1 Kunnskapsdepartementet Postboks 8119 Dep 0032 Oslo Innspill fra BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende til arbeidet med ny stortingsmelding om utdanning for velferdstjenestene BarnsBeste takker for muligheten til å komme med innspill til stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene. Bakgrunn Helse- og omsorgsdepartementet etablerte i 2007 BarnsBeste Nasjonalt kompetansenettverk for barn som pårørende. Målgruppe for satsingen er barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige, alvorlig somatisk syke eller skadde. BarnsBeste har som hovedoppgave å samle, systematisere og videreformilde kunnskap og erfaringer om barn som pårørende. Fagutvikling er en viktig del av dette arbeidet, herunder samarbeid med utdanningsinstitusjoner for å sikre at helse- og sosialfagstudenter og førskolelærer- og lærerstudenter opparbeider seg tilstrekkelig og relevant kunnskap om fagområdet barn som pårørende. Med bakgrunn i dette mandatet har BarnsBeste nedsatt en arbeidsgruppe som jobber med å fremme temaet barn som pårørende innen de nevnte utdanningene. Arbeidsgruppa består av forskere, undervisere og sentrale fagpersoner på fagfeltet, jf vedlegg med oversikt over deltakere i arbeidsgruppa. Vårt innspill er basert på diskusjoner vi har hatt i denne arbeidsgruppa. Helsetjenestens hovedoppgave er å behandle og følge opp skader, sykdommer og andre helserelaterte problemer hos pasientene. Når pasienten er forelder eller har omsorg for mindreårige barn, vil pasientens helsetilstand kunne påvirke barna for kortere eller lengre tid. Barn av foreldre med alvorlige helseproblemer er utsatte og sårbare og står i fare for selv å utvikle alvorlig problematikk dersom ikke andre signifikante voksne trer inn i foreldrenes sted. Fra 1.1.2010 fikk helsepersonelloven og spesialisthelsetjenesteloven bestemmelser som omhandler ivaretakelsen av barn som pårørende. Bakgrunnen er de belastningene barn kan utsettes for i forbindelse med foreldres sykdom, skade eller avhengighet.
2 Barns rettigheter som pårørende er nedfelt i følgende lovbestemmelser: Helsepersonelloven 10a pålegger helsepersonell en plikt til å bidra til å dekke det behovet for informasjon og nødvendig oppfølging mindreårige barn av pasient med psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade, kan ha som følge av foreldrenes tilstand. Helsepersonelloven 25 tredje ledd, åpner for at taushetsbelagte opplysninger kan gis til samarbeidende personell når dette er nødvendig for å ivareta behovene for pasientens barn, med mindre pasienten motsetter seg dette. Spesialisthelsetjenesteloven 3-7a pålegger helseinstitusjoner i spesialisthelsetjenesten å ha tilstrekkelig barneansvarlig personell. Den barneansvarlige skal ha nødvendig kompetanse til å fremme og koordinere oppfølging av mindreårige barn av psykisk syke, rusmiddelavhengige og alvorlig somatisk syke eller skadde personer. ( Rundskriv IS-5/2010, Helsedirektoratet) Lovbestemmelsene har som formål å forebygge problemer hos barn og foreldre gjennom å sikre risikoutsatte barn og unge tidlig hjelp, og gjennom å sette barn og foreldre bedre i stand til å mestre situasjonen når foreldre opplever psykisk sykdom, rusmiddelavhengighet eller alvorlig somatisk sykdom eller skade. Forebyggende og helsefremmende arbeid Stortingsmeldingen om utdanning for velferdstjenestene tar utgangspunkt i tre store reformer: barnevernsreformen, NAV-reformen og samhandlingsreformen. Samhandlingsreformens mål er at helsetjenestene får en mer forebyggende og helsefremmende karakter, at samhandling og kommunikasjon på tvers av tjenestenivåer og -områder forbedres og at oppgaver og ansvar omfordeles slik at flere oppgaver utføres i førstelinjen, det vil si nærmest mulig der brukerne bor. Arbeidet med de tre store reformene må ses i sammenheng med forslaget til ny Folkehelselov og ny Lov om kommunale helse- og omsorgstjenester. Som i samhandlingsreformen er helsefremmende og forebyggende arbeid et førende prinsipp også i disse to lovene. Grunnlaget for god helse i oppveksten og gjennom livsløpet legges tidlig i barne- og ungdomsår. Folkehelsearbeid handler om å skape gode oppvekstvilkår for barn og unge, forebygge sykdom og skader, og å utvikle et samfunn som legger til rette for sunne levevaner, beskytter mot helsetrusler og som fremmer fellesskap, trygghet, inkludering og deltakelse. Folkehelseloven er et viktig verktøy for å nå samhandlingsreformens intensjoner om å gi bedre helse til de enkelte, utjevne helseforskjeller og sikre en bærekraftig velfredsstat for fremtiden gjennom å dreie innsats mot helsefremmende og forebyggende arbeid. Barn og unge har størst risiko for å utvikle psykiske lidelser i familier hvor foreldrene selv har langvarige psykiske problemer, er rusmiddelmisbrukere eller voldelige. Familier hvor foreldrene og/eller barna selv har kommet hit som flyktninger, kan ha traumatiske erfaringer med krig, tortur, vold og tap av familie og venner, og kan også være i risiko (Rapport 2011:1, Folkehelseinstituttet).
3 I Norge er det om lag 130 000 familier som til en hver tid lever med psykisk sykdom og rusproblemer. Mer enn 200 000 barn og unge har foreldre som ruser seg slik at barna reagerer. Barn som vokser opp i familier med rusproblemer, har høyere risiko for selv å utvikle et rusproblem; mer enn 50 prosent av pasientene som er i behandling for sin rusavhengighet, har opplevd alvorlige rusproblemer hos sine foreldre (Ot.prp. nr. 84 Om lov om endringer i helsepersonelloven m.m. (oppfølging av barn som pårørende)). 15 000 barn og unge lever i en familiesituasjon med foreldre som får behandling i psykisk helsevern. Undersøkelser viser at to av tre av disse selv får psykiske problemer; en av tre alvorlige sådan. Mye tyder på at det er lettere å forbygge psykiske lidelser hos barn og unge hvis tiltakene settes inn tidlig i barndommen. Vi må altså hjelpe barn og unge som allerede har utviklet symptomer i tillegg til at vi må bedre oppvekstmiljøet til førskolebarn som vokser opp med mange og langvarige belastninger før de utvikler symptomer (Rapport 2010:2, Folkehelseinstituttet). Om lag 15 000 barn og unge under 18 år lever i dag med kreftsykdom i nær familie eller med sorgen etter tap av noen i kreft. I tillegg finnes det mange andre alvorlige somatiske sykdommer der barn er pårørende. Mange av disse foreldrene har langvarige sykehusopphold som medfører store psykiske belastninger både for dem og deres pårørende. Hverdagen til disse barna kan bli svært forandret og preget av angst og uro. Ofte finner en at disse barna tar et stort ansvar for familiens situasjon, og at det er en gruppe barn og unge som blir litt for fort voksne. En del av dem opplever også å bli undervurdert som pårørende i den forstand at de blir oversett, ikke informeres og holdes utenfor. I tillegg kan skolen være en problemfylt arena hvor det ikke blir godt nok tilrettelaget for disse barnas behov. Samhandling Mange foreldre har sammensatte problemer, ofte rusproblemer i kombinasjon med psykiske lidelser. Barn som er pårørende i slike familier, opplever sammensatte belastninger og må følges spesielt opp. Imidlertid byr forebygging av symptomutvikling hos barn fra slike høyrisikofamilier på særlige utfordringer nettopp fordi problemene kan være sammensatte og vanskelig tilgjengelige for intervensjon. For å kunne jobbe mest mulig målrettet mot disse mest risikoutsatte barna, er det svært viktig at de kommunale og fylkeskommunale tjenestene som retter seg mot barn og unge i kriser og vanskelige livssituasjoner, samhandler og kommuniserer godt på tvers av både tjenestenivå og -område. Per i dag er det ikke i tilstrekkelig grad innarbeidet rutiner som sikrer samarbeid mellom spesialisthelsetjenesten og det kommunale nivået. Det er for eksempel sjelden voksenpsykiatrien henvender seg til helsesøstre, psykiatritjeneste, barnevern og PPT i kommunene. Fastlegene som mottar epikrise fra poliklinikker og sykehus tar også sjelden kontakt med instansene som har barna som sitt primæransvar. Kompetansebehov om barn som pårørende Arbeidet med ny stortingsmelding er en pågående reformprosess, og for at den skal kunne gjennomføres og for at vi skal kunne nå målsettingen om et mer bærekraftig samfunn, må det
4 iverksettes utdanningspolitiske og strukturelle tiltak. Reformene i NAV, helsesektoren og barnevernet krever fornyelse, noe som igjen krever kompetanseheving og samhandling på tvers av fag og sektorer BarnsBeste er opptatt av at pårørende barn og unge som trenger hjelp, møter yrkesutøvere som er i stand til å gi kvalifisert hjelp i tråd med deres behov. Dette innebærer at helsepersonell skal medvirke til å ta hånd om mindreåriges behov for oppfølging når en eller begge foreldrene er psykisk syke, rusmiddelavhengige eller alvorlig somatisk syke. For å kunne arbeide systematisk og for å få ansatte som møter pårørende barn og unge til å ta nye metoder og kunnskap i bruk, må vi begynne med å styrke kompetansen i utdanningene. Generelt er det viktig å sikre utdanningenes yrkesrelevans. Sosionomer, lærere, barnevernpedagoger, førskolelærere, sykepleiere, helsesøstre, ergoterapeuter, leger og psykologer må i større grad sikres en basiskompetanse om barn som pårørende i utdanningen som står i forhold til den arbeidspraksis som venter dem etter endt utdanningsløp. Denne stortingsmeldingen tar kun for seg utdanninger knyttet til arbeid i helse- og omsorgssektoren. BarnsBeste mener at alle utdanninger som er aktuelle i denne sammenhengen, bør innlemmes i meldingen. Kommunens arbeid rettet mot barn og unge krever svært ofte samhandling på tvers av ulike fag- og yrkesgrenser, og barn som pårørende kan i stor grad ha behov for differensierte løsninger og flerfaglige tilnærminger. Derfor bør førskolelærer- og lærerutdanningen inkluderes. Dette er ikke minst viktig dersom en skal kunne jobbe godt forebyggende og ivareta målet om å iverksette aktuelle tiltak så tidlig som mulig. Konkrete innspill for å styrke temaet barn som pårørende i utdanningssystemet For å sikre at alle de aktuelle yrkesgruppene nevnt ovenfor ivaretar barns og unges behov som pårørende, må de sikres grunnleggende kompetanse om barn som pårørende i sin grunnutdanning. BarnsBeste mener følgende emner/områder må styrkes i de ulike utdanningsløpene: Temaet barn og unge som lever med foreldre som er alvorlig traumatiserte, har rusproblemer, psykiske problemer eller som er alvorlig somatisk syke, må vektlegges. Barneperspektivet og menneskerettighetskonvensjonene må være grunnleggende i alle utdanningene nevnt ovenfor. Barns stemmer må bli hørt, og de må være deltakende i sin egen prosess og sikres medbestemmelse. Studentene må derfor få mer kunnskap om barns deltakelse og brukerinvolvering. Utdanningene må sikre at studentene får kunnskap om hvordan en kan arbeide helsefremmende og forebyggende for å forhindre skjevutvikling og marginalisering av barn og unge. Det å ivareta vanskeligstilte barn og unges behov og hindre at de rammes av uverdige og uholdbare oppvekstforhold og omsorgs- og opplæringsforhold, må vektlegges i alle de aktuelle utdanningene. Det krever at studentene får kunnskaper om barn og unges
5 livsmiljø i hjem, nærmiljø, barnehage og andre steder, og at de blir i stand til å avdekke risiko- og beskyttelsesforhold. Målet må være å unngå at problemene vedlikeholdes i kommende generasjoner. Relasjonskompetanse slik den er utviklet innenfor psykososialt arbeid, er nødvendig for alle yrkesgrupper som møter barn og foreldre i vanskelige livssituasjoner. Kunnskap om og veiledning i det å kommunisere med både foreldre og barn må vektlegges i større grad både i utdannings- og praksissammenheng. Kunnskaper og erfaringer om hvordan en skal snakke med barn i sårbare livssituasjoner, er særdeles viktig. Aktuelle arbeidsformer og metoder i kommunikasjon må prøves ut i praksis og følges opp av planmessig skolering og implementering. Helse- og sosialfaglige og pedagogiske yrkesgrupper må kjenne til varselssignalene om utilstrekkelig omsorg og vite hvilke tiltak de skal iverksette. Der det er mulig, bør en benytte seg av tidlig intervensjon. Undervisning om dette bør derfor inn i de relevante utdanningene. Mange familier med minoritetsbakgrunn har hatt vonde og belastende opplevelser i hjemlandet (krig, tortur, flukt, sult). Barn i minoritetsfamilier kan således både slite med egne traumer og være pårørende til foreldre som har traumer. Det er derfor viktig at studentene opparbeider seg traume- og flyktningfaglig kompetanse i studietiden. Helse- og omsorgsarbeidere og lærere og førskolelærere, arbeider i praktiske yrker med krav til handling. Det må derfor være et tett og gjensidig samarbeidsforhold mellom utdanningsinstitusjonene og praksisfeltet. Studentene må få mer praksis i tilknytning til temaet barn som pårørende. Veiledning er en forutsetning for gode praksisstudier. Mange nyutdannede må håndtere kompliserte oppgaver overfor svake og sårbare grupper deriblant barn som pårørende. De må derfor også sikres tett oppfølging og veiledning i den første tiden i arbeidslivet. Det er viktig å sikre gode og gjensidige forbindelseslinjer mellom utdanning, forskning og arbeidsliv. (Flere av våre innspill samsvarer med innspillene fra KS og FO. I tillegg støtter vi oss på rapporten Da lykkeliten kom til verden - Om belastninger i tidlige livsfaser utgitt av Den norske legeforening (2010).) BarnsBeste har tatt initiativ til og drifter et eget forskernettverk. Dette har bidratt til å øke fokus og kunnskap på området. Erfaringene fra vårt arbeid med forskernettverket og vår kontakt med ulike fagmiljøer, viser at det er stort behov for å øke kompetansen blant helse- og sosialfaglig og pedagogisk personell. Neste skritt er derfor å involvere utdanningene i større grad. Gjennom vårt forskernettverk og gjennom arbeidsgruppen vi har nedsatt i forbindelse med arbeidet om å styrke temaet i utdanningene, samarbeider vi med noen av de fremste fagpersonene på fagfeltet og kan bidra inn mot aktuelle fagmiljøer og høgskoler/universiteter som har behov for mer kunnskap.
6 BarnsBeste kan blant annet i samarbeid med forskernettverket og arbeidsgruppa, utarbeide forslag til undervisningsopplegg som de ulike lærestedene kan trekke veksler på i undervisningen. Konklusjon Dersom en skal kunne innfri målene med reformarbeidet i tilknytning til NAV, barnevernet og samhandlingsreformen, og samtidig kunne arbeide helsefremmende og forebyggende (jf Folkehelseloven), må blant annet temaet barn som pårørende styrkes i helse- og sosialfagutdanningene og i førskole- og lærerutdanningen. Derfor er det er vårt ønske at Kunnskapsdepartementet pålegger disse utdanningene å vektlegge temaet i større grad. Med vennlig hilsen Siri Gjesdahl Leder BarnsBeste Anne Kristin Myhrene Fagrådgiver BarnsBeste
7 Medlemmer i arbeidsgruppa Grethe Marit Delås Førstelektor ved Universitetet i Stavanger. Det samfunnsvitenskapelige fakultet, institutt for sosialfag Astrid Halsa Førsteamanuensis ved avdeling for helse- og sosialfag, Høgskolen i Lillehammer Wibeke Hansteensen Regional koordinator, psykolog, Bufetat, Region Sør Aina Holmén Ellen Kalander Kari Killén Trine Klette Visepresident i Norsk Psykologforening Stipendiat ved FOU, Avd. Psykisk helsevern, Akershus universitetssykehus Sosionom, dr.philos. og forsker emeritus ved NOVA (Norsk institutt for forskning om oppvekst, velferd og aldring) Førsteamanuensis, Høyskolen Diakonova Charlotte Reedtz Seniorrådgiver/psykolog ved Regionalt kunnskapssenter for barn og unge Nord Randi Værholm Spesialrådgiver, Kreftforeningen