I.KLIF. Norske Skogindustrier ASA Follum Postboks HØNEFOSS. Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Jon-Terje Gilhus

Transkript

1 Klima- og forurensningsdirektoratet Postboks 203, 3702 Skien Besøksadresse: Gjerpensgate 14 Telefon: Telefaks: E-post: Internett: I.KLIF Norske Skogindustrier ASA Follum Postboks HØNEFOSS Inspeksjon av Begna deponi ved Norske Skogindustrier ASA Follum Dato for inspeksjonen: 3. november 2010 Rapportnummer: I KLIF Saksnr.: 2008/150 Kontaktpersoner ved kontrollen: Fra virksomheten: Jon-Terje Gilhus Fra Klima- og forurensningsdirektoratet: Ingegerd Aanonsen Resultater fra inspeksjonen Denne rapporten omhandler inspeksjon av Norske Skogindustriers deponi Begna deponi som ble gjennomført 3. november Rapporten er å anse som endelig dersom vi ikke får tilbakemelding om faktiske feil innen to uker etter at rapporten er mottatt. Klima- og forurensningsdirektoratet konstaterte ingen avvik eller anmerkninger under inspeksjonen. Vi anser derfor oppfølgingen etter inspeksjonen som avsluttet dato Ingegerd Aanonsen senioringeniør Anne-Elisabeth Arnulf seksjonssjef Side 1 av 5

2 1. Informasjon om virksomheten Organisasjonsnr (underenhet): Eies av: Besøksadresse: Follumveien 100, 3515 Hønefoss Telefon: Bransjenr. (NACE-kode): Produksjon av papir og papp Kontrollert anlegg Navn: Norske Skogindustrier ASA Follum Anleggsnr: Kommune: Ringerike Fylke: Buskerud Tillatelse gitt: 19. juli 2006 Anleggsaktivitet: Industrideponi Risikoklasse: 1 deponi ikke klassifisert Tillatelse sist oppdatert: 12. januar Bakgrunn for inspeksjonen Denne inspeksjonen ble gjennomført for å kontrollere om gjeldende krav fastsatt i eller i medhold av forurensningsloven overholdes. Inspeksjonen inngår i Klima- og forurensningsdirektoratet aksjon for deponi. Inspeksjonstema internkontroll risikovurdering for Begna deponi tillatelse: krav som gjelder for Begna deponi Rapporten omhandler avvik og anmerkninger som ble avdekket under inspeksjonen og gir ingen fullstendig tilstandsvurdering av virksomhetens miljøarbeid eller miljøstatus. Definisjoner Avvik: Manglende etterlevelse av krav fastsatt i eller i medhold av lov. Anmerkning: Et forhold som tilsynsetatene mener er nødvendig å påpeke for å ivareta ytre miljø, men som ikke omfattes av definisjonen for avvik. 3. Oppfølging etter inspeksjonen Klima- og forurensningsdirektoratet avdekket ingen avvik eller anmerkninger innen de områdene som ble kontrollert. Vi anser derfor oppfølgingen etter inspeksjonen som avsluttet. 4. Gebyr for virksomhet med tillatelse Virksomheten skal betale gebyr for kontrollen (jf. forurensningsforskriften 39-6). Norske Skogindustrier ASA Follum er i tillatelsen plassert i risikoklasse 1. Dette betyr at dere skal betale kr ,- i gebyr for den gjennomførte inspeksjonen. Vi vil ettersende faktura med innbetalingsblankett. Side 2 av 5

3 Klima- og forurensningsdirektoratet viser forøvrig til forurensningsforskriftens kapittel 39 om innkreving av gebyr til statskassen. 5. Offentlighet i forvaltningen Denne rapporten vil være tilgjengelig for offentligheten via Klima- og forurensningsdirektoratets postjournal på (jf. offentleglova). Kopi av rapporten sendes også til: Fylkesmannen i Buskerud, ved miljøvernavdelingen Ringerike kommune 6. Avvik Vi konstaterte ingen avvik under inspeksjonen. 7. Anmerkninger Det ble ikke gitt anmerkninger under inspeksjonen. 8. Andre forhold Begna deponi har vært i bruk siden 1991, og dekker et areal på ca m 2. Deponiet har blitt benyttet til flygeaske og bunnaske fra bedriftens biobrenselkjel. I tillegg er det også deponert barkholdig sandfraksjon fra vaskeprosessen i tømmerrenseriet. Deponering av avfall på deponi Begna ble stanset innen fristen som var 16. juli Topptetting og avslutning av deponi Bedriften opplyste under inspeksjonen at topptetting av deponiet bygges opp av følgende lag: Tetningslag av pakket flyveaske fra bedriftens egen mulitbrenselkjel (MBK) ligger nederst mot de deponerte massene. Dette laget har en tykkelse på 0,5 meter. Det er gjennomført tester av SGI av pakket aske fra bedriften. Disse testene viser at permeabiliteten ligger fra 1x10-6 1x10-7. Dreneringslag av drensgrus eller pukk på 0,3 m skal legges som neste lag for å hindre at vann blir stående over tetningslaget og dermed redusere mengden vann som kan trenge ned i avfallet. Filterlag på 0,1 m av bunnaske fra MBK skal legges for å forhindre finstoff fra beskyttelseslaget ned i dreneringslaget. Beskyttelseslag av jordmasser med et tynt vekstlag av kompostert bark legges øverst. Dette laget skal ha en total tykkelse på 1 meter. Det er brukt kokosmatter i de bratte skråningene mellom trappetrinnene i deponifronten for å gi feste til vegetasjon og forhindre erosjon. Det er lagt opp til en noe endret framdrift av topptetting av deponiet enn opprinnelig beskrevet av bedriften. Bakgrunn for denne endringen er å forhindre støving fra deponiet. Side 3 av 5

4 Bedriften har gjennomført tildekking av nedre del i 2010, og vil deretter ta toppen i I følge bedriften skal Begna deponi være endelig tildekket i løpet av sommeren Mellomlagring av bunnaske I påvente av bruk av bunnaske i toppdekke mellomlagrer bedriften denne asken fra MBK på Begna deponi. Asken er lagret slik at avrenning til områder utenfor deponiet ikke skal forekomme. Stabilisering av deponifronten I den nedre delen av deponiet mot sør og øst er det gjort tiltak for å stabilisere deponifronten. Det er gravd vekk aske i deponifronten, slik at fronten nå består av trappetrinn. Det er brukt kokosmatter for å stabilisere, gi feste for vegetasjon og beskytte mot erosjon. Trinnene i deponifronten er laget med fall slik at mest mulig vann skal renne av fra trinna. Drenering av overvann I tildekkingen av deponiet skal det være et 0,3 m dreneringslag av drensgrus eller pukk. Det meste av avrenningen fra den øvre delen av deponiet vil dreneres gjennom dette dreneringslaget. Dreneringslaget ender i en pukkfylt grøft med et dreneringsrør som leder vekk vannet (fra den østre delen) direkte ut i Begna eller leder vannet (fra den vestre delen) ut i en åpen overvannsgrøft som går langs sørsiden av deponiet. Overflateavrenning i forbindelse med snøsmelting eller kraftig nedbør skal ende opp i det samme grøftesystemet. Det skal også etableres dreneringsgrøft for deponiets nedre del, det vil si for avrenning fra trappetrinnene i deponiskråningen for deponiet. Denne dreneringsgrøfta skal ikke ha dreneringsrør, men skal ellers være lik de andre grøftene. Alle grøftene skal tettes i bunn av en kunstig membran av polypropylen. Overvannsgrøftene ender opp i det laveste punktet som er ved en liten dam sørøst for deponiet. Der vil grøftene fra nord og sør ende opp i en felles kum med et nedgravd dreneringsrør til Begna. Røret som vil bli trukket fra det øvre dreneringssystemets østre del vil også ende opp i kummen. I kummen vil det være mulig å ta prøve fra avrenningen fra de tre tilløpene. Under inspeksjonen 3. november var dreneringsgrøft for deponiets nedre del mot Begna ikke gravd hele veien. Grøftene for nedre del av deponiet var bare gravd ut, de var ikke tettet i bunn med membran og oppbygd som beskrevet i bedriftens søknad datert 19. februar Sigevanns- og grunnvannskontroll I dag består grunnvannskontrollen av en overvåkingsbrønn oppstrøms og en nedstrøms deponiet. Det er planlagt etablert to ny overvåkingsbrønner nedstrøms deponiet. Prøvetaking og analyser i grunnvannsbrønnene skal utføres som angitt i bedriftens søknad datert 19. februar Overflatevannskontroll Overvåkingsprogrammet for overvannet består av en samleprøve fra den nederste kummen to ganger årlig i en prøveperiode på tre år. Bedriften vil på denne måten kontrollere lekkasje og erosjon fra restproduktene i tildekkingen. Parametrene vil bli like omfattende som for sigevannet. Side 4 av 5

5 Setningskontroll Bedriften vil benytte NGI for å lage et program for setningskontroll av deponiet. Det legges opp til årlige målinger. 9. Dokumentunderlag Dokumentunderlaget for inspeksjonen var: Lov om vern mot forurensninger og om avfall (forurensningsloven) med underliggende forskrifter korrespondanse mellom Norske Skogindustrier ASA Follum og Klima- og forurensningsdirektoratet bedriftens egen dokumentasjon knyttet til den daglige driften og til forhold av betydning for helse/miljø/sikkerhet tillatelse til virksomhet etter forurensningsloven fra Klima- og forurensningsdirektoratet datert 19. juli 2006 med siste endring 12. januar 2010 Side 5 av 5