Erosjon og ingeniørbiologi Studietur til Cranfield University, UK. Tseday Damtew og Aina Anthi, Statens vegvesen region øst

Like dokumenter
Erosjon og ingeniørbiologi Studietur til Cranfield University, UK

Tilstede: Terje Moe Gustavsen leder. Aud Margrethe Riseng styremedlem Marit Due Langaas sekretær (referent)

Geosynteter i forbindelse med erosjon og vedlikehold av veger

Geosynteter symposium Gardermoen 17.mars 2011

Foredragsholder: Kristine Flesjø(/ Frode Oset, Øystein Myhre) Statens Vegvesen Vegdirektoratet

Prinsipper for bærekraftig stiuvikling

Geosynteter. Generelle opplysninger. v/tseday Damtew Berg-og Geoteknikk seksjon, Region Øst, Statens Vegvesen

Et nytt alternativ for snø- og erosjonssikring.

Hva må vi gjøre for at infrastrukturen må tåle å stå ute?

Jernbaneverkets erfaring med vannrelaterte hendelser i 2011

Hydrotekniske problemer, grøfting og lystgassutslipp. Foredrag på KOLA VIKEN i Kongsberg 30.oktober Atle Hauge. Bioforsk

Drenering og nydyrking av grovforarealer Fagmøte i Tynset 24.januar 2013

SHADE TREES DUNLAP ENTERPRISES, LTD PRICE LIST FALL 2018/SPRING Lisa Dunlap (217) cell

ROS-analyse i arealplanlegging NIFS- Dp. 3.3

Jernbanen og klimaendringer. Sårbarhet og tiltak.

Prøveprosjekt i Askim v/even Øyseth

Vegdrift sommerdrift

Norsk kommunalteknisk forening - Kommunevegdagene 2011: Tromsø, 23. mai Universell utforming av kommunale veger og ekstremvær:

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Etatsprosjekt Kostnadsrammen 20 mill kr. Mål:

FORANKRET FORSTERKEDE GRID LØSNINGER (ARGS)

Hvordan sikre oss mot skader og stengte veger

Statens vegvesens klimatilpasningsarbeid Gordana Petkovic, Vegdirektoratet

Stat og fylkeskommune som vegeigar

ARADREN PE DRENSRØR MED TYKKE FILTRE

Statens Vegvesen- Borregaard/ Flagstad. Møte 13 januar 2010 Hvorfor og hvordan kan Statens Vegvesen sikre miljøhensyn gjennom funksjons kontrakter

Drenering og hydrotekniske tiltak hvordan få ut vannet, men ikke jord og fosfor? - trenger vi nye anbefalinger til bonden? Atle Hauge Bioforsk

Vi anbefaler at tidligere anbefalte tiltak på toppen av skråningen utføres før det bygges på tomta.

Vann og drenering. Kurs i drift og vedlikehold for ledere av driftskontrakter. Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

Geotekniske vurderinger for anleggsvei

Jordsmonnkartlegging: Nytteverdi for vannforvaltningen. Eivind Solbakken, Særheim

Seismisk dimensjonering av grunne fundamenter

Utredningsprogram nytt deponi for produksjonsavfall i Barentsburg

Brunere vann - resultat av renere luft eller av klimaendring?

Virkning av grøntområder; helse, trivsel og bærekraftig utvikling

NOTAT: EROSJON Vedlegg til Hyttedelplan for Vestpynten og Bjørndalen. november LPO arkitekter. Vei 601 2A NO-9170 Longyearbyen

Vann og drenering. Kurs i Vegteknologi. Trondheim 3. november Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet. Kurs i Vegteknologi

Bjørn Kristoffer Dolva, Region sør, Ressursavdelingen, Vegteknisk seksjon Innlegg på Teknologidagene i Trondheim

Kurs i Vegteknologi. Vann og drenering. 7. nov Geir Berntsen, Statens vegvesen, Region Øst, Dekkeprosjektet

2 Terreng og grunnforhold. 3 Myndighetskrav. 4 Geoteknisk vurdering. Geoteknisk vurdering for reguleringsplan

TeleVev TeleEnviro

Overvannshåndtering ved mer vann og våtere klima. Konsekvenser for bygningene.

Beregningshefte 2. Innhold. Stabilitet av fylling / skjæring

Sedimenttransport i vassdrag og erosjon av forurenset materiale. Jim Bogen Norges vassdrag og energidirektorat. 100 års flommen i Glomma 3.06.

Kommentarer til forskrift om regionale miljøkrav i vannområdene Glomma sør for Øyeren, Haldenvassdraget og Morsa, Oslo, Akershus og Østfold

OPPDRAGSLEDER. Jan Inge Claudius OPPRETTET AV. Kjetil Sandsbråten. Tilpasning av masser langs planlagt bekkestrekning i Skytterdalen

Rapport: ROS analyse

Flomvurdering Sigstadplassen

Utfordringer med hensyn til klimaendringer på det eksisterende vegnettet

NORWEGIAN UNIVERSITY OF LIFE SCIENCES. EXFLOOD EXFLOOD (Bioforsk, UMB, NVE, Minnesota, KTH, Insurance companies, 3 municipalities)

Dimensionering av vegdrenering i fremtiden

Kontaktmøte 2015 Gardermoen, 22. oktober 2015 Kristian Ormset, Debio Prosjektleder Jord i fokus

Status for vegnettet og skademekanismer Nils Sigurd Uthus

Naturfare nå og i fremtiden Klimatilpasning

BLÅGRØNNE STRUKTURER. Tone Hammer,

- Effekter på naturlige habitater og klimatilpasning

Sot og klimaendringer i Arktis

NOTAT. 1. Innledning. 2. Beskrivelse og forhold

NORWEGIAN UNIVERSITY OF SCIENCE AND TECHNOLOGY

God og dårlig byggegrunn

Kulverter i uvær For små til så mye ansvar? Skuli Thordarson, Vegsyn AS, og Klima og transport

Masser på vandring/ massefyllinger

Klimatilpasningsdagene i Sandnes august 2016

Spring 2014 Availability **Full semi trailer loads not required, partial loads entirely possible**

Street Number Street Name Map Block Lot Price Sale Date Style Living Area Land Area 17 ANCONA AV $0 11/13/2007 Conventional 2,271 2,215 18

Revidert håndbok N200

Drenering, klimaendringer og vedlikeholdsetterslep et blitzprosjekt

Skolehageseminaret 2015 Kirsty McKinnon, Bioforsk Økologisk. Levende fruktbar jord Forvaltning og forståelse av jord

Avrenning fra vanlig regn og snøsmelting til kommunale gater og veger

Tre-trinns strategien og dimensjonering i praksis

Drifting og Planlegging av veg under et klima i forandring

Skredrapport for Ytre Stræte og Strupebukta seir

Teknisk regelverk for bygging og prosjektering. B. Over- og underbygning 2. Underbygning 1. Banelegeme

Klimatilpasning i kommunene

FROGNER KRYSSINGSSPOR DETALJPLAN FAGNOTAT: KONSEKVENSER FROGNER KRYSSINGSSPOR FOR LEIRA

Klima i Norge Innholdsfortegnelse. Side 1 / 5

Ras mot boliger ved Hatlestad Terrasse, Bergen. Vurdering av rapporter fra Multiconsult AS

Du eller dere kommer til å lese om forurenset vann. Eks, om folk som dør av forurensning, om planter og dyr, oksygen.

Lyseparken Hydrologisk notat

TILTAK I LANDBRUKET. Hvordan ivareta sikkerhet og vassdragsmiljø. Kjell Carm Senioringeniør NVE Region Sør

Hvordan skal god vannhåndtering sikres i prosjekteringsfasen

Isola Plantex. Fiberduker for hage og landskap.

Bærekraft ved bruk av lignocellulose til biodrivstoffproduksjon i Norge. Erik Trømborg, Institutt for naturforvaltning

Skog og Klima Anders Hammer Strømman NTNU

KLIMATILPASNING BEHOV OG ØNSKER RÅDGIVENDE INGENIØRER. Vannforsk 24. april 2014

NOTAT SAMMENDRAG. Bygg & Infrastruktur

Overvannshåndtering (OVH) En nødvendig fagdisiplin for fremtiden

Vernskog kan førebyggje naturskade eit viktig element i arealplanlegging og naturressursforvaltning? Øyvind Armand Høydal,

Effekter av klimaendringer i Norge Hege Hisdal, NVE og KSS

I.KLIF. Norske Skogindustrier ASA Follum Postboks HØNEFOSS. Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Jon-Terje Gilhus

Kunde: Statens vegvesen Region vest. Alsåkerbrua. Vannlinjeberegning og erosjonssikring

WP4: Frøplanteetablering og lokal tilpasning til vekstforholda. Hans M Hanslin, Knut Anders Hovstad og Armin Bischoff

Faktorer som har betydning for bæreevnen Utgangspunkt i SINTEF rapport SBF-IN A 10003

Risiko- og sårbarhetsanalyse av naturfare i vegplanlegging. Martine Holm Frekhaug Geoteknikk- og skredseksjonen Vegdirektoratet

HYDROLOGI. Marianne Myhre Odberg Hydrolog Bane NOR

HYDROLOGI. Per Lars Wirehn. Bane NOR

En levende jordsmonn: opphavet, kultiveringen og kilden til bærekraft. Linda Jolly, Seksjon for læring og lærerutdanning, UMB, Ås

Grunnlag for varige anlegg

Sum denne side: Sum Kapittel 01 Rigg og drift: S:\MBU\GRØNN ETAT PROSJEKTER\PROSJEKTER\BARNAS BYROM\Bærekraftig Landås\Bygging av veien\02 Prosj

Hva må vektlegges for å forebygge uønskede hendelser?

Transkript:

Erosjon og ingeniørbiologi Studietur til Cranfield University, UK Tseday Damtew og Aina Anthi, Statens vegvesen region øst

Studieturen Stipend: NVF, Nordisk vegteknisk forening Cranfield University, UK Short course 1 uke: Soil and Watershed management/soil Erosion, Conservation and Bioengineering Rapport + presentasjoner

Bakgrunn og formål Nye og gamle vegprosjekter: - Erosjonsproblemer og utglidninger langs skråninger Statens vegvesen, region øst: - Spesialistregion for geosynteter Økt kunnskap: 1. Erosjon og ingeniørbiologi 2. Bruk av geosynteter mot erosjon

Erosjon: Avgnaging, bortsliting og nedbryting av materiale Eroderende krefter: 1. Elver 2. Isbreer 3. Rennende vann 4. Vind 5. Bølger 1-5: drar med seg og forflytter materiale fra ett sted til et annet. Erosjon Definisjoner

Smeltevann om våren (fra snø, is) Regn: Intensitet, Årstid, Varighet Kompaksjon av materiale Materialtype(r) Erosjon Påvirkningsfaktorer Helningsvinkel og lengde på skråningen Vegetasjon

Avrenning Formler Mange formler for avrenning Felles for alle: - Ikke sanne, forklarer ikke virkeligheten. - En formel for en del av verden kan ikke brukes for en annen del av verden (ulikt jordsmonn) - Komplekse og vanskelige verdier i likningene Erfaringsbasering og fullskalaforsøk mest pålitelig

Laboratorietest avrenning Påvirkningsfaktorer Regn, Intensitet, Varighet Kompaksjon av materiale Materialtype(r) sammensetning Helningsvinkel på skråningen Uten geotekstiler Med geotekstiler, ulik type

Laboratorietest avrenning Oppsett av utstyr

Laboratorietest avrenning Forsøksresultater Storm Smooth Medium Rough Slope 2% 8% 17% 2% 8% 17% 2% 8% 17% 60 mm/h 0.12 0.07 0.23 0.34 0.47 1.86 0.17 0.54 1.86 45 mm/h 0.20 0.35 2.26 0.37 1.27 3.67 0.20 1.13 3.39 30 mm/h 0.14 0.63 2.87 0.20 0.85 3.09 0.13 1.11 3.28 15 mm/h 0.07 0.36 1.85 0.09 0.36 1.41 0.06 0.53 1.30 Sedimentavrenning: 1. Øker med stormintensitet (smooth, medium, rough) - Dvs korttidsnedbør mer påvirkning enn regn fordelt over tid 2. Øker med økende skråningshelning (%)

1. Estetikk Erosjon Problemer i forhold til veg

Erosjon Problemer i forhold til veg 2. Dreneringssystemene våre tettes/skades

Erosjon Problemer i forhold til veg 3. Vi forurenser naturen

Erosjon Problemer i forhold til veg 4. Dårlig vanninfiltrasjon i jorda => oversvømmelser

Erosjon Problemer i forhold til veg 5. Jordras => Stengte / farlige veger

Erosjon Problemer i forhold til veg 6. Vedlikehold koster

1. Bark Medisin / Tiltak mot erosjon - Vekst raskere og lettere

Medisin / Tiltak mot erosjon 2. Geotekstiler - Tekstilmateriale brukt for å bedre egenskaper til jorda - Naturlige materialer eller syntetiske - Lettere vegetasjon

Medisin / Tiltak mot erosjon 3. Terrasser - Minsker skråningslengden - Minsker skråningsvinkelen - Minsker avrenningsområde

Medisin / Tiltak mot erosjon 4. Plastring - Drenering langs grus/stein lagene for å hindre vann i å grave ut jordmassene i skråningen

Fullskalaforsøk, Cranfield

Kompostruller

Klimaendringer Mer nedbør generelt Oftere ekstremnedbør Mer erosjonsproblemer i fremtiden Tiltak nye og eksisterende veger Skråningshelning kan planlegges ved nye veger Vegens nærhet til elver og utforming av vegen ved/langs elveløp kan planlegges Erosjonssikring, geosynteter Erosjonssikring + ingeniørbiologi

Hva er Bioingeniørstudie? Generelt: et studie hvor levende og ikke levende materialer brukes i kombinasjon for å oppnå ingeniørløsninger. Det er forskjellige fagfelter innen bioingeniørstudiet. Men den vi fokuserer på er: Soil Bioengineering Soil Bioengineering Jord Bioingeniør?? Bioingeniørteknikk innen geoteknikk??

Hvorfor Bioingeniørløsninger?

Hvorfor Bioingeniørløsninger?

Hva innebærer Bioingeniørfaget? Undersøke, prosjektere, bygge og vedlikeholde levende vegetasjoner. Forbedring av problemer ifm erosjon og stabilitet med bruk av vegetasjon. Beskyttelse og Bevaring av fungerende systemer.

Eksempler - Gjenoppbygging av elver

Eksempler: Gjenoppbygging av Elver

Eksempler Forbedring av stabilitet

Eksempler Forbedring av stabilitet

Bioingeniørløsning stabilitet av skråninger Ting som tyder på at vegetasjon hjelper med stabilitet Glideflater som skje i grenseflate mellom jord med røtter og jord uten røtter Brudd i skråninger etter at vegetasjon er tatt bort skjer etter ca. 5-10 år.

Bioingeniørløsning stabilitet av skråninger Hvordan påvirker vegetasjon stabilitet? Kohesjon Adhesjon Strekkstyrke i selve røttene

Bioingeniørløsning stabilitet av skråninger Hvordan å ta hensyn til bidrag fra vegetasjon Kohesjon C u = (c + c R + c S ) + n tan Adhesjon Strekkstyrke i selve røttene

Kohesjon Soil / vegetation Increase in cohesion due to roots (C R ; kn/m 2 ) Mountain till soils under conifers, Alaska 3.4 4.4 Mountain till soils under conifers, British Columbia 1.0 3.0 Cultivated loam soils under alder 2.0 12.0 Mountain till soils under conifers, Alaska 5.9 Clay loam containers growing pine seedlings Shallow stony loam till soil under mixed evergreen forests, New Zealand 5.0 (approx.) 3.3 Sandy loam soils under conifers, Idaho 10.3 Bouldery, silty clay colluvium under sugar maple forest 5.7 Mountain and till soils, under conifers, W. Oregon and 3.0 17.5 Idaho Boulder clay fill under grass in concrete block cells 3.0 5.0

Strekkstyrke Grasses and herbs Tensile strength (MN/m 2 ) Couch grass 7.2 25.3 Bellflower 0.0 3.7 Bindweed 4.8 21 Plantain 4 7.8 Dandelion 0 4.4 Red clover 10.9 18.5 Alfalfa 25.4 86.5 Trees and Shrubs Alder 32 Birch 37 Broom 32 Sitka spruce 23 Radiata pine 18 Black poplar 5 12 Hybrid poplar 32 46 Douglas fir 19 61 Oak 32 Black locust 68 Willow 36 Sallow 11 Tensile strength (MN/m 2 ) Minimum Diameter (mm) Tensile strength (MN/m 2 ) Maximum Diameter (mm) Living trees 7.6 0.13 37.5 1.4 3 months after felling 2.9 0.2 33.3 1.1 9 months after felling 2.9 0.2 43.3 1.5 14 months after felling 2.7 0.2 30.9 1.5 29 months after felling 0.3 0.3 14.3 1.8 Source: C&R

Sammenligning av kostnad

Fullskalaforsøk - England

Konklusjon erosjon Hvem har ansvar for erosjon? Geoteknikere? Blir erosjon vurdert, beregnet kostnadsmessig ved start av prosjekter? Naturlige geosynteter lite brukt Naturlige geosynteter sammen med vegetasjon Fungerer plastring? Terrasser som løsning?

Konklusjon ingeniørbiologi Naturlige geosynteter + ingeniørbiologi Fungerer best Ser penest ut som løsning Miljøvennlig løsning Ingeniørbiologi brukes lite fordi: Er ikke testet i Norge Ingeniører bruker ofte tradisjonelle løsninger fordi det er fullt testet, trygghet Mangler matematiske likninger for å ta hensyn til bidrag fra vegetasjon Stort potensiale

Takk for Oppmerksomheten!