Møteinnkalling Utvalg: Møtested: Ruspolitisk råd Dato: 04.06.2013 Tidspunkt: Kl. 13:00 Rådhuset. Formannskapssalen Forfall med angivelse av forfallsgrunn bes meddelt politisk sekretariat, telefon 75 55 50 12, e-post: pol.sek@bodo.kommune.no så tidlig at varamedlem kan innkalles med rimelig varsel. Varamedlemmer møter kun etter særskilt innkalling. Dagsorden Godkjenning av innkalling, saksliste, protokoll fra forrige møte. Side1
Saksliste Saksnr PS 13/4 PS 13/5 PS 13/6 PS 13/7 RS 13/3 RS 13/4 Innhold Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Bedre BPA - om alternativ organisering av brukerstyrt personlig assistanse "Bolig nu" - et midlertidig botilbud til bostedsløse Referatsaker Samhandlingsreformen i Bodø ett år etter Halvårsrapportering for partnerskapsavtalen mellom Bodø kommune og Husbanken - pr. mars 2013 Bodø, 29. mai 2013 Janne Ellingsen leder Torill E. Kristiansen konsulent Side2
Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 23.05.2013 34736/2013 2013/3361 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 03.06.2013 Råd for funksjonshemmede 04.06.2013 13/4 Ruspolitisk råd 04.06.2013 13/17 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013 Høring - endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til brukerstyrt personlig assistanse (BPA) Forslag til innstilling Vedlagte høringsuttalelse fra Bodø kommune tilknyttet endring i pasient- og brukerrettighetsloven rett til BPA oversendes helse- og omsorgsdepartementet. Saksopplysninger Helse- og omsorgsdepartementet har sendt ut forslag til endringer i pasient- og brukerrettighetsloven med høringsfrist til departementet 1. august 2013. Forslaget er vurdert av administrasjon i helse- og omsorgsavdelingen. Det henvises til vedlegget med merknader til høringsforslaget. Vurderinger Fra Bodø kommunes side ønsker helse- og omsorgsavdelingen å anføre at det er tvil om at rettighetsbestemmelsen er kostnadsnøytral. I dette ligger en forventning om kostnadene skal være innenfor de samme økonomiske rammene som i dag. Kostnadene i forhold til administrasjon, oppfølgning og veiledning vil slik administrasjonen vurderer det øke som følge av forslaget som foreligger. Videre ankepunkter som det fremgår av høringsuttalelsen er knyttet til lovverket rundt BPA, da det mangler klare retningslinjer for ordningen. Slik ordningen er i dag er rommet for skjønn så vidt at det oppstår kommunale forskjeller i saksbehandling og utøvelsen av tjenesten både innad og mellom kommunene. Utover dette har administrasjonen ingen særlige merknader til forslaget som foreligger. Side3
Konklusjon og anbefaling Det foreslås at administrasjonen sender inn høringsuttalelsen med de merknader som foreligger. Saksbehandler: Tone Helene Frydenlund Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Høringsuttalelse Utrykte vedlegg: 1. Helse- og omsorgsdepartementet - oversendelsesbrev vedr. høring 2. Helse- og omsorgsdepartementet - høringsnotat Side4
Notat til orientering Tildelingskontoret Helse- og omsorgsdepartementet Postboks 8011 Dep 0030 OSLO Dato:... 23.05.2013 Saksbehandler:... Tone Helene Frydenlund Telefon direkte:...75554190 Deres ref.:... Løpenr.:... 34756/2013 Saksnr./vår ref.:... 2013/3361 Arkivkode:... Høringsuttalelse; forslag om endringer i pasient- og brukerrettighetsloven - rett til personlig assistanse (BPA) Av høringsnotatet fremkommer følgende forslag til rettighetsfestning av BPA: 2-1d. Rett til å få organisert tjenester som brukerstyrt personlig assistanse Personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b) har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Retten gjelder personer under 67 år. Den omfatter ikke tjenester som krever mer enn én tjenesteyter til stede eller nattjenester. Med stort behov i første ledd menes et tjenesteomfang på minst 32 timer per uke. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer pr. uke (men mindre enn 32 timer pr. uke) har rett til å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse med mindre kommunen kan dokumentere at slik organisering av tjenesten vil medføre vesentlig økt kostnad for kommunen. Kommunens avslag etter foregående punktum skal sendes fylkesmannen for overprøving. Brukere med kontinuerlig behov for nattjenester eller flere tjenesteytere har rett til å få dette organisert som BPA. Med varig behov i første ledd menes behov ut over 2 år. Departementet ber om merknader til overstående og særlig om synspunkter på vurdering av «stort behov», og på behovet for særskilt overprøving fra fylkesmannen ved avslag på BPA innenfor intervallet 25-32 timer. Merknader Personer med varig og stort behov for praktisk bistand og opplæring etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 annet ledd punkt 6 bokstav b) har rett til å få slike tjenester organisert som brukerstyrt personlig assistanse. Bodø kommune (BK) yter i alt 420 timer BPA per uke noe som med 20 brukere gir en gjennomsnitt på 21 timer per uke. Dette til forskjell mot gjennomsnittet på 32 timer på landsbasis. Det er innvilget BPA etter vurdering av individuelle behov fra 3 til 48 timer per uke. Tas det utgangpunkt at en rettighetsfesting inntrer ved 25 timer per uker, vil 6 BPA-brukerne i BK ha krav på å få ordningen rettighetsfestet. I tillegg vil 13 brukere under 67 år som har praktisk bistand i innslagspunktet på 25-32 timer, få rettighetsfestet rettet til BPA så fremst de kan påta seg arbeidslederrollen. Antall BPA-brukere vil antakelig kunne øke, og det kan bety ekstra kostnader til Side5
administrering, oppfølgning og veiledning som bør skje med jevne intervaller. BK stiller seg derfor tvilende til at en rettighetsfesting vil skje innenfor den samme økonomiske rammen som gjelder i dag. Det er rett og slett tvil om rettighetsbestemmelsen vil være kostnadsnøytral. Samtidig har vi registrert at både oppstartings- og videreføringstilskuddet rundt BPA er falt bort som kunne ha kompensert til en viss grad for økte kostnader. BK mener at en rettighetsfesting kan undergraver kommunens evne til å vurdere helheten rundt brukeren, og begrense kommunens selvstyre og handlefrihet. BK har i dag en forholdsvis rimelig BPA-ordning, og er ofte det rimeligste alternativet til organisering av tjenester. Det vil være funksjonelt å gi BPA ut fra vurdering av brukers behov og begrensninger, samt kommunens kostnadseffektivitet. Men samtidig erkjenner vi at behovet for handlefrihet og tildeling utfra kostnadsnivået i BK vil medføre fortsatt store forskjeller i tildelingspraksis mellom kommunene. Brukere med tjenestebehov på minst 25 timer pr. uke (men mindre enn 32 timer pr. uke) har rett til å få tjenesten organisert som brukerstyrt personlig assistanse med mindre. Kommunene kan komme til å fatte timevedtak rett under grensen på 25 timer, for å slippe unna BPA-rettigheten. Maktmidlene i den foreslåtte rettigheten vil i veldig stor grad ligger på kommunens side. Det er en risiko for at personer får vedtak om 23 timer praktisk bistand i uka der de egentlig burde hatt 27. I tillegg er det en viss risiko for at dårlig kommuneøkonomi kan bli brukt som unnskyldning for stramme inn og gi dårligere BPA-tilbud som ikke ivaretar prinsippene om selvbestemmelse. Forslaget er ikke tydelig nok på innholdet i BPA. I lovforarbeidene må det sørges for å få inn prinsippene i BPA også når det gjelder frihet og selvbestemmelse. «Stort behov» Videre er kommunene positiv til at «stort behov» benevnes som en veiledende norm. Men det må ikke knyttes en rettighet til BPA utfra «stort behov», men utfra en vurdering av brukerens helhetlige situasjon før vedtak om BPA fattes. Noen brukere kan ha et sykdomsbilde som er uforenlig med arbeidslederrollen og samarbeidet med assistenten..skal sendes fylkesmannen for overprøving BK mener det ikke er grunn til særskilt overprøving fra Fylkesmannen ved avslag på BPA innenfor intervallene 25-32 timer. Ved uenighet eller i tvilstilfeller sendes saken per i dag til Fylkesmannen for avgjørelse som følge av brukers rett til å klage. Støttekontakt og helsetjenester i hjemmet Av høringsnotatet fremkommer det at støttekontakt holdes utenfor forslåtte timeantall samt at helsetjenester i hjemmet og ulike typer avlastningstiltak heller ikke bør omfattes av rettighetsbestemmelsen. Generelt skulle BPA samvirke på en best mulig måte med personens egne ressurser (egenmestring), tekniske/fysiske hjelpemidler, andre helse- og omsorgstjenester, ulike ordninger etter annet lovverk og generelle tilretteleggingstiltak (universell utforming). Bakgrunnen for ordningen var kritikken om lite fleksibilitet og forutsigbarhet i de tradisjonelle tjenestene til funksjonshemmede. BPA skulle bidra til å samle flere kommunale tjenester inn i en ordning, og være et alternativ til tildeling av andre kommunale tjenester. Dermed ville brukeren også få færre hjelpere å forholde seg til. BK slutter seg her likevel til departementet sin tilrådning. Brukeren står fritt til å bevege seg utenfor hjemmet med sin assistent til ulike oppgaver også til eksempelvis kino og kafebesøk. Men når bistanden til flere timer fritidsaktiviteter ivaretas av en støttekontakt, er denne kostnaden lavere enn timebetalingen til assistenten. Kommunens tilrådning er derfor at støttekontaktordningen må holdes utenfor rettighetsfestingen. Men, vi forventer at bestemmelsen følges av et nytt rundskriv. Høringsuttalelse 2 av 3 Side6
At helsetjenester i hjemmet holdes utenfor rettigheten, kan vi ikke umiddelbart slutte oss til. De fleste oppgaver kan riktig nok ikke utføres av ufaglærte, men vår erfaring er at det daglig er situasjoner i forbindelse med daglige stell hvor det er en stor fordel at hjemmesykepleien får bistand fra assistenten/den ufaglærte i stedet for at to personer fra hjemmesykepleien og kanskje ofte nye personer for bruker, Dette blir også normalt et billigere alternativ for kommunen. Men i prinsippet er vi enige i at hjemmesykepleie bør holdes utenfor en rettighetsfesting. Med varig behov Med varig behov i første ledd menes behov ut over 2 år. Kommunen stiller seg positiv til at varige behov defineres inn i lovteksten og i samsvar med regelverk som regulerer statlige stønader og rettigheter. Ellers tilføyes det: Om brukere i bemannet bolig Noen bistandsmottakere med vedtak på praktisk bistand fra 25-32 timer per uke bor i bolig med bemanning. Ved å lovfeste retten utfra timetall kan vi oppleve at brukerne i disse boligene kan søke om BPA fremfor å benytte den etablerte bemanningen. Kommunen mener derfor at eventuell rettighetsfesting må begrenses slik at den ikke gjelder beboere som allerede har et tilbud i bemannede boliger. Barn med omfattende behov Det synes uklart om forslaget til rettighetsbestemmelsen også omfatter barn med omfattende behov. Dette må avklares og inngå i selve lovteksten. Evaluering av bestemmelsen På grunn av den relativt store usikkerheten for konsekvensene rundt rettighetsbestemmelse, bør evalueringstidspunktet skje etter senest 2 år og ikke 3 år som foreslått. Om rammene rundt BPA Lovverket rundt BPA i dag er definert for løst og det nye endringsforslaget fortsatt vil gi rom for dette. Det mangler klare retningslinjer for ordningen, noe som utvider tolkingsrommet både innad og mellom kommunene. Et eksempel her er problemet med «oppholdskommunen». Ofte oppstår ofte problemer med tjenestemottaker som ikke får tjenester når vedkommende er i andre kommuner. Dette forholdet kan presiseres langt klarere og tydeligere enn i dag. Når det kommer en proposisjon, bør BPA-ordningen defineres tydeligere. Når rettighetsforslaget evalueres etter tre år, bør ordningen omsettes i forskriftsform eller følges av et nytt rundskriv. Dertil er det et sterkt ønske at departementet sammenfatter et skriv med retningslinjer og kriterier for kommunal saksbehandling fra utmåling til vedtak for å oppnå en mer lik praksis. Med hilsen Tone Frydenlund Konsulent Høringsuttalelse 3 av 3 Side7
Tildelingskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 24.05.2013 35080/2013 2013/3384 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 03.06.2013 Råd for funksjonshemmede 04.06.2013 13/5 Ruspolitisk råd 04.06.2013 13/19 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013 Bedre BPA - om alternativ organisering av brukerstyrt personlig assistanse Forslag til innstilling BPA-ordningen i Bodø kommune sentraliseres og legges til virksomhet avlastning/dagtilbud Sammendrag I denne saken er det sett nærmere på ordningen med brukerstyrt personlig assistanse i Bodø kommune. Utredningen konkluderer med forslag til endring av dagens organisering. Det vises til trykt vedlegg. Saksopplysninger Bakgrunn Etter vedtak i bystyret i forbindelse med budsjett/økonomiplanbehandlingen for 2012-2015 er det foretatt en utredning/vurdering av alternativ organisering om brukerstyrt personlig assistanse (BPA) i Bodø kommune. Det er i dette arbeidet blant sett på alternative tjenesteytere på tjenesteområdet. Vedlagte utredning beskriver formålet og de nasjonale rammebetingelsene rundt BPA. Videre generelt om BPA i Bodø kommune (BK), kostnadene, forvaltningsmodeller, kvalitetssikring og internkontroll, samt de utfordringene og forbedringspotensialet vedrørende både utredning og drift av ordningen. Status/utfordringer BK hadde 20 tjenestemottakerne av BPA per 21. mai. Disse fordeler seg i dag på seks hjemmetjenestesoner. På grunn av ulike interne fordelinger i oppgaver og ansvarsområder samt tidspress, har dette ført til ulikhet i utførelse av ordningen. Det varier mye hvor mye tid som blir satt til oppfølging, veiledning og administrering av BPA-tjenesten. I tillegg har det utviklet seg en ulikhet i utøvelse av arbeidsgiveransvaret. Det er også problematisk å rekruttere og skaffe vikarer ved ferie og sykdom, og samtidig sliter noen av sonene med rekruttering og gjennomtrekk av assistenter. Innenfor rammen av gjeldende rundskriv følges en noe ulik fortolkning ved tildeling av Side8
BPA. Det mangler en omforent og bevisst holdning til hvilke kriterier for tildeling som legges til grunn, samt hvem som primært bør være målgruppen for BPA og hvilke tjenester som kan inngå i BPA-ordningen. BK har ikke utarbeidet nødvendige prosedyrer og rutiner som sikrer kvaliteten i BPA-tjenesten i henhold til forskrift om kvalitet i pleie- og omsorgstjenesten samt forskrift om internkontroll i helse- og sosialtjenesten. BK må derfor sikre innsyn i tjenesten som ytes i hjemmet, definere kvaliteten og utvikle kvalitetsstandarder på tjenesten uansett om tjenesten konkurranseutsattes eller ikke. Forbedringstiltaket er tatt med under andre forbedringer i kapitel 9 i utredningen. Økonomi Den kommunale timeprisen på BPA ligger på kr 302 inkludert administrasjonskostnader. Mens det hos den billigste aktøren, CityMaid Hjemmeservice, operer med en oppgitt timepris på kr 365. På årsbasis utgjør denne differansen kr 1 376 903 i kommunens favør. Når de gjelder de statlige stimuleringstilskuddene til BPA, er disse trappet kraftig ned. Oppstartingstilskudd på kr 60-100 000 for hver ny bruker er avsluttet. I 2012 ble dette tilskuddet gitt til nye brukere for siste gang. I tillegg er det for inneværende år siste gang det er mulig å søke om videreføringstilskudd på kr 30-50 000 for de av tjenestemottakerne det er mottatt førstegangstilskudd for i 2010 og 2011. Tilskuddet som gjenstår i 2013 og som foreløpig blir videreført, er opplæringstilskuddet for BPA på kr 20 000 for hver mottaker. Forvaltningsmodeller I prinsippet finnes det tre hovedmodeller for å ivareta arbeidsgiveransvaret. Kommunen kan besørge arbeidsgiveransvaret slik som i dag, eller eksterne tilbydere kan ivareta ansvaret. Videre kan kommunene inngå kontrakt med et andelslag (ULOBA) som kan ivareta arbeidsgiveransvaret, eller kommunen kan velge et privat selskap eller flere leverandører til å ivareta arbeidsgiveransvaret. En tredje mulighet er at brukere selv kan ivareta dette ansvaret. Kommunen kan benytte én av disse forvaltningsmodellene, eller ha en kombinasjon av flere. I henhold til tidligere sosialtjenestelov med tilhørende rundskriv, har brukeren ikke rett til selv å velge hvordan arbeidsgiveransvaret skal ivaretas. De seneste år er det etablert flere private selskaper (AS) eksempelvis JAG, CityMaid, Tromsø Private Omsorgstjeneste AS, avd. Bodø Private Omsorgstjeneste, Dialogue BPA AS og Assister Meg AS som alle tilbyr kommunene BPA- tjenester. Dersom kommunen ønsker å velge et privat selskap, må det gjennomføres en anbudsprosess og det inngås kontrakt med det aktuelle selskapet. Kommunen kan også velge å inngå rammeavtale med flere leverandører - tjenestekonsesjon. Ved inngåelse av tjenestekonsesjon beholder kommunen en viss fleksibilitet, og unngår å måtte innlede en anbudsprosess hver gang det fattes nytt vedtak om BPA. Velger kommunen en slik modell, vil brukeren kunne velge mellom leverandørene. Det inngås en overordnet avtale med de aktuelle leverandørene som ivaretar kommunens interesser blant annet med hensyn til kvalitet, innsyn og økonomiske forhold. Kommunen får ansvaret for å gjøre vedtak om BPA og finansiere det, samt drive kvalitetssikring og kvalitetsoppfølging. Vurderinger Det er en utfordring å klare å rekruttere i små stillingsbrøker da flere brukere har få timer per uke. Samtidig er det ikke enkelt å utnytte ressursene på tvers av sonene for å få større stillingshjemler. Det foreligger også en stor variasjon mellom sonene i hvor mye tid det er til disposisjon til oppfølging, veiledning og administrering av BPA. Ved å sentralisere ordningen kan innholdet i stillinger lettere kombineres, det kan lages større stillingshjemler og dermed bli enklere å rekruttere. «Ressursene» utnyttes da til andre med BPA. Ved sentralisering oppnås også større likhet i utførelse av ordningen, en entydig arbeidsgiverforståelse og en entydighet i utøvelsen av arbeidsgiveransvaret. Side9
Med bakgrunnen i differansen i timepris, er ikke kjøp av BPA-tjenester fra private aktører et alternativ som anbefales av HO-administrasjonen. Samtidig mener brukerne og kommunen at det er sider av BPA-ordningen som må forbedres. Vi anbefaler derfor å samle/sentralisere BPA-brukere under en enhet for dagtilbud, avlastning og støttekontakt som fremkommer som alternativ 1 i utredningen med de oppsatte forbedringspunktene. Konklusjon og anbefaling Det foreslås å sentralisere BPA-ordningen i Bodø kommune. Det innebærer at dagens ordning som er fordelt på seks hjemmetjenestesoner avvikles til fordel for en modell der ordningen foreslås lagt til virksomheten avlastning/dagtilbud. Saksbehandler: Tone Helene Frydenlund Rolf Kåre Jensen rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Bedre BPA - utredning Side10
Side11
Side12
Side13
Side14
Side15
Side16
Side17
Side18
Side19
Side20
Side21
Side22
Side23
Side24
Side25
Side26
Side27
Side28
Side29
Side30
Side31
Side32
Side33
Side34
Side35
Side36
Samfunnskontoret Saksframlegg Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 15.05.2013 14131/2013 2013/766 233 Saksnummer Utvalg Møtedato 13/6 Ruspolitisk råd 04.06.2013 13/18 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013 "Bolig nu" - et midlertidig botilbud til bostedsløse Forslag til vedtak 1. «Bodø nu» etableres som det fremkommer i saksutredningen som prosjekt over to år. NAV Bodø skal i samråd med boligkontoret klargjøre og tilrettelegge for oppstart av botilbudet i løpet av høsten 2013/vinteren 2014. 2. Kostnader som påløper i 2013 søkes innarbeidet ved tertialrapport 2/2013. 3. Kostnader fra 2014 søkes innarbeidet i budsjett- og økonomiplan 2014 og 2015. 4. Tiltaket finansieres med tilskudd til boligsosialt arbeid fra Fylkesmannen i Nordland kr 600.000,- per år, og med kommunal egenandel på kr 2.100.000,- per år, totalt kr 5.400.000.- i en periode over to år. 5. Boligkontoret skal i samråd med flyktningkontoret i Bodø kommune og NAV Bodø avvikle eksisterende leieforhold i boligen i henhold til husleielov og med vekt på ivaretakelse av videre bokariere for dagens leietakere i løpet av høsten 2013. 6. Videre detaljplanlegging av tiltaket med hensyn til personell/bemanning, turnus, ferieavvikling, HMS, eventuelt innleie av vektertjeneste på kveld/natt skal utføres når vedtak om prosjektets gjennomføring er gjort. NAV Bodø har ansvar for videre detaljplanlegging av prosjektet i samarbeid med boligkontoret, tildelingskontoret, HOstab og prosjektmedarbeider prosjekt boligpolitikk ved samfunnskontoret. Sammendrag Saken omhandler etablering av et bemannet midlertidig botilbud som prosjekt i kommunal regi for å møte utfordringene til vanskeligstilte i boligmarkedet. Målgruppe er personer uten fast bopel og tiltaket planlegges lokalisert i Kongens gate 60. Botilbudet skal være delvis bemannet og den enkelte beboer skal få bistand til å få tilfredsstillende permanent boforhold. Formålet er å redusere bruk av pensjonat og hospits som vurderes som lite tilfredsstillende for den enkelte og som medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Bodø kommune har de siste tre årene hatt en stor økning i antall husstander med behov for midlertidig botilbud. Dette har medført store kostnader for kommunen i form av utgifter til midlertidig botilbud. I økonomirapport der det foretas en gjennomgang av kommunes økonomi fremkommer at det har vært en kraftig og tiltakende økning i sosialhjelpsutgifter i 2012, og spesielt har økonomisk sosialhjelp til boutgifter hatt en sterk økning. Kommunene har en plikt til å ivareta midlertidig botilbud, og Bodø kommune ser behov for å ha bedre kontroll med tiltak og virkemidler for å ivareta denne forpliktelsen. Det er behov for å utvikle nye metoder i arbeidet med bostedsløshet, og det er ønskelig å utvikle kompetansemiljø som kan møte utfordringene den enkelte som står uten bolig møter i hverdagen. Det er videre behov for å få redusert eskalerende utgiftene til formålet som regnskapstallene fra 2012 og så langt tall fra 2013 viser. Side37
Saksopplysninger Bakgrunn, utfordringer og tallgrunnlag Det har vært stor økning i antall husstander med behov for midlertidig bolig de siste tre årene. Behovet har økt i løpet av perioden og kostnadene har økt betydelig. År Kostnader midlertidig bolig Antall husstander Antall husstander bodd over tre mnd. 2012 kr 4.792.353,-. 90 20 2011 kr 2.550.000,- 67 11 2010 kr 267.000,- 22 0 Bodø kommune ønsker å redusere antall husstander med behov for midlertidig bolig samt redusere lengden på det midlertidige bo oppholdet. NAV Bodø har store kostnader i form av ikke budsjettert økonomisk sosialhjelp til formålet som det er et ønske om å redusere. Kommunene har en plikt til å ivareta midlertidig botilbud, og Bodø kommune har behov for å ha bedre kontroll med tiltak og virkemidler for å ivareta denne forpliktelsen. I økonomirapporten «Gjennomgang av kommunens økonomi» fremkommer at det har vært en kraftig og tiltakende økning i sosialhjelpsutgifter til livsoppholdsytelser men spesielt til boutgifter. Det har vært en økning på 20,8 % i økonomisk sosialhjelp til boutgifter fra 2011 til 2012. Økningen i økonomisk sosialhjelp til midlertidig botilbud har i samme tidsrom nærmest fordoblet seg, og økonomisk sosialhjelp til midlertidig botilbud utgjør 23,1 % av de totale sosialhjelpsutgiftene til bolig i 2012. Som det fremkommer av diagrammet har til sammen 90 personer hatt et midlertidig botilbud i løpet av 2012, og av disse har 20 personer hatt et midlertidig botilbud på mer enn tre måneder. Per 30.04.2013 hadde NAV Bodø 26 personer som var registrert bostedsløs. Side38
Midlertidig botilbud i pensjonat, hospits og hos andre private aktører som benyttes i dag medfører månedlige utgifter for en person på mellom kr 20000,- og kr 30000,-. NAV sine utgifter til midlertidig botilbud for de fire første månedene i 2013 var kr 1 896 000,-. Utgiftene til formålet for de fire første månedene i 2012 var kr 1 216 000,-. Lovhjemler vedrørende ivaretakelse av boligsosiale utfordringer: Bodø kommunes forpliktelser knyttet til ivaretakelse av vanskeligstilt på boligmarkedet er regulert gjennom følgende lovhjemler: Lov om sosiale tjenester i NAV lovens formål Lov om sosiale tjenester i NAV 27 Midlertidig botilbud o «Kommunen er forpliktet til å finne midlertidig botilbud til dem som ikke klarer det selv.» Lov om sosiale tjenester i NAV 15 Boliger til vanskeligstilte Helse- og omsorgstjenesteloven 3-2 jfr. 3-1 omhandler blant annet kommunens forpliktelser til å yte bistand i forbindelse med botilbud Helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 - Boliger til vanskeligstilte Lov om sosiale tjenester i NAV 13. Samarbeid med andre deler av forvaltningen Tiltak for å møte utfordringene med bostedsløshet I statusmeldingen i forbindelse med kommunal planstrategi fremkommer utfordringer som høye priser både på eie- og leiemarkedet og at det ikke er samsvar mellom tilgjengelig boligtype og etterspørselen. Statusmeldingen viser også til en rekke boligrelaterte utfordringer for brukere av kommunale tjenester og andre vanskeligstilte på boligmarkedet, noe som bekreftes med tall fra NAV Bodø som viser at bruk av midlertidige botilbud som pensjonat, hospits og andre private midlertidige botilbud er betydelig. Bodø kommune inngikk fireårig partnerskapsavtale med Husbanken sommeren 2011. Avtalen omhandler blant annet samarbeid omkring bedre utnyttelse av boligsosiale virkemidler og fremskaffelse av bolig for vanskeligstilte på boligmarkedet. Flere tiltak for bedre utnyttelse av virkemidler er iverksatt og det arbeides med konkrete prosjekter for fremskaffelse av kommunalt disponible utleieboliger. Disse prosjektene vil ikke løse akutte boligutfordringer, men forventes å bidra til bedre ivaretakelse av boligsosiale utfordringer på sikt. Desember 2012 iverksatte Bodø kommune nytt boligsosialt utviklingsprosjekt, «boligsosial utviklingsarena i Bodø», som kan ses på som en spissing av det boligsosiale arbeidet knyttet til partnerskapsavtalen med Husbanken. Dette prosjektets formål er å utarbeide systemer og strategier for bedre ivaretakelse av boligsosiale utfordringer i kommunen, herunder også nye løsninger for å ivareta ansvar for midlertidig botilbud. NAV har en klar oppfatning om at det må arbeides med å få til bedre løsninger på dagens utfordringer knyttet til bostedsløshet. Det er omsøkt tilskudd til boligsosialt arbeid i søknad av 01.02.2013 til Fylkesmannen i Nordland der det søkes om kr 600.000,- til en prosjektmedarbeiderstilling knyttet til utfordringene Bodø Side39
kommune har vedrørende bostedsløshet. Bodø kommune har per telefon blitt orientert om at tilskuddet vil bli innvilget. Presentasjon av prosjektet Saken omhandler etablering av et bemannet midlertidig botilbud som prosjekt i kommunal regi for å møte utfordringene til vanskeligstilte i boligmarkedet. Målgruppe er personer uten fast bopel og tiltaket planlegges lokalisert i Kongens gate 60. Botilbudet skal være delvis bemannet og den enkelte beboer skal få bistand til å finne tilfredsstillende permanent boforhold. Målsetting Formålet er å redusere bruk av pensjonat og hospits som vurderes som lite tilfredsstillende for den enkelte og som medfører store kostnader for Bodø kommune ved NAV Bodø. Gjennom praktisk bistand til den enkelte beboer i form av oppfølging, råd og veiledning i botilbudet er det en målsetting om at den enkelte skal kunne finne seg egnet bolig i løpet av tre måneder. I dette ligger det både å bidra til at den enkelte skaffer en konkret bolig privat eller kommunalt, og at det opprettes kontakt med aktuelt hjelpeapparat for å få på plass nødvendige tjenester jf. helse- og omsorgstjenesteloven som vurderes nødvendig i forbindelse med botilbudet. Målgruppe Tilbudet skal gjelde bostedsløse enslige personer med ulike utfordringer som har behov for bistand til å finne seg egnet bolig, og som vurderes å kunne nyttiggjøre seg av et varig boligtilbud enten med eller uten bistand jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Om botilbudet og organisering av arbeidet Det midlertidige botilbudet er tenkt lokalisert i Kongens gate 60 og vil kunne ta imot inntil 7 beboere. Botilbudet har 7 hybler med to fellesrom/stuer, felles kjøkken, 3 felles bad/toalett, vaskerom med mulighet for vask/tørk av klær og kontorlokale. Botilbudet skal være et alternativ til pensjonat/hospits og andre private tilbud som benyttes i dag, og skal være et tilbud til enslige bostedsløse. Botilbudet er ikke tiltenkt familier med barn. En prosjektmedarbeider som skal bistå den enkelte med oppfølging, råd og veiledning er tenkt lokalisert delvis i boligen og delvis hos NAV Bodø. Arbeidet vil ha et miljøarbeidsrettet fokus der praktisk bistand vil stå sentralt. Botilbudet er tenkt oppstartet høsten 2013/vinter 2014. I tillegg til prosjektmedarbeider vil det være behov for stillinger til oppfølging i tiltaket. Tilsyn på kveld og natt vurderes som nødvendig for å ivareta ro og orden og for at den enkelte beboer skal ha trygghet i bosituasjonen. I tillegg til oppfølgingsressurs skal renhold av felleslokaler utføres jevnlig av innleid personell. Stillingene knyttet til prosjektet vil være organisert i helse og omsorgsavdelingen i Bodø kommune hos NAV Bodø. Videre detaljplanlegging av tiltaket med hensyn til personell/bemanning, turnus, ferieavvikling, HMS, eventuell innleie av vektertjeneste på kveld/natt skal utføres når vedtak om prosjektets gjennomføring er gjort. NAV Bodø har ansvar for videre detaljplanlegging av prosjektet i samarbeid med boligkontoret, tildelingskontoret, HO-stab og prosjektmedarbeider prosjekt boligpolitikk ved samfunnskontoret. Side40
Metodikk i arbeidet Det vil i utviklingsarbeidet opp mot den enkelte beboer bli lagt vekt på forebygging av videre bostedsløshet. Målsetting for utviklingsarbeidet vil være å etablere den bostedsløse i permanent privat eller kommunalt disponert bolig så raskt som mulig og innen tre måneder. Personen, der han eller hun er i dag, skal stå i sentrum og danne grunnlaget for det videre arbeidet. Med andre ord skal brukermedvirkning være en bærebjelke i tenkningen rundt tiltaket. Følgende metodikk vil være bærende i arbeidet: Før innflytting i botilbudet vil det bli fattet vedtak om midlertidig botilbud etter søknad fra den enkelte og behovsvurdering hjemlet i lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 27. Det vil bli lagt vekt på behovsvurdering ved tildeling av plass til aktuelle beboere i tiltaket. For NAV Bodø er det avgjørende å kunne ha tilstrekkelig tilgjengelighet til hyblene samt ha beslutningsmyndighet om hvem som kan tildeles hybel. Det vil etter søknad fra den enkelte og behovsvurdering foretatt av tildelingskontoret bli fattet vedtak om oppfølging i tiltaket og/eller eventuelt etter etablering i egen bolig etter helse- og omsorgstjenesteloven 3-7 samt 3-2 jf 3-1. Ved behov skal det avholdes samarbeidsmøter der den enkelte beboer, veileder hos NAV og prosjektmedarbeider deltar. Ved behov deltar andre instanser, som saksbehandler ved tildelingskontoret eller kontaktperson i hjemmetjeneste/oppfølgingstjeneste. Det vil i disse møtene i tillegg til boligrelatert fokus, være fokus på helse, arbeid, skolegang, kurs og/eller annen aktivitet. Ved overgang til etablering i egen bolig vil den enkelte kunne få oppfølging fra prosjektet etter behov i en periode på inntil 3 måneder. Oppfølgingen i egen bolig vil være målrettet rundt samme metodikk som punktvis nevnt under. Videre vil det i samhandling med den enkelte være fokus på følgende: Å knytte til andre hjelpeinstanser ved behov jf. helse- og omsorgstjenesteloven. Bodø kommunes tildelingskontor vurderer videre bistand etter søknad. Å ivareta økonomiske forpliktelser knyttet til å bo Å ivareta ro og orden i sitt boforhold Å ivareta et godt forhold til sine naboer Å unngå unormal slitasje eller ødeleggelser i boligen Å skape stabilitet i bosituasjonen som kan gi mulighet for å mestre andre utfordringer i livet som arbeid, skolegang og relasjon til andre mennesker. Finansiering Det forutsettes at alle boenheter til en hver tid er utleid. NAV Bodø er ansvarlig for eventuell ledig hybelkapasitet og tomgangsleie dekkes av NAV. Forvaltningsutgifter, herunder kapitalkostnader, drift- og vedlikeholdsutgifter for aktuelle botilbud vil utgjøre en årlig kostnad på kr 360.000,- som skal inntektsføres boligkontoret. Ekstra stillinger til oppfølgingsressurs deltid er stipulert til en årlig kostnad på kr 1.700.000,-. Utgifter til renhold er stipulert til en årlig kostnad på kr 40.000,-. Tiltaket skal finansieres med utleie av 7 hybler med oppfølging til en månedlig leie på kr 25.000,- som vil utgjøre en årlig kostnad for Bodø kommune ved NAV Bodø på inntil kr 2.100.000,-. Har beboerne eventuelle inntekter må egenandel beregnes og påregnes. Endelig bemanning og oppfølgingsstruktur vurderes i den videre prosjekteringen av tiltaket. Side41
Tiltaket er tenkt finansiert gjennom prosjektmidler til en prosjektmedarbeider stilling fra Fylkesmannen i Nordland samt husleieinntekter for utleie av boenheter innbetalt fra NAV Bodø. Budsjett per år Tiltak utgifter Aktivitet Beløp Prosjektmedarbeider 1 stilling 600000,- Husleie Kongens gate 60 (inntektsføres boligkontoret) 7 hybler 360000,- Ekstra oppfølgingsressurs 3 stillinger 1700000,- Renhold av felleslokaler og kontor deltidsstilling 40000,- Sum 2700000,- Finansiering inntekter Beløp Prosjektmidler Fylkesmannen i Nordland 600000,- Egeninnsats leieinntekter fra NAV Bodø 2100000,- Sum 2700000,- Vurderinger Konsekvensutredning økonomi Under følger betraktninger rundt økonomiske forhold knyttet til gjennomføring av tiltaket: Forventede kostnader knyttet til bruk av midlertidig bolig kommende to-tre år o Det forventes at kommunen ved NAV Bodø vil ha store kostnader knyttet til vedtak om midlertidig bolig de kommende 2-3 år. En markant økning i kostnader siste tre år, prognoser for 2013, vurdering av generelt leiemarkedet og kommunens mulighet til å anskaffe nye kommunalt disponible leieboliger, tilsier at kommunen ved NAV vil ha betydelige kostnadsmessige utfordringer til formålet i de nærmeste årene. o Det forventes at kommunen vil ha store og økende kostnader til formålet uavhengig av etablering av «bolig nu». «Bolig nu» er et tiltak med formål å redusere disse kostnadene. Hvor raskt besparingene vil komme er noe usikkert, men det vurderes sannsynlig at besparingene også vil komme på kort sikt. I budsjett er det lagt opp til kostnader knyttet til drift av tiltaket som tilsvarer det samme som NAV Bodø i dag likevel vil ha ved å kjøpe botilbud i privat marked. På kort sikt forventes reduserte kostnader både ved raskere gjennomstrømming ved overgang til permanente boliger og ved at søkere velger bort tilbudet og likevel finner seg alternativ bolig på egen hånd. Det åpnes også for at budsjettert bemanning kan reduseres, og at en slik kan få ned kostnader, men dette må ses nærmere på i videre planlegging. Kommunale midlertidige botilbud eksisterer i flere store norske byer i dag, men tiltaket er nytt i Bodø-sammenheng og det vil være behov for å gjøre justeringer og «finne formen» både i en oppstartsfase og gjennom prosjektperioden. Bemanning o Behov for bemanning i tiltaket er knyttet til oppfølging opp mot videre boligkarriere dag og ettermiddag jf. metodebeskrivelse over, samt oppsyn av boligene deler av døgnet. Tiltaket er ikke tenkt heldøgnbemannet. Det er budsjettert med fire fulle stillinger som kan fordeles på mindre stillingshjemler. Det kan også være aktuelt å knytte vektertjeneste til oppsyn nattestid ved behov. o Tenkt lokalisering i Kongens gt. 60 er rett overfor politistasjonen. Lokalisering i ytterkant av sentrum og rett ved politistasjonen vurderes å ha forebyggende effekt Side42
med tanke på uro fra besøkende og beboere, og kan bidra til redusert behov for alltid å være flere på vakt samtidig. o Det er usikkerhet rundt konkret bemanningsplan, og dette må planlegges nærmere. Tiltaket og prosjektet vurderes å ha et potensiale for besparinger ved bruk av mindre enn fire fulle stillinger. Det vil i løpet av prosjektperioden være aktuelt å se på driftsformer som kan redusere bemanningen i tiltaket. Gjennomstrømming o Et sentralt mål for prosjektet er å redusere den totale bruken av midlertidig bolig, for slik å redusere kostnader NAV Bodø har til formålet. Dette vurderes mulig gjennom tettere oppfølging av den enkelte for å skaffe og kunne beholde permanent bolig. Tiltaket vil være det foretrukne alternativet for enslige bostedsløse som får vedtak om midlertidig bolig. Det vurderes også sannsynlig at enkelte vil velge bort det midlertidige botilbudet og likevel finne egen bolig eller annet boalternativ. Prosjektperiode o Tiltaket organiseres som et prosjekt for to år. Det gjøres en vurdering 6 måneder før prosjektperiodens slutt hvorvidt tiltaket skal videreføres, inkludert videre organisering og finansiering. o Generelt vil et vellykket prosjekt som både ivaretar målgruppen bedre og bidrar til reduserte kommunale utgifter vurderes rimelig å videreføre. Det er noe usikkert hvorvidt det fortsatt vil være behov for denne type tiltak etter prosjektperioden på to år, men det er svært sannsynlig at behovet fortsatt vil være til stede. I 2010 var kostnadene under en tidel av kostnadene i 2012. Prognose for 2013 viser ytterligere 30-40 % økning i kostnader knyttet til formålet sammenlignet med 2012. En kombinasjon av tilfang nye kommunale boliger, andre boligsosial tiltak og økt generell boligbygging med påfølgende normalisering av leiemarkedet kan medføre mindre behov for midlertidig botilbud på sikt. Det er imidlertid klart at det vil være stort behov for midlertidig bolig de kommende 2-3 år basert på kortsiktig prognose for leiemarkedet, og kommunens mulighet til å anskaffe nye kommunalt disponible utleieboliger. Følgelig vil etablering av «bolig nu» ha en viktig funksjon i alle fall gjennom prosjektperioden på to år. Kostnader knyttet til tilpasning av lokalene i Kongens gt. 60. o Kongens gt. 60 benyttes i dag som hybelhus. Det vurderes ikke nødvendig med større bygningsmessige tilpasninger for å kunne benytte huset til formålet midlertidig botilbud. Boligkontoret vil stå for tilpasninger og kostnadene er lagt inn i budsjett som husleie til boligkontoret. o Ved eventuell avvikling av «bolig nu» ved prosjektperiodens slutt vil det kunne være flere andre formål huset kan være egnet for og som ikke vil medføre behov for større bygningsmessige tilpasninger. Prosjektmidler fra Fylkesmannen i Nordland o Fylkesmannen har gitt muntlig tilsagn om tilskudd på kr. 600 000,- pr. år i prosjektperioden. Tilskuddsmidlene for 2013 er fordelt og beløpet er maksimalt av det kommunen kan forvente i denne omgang. o Egeninnsatskravet fra fylkesmannen er minst 50%. Tiltaket er budsjettert med egeninnsats på ca. 78%. Basert på usikkerhet rundt bemanningsbehov vurderes det per i dag ikke mulig å budsjettere med lavere egeninnsats. Besparelser vedrørende til bemanning bør likevel vurderes ved detaljplanleggingen av prosjektet og løpende gjennom prosjektperioden. Videre vurderinger Som det fremgår av bakgrunn for saken har Bodø kommune betydelige utfordringer med bostedsløshet og kommunen har store utgifter i form av ikke budsjettert økonomisk sosialhjelp til Side43
pensjonat, hospits og andre private midlertidige botilbud. Dette er en situasjon som vurderes lite tilfredsstillende for den enkelte bostedsløse og som medfører store kostnader for kommunen. Det vurderes å være behov for å utvikle nye metoder i arbeidet med bostedsløshet, og det er ønskelig å utvikle kompetansemiljø som kan møte utfordringene den enkelte som står uten bolig møter i hverdagen. Det er videre behov for å få til et midlertidig botilbud som kan bistå den bostedsløse til å finne egnet bolig på en nøktern og effektiv måte. Det legges opp til at mellom 20 og 30 bostedsløse skal kunne tilbys tiltaket i løpet av første året, men det er rimelig å anta at gjennomstrømmingen i tiltaket kan bli noe høyere. Midlertidig botilbud som pensjonat, hospits og andre private midlertidige botilbud vurderes som et lite tilfredsstillende tilbud til bostedsløse. Opphold i slike midlertidige botilbud uten fokus på å gi den enkelte bistand til å finne mer permanent bolig, vurderes uhensiktsmessig og medfører svært lang oppholdstid i det midlertidige botilbudet, samt høye utgifter for kommunen. Videre er det utfordrende å komme i posisjon for å yte nødvendig bistand jf. helse- og omsorgstjenesteloven for å ivareta bolig, helse eller aktiviteter når personer bor midlertidig, det være seg på hospits eller hos tilfeldige bekjente. Bodø kommune ser behov for å øke kvaliteten på midlertidig botilbud slik at den enkelte bostedsløse i samarbeid med aktuelle hjelpeinstanser i større grad kan ha fokus på å skaffe seg mer permanent boforhold og samtidig kunne følge opp arbeidstiltak eventuelt helsetiltak. NAV Bodø har over lang tid hatt beboere i lite tilfredsstillende private botilbud som vil kunne flytte inn i et midlertidig botilbud med oppfølging i kommunal regi omgående. Et delvis bemannet midlertidig botilbud i kommunal regi som NAV Bodø kan ha tilgang til og som kommer istedenfor dagens bruk av private tilbud, vurderes av NAV som viktig å kunne få til. Kommunene har en lovfestet plikt til å finne midlertidig botilbud for dem som ikke klarer det selv, og kan følgelig ikke avslå søknader om midlertidig botilbud til personer i en slik situasjon. Et midlertidig botilbud med oppfølging, råd og veiledning i den hensikt å skaffe den bostedsløse raskere fast bopel, og som kan gi den enkelte bedre forutsetninger til å beholde bopelen, vurderes i forebyggingsøyemed som en god samfunnsmessig investering og vil sannsynligvis føre til reduksjon i utgiftene til midlertidig bolig. Tiltaket vil i tillegg være i tråd med prinsippet om hjelp til selvhjelp som lov om sosiale tjenester i NAV bygger på. Mange bostedsløse som får tilbud om permanent bolig vil erfaringsmessig ikke mestre sitt boforhold og risikerer raskt å havne i bostedsløshet igjen. Gjennom tett oppfølging av brukerne av tiltaket vil det være mulig å avdekke den enkeltes hjelpebehov, og å etablere kontakt med andre deler av hjelpeapparatet som kan være med å forebygge ny bostedsløshet etter etablering i permanent bolig. Dette vurderes viktig for den enkelte, men vil i tillegg være besparende for kommunen ved at en unngår at ny bostedsløshet finner sted og dermed unngår nye utgifter til midlertidig botilbud. Det bemannede midlertidige botilbudet «bolig nu» vil være det primære midlertidige botilbudet som tilbys enslige bostedsløse som innvilges bistand etter lov om sosiale tjenester i NAV 18 og 27. Tiltaket vil med andre ord ikke være et supplement til dagens løsninger men det foretrukne alternativ som den enkelte enslige bostedsløse tilbys. Det vurderes ikke urimelig at det stilles krav til egeninnsats for å skaffe annet varig boforhold og det vil derfor i langt de fleste tilfeller også være rimelig å gi avslag på søknad om midlertidig bolig hvis søker ikke ønsker å benytte seg av «bolig nu». Hvorvidt tilbud om bemannet botilbud med oppfølging fører til at søkere reserverer seg fra å søke om midlertidig bolig er usikkert, men det vurderes at en slik ordning bidrar til å sikre at det er personer som faktisk har behov for midlertidig botilbud som får dette. Side44
Utgiftene til midlertidig botilbud er en ikke budsjettert utgift knyttet til økonomisk sosialhjelp, men er en betydelig og reell utgift Bodø kommune ved NAV Bodø har, og som derfor vurderes klart hensiktsmessig å innarbeide i kommende års budsjetter. Foreløpige tall fra NAV for januar, februar, mars og april måned 2013 viser en økning av utgiftene sammenlignet med 2012. Konklusjon og anbefaling Bodø kommune ønsker gjennom prosjekt «bolig nu» å bedre kvaliteten på midlertidig botilbud, å redusere lengden på bruk av midlertidig botilbud og samtidig redusere kostnadene til formålet. Bodø kommune ønsker å bedre kvaliteten i tilbud til bostedsløse gjennom botilbud i kommunal regi med praktisk oppfølging, råd og veiledning til den enkelte bostedsløse hvor målet skal være å ruste den enkelte til å kunne etablere seg i varig boforhold i løpet av tre måneder. Bodø kommune ønsker gjennom det midlertidige botilbudet å få bedre kontroll med tiltak og virkemidler for å ivareta kommunens forpliktelse knyttet til bostedsløse. Saksbehandlere: Reidar H. Skogli prosjektmedarbeider Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti Kommualdirektør Trykte vedlegg: Vedlegg 1 Kostnader Nav - midlertidig botilbud 2009-2013 Side45
Side46
PS13/7Referatsaker Side47
Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv 22.03.2013 20879/2013 2010/1053 8 034 Saksnummer Utvalg Møtedato Eldrerådet 03.06.2013 Råd for funksjonshemmede 04.06.2013 13/3 Ruspolitisk råd 04.06.2013 13/18 Komitè for levekår 06.06.2013 Bystyret 20.06.2013 Samhandlingsreformen i Bodø ett år etter 1. Sammendrag Saken oppsummerer noen av erfaringene det første året etter av at samhandlingsreformen trådte i kraft fra 01.01.2012. 2. Kort om samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor arbeidsfordelingen mellom stat og kommune er endret. Reformen initierer endringer over tid i samfunnet, og berører også de valg den enkelte innbygger gjør. Like viktig som gode tjenester og forebyggende tiltak er tilrettelegginger som stimulerer til egenaktivitet, nettverksbygging og helsefremmende levesett. Intensjonene og målene for reformen er beskrevet i flere dokumenter de senere årene. Sentrale er St.meld.nr 47 (2008-2009) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid, Meld. St. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan (2011-2015), ny Folkehelselov og ny lov om Helseog omsorgstjenestelov. Reformen følges opp i Meld.St.29 (2012-2013) Morgendagens omsorg. Reformen har som intensjon å dempe den sterke veksten i bruk av helsetjenester i befolkningen og flytte helsetjenester nærmere der folk bor. Satsing på forebyggende arbeid og tidlig innsats skal gi en mer bærekraftig utvikling. De ulike delene av helsetjenesten skal jobbe bedre sammen og brukerne/pasientene skal ha sterkere medvirkning i det som skjer. I gjennomføring av reformen brukes rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Reformen trådte i kraft 01.01.2012. med ny Folkehelselov og ny Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen. De største endringene var innføring av kommunal medfinansiering for bruk av spesialisthelsetjenestene, økt betaling for utskrivningsklare pasienter i sykehus og pålegg om avtaler mellom kommune og helseforetak. Side48
3. Tiltak i Bodø kommune fra 01.01.2012. I RS 11/31 ble Bystyret orientert om de ulike tiltak som var i gang eller under planlegging for å møte reformens utfordringer fra 01.01.2012 og de mer langsiktige tiltak for bedre folkehelse. Bodø Kommune hadde et godt utgangspunkt for å møte reformens utfordringer gjennom aktivt Folkehelsearbeid, tiltak for å ivareta gode oppvekstsvilkår for barn og unge, rehabiliteringsarbeid, korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehus og avlastning for hjemmeboende, kreftsykepleiere og mange kompetente medarbeidere. Bodø kommune fikk tilført ca 51 mill. kroner for å kunne dekke kostnadene for medfinansiering av innbyggernes bruk av sykehus (somatikk) og utskrivningsklare pasienter. Beløpet var beregnet av Helsedirektoratet ut fra befolkningssammensetning, forbruk av spesialisthelsetjenester de siste par årene og forventet utvikling. De forhold som ble vurdert enklest å gjøre noe med raskt var mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Økt antall senger i korttidsavdelingene, økt sirkulasjon i rehabiliteringsavdelingen og økt kompetanse på natt i hjemmetjenestene Saltstraumen/Skjerstad ble igangsatt fra årsskiftet. Det ble også etablert to observasjonssenger i sykehjem (Korttidsavdelingen og Furumoen sykehjem) som legevaktlege kunne disponere etter definerte kriterier. Utvikling innenfor velferdsteknologi og kommunikasjonsteknologi, forberedelse av drift av Sølvsuper helse- og velferdssenter, innføring av hverdagsrehabilitering o.s.v vært arbeidet med for å tilrettelegge for den nye tid. 4. Økonomi som virkemiddel Det ble iverksatt to økonomiske virkemidler fra 01.01.12. Medfinansiering for innbyggernes bruk av somatisk behandling (ikke kirurgi og fødsler) i sykehus og betaling fra dag 1 for utskrivningsklare pasienter (døgnsats kr 4000,-). Av de 51 mill kroner Bodø kommune mottok ble 41 mill satt av til medfinansiering og 10 mill til styrking av kapasitet for å håndtere utskrivningsklare pasienter. Fordelingen var basert på tall fra Nordlandssykehuset (NLSH) over utskrivingsklare pasienter fra årene 2009 og 2010. Helsedirektoratets beregninger for medfinansiering ble kjent i november 2011 og lå ca 6 mill høyere enn kommunens beregninger. Betaling for utskrivningsklarepasienter er regulert gjennom egen forskrift og stiller krav til utveksling av meldinger mellom sykehus og kommune. Rutiner knyttet til dette er beskrevet i tjenesteavtale 5. Resultat knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare døgn: Styringsdata over kommunenes bruk av sykehustjenester fra Norsk Pasientregister er Helsedirektoratets ansvar. Data låses 4 mnd i etterkant. Alle tall om forbruk for 2012 ble endelig i april 2013. Tallene viser at Bodø kommunes innbyggeres forbruk av sykehustjenester som kommunen har medfinansieringsansvar for lå på 45,65 mill. kroner - det nivå Helsedirektoratet hadde stipulert. NLSH rapporterer at liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i 2012 er 10% av nivået i 2011. Kommunene har gitt tilbud raskere enn tidligere, noe som var et av målene med samhandlingsreformen. Frigjort kapasitet er tatt i bruk. NLSH har økt antall innleggelser og Side49
liggedøgn, noe som har gjort at flere har fått behandling og slipper å vente. Antall innleggelser er økt, men økningen er ikke så stor som 2010 og 2011. Fastlegene i Bodø er flinke til å følge opp sine pasienter og har ikke høy grad av henvisning til spesialisthelsetjenesten slik andre vertskommuner for sykehus har. Forbruk av sykehustjenester kan ikke endres med enkle grep. Her må langsiktig arbeid med bedring av folkehelsen fortsette. Bodø kommune hadde sterkt fokus på raskt å ta pasienter ut av sykehus og gi tilbud i kommunen. I 2012 betalte Bodø kommune for 3 utskrivningsklare døgn. Dette har fått fokus på landsbasis, og Bodø kommune har fått mange spørsmål om hva vi har gjort. Økning av kapasitet i korttidsplasser og rask oppfølging med etablering av tiltak i kommunen når melding om utskrivningsklar pasient ble mottatt var tiltakene som ga resultatene. Korttidsplasser ble holdt ledige for å kunne ta imot fra sykehuset og personell i hjemmetjenesten spesielt har strekt seg langt for å gi tjenester i hjemmet. Forbruk ut over gitt ramme er noe av konsekvensene, jfr årsmelding 2012. 5. Avtaler og samhandling mellom Nordlandssykehuset (NLSH) og kommunen. Krav om inngåelse av forpliktende avtaler mellom kommune og helseforetak var nytt med ny Helse- og omsorgslov. Arbeidet med avtaler fikk stort fokus fra september 2011 til inngåelse av siste avtaler 01.07.2012. Arbeidet involverte ansatte i Helse- og omsorgsavdelingen, Oppvekst og kultur, folkehelsekoordinator og fastlegene. Bystyret behandlet avtalene i to runder i hhv PS 12/1 og PS12/129. Endring av samhandlingsarena fra regionale samhandlingsorganer (RESO) til overordnet samhandlingsorgan (OSO) er en prosess som pågår nå. Bystyret tilsluttet seg forslag om etablering av et OSO og mandat i behandling av PS 13/53. Bodø kommune har i tillegg egne dialogmøter med NLSH hvor rådmann, komiteleder og kommunaldirektør HO møter ledelsen i NLSH minimum to ganger i året. Her tas aktuelle saker opp for informasjon, avklaringer og forankring av videre samarbeid. Implementering av avtalene i de ulike deler av kommunen har tatt tid. Rutiner og avklaringer gjort i tjenesteavtalene 3 (om innleggelse i sykehus) og 5 (under opphold og utskriving) hadde størst betydning for arbeidshverdagen i pleie- og omsorgssektoren. Siden det var knyttet økonomiske konsekvenser til meldingsrutinene mellom sykehus og kommune fikk disse stor oppmerksomhet. Det har medført bedring av kontakt rundt utskriving av pasienter, og medarbeidere sier de møtes med respekt og større forståelse når de tar kontakt. De øvrige avtalene er ramme for samhandling på flere utviklingsområder hvor partene sammen må bidra for å møte fremtidens utfordringer (kompetanseheving, fagutvikling, forskning, forebygging, etc). Dette er arbeid som må sees i et langt perspektiv hvor både kommuner og NLSH nå befinner seg i en startfase. 6. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er et tilbud alle kommunene vil bli pålagt å etablere fra og med 01.01.16. Det er en gradvis opptrapping av tilbud basert på samarbeid mellom kommune og Side50