Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU Utgave: 03 Dato: 2013-11-08
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 2 DOKUMENTINFORMASJON Oppdragsgiver: Rapportnavn: Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU Utgave/dato: 03 / 2013-11-08 Arkivreferanse: - Oppdrag: Oppdragsbeskrivelse: Oppdragsleder: Fag: Tema Leveranse: Skrevet av: Kvalitetskontroll: 521268 Reguleringsplan Moen Reguleringsplan Aud Wefald Plan og urbanisme Reguleringsplan Plan med konsekvensutredning Lars Krugerud Aud Wefald www.asplanviak.no
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 3 FORORD Asplan Viak har vært engasjert av for å utarbeide detaljreguleringsplan med KU for Moen. Prosjektleder i er Heidi Rødven. Aud Wefald har vært oppdragsansvarlig hos Asplan Viak. Skien, juni 2013, rev 08.11.2013 Lars Krugerud Arealplanlegger Aud Wefald Oppdragsleder/kvalitetssikrer
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 4 INNHOLDSFORTEGNELSE 1 Hensikten med planarbeidet... 6 1.1 Bakgrunn for planarbeidet... 6 1.2 Mål for planarbeidet... 6 2 Planområdet... 7 2.1 Beliggenhet og avgrensning... 7 2.2 Eiendomsforhold... 8 2.3 Historikk, vern og dagens arealbruk... 9 3 Planstatus... 11 3.1 Kommuneplanens arealdel... 11 3.2 Eksisterende reguleringsplaner... 12 4 Føringer... 13 4.1 Planprogram... 13 4.2 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen... 13 5 Planprosess og medvirkning... 15 5.1 Oppstartsmøte... 15 5.2 Varsling... 15 5.3 Sammendrag av innkomne merknader... 15 6 Beskrivelse av planforslaget... 21 6.1 Arealer og formål... 21 6.2 Bebyggelse og anleggsformål... 22 6.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur... 22 6.4 Grønnstruktur... 23 6.5 Landbruk-, natur og friluftsområder... 23 6.6 Områdebestemmelser... 23 6.7 Hensynssoner... 23 7 Konsekvensutredning... 25 7.1 Planprogram... 25 7.2 Kulturminner/kulturlandskap/bygningsmasse... 26 7.3 Trafikk... 37 7.4 Jordvern og landbruk... 40 7.5 Biologisk mangfold... 43 7.6 Barn, unge og friluftsliv... 45
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 5 7.7 Landskapsbilde... 48 7.8 Risiko og sårbarhet... 52 7.9 Sammenstilling av konsekvenser i tabell... 53 8 Øvrige virkninger av planforslaget... 54 8.1 Støy... 54 8.2 Universell utforming... 54 8.3 Folkehelse... 55 8.4 Spesielle virkninger for boliger langs Moensveien... 55
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 6 1 HENSIKTEN MED PLANARBEIDET 1.1 Bakgrunn for planarbeidet Det er gjennomført et forprosjekt for videreutvikling av båtbyggeriene på Moen. Reguleringsplanen er en videreføring av forprosjektet og vedtatt startet opp av bystyret i sak 83/8. Hensikten med planarbeidet er å klargjøre arealdisponering i området og sikre vern av båtbyggeriene. Planen vil omfatte vei- og trafikkløsninger/parkering, fellesarealer/friareal på land og i sjø, anlegg i sjø, utviklingsmuligheter for båtbyggeriene m.m. 1.2 Mål for planarbeidet Hovedmålet for planarbeidet har vært: Utarbeidelse av en reguleringsplan som ivaretar vern av båtbyggeriene og deres miljø, samtidig som det legges til rette for utviklingsmuligheter og tilrettelegging for turisme.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 7 2 PLANOMRÅDET 2.1 Beliggenhet og avgrensning Båtbyggeriene ligger på Moen vest for Risør by, innerst i Sørfjorden, ca 2 km fra E18 og ca 10 km fra Risør sentrum. Båtbyggeriene ligger ned til sjøen, men planområdet strekker seg helt opp til Fv 416 (Risørveien). Planområdet er avgrenset som vist på kartet nedenfor. Figur 1. Planområdets beliggenhet. Figur 2. Varslet plangrense
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 8 2.2 Eiendomsforhold Følgende eiendommer inngår i planområdet: Gnr Bnr Festenr Hjemmelshaver Fester 38 64 Elsa Marie Sørensen 38 1 2 Helene Hansen Helene Hansen 38 1 3 Helene Hansen Helene Hansen 38 24 Unni Abrahamsen, Mette Abrahamsen 38 38 Jørgen Braaten 38 171 Jorunn Braaten, Ole Jørgen Braaten 38 1 Helene Hansen 38 173 Rolf Werner Ausland 38 107 Dag Olav Ausland 38 63 Dag Olav Ausland 38 103 38 34 Signe Gregersen, Aslak Emil Skiri Signe Gregersen, Aslak Emil Skiri 38 169 Arne Karsten Ausland 38 9 Arne Karsten Ausland 38 41 Elin T Gregersen 38 25 Per Helge Hansen 38 155 38 20 38 32 38 19 Cecilie S. Øverland og Jens Schibstad Øverland Signe Moen Haukalid, Ole Kristian Moen, Ottar Werner Moen, Tore Bjørn Moen Signe Moen Haukalid, Ole Kristian Moen, Ottar Werner Moen, Tore Bjørn Moen 38 54 Kjell Ingvar Aarhus 38 9 3 Arne Karsten Ausland Stig Digernes 38 59 Øyvind Jordheim 38 68 Arild Dahle 38 55 Karen Basma, Knut Harald Christensen, Torstein Christensen 38 56 Helene Hansen 38 11 Karen Basma, Knut Harald Christensen, Torstein Christensen 650 124 K.Christ.& CO. Moens båtbygg K.Christ.& CO. Moens båtbygg
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 9 601 2 A-A Fylke v/vegsj. i A-A 38 23 Ulf Reinhard Johansen 38 27 Reidun Nordstrøm 38 383 Karen Basma 2.3 Historikk, vern og dagens arealbruk Båtbyggeriene på Moen i Risør består av 4 båtbyggerier: K.Christensen & Co, Moens båtbyggeri, Sauviks Båtbyggeri (senere Verner Hansens båtbyggeri), Emanuel Moen og sønns båtbyggeri og Gregersens båtbyggeri. Til sammen 5 store båtbuer, samt en del tilleggsbygninger. Bygningene som står i dag er bygget mellom ca 1900 og 1950, men det har foregått båtbygging på Moen lenge før dette. Båtbyggeriene på Moen i Risør er definert som et kulturminne av nasjonal interesse å bevare (Ref Riksantikvaren) og eierne fikk i 1997 Aust-Agder Fylkeskommunes Bygningsvernpris for de bevarte bygningene. I kjølvannet av bygningsvernprisen ble en del restaureringsarbeid på båtbuene gjort. Båtbyggeriene har i 2013 mottatt relativt store midler fra Kulturminnefondet. Våren 2006 tok Risør Kommune initiativ til å sette i gang et forprosjekt med følgende målsettinger: 1. Kartlegge mulighetene for en samlet og planmessig satsning for Trebåtbyggeriene på Moen og området rundt. Visjonen bak forprosjektet er at dette kan bli et formidlings- og aktivitetssenter for båtbygging, kystkultur og håndverksnæring. Med utgangspunktet i de bygningene og den aktiviteten som forgår på Moen i dag, ønsker man å skape næringsutvikling ved å styrke primæraktivitetene, samt skape synergieffekter ut over disse. I tillegg ønsker man å få oppmerksomhet rundt Moen som et nasjonalt kulturminne for kystkultur. 2. Lage en handlingsplan for utvikling av området ut fra de muligheter og begrensninger som kommer ut av arbeidet skissert under punkt 1: som utearealene inkludert tilretteleggelse for ny reguleringsplan, bryggefronter, bedre adkomstmuligheter fra hovedveien, muligheter for adkomst sjøveien, skilting og kartlegge planer og muligheter for aktivitet i de gamle bygningene. Båtbyggeriene på Moen utgjør et helhetlig kulturmiljø som omfatter kulturlandskapet og de enkelte kulturminnene. I følge kulturminneloven er kulturminner alle spor etter menneskelig virksomhet i vårt fysiske miljø, herunder lokaliteter det knytter seg historiske hendelser, tro eller tradisjon til. Med kulturmiljø menes områder hvor kulturminnene inngår som en del av en større helhet eller sammensetning. Begrunnelsen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er delt i tre delverdier: a) Kulturminne som kilde til kunnskap Omfatter bygnings- sosial- og næringshistorisk verdi, samt historisk verdi knyttet til person eller hendelse. b) Kulturminne som kilde til opplevelse Omfatter sammenheng og miljø, identitet, symbolverdi og arkitektonisk kunstnerisk verdi. c) Kulturminne som en bruksressurs i dag og i framtiden
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 10 Mange kulturminner og kulturmiljøer er i daglig bruk og har slik sett verdi som bruksressurs i seg selv. I forbindelse med utvikling av reiseliv og turisme inngår kulturminnene som en del av opplevelsen. Kulturminnene er en bruksressurs som gir grunnlag for næringsutvilkling. Båtbyggeriene på Moen omfatter på mange måter alle disse definisjonene. Båtbyggeriene representerer kjeden som gav næringsgrunnlag til Risør, og kontinuitet fram til våre dager. Som kystog næringshistorisk kulturminne for Risør lokalt og nasjonalt har Moen en spesiell historisk verdi. Det autentiske miljøet med alle båthusene, den originale bebyggelsen og kulturlandskapet er helt spesielt, også i nasjonal målestokk.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 11 3 PLANSTATUS 3.1 Kommuneplanens arealdel I gjeldende kommuneplan 2006 2018 er arealene innenfor planområdet avsatt til: Byggeområde næring/industri Byggeområde bolig LNF-område Figur 3. Planområdet avmerket på utsnitt av kommuneplanens arealdel. Hensikten med planarbeidet er kun delvis i tråd med arealbruken i kommuneplanens arealdel. Ut over areal avsatt til næring/industri i kommuneplanen, vil man i planen benytte areal avsatt til LNF til trafikkløsninger og parkering, samt mulig utvidelse av båtbyggeriene med ny båthall og båtplasser i sjøen. I forskrift om konsekvensutredninger heter det: 3. Planer og tiltak som skal vurderes etter forskriften 4. Følgende planer og tiltak skal behandles etter forskriften dersom de faller inn under ett eller flere av kriteriene i 4 :. d) detaljreguleringer som innebærer endringer av kommuneplan eller områderegulering. I forskrift om konsekvensutredning heter det videre i 4: 4. Kriterier for vurdering av vesentlige virkninger for miljø og samfunn Planer og tiltak etter 3 skal behandles etter forskriften dersom de a) er lokalisert i eller kommer i konflikt med områder med særlig verdifulle landskap, naturmiljø, kulturminner eller kulturmiljø som er vernet eller fredet, midlertidig vernet eller fredet eller foreslått vernet eller fredet, eller hvor det finnes eller er stor sannsynlighet for å finne automatisk fredete kulturminner som inngår i et kulturmiljø med stor tidsdybde, f) innebærer større omdisponering av landbruks-, natur- og friluftslivsområder eller områder som er regulert til landbruk og som er av stor betydning for landbruksvirksomhet, Reguleringsplanen for Moen er vurdert å ha vesentlig virkning i forhold til 4 a) og f) i forskrift om konsekvensutredning. Planprogrammet fokuserer i hovedsak på de temaene som er vurdert til å ha vesentlig virkning for miljø og samfunn. Båtbyggeriene som industri-/næringsarealer skal videreføres i reguleringsplanen og er i tråd med gjeldende kommuneplan.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 12 3.2 Eksisterende reguleringsplaner Planen berører reguleringsplan for Moen Røed. Ny plan vil overlappe areal som er regulert til privat veg helt øst i denne planen og ellers grense inn til denne planen. Figur 4. Reguleringsplan Moen Røed Det er ikke andre pågående planarbeider i området.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 13 4 FØRINGER 4.1 Planprogram Det er fastsatt et planprogram for planarbeidet. Planprogrammet ble fastsatt i formannskapet i sak 96/12 den 11.10.2012. Planprogrammet ligger til grunn for utredningene som er gjennomført i saken. 4.2 Statlige planretningslinjer for differensiert forvaltning av strandsonen langs sjøen Retningslinjene gjelder i 100-metersbeltet langs sjøen, med den rekkevidde som følger av plan- og bygningsloven 1-8. Forbudet i 100-metersbeltet gjelder ikke der annen byggegrense er fastsatt i kommuneplanens arealdel eller reguleringsplan. Forbudet gjelder heller ikke der kommunen har gitt bestemmelser etter loven 11-11 nr. 4 om oppføring av nødvendige bygninger, mindre anlegg og opplag som skal tjene til landbruk, reindrift, fiske, akvakultur eller ferdsel til sjøs. I retningslinjene deles landet inn i tre hovedområder 1. Kystkommunene i Oslofjordregionen 2. Andre områder der presset på arealene er stort 3. Områder med mindre press på arealene Aust Agder kommer inn under punkt 2. For disse områdene gjelder følgende retningslinjer: Byggeforbudet i 100-metersbeltet langs sjøen i 1-8 i plan- og bygningsloven av 27. juni 2008 gjelder generelt. I den nye loven er forbudet og bestemmelsene om dispensasjon i kapittel 19 strammet inn. 100-metersbeltet er av nasjonal interesse. Som hovedregel skal byggeforbudet praktiseres strengt og dispensasjoner unngås i sentrale områder der presset på arealene er stort. I slike områder er det viktig at kommunene i arbeidet med helhetlige utviklingsstrategier i kommuneplanen foretar en vurdering av hensynet bak byggeforbudet i strandsonen som kan komme i konflikt med utbyggingsinteresser. Det bør i denne vurderingen kunne vektlegges om hensynet til tilgjengelighet til strandsonen for allmennheten kan ivaretas ved at det eksempelvis avsettes areal til kyststi, friluftsområde eller liknende. For ny vesentlig utbygging av bolig- eller fritidsbebyggelse, bør det kreves reguleringsplan, jfr. plan- og bygningsloven 12-1. Kravet om at det skal foreligge reguleringsplan før det kan gis tillatelse til gjennomføring av større bygge- og anleggsarbeider er videreført fra plan- og bygningsloven av 1985. Byggegrense skal angis i planene, jfr. plan- og bygningsloven 1-8 tredje ledd. Innenfor de områder i kommunen som ikke er gjenstand for omfattende press på arealene, kan styring av utbygging skje gjennom bestemmelser til kommuneplanens arealdel. I 100-metersbeltet langs sjøen skal følgende retningslinjer legges til grunn: Bygging og landskapsinngrep skal unngås på arealer som har betydning for andre formål, som for eksempel friluftsliv, naturvern, naturmangfold, kulturminner, kulturmiljø, landskap, landbruk, fiskerinæring, havbruk eller annen samfunnsmessig betydning. Ved utarbeiding av reguleringsplaner som innebærer bygging i strandsonen på arealer som er delvis utbygd, skal ferdselshensyn og landskapstilpasning spesielt vektlegges. Nye bygninger bør trekkes så langt unna sjøen som mulig. Utvidelse av eksisterende bygninger bør, dersom dette er mulig, skje i retning bort fra sjøen. Byggets funksjon vil ha betydning for plasseringen. Utbygging av veger og annen infrastruktur skal skje slik at inngrep og ulemper blir minst mulig. Tomteopparbeiding bør skje slik at inngrep og ulemper i forhold til tilgjengelighet i strandsonen blir minst mulig. Samlet sett skal det legges vekt på løsninger som kan bedre eksisterende situasjon i forhold til landskap og allmenn tilgang til sjøen.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 14 Alternative plasseringsmuligheter skal vurderes før bygging tillates. I kommuneplanarbeidet skal kommunene vurdere om tiltak som tidligere er godkjent i kommuneplan eller reguleringsplan, er i samsvar med disse retningslinjene. Eldre planer som gir mulighet for utbygging i strid med retningslinjene, bør revideres eller oppheves. Et slikt arbeid bør særlig prioriteres i områder med stort press. Vurdering og eventuell oppheving eller revidering av eldre planer vil inngå i den ordinære rulleringen av kommuneplanens arealdel. Det bør i utgangspunktet være en restriktiv holdning til nye fritidsboliger og vesentlig utvidelse av eksisterende fritidsboliger i områder av kommunen med press. Kommunene bør i kommuneplanen etter en konkret vurdering innføre bestemmelser for størrelse og standard av eksisterende fritidsboliger i strandsonen. Eventuell fortetting i eksisterende områder forutsettes å være godkjent i oppdatert kommuneplan og reguleringsplan, og skal ikke være i strid med disse retningslinjene. Muligheten for fritidsfiske gjennom å tillate oppføring av naust og brygge skal også tillegges vekt i vurderingen av tiltak i 100-metersbeltet. Disse hensynene må veies opp mot hensynet til de allmenne interesser som er angitt foran, og mulighetene for felles brygger og naust bør også vurderes. Retningslinjene gjelder også for by- og tettstedsområder. I disse områdene skal behovet for fortetting og byutvikling tillegges vekt. Utbygging bør konsentreres til etablerte utbyggingsområder. Arealer til bolig-, sentrums- og næringsutvikling bør prioriteres foran arealer til fritidsboliger.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 15 5 PLANPROSESS OG MEDVIRKNING 5.1 Oppstartsmøte Oppstartsmøte med kommunen ble avholdt den 19.05.2011. Tilstede var Sveinung Jørundland og Heidi Rødven fra og Aud Wefald fra. Det foreligger referat fra oppstartsmøte. 5.2 Varsling Planarbeidet ble varslet av i brev/annonsert den 05.10.2011, med et fornyet varsel med endring av planavgrensning datert 31.07.2012. Det har blitt varslet om oppstart i to runder fordi planområdet har blitt utvidet underveis. Utvidelsen omfatter et mulig areal for bussparkering øst for fylkesvei 2 (Moensveien). 5.3 Sammendrag av innkomne merknader 5.3.1 Offentlige høringsinstanser Følgende innspill er mottatt til oppstart av planarbeidet: Fylkesmannen i Aust-Agder, 22.11.11. Innspill fra landbruksavdelinga: Innenfor planområdet er det produktive jordbruksareal i bruk til jordbær og grønnsaksproduksjon. Hensynet til jordvern er innskjerpet fra statlig hold ved brev av 19.11.10. Kommunene har hovedansvaret for å ta vare på jordressursene gjennom planlegging og lokal forvaltning. Dersom dyrkbar mark skal omdisponeres må arealene få en høy utnyttingsgrad. Vedlagt kart viser nye tiltak som kommer i konflikt med jordbruksinteressene og medfører ulemper for effektiv drift. De sentrale områdene med dyrka mark mellom Hammeråkerveien og Moensveien må ikke berøres, parkeringsplasser må ikke beslaglegge arealer med dyrka mark og rundt planlagt båthall må det tilstrebes en høyere arealutnyttelse. Det understrekes også at kulturlandskapet er viktig for det helhetlige kulturminnet. Fylkesmannen varsler innsigelse dersom sentrale/produktive areal blir nevneverdig berørt. Innspill fra miljøvernavdelinga: Det er registrert to ålegrassamfunn i planområdet og kommunen skal vurdere behovet for hensynssoner. Nye brygger er angitt plassert utenfor disse, noe som er positivt. Bryggeanlegget i visjonen er relativt store og synlige, men fordi de blir liggende foran større båtbuer, vil de gi en mindre negativ effekt på landskapsbildet enn hvis det ikke hadde vært bebyggelse på land. Det ligger også andre flytebrygger i samme område vest for planområdet. Miljøvernavdelinga tar imidlertid ikke stilling til visjonen. Det legges til grunn at planen ikke åpner for tiltak som genererer støy som overstiger grenseverdiene i støyforskriften og anbefaler reguleringsbestemmelser som forhindrer dette. Bekk fra Auslandsvann er ikke omtalt i planprogrammet og det bes om at det gis en nærmere beskrivelse og vurdering av konsekvenser evt. tiltak vil få for bekken. Ved den ene båtbua er det registrert en lokalitet med forurensa grunn i sjø og dette er ikke nærmere omtalt i planprogrammet. Det bes om en nærmere redegjørelse for denne lokaliteten i planbeskrivelsen samt hvilke virkninger nye tiltak vil få i forhold til denne. Miljøvernavdelinga understreker behovet for miljøtiltak i småbåthavner og at det bør stilles strenge krav for å forhindre/forebygge forurensning. Krav til ROS-analyse fremkommer på fylkesmannens hjemmeside.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 16 Fiskeridirektoratet Region Sør, 22.11.11. Fiskeridirektoratet kan ikke se at planen i vesentlig grad vil berøre fiskeriaktiviteter i området eller vil komme i konflikt med utøvelse av fiske. Det vises til de registrerte ålegrasforekomstene og at det i Røedsfjorden er registrert et regionalt viktig gytefelt for torsk. Ålegraset er viktig for en rekke marine arter. Det anbefales at kommunen foretar miljømessige tiltak og vilkår i forbindelse med nyetablering av havneanlegg i planområdet samt at man vurderer miljøutfordringer m.h.t. buffersoner mellom de registrerte ålegraslokalitetene. Av generelle kommentarer viser Fiskeridirektoratet til forebygging av utslipp fra båthavner. Kystverket Distrikt Sør, 23.11.11. Ingen merknader. Statens vegvesen, 24.11.11 og 14.09.12. Fylkesvegene må reguleres til samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur. Det må ikke reguleres inn bebyggelse innenfor byggegrenser mot offentlig vei. Denne er 50 m langs fylkesvei 416 og 15 m for fylkesvei 2. Avstand mellom kryss bør være minimum 50 m og frisiktsoner skal reguleres inn i.h.t. håndbok 017. Dersom atkomsten til planområdet legger opp til større trafikkmengde enn 50 kjt/døgn, må atkomst fra fylkesveien dimensjoneres som et kryss. Bestemmelser om vegetasjon og terreng i frisiktsonene skal tas med i planen. Planen må redegjøre for sikker skolevei og evt. tiltak må påregnes gjennomført sammen med utbygginga. Generelt bør det sees på muligheter for å redusere antall avkjørsler, stramme opp kryss og etablere fortau. I uttalelse til utvidelsen av planområdet hvor hensikten var å se på et mulig område for bussparkering, skriver vegvesenet at de ikke har merknader til dette. Aust-Agder fylkeskommune, 25.11.11 og 18.09.12. Kulturminnevern: Fylkeskommunen er positiv til planarbeidet og at det er forankra i forprosjektet fra 2008. Det understrekes imidlertid at visjonen kun er en visjon og at det vil være planen som fastslår hvilke utviklingsmuligheter som finnes når man samtidig skal sikre kulturminneverdiene. Fylkeskommunen har innspill til at hele planområdet må gis et formelt vern i form av hensynssoner, det må vurderes om vernet også skal innbefatte deler av interiøret i buene, det må utarbeides bestemmelser som sikrer kulturminnene og det må vurderes nøye hvordan bryggeanleggene skal utformes. Kulturminnevernseksjonen vil gjerne bli konsultert underveis i prosessen. Jordvern: Det vises til innskjerping av jordvernet fra nasjonalt hold og at dette er kommunenes hovedansvar. Fylkeskommunen støtter Fylkesmannens innspill og anbefaler kommunen å ivareta jordvernet i utarbeidelsen av planen. Til utvidelsen av planområdet har fylkeskommunen ingen merknader. 5.3.2 Private høringsinstanser, naboer etc RTA, 08.11.11. Ingen merknader, men anbefaler at det lages løsninger for renovasjon tilpassa bygningsmiljøet. Det gjøres oppmerksom på at avfall fra båthavner/gjestehavner ikke kan inngå i renovasjonsløsninger for husholdninger og hytter.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 17 Barnas representant, 11.11.11. Planen vil ikke være i strid med områder for barns lek, skoleveien vil bli forbedret med fortau og det skal avsettes områder til lekeplass/balløkke. Barnas representant har derfor ingen merknader. Ottar W. Moen m.fl., Hammeråker 12, 12.11.11. Det er nødvendig med parkeringsplasser og snuplass for buss ved Hammeråker. Det må framgå av planen hvordan atkomst og parkering skal løses. Dersom gangvei mellom båtbyggeriene skal benyttes er det flere forhold som må avklares nærmere, bl.a. vedlikehold, skilting og sperring for motorkjøretøyer. Sørensen, tidligere eier av Moensveien 30 (nå solgt til Braaten og Sehlmann), 14.11.11. Er positiv til å ta vare på båthusene som et kulturminne og at det blir en lokal verdiskaping. Det uttrykkes bekymring for støy fra selskapligheter i gamlebua nær hytta og det foreslås at denne typen aktivitet flyttes lengre bort fra annen bebyggelse, f.eks. til smia. Hvis ikke, må bua støyisoleres. Det stilles spørsmål ved omfanget av brygger i visjonen for Moen samt hvilket behov disse vil skape for parkering. Egil Moen, Moensveien 2 og 4, 21.11.11. Eieren har garasje plassert ved Moensveien 4, men bor i Moensveien 2. Grunnet forflytningshemming er bilen plassert på tunet av Moensveien 2 vår, sommer og høst. Atkomsten opp til boligen og inn til garasjen er avgjørende og eier har tidligere avgitt grunn til busslomme på Risørveien. Siden det alt er fortau på Risørveien forbi Moensveien 1, bes det om at man fortsetter med fortau på denne sida av veien. Dette passer også best i forhold til landskapet. Elin T. Gregersen, Moensveien 27, 21.11.11. Eier er veldig positiv til at båtbuene skal tas vare på. Visjonen ivaretar etter Gregersens vurdering, ikke nødvendigvis buene, men legger derimot opp til mye forandringer. Hun håper/regner med at utredningene som skal gjøres vil ivareta buene. Videre mener eier at kulturlandskapet er en viktig del av området som bør tas vare på, særlig fordi de utgjorde en binæring til arbeidet i buene. Det er ikke ønskelig med vei over jordbæråkeren, verken av hensyn til kulturlandskapet eller i forhold til økt trafikk nær egen bolig. Det er allerede mye trafikk ned til campingplassen. Gregersen vurderer heller ikke behovet for parkering for bil/buss til å være så stort og anbefaler å opparbeide en oppstillingsplass nærmere fylkesveien. Spaserturen ned til båtbyggeriene vil passe godt inn i noe av målsettingen med planen, nemlig at stedet skal bli et aktivitets-/opplevelsesområde. Noen kan også parkere nede ved trebåtbyggeriet ved behov. Jan Tore Ausland, Moensveien 24, 21.11.11. Det fremmes et innspill om privat brygge i betong/stein evt. med tredekke, for hytteeiendommen. Brygga bør gå ut ca. 6 m for å oppnå tilstrekkelig dybde. Ønsket bredde er 2 m og plassering vil være vest på eiendommen. Hege Holthe Ausland og Dag Olav Ausland, Moensveien 36a, 21.11.11 og 09.02.12. Hege H. Ausland er medlem i den lokale arbeidsgruppa for Moen Vel. Fra Velet s side er det sterkt ønskelig med en felles lekeplass og et aktuelt område kan være ved Rydland, mellom de to boligene. Andre steder kan og være aktuelle. Som grunneier i området har Dag Olav Ausland ønske om å regulere inn en eller flere tomter på egen eiendom. Dette er aktuelt på høyre og venstre side av Moensveien. Her er det i dag jordbæråker. Foreslått vei i visjonen er han skeptisk til. Moen Vel har også kommet med innspill/ønske om at det reguleres inn en offentlig badeplass. Selv om det er mulig å bade på campingplassen, føles denne som privatisert og ikke åpen for allmennheten i praksis.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 18 Rolf Ausland, Moensveien 26, 24.11.11 og 17.08.12.. Eier har innspill til innsendt merknad fra Sameiet Moen v/ottar Moen. Dette gjelder gangveien mellom Moen og Hammeråker. Motorisert ferdsel må skje via Rydlandssvingen. Gangtrafikk og evt. trafikk med landbruksmaskiner, kan derimot skje på Ausland sin grunn, sør for eiendommen til Sameiet Moen. Nærmere avklaringer må foretas med Sameiet og Moensprosjektet. Ausland har videre ei betongbrygge på sin eiendom. Denne er i dårlig forfatning og må repareres. Samtidig er det ønskelig å kle brygga med stående trekledning for å tilpasse den mer til miljøet for øvrig. Ved brygga er det et båthus fra 60-tallet med eternittkledning som er i dårlig forfatning. Dette eies av slektninger. Planen bør åpne for at dette evt. kan endres. I tillegg er det ønskelig å sette opp et eget båthus på 6x6 m nær det eksisterende, gjerne sånn at det ser ut som et felles bygg. Dette vil være en estetisk bedre løsning enn i dag. Ausland oppfordrer til allmannamøte om planen, helst tidlig i prosessen samt orientering om hva arbeidsgruppa og administrasjonen tenker om de innkomne innspilla. Videre prosess er det også interessant å bli orientert om. I sitt andre innspill ved varsel om utvidelse av området, har Ausland innspill til planen med ønske om to boligtomter, nord for boligene langs veien ned til Hammeråker. Han skriver at området i tilknytning til jordet ikke kan anvendes. Atkomst er mulig fra veien ned til Hammeråker og en eller to boliger vil ikke hindre utsikten for de bakenforliggende boligene. Nye boliger vil kanskje medføre behov for noen omrokkeringer av grenser. Tidligere godkjent bolig på 38/9/3 bør nå tas inn i kommende plan og må samordnes med de to andre hva gjelder atkomst. Risør Resort Moen Camping as, 28.11.11. Campingplassen ønsker å styrke næringsgrunnlaget og utvide område i.h.t. vedlagt kartskisse. Arealet ønskes brukt til campingvogner, telt og aktiviteter. Det er også vist campinghytter på deler av området. Arealet eies av Helene Hansen, men Moen camping leier det. Grunneier er positiv til forslaget. Helene Hansen v/birthe Tvenge, Moensveien 36b, 29.11.11. Eier er positiv til vern av buene. Hun er også positiv til trafikkløsning/parkering i visjonen for Moen og mener det er viktig med utbedring av den offentlige veien til Moen og Hammeråker. Mellom de to båtbyggeriene mener Tvenge at det bør være en gangvei og at dette nå er avklart ved forlik i jordskifteretten. Videre skriver Tvenge at det er ønskelig med 2 utleiehytter nederst på jordet mot Hammeråker, pluss vei og noen parkeringsplasser. Det er også vist ei hytte like bak samt ei brygge. Hun viser til at det kan bli behov for overnatting og bading/båt i.f.m. båthusene og ellers. Ved Rydland er det vist en bolig og det vises til at campingplassen ønsker å regulere de områdene som leies i dag, jmf. innspillet ovenfor. Nederst på jordet er det ikke ønskelig med parkeringsplasser, men Tvenge har ingen merknader til de båthallen som er vist i visjonen. Brygger vil ha stor betydning for området, men kanskje ikke i så stort omfang som visjonen viser. Jorunn O. Knudsen, 23.07.12. Det søkes om å fradele ei hyttetomt fra gnr. 38 bnr. 1 ved Hammeråker. Det vises til at selv om tomta ligger innenfor 100-metersbeltet, vil ikke ei hytte her hindre ferdsel eller atkomst til vannet, snarere tvert i mot. Strandlinja kan ryddes og det kan bli en brukbar badeplass. Det er sandstrand i området. Hyttas størrelse vil bli noe over 100 m 2. Gjerstad Hus og Hyttebygg AS, 20.08.12. På vegne av eier av 38/9/3 vises det til tidligere godkjent bolig i 2002 og gitt byggetillatelse. Tiltaket kom aldri til gjennomføring, men det søkes nå på nytt. Naboene var positive ved forrige behandling og det er samme naboer i dag, som fremdeles er positive. Det vises også til innspill fra Rolf Ausland om boliger og at disse i så fall må få samme atkomst. Fortetting av eksisterende boligområder er i følge Gjerstad Hus og Hyttebygg, positivt og framtidsretta.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 19 Naboer til mulig parkeringsplass, 15.08.12. Brevet er underskrevet av Rebecca E.M. Monrad Moensveien 8, Per Joar Helland Moensveien 15, Kjell Ingvar Aarhus Moensveien 17, Ann-Karin og Johnny Andersen Moensveien 6, Henning Mo Moensveien 7 og Arnold Lundvall Moensveien 5. Naboene er positive til arbeidet med å verne båthusene. Den er viktig ikke bare i regional og nasjonal sammenheng, men også lokalt. En evt. parkeringsplass vil være et vesentlig inngrep i nærområdet og det vil være viktig at det opparbeides i.h.t. en gjennomtenkt og estetisk tilfredsstillende plan sånn at området fremstår som en integrert del av omgivelsene rundt. I henvendelsen fra kommunen er det understreket at plassen er tenkt for busser og det vil da være viktig å skilte klart sånn at ikke plassen blir benytta av andre turister, campingvogner/bobiler eller som tilfeldig oppstillingsplass. Det bør heller ikke oppstå unødig støy. Området bør avgrenses fysisk og lede publikum naturlig ned til sjøen. Det er store og kjente dreneringsutfordringer i området og disse må utbedres. Ivaretakelse av trafikksikkerheten er også viktig. 5.3.3 Kommentarer til merknadene Mange av de innkomne innspilla er ivaretatt gjennom planprogrammet ved at de skal vurderes nærmere med utredninger og redegjørelser. Merknadene er utover dette vurdert slik: Byggegrenser og frisiktsoner er ivaretatt på plankartet. Sikker skolevei er ivaretatt ved å anlegge fortau langs Moensveien. Avkjørsel til parkering for busser er forsøkt lagt slik at den skal være oversiktlig og trafikksikker. Fornuftig plassering av renovasjonsløsning må vurderes etter behov. Gangforbindelse mellom båtbyggeriene er lagt inn i planen som turvegtrase. Motorkjøretøyer skal benytte nåværende, offentlig vei om Rydland. Støy fra selskapligheter i båtbuene skal ved normale forhold ikke være problematisk. Det er også en fordel av nærmeste bygg er ei hytte og ikke et bolighus. For fritidsboliger finnes ikke krav til innendørs støynivå, kun uteplass. Støygrensene i T-1442 legges til grunn for vurdering av støy på uteplass for fritidsboliger. Å flytte selskapligheter til smia vil i praksis ikke være mulig fordi det er snakk om utleie til større arrangementer. Det er gitt bestemmelser om støy ved arrangementer i planen i forhold til T-1442. Det er regulert inn fortau fra fylkesvei 416 og ned langs fylkesvei 2 (Moensveien). Fortau er lagt på høyre side ned til Rydland og deretter på venstre side. Kulturlandskapet er en svært viktig del av det samlede kulturmiljøet på Moen og er sammen med båtbyggeriene gitt en egen hensynssone- bevaring av kulturmiljø. Dette er også noe av grunnen til at planområdet ble utvidet for å muliggjøre bussparkering et annet sted enn ned ved buene eller på jordene. Brygger ved Moensveien 24 og 26 er vurdert opp mot forekomsten av ålegrass som er lokalisert utenfor disse eiendommene. Ny brygge på eiendom 38/169 (Moensveien 24) er vurdert som lite konfliktfylt og tilrettelagt for i bestemmelsene. Det samme gjelder oppgradering av eksisterende brygger generelt i planområdet, så lenge utvidelse dette medfører ikke er vesentlig (mindre enn 1 m i økt utstrekning). For brygger som kan utvides spesielt er det gitt konkrete bestemmelser. Det er gitt generelle bestemmelser for boligområder ned mot sjøen. Det er kommet innspill om flere nye boligtomter og hyttetomter. Det er kun lagt inn 2 nye boligtomter i planen. 1 av disse er avsatt til boligformål i kommuneplanens arealdel. Den siste er eksisterende grunneiendom som det tidligere er gitt byggetillatelse på i 2002, men som ikke er avsatt til boligformål i gjeldende kommuneplan. De øvrige tomteforslagene er ikke tatt inn i planen enten grunnet jordvern, høyspentlinje, adkomstforhold eller forhold til strandsone. Utvidelse av området til campingplassen er lagt inn i planen, det er gitt bestemmelse om at deler skal opprettholdes som aktivitetsområde. Bussparkering som ble vurdert er ikke tatt inn i planforslaget. Det forutsettes at busser kan kjøre til Vinterkjær hvor det er stor oppstillingsplass for busser.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 20 5.3.4 Medvirkning og avklaringer i løpet av planprosessen Det er opprettet en lokal arbeidsgruppe, der representanter for båtbyggeriene, Moen camping, grunneiere og Moen Vel er invitert til å delta, som et ledd i planarbeidet. Det har vært avholdt møter i arbeidsgruppa 30.06.2011 og 06.03.2012. Det har vært avholdt møter og befaring med representanter for Fylkeskommunen vedrørende vern av interiør i buene den 09.05.2012 og 07.02.2013. Fylkeskommunen har bistått med å utarbeide forslag til formulering av reguleringsbestemmelser når det gjelder vern av interiør. Det er gjennomført flere møter og befaringer med representanter for dagens drivere av båtbyggeriene. I denne forbindelse har muligheten for etablering av ny bygningsmasse vært et sentralt tema. Det er stort behov for et lagerbygg med mulighet for vinteropplag av store båter. Dette vil kunne styrke næringsgrunnlaget på Moen. Det er avholdt befaring og møte med Fylkesmannens landbruksavdeling den 23.08.2012. Fylkesmannen ga følgende tilbakemelding på momenter som ble tatt opp på møte/befaring: - 2 boligtomter langs Moenveien: Landbruksavdelingen er i utgangspunktet negativ til all omdisponering av dyrka mark og vi vil varsle innsigelse til forslag om etablering av de to boligtomtene på fulldyrka mark ved Moenveien. - Snuplass for buss: Landbruksavdelingen ønsker som nevnt tidligere at dyrka mark ikke omdisponeres. I dette tilfellet ser vi at det vil være en bedre løsning for landbruksinteressene at det etableres en snuplass fremfor bygging av vei langs dyrka mark i nord. Det må likevel ikke omdisponeres unødig areal med dyrka mark ved opprettelse av snuplass. - Fortau langs Moenveien: Landbruksavdelingen ser at det er viktige samfunnsinteresser som blir ivaretatt ved etablering av fortau langs Moenveien. Det vil bli omdisponert noe dyrka mark ved et slikt tiltak og fremføring av fortau må derfor stå i stil med trafikkmengde og med mål om å at minst mulig dyrka mark skal omdisponeres. - Dyrka mark i nordre del av planområdet : Landbruksavdelingen vil ikke gå imot etablering av skissert bygning til båtopplag. - Campingplassen: Dersom arealet skal benyttes til camping må det reguleres til dette formålet og kan ikke bli stående som LNF. - Dyrka mark like nord for krysset: Ved befaring av området er dette naturlig adskilt fra det lavereliggende jordbrukslandskapet pga en relativ bratt bakke som gjør arealet vanskeligere å drive. Landbruksavdelingen vil godta at dette arealet benyttes til boligformål med forbehold om høy utnyttelse og tilstrekkelig buffer til dyrka mark. - 2 tomter tilgrensende dyrka mark: Det bør ikke plasseres boligtomter nær de sentrale jordbruksarealene på Moen. Landbruksavdelingen mener at videre boligutbygging på Moen vil være negativt for landbruksinteressene i området. Erfaringsmessig oppstår det ofte interessekonflikter mellom eiere av bolighus og brukerne av landbruksarealet i forbindelse med støv, støy, lukt og tråkk. For å begrense disse konfliktene må det opprettes tilstrekkelig buffer mot dyrka mark med byggegrense på 20 meter. - Der hvor dyrka mark berøres må det utarbeides en plan for disponering av matjordressursene, og matjord som eventuelt blir overflødig som følge av utbygging skal sikres et forsvarlig gjenbruk i nærområdet, primært til jordbruksformål. Innspillene fra Fylkesmannen er i meget stor grad fulgt opp i planforslaget. For ny boligtomt i BF6 legges det opp til eneboligbebyggelse og et avvik fra anbefalt byggegrense på 20m fra dyrket mark grunnet denne eiendommens historie.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 21 6 BESKRIVELSE AV PLANFORSLAGET 6.1 Arealer og formål Planforslaget omfatter et samlet areal på 154 daa, inkl. sjøarealer. Arealet foreslås regulert til følgende formål: Pbl 12-5 Arealformål: 1. Bebyggelse og anlegg BF1-BF6 Boligbebyggelse - frittliggende FRF1-FRF3 Fritidsbebyggelse - frittliggende C Campingplass N Næringsbebyggelse KTA Øvrige kommunaltekniske anlegg pumpehus FL Lekeplass 2. Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur KV Kjøreveg, offentlig FV Kjøreveg, felles privat FTA Fortau VG Annen veggrunn grøntareal PP Parkeringsplasser 3. Grøntstruktur TV Turveg 5. Landbruks-, natur og friluftsområder L Landbruksformål FR Friluftsformål LSB Spredt boligbebyggelse 6. Bruk og vern av sjø og vassdrag VSV Bruk og vern av sjø og vassdrag PBL 12-6 Hensynssoner a.1) Sikringssoner Frisikt c) Sone med særlige hensyn bevaring naturmiljø bevaring kulturmiljø d) Bestemmelsesområder
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 22 6.2 Bebyggelse og anleggsformål 6.2.1 Boligbebyggelse BF1, BF2, BF4 og BF5 Omfatter bebygde boligtomter. Det er lagt inn byggegrenser for feltene. Mot Moensveien er byggegrense lagt i forhold til eksisterende bebyggelse og ikke 15m fra midt vei. BF3 og BF6 Omfatter nye boligtomter. Innenfor feltene tillates etablert konsentrert småhusbebyggelse og/eller frittliggende småhusbebyggelse. 6.2.2 Fritidsbebyggelse FRF1, FRF2 og FRF3 Omfatter eksisterende fritidsbebyggelse. Det er gitt byggegrenser mot sjø. Det er gitt bestemmelse om maks størrelse på hytter. 6.2.3 Campingplass C1 Omfatter areal som benyttes til campingplass, men som ikke omfattes av gjeldende reguleringsplan for området. Krav om at en del skal opprettholdes som aktivitetsområde. Det tillates etablert nye campinghytter innenfor angitt byggegrense. 6.2.4 Næringsbebyggelse N1 og N2 Omfatter båtbyggeriene på hhv Moen og Hammeråker. Båtbyggeriene er gitt spesielt vern gjennom områdebestemmelse i forhold til både eksteriør og interiør. Innenfor N1 er det tilrettelagt for ny bebyggelse innenfor nærmere angitt byggegrense. Byggehøyde for ny bebyggelse er angitt til maks kote 10,25. Det er gitt at nytt bygg skal ha takform som følger terrenget. 6.2.5 Øvrige kommunaltekniske anlegg pumpehus KTA Feltet omfatter eiendom med eksisterende pumpehus, samt tomt for nytt anlegg ved Hammeråker. 6.2.6 Lekeplass FL1 Er tenkt som felles lekeplass for Moen, der Moen Vel skal ha ansvar for opparbeidelse og vedlikehold. 6.3 Samferdselsanlegg og teknisk infrastruktur 6.3.1 Kjøreveg Både Moensveien og Hammeråker er regulert med 5 meters bredde, inkl skulder. 6.3.2 Fortau Fortau er regulert med 2 meters bredde.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 23 6.3.3 Annen veggrunn grøntareal Omfatter grøfteareal og areal for snøopplag. 6.3.4 Parkeringsplasser PP1 PP1 er tenkt som parkeringsplasser for privatbiler som besøker båtbyggeriene. 6.4 Grønnstruktur 6.4.1 Turveg TV1 og TV2 TV1 omfatter forbindelse mellom FV4 og historisk ferdselsåre. TV2 omfatter eksisterende landbruksvei og ny trase langs privat adkomstveg. Hensikten er at dette skal være en gangforbindelse mellom båtbyggeriene på Moen og Hammeråker. 6.5 Landbruk-, natur og friluftsområder 6.5.1 Landbruksformål L1 L3 Omfatter eksisterende landbruksarealer. 6.5.2 Friluftsformål FR1- FR2 6.5.3 Spredt boligbebyggelse LSB1 LSB3 Feltene omfatter boligbebyggelse som opprinnelig var knyttet til landbruksarealene og båtbyggeriene i området. 6.6 Områdebestemmelser Det er gitt særskilte bestemmelser for båtbyggeriene. 6.7 Hensynssoner Det er regulert flere typer hensynssoner i planen. 6.7.1 Sikringssoner Frisikt 6.7.2 Sone med angitt særlig hensyn Det er 2 typer soner med særlige hensyn. Dette er:
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 24 Bevaring naturmiljø Bevaring kulturmiljø Hensynssoner for bevaring av naturmiljø har benevnelsene H560_1 til H560_3. Hensynssoner for bevaring av kulturmiljø har benevnelse H570_1.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 25 7 KONSEKVENSUTREDNING 7.1 Planprogram Planprogrammet ble fastsatt av formannskapet i sak 96/12 den 11.10.12. 7.1.1 Tematiske utredninger Utredningstema som er angitt i planprogrammet: Kulturminner/kulturlandskap/bygningsmasse Trafikk Jordvern- og landbruksfaglige vurderinger Biologisk mangfold Barn, unge og friluftsliv Landskapsbilde Støy Universell utforming Folkehelse Ros-analyse Temaene Kulturminner/kulturlandskap/bygningsmasse, Trafikk, Jordvern og landbruk, Biologisk mangfold, Barn, unge og friluftsliv og Landskapsbilde vurderes i forhold til verdi, omfang og konsekvens. Temaene universell utforming og folkehelse gis det kun en beskrivende redegjørelse for. ROS-analyse utarbeides på særskilt skjema og oppsummeres i denne planbeskrivelsen. Støy utredes ikke videre, da det i planprogrammet er lagt til grunn at nye tiltak ikke vil gi støy som overstiger grenseverdier i støyretningslingen (T1442-2012). Støy er kun kort kommentert. Det er gitt en generell bestemmelse i forhold til støy, som angir at T-1442 skal være retningsgivende for planen. 7.1.2 Metode Konsekvensene av planforslaget skal vurderes opp mot dagens situasjon. Dagens situasjon utgjør 0- alternativet. Vurderingen av tiltaket gjøres opp mot 0-alternativet. Konsekvensen av tiltaket vurderes etter en skala der: 0 er ingen konsekvens + er liten positiv konsekvens ++ er middels positiv konsekvens +++ er stor positiv konsekvens - er liten negativ konsekvens - - er middels negativ konsekvens --- er stor negativ konsekvens For hvert tema beskrives avbøtende tiltak, hvis det er behov.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 26 7.2 Kulturminner/kulturlandskap/bygningsmasse Utredningsbehov gitt i planprogram «Kulturminnene, kulturmiljøet og kulturlandskapet i området beskrives. Konsekvenser av planlagte tiltak og ny bruk av området utredes. Konsekvensvurderingen skal belyse hvordan ny bebyggelse, infrastruktur og tiltak i sjøen vil påvirke kulturmiljøet rundt båtbyggeriene og andre kulturminner i området. Dette kan gjelde annen bevaringsverdig bebyggelse og historiske vegfar innenfor planområdet. Det skal gis føringer vedr. reguleringsformål, bruk av hensynssoner og muligheten for å bevare interiør gjennom reguleringsplan. Det vil evt. bli gjennomført arkeologiske undersøkelser ihht føringer fra fylkeskommunen.» 7.2.1 Beskrivelse og verdi Generelt kan en si at begrunnelsen for å ta vare på kulturminner og kulturmiljø er delt i tre delverdier: a) Kulturminner som kilde til kunnskap. Omfatter bygnings-, sosial- og næringshistorisk verdi, samt historisk verdi knyttet til person eller hendelse. b) Kulturminne som kilde til opplevelser. Omfatter sammenheng og miljø, identitet, symbolverdi og arkitektonisk/kunstnerisk verdi. c) Kulturminner som en bruksressurs i dag og fremtiden. Mange kulturminner og kulturmiljøer er i daglig bruk og har slik sett verdi som bruksressurs i seg selv. Båtbyggeriene på Moen Båtbyggeriene på Moen utgjør et helhetlig kulturmiljø som omfatter kulturlandskapet, de enkelte kulturminnene og den tradisjonsbærende virksomheten i byggene. Båtbyggeriene på Moen omfatter på mange måter alle de tre delverdiene for kulturminner og kulturmiljø. Som kyst- og næringshistorisk kulturminne for Risør lokalt og nasjonalt har Moen en spesiell historisk verdi. Det autentiske miljøet med alle båthusene, den originale bebyggelsen og kulturlandskapet er helt spesielt, også i nasjonal målestokk. Det spesielle med båtbyggeriene på Moen er det betydlige antallet store trebuer for innendørs bygging av båter, og at disse ikke er revet, modernisert eller endret vesentlig på. Bygningene, verktøyet, arkiver og byggetegninger, brygger og kulturlandskapet forteller historien om håndverkstradisjoner, arbeids- og levekår ved Sørfjorden i store deler av 1900-tallet. Opplevelsen av dette miljøet er viktig for identiteten til både voksne og barn i Risørområdet.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 27 Beskrivelse av båtbyggeriene: Figur 5. Oversikt båtbyggeriene. Gregersens båtbyggeri Figur 6. H. Gregersens båtbyggeri 1a Gamlebua, bygget i 1905/06 og er den eldste av båybyggeribygningene på Moen i dag. Var i drift frem til slutten av 1980-tallet. Rommer bedding, snekkerverksted, gammelt spiserom, steam m/steamrenner og materiallager. Dagens bruk er lagerplass, hobbyverksted, opplag for mindre båter, privat enkelt selskapslokale. 1b Nybua, bygget på 1950-tallet. Inneholder bedding og kontor. Dagens bruk er gjesterom/gjesteleilighet, opplag for private båter.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 28 Emanuel Moen og sønns båtbyggeri Figur 7. Emanuel Moen og sønns båtbyggeri 2a Emanuel Moen og sønns båtbyggeri, den eldste delen av bua er bygget i 1916, de nyeste delene på 1950. Bua rommer 2 beddinger, sag, snekkerveksted, kontor, toalett og pauserom/kjøkken. Dagens bruk er opplagshall for trebåter, moderne profesjonelt snekkerverksted, arena for kulturarrangementer og formidling. 2b Smia trolig bygget sent på 1920-tallet, dagens bruk er lager.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 29 Sauviks båtbyggeri Figur 8. Sauviks båtbyggeri 3 «Bua til Verner», denne bua ble bygget i 1943. Bua ble forlenget og deler av taket hevet på 1950- tallet. Bua kan ta båter på inntil 140 fot, og opptil 80 tonn. Dagens bruk: få endringer er gjort inne i bua, båthallen er i daglig bruk, likeledes verktøy, steamrenne og snekkerverksted. K. Christensens & Co båtbyggeri 4a 4b 4d Figur 9. K. Christensens & Co
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 30 4a Kontorbygningen. Bygget er fra ca 1950. 2. etasje fungerte som kontor for K. Christensens båtbyggeri frem til 1968. Lager i 1. etasje. Dagens bruk er lager i 1. etasje, 2. etasje leies ut til sommergjester. 4b Båtbua. Bygget i 1935 på tuftene av det gamle båtbyggeriet, bua inneholder snekkerverksted, bedding, kontor og spisebrakke. Dette er båtbyggeriet som per i dag er i best stand av alle båtbuene på Moen. Dagens bruk, privat verksted. 4c Maskinhuset. Bygget på 1950-tallet. Huset smie/verksted i 1. etg og leilighet i 2. etg. Huset brukes i dag som verksted for mekaniker og som ferieleilighet for stedets eier. 4d Halvtekke. Overdekket lager med åpne vegger. Opplag for småbåter. Figur 10. Interiør K.Christensens båtbyggeri, steamkjele, steamrenne og snekkerverksted Øvrig bebyggelse på Moen Det er en rekke SEFRAK-registrerte byginger i planområdet. Dette er bygninger fra før 1900. Dette er Moensveien 28A og B (byggeår rundt 1690), Moensveien 32A og B (byggeår rundt 1651, bygd som sommerbolig for Tolder Smith i Risør), uthus 38/63, stabbur og låve 38/1 (byggeår rundt begynnelsen av 1700-tallet, Hammeråker 18 (byggeår 1875), Hammeråker 22 hus og låve (byggeår 1875). De byggene som er markert med rød trekant (se figur 11) er Sefrak-bygg fra før 1850. Byggene er ikke vernet eller fredet, men omfattes av lov om kulturminner 25. 25 gjelder meldeplikt for offentlige organer. Kommunen plikter å sende søknad om riving eller vesentlig endring av ikke fredet byggverk eller anlegg oppført før 1850 til vedkommende myndighet senest fire uker før søknaden avgjøres. Vedtak om riving eller vesentlig endring av slike byggverk og anlegg skal umiddelbart sendes vedkommende myndighet, dersom denne myndigheten har uttalt seg mot riving eller vesentlig endring. De med gul trekant er andre Sefrak-bygg, dvs bygg oppført mellom 1850 og 1900.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 31 At en bygning er registrert i SEFRAK gir den ikke automatisk noen vernestatus. Oppføring i registeret innebærer heller ikke i seg selv spesielle restriksjoner for hva som kan gjøres med et hus, men en må forholde seg til lov om kulturminner 25. Figur 11. Oversikt over SEFRAK-bygg i planområdet (markert med røde og gule trekanter). Figur 12. Moensveien 28A og B Figur 13. Moensveien 32A og B Figur 14. Uthus på gbnr 38/63 midt i bildet Figur 15. Stabbur og låve på 38/1
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 32 Figur 16. Hammeråker 18 (K.Christensens & co båtbyggeri) og Hammeråker 22 Flere av de SEFRAK-registrerte bygningene er til dels vesentlig ombygd. Dette gjelder bl.a Moensveien 32A og B og stabbur på 38/1. Båtbyggeri ved Hammeråker 18 er trolig vesentlig ombygd i 1935. 7.2.2 Kulturlandskap Kulturlandskapet er sterkt knyttet opp mot kulturmiljøet som båtbyggeriene og øvrig bebyggelse utgjør. Landbruksarealene sammen med kulturmiljøet som båtbyggeriene utgjør, vurderes å være et kulturlandskap med regional verdi. Figur 17. Skråfoto som viser kulturlandskapet i planområdet. Figur 18. Bilder av kulturlandskapet på Moen.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 33 7.2.3 Omfang av tiltak Det legges ikke opp til mange tiltak i planforslaget. I hovedsak vil tiltak som ligger i tilknytning til kulturmiljøet og kulturlandskapet omfatte: fortau langs Moensveien snuplass og parkeringsplasser i enden av Moensveien nye boliger på felt BF3 og BF6 nytt bygg i N1 brygger langs N1 felles lekeplass i krysset Moensveien/Hammeråker opprettholdelse av historisk veifar over 38/173 mindre brygge i tilknytning til FRF1 7.2.4 Konsekvensvurdering Fortau og felles lekeplass vurderes å ikke ha noen innvirkning på kulturmiljøet/kulturlandskapet. Fortau og lekeplass blir lite synlig i landskapet og gjør lite inngrep på dagens landbruksarealer. Det historiske veifaret over 38/173 er ødelagt/omformet i stor grad ved etablering av nytt bolighus på eiendommen, jf. figur 19 med før og etter situasjon. Reguleringsbestemmelsene har krav om at forbindelsen skal være åpen for almenheten og at det skal legges til rette for forbindelse mot vegfar videre sørover. Figur 19. Historisk vegfar i før og etter situasjon. Snuplass og parkeringsplasser vil gi en endring i opplevelsen av området i enden av Moensveien, men vurderes ikke å være av en slik karakter og omfang at det får noen konsekvens for kulturmiljøet og kulturlandskapet. Området består også i dagens situasjon av et åpent asfaltert areal. Reduksjon av landbruksareal blir meget begrenset og får ikke innvirkning på opplevelsen av kulturlandskapet.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 34 Planen legger til rette for et nytt bygg i N1, rett syd for smia. Bygget vil ligge inn i areal som i dag er et skrånende landbruksareal, jf. figur 20. Bygget er illustrert i en 3D-modell, jf. figur 21 og 22. Figur 20. Skrånende landbruksareal hvor ny bygning foreslås plassert. Smia til høyre i bildet. Figur 21. Utsnitt av 3D-modell med ny lagerbygning plassert innenfor byggegrense angitt i planen. Bygningen er vist med maksimal høyde i hht forslag til reguleringsbestemmelser. Illustrasjonen viser også to nye pirer ved Verner Hansens båtbyggeri.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 35 Figur 22. Utsnitt av 3D-modell med ny lagerbygning plassert innenfor byggegrense angitt i planen. Bygningen er vist med maksimal høyde i hht forslag til reguleringsbestemmelser. Illustrasjonen viser også to nye pirer ved Verner Hansens båtbyggeri. Figur 23. Utsnitt av 3D-modell med ny lagerbygning plassert innenfor byggegrense angitt i planen. Standpunktet er fra gangvegen mellom Moen og Hammeråker, sett mot nordvest. Bygningen er vist med maksimal høyde i hht forslag til reguleringsbestemmelser.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 36 Det er gitt reguleringsbestemmelser som skal sikre at bygget blir tilpasset omkringliggende kulturmiljø. Det nye bygget vil gi et inngrep i den slake skråningen og vil gi en endring av dagens situasjon. Fra sjøen vil åpningen mellom båtbyggeriene tettes igjen. Tiltaket vurderes å gi en liten-middels negativ konsekvens for kulturmiljø og kulturlandskapet, med bakgrunn i områdets høye verdi, selv om tiltaket er relativt begrenset. Planen legger opp til en liten utvidelse av brygger langs N1 i forhold til dagens situasjon. Utvidelsene er relativt begrenset og omfatter i hovedsak støpte brygger med liten utstrekning ut i sjøen. Langs N1 gis det rom for to flytebrygger ved Sauviks båtbyggeri (Verner Hansens båtbyggeri). Tiltakene vurderes å gi ingen liten negativ konsekvens for kulturmiljø og kulturlandskap. Planen legger til rette for 2 nye boligarealer, BF3 og BF6. BF3 ligger på sydsiden av Moensveien og i nær tilknytning til eksisterende bebyggelse og med god ryggdekning i bakenforliggende terreng. Vurderes ikke å få konsekvenser for det sentrale kulturlandskapet mellom sjøen og Moensveien/Hammeråker. BF6 ligger ligger mellom produktivt landbruksareal og eksisterende bebyggelse på nordsiden av veien Hammeråker. Arealet er i dag «krattskog» i form av mindre og større løvtrær. Trærne her har liten betydning for det inntrykket kulturlandskapet gir, men fungerer som en buffer mellom produktivt landbruksareal og boliger. Det er gitt strenge reguleringsbestemmelser til arealet for å begrense størrelse og høyde på ny bebyggelse. Basert på dette vurderes det at ny bebyggelse på arealet vil ha ingen-liten negativ konsekvens for kulturlandskapet. Det må tas med i vurderingen at det er gitt byggetillatelse for denne eiendommen tidligere. Mindre bryggeanlegg ved FRF1 får ingen konsekvens for kulturmiljø/kulturlandskapet. Det er relativt stor avstand til båtbyggeriene og det ligger mer i tilknutning til campingplassen. Totalvurdering Totalt sett vil tiltakene gi liten negativ konsekvens (-) for kulturmiljø og kulturlandskap. Den negative konsekvensen må veies opp mot en utvikling av båtbyggerimiljøet i forhold til turisme, formidlingsverdi og næringshensyn. Avbøtende tiltak vil være god tilpasning av ny bebyggelse i N1, restriksjoner i bruk av brygger (ikke båtplasser for utleie), vegetasjonsbuffer mellom ny bebyggelse i BF6 og landbruksareal.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 37 7.3 Trafikk Utredningsbehov gitt i planprogram «Det skal vurderes hvilken effekt økt tilrettelegging for turisme etc. og etablering av fortau vil få for trafikkmengden og trafikksikkerheten i området. Utredningen utføres ut fra dagens trafikkmengde og antatt generert trafikkmengde med bakgrunn i tiltaket. Adkomstforhold, interne gangforbindelser og løsning for parkering skal utredes. Konsekvensene av nye tiltak i nærmiljøet skal vurderes. Dette gjelder også snuplass for busser og gangforbindelse mellom båtbyggeriene på Moen og Hammaråker.» 7.3.1 Dagens situasjon I dagens situasjon viser Nasjonal vegdatabank en ÅDT for Moenveien på 405. Dette må anses som en lav trafikkmengde. Figur 24. Trafikkmengde Moensveien (NVDB) Det er ikke registrert ulykker på Moensveien de siste 4 årene (NVDB). Det er i dag ikke fortau langs Moensveien. Moensveien er relativt smal.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 38 Figur 25. Bilde av Moensveiens søndre del Figur 26. Moensveiens nordre del, bakke ned mot Moen båtbyggerier 7.3.2 Omfang av endringer som følge av planen Tiltakene og tilrettelegging for turisme det legges til rette for i planen i form av snuplass for buss, nytt bygg ved Moen båtbyggerier, parkeringsplasser, nye boligareal vurderes å ikke gi vesentlig økning i trafikk. Økt tilstrøm av turisme er også avhengig av andre tiltak enn selve planen, slik at økning i antall turister er vanskelig å anslå. Med svært begrenset økning i antall boliger og ved forutsetning av at de fleste turister vil fraktes med buss, vi økningen i trafikk høyst sannsynlig ligge under 50 kjt/døgn.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 39 Gjennom planen legges det til rette for fortau langs hele Moensveien fra Fv 416 til båtbyggeriene/campingplassen. Veiene Moensveien og Hammeråker er i planen regulert med 5 meters bredde. Det er i planen regulert en gangforbindelse mellom Moen og Hammeråker. 7.3.3 Konsekvensvurdering Med bakgrunn i at trafikkmengden på Moensveien er liten og tiltakene gir en begrenset økning, vurderes det at dette trafikkmessig har ingen-liten konsekvens (0 (-)). Det er ikke registrert ulykker på Moensveien de siste 4 år. Planen legger opp til etablering av fortau langs hele Moensveien. I forhold til trafikksikkerhet vurderes dette å ha middels positiv konsekvens (++) selv om det ikke er registrert ulykker, med bakgrunn i at Moensveien er smal og Moensveien er en del av skoleveg for barn i området. En gangforbindelse mellom Moen og Hammeråker vurderes også å være positivt i forhold til trafikksikkerhet. Veien Hammeråker er relativt smal og bratt. Veien Hammeråker er regulert slik at den kan utvides i forhold til dagens bredde.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 40 7.4 Jordvern og landbruk Utredningsbehov gitt i planprogram «Det skal redegjøres for landbruksarealenes størrelse, driftsforhold og produksjonspotensial. Konsekvenser for de berørte eiendommenes drift og arrondering skal beskrives. Omdisponering av landbruksareal til bygge- og trafikkformål skal vurderes særskilt.» 7.4.1 Beskrivelse og omfang Markslagskart i figur 25 viser landbruksarealer og jordmonnets produksjonspotensial. Av de arealene som er angitt som fulldyrket jord, er det ikke alle som er dyrket i dag. Ortofoto i figur 26 viser at det i dag er de sentrale arealene på Moen og det langstrakte arealet på sydsiden av Moensveien som nyttes til produksjonsareal. De arealene som er angitt som fulldyrket jord, men ikke er produksjonsareal i dag, er i planen regulert til LNF- områder med formål landbruk, spredt boligbebyggelse, spredt fritidsbebyggelse eller friluftsformål. I tillegg er ett areal ved krysset Moensveien/Hammeråker regulert til lekeplass. Dette er formål som gir lite rom for tiltak. Figur 27. Markslagskart over Moenområdet
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 41 Figur 28. Ortofoto over Moen som viser produktive arealer. Det produksjonsarealet som blir direkte berørt av reguleringsplanen er en del av eiendom 38/107. Dette arealet beslaglegges av trafikkformål i form av snuplass og parkering i enden av Moensveien. Beslaget av produksjonsareal utgjør 488 kvm som illustrert i figur 27 nedenfor. Figur 29. Omdisponering av fulldyrket jord på gårdsbruk 38/107 med skravur I dagens situasjon er ikke hele dette arealet dyrket, jf. Bilde i figur 28 nedenfor.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 42 Figur 30. Bilde av jordbruksareal som omdisponeres I tillegg til jordbruksareal er det to arealer med skog, høy bonitet som blir beslaglagt av byggeområder. Disse arealene er benevnt BF3 og BF6 på reguleringsplanen. Arealene er hhv 1,34 daa og 0,74 daa. Felt BF3 er avsatt til boligformål i kommuneplanen. 7.4.2 Konsekvensvurdering Av areal som er produksjonsareal i dag er det i underkant av 500 m 2 som blir beslaglagt av til bygge- /trafikkformål. Av areal som er vurdert som fulldyrkbart, men som ikke er produktivt i dag, er det et areal på ca 1700 kvm som er regulert til lekeplass (FL1) og et mindre areal til nytt bygg i N1. Areal for lekeplass vurderes å kunne reetableres til produksjonsareal, dersom det en gang i fremtiden skulle vise seg at det var behov for dette (ingen større konstruksjoner). Arealet i N1 er avsatt til næringsformål i kommuneplanen og regnes ikke med. Av arealer vurdert som skog med høy bonitet, er det kun ett areal som beslaglegges. Dette er arealet som omfatter eiendom 38/9/3 (BF6). Areal som omfattes av felt BF3 vurderes ikke, da dette arealet er avsatt til boligformål i kommuneplanen. Skogen som står på eiendom 38/9/3 i dag vurderes å ikke ha noen skogbruksmessig verdi. Potensialet er også lite i og med at arealet er lite i forhold til skogproduksjon. Arealet er vist midt i figur 29 og som bildet viser er det i dag spredte løvtrær på arealet. Figur 31. Bilde av eiendom 38/9/3 (midt i bildet) Med bakgrunn i dette vurderes det at det bare er beslag av produktivt areal på eiendom 38/107 som har en landbruksmessig konsekvens. Fordi arealbeslaget kun er 0,5 daa, det ikke har arronderingsmessige konsekvenser og gjenværende areal på eiendommen er relativt stort vurderes planen å ha liten negativ konsekvens (-) for landbruket.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 43 7.5 Biologisk mangfold Utredningsbehov gitt i planprogram «Det vil gjøres en stedfesting og vurdering av behov for hensynssoner i forhold til ålegressforekomstene i området. Bekk fra Auslandsvannet skal vurderes. Forslag til hensyn til ivaretagelse av biologisk mangfold vil bli integrert i planarbeidet.» 7.5.1 Beskrivelse, verdivurdering og omfang Ålegress forekomstene i området er stedfestet og vist i figur 30. Figur 32. Naturtypelokaliteter Ålegress Planområdet omfatter 3 Ålegress lokaliteter. Alle lokalitetene er registrert med Lokal verdi (C-verdi). Faktaark for lokalitetene er vist i figur 31. En kan ikke se at bekk fra Auslandsvannet går gjennom planområdet og denne er derfor ikke kommentert videre. Planforslaget legger ikke opp til tiltak i planen som berører ålegresslokalitetene, og lokalitetene er gitt hensynssone bevaring naturmiljø. Det er gitt bestemmelser som skal sikre at anlegg av nye brygger ikke får konsekvenser for ålegresslokalitetene.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 44 Figur 33. Faktaark ålegresslokaliteter. 7.5.2 Konsekvensvurdering I og med at det ikke er tiltak som berører noen av ålegresslokalitetene vurderes planen å ha ingen konsekvens (0) for biologisk mangfold.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 45 7.5.3 Naturmangfoldlovens 8-12 De miljømessige prinsippene i naturmangfoldloven 8 12 skal legges til grunn ved utøvelse av offentlig myndighet, og vi har gjort følgende vurderinger: Til 8 om kunnskapsgrunnlaget: Da det tidligere er gjort registreringer foreligger det god og oppdatert dokumentasjon av naturtypelokaliteter og arter i planområdet som et godt grunnlag for videre planlegging. Til 9 om føre-var-prinsippet: Siden kunnskapsgrunnlaget er godt er konsekvensene av tiltaket i forhold til naturmangfoldet godt kjent. Kunnskapsgrunnlaget vurderes som tilstrekkelig, slik at det er liten fare for at tiltaket vil ha store og ukjente negative konsekvenser for naturmangfoldet. Til 10 om økosystemtilnærming og samlet belastning: Tiltak i sjø medfører ingen belastning på kjente lokaliteter. Det er for øvrig ikke kjent andre tiltak som vil påvirke naturmangfoldet i planområdet. Til 11 om at kostnadene ved miljøforringelse skal bæres av tiltakshaver: Planforslaget medfører ikke skade på naturmangfoldet. Avbøtende tiltak, hvor kostnad eventuelt skal bæres av tiltakshaver, er ikke nødvendig. Til 12 om miljøforsvarlige teknikker og driftsmetoder: Lokalisering er en del av 12. De verdifulle naturmiljøene ivaretas gjennom planen. 12 er således godt ivaretatt. 7.6 Barn, unge og friluftsliv Utredningsbehov gitt i planprogram «Det skal utredes i hvor stor grad friluftslivet inntil og i planområdet kan opprettholdes sett i forhold til de tiltak som planen legger til rette for. Utredningen skal belyse hvilke funksjoner som er viktige å opprettholde og tilgjengeligheten til disse. Det skal vurderes om turstier kan opprettholdes eller må omlegges. Muligheten for etablering av ny lekeplass og badeplass til bruk for allmenheten skal vurderes. Det skal også vurderes hvilken konsekvens planen har for arealer som benyttes av barn og unge i dagens situasjon.» 7.6.1 Beskrivelse Det er ikke spesielle arealer innenfor planområdet som brukes av barn og unge, utover aktivitetsareal innenfor campingplassen. Det er ikke arealer i planområdet som benyttes spesielt til friluftsliv utover sjøarealene. Sjøarealene er viktige for friluftsliv. Det er viktige ferdselsårer i planområdet. Dette er vei/sti fra Moen og sydover over 38/173 og sti/veg mellom båtbyggeriene på Moen og Hammeråker. Ferdselsåren over 38/173 er vist midt i bilde i figur 32.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 46 Figur 34. Skråfoto med ferdselsåre/sti (historisk vegfar) midt i bilde I dag er nordre del av denne ferdselsveiens opprinnelige «utforming» ødelagt i forbindelse med etablering av nytt bolighus på eiendom 38/173. Reguleringsbestemmelsene sikrer imidlertid at vegn skal være åpen for allmenheten. Ferdselsvei mellom Moen og Hammeråker er i hovedsak i form av en landbruksvei, jf. bilde i figur 33. Lengre øst legger planen opp til at ferdselsvei legges på sydsiden av felles privat veg ned til gbnr 38/19 og 38/154. Løsningen må tilpasses inngått rettsforlik. Figur 35. Bilde av ferdselsvei/landbruksvei mellom Moen og Hammeråker sett fra låve på gbnr. 38/1. Det er i planforslaget foreslått å regulere to arealer til LNF- friluftsområde. Dette gir mulighet til å tilrettelegge arealer ned mot sjøen i større grad enn i dag. Arealene er ikke regulert til offentlige arealer, og bruk er avhengig av eiers tillatelse. Areal regulert til friluftsformål ved Sauvik (Verner Hansens) båtbyggeri er vist i figur 34. Areal på 38/1 ved Hammeråker som er regulert til friluftsformål er vist i figur 35.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 47 Figur 36. Bilde av areal regulert til LNF-friluftsformål ved Sauvik (Verner Hansens båtbyggeri) Figur 37. Bilde av areal regulert til LNF-friluftsformål ved Hammeråker Det er i dagens situasjon ingen felles lekeareal sentralt på Moen (det finnes et areal ved Moensveien 5). I planen legges det opp til en felles lekeplass ved krysset Moensveien/Hammeråker. Arealet er markert med rød firkant i figur 38. Dette arealet ligger sentralt på Moen, med god utsikt utover fjorden, god solinnstrålning etc og vurderes å være godt egnet til lekeareal. Arealet er i en viss grad skjermet fra veien grunnet høydeforskjell og fordi det etableres fortau. Figur 38. Forslag til felles lekeareal markert i skråbilde
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 48 7.6.2 Omfang av tiltak Ingen av tiltakene som planen legger til rette for får betydning for eksisterende ferdselsårer i området. Planen legger til rette for nye friluftsarealer og felles lekeplass som vil gjøre området mer attraktivt for barn og unge. 7.6.3 Konsekvensvurdering Planforslaget vurderes å ha ingen konsekvens (0) for arealer som benyttes av barn og unge i dagens situasjon. Etablering av felles lekeplass vurderes å ha liten- middels positiv konsekvens for barn og unge i området (det er ikke kjent hvor mange barn og unge som vil ha glede av dette arealet). Regulering av friluftsområder i strandsonen er en stadfesting av eksisterende forhold og vurderes ikke i forhold til konsekvens. Arealene antas å være utmark og ikke innmark, slik at allemannsretten gjelder. Dette er basert på DNs (direktoratet for naturforvaltning) vurderinger i forhold til hyttetomter og dyrket mark. Grunneieren kan bare hevde eksklusiv bruk på den mer private delen av tomten, noe som betyr at man kan ferdes og oppholde deg på deler av tomten som faller utenfor denne. Det har vært avsagt flere dommer de siste årene som legger premisser for hvor stor den private delen av en hytte- og hustomt kan være. Retten har lagt til grunn at folk som har hus og hytter i strandsonen må forvente å ha allmennheten tettere innpå seg enn personer som bor i mindre attraktive områder. Det betyr at den private sonen er mindre i strandsonen enn ellers. I forhold til dyrket mark kan man ikke ferdes på dyrkede landbruksarealer, som potetland og åkre for raps, korn og grønnsaker, eller frukthager i medhold av allemannsretten. Det samme gjelder kulturbeite (beitearealer som jevnlig gjødsles) og engslått. Utmarksbeite er regnet som utmark. Restriksjonen i forhold til dyrket mark vurderes heller ikke å gjelde for de aktuelle arealene i planen. Områdene nærmest sjøen dyrkes ikke og er preget av gjengroing. 7.7 Landskapsbilde Utredningsbehov gitt i planprogram «Det skal beskrives hvilken virkning nye tiltak i planområde vil ha for landskapsbilde. Det skal vurderes både for nær- og fjernvirkning. Eventuelle nye brygger skal vurderes spesielt.» 7.7.1 Beskrivelse Landskapsbildet i området fremstår som skrånende landbruksarealer ned mot sjøen med relativt store fjell/åsformasjoner i bakkant. Båtbyggeriene er fremtredende i strandlinjen. Figur 39. Landskapsbildet skråfoto
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 49 7.7.2 Omfang av tiltak Fjernvirkning Det legges opp til relativt begrensede tiltak i planen. Det som i første rekke kan få innvirkning på landskapsbilde er nye bygninger. Nye bygninger det legges til rette for er boliger i BF3 og B6, og nytt bygg i forbindelse med båtbyggeriene i N1. I tillegg er det en ny brygge av en viss dimensjon det legges til rette for i planen i tilknytning til N1. De nye boligene ligger i tilknytning til eksisterende boligbebyggelse og begge arealene har god dekning i bakkant. Nye boliger utgjør et lite omfang i dette landskapsbilde. Nytt bygg det legges til rette for er gitt begrensninger i høyde som gjør at det må legges som vist i figur 40-41.I forhold til landskapsbilde vil dette bygget ha liten betydning da det legges inn i skråningen. Bygget vil være lite synlig. Tiltaket er lite i omfang i forhold til landskapsbilde. Figur 40. 3D-visualisering med nytt bygg (rød farge) i N1 og nye flytebrygger i SH1 Figur 41. 3D-visualisering med nytt bygg i N1 og ny flytebrygge i SH1 Brygger vist i figur 40 og 41 er av begrenset omfang og har ikke stor betydning for landskapsbilde i forhold til fjernvirkning. Det tillates ikke utstikkere på bryggene.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 50 Nærvirkning I dette området med store åpne landbruksarealer og høye åser i bakkant, vil tiltakene være viktigere å vurdere i forhold til nærvirkning enn fjernvirkning. Nærvirkning vurderes i forhold til flere standpunkt rundt nytt bygg i N1. Nærvirkning vurderes fra følgende standpunkt: 1. fra sjøen på utsiden av båtbyggeriene 2. fra ferdselsvei/landbruksvei på sydsiden av båtbyggeriene 3. fra privat adkomstveg ved Moensveien 26 Figur 42. Nytt bygg i N1 sett fra sjøen Sett fra sjøen vil nytt bygg som vist i figur 42 og 43 endre det lokale landskapsbilde mellom båtbyggeriene. Omfanget av tiltaket vurderes som lite, da bygget ligger inn i terrenget og endrer terrenget i liten grad. Bygget gir en ny romdannelse rundt denne plassen. Figur 43. Nytt bygg sett fra privat veg til Moensveien 26
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 51 Sett fra tilgrensende arealer vest for båtbyggeriene er nytt bygg svært lite synlig og omfanget vurderes også som lite. Sett fra ferdselsvei/landbruksvei er nærvirkningen av nytt bygg størst. Omfanget av tiltaket vurderes å være middels omfattende i nærvirkning sett fra dette ståstedet. Dette med bakgrunn i at landskapsopplevelsen og innsynet til båtbyggeriene i nærvirkning endres fra dette punktet. Se figur 44-45. Figur 44. Bilde av dagens situasjon Figur 45. Situasjon med nytt bygg Det legges kun til rette for en ny større flytebrygge med to smale pirer i tilknytning til båtbyggeriene. Denne har liten innvirkning på landskapsbilde og opplevelsen av båtbyggeriene. 7.7.3 Konsekvensvurdering I fjernvirkning vurderes tiltakene som planen legger opp til å ha ingen-liten negativ konsekvens 0(-) for landskapsbilde. Tiltakene er begrensede og blir lite synlig i det store landskapsrommet som det åpne landbruksarealet og de bakenforliggende åsene gir. I nærvirkning vurderes tiltakene som planen legger opp til, og da i særlig nytt bygg i N1, fra de fleste standpunkt å ha ingen konsekvens. Men fra ferdselsveien mellom båtbyggeriene på Moen og Hammeråker vil tiltaket gi liten-middels negativ konsekvens for landskapet i nærvirkning. Ny brygge vurderes å ha ingen konsekvens for nærvirkning og landskap. Total sett vurderes konsekvens for landskap i nærvirkning til liten negativ konsekvens (-).
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 52 7.8 Risiko og sårbarhet 7.8.1 Avbøtende tiltak eller forslag til løsninger for de ulike hendelsene Hendelse Tiltak/forslag til løsning 1. Steinskred; steinsprang Det foreslåes ikke tiltak,da buffer mellom skrent og campingplass trolig vil fange opp evt. steinsprang. Ved nye tiltak nær skrenten bør det gjøres en detaljert vurdering av faren for steinsprang. 3. Løsmasseskred Det stilles krav til en geoteknisk vurdering av byggegrunn for nye tiltak. 6. Stormflo Det legges ikke opp til ny bebyggelse foruten brygger i utsatte områder. Vanskelig å gjøre tiltak på verneverdige bygg som ligger utsatt til for stormflo. 7. Klimaendring Det er gitt bestemmelser om at overvannsløsninger må vurderes i forbindelse med nye tiltak. 8. Radongass Krav i TEK10 ivaretar hensynet til sikring mot radon. 9. Vindutsatt Da det ikke er foreslått større bryggeanlegg i planforslaget, foreslåes det ikke tiltak i forhold til vind. 10. Nedbørutsatt Påpekt moment har ikke betydning for ny tiltak. 13. Sårbar flora Naturtypelokaliteter er regulert med hensynssone i forhold til bevaring av naturmiljø. 18. Nyere tidskulturminne/-miljø Inngår som hensynssone og bestemmelsesområder i planen. 19. Viktige landbruksområder Er regulert med hensynssone i forhold til kulturlandskap og gitt formål landbruk. Omdisponert areal erstattes ikke. 35. Forurenset grunn Eventuell forurenset grunn antas å ligge i nær tilknytning til båtbyggeriene, og det skal ikke gjøres tiltak i tilknytning til disse. Det foreslåes derfor ikke tiltak. 37. Planen medfører økt støybelastning Ikke nye støykilder, men planen stadfester dagens bruk. Det er gitt bestemmelse i forhold til konserter/arrangementer i N1. 38. Høyspentlinje Høyspentlinjer er lagt inn med hensynssone - fareområde 47. Ulykke i av-/påkjørsler Det foreslåes ikke tiltak utover frisiktssoner.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 53 7.9 Sammenstilling av konsekvenser i tabell Tabellen under viser vurdering av konsekvenser opp mot dagens situasjon som utgjør 0-alternativet. Tema Konsekvensvurdering Merknad Kulturminner/kulturlandskap/bygningsmasse Trafikk Liten negativ konsekvens - Middels positiv konsekvens ++ Tiltakene som planen legger til rette for er relativt begrensede. Et nytt bygg i tilknytning til verneverdig kulturmiljø og ny bolig i relativt nær tilknytning til kulturlandskapet gir en liten negativ konsekvens. Med begrenset økning i trafikk og gode trafikksikkerhetstiltak i form av fortau langs hele Moensveien får en en positiv konsekvens av planen. Jordvern- og landbruk Liten negativ konsekvens - Planen legger til rette for en mindre omdisponering av dyrket mark, noe som gir en liten negativ konsekvens. Biologisk mangfold Ingen konsekvens 0 Planen får ikke konsekvenser for registrerte naturtypelokaliteter i sjø. Barn, unge og friluftsliv Landskapsbilde fjernvirkning nærvirkning Liten-middels positiv konsekvens +(+) Ingen-liten negativ konsekvens 0(-) Liten negativ konsekvens - Ingen konsekvenser for eksisterende forhold. Etablering av felles lekeplass gir liten-middels positiv konsekvens. Tiltakene er begrenset i et relativt stort landskapsrom. Størst konsekvens i nærvirkning fra enkelte standpunkt.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 54 8 ØVRIGE VIRKNINGER AV PLANFORSLAGET 8.1 Støy Nasjonal vegdatabank viser at ÅDT for Moensveien er 405. Generelt kan en si at man ikke har utfordrende støyforhold dersom ÅDT ligger under 1000 og hastigheten er relativt lav. En må derfor anta at boligene langs Moensveien ikke er utsatt for støy over retningslinjene gitt i T-1442, i dagens situasjon. Økningen i trafikkmengde må være minst 30% for å få 1dB støyendring. Økningen må være ca 65% for å være merkbar (2dB). Det ansees som svært lite sannsynlig at tiltakene planen legger til rette for vil gi en økning av trafikken på mer en 30%. Figur 47. Trafikkmengde på Moensveien (ÅDT fra NVDB) Det foregår ikke virksomhet i planområdet som gir vesentlig støybidrag. Det eneste som er påpekt er arrangerte selskaper i et av båthusene som ligger tett på en av fritidsboligene. For fritidsboliger finnes ikke krav til innendørs støynivå, kun på uteplass. Støygrensene i T-1442 legges til grunn for vurdering av støy på uteplass for fritidsboliger. I planen legges ikke opp til noen endring av dette i planen i forhold til dagens situasjon, ut over at retningslinjene i T-1442 skal gjelde. 8.2 Universell utforming Fortau langs Moensveien må følge stigningsforholdene langs dagens vei. I bestemmelsene er det lagt vekt på at fortau skal gis universell utforming i krysningspunkt og der en må krysse andre veger/adkomster. Det er gitt bestemmelse om at fortau og kryssinger skal utformes enkelt og logisk slik at trafikkmiljøet blir lett å bruke, forstå og huske. Fortau bør ha langsgående linjer, klart definerte kryssningssteder vinkelrett på fortau, korte krysseavstander og klare skiller mellom trafikkgrupper må tilstrebes. Fortau skal opparbeides med asfalt. Naturlige ledelinjer er vegkant, asfalt ved gress, heller ved gress, fortauskant, gjerde, mur, hekk, blomsterrabatt, brøytekant og fasade. Det legges opp til at turveg/sti mellom Moen og Hammeråker kan gis grusdekke slik at den kan nyttes av motorisert rullestol. For boligene legges det ikke opp til spesiell utforming, ut over kravene som ligger i byggteknisk forskrift (TEK10) i forhold til tilgjengelig boenhet (jf TEK10 12-2).
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 55 Ny bygning innenfor N1 skal være arbeidsbygning. For denne type bebyggelse gjelder byggteknisk forskrift 12-1, Krav om universell utforming av byggverk. Byggteknisk forskrift har også bestemmelser i forhold til universell utforming av uteareal. Selv om lekeplass FL1 ikke etableres i sammenheng med ny bebyggelse, antas det at Byggteknisk forskrift 8-2, 1. ledd punkt a) omfatter denne type arealer. Den felles lekeplassen skal dermed være universelt utformet etter Byggteknisk forskrift 8-4, 5. ledd. Adkomst til lekeareal må følge krav i 8-7, Gangadkomst til uteoppholdsareal med krav om universell utforming. 8.3 Folkehelse Kommunen skal fremme folkehelse innen de oppgaver og med de virkemidler kommunen er tillagt, herunder ved lokal utvikling og planlegging, forvaltning og tjenesteyting. I planarbeidet er det lagt opp til relativt omfattende medvirkning, ved bl.a. at det er opprettet en arbeidsgruppe. Medvirkning og mulighet til å påvirke lokal utvikling er en del av folkehelse perspektivet, ved at lokalbefolkningen føler at de er en del av prosessen med å utforme sine nærmeste omgivelser. Viktige stier/ferdselsårer i planområdet er registrert og regulert inn på planen. Det er lagt inn en felles lekeplass i planen, som gjør at barn og unge har et areal for lek og møteplass. Arealene regulert til friluftsformål kan nyttes til badeplass. Disse arealene er ikke regulert til offentlige badeplasser, men kan benyttes med bakgrunn i allemannsretten. Tilgjengelighet til slike arealer har betydning for folkehelsen. Det viktigste momentet i forhold til folkehelse i planen vurderes å være fortau langs Moensveien. Dette gir økte muligheter for å gå langs veien, som også er skoleveg for barn i Moenområdet. I dag kan Moensveien føles smal og uttrygg å gå langs for både barn og voksne. 8.4 Spesielle virkninger for boliger langs Moensveien Etablering av fortau vil påvirke enkelte eksisterende boligeiendommer. Eiendom 28/33, Moensveien 1, vil bli påvirket ved at en må inn i fjellnabb på høyre side av veien i bilde i figur 48. Skjermende vegetasjon som vises i figur 49 må også fjernes. Man vil i all hovedsak ligge innenfor eiendomsgrense for fylkesveien, men grensens nøyaktighet er ikke kjent. Inngrep på eiendommen må anses som beskjeden (lite arealtap). Figur 48. Bilde ved starten av Moensveien, eiendom 28/33 Moensveien på høyre side.
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 56 Figur 49. Bilde av gbnr 28/33 fra nord, Moensveien i høyre bildekant. For eiendommene 38/53 og 38/54 (Moensveien 15 og 17) har planen den virkningen at adkomstveien blir brattere, ved at det legges et 2 meter bredt fortau på denne siden. Antas å være av mindre betydning. Svært begrenset arealinngrep på eiendom 38/53. Figur 50. Bilde av adkomst til Moensveien 15 og 17. For eiendom 38/74 (Moensveien 19 og 21) vil etablering av fortau, som planen legger opp til, ha en relativt stor virkning, selv om selve arealinngrepet på eiendommen er begrenset (eiendomsgrense mot vei antas her å være usikker). Fordi eiendommen er smal, og plen i dag er etablert helt til asfaltkant vil
Detaljregulering for Moen - Planbeskrivelse med KU 57 opplevelsen av inngrepet relativt stort, da trær må fjernes og fortau kommer relativt nær husene. Et avbøtene tiltak her er å etablere mur langs fortauet for å begrense inngrept mest mulig. Figur 51. Bilde av Moensveien 19, 21 sett fra syd Figur 52. Bilde av vegetasjon langs Moensveien 19,21 sett fra nord.