«Aktiv forvaltning» Erfaringsseminar Fiskernes perspektiv Fevik 6. februar 2013 Norges Fiskarlag v/ Jan H. Sandberg
Fiskerne høster MAT, og er derfor helt avhengig av: Godt forvaltede bestander Et rent og kaldt hav og rene fjorder Å ta vare på gyte- og oppvekstområder Dokumentasjon av dette er avgjørende for kvalitet, omdømme og markedsverdi for norsk sjømat Foto: Mat & Helse
I 2010 ble det landet 2,7 mill. tonn fisk i Norge, med en førstehåndsverdi på mer enn 13 milliarder. Eksportverdien av norsk sjømat var ca. 54 mrd. kr. Det er ca. 10 500 yrkesfiskere i Norge. I tillegg bidrar sjømatnæringen til ca. 40 000 arbeidsplasser i «avledet virksomhet». Norge er, også i et globalt perspektiv, kjent for å ha en god forvaltning og ansvarlige fiskere. Regjeringen og næringen har en felles målsetting om at Norge skal bli verdens fremste sjømatnasjon. Det fullføres nå en stortingsmelding om dette.
I løpet av de siste 50 årene er fokus endret fra maksimal utnyttelse av de marine ressursene til økosystembasert forvaltning 80% av norsk fiske foregår på bestander vi deler med andre land De viktigste norske fiskebestandene er i svært godt hold Unntaket er enkelte bestander i sør Årsakssammenhengene i forhold til dette er fortsatt uklare
Er vi flinke nok til å formilde det positive i norske fiskerier?
Fiskernes «operasjonsområde» - Kystsonen er særlig komplisert
Fiskarlaget mener: «Et rent havmiljø er selve grunnlaget for norsk sjømatnæring. Havet skal ikke skal brukes som avfallsplass» «Gyte- og oppvekstområder må sikres» «Fiskeområder og gyte- og oppvekstområder må gis bedre juridisk beskyttelse» «Nye frednings- og bevaringsområder må etableres etter en overordnet nasjonal plan, og gjennom klare prosesser der fiskerne får full anledning til reell medvirkning fra starten av». «Landsmøtet står fast på at vi skal ha en sentral fiskeriforvaltning i Norge.
Fiskarlaget jobber bl.a. med: Mattrygghet og forebygging av utslipp og forurensning
Gruvedrift med utslipp/deponering i sjø Nussir ASA (under utredning) 2 mill. tonn avfall per år (15 år), spredning av finmateriale Tungmetallproblematikk Kjemikaliebruk? Nasjonal laksefjord og gyteområde for kysttorsk Sydvaranger gruve AS (utvidelse) 9 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Giftige kjemikalier? Nasjonal laksefjord Rana Gruber AS 3 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Giftige kjemikalier? Nasjonal laksefjord Hustadmarmor AS < 700 000 tonn avfall per år Kjemikaliebruk? Nordic Mining AS (under utredning) 6 mill. tonn avfall per år, spredning av finmateriale Kjemikaliebruk? Viktig gyteområde for kysttorsk, viktig oppdrettsområde Nasjonal laksefjord i indre del av fjorden Titania AS 2-3 mill. tonn avfall per år Landdeponi Framtidig utslipp på Dyngadjupet? (gyteområde for sild)
Vindkraftanlegg i sjø En ny havenergilov skal sikre at det også tas hensyn til fiskeriene Prosessene knyttet til utvalg av områder har etter vårt syn ikke vært gode nok Siragrunnen på høring Hva vil EUs fornybardirektiv bety?
Havbeite Legges det nå opp til «frislipp» av nye havbeitekonsesjoner, fangst av rognhummer, havbeithummer uten merking m.m.?
«Spøkelsesfiske» og marin forsøpling
Kommunal planlegging Behandling av fiskeområder, gyte- og oppvekstområder og annet «marint biologisk mangfold» i kystsoneplaner Fiskeri og forholdet til andre interesser
«Bit for bit utbygging» i sjø Omfatter det store antallet mindre tiltak, som dumping, mudring, utfylling, kunstige sandstrender, brygger, kabler osv. Dette skjer oftest uten plan / søknad / melding Vi vet lite om samlede konsekvensene av dette FoU-prosjekt avsluttet 2012
Kunnskapsbehov og FoU Referansegruppe for FoU Fiskarlagets FoU-plan Fiskeri- og havbruksnæringens forskningsfond (FHF) Norges Forskningsråd Referanseflåten Forskningsstrategien Hav21
Marint vern Marin verneplan nasjonalparker og annet vern etter naturmangfoldloven Beskyttelse av korallrev etter havressursloven Bevaringsområder for hummer «Marine Protected Areas» (MPAs) Redskapsbegrensninger Stengning av fiskefelt, kysttorskvern Forbudsområder, bl.a. områder med koraller og yngelfredning Kommunale planer «Naturlig vern» (f.eks. uegnet for fiske med bunnredskap)
Fiskerne er helt avhengige av god forvaltning, livskraftige bestander, intakte økosystem og et godt hav- og fjordmiljø Det er i dag generelt en god dialog mellom fiskerne, forvaltning, havforskere og miljøorganisasjoner om marint vern Unntaket er Aktiv forvaltningprosjektet, slik det er gjennomført i Tvedestrand Konseptet har per i dag ikke troverdighet eller legitimitet hos fiskeri- og sjømatnæringa Dette må endres hvis konseptet skal kunne utvides
Forbudssoner ble innført i Tvedestrand den 20. juni 2012, med følgende begrunnelse: Gjennomføre et godt forskningsprosjekt V R - V Etablere kunnskap om lokale bestander Nybråttsarbeid når det gjelder lokal medvirkning Er disse begrunnelsene fra FKD riktige? Konklusjon: Fiskerne og andre berørte ble i denne saken «overkjørt» på uriktig grunnlag
Hva har gått galt i Tvedestrand? Prosjektet har ikke vært tilstrekkelig forankret blant berørte parter (9 av 10 uttalelser var kritiske). Utydelige målsettinger, som har endret seg underveis. Målsetting på tvers av fiskernes interesser og nasjonale føringer (lokal forvalting/regulering av fiskeri). Ytre område er konfliktfylt i forhold til yrkesfiske, samtidig som det er svakt vitenskapelig og prosessuelt forankret (benkeforslag i kommunestyret) Fiskerne fikk aldri anledning til å delta i styringsgruppa, og det synes ikke å ha vært reell brukermedvirkning. Prosess, møter osv. er i liten grad dokumentert.
Prosjektet har ikke vært bygd på et godt forskningsmessig grunnlag (mangler bl.a. godt forskningsoppsett). Rolleforståelsen har vært uklar, og til dels feil. Usikkerhet knyttet til kommunens motivasjon med å gjennomføre opplegget (hvorfor har f.eks. ikke Tvedestrand prioritert å lage en god kystsoneplan?). Fiskarlaget og andre berørte er forundret over FKDs opptreden i denne saken. En synes ikke å ha hatt vilje/evne til å justere kursen, der det har vært nødvendig. Prosessen ser ut til å ha vært betydelig bedre i Lindesnes
Fra Landsstyrets vedtak 17. sept. 2012: Det er ikke aktuelt for Norges Fiskarlag å støtte opp om en utvidelse av Aktiv forvaltning-konseptet, slik det ble gjennomført i Tvedestrand Fiskarlaget konstaterer at det har vært en uklar rolleforståelse mellom aktørene og et svakt skille mellom faglige og politiske målsettinger. Dersom en skal ha mulighet til en positiv utvikling av konseptet, må slikt unngås i det videre arbeidet. Norges Fiskarlag vil være positivt innstilt hvis Aktiv forvaltning-konseptet kan utvikles til et upolitisk FoUprogram, som på en forskningsfaglig god måte kan gi ny kunnskap om variasjoner i viktige kystnære bestander, og hvordan disse bør forvaltes.
Hvordan finne riktig kurs framover? Evaluere gjennomføringen av prosjektet (inntil nå). Vektlegge kostnadseffektivitet og god prosjektstyring Refereevurdering og kvalitetssikring via Forskningsrådet Legge faglige kriterier til grunn for valg av evt. kommende pilotkommuner (jfr. varierende motiver ) Det må være uaktuelt å utarbeide noen «håndbok for innføring av Aktiv forvaltning», på det grunnlaget som foreligger Vi må ivareta Havforskningsinstituttets og forvaltningens gode omdømme
Ha en åpen kommunikasjon, samt vilje til et konstruktivt samarbeid Takk for meg