at det ikke ble utbetalt aksjeutbytte fra Terra-Gruppen AS i 2009. Provisjonsinntektene er noe lavere enn i 2008, og det skyldes bl.a. at interbank-gebyret på bruk av minibank er redusert. I tillegg har banken økt antallet programkunder som har gratis betalingsformidling. Provisjonsinntektene i forbindelse med salg av forsikringer har økt med kr. 0,2 mill., mens inntekter fra salg av spareprodukter er redusert med kr. 0,1 mill. Garantiprovisjon fra Terra BoligKreditt AS har økt med kr. 0,3 mill. Netto andre driftsinntekter har økt fra kr. 12 mill. eller 0,47 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital i 2008 til kr. 14,2 mill. eller 0,50 % for 2009. Økningen skyldes i det alt vesentlige tilbakeførte urealiserte tap på verdipapirer. 8 p Årsrapport 2009
STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Andre driftskostnader Andre driftskostnader utgjør kr. 41,6 mill. eller 1,46 % av gjennomsnittlig forvaltningskapital mot kr. 41,9 mill. eller 1,64 % for 2008. Kostnadene i 2009 ble redusert med 0,8 % i forhold til i 2008. Lønns- og generelle administrasjonskostnader er redusert med kr. 0,2 mill. eller 0,13 % i forhold til gjennomsnittlig forvaltningskapital. Provisjonskostnadene har økt med kr. 0,6 mill. i 2009. Dette skyldes hovedsakelig økte provisjonskostnader knyttet til aktiv forvaltning av egen obligasjonsportefølje i tillegg til en økning i volum minibanktransaksjoner. Avskrivningene er på nivå med 2008. Kostnader i % av inntekter inkl. verdipapirer utgjør 53,39 % pr. 31.12.09 mot 57,18 % ved utgangen av 2008. Egenkapital Bankens egenkapitalsituasjon er fortsatt god, og soliditeten pr. 31.12.09 er 10,33 % mot 10,24 % pr. 31.12.08. Kapitaldekningen er beregnet til 17,3 % mot 17,7 % pr. 31.12.08. Lovens minstekrav er 8 %.! Disponering av årets overskudd Styret foreslår at årets overskudd disponeres slik: Gaver kr. 2.000.000 Sparebankens fond kr. 21.674.000 Tap Netto individuelle tapsavsetninger er redusert med kr. 43.000 til kr. 5.049.000 mens gruppenedskrivningene er økt med kr. 109.000 til kr. 12.489.000. Styret vurderte størrelsen på de gruppevise nedskrivningene ved årsskiftet, men fant ingen grunn til å gjøre endringer i tidligere vedtatte prinsipper. Modellen for nedskrivninger og det avsatte beløpet vurderes som tilstrekkelig til å dekke eventuelle tap på utlån, kreditter og garantier på en tilfredsstillende måte i forhold til bankens gjennomsnittlige tap de siste fem årene. Bankens kredittrisikoprofil vurderes som uendret i 2009. Styret forventer imidlertid at tapene i 2010 øker noe, men at de synker til et normalnivå i de to påfølgende år. Forvaltningskapital Forvaltningskapitalen utgjør pr. 31.12.09 kr. 2.949.947.000 mot kr. 2.765.089.000 pr. 31.12.08. Dette gir en 12 måneders vekst på 6,69 % mot 12,72 % i 2008. Gjennomsnittlig forvaltningskapital blir kr. 2.842.334.000.! Konsernregnskap Konsernregnskapet er en konsolidering av Marker Sparebank som morbank og datterselskapene Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS, Marker Næringshage AS og Aremark Næringshage AS. Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS driver eiendomsmegling i Moss, Marker Næringshage AS utleie av lokaler i Marker og Aremark Næringshage AS utleie av lokaler i Aremark. De to førstnevnte selskapene er 100 % eiet av Marker Sparebank, mens Aremark Næringshage AS er 60 % eiet av banken. Summen av datterselskapenes resultater for 2009 var et netto overskudd, stort kr. 467.000. Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS har 7 ansatte pr. 31.12.09, mens de to øvrige datterselskapene ikke har ansatte. Eiendomsmeglerforetaket ble datterselskap i siste del av desember 2008. Selskapets resultat i 2009 er innarbeidet i konsernets resultatregnskap. Markedsutvikling Marker Sparebank har en høy markedsandel i Aremark, Marker og Rømskog. I tillegg er det en tilfredsstillende utvikling i bankens vekst i Rakkestad. I Moss er banken fortsatt i etableringsfasen. Banken etablerte seg i nye lokaler like før jul og filialen har 3 kunderådgivere fra 01.01.10. Innskudd Innskuddene siste 12 måneder har økt med kr. 52 mill. eller 2,63 % mot 10,9 % i 2008. Banken hadde ved årsskiftet 122 innskudd større enn kr. 2 mill. som til sammen utgjorde kr. 645 mill. av totale innskudd på kr. 2.026.256.000. 9 p Årsrapport 2009
STYRETS ÅRSBERETNING 2009 13 kunder har innskudd større enn kr. 10 mill., til sammen kr. 324 mill. Av dette beløpet utgjør kr. 138 mill. innskudd fra det offentlige. Som vi regnet med, ble innskuddsveksten i 2009 lavere enn i 2008 fordi en del av innskuddsmidlene som kom inn på grunn av finansuroen, ble flyttet tilbake etter hvert som den økonomiske situasjonen stabiliserte seg. Utlån Utlånsveksten på egen balanse ble 10,1 % i 2009 mot 5,4 % i 2008. I tillegg er det formidlet kr. 134 mill. i boliglån til Terra BoligKreditt AS. Utlånsveksten fordeler seg med 9,24 % på personmarked og 12,09 % på bedriftsmarked. Totale utlån før nedskrivninger beløp seg ved årsskiftet til kr. 2.535.621.000. Årsveksten ble med dette betydelig høyere enn forventet ved inngangen til 2009. Fordi banken har valgt å formidle boliglån til Terra BoligKreditt AS, øker andelen lån til næring. Fordelingen mellom lån til næring og lån til personmarked var ved årsskiftet henholdsvis 32,7/67,3 mot 31,7/68,3 % pr. 31.12.08. Marker Sparebank har en relativt høy andel av lån til næring i forhold til andre banker det er naturlig å sammenligne seg med. Det skyldes at banken ligger i et område hvor mange av kundene er knyttet opp mot primærnæring. Pr. 31.12.09 er 40,9 % av bankens utlån til næring utlån til dette segmentet. Utlånsbildet er stabilt, og banken har fortsatt en tilfredsstillende fordeling på bankens utlån både geografisk, bransjemessig og beløpsmessig. RISIKOVURDERINGER Styret i Marker Sparebank definerer rammer for bankens risikoeksponering bl.a. innenfor følgende områder som defineres som spesielt risikoutsatt: - Finansiell risiko, herunder - kredittrisiko - likviditets- og renterisiko - markedsrisiko - Operasjonell risiko Styret får kvartalsvise rapporter om bankens risikosituasjon, og mener at bankens risiko- og kapitalstyring er tilfredsstillende. I forbindelse med bankens tilpasning til nytt regelverk for kapitaldekning og risikostyring (Basel II), har banken tatt i bruk en ny modell for vurdering av eksisterende forretningsrisiko som igjen måler bankens behov for kapital. Finansiell risiko Kredittrisiko Kredittrisiko er risikoen for å tape penger på utlån, kreditter og garantier. Bankens kredittstrategi inneholder retningslinjer for risikoprofil på kredittområdet, eksponering innenfor person og bedriftsmarked, bransjefordeling, grense for samlet engasjement til en enkelt kunde m.v. Kredittrisikoen overvåkes gjennom kvartalsvis risikorapport, risikoklassifisering av utlån, misligholdsrapporter og opplegg for oppfølging og tiltak ved mislighold. Det er nå kun 1,4 % av totale utlån som ikke er risikoklassifisert. 84,6 % er klassifisert som engasjementer med lav risiko mot 84,8 % pr. 31.12.08. 13,5 % klassifiseres som engasjementer med moderat risiko (10,7 % pr. 31.12.08) og 0,5 % som engasjementer med høy risiko (0,8 % pr. 31.12.08). Misligholdte lån ekskl. tapsavsetninger utgjør 0,62 % mot 0,74 % av totale utlån pr. 31.12.08. Likviditets- og renterisiko Likviditets- og renterisiko er risikoen for at banken ikke klarer å oppfylle sine forpliktelser ved forfall og refinansiere gjeld til en akseptabel pris. Likviditetsrisiko på overordnet nivå styres av likviditetsindikatorer utarbeidet av Finanstilsynet. De viser forholdet mellom stabile finansieringskilder og lite likvide eiendeler. I tillegg styres risikoen av finansieringsgrad som viser bankens innskudd vs utlån. Styret vedtar årlig en likviditetsstrategi som gjenspeiler en konservativ risikoprofil. Finansieringsstrukturen utarbeides på grunnlag av likviditetsstrategien. Ved inngangen til 2009 betalte bankene en høy risikopremie på innlån. I løpet av året ble risikopåslaget gradvis redusert i takt med at kapitalmarkedet normaliserte seg. For å møte kundenes etterspørsel etter kreditt har Marker Sparebank i løpet av 2009 tatt opp nye lån på til sammen kr 270 mill. hvorav kr. 72 mill. er refinansiering av løpende lån. Løpetiden på lånene er tilpasset bankens forfallsstruktur, og samtlige lån er knyttet opp mot NIBOR. Bankens likviditetsrisiko anses som liten fordi innskuddsdekningen, som er bankens viktigste finansieringskilde, utgjør 79,91 %. Banken har en kreditt på oppgjørskonto i DnB NOR på kr. 145 mill. i tillegg til en betydelig kontant- og obligasjonsbeholdning. Dessuten brukes Terra BoligKreditt AS som avlastning for 1. prioritets boliglån. I henhold til bankens likviditetspolicy skal bankens langsiktige finansiering utgjøre minst 90 % av forvaltningskapitalen. Som langsiktig finansiering anses stabile innskudd fra kunder, egenkapital samt obligasjonslån/lån fra kredittinstitusjoner med en gjenværende løpetid på over 360 dager. Markedsrisiko Styring av bankens markedsrisiko skjer gjennom definerte rammer for investeringer i aksjer, aksjefond og obligasjoner m.m. Rammene ligger godt innenfor de myndighetsbestemte maksimalgrensene, og vurderes årlig av styret. Banken har en avtale med Terra Forvaltning AS om aktiv forvaltningsservice av bankens obligasjonsportefølje, og mottar månedlig rapport om utviklingen i porteføljen. 10p Årsrapport 2009
STYRETS ÅRSBERETNING 2009 Bankens finansielle risiko rapporteres til styret hvert kvartal. Marker Sparebank har fortsatt en beskjeden eksponering mot verdipapir-markedet. Operasjonell risiko Operasjonell risiko kan defineres som risiko for tap som følge av mangelfulle eller mislykkede interne prosesser, menneskelige feil, systemfeil eller eksterne hendelser. Internkontrollrapporten viser at kontrollen innenfor de ulike forretningsområdene og intern drift er tilfredsstillende. Driftssituasjonen innenfor IKT har vært stabil de siste årene og i Terra Driftspartner AS har det vært betydelig fokus på å sikre og forbedre egne og underleverandørers leveranser til bankene. Det har vært betydelig fokus på feilretting, stabilisering og videreutvikling både i banksystemet og innenfor selvbetjeningsområdet. FRAMTIDSUTSIKTER Det forventes en moderat vekst også i 2010 og at norsk økonomi vil være i en lavkonjunktur frem til 2012. Det vil sannsynligvis være en svak utvikling i sysselsettingen i 2010 som i større grad vil slå ut i arbeidsledighet enn det som var tilfellet i 2009. Norges Bank har signalisert at styringsrenta skal økes noe i løpet av året, men at den fortsatt vil være lav. Marker Sparebank har forventninger til den nye Finansnæringens Fellesorganisasjon som ble etablert av Sparebankforeningen og Finansnæringens Hovedorganisasjon 01.01.10. Dette er en samarbeidsorganisasjon som ble etablert for å styrke norsk finansnæring ytterligere. Organisasjonen skal tilby medlemmene høy grad av kompetanse og fagkunnskap i tillegg til at den skal arbeide for like rammevilkår for alle finansforetak uansett størrelse. Marker Sparebank forventer også en moderat utlåns- og innskuddsvekst i 2010. Svakere vekst i norsk økonomi vil føre til økende arbeidsledighet, noe som igjen påvirker husholdningenes etterspørsel etter varer og tjenester. Etter et par år med lavere tap enn forventet, er det grunn til å tro at tapene øker noe før de igjen stabiliserer seg. I tråd med bankens forretningsidé, og ut fra en behovs- og lønnsomhetsvurdering, vil det bli lagt ytterligere vekt på å videreutvikle kunderelasjonene i 2010 gjennom personlig kontakt. Styret er opptatt av at banken skal kunne se nye muligheter og raskt tilpasse seg markedsendringer, herunder økende konkurranse og endringer i kundeadferd. Det samme gjelder endringer i eksisterende og nye rammevilkår, og dette vil kreve betydelig omstillingsevne hos bankens ansatte. Kompetanseheving vil derfor fortsatt være et prioritert område internt de nærmeste årene. Det er planlagt videre kompetanseheving gjennom Terra- Skolen for samtlige kunderådgivere i tillegg til at noen av bankens medarbeidere skal autoriseres til finansielle rådgivere i henhold til den nye autorisasjonsordningen. Marker Sparebank skal også i 2010 framstå som en lønnsom og solid sparebank. Forsvarlig og langsiktig økonomisk drift skal vektlegges på en slik måte at banken også i årene som kommer skal være i stand til å bidra til verdiskaping for kunder og lokalsamfunn. 1870 Ørje, 03.02.10 I STYRET FOR MARKER SPAREBANK Nils-Ole Solberg Styrets leder Jan Helge Solbrække Styrets nestleder Tone Haugen Jørgensen Roy Hagen Else Marit Svendsen Bjørg Dalane Knut Wangberg Mari Berger Anlaug Johansen adm. banksjef 11p Årsrapport 2009
REGNSKAP 2009 158. DRIFTSÅR RESULTATREGNSKAP (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern 2008 2009 Note 2008 2009 1.b. Renteinntekter og lignende inntekter: 9 184 3 018 Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kredittinst. 9 184 3 018 168 471 123 013 Renter og lign. inntekter av utlån til og fordringer på kunder 168 471 122 960 4 768 6 102 Renter og lign. inntekter av sert., obl. og andre renteb. verdipapirer 4 768 6 102 14 - Andre renteinntekter og lignende inntekter 14-182 437 132 133 Sum renteinntekter og lignende inntekter 182 437 132 080 1.b Rentekostnader og lignende kostnader: 6 514 8 156 Renter og lign. kostnader på gjeld til kredittinstitusjoner 6 514 8 156 96 733 48 754 Renter og lign. kostnader på innskudd fra og gjeld til kunder 96 712 48 688 17 490 10 174 Renter og lign. kostnader på utstedte verdipapirer 17 490 10 174 421 1 379 Andre rentekostnader og lign. kostnader 421 1 379 121 158 68 462 Sum rentekostnader og lignende kostnader 121 137 68 396 61 279 63 671 NETTO RENTE- OG KREDITTPROVISJONSINNTEKTER 61 300 63 684 Utbytte og andre inntekter av verdipapirer med variabel avkastning: 2 077 731 Inntekter av aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkasting 2 077 731 70 - Inntekter av eierinteresser i konsernselskaper - - 2 147 731 Sum utbytte og andre innt. av verdipapirer med variabel avkastning 2 077 731 9.c Provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester: 406 423 Garantiprovisjon 406 423 12 370 11 870 Andre gebyrer og provisjonsinntekter 12 370 11 870 12 776 12 294 Sum provisjonsinntekter og inntekter fra banktjenester 12 776 12 294 Provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester: 2 983 3 604 Andre gebyrer og provisjonskostnader 2 983 3 604 2 983 3 604 Sum provisjonskostnader og kostnader ved banktjenester 2 983 3 604 3 og 4 Netto verdiendring og gevinst/tap på valuta og verdipapirer: -1 900 1 496 Netto verdiendring og gev/tap på sert., oblig. og andre rentepap. -1 900 1 496-495 770 Netto verdiendring og gev/tap på aksjer -495 770 1 689 906 1.a Netto verdiendring og gev/tap på valuta og fin. derivater 1 689 906-706 3 172 Sum netto verdiendr og gev/tap på valuta og verdip som er omløpsm -706 3 172 Andre driftsinntekter: 804 834 5.b Driftsinntekter faste eiendommer 934 968 1 769 Andre driftsinntekter 1 12 736 805 1 604 Sum andre driftsinntekter 935 13 705 12 040 14 196 NETTO ANDRE DRIFTSINNTEKTER 12 100 26 297 73 319 77 867 SUM DRIFTSINNTEKTER 73 400 89 981 12p Årsrapport 2009
REGNSKAP 2009 158. DRIFTSÅR RESULTATREGNSKAP (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern 2008 2009 Note 2008 2009 Lønn og generelle administrasjonskostnader: 18 263 18 399 8.a,c Lønn m.v. 18 263 24 156 12 912 12 944 Lønn 12 912 17 981 2 104 2 362 Pensjoner 2 104 2428 3 247 3 094 Sosiale kostnader 3 247 3748 12 088 11 719 Administrasjonskostnader 12 088 11 719 30 351 30 119 Sum lønn og generelle administrasjonskostnader 30 351 35 876 Avskrivinger m.v. av varige driftsmidler og immatrielle eiendeler: 3 233 3 270 5.b,c Ordinære avskrivinger 3 233 3 570 Sum avskrivninger m.v. av varige driftsmidler 3 233 3 270 og immatrielle eiendeler 3 233 3 570 Andre driftskostnader: 2 196 1 853 Driftskostnader faste eiendommer 2 196 2 071 6 144 6 336 Andre driftskostnader 6 194 11 521 8 341 8 189 Sum andre driftskostnader: 8 391 13 592 41 924 41 577 SUM DRIFTSKOSTNADER 41 974 53 037 31 395 36 289 DRIFTSRESULTAT FØR TAP 31 426 36 943 Tap på utlån, garantier m.v. 1 694 2 551 2.b Tap på utlån 1 694 2 551 1 694 2 551 Sum tap på utlån, garantier m.v. 1 694 2 551 Nedskr/reversering av nedskr og gev/tap på verdip som er anleggsm -1 665 306 4.b Nedskrivning/reversering av nedskrivning -767 306 0 0 Gevinst / tap 0 0-1 665 306 Sum nedskr/rev av nedskr og gev/tap på verdip som er anleggsm -767 306 28 037 34 044 RESULTAT FØR SKATT 28 966 34 698 8 781 10 370 9.b Skatt på ordinært resultat 8 811 10 557 19 256 23 674 RESULTAT FOR REGNSKAPSÅRET 20 155 24 141 Overføringer og disponeringer av resultat for regnskapsåret 19 256 23 674 Til overføring og disponering 20 155 24 141 17 256 21 674 Overført til sparebankens fond 17 256 21 674 2 000 2 000 Overført til utdeling gaver 2 000 2 000 - - Overført til annen egenkapital 899 471 - - Overført minoritetseiere - -4 13p Årsrapport 2009
BALANSE EIENDELER (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern 2008 2009 Note 2008 2009 229 602 153 842 Kontanter og fordringer på sentralbanker: 229 602 153 842 Utlån til og fordringer på kredittinst. 40 097 8 797 Utlån til og fordr. på kredittinst. uten avtalt løpetid/opps.frist 40 097 8 797 1 620 1 920 Utlån til og fordr. på kredittinst. med avtalt løpetid/opps.frist 1 620 1 920 41 717 10 717 Sum netto utlån og fordringer på kredittinstitusjoner 41 717 10 717 2 Utlån til og fordringer på kunder: 124 801 125 748 Kasse-/drifts- og brukskreditter 123 214 125 748 55 412 67 730 Byggelån 55 412 67 730 2 121 934 2 342 143 2.d Nedbetalingslån 2 121 660 2 342 143 2 302 147 2 535 621 Sum utlån før tapsavsetninger 2 300 286 2 535 621-5 092-5 049 Nedskr. individuelle utlån -5 092-5 049-12 380-12 489 Nedskr. på grupper av utlån -12 380-12 489 2 284 675 2 518 083 Sum netto utlån og fordringer på kunder 2 282 814 2 518 083 3 Sertif, obligasjoner og andre renteb verdipap med fast avk: Utstedt av det offentlige: 19 051 13 017 Sertifikater og obligasjoner 19 051 13 017 Utstedt av andre: 106 684 169 139 Sertifikater og obligasjoner 106 684 169 139 125 735 182 156 Sum sertif. oblig. og andre renteb. verdipap. med fast avk. 125 735 182 156 Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning: 30 963 33 848 4 Aksjer, andeler og grunnfondsbevis 30 963 33 848 600 600 Andeler i kommandittselskaper m.v. 600 600 31 563 34 448 Sum aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 31 563 34 448 Eierinteresser i tilknyttede selskaper: 300 300 4 Eierinteresser i andre tilknyttede selskaper 300 300 300 300 Sum eierinteresser i tilknyttede selskaper 300 300 Eierinteresser i konsernselskaper: 1 706 1 706 4 Eierinteresser i konsernselskaper - - 1 706 1 706 Sum eierinteresser i konsernselskaper - - 9.b Immatrielle eiendeler: 2 424 1 634 Utsatt skattefordel 2 424 1 672 2 276 850 5.c Andre immaterielle eiendeler 2 276 850 4 699 2 484 Sum immatrielle eiendeler 4 700 2 522 5 Varige driftsmidler: 3 326 3 295 Maskiner og inventar 4 063 3 710 25 241 24 515 Bygninger og andre faste eiendommer 25 241 24 515 28 567 27 811 Sum varige driftsmidler 29 304 28 226 Andre eiendeler: 445 1 493 Andre eiendeler 1 963 2 811 445 1 493 Sum andre eiendeler 1 963 2 811 Forskuddsbet. ikke påløpte kostn. og opptj. ikke mottatte innt.: 9 049 9 101 Opptjente ikke mottatte inntekter 9 049 9 105 forskuddsbetalte ikke påløpte kostnader 6 688 7 493 8.e Overfinansiering av pensjonsforpliktelser 6 688 7 493 343 314 Andre forskuddsbetalinger og ikke påløpte kostnader 343 314 16 080 16 908 Sum forskuddsbet. ikke påløpte kostnader og opptj. ikke mot. innt. 16 080 16 912 2 765 089 2 949 947 SUM EIENDELER 2 763 778 2 950 016 14p Årsrapport 2009
BALANSE GJELD OG EGENKAPITAL (Tall i hele tusen kr.) Morbank Konsern 2008 2009 Note 2008 2009 GJELD 9.d,7.a,b Gjeld til kredittinstitusjoner: 170 169 lån og innsk. fra kredittinst. uten avtalt løpetid/oppsig.frist 170 169 179 000 230 000 lån og innsk. fra kredittinst. med avtalt løpetid/oppsig.frist 179 000 230 000 179 170 230 169 Sum gjeld til kredittinstitusjoner 179 170 230 169 7 Innskudd fra og gjeld til kunder: 1 920 748 1 975 852 Innskudd fra og gjeld til kunder uten avtalt løpetid. 1 919 239 1 972 851 53 626 50 404 Innskudd fra og gjeld til kunder med avtalt løpetid. 53 626 50 404 1 974 374 2 026 256 Sum innskudd fra og gjeld til kunder 1 972 865 2 023 255 Gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer: 49 931 - Sertifikater og andre kortsiktige låneopptak 49 931-250 000 349 574 Obligasjonsgjeld 250 000 349 574-10 000 - - Egne ikke-amortiserte obligasjoner -10 000-289 931 349 574 Sum gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 289 931 349 574 Annen gjeld: 22 354 18 796 Annen gjeld 22 550 21 398 22 354 18 796 Sum annen gjeld 22 550 21 398 8 327 11 786 Påløpte kostnader og mottatt ikke opptjente inntekter 8 327 11 786 Avsetning for påløpte kostnader og forpliktelser: 7 772 8 529 8.e Pensjonsforpliktelser 7 772 8 529 7 772 8 529 Sum avsetninger for påløpte kostnader og forpliktelser 7 772 8 529 2 481 927 2 645 111 Sum gjeld 2 480 615 2 644 712 EGENKAPITAL 6, 11 Opptjent egenkapital: 279 762 301 436 Sparebankens fond/annen egenkapital 279 762 301 436 3 400 3 400 Gavefond 3 400 3 400 Annen egenkapital -42 429 Minoritetsinteresser 43 39 283 162 304 836 Sum egenkapital 283 163 305 304 2 765 089 2 949 947 Sum gjeld og egenkapital 2 763 778 2 950 016 Poster utenom balansen: 36 117 74 013 2.d Garantier 36 117 74 013 101 591 163 026 3.c Pantstillelse 101 591 163 026 1870 Ørje, 31. desember 2009 / 3. februar 2010 I styret for Marker Sparebank Nils-Ole Solberg Jan Helge Solbrekke Tone H. Jørgensen styrets leder styrets nestleder Else Marit Svendsen Roy Hagen Knut Wangberg Bjørg Dalane Mari Berger Anlaug Johansen adm. banksjef 15p Årsrapport 2009
KONTANTSTRØMOPPSTILLING 2009 2008 Resultat etter skatt 23 674 19 256 + Ordinære avskrivninger 3 270 3 233 + Tap ved avgang varige driftsmidler 51 - Gaver -2 000-2 000 = Tilført fra årets virksomhet 24 995 20 489 + Økning/- nedgang diverse gjeld 659 4 733 - Økning/+ nedgang diverse fordringer -1 086-2 621 = Sum 24 568 22 601 - Økning/+nedgang utlån til kredittinstitusjoner 31 000-11 268 - Økning netto utlån -233 409-115 601 + Økning innskudd kunder 51 882 193 302 + Økning gjeld til kredittinst./gjeld sertifikater og obligasjoner 110 643 96 765 A: Netto kontantstrøm fra operasjonelle aktiviteter -15 316 185 799 - Investeringer i varige driftsmidler og immaterielle eiendeler -1 358-2 403 + Salg av varige driftsmidler 220 - - Økning/+ nedgang i langsiktige verdipapirer -59 306-73 132 B: Netto kontantstrøm fra investeringsaktiviteter -60 444-75 535 A + B: Sum endring likvider -75 760 110 264 Kontantbeholdning 01.01. 229 602 119 338 Kontantbeholdning 31.12. 153 842 229 602 Foto: Tor Fjeld Nye eiere har gjennomført en formidabel oppussing av gamle Lies Hotell i Ørje sentrum og brakt bygningen tilbake til sitt opprinnelige utseende. 16p Årsrapport 2009
INNHOLDSFORTEGNELSE side 1. Generelle regnskapsprinsipper 18 1.a Valuta 18 1.b Periodisering Inntektsføring/kostnadsføring 18 1.c Konsolidering 18 2. Utlån, garantier og overtatte eiendeler 18 2.a Verdsettelse 18 2.b Tap på utlån og nedskrivninger 19 2.c Ansvarlig lånekapital 22 2.d Utlån og garantier 22 2.e Risikoklassifisering og kredittrisiko 24 Utlån, garantier og nedskrivninger fordelt på personkunder og næring 3. Sertifikater, obligasjoner og andre rentebærende verdipapirer 28 3.a Verdsettelse 28 3.b Spesifikasjon av obligasjoner bokført som anleggsmidler 29 3.c Pantstillelser 29 4. Aksjer, andeler og andre verdipapirer med variabel avkastning 28 4.a Verdsettelse 30 4.b Spesifikasjon av aksjer, grunnfondsbevis og andeler 31 4.c Finansielle derivater 32 5. Varige driftsmidler 33 5.a Verdsettelse 33 5.b Spesifikasjon av postene 34 5.c Immateriell eiendel 34 6. Ansvarlig kapital 35 6.a Spesifikasjon av ansvarlig kapital 35 6.b Kapitaldekning 35 7. Likviditetsforhold - finansiering 36 7.a Likviditetsrisiko 36 7.b Renterisiko 36 8. Opplysninger vedrørende ansatte og tillitsmenn 38 8.a Spesifikasjon 38 8.b Antall ansatte 38 8.c Lønn og annen godtgjørelse 38 8.d Lån og sikkerhetsstillelser 39 8.e Pensjonsforpliktelser overfor tjenestemenn 40 9. Diverse andre tilleggsopplysninger 41 9.a Skatt 41 9.b Skatteberegning 41 9.c Provisjoner og gebyrer 42 9.d Spesifikasjon av gjeld til kredittinstitusjoner 42 9.e Spesifikasjon av gjeld stiftet ved utstedelse av verdipapirer 42 10. Spesifikasjon av egenkapital i konsern 43 17p Årsrapport 2009
1. GENERELLE REGNSKAPSPRINSIPPER Bankens årsoppgjør er utarbeidet i overensstemmelse med gjeldende lover og bestemmelser for sparebanker og god regnskapsskikk. Det er under den enkelte note til regnskapet redegjort nærmere for de benyttede prinsipper for de aktuelle regnskapsposter med henvisning til de enkelte regnskapsposter. Alle tall er oppgitt i tusen kroner så sant det spesifikt ikke er angitt noe annet. 1.a Valuta Eiendeler og gjeld i utenlandsk valuta er ved årsskiftet omregnet til norske kroner etter middelkurser mellom kjøps- og salgsnotering pr 31. desember i regnskapsåret. 2009 2008 Eiendeler i utenlandsk valuta, sedler / sjekker 2 636 3 246 1.b Periodisering - Inntektsføring/kostnadsføring Renter og provisjoner tas inn i resultatregnskapet etter hvert som disse opptjenes som inntekter eller påløper som kostnader. Forskuddsbetalte inntekter og påløpte ikke betalte kostnader periodiseres og føres som gjeld i balansen. Opptjente ikke betalte inntekter inntektsføres og føres opp som et tilgodehavende i balansen. Utbytte av aksjer og grunnfondsbevis inntektsføres det år det mottas. Gebyrene som er direkte betaling for utførte tjenester tas til inntekt når de betales. Gebyrer ved opptak av lån dekker bankens kostnader ved etablering og periodiseres ikke. 1.c Konsolideringsprinsipper Konsernregnskapet omfatter morbanken og datterselskapene Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS (100% eiet), Marker Næringshage AS (100% eiet) og Aremark Næringshage AS (60% eiet). Rodal og Reinnel Eiendomsmegling AS var tidligere et tilknyttet selskap. I desember 2008 ble banken eier av alle aksjene i dette selskapet. Resultatet for 2008 er derfor ikke tatt med i konsernets resultatregnskap. De to andre datterselskapene er små. Det er ikke utarbeidet konsernregnskap for årene før 2008, da dette ville ha avveket ubetydelig fra bankens regnskap. Opplysninger om datterselskapenes resultatposter er gitt i note 4.b. Andre opplysninger om konsernforhold er gitt i note der de er vurdert å være vesentlige. Konsernregnskapet er utarbeidet som om konsernet var en økonomisk enhet. Transaksjoner og mellomværende mellom selskapene i konsernet er eliminert. Konsernregnskapet er utarbeidet etter ensartede prinsipper, ved at datterselskap følger de samme regnskapsprinsipper som morselskapet. Oppkjøpsmetoden er benyttet. Mindre avvik mellom kjøpesum for aksjene og egenkapital ved kjøpstidspunktet er ført direkte mot konsernets egenkapital. 2. UTLÅN, GARANTIER OG OVERTATTE EIENDELER 2.a Verdsettelse Bankens utlån vurderes i utgangspunktet til amortisert kost med unntak av tapsutsatte og misligholdte lån. Misligholdte og tapsutsatte lån blir vurdert i henhold til Finanstilsynets retningslinjer. Bankens næringslivsengasjementer inndeles i risikoklasser etter kundens soliditet og inntjening. Den svakeste risikoklassen gjennomgås 4 ganger pr år. Alle større privatengasjementer blir vurdert med hensyn til om det er nødvendig å foreta nedskrivninger. Utlån vurderes til virkelig verdi på utbetalingstidspunktet. På etterfølgende balansedager vurderes utlån til amortisert kost. Beregning av virkelig verdi på finansielle eiendeler og gjeld vurdert til amortisert kost, kan estimeres ved å justere bokført verdi for verdien av rentebindingsperioden på den enkelte underliggende post. Verdien av rentebindingsperioden er avhengig av markedsrentene på måletidspunktet. Banken har ikke tilgang til system som gjør det gjennomførbart å sikre tilfredsstillende kvalitet på slike estimat, og har derfor ut i fra en vesentlighetsvurdering valgt å ikke rapportere dette. 18p Årsrapport 2009
2.b Tap på utlån og nedskrivninger Tapsutsatte lån Tapsutsatte lån er lån som ikke er misligholdt, men hvor kundens økonomiske situasjon innebærer en overveiende sannsynlighet for at et allerede oppstått tap vil materialisere seg på et senere tidspunkt. Økningen fra 2008 skyldes ett enkelt engasjement som det i 1. kvartal 2009 er gjort en mindre avsetning på. Tapsutsatte lån 2009 2008 2007 2006 2005 Tapsutsatte lån 22 818 11 978 3 977 8 366 2 577 Nedskrivninger -2 705-3 245-980 -5 015-1 212 Netto tapsutsatt 20 113 8 733 2 997 3 351 1 365 Misligholdte engasjementer Et engasjement, (garantier og utlån innbefattet opptjente, men ikke betalte renter, gebyrer og provisjoner), anses som misligholdt når kunden ikke har betalt forfalt termin innen 90 dager etter forfall, eller når overtrekk på rammekreditt ikke er inndekket innen 90 dager etter at rammekreditten ble overtrukket. 2009 2008 2007 2006 2005 Misligholdte lån 15 660 18 810 17 113 17 104 19 936 Nedskr. individuelle lån -2 344-1 847-3 050-2 992-5 963 Netto misligholdte lån 13 316 16 963 14 063 14 112 13 973 Individuelle nedskrivninger Individuelle nedskrivninger er nedskrivninger til dekning av påregnelige tap på engasjement som er identifisert som tapsutsatte eller misligholdte på balansedagen. Lån hvor det er foretatt individuelle nedskrivninger er verdsatt til neddiskontert verdi av antatte fremtidige innbetalinger. Foto: Tor Fjeld Rømskog liten kommune som har det de trenger. Kommunehuset til venstre har et flott kulturhus bygget inntil. 19p Årsrapport 2009
Periodens endringer på individuelle nedskrivninger 2009 2008 Nedskr. individuelle lån pr. 01.01. 5 092 4 031 - Periodens konst. tap, hvor det tidligere er foretatt nedskr. lån -2 588-578 + Økte nedskr. individuelle lån i perioden 300 - + Nye nedskr. på individuelle lån i perioden 2 933 2 490 - Tilbakeføring av nedskr. på individuelle lån i perioden -688-851 = Nedskrivninger individuelle lån pr. 31.12. 5 049 5 092 Nedskrivninger på grupper Nedskrivninger på grupper er nedskrivning til dekning av tap som må påregnes å inntreffe på engasjementer som ikke er identifisert og ikke vurdert etter reglene om individuelle nedskrivninger. Nedskrivninger på grupper av utlån er beregnet med utgangspunkt i bankens risikoklassifiseringssystem basert på en analyse av risiko og historiske tapstall. Banken har ikke endret prinsipp for beregning av gruppevise nedskrivninger. Misligholdte og tapsutsatte engasjementer er på et akseptabelt nivå, og banken har ikke sett behov for å gjøre større nedskrivninger enn standardmodellen tilsier. Periodens endringer på nedskrivning på grupper 2009 2008 Nedskr. grupper av lån 01.01. 12 380 12 138 +/- Periodens endring i nedskriving på grupper av lån 109 242 = Nedskr. grupper av lån pr. 31.12. 12 489 12 380 Foto: ScandinavienStockPhoto Så mangt kan kanskje betegnes som skogens gull, men multer kommer høyt opp på rangstigen i bankens distrikt. 20p Årsrapport 2009