Tjenesteområde Helse og omsorg Aud Hansen
Agenda 1. Nasjonale føringer Samhandlingsreform - faseinndeling virkemidler 2. Utfordringsbilde Utgangspunkt 2010 Strategisk, retningsgivende føringer Faglige og organisatoriske virkemidler 3. Resultater, nøkkeltall Utskrivningsklare Ventelister Brukerundersøkelse 3. Nye satsningsområder Paradigmeskifte Hverdagsrehabilitering
Nasjonale og kommunale føringer
Samhandlingsreform Fasetilnærming Fase 1 somatikk før, istedenfor, etter sykehusinnleggelse Fase 2 Psykisk helse og rus og folkehelse Opprette nye/endrede tjenester Klargjøre organisasjonen iht økt ansvar og endrede oppgaver Oppmerksomhet mot Rettslige virkemidler Faglige virkemidler Organisatoriske virkemidler Økonomiske virkemidler Ny melding våren 2015 - primærhelsetjeneste
Utfordringsbilde
Utgangspunkt 2010 Underdimensjonerte tjenester hjemmesykepleie dekningsgrad heldøgnsomsorg somatikk, psykisk helse og rus dimensjonering korttid/langtid, stedbundne og ambulante tjenester Utskrivningsklare pasienter gj.sn 7 døgn etter meldt ferdigbehandlet Ventelister langtid/korttidsplasser Uhensiktsmessig organisering av virksomheter Økonomiske utfordringer
Plansystem helse og omsorg sikre fremtidige utfordringer, bolig og tjenesteutviklingpolitiske vedtak
Faglige virkemidler Somatikk før, istedenfor og etter sykehusinnleggelse Heldøgnstjenester - økt DG, forsterkede korttidsplasser, KAD, Ambulante tjenester - forsterket sykepleieteam, mobilt røntgen, hverdagsrehabilitering, kommunalt allmennlegekontor Tjenestedimensjonering langtidsplasser, korttidsplasser Helsehus Psykisk helse og rus Måltall dekningsgrad boliger Utviklet differensiert bolig og tjenestekjede BOSO virkemidler, prosjekter Recovery, pilot Utfordringer utskrivningsklare pasienter økonomiske og juridiske virkemidler Utviklingshemmede Rullerende temaplan, differensierte boliger Fremtidig organisering av tjenestene Arbeid og aktivitet 2015-2019 behov for 53 nye plasser, herav 11 i 2015)
Forskning, opplæring, utvikling Strategisk kompetansestyring Etisk refleksjon, etisk råd Kvalitetsindikatorer Forebygging av fall, Legemiddelgjennomgang, ernæring, helhetlig pasientforløp Deltar i den Nasjonale sikkerhetskampanjen I Trygge hender» > Kvalitetshåndbok Forskningsbaserte prosjekter PsyConnect, samhandlende praksis psykisk helse og rus Læringssløyfer FOU modell > Dokumentasjon seminarer, work-shop, struktur/rutiner, tekniske løsninger ressurspersoner, lokale handlingsplaner, kvalitetskontroller > Velferdsteknologi Fra analog til digital plattform fallpakke, trygghetspakke > Sak til kommunestyre
Organisatoriske virkemidler Strategisk og operativt fokus Sikre helhetlige og koordinert tjenester Effektive og robuste tjenester Samlet, styrket og videreutviklet Hjemmebaserte tjenester Heldøgnstjenester Psykiske helse og rus Samfunnsmedisin og forebygging Brukertorg «en dør inn» Samhandlingsrutiner som sikrer helhetlig pasientforløp Internt, eksternt Helhetlig produksjonsstyring Styringsdata Rapportering
Resultater og nøkkeltall
Utskrivningsklare Redusert antall betalingsdøgn med 71 % fra 2010 Gj.sn liggetid UK redusert fra 7 døgn til 3,3 lik 53% Utfordring Økt behandling i spesialisthelsetjenesten Asker: Totalt økning 2012-2014 på 27% Økning antall varslede fra januar 2012-2015, 62% Medfinansiering uttrekk, underfinansiering
Ventelister Antall Januar 2012 Januar 2015 Effektueringstid Sykehjem 20 3 51 dager Omsorgsboliger s 13-27 23 135 dager Omsorgsboliger u 53 11 Juni 2014 Januar 2015 Psykisk syke 13 8 ROP 12 12 Sosialhjelp Asker 2011 Asker 2012 Asker 2013 Bærum 2013 Gj.sn stønadslengde 18-24 år 5,1 4,5 5,2 3,9 Gj.sn stønadslengde 25-66 år 5,3 5,1 5,2 5,0
Brukerundersøkelser 2013 2014
Nye satsningsområder
Strategi 2020 Paradigmeskifte fra kommune 2.0 til 3.0 I økt grad snu ressursinnsats fra reparasjon og behandling til forebyggende arbeid og tidlig innsats Mål og resultatledelse Transformasjonsledelse Ansvarliggjorte medarbeidere Lederskolen
Forebyggings og rehabiliteringsideologien må gjennomsyre alle tjenester innen tjenesteområdet Total tilnærming som vil -gi økt livskvalitet -utsette behov for tjenester Videreutvikle holdninger hos ansatte som medfører endret bruker og pårørenderolle
Hverdagsrehabilitering Grunnleggende menneskesyn økt mestring i hverdagen Mest mulig aktiv i eget liv Hverdagsrehabilitering en metode dreining fra hjelp til trening Fra problemfokusering til hva er viktige aktiviteter i den enkeltes liv Brukerens eget mål hverdagsaktiviteter Endret kunnskap og kompetanse hos ansatte, pårørende og bruker Hverdagsmestring som et gjennomgående prinsipp hos ansatte 1/3 av de som søker hjemmetjenester bør tilpasses hverdagsrehabilitering Resultater Odense Nasjonale mål og prioriteringer 2015 aktiv aldring, forebygge behov for helse og omsorgstjenester