Samhandlingsreformen i Bodø ett år etter

Transkript

1 Helse- og sosialavdelingen Saksframlegg / referatsak Dato Løpenr Arkivsaksnr Arkiv / / Saksnummer Utvalg Møtedato 13/9 Eldrerådet /9 Råd for funksjonshemmede /3 Ruspolitisk råd /18 Komitè for levekår /13 Bystyret Samhandlingsreformen i Bodø ett år etter 1. Sammendrag Saken oppsummerer noen av erfaringene det første året etter av at samhandlingsreformen trådte i kraft fra Kort om samhandlingsreformen. Samhandlingsreformen er en retningsreform hvor arbeidsfordelingen mellom stat og kommune er endret. Reformen initierer endringer over tid i samfunnet, og berører også de valg den enkelte innbygger gjør. Like viktig som gode tjenester og forebyggende tiltak er tilrettelegginger som stimulerer til egenaktivitet, nettverksbygging og helsefremmende levesett. Intensjonene og målene for reformen er beskrevet i flere dokumenter de senere årene. Sentrale er St.meld.nr 47 ( ) Samhandlingsreformen, Rett behandling på rett sted til rett tid, Meld. St. 16 Nasjonal helse- og omsorgsplan ( ), ny Folkehelselov og ny lov om Helseog omsorgstjenestelov. Reformen følges opp i Meld.St.29 ( ) Morgendagens omsorg. Reformen har som intensjon å dempe den sterke veksten i bruk av helsetjenester i befolkningen og flytte helsetjenester nærmere der folk bor. Satsing på forebyggende arbeid og tidlig innsats skal gi en mer bærekraftig utvikling. De ulike delene av helsetjenesten skal jobbe bedre sammen og brukerne/pasientene skal ha sterkere medvirkning i det som skjer. I gjennomføring av reformen brukes rettslige, økonomiske, faglige og organisatoriske virkemidler. Reformen trådte i kraft med ny Folkehelselov og ny Lov om helse- og omsorgstjenester i kommunen. De største endringene var innføring av kommunal medfinansiering for bruk av spesialisthelsetjenestene, økt betaling for utskrivningsklare pasienter i sykehus og pålegg om avtaler mellom kommune og helseforetak.

2 3. Tiltak i Bodø kommune fra I RS 11/31 ble Bystyret orientert om de ulike tiltak som var i gang eller under planlegging for å møte reformens utfordringer fra og de mer langsiktige tiltak for bedre folkehelse. Bodø Kommune hadde et godt utgangspunkt for å møte reformens utfordringer gjennom aktivt Folkehelsearbeid, tiltak for å ivareta gode oppvekstsvilkår for barn og unge, rehabiliteringsarbeid, korttidsplasser for utskrivningsklare pasienter fra sykehus og avlastning for hjemmeboende, kreftsykepleiere og mange kompetente medarbeidere. Bodø kommune fikk tilført ca 51 mill. kroner for å kunne dekke kostnadene for medfinansiering av innbyggernes bruk av sykehus (somatikk) og utskrivningsklare pasienter. Beløpet var beregnet av Helsedirektoratet ut fra befolkningssammensetning, forbruk av spesialisthelsetjenester de siste par årene og forventet utvikling. De forhold som ble vurdert enklest å gjøre noe med raskt var mottak av utskrivningsklare pasienter fra sykehuset. Økt antall senger i korttidsavdelingene, økt sirkulasjon i rehabiliteringsavdelingen og økt kompetanse på natt i hjemmetjenestene Saltstraumen/Skjerstad ble igangsatt fra årsskiftet. Det ble også etablert to observasjonssenger i sykehjem (Korttidsavdelingen og Furumoen sykehjem) som legevaktlege kunne disponere etter definerte kriterier. Utvikling innenfor velferdsteknologi og kommunikasjonsteknologi, forberedelse av drift av Sølvsuper helse- og velferdssenter, innføring av hverdagsrehabilitering o.s.v vært arbeidet med for å tilrettelegge for den nye tid. 4. Økonomi som virkemiddel Det ble iverksatt to økonomiske virkemidler fra Medfinansiering for innbyggernes bruk av somatisk behandling (ikke kirurgi og fødsler) i sykehus og betaling fra dag 1 for utskrivningsklare pasienter (døgnsats kr 4000,-). Av de 51 mill kroner Bodø kommune mottok ble 41 mill satt av til medfinansiering og 10 mill til styrking av kapasitet for å håndtere utskrivningsklare pasienter. Fordelingen var basert på tall fra Nordlandssykehuset (NLSH) over utskrivingsklare pasienter fra årene 2009 og Helsedirektoratets beregninger for medfinansiering ble kjent i november 2011 og lå ca 6 mill høyere enn kommunens beregninger. Betaling for utskrivningsklarepasienter er regulert gjennom egen forskrift og stiller krav til utveksling av meldinger mellom sykehus og kommune. Rutiner knyttet til dette er beskrevet i tjenesteavtale 5. Resultat knyttet til medfinansiering og utskrivningsklare døgn: Styringsdata over kommunenes bruk av sykehustjenester fra Norsk Pasientregister er Helsedirektoratets ansvar. Data låses 4 mnd i etterkant. Alle tall om forbruk for 2012 ble endelig i april Tallene viser at Bodø kommunes innbyggeres forbruk av sykehustjenester som kommunen har medfinansieringsansvar for lå på 45,65 mill. kroner - det nivå Helsedirektoratet hadde stipulert. NLSH rapporterer at liggedøgn for utskrivningsklare pasienter i 2012 er 10% av nivået i Kommunene har gitt tilbud raskere enn tidligere, noe som var et av målene med samhandlingsreformen. Frigjort kapasitet er tatt i bruk. NLSH har økt antall innleggelser og

3 liggedøgn, noe som har gjort at flere har fått behandling og slipper å vente. Antall innleggelser er økt, men økningen er ikke så stor som 2010 og Fastlegene i Bodø er flinke til å følge opp sine pasienter og har ikke høy grad av henvisning til spesialisthelsetjenesten slik andre vertskommuner for sykehus har. Forbruk av sykehustjenester kan ikke endres med enkle grep. Her må langsiktig arbeid med bedring av folkehelsen fortsette. Bodø kommune hadde sterkt fokus på raskt å ta pasienter ut av sykehus og gi tilbud i kommunen. I 2012 betalte Bodø kommune for 3 utskrivningsklare døgn. Dette har fått fokus på landsbasis, og Bodø kommune har fått mange spørsmål om hva vi har gjort. Økning av kapasitet i korttidsplasser og rask oppfølging med etablering av tiltak i kommunen når melding om utskrivningsklar pasient ble mottatt var tiltakene som ga resultatene. Korttidsplasser ble holdt ledige for å kunne ta imot fra sykehuset og personell i hjemmetjenesten spesielt har strekt seg langt for å gi tjenester i hjemmet. Forbruk ut over gitt ramme er noe av konsekvensene, jfr årsmelding Avtaler og samhandling mellom Nordlandssykehuset (NLSH) og kommunen. Krav om inngåelse av forpliktende avtaler mellom kommune og helseforetak var nytt med ny Helse- og omsorgslov. Arbeidet med avtaler fikk stort fokus fra september 2011 til inngåelse av siste avtaler Arbeidet involverte ansatte i Helse- og omsorgsavdelingen, Oppvekst og kultur, folkehelsekoordinator og fastlegene. Bystyret behandlet avtalene i to runder i hhv PS 12/1 og PS12/129. Endring av samhandlingsarena fra regionale samhandlingsorganer (RESO) til overordnet samhandlingsorgan (OSO) er en prosess som pågår nå. Bystyret tilsluttet seg forslag om etablering av et OSO og mandat i behandling av PS 13/53. Bodø kommune har i tillegg egne dialogmøter med NLSH hvor rådmann, komiteleder og kommunaldirektør HO møter ledelsen i NLSH minimum to ganger i året. Her tas aktuelle saker opp for informasjon, avklaringer og forankring av videre samarbeid. Implementering av avtalene i de ulike deler av kommunen har tatt tid. Rutiner og avklaringer gjort i tjenesteavtalene 3 (om innleggelse i sykehus) og 5 (under opphold og utskriving) hadde størst betydning for arbeidshverdagen i pleie- og omsorgssektoren. Siden det var knyttet økonomiske konsekvenser til meldingsrutinene mellom sykehus og kommune fikk disse stor oppmerksomhet. Det har medført bedring av kontakt rundt utskriving av pasienter, og medarbeidere sier de møtes med respekt og større forståelse når de tar kontakt. De øvrige avtalene er ramme for samhandling på flere utviklingsområder hvor partene sammen må bidra for å møte fremtidens utfordringer (kompetanseheving, fagutvikling, forskning, forebygging, etc). Dette er arbeid som må sees i et langt perspektiv hvor både kommuner og NLSH nå befinner seg i en startfase. 6. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold. Øyeblikkelig hjelp døgnopphold er et tilbud alle kommunene vil bli pålagt å etablere fra og med Det er en gradvis opptrapping av tilbud basert på samarbeid mellom kommune og

4 sykehus. Tjenesteavtale 4 omhandler samarbeid om etablering av Øyeblikkelig hjelp døgnopphold og er fulgt opp ved beskrivelse av tilbudet i Bodø Kommune og søknad om tilskudd til Helsedirektoratet. Bodø kommune har fått tildelt tilskudd for Øyeblikkelig hjelp døgnopphold med oppstart av tilbud i plasser tas i bruk i Korttidsavdelingen fra juni fram til 6 plasser er i drift i Sølvsuper helse og velferdssenter når innflytting der er gjennomført. Tilskuddsbeløp fra Helsedirektoratet er kr ,-. I tillegg kommer utbetalinger fra NLSH knyttet til antall plasser i drift pr mnd som vil bli ca kr 2,15 mill forutsatt innflytting i Sølvsuper i september Elektronisk samhandling Tjenesteavtale 9 tar for seg samarbeid om IKT-løsninger lokalt. Her er Bodø kommune og NLSH kommet langt mot målet om elektronisk meldingsutveksling (ELIN-k meldinger). Bodø kommune er klar med teknologisk plattform mens NLSH har utfordringer som ikke er løst ennå. Det forventes at dette er i drift i løpet av Raskt ut av sykehus - somatikk. I første del av 2012 var det i gjennomsnitt 80 meldinger fra sykehuset til kommunen og i første kvartal 2013 har det vært ca 100 meldinger pr måned. Meldingene skal fortrinnsvis sendes i ordinær arbeidstid, spesielt meldingene om utskrivningsklare pasienter. Det har vært høy innsats for å bidra til at utskrivningsklare pasienter raskt kunne få nødvendig oppfølging i kommunen. Både korttidsavdelingene og hjemmetjenestene har bidratt med tilrettelegging slik at pasienter raskt har kunnet reise ut av sykehuset og fått nødvendige tjenester. Samarbeidet mellom kommune og sykehus for tilrettelegging ved utskriving har stort sett fungert bra, selv om det har skjedd at pasienter er utskrevet uten nødvendig dokumentasjon, medisin eller utstyr. Slike situasjoner gjør det krevende å sikre riktig oppfølging og skal ikke skje. NLSH melder om få avviksmeldinger på samhandling mellom kommunene og sykehuset. Samtidig erkjennes en underrapportering på avvik fra kommunen. Dette må bedres. Erfaringene viser likevel at det har fungert bra ide fleste situasjoner. De fleste pasientene får et tilbud i kommunen som er riktig for dem. Rask utskriving har vært spesielt bra for de som har hatt behov for rehabiliteringstilbud og som har kommet i gang med opptrening framfor å være i sykehuset. De situasjonene hvor det ikke er gitt tilfredsstillende tilbud i kommunen tas tak i for å lære av og i større grad sikre at pasientene kommer til riktig tilbud i kommunen. Kanskje skal flere ha noen dager i korttidsplass før de reiser hjem? Tall som viser omfang av reinnleggelser (innleggelse for samme sak under 30 døgn etter utskrivelse) for innbyggere i Bodø er ikke tilgjengelig. Følgeforskning av samhandlingsreformen som pågår på nasjonalt plan viser en liten økning av reinnleggelser uten at det kan sies at pasientene er skrevet ut for tidlig eller at kommunene ikke har kompetanse til å gi riktige tjenester. Dette er et område som skal forskes videre på og som er av stor betydning blant annet for pasientsikkerhet. I Bodø har det vært en forskyvning i bruk av korttidsplasser med prioritering utskrivningsklare pasienter på bekostning av tilbud til hjemmeboende med behov for avlastning, observasjon, trening

5 eller behandlingstilbud. Dette er nå justert slik at flere hjemmeboende nå får vurdert tilbud om korttidsopphold. Kapasiteten i både institusjonene og hjemmetjenestene har vært sterkt utfordret dette året. Forsinkelsen av Sølvsuper helse- og velferdssenter påvirker også kapasiteten i den samlede tjenesten. Bruk av dobbeltrom i langtidsplasser har vært en nødvendig løsning for å sikre forsvarlig tilbud. Fortløpende har mellom 2-4 rom vært disponert til dobbeltrom, noen færre enn forventet. 9. Psykiatri og rus. Samhandlingsreformen gjelder for alle områder og alle pasientgrupper. Forskrift om medfinansiering og betaling for utskrivningsklare er imidlertid ikke gjort gjeldende for området psykiatri og rus. Medfinansiering skal gjøres gjeldende for dette fagområdet, men det er ikke besluttet når. Samhandling mellom NLSH psykiatri og kommunens ulike tjenesteområder fungerer bra, spesielt i forhold til oppfølging av voksne. Implementering av rutiner for oppfølging av forebyggende tiltak overfor barn av rusmisbrukere/psykisk syke er gjennomført og følges opp. I forhold til oppfølging av barn og unge er det en dialog med Barne- og ungdomspsykiatrien (BUP) om det høye tallet på henvisninger fra Bodø kommune og hvordan det kan arbeides for å redusere dette. Gjennomgang av kommunens rutiner for å sikre kartlegging og utprøving før henvisning videre er noe av den jobben som må gjøres. Dette berøres i «Samhandlingsprosjektet» som ser på organisering av tjenester til barn og unge med sammensatte behov. Prosjektets formål er å få et helhetlig kommunalt tjenestetilbud for barn, unge og familier med særlige behov og skal utrede hvordan den kommunale organisasjonen kan tilrettelegges for å kunne tilby helhetlige tjenester. 10. Utvikling av morgendagens omsorgstjenester Det å være en ressurs i eget liv, å få leve livet i eget hjem på tross av helse- eller funksjonssvikt, er sterkt forankret i befolkningen. Det å styrke evne og motivasjon til å bo i eget hjem lengst mulig er også en av strategiene i Samhandlingsreformen. Utvikling av nye arbeidsformer i omsorgstjenestene er derfor nødvendig for å møte morgendagens utfordringer. Meld.St.29 Morgendagens omsorgstjenester - peker på behovet for innovasjon, medborgerskap, samspill med næringsliv og frivillige som områder som må utvikles. De gode erfaringene i prosjektet «Lengst mulig i eget liv i eget hjem» gjør nå at hverdagsrehabilitering er i ferd med å implementeres i hele hjemmetjenesten. Arbeidet vil bli fulgt opp med følgeforskning i samarbeid med Universitetet i Nordland. Prosjektet «Helhetlig pasientforløp» er i startgropen og skal sikre riktig oppfølging av bruker der bruker mottar tjenester og særlig ved overganger mellom ulike tjenestetilbud. Styrking av

6 grunnkompetanse hos helse- og omsorgspersonell og utvikling og forbedring av rutiner og strukturer skal sikre god oppfølging. Sølvsuper helse- og velferdssenter skal tas i bruk i september 2013, og vil bli en viktig arena for samhandling og utvikling - både for brukere og fagpersonell, frivillige lag og foreninger og andre aktører i bygget. Frisklivssentralen viser gode resultater for de som har fått hjelp til livsstilsendringer og er et tiltak i tråd med reformens intensjoner. Arbeid for mobilisering av frivillighet ligger foran oss og vil være et viktig utviklingsområde. Dette temaet følges opp i kommuneplanen, samfunnsdelen. Meld.St.29 Morgendagens omsorg trekker opp en nasjonal strategi for frivillig arbeid på helse- og omsorgsfeltet som en viktig samfunnsmobilisering for å møte morgendagens utfordringer. Konklusjon Bodø kommune har gjennom flere år arbeidet med tiltak som er i tråd med den retningsendring Samhandlingsreformen initierer. Folkehelsearbeid, rehabilitering, hjemmetrening, forebyggende innsats overfor barn og unge er tiltak som går i riktig retning. Samhandlingen mellom sykehus og kommune har hatt fokus nå i starten, og et allerede godt samarbeid vil utvikle seg videre. Samtidig er det flere områder hvor samhandlingen internt i kommunen må bedres for å bedre pasientforløp, forebygge uhelse og legge til rette for involvering, nytenkning og innovasjon. Samhandlingsreformen som retningsendring, med krav om nytenkning og samfunnsendring, viser at morgendagens omsorgstjenester begynner nå, og at flere aktører utenfor omsorgstjenestene vil være viktige medspillere framover. Saksbehandler: Mona Karlsen Rolf Kåre Jensen Rådmann Ingunn Lie Mosti kommunaldirektør Trykte vedlegg: ingen Utrykte vedlegg: ingen