Løssalg kr. 40,- NR. 2, 2003

Les NæringsRapports krimnovelle: FC - alle kan begå en feil... s. 5 Løssalg kr. 40,- NR. 2, 2003 Ran ved Friske Lilly RETUR: PB 1166, 9262 TROMSØ høylys dag - Det er nesten fornærmende å bli tilbudt kjønnskvoterte lederstillinger. Det handler om kvalifikasjon og kompetanse, sier daglig leder ved Park Hotell Alta, Lilly Frisk. Side 17 Den 11. mai 2001 ble det nemlig vedtatt et tillegg til vedtektene som definerte innløsningen til pålydende kurs på 100 kroner Hammerens handlekraft 02 9 770801 062026 Styreleder Bjørn Ronald Olsen (bildet) i Repvåg Kraftlag AL, synes ikke andelseierne fortjener mer enn innsatsen tilbake. Se side 18 Klarer du dette Per Kristian? Finansminister Per Kristian Foss. Be EU om å reise og ryke, si opp EØS, men la oss beholde vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel, arbeidsgiveravgiften! Side 12-13 I 1999 betalte HTG 5,5 mill. kroner for 49 % av aksjene i Brønnøysund Avis og Bokhandel. I dag har de fått igjen det de betalte og eier fortsatt halvparten av avisen. Side 6

2 PÅ DEN ANNEN SIDE På tide å kjøpe aksjer igjen Aksjemarkedet har falt med mer enn 50 % i løpet av de siste par årene. Er aksjemarkedet nå så billig at vi bør investere, eller bør vi skygge unna aksjemarkedet og vente på bedre tider? Aksjemarkedet gir meravkastning over tid I henhold til tradisjonell finansteori er det en klar sammenheng mellom forventet avkastning og risiko. Dette medfører at aksjemarkedet forventes å gi høyere avkastning enn plassering i bank og rentebærende verdipapirer (obligasjoner sertifikater m.v.). Historisk sett har aksjemarkedet gitt en betydelig meravkastning sammenlignet med renteplasseringer. Ser man på perioden 1900 2000 er det dokumentert at realavkastningen i aksjemarkedet også i praksis har oversteget tilsvarende avkastning i obligasjonsmarkedet. Variasjonen i avkastning er imidlertid betydelig større i aksjemarkedet sammenlignet med obligasjons-markedet. Ser vi på aksjemarkedets avkastning over en lengre periode enn noen få år, er det likevel svært få perioder med negativ avkastning. Dersom en måler rullerende 5 års avkastning, har det de siste 30 år kun vært 2-3 perioder med negativ avkastning i aksjemarkedet (begynnelsen av 70-tallet og i dagens marked (kilde First Securities ASA). Historien dokumenterer således at det lønner seg å være i aksjemarkedet, men man må kunne tåle 9 FANTASTISK GODE PRODUKTER TIL MANNEN! svingninger. Skal jeg gå inn i aksjemarkedet i gode tider og ut i dårlige tider? Det er svært vanskelig å time de store bevegelsene i aksjemarkedet; dvs. det er vanskelig å treffe bunnen. Man må med andre ord være i og ikke ute av - aksjemarkedet for å oppnå meravkastning: Dersom en i USA i perioden 1970-2000 (360 måneder) tar ut de 11 månedene hvor aksjemarkedet steg mest ut, var det ingen meravkastning på aksjer i forhold til obligasjoner. Fra 1990-årene i USA ville investorer som gikk glipp av 1,5 % av de beste børsdagene ha oppnådd null i avkastning. Dersom man således er ute av markedet på ugunstige tidspunkt, risikerer man å miste hele eller vesentlige deler av den meravkastning aksjemarkedet gir. Det er likevel klart at det i etterpåklokskapens lys har vært gunstig å ha vært ute av aksjemarkedet fra sommeren 2000 fram til i dag. Spørsmålet nå er imidlertid om vi i dag skal være ute eller inne av aksje-markedet. Skal jeg gå inn i markedet nå eller skal jeg vente til de økonomiske KONFERANSE I TROMSØ? utsiktene bedres? Du skal ikke vente til det snur. Da er det for sent! Ser man tilbake på tidligere oppsving i aksjemarkedet, ser en at aksjemarkedet snur før økonomien snur. Årsaken til dette er at prisingen i aksjemarkedet i stor grad baseres på forventninger om fremtiden, ikke på allerede realiserte endringer i økonomien Selv om det er vanskelig å treffe bunnen i markedet, viser historien at når bunnen først er nådd, ja da stiger markedet betydelig. Ser man på de 5 bunnoteringene i det norske markedet i 1977, 1982, 1987, 1990 og 1998, steg markedet hele 100 % de påfølgende 2 år etter bunnen! Adm. direktør Rolf Eigil Bygdnes, Sparebanken Nord-Norge Securities ASA, har skrevet denne artikkelen for NæringsRapport. Norske aksjer er billige! Det har i pressen versert diskusjoner om hvorvidt norske aksjer er billige eller ikke. Dersom en ser på nøkkeltallet P/B (dvs. forholdet mellom børsverdi og bokført verdi) for norske børsnoterte selskaper er dette tallet i dag på omkring 1; det laveste nivå på 20 år. En ser videre at flere store norske industriselskaper prises lavere enn bokført verdi (herunder Norsk Hydro, Norske Skog, Orkla, DnB). Dette betyr at aksjemarkedet ikke tror at det ligger verdier i selskapene utover det som er bokført i regnskapet. Et annet nøkkeltall som ofte brukes for å vurdere prising av selskaper i aksjemarkedet er P/E (forholdet mellom aksjepris og selskapets årlige inntjening pr. aksje). Basert på dette nøkkeltallet er Oslo Børs i dag betydelig lavere priset enn amerikanske aksjer. Selv om enkelte hevder at den lave prisingen av norske aksjer skyldes svake forventninger til fremtiden, tror vi at disse forventningene er for sterkt preget av frykt. Oslo Børs svinger historisk mer enn utenlandske børser; dette - sammen med den lave prisingen referert ovenfor gjør at når aksjemarkedet først snur, så kan vi forvente sterkere vekst i det norske aksjemarkedet sammenlignet med utlandet. Det er i billige tider man skal kjøpe. Spesielt norske aksjer er etter vår vurdering i dag billige selv om markedet ser mørkt ut. Vi mener derfor at potensialet for gevinst i dagens aksjemarked er betydelig. Kilder: 1. Dimson, Marsh, Staunton: Triumph of the optimist. 101 years of global investment returns. Princeton Uniersity Press, 2002. BOOKING 77 75 50 00 VELKOMMEN Nord-Norges største og mest fleksible kurs- og konferansehotell Møtefasiliteter for grupper på 2 til 600 personer. Festmiddager og banketter. Hudpleieeksperten Clarins' egen herreserie: CLARINSMEN. Kom innom ditt Esthetique Parfymeri i Tromsø. Da vil du få prøver på produkter som passer best til deg og dine behov! Esthetique Esthetique 3801, Storgata 67, Tlf.: 77 61 07 60 Esthetique 3802, Jekta, Tlf.: 77 67 09 60 Estetique 3803, Nerstranda, Tlf.: 77 68 79 81 Estetique 3804, Pyramiden, Tlf.: 77 67 38 90 Måken Restaurant serverer smakfulle retter med ferske råvarer fra Nordkalotten. Relaxavdeling, lobbybar og nattklubb. Kort vei til UiTø, UNN og Breivika Forskningspark. Nær til flyplassen. Stor gratis parkering. Legg ditt neste møte til Scandic Hotel Tromsø! Ring oss for tilbud. tromso@scandic-hotels.com NæringsRapport beklager I vår artikkel Halvdan Sivertsen i NæringsRapport nr. 1-03 er henvisningen til Avisa Nordland utelatt. I det orginale manuskriptet var Avisa Nordland sitert på samtlige punkt der avisa hadde omtalt sentrale opplysninger om Halvdan Sivertsens eiendomsmasse i Bodø, men dette ble utelatt under redigering. NæringsRapport beklager det inntrufne. Leiv Berg NæringsRapport Nr. 2-2003

LEDERSIDEN 3 Ingen tårer for Nordlandsbanken I løpet av to måneder, målt fra 15. november i fjor forsvant Nordlandsbanken som såkalt selvstendig bank og havnet som en heleiet datter av norges største bank, DnB. Den falt offisielt som offer for et gedigent bedrageri, men, som det senere skulle vise seg, som offer for et selvskudd, der Finance & Credit svindelen kun var et forvarsel om den kommende katastrofen. I ettertid har dens nye eier fortalt oss at den tapte mer enn 4,4 millioner kroner hver eneste dag i året som gikk. Astronomiske 1624 millioner gikk tapt i Nordlandsbanken i fjor forteller bankens nye ledelse. En ledelse som delvis består av flere av de som bare uker tidligere mente at en i-verste-falls-betraktning kun kunne gi et tap på 804 millioner kroner. Uenigheten om bankens tap kommer sikkert til å bli fulgt med argusøyne av norsk finanspresse i årene som kommer, for det vil kunne fortelle noe om kjøpet av Nordlandsbanken var et godt kjøp eller et veldig godt kjøp. Det eneste som gjenstår er sluttkapitlet, for fortellingen om Nordlandsbankens 109-årige historie er ikke komplett uten et avslutningskapitel, som forteller oss hvor, hvordan og hvorfor alt til slutt gikk galt. Og hvordan ett tusen seks hundre og tjuefire millioner kunne fordampe på et eneste år. Om ikke annet så til skrekk og advarsel.. Når dette er sagt så er det knapt noen grunn til å felle tårer for Nordlandsbanken. Dens såkalte Tidligere NB-sjef Thorbjørn Haug, formulerte ideologien om kapitalens eierskap, geografi og kontroll. Banken brøt med ideologien, og gikk nedenom. "selvstendighet" var aldri frakoplet et eierskap som i stadig økende grad befant seg utenfor landsdelens grenser og da selvstendigheten forsvant var det bare 24 prosent av bankens aksjer som var nordnorsk eid. 76 prosent var eid utenfor landsdelens- og landets grenser, av eiere uten noen sentimentalitet i forhold til sin eiendel. Det var uunngåelig som børsnotert selskap. Banken syndet i flere ti-år mot sin egen ideologi, mesterlig formulert av dens tidligere leder, Thorbjørn Haug: Det er aldri likegyldig hvor kapitalens eierskap og dermed kontroll befinner seg. Ledelsen i Nordlandsbanken må ha bråvåknet da de innså at den i hvert fall ikke befant seg hos dem. Intet næringsliv er statisk, og ingen bedrift, bank eller institusjon kan noen gang håpe på et evig liv. Nordlandbanken er en av mange virksomheter som har møtt veggen over år. Vel nok kan man gråte en skvett og trenge en dag eller to på sorgarbeid etter at noe blir borte fra den tilvante tilværelse, men tomrommet fylles raskt av noe annet. Og Nordlandsbanken lever jo fortsatt, riktignok uten 10 631 eiere, hvorav vel 7 100 i Nord-Norge, men den lever, selv om tallet på eiere er redusert til en. Det gjør ikke Fiskernes Bank, Tromsbanken eller snesvis av små sparebanker som en gang var aktede institusjoner rundt om i landsdelen. De er borte alle sammen, og for det meste glemt. Men i sin tid var de uhyre viktige da landsdelen gjennom mer enn 100 år skulle utvikles fra en av europas mest tilbakeliggende regioner til en av de mest utviklede. De hadde sin tid og de forsvant ettersom omgivelsene stilte nye krav til finansiell styrke og kompetanse. Nordlandsbanken var faktisk en av de som levde lengst, men som søkte ut på nye og utrygge jaktmarker og der den møtte utfordringer den ikke mestret. Det eneste som gjenstår er sluttkapitlet, for fortellingen om Nordlandsbankens 109-årige historie er ikke komplett uten et avslutningskapitel, som forteller oss hvor, hvordan og hvorfor alt til slutt gikk galt. Og hvordan ett tusen seks hundre og tjuefire millioner kunne fordampet på et eneste år. Om ikke annet så til skrekk og advarsel. Aksjemarkedet - bør vi skygge banen?...........2 Ingen tårer for Nordlandsbanken...............3 10630 aksjonærer søker en forklaring...?.........4 Alle kan begå en feil........................5 Utbyttefesten i Brønnøysund...................6 Ny æra for BA.............................7 Lettvindt løsning............................8 Lass med penger - få bedrifter.................9 Bra prognoser for Well.......................9 Forskningsparken utvides....................11 INNHOLD NR. 2 2003: 5,9 milliarder spørsmålet?................12/13 Uklart konsept............................14 Puster Nordlys i nakken.....................15 Kvinnene styrer mot styrerommene............16 Kvinnfolk kan business 1....................17 Kvinnfolk kan business 2....................17 Kan ranes ved høylys dag...................18 En hårsbredd fra skifteretten.................19 Gratulerer med formannsvervet, men...........20 Full brujubel på Moskenesøy.................20 Mer skatt i vente...........................21 Jussens tjenere klar for sak.............22/23/24 Og tyner kundene.........................25 Vips - eventyrlige Dips......................26 Søk råd hos Rød Tråd.......................27 Positive SND-vedtak (januar og februar).........28 Bon apetite...............................29 2003 som unntaksår?.......................30 Når suksessen blir problemet.................31 En økonomisk berg- og dalbane...............32 Med NæringsRapport når du garantert 7.000 ledere med kjøpekraft i Nord Norge, hvorav 70,4 % har avgjørende beslutning på investeringer til bedriften. 69 % har husholdningsinntekter på mer enn 600.000 kroner * MMI-fagpresseundersøkelsen-2002. Filter Nord Norge. Spør etter dekningstall til den målgruppen du ønsker å nå frem til med ditt annonsebudskap. Våre annonsekonsulenter kan gi deg dokumenterte dekningstall i antall tusen og i % av bladets lesere for 92 tjenster og produkter. NæringsRapport ANSVARLIG REDAKTØR: Leiv Berg Utgiver: NæringsRapport, Grønnegt. 32, 4. etg., postboks 1166, 9262 Tromsø Tlf.: 77 75 31 00 Fax : 77 68 65 30 E-mail: leiv@nrapp.no Markedskonsulenter Dag Danielsen dag@nrapp.no Journalister: Finn Bjørnar Hansen, Anne Lene Lie, Rolf Zimmermann, Geir Johansen, Arnt Ryvold, Odd Mikalsen, Torbjørn Johannessen Trykk: Harstad Tidende Annonse-/abonnementshenvendelser: Tlf.: 77 75 31 00. Abonnementspris kr. 500,- pr. år NæringsRapport Nr.2-2003

4 FINANS Nordlandsbanken: 10630 aksjonærer søker en forklaring...? Ved forrige årsskifte hadde Nordlandsbanken 10 631 aksjonærer. Om noen uker vil det kun være en igjen. De øvrige 10 630 har derfor all grunn til kreve en forklaring på hva som egentlig har skjedd, særlig etter at banken la frem nøkkeltall for katastrofeåret 2002. De viste tap på svimlende 1 624,1 millioner kroner. Det forteller at den nye eieren, DnB så åpenbart har tatt i så det monner, og mer enn fordoblet den "worst case" som uavhengige fagfolk kom frem til da bankens utlånsportefølje ble endevendt etter at Finance Credit-skandalen ble avslørt i november i fjor. For en utenforstående virker dette mer enn utrolig, selv om det er i samsvar med hva DnB hevdet da den la inn et bud på 35 kroner pr. aksje i desember i fjor. DnB hevdet da at tapsavetningene måtte økes med ytterligere 700 millioner ut over det antydede worst case på 804 millioner kroner. At det er blitt gjort bør ikke overraske noen, for nå er det DnB som bestemmer. Nå er det imidlertid slik at det er svært tydelige kriterier for hvordan tap og avsetninger for tap skal defineres og tas. Dersom disse tallene skal tas på alvor, og det må de, så er det mange påtrengende spørsmål som oppstår. For det første bankens egne vurderinger etter Finance Credit-skandalen, som lå langt under den katastrofale situasjon banken egentlig skulle befinne seg i. Bankens ledelse mente da at en emisjon på 300 millioner kroner var nok til å avklare situasjonen. Dernest er det et spørsmål om vurderingene til det uavhengige granskningsutvalget som gjennomgikk utlånsporteføljen og som altså kom frem til 804 millioner. Dersom både banken selv og uavhengige granskere var så mye på bærtur at de totalt overså at tapene var dobbelt så store eller flere ganger større, så er det åpenbart at noe er galt. Derfor har tidligere aksjonærer i banken både rett og krav på en forklaring, og det bør faktisk også Trygg investering, høy avkastning/skattefritt, ikke formueskatt, årlig utbytte 10-16,5* årlig avkastning Lån, valutalån, aksjeindeksobligasjon, fond, pensjonssparing * Forutsatt at eiendomsselskapenes indeks fortsetter å stige med Norges Banks inflasjonsmål. Tromsø Tlf 21 00 38 00 Dersom både banken selv og uavhengige granskere var så mye på bærtur at de totalt overså at tapene var dobbelt så store eller flere ganger større, så er det åpenbart at noe er galt. være i Kredittilsynets interesse, for så ulike oppfatninger om en banks stilling bør ikke gå upåaktet hen. Nå viser det seg faktisk at bankens situasjon var katastrofal selv uten Finance Credit-skandalen. Den teller bare for under 20 prosent av de samlede tap eller vel 300 millioner kroner av engasjementet som samlet var på 450 millioner kroner. Om deler av dette tapet kan søkes erstattet gjennom bankens forsikring mot bedrageri er uklart, og vil trolig ta år og avklare. Banken skal imidlertid ha varslet sitt forsikringsselskap om at krav vil bli gjort gjeldende. Nå ble det lagt frem noen temmelig pussige tall da Nordlandsbanken presenterte sine resultater for 2002. Tap på 1624,1 millioner kroner, Driftsresultat på 422,1 millioner, og et underskudd på 834,7 millioner kroner var nøkkeltallene som ble lagt frem. Det skal ikke mye hoderegning til for å påvise at tap minus driftsresultat blir 1202 millioner kroner, mens altså underskuddet offisielt oppgis å ligge på 834,7 millioner kroner. Dermed "mangler" 367,3 milioner kroner. Ifølge banken består mellomlegget på 367,3 millioner av skattemessige forhold og disposisjoner. Uansett har DnB besluttet å overføre 700 millioner kroner ekstra i ny aksjekapital. Det var høyst påkrevet. Bankens kjernekapital var etter de nye tapsavskrivningene kommet ned på et ulovlig lavt nivå. Uansett er dette et selsomt resultat for en bank som for ett år siden tok sikte på "å styrke sin posisjon i markedet," og som ville "gjøre organisasjonen mer salgsrettet," som det het i årsberetningen. Det var det året aksjene var verdt 220-250 kroner og fremtiden virket lys og fremfor alt stabil. Det var en tingenes tilstand som varte til 15. november da Finance Creditboblen sprakk og Nils Moe skrek Granskning: DnBs overtagelse av Nordlandsbanken bør granskes. Det bør være et krav fra mer enn 10 000 tidligere aksjonærer som tapte milliardbeløp på mindre enn ett år. Leif Teksum er ny styreleder i Nordlandsbanken. Har DnB gjort et røverkjøp? opp om landeveisrøveri ved høylys dag. Noen uker senere var bankens skjebne avklart og Nils Moe og Odd Eben ryddet sine kontorer. Nå skal banken leve sitt eget liv i det nordnorske markedet, og DnB gjør alt for å kamuflere at Nordlandsbanken er og blir en filial. Og for å skaffe seg lokal goodwill. En ny og forbedret sponsoravtale med Bodø- Glimt sier sitt. Det er greit nok at merkenavn og filialer foreløpig føres videre, men vi kan umulig tenke oss at DnB vil konkurrere med seg selv. Enten deles markedet opp i segmenter der DnB og NB blir enerådende hver for seg, eller så kommer bankene uunngåelig til å gå sammen i alt unntatt navn og symboler. Felles datasystemer, felles retningslinjer for kredittvurdering, felles - og koordinerte markedsføringsstrategier, og viktigst av alt, felles toppledelse og eierskap der Staten fortsatt sitter med over 51 prosent i et DnB som om litt vil eie 100 prosent av Nordlandsbanken, som nå plukkes av børs. Husker vi ikke feil lovet Kredittkassen i sin tid at Fiskernes Bank skulle opprettholdes som varemerke etter at banken møtte veggen for mange år siden og ble overtatt av Kredittkassen. Etter noen år var det eneste minnesmerke ovr Fiskernes Bank en messingplakett på vegger hist og her, og også de er nå borte. Det var en gang noe som het Andresens Bank her til lands "hvori opptatt Folkebanken og Realbanken," som det sto på et relieff på hovedkvarterets staselige bygning i Oslo sentrum. Andresens bank forsvant, faktisk som en av de første og før den egentlige bankkrisen på 1980-tallet. Det som nå blir spennende er å se hvor mange av de nå 1624,1 tapte millionene som etter hvert vender tilbake til Nordlandsbanken. For vi tror faktisk at det blir endel. Men i mellomtiden bør altså 10 630 tidligere aksjonærer, hvorav mer enn 7100 her i Nord-Norge forlange en forklaring på hva som har skjedd, og den bør være atskillig mer robust enn lettvintheter om et hold-up ved høylys dag. Finn Bjørnar Hansen mail@nrapp.no NæringsRapport Nr. 2-2003

ØKONOMISK KRIMINALITET 5 Finance & Credit - Kristoffersen og Stensrud: Alle kan begå en feil... Omtrent slik har de ytret seg, Finance & Creditgrunnleggerne, Stensrud og Kristoffersen som "rotet bort" halvannen milliard kroner fra norske banker. Umiddelbart etter at de slapp ut fra varetekt lot de seg intervjue av norske medier, der de bedyret sin ærlighet og hederlighet. De hadde begått feil, tabber, vært uheldig, drevet dårlig forretning, men uhederlige, nei slik oppfattet de ikke seg selv. Mediafremstøtene var bemerkelsesverdig godt koordinert, og de var skåret over samme straffebefriende lest. De to ga livfulle og hjerteskjærende skildringer av ensomheten på cella, og om de kjernekarene de hadde møtt under varetekten. Diktene og prosaen de hadde begått mens de drøyet tiden mellom avhørene ble behørig stilt til rådighet for aviser og TV. De ga glimrende skussmål til fangevokterne og til politiet som hadde avhørt dem, og de roste sine familier opp i skyene for lojalitet og trofasthet i en tung tid. De beklaget også i høye toner de ulemper de hadde skapt for sine kunder og de ulykker de hadde påført sakesløse mennesker som hadde stolt på dem. Og de bedyret at de ikke hadde stukket bort en krone i utlandet, til senere bruk når tingene hadde roet seg, og to tredeler av den uunngåelige fengselstraffen var sonet. Deres noe sannere ansikt kom litt senere, manifestert ved at bobestyrer i Kristoffersens konkursbo måtte gå rettens vei for å få tilbake en luksusbil som han hadde "gitt" sin kone kun dager før arrestasjonen. Sannsynligvis blir det flere slike saker om boliger, hytter og andre eiendommer som begge hadde "gitt" til nære familiemedlemmer. ikke kriminelle, men uheldige forretningsfolk Alle kan begå en feil: Torgeir Stensrud og Trond Kristoffersen i Finance & Credit. Med koordinert mediestrategi som fremstiller dem som uheldige, men egentlig hederlige. regnskaper. Og de ble knapt spurt om dette av de medier de fremstilte seg for. Verken Dagbladet eller NRK-Dagsrevyen stilte kritiske spørsmål, men håndterte dem nærmest som en slags kuriosa, a la høna med tre bein eller kalven med to hoder. Uimotsagt fikk de gitt en fremstilling av seg selv og situasjonen rundt Finance Credit, som en slags ulykke, herre gud. Kritisk til bankene Derimot har begge to ganske uoppfordret bidratt med besk kritikk av bankene de hadde svindlet, som etter begges oppfatning hadde utført elendig bankhåndverk. Der er vi faktisk enige, men bedrageri lar seg ikke så lett påvise når grunnlaget for bankhåndverket, dokumentasjonen fra Finance Credit er grundig og systematisk forfalsket. Ingen banker kan utøve en reell kredittvurdering uten et minimum av tillitsforhold mellom kredittgiver og kunde. Mye tyder på at både Kristoffersen og Stensrud var fullstendig klar over at de levde et farlig og tidsavgrenset liv som pengefyrster. De visste at de før eller senere ville bli avslørt og at deres registrerte jordiske gods de satser på fra seks til åtte år ubetinget og gull i Norge vil gå med i dragsget etter en avsløring. De har derfor sannsynligvis foretatt disposisjoner som trygger tilværelsen for seg selv og familiene på steder der norske myndigheter ikke kan nå dem. Kynisk sagt har de trolig vurdert både strafferammer og sannsynlig soningstid og veid dette opp mot en bekvem og bekymringsfri livsaften i ett eller annet skatteparadis langt sør i verden. Når kommer boken? De to satser på fra seks til åtte år ubetinget, altså mellom 4 og 5,5 års soning. Det er til å leve med, slik de ser det. De vil også bli dømt til å betale erstatning, og de vil oppleve å bli ribbet for eiendommer og penger. Men de har hatt en fin tid gjennom noen år som mangemillionærer, og de kan bruke soningstiden til noe nyttig. Etterhvert vil de få romslige permisjoner, og de vil opptre som mønsterfanger. Etter endt soning vil de få en viss oppfølging, og de vil etterhvert få sine pass tilbake. Da forsvinner de stille og rolig til skatteparadiset og det gode liv, ubemerket, både av norsk offentlighet og norsk politi. Og hvem vet? Kanskje kommer en av dem med en bok om norgeshistoriens største banksvindel, ved en av dem. Det burde kunne bli en braksuksess. Finn Bjørnar Hansen mail@nrapp.no Nøye planlagt mediestrategi Det vi kan konstatere er at de to brukte tiden i varetekt godt. Ikke bare til å tilstå norgeshistoriens største banksvindel, men også til å legge mediastrategier der de systematisk fremstilte seg selv innenfor innholdet av et lite flatterende men ikke kriminaliserende vokabular. De fremstilte seg selv som dumme, inkompetente, naive, godtroende, uheldige og udyktige forretningsfolk, som hadde mistet oversikten over selskapsmylderet, og som kun hadde begått en feil: De hadde fortiet for bankene hvordan den faktiske økonomiske situasjonen var i Finance Credit. De unnlot omhyggelig å fortelle hvordan de klippet og limte i revisorerklæringer og hvordan de systematisk forfalsket NæringsRapport Nr.2-2003

6 MEDIA Hammeren slo til: Utbyttefesten i Brønnøysund I 1999 kjøpte Harstad Tidende Gruppen 49 prosent av aksjene i Brønnøysund Avis og Bokhandel AS (BAB) for 5,5 millioner kroner. Etter å ha solgt unna eiendeler fra BAB, hentet HTG ut et utbytte på rundt 4,7 millioner i 2002. I år hentes det ut ytterligere en del penger fra Brønnøysund-bedriften. Det betyr at HTG i praksis har fått halvparten av Brønnøysund Avis «gratis». For fem år siden var AS Brønnøysund Avis og Bokhandel (BAB) en bedrift hvor det fantes store verdier. I alle fall på papiret. I regnskapet for 1997 er det bokført eiendeler for 14,4 mill. kroner. Hadde verdier I 1999 fikk HTG kjøpe 49 prosent av aksjene i BAB. Den gang drev BAB en avis, et trykkeri, en bokhandel, de eide to sentrumseiendommer i Brønnøysund, samt en del aksjer. Nøkkeltall: I dag er mesteparten av verdiene solgt ut av bedriften. Kun selve avisen står igjen. Den har riktignok en del penger på bok, men har ikke bokført på langt nær de samme verdiene som tidligere (se for øvrig egen sak). Gjennom en treårig prosess er BAB delt opp i flere deler. HTG har dermed regissert en prosess hvor det er solgt unna så store verdier at de har fått igjen de pengene de betalte for aksjene i 1999: Del for del * Trykkeriet ble solgt for en million kroner i januar 2002. * Eiendommen Storgata 81 i Brønnøysund ble solgt for 4,5 millioner i desember 2002. * Eiendommen Storgata 32 i Brønnøysund ble solgt for 7,1 millioner i desember 2002. * HTG fikk ut et utbytte på 4,7 millioner i 2002. * Bokhandelen ble solgt for 750.000 kroner i februar/ mars 2003. * Det finnes sannsynligvis rundt to millioner kroner igjen i selskapet Brønnøysund Sentrum Eiendom AS Brønnøysunds Avis og Bokhandel AS 1997 1996 Omsetning...30.356 32.181 Driftsresultat...145 79 Årsresultat...144-62 Egenkapital...9.630 9.486 Sum eiendeler...14.375 15.370 Langsiktig gjeld...0 860 Brønnøysund Sentrum Eiendom AS (tidl. Brønnøysund Avis og Bokhandel) 1997 1996 Omsetning...17.948 16,718 Driftsresultat...447-386 Årsresultat...-8 1.842 Egenkapital...11.210 11.218 Brønnøysund Bok og Papirhandel AS 1997 1996 Omsetning...13.499 13.389 Driftsresultat...573 225 Årsresultat...363-65 Egenkapital...1.175 8.11 Harstad Tidende Gruppen AS (HTG) 1997 1996 Omsetning...285.403 273.189 Driftsresultat...1.754-1.144 Årsresultat...534-3.979 Egenkapital...79.137 80.177 (Alle tall i tusen kr.) (tidligere BAB: endret navn etter fisjonen 01.01.02). Disse pengene blir etter alt å dømme utbetalt til aksjonærene når selskapet avvikles på en ekstraordinær generalforsamling den 12. mars i år. God investering Totalt betyr det at HTG har hentet ut rundt 5,7 millioner kroner fra tidligere Brønnøysund Avis og Bokhandel. Det betyr i praksis at de har fått igjen de 5,5 millionene de betalte for aksjene i BAB. Iver Hammeren, som er styreleder i Brønnøysund Sentrum Eiendom AS og konserndirektør i Harstad Tidende Gruppen, avviser imidlertid at HTG bare har vært ute etter å ta ut verdiene som lå i eiendomsmassen til Brønnøysundbedriften. Langsiktig Vi har gått inn i Brønnøysunds Avis som en langsiktig aktør. Bedriften var opprinnelig et konglomerat av forskjellige virksomheter hvor det var vanskelig å få oversikt og å sette fokus på de rette tingene, sier Hammeren. Han hevder at både trykkeriet og avisa gikk med betydelige driftsunderskudd da HTG kom på banen. HTG uttalte dessuten tidlig at de ikke hadde til hensikt å drive bokhandel. I løpet av de drøyt tre årene HTG har vært på banen hevder han imidlertid at trenden med underskudd nå er snudd. I dag har vi en organisasjon hvor vi kan sette fullt fokus på avisdrift. Utsiktene for å tjene penger i avisen er svært hyggelige, sier han. Ikke slakt Så det er ikke snakk om at dere har gått inn i Brønnøysunds Avis for å slakte virksomheten og hente ut verdiene? Snarere tvert imot. Da vi kom inn på eiersiden i Brønnøysund var virksomheten i praksis i ferd med å slakte seg selv. De solgte unna eiendeler for å få hjulene til å gå rundt. Vår intensjon har hele tiden vært å legge et best mulig grunnlag for en slagkraftig avis, sier han. Reddet fra død Hammeren poengterer dessuten Muligheter: I dag har vi en organisasjon hvor vi kan sette fullt fokus på avisdrift. Utsiktene for å tjene penger i avisen er svært hyggelige, sier Iver Hammeren. at driften i de forskjellige delene av «gamle» BAB var så dårlig at bedriften muligens ville gått konkurs dersom det ikke hadde blitt gjort noe. Jeg betrakter det som at vi faktisk reddet bedriften fra den sikre død, sier han. I dette synspunktet får han støtte fra Helgeland Vekst AS, som i dag er nest største aksjonær i Brønnøysunds Avis AS og Brønnøysund Sentrum Eiendom AS. HTG-underskudd Det er imidlertid interessant å sammenligne tallene for HTG med AS Brønnøysund Avis og Bokhandel (BAB) HTG kjøper 49 prosent av aksjene i BAB for rundt 5 mill NOK i 1998, (ca 750 kr per aksje) av eiendomsselskapet Søren Nielsen AS og familien Einar H. Nielsen. Avisdriften skilt ut i et eget selskap. Brønnøysunds Avis AS stiftet 01.01.2002. Flytter inn i leide lokaler i november 2002. Eier driftsløsøre og en del kontanter. Jevnfisjon Salg Bokførte eiendeler for 14,3 mill NOK i 1997. Driver en avis, et trykkeri og en bokhandel samt eier en del aksjer og to sentrumseiendommer i Brønnøysund. Frem til 2001 kjøper HTG seg opp til 49,32 prosent eierandel i BAB. BAB bytter navn til Brønnøysund Sentrum Eiendom AS (BSE AS). Selskapet eier to sentrumseiendommer i Brønnøysund og en bokhandel. Begge eiendommene selges og det betales et utbytte til aksjonærene på ca 650 NOK per aksje. (Totalt 15.000 aksjer) Trykkeriet solgt til Brønnøy Trykk AS for 1 mill NOK 01.02.02 tallene for BAB i 2000 og 2001. HTG hadde nemlig et underskudd på fire millioner i 2000, mens BAB fikk et solid overskudd. I 2001 fikk BAB et marginalt underskudd på 8.000 kroner, mens HTG tjente 500.000. Året etter ble det altså besluttet at BAB skulle betale ut 9,7 millioner kroner i utbytte til aksjonærene. HTG er den største av aksjonærene i selskapet, og ble tildelt en andel av dette utbyttet som utgjorde 4,7 millioner kroner. Salg Salg Rolf G Zimmermann rolfz@stud.hibo.no Sentrumseiendommen Storgata 81 solgt i desember 2002 for 4,5 millioner NOK til Telegrafen AS (eid av bl. a. Coop og Ottar Berg) Sentrumseiendommen Storgata 32 solgt desember 2002 for 7,1 mill NOK til eiendomsselskapet Søren Nielsen AS. 1997 1999 2001 2002 Salg Brønnøysund Bokog Papirhandel selges i februar/ mars 2003 for 750.000 NOK til Karl og Kine Laumann. Avvikling 12. mars 2003 avholdes det ekstraordinær generalforsamling i BSE. Planen er å avvikle selskapet og realisere resten av de verdiene som finnes her. 2003 Etter 12. mars er Brønnøysunds Avis AS den eneste gjenstående del av ærverdige AS Brønnøysund Avis og Bokhandel. Selskapet bokførte i 2002 eiendeler for 6,5 millioner NOK, hvorav 4,7 i kontanter. Eies av / eierandel i prosent (ant aksjer) Harstad Tidende Gr. AS 49,32 (7.398) Helgeland Vekst AS 15,99 (2.399) Helgelands Blad 3,78 (567) Odd Reidar Øie 3,60 (540) Amble Investment AS 2,32 (348) Brønnøy Serviceselsk. AS 1,80 (270) Jac. Moe AS 1,20 (180) Evall R Moe AS 1,10 (165) Moheim AS 1,00 (150) Brønnøy kommune 1,00 (150) 12.mars 2003 NæringsRapport Nr. 2-2003

MEDIA 7 Ny æra for BA Første januar i fjor startet Brønnøysunds Avis på en helt ny æra. For første gang stod avisa helt alene, uten å kunne dra veksler på andre driftsområder. Vi går en fryktelig spennende tid i møte. Annonsemarkedet er tøft og mange aviser sliter med å få endene til å møtes, sier daglig leder i Brønnøysunds Avis AS, Gjøran Engen. Han har forståelse for de prioriteringene bedriftens styre har gjort med hensyn til å dele opp og realisere verdiene i gamle Brønnøysunds Avis og Bokhandel. Få varige verdier I dag står avisa helt alene, uten at de har nevneverdige verdier å falle tilbake på dersom de skulle møte tøffe tider. Avisa har i dag relativt små varige eiendeler som kan realiseres i et krisetilfelle. Bedriften har imidlertid en del penger på bok, og foreløpig forteller tallene at bedriften går godt. Regnskapet for Brønnøysunds Avis AS (BA) første driftsår er hyggelig lesning. Det forteller om en avis som har fått julene til å gå rundt. På bunnlinjen står det igjen 1,1 millioner kroner i 2002. Pressestøtte Siden BA mottar pressestøtte er dette penger som blir værende i bedriften. Aksjonærer i mediebedrifter som får pressestøtte fra staten har ikke lov til å ta ut utbytte. Disse pengene er derfor overført selskapets aksjekapital, som etter denne utvidelsen økte til 3,4 millioner kroner. NæringsRapport spurte nåværende styreleder i BA AS, Iver Hammeren om Harstad Tidende Gruppen (HTG) kommer til å bli sittende som eiere i et selskap hvor pengene som er investert ikke kan forrente seg i form av et utbytte. Død kapital Hvis dere beholder aksjeposten i BA betyr det vel i praksis at kapitalen er død, Iver Hammeren. På kort sikt er det naturligvis ikke lukrativt å sitte som eier i et selskap som mottar statlig pressestøtte. Men vi tenker langsiktig og Brønnøysunds Avis AS (NB! 2002 første driftsår)...2002 Omsetning...16.721 Driftsresultat...1.272 Årsresultat...1.137 Varige driftsmidler...775 Omløpsmidler...5.718 Egenkapital...3.396 Gjeld...3.133 (tall i tusen kr) Ny æra: Vi går en fryktelig spennende tid i møte. Annonsemarkedet er tøft og mange aviser sliter med å få endene til å møtes, sier daglig leder i Brønnøysunds Avis AS, Gjøran Engen. tror ikke at ordningen med pressestøtte kommer til å vare evig, sier Hammeren. Ikke konsernavis Pengene som finnes på kistebunn i dagens BA er med andre ord ikke fredet for all ettertid. I det øyeblikk pressestøtte-ordningen eventuelt forsvinner, er det ikke utenkelig at HTG vil forsyne seg av verdiene i Brønnøysund igjen. Så lenge HTG eier mindre enn 50 prosent av aksjene i BA, er avisen imidlertid ikke å betrakte som en konsernavis. Ifølge BAs årsrapport eide HTG 49,3 prosent av aksjene i BA AS ved årsskiftet. Rolf G Zimmermann rolfz@stud.hibo.no Solgte aksjepost, kjøpte eiendom Eiendomsselskapet Søren Nielsen AS og familien Nielsen har hatt en interessant rolle i spillet om verdiene i ærverdige AS Brønnøysund Avis og Bokhandel (BAB). I 1997 ønsket de å selge en større aksjepost (49 prosent) i selskapet til A-pressen. Alarmen gikk Dette fikk imidlertid alarmklokkene til å kime i avisas styrerom. A- pressen driver som kjent avisa Helgeland Arbeiderblad, som har eget avdelingskontor i Brønnøysund. Avisa er en stor og konstant trussel mot BAs opplagstall i kommunene på Sør-Helgeland. Styret fryktet at A-pressen ønsket kontroll over BA slik at de kunne slakte avisen eller i verste fall legge den ned, slik at de kunne få monopol i annonsemarkedet i dette området. I årsberetningen skriver styret følgende: Året 1997 Endrede regler for pressestøtte I 1997 ble reglene for pressestøtten endret til fordel for dem som ønsket å forsyne seg av verdiene som fantes i små norske mediebedrifter. Det ble tatt inn en ny klausul i Regelverket for statsstøtte til aviser som omhandlet mediebedrifter som driver såkalt tilleggsvirksomhet. Dersom denne utgjorde mer enn 30 prosent av omsetningen skulle denne virksomheten skilles ut i et eget selskap. For Brønnøysunds Avis og Bokhandels del, betydde denne regelendringen at bokhandelen ble skilt ut som egen virksomhet under navnet Brønnøysund Bok og Papirhandel AS. fikk en dramatisk avslutning i forbindelse med A-pressens kjøp av aksjene til Søren Nielsen AS og familien Einar H. Nielsen. I alt 49%. Styret godkjente ikke transporten 5,5 millioner Etter noen runder i retten, havnet aksjeposten til slutt på hendene til Harstad Tidende Gruppen (HTG). Etter det NæringsRapport kjenner til, betalte HTG rundt 750 kroner per aksje ved denne transaksjonen. Det betyr at de betalte rundt 5,5 millioner kroner for aksjeposten på 49 prosent. I tiden etter 1997 er avisbedriftens eiendommer skilt ut i et eget selskap (Brønnøysund Sentrum Eiendom AS) og deretter solgt. Eiendommene utgjorde i 1997 en betydelig del av verdiene i AS Brønnøysund Avis og Bokhandel. Kjøpte eiendom Da eiendommen med adresse Storgata 32 i Brønnøysund sentrum ble solgt ut av Brønnøysund Sentrum Eiendom AS, var det ironisk nok eiendomsselskapet Søren Nielsen AS som kjøpte bygget for 7,1 millioner kroner. Ifølge Brønnøysunds Avis hadde Søren Nielsen AS en forkjøpsrett til denne bygningen, som de valgte å benytte seg av. Eiendomselskapet eide på det tidspunktet også naboeiendommen, med adresse Storgata 34. I et oppslag i Brønnøysunds Avis datert 15. januar i år går det frem at Søren Nielsen AS på dette tidspunktet hadde syslet med planer for dette sentrumsområdet i Brønnøysund. Ifølge BA har eiendomselskapet planer om å rive Storgata 34 og føre opp et nytt bygg som skal føres sammen med eiendommen Storgata 32. Solgte unna: Eiendommen Storgata 81 i Brønnøysund ble solgt for 4,5 millioner kroner i desember 2002. ADCom Data er en leverandør av Informasjon og Kommunikasjons Teknologiske løsninger. Vi skal fremstå som et naturlig og trygt valg for kunder i SMB-markedet, innenfor prioriterte konsepter. ADCom Avtalen For å gjøre ditt kundeforhold til ADCom Data så enkelt og oversiktlig som mulig har vi laget ADCom Avtalen. Den tilbys som en standardpakke og ivaretar de mest grunnleggende elementene i vårt samarbeid. Kort om hva vi kan: Regnskapssystemer Lønnssystemer CRM-systemer WEB-løsninger Programvare Maskinvare Kommunikasjon Sikkerhet Våre konsepter: ADCom Handel ADCom Implementering ADCom Drift ADCom Kundeservice www.adcomdata.no Kontakttelefoner Troms og Finnmark: Alta: 78 44 91 00 Harstad: 77 06 92 54 Sortland: 76 11 30 00 Tromsø: 77 62 44 50 NæringsRapport Nr.2-2003

8 NÆRINGSPOLITIKK Invitasjon til utedassen Nordland fylkeskommune inviteres nå til å forskuttere statens andel av midlene til bygging av senteret. Denne andelen er på 29 millioner kroner, mens fylkeskommunen selv skal skaffe 21 millioner og Hamarøy kommune 7 millioner. Med et positivt vedtak om forskuttering kan bygging komme i gang allerede til høsten. Staten har allerede gjort det klart at dens bidrag først kan komme i 2006 - sannsynligvis i beste fall, for Kulturdepartementet må sikkert først skaffe midler til de nærmest garanterte overskridelsene på Operaen og ved andre underbudsjetterte kulturbygg. Fylkeskommunen inviteres derfor til et dristig vedtak for å bygge noe som er karakterisert som "et forvokst, tradisjonelt bygget nordnorsk utedass med gresstak." Det er tegnet av arkitekten Stephen Hall og prislappen har vokst jevnt og trutt til nærmere 70 millioner kroner, hvor vi kan se dekning for ca 57 millioner. Senteret skal romme memorabila knyttet til Knut Hamsun oppvekst i Hamarøy og hans forfatterskap. Det er budsjettert med 13 000 besøkende årlig når senteret står ferdig. SV-leder Kristin Halvorsen - kan hun skolere partiets tillitspersoner i elementær kapitalisme? Lettvint løsning annet å Innkjøp av elektrisk kraft f øyt å e ter r. f å or vå e tef fø øljefor e. ør vi aller ornø. ør å? Det er bå produkt «P or m v ø som risik edet hånd- teres innenfor forn. Vår å sine. La Isha v kraftmarkedet! kedet! Ring og pr å aft- ørn Iversen. Tlf. 78 44 96 50 E-post: ed@isha avskraft.no www.ishaw.isha avskraft.no Din energipartner i nord BJØRKMANNS, ALT TA Kongekrabbene har i noen år vært både en pest og en plage, og en mulig kilde til vestand for fiskerne i Finnmark. Det er delte meninger om hva man bør gjøre med kongekrabbene, men før noen beslutning tas skal det i hvert fall utføres kompetent forskning i regi av Norges Fiskerihøgskole i Tromsø. Blant de tingene vi vet er at deler av krabbene er godt salgbar til høye priser på flere markeder rundt om i verden. Men så, inspirert av et fjernsynsinnslag i fjor som viste store mengder kongekrabbe, som ga havbunnen i Varangerfjorden hard medfart, så kommer politikerne på banen, særlig SV. I tale og skrift fremmer partiet sitt bidrag til debatten, som består, kort fortalt av fritt fiske på krabben, med det lønnlige håp å kunne utrydde bestanden. Dette er muligens spiselig i norsk politisk debatt, men viser jo partiets totale arroganse overfor det faktum at vårt uttak av Kystpartiet mot kollaps? Hovedstyret i Kystpartiet vil ekskludere partiets varamann på Stortinget, Karl-Anton Swensen. Dermed er trolig veien utfor stupet staket ut for partiet. Swensen er Steinar Bastesens varamann, og dersom han blir syk igjen er partiet uten representasjon i nasjonalforsamlingen. En annen sak er at eksklusjonsforslaget og kongekrabber faktisk er avtaleregulert mellom Norge og Russland. Det er nå det ene, som er galt nok i seg selv. Det andre forhold er at det avtalefiske som nå pågår på kongekrabben faktisk er et kommersielt fiske. Med andre ord at det faktisk er meningen at fiskerne skal tjene penger på fisket. Det gjør de faktisk også fordi kongekrabben oppfattes som en sjelden delikatesse som nettopp derfor gir svært gode priser. Det er noe grunnleggende galt med SVernes virkelighetsforståelse når partiet så utrolig lett griper til verdens mest lettvinte og inkompetente løsninger, faktisk før vi vet om vi står overfor et problem. SV har riktig nok allerede definert kongekrabben som et problem, men dette er faktisk ikke verifisert av atskillig mer kompetent norsk forskning. Dog trenger vi ikke noen særlig omfattende forskning for å forstå hva som vil skje dersom det blir fritt fiske på kongekrabben. Det vil føre til at tilgjengeligheten av kongekrabbe vil øke drastisk på markedene, krabben vil ikke lenger være en sjelden delikatesse, og refsen av øvrige ledere i Meløy Kystparti faktisk rammer partiets kjernevelgere i Nordland og det betyr at velgergrunnlaget for Kystpartiet dermed blir svekket. Swensen blir ekskludert fordi han offentlig rettet søkelyset mot Bastesens økonomiske disposisjoner knyttet til statsstøtten til partigruppen. Det innebærer formodentlig at partiets takhøyde antagelig er slik at man må være pygme for å kunne stå oppreist. Partiets landsstyre skal nå drøfte eksklusjonen. Vi kan sikkert vente oss mere moro fra det holdet. prisene vil stupe fra sine nåværende nivåer. Dette kalles markedsøkonomi, og er elementært for alle andre enn SVere. Når prisene stuper vil færre og færre gidde å fiske kongekrabbe, rett og slett fordi fortjenesten stadig synker og fisket etter krabben vil til slutt bli totalt ulønnsom. Da opphører fisket ubønnhørlig og SV vil ha oppnådd nøyaktig det motsatte av det partiet ønsket, nemlig å desimere bestanden av kongekrabbe. Samtidig vil partiet ha greid å ødelegge et godt og lønnsomt nisje-marked for et spesialprodukt innen sjømat, som mange fiskere i Finnmark og Troms kunne ha som lønnsom og velkommen bigeskjeft, særlig i tider med bølgedaler for andre bestander. En bønn til slutt: Kan ikke SVledelsen sende sine tillitsmenn på et elementærkurs i kapitalisme? Til tross for at SVere flest har vokst opp i en stadig mer åpen norsk markedsøkonomi så er mangelen på kunnskaper om elementære økonomiske sammenhenger skremmende innen partiet. Finn Bjørnar Hansen mail@nrapp.no Steinar Bastesen, stortingsrepresentant for Kystpartiet, et parti med så lav takhøyde at man må være pygme for å kunne stå oppreist? NæringsRapport Nr. 2-2003

IT 9 Telemedisin i Tromsø: Lass med penger - få bedrifter Til nå har Nasjonalt Senter for Telemedisin i Tromsø (NST) bidratt til samarbeidsprosjekter med næringslivet til en total verdi av 73 millioner kroner. I denne forbindelse er det tildelt betydelig med både nasjonale og internasjonale prosjektmidler. Fire rene telemedisinbedrifter er nå etablert. -Jo, vi merker en økende interesse fra næringslivet i landsdelen med hensyn til å inngå samarbeid med oss. En viktig del av vår virksomhet i denne fasen består i å få ut informasjon om hva vi kan bidra med når det gjelder utviklingsprosesser og rammebetingelser for prosjekter hvor næringslivet er med. Vi vil etablere møteplasser mellom leverandører og kunder. I løpet av fjoråret arrangerte vi flere workshops og konferanser i samarbeid med næringsliv og industri. Vi ønsker å skape et tyngdepunkt på IKT og telemedisin i Tromsø, og satser på å arrangere en årlig internasjonal konferanse med tilhørende leverandørmesse. I år avvikles denne konferansen i september, sier Tove Normann, som er industrikoordinator ved NST. - Samarbeid viktig -Jeg mener at vi etterhvert har oppnådd et godt samarbeid med næringslivet i landsdelen. Det framstår imidlertid som et problem at Nord-Norge har mange mindre bedrifter, som kanskje vegrer seg for å ta risiko i forbindelse med større prosjekter innen telemedisin. Derfor oppfordrer vi sterkt til samarbeid mellom nordnorske bedrifter, noe vi også vektlegger i vår generelle informasjon overfor næringslivet, sier Tove Normann. Støtteordninger Hun sier at det byr på ekstra utfordringer at SND er vingeklippet, samtidig som det fins lite risikovillig kapital i landsdelen, men understreker at det fins meget gode støtteordninger for næringslivet. Hun trekker fram SND`s OFU-ordning (Offenlig forskningog utvikling), NT-programmet for Nord-Norge, samt den nye skattefunnordningen, som gjør at bedrifter som engasjerer seg i forsknings- og utviklingsprosjekter kan få betydelig redusert skatt. Fire nye bedrifter Så langt er det etablert fire nye bedrifter som en direkte følge av NST`s etablering i Tromsø i 1992. Well Diagnostics ble etablert i 1999. Få det til å stemme: Tove Normann har hovedansvaret for å koordinere Nasjonalt Senter for Telemedisins samarbeid med næringsliv og industri. Bedriften har i dag ni ansatte, og er inne i en spennende utvikling. Nord Norsk Helsenett springer direkte ut fra NST. Denne bedriften har nå 14 ansatte, og er et aksjeselskap eid av Helse Nord. RicCo har sin forankring og sitt utspring fra Røntgenavdelingen av UNN. Bedriften ble etablert i år 2000, har foreløpig to ansatte, men regnes for å ha betydelig potensiale innen sitt felt. Bedriften imed skal satse på å utvikle og selge løsninger for maritim telemedisin, samt tilby tjenester innen pleie og omsorgssektoren. Bedriften skal benytte erfaringer og kompetanse fra NST. Imed har foreløpig to ansatte. Geir Johansen mail@nrapp.no Bra prognoser for Well Tromsø-bedriften Well Diagnostics AS er nå i full gang med å installere programvare på legekontorer rundt om i landet. En kontrakt med den største aktøren på det norske markedet, Profdoc Norge AS, gjør at bedriften budsjetterer med nær doblet omsetning i år. Well Diagnostics, som ble etablert i 1999, er den mest markante bedriften som springer direkte ut fra Nasjonalt Senter for Telemedisin (NST) i Tromsø. Nå har bedriften ni ansatte. Bedriften skal utvikle og levere praktisk anvendbare og kostnadseffektive e- helseløsninger innenfor diagnostikk, sikker kommunikasjon og offlinebasert telemedisin. Odd Berg-gruppen er største aksjonær i bedriften. De øvrige aksjonærene er Forskningsparken, Såkorn Invest AS og Norut Medisin og Helses teknologiavdeling. Underskudd Bedriften har så langt gått med betydelige årlige underskudd. I fjor ble underskuddet på drøye to millioner kroner, av ei omsetning på 3,5 millioner. Administrerende direktør Pål Myklebust innrømmer at det har tatt noe lenger tid enn man først håpet på for å få til økonomisk inntjening: - Vi må regne med underskudd de første driftsårene i en bedrift som denne. Det sier seg selv at det tar tid å utvikle nye løsninger og produkter, og de som skal kjøpe må få presentert alt det nye og tid til å vurdere det. I tillegg har vi de siste par årene fått oppleve at det har vært svært vanskelig å skaffe nødvendig kapital. Nå er vi imidlertid kommet til et stadium da vi kan begynne å tjene penger, fastslår Myklebust. Ny kontrakt Like før nyttår fikk bedriften en samarbeidskontrakt med Profdoc Norge AS. Selskapet er størst her i landet når det gjelder utvikling og markedsføring av programmer for elektroniske paisentjournaler til primær- og bedriftshelsetjeneste. Dette er en kontrakt som har enormt stor betydning for oss. Vi gikk umiddelbart igang med å utarbeide velegnede løsninger, og i første uken av mars kom vi igang med installasjoner rundt om på legekontorer i Midt-Norge. I løpet av mars måned regner vi med å ha utført opp imot 150 installasjoner. Profdoc har i dag rundt 2000 legekontorer - eller rundt 70 prosent det norske markedet - som kunder. Vi vil levere kommunikasjonsprogramvare til til disse, opplyser Myklebust. - Mot overskudd Dette vil også gi seg tydelige utslag med hensyn til bedriftens inntjening: For inneværende år budsjetter man med ei omsetning på 6,5 millioner kroner, samt et lite overskudd på drifta. Myklebust ser positivt på framtida: - Vi innehar kunnskaper og kompetanse som en unik i en internasjonal sammenheng. Vi er allerede igang med å utarbeide telemedisinske løsninger for tannlegekontorer, og for andre virksomheter innen helse- og Bra prognoser: Administrerende direktør Pål Myklebust innrømmer at det har tatt noe lenger tid enn man først håpet på for å få til økonomisk inntjening. sosialtjenesten. I tida som kommer vil vi satse på å etablere Well Diagnostics som en betydelig internasjonal bedrift innen telemedisin, fastslår Myklebust. Fant ikke penger mistet NST-avtale Narvik-bedriften Presens AS hadde i utgangspunktet skaffet seg en lukrativ avtale med Norsk Senter for Telemedisin. SND krevde imidlertid at bedriften måtte skaffe seg tre millioner kroner ekstra for å gå inn med støtte. Dette greide ikke Presens og NST-avtalen havna hos et Oslo-firma. Tilfellet Presens AS er ganske symptomatisk for hvilke hindringer som ofte ligger i veien, når en nordnorsk bedrift skal forsøke å realisere telemedisinprodukter. I fjor inngikk man avtale med NST om å utvikle Møteplassen for helseutdanning. Dette skulle bli et nasjonalt samlingspunkt via Internett for helsepersonell, pasienter og pårørende. I en arikkel i Næringsrapport i fjor på denne tida uttalte administrerende direktør Leif Gunnar Hanssen i Presens AS at den nye avtalen gjorde at man busjetterte med fordoblet omsetning for Narvikbedriften. -For å oppnå tilstrekklig sikkerhet i dette FoU-prosjektet, så krevde SND at vi i Presens måtte hente inn tre millioner kroner i ny aksjekapital. Det er jeg ikke i tvil om at vi hadde greid, hadde dette skjedd et år tidligere. I fjor opplevde vi imidlertid at det ble langt vanskeligere å få tilført risikovillig kapital i landsdelen. Vi forsøkte alt vi kunne ble aktivt støtta opp av Forskningsparkene i både Narvik og Tromsø. Men det viste seg umulig å få inn pengene. Etter å ha brukt mye tid og energi på planlegging av realisering av NST-avtalen, måtte vi bare bite i det sure eplet og si ifra oss avtalen, medgir Leif Gunnar Hanssen i Presens AS. Oslo-firmaet Mintra, som er langt større og en konkurrent av Narvik-bedriften, overtok avtalen med NST. NæringsRapport Nr.2-2003

10 VI HAR LEVERT FORSKNINGSPARKEN 2 OG GRATULERER MED FERDIGSTILLINGEN Vi har utført elektroarbeidene og takker SIVA for oppdraget Sterkstrøm Svakstrøm Bussystem Belysning Adgangskontrollanlegg Tele/Data Tlf: 77608800 Fax: 77608801 www.tr-elektro.no Rådgivende ingeniør Elektroteknikk: Kjøpmannsgt. 51 7011 Trondheim Tlf. 73 80 75 00 Mobil 90 59 65 11 Telefaks 73 80 75 01 E-post: firmapost@drangsholt.no Internett: www.drangsholt.no Vi har hatt ansvaret for den branntekniske prosjekteringen av Forskningsparken, B2. Sentral Godkjent for: PRO 121.3, KPR 121.3, KUT 121.3 Åsvangveien 38 7048 Trondheim Tlf. 73 94 48 71 mob. 959 77 991 fax.73 93 83 97 e-post. gdr@start.no Vi har prosjektert de VVS-tekniske anlegg Olav Tryggvasons gate 5C, Postboks 744 Sentrum, 7407 Trondheim Tlf.: 73 83 35 00 Faks: 73 83 35 10 Vi gratulerer med de nye heisene og takker for oppdraget! Landsdekkende leverandør av: TAUHEISER MED ELLER UTEN MASKINROM, HYDRAULIKK- OG HANDIKAPHEISER. NYANLEGG REPARASJONER OMBYGGINGER SERVICE HEIS-TEK AS, TROMSØ: Tlf. 77 68 36 20 Fax: 77 68 36 22 e-post: tromso@heis-tek-no Vi takker for oppdraget og gratulerer SIVA med nytt bygg innenfor Forskningsparken i Tromsø HEIS-TEK AS, 5694 ONARHEIM Tlf: 53 43 00 80, Fax. 53 43 50 20 E-post: firmapost@heis-tek.no internett: www.heis-tek.no Postboks 932 9259 Tromsø Tlf.: 77 66 72 50 E-post: firmapost@jka.no NæringsRapport Nr. 2-2003

VI HAR LEVERT FORSKNINGSPARKEN 2 OG GRATULERER MED FERDIGSTILLINGEN 11 Forskningsparken 2 i Tromsø: Arena for ny business Med realiseringen av Forskningsparkens 2. byggetrinn, aktualiseres spørsmålet om de resultater vi klarer å skape i forskningsmiljøet i Tromsø. Det kunnskapsmiljøet på ca 600 arbeidsplasser som etter hvert samles i Forskningsparken er et resultat som vi ser skjer i alle større byer med en viss kritisk masse av anvendt forskning på teknologi og naturvitenskap både i Norge og internasjonalt. Resultatene kommer ikke bare innenfor veggene i Forskningsparkene, men også i nye høyteknologiske bedrifter som tilhører konseptet og som etablere seg på andre steder. I tillegg til dette skapes de største resultatene i den langsiktige grunn- og anvendte forskningen som kommer næringslivet og samfunnet til gode på sikt. En av de viktigste investeringer som staten noen gang har gjort for utvikling av landsdelen er etablering av Universitetet i Tromsø. Vi begynner nå å se resultatene av denne investeringen også i utvikling av nye kompetansebedrifter. Det viktigste bidraget fra Universitet og FoU-miljøet i denne sammenheng er som leverandør av kompetente kandidater til offentlig og privat sektor og som partner i utvikling av ny kunnskap. Studier viser at den langsiktige, næringsrettete forskningen gir en samfunnsmessig avkastning på 40-50% i året, mens den bedriftsøkonomiske avkastningen ligger på 15-20 %. Det er vanskelig å finne investeringer med bedre avkastning. Kunnskapsbedrifter blir i økende grad avhengig av å ligge i teten av den teknologiske utvikling. Produktene blir mer spesialiserte og kompetansen hos leverandørene blir stadig mer viktig. Vi ser en utvikling hvor kunnskapsbedrifter inntar nye former for strategiske allianser. De knytter seg opp mot det de selv ser som attraktive kunnskapsmiljø som har kunnskapsbedrifter i et nettverk og som også kan innebære samarbeid med forskningsmiljø. De investerer på den måten i utviklingen av det kunnskapsmiljøet de har valgt å være en del av og vil fortsette så lenge kunnskapsproduksjonen er relevant og attraktiv og kunnskapsoverføringen er effektiv. I Tromsø er det i dag ca 1600 vitenskapelige stillinger, som i seg selv er et resultat av universitetsutbygginga og skaper både ny kompetanse og gir skattepenger til byen. I perioden fra midten av 1980-tallet og til nå er det etablert vel 60 nye bedrifter fra FoU-miljøet i Tromsø. Noen av disse er avviklet, men i de som ennå eksisterer er det vel 300 ansatte. I tillegg kommer alle nye arbeidsplasser som et resultat av at eksisterende bedrifter tilføres ny kompetanse og utvider aktiviteten, noe som vanskelig lar seg beregne. Vi ser også nå andre effekter av den tiltrekningseffekt oppbygging av avansert forskerkompetanse har. Utbyggingen av Forskningsparken i Tromsø er dels et resultat av at Telenor vil styrke sin innsats i Tromsø og at Sparebank1 Gruppen har lagt sin nettbankutvikling for alle sine banker til Tromsø i sterk konkurranse med andre universitetsbyer. I Forskningsparken i Tromsø vil ca 600 personer ha sin daglige arbeidsplass i totalt ca 20.000m2 når 2. byggetrinn står ferdig, hvorav anslagsvis 150 er helt nye arbeidsplasser basert på nyere forskningsinnsats. I tillegg har Forskningsparken i Tromsø vært med som deleier og investor i å etablere 18 nye bedrifter i landsdelen. Disse har nå ca 200 ansatte. Stort sett alle disse er resultat av nyere forskning. Vi har utført innredningsarbeidene og gratulerer Forskningsparken med det spenstige bygget. Postboks 2191 9268 Tromsø TELEFON: 77 60 75 40 TELEFAX: 77 60 75 41 Fire eksempler på slike bedrifter er Denofa Marin Lipids på Leknes som produserer Omega-3 oljer fra marint råstoff, Dualog som selger satellittbasert datakommunikasjon til båter på alle verdenshav, Well Diagnostics som selger telemedisinske løsninger til legekontor og sykehus og Troms Marine Yngel som nå er i ferd med å bygge verdens største yngelanlegg for torsk. De andre bedriftene er like spennende og har samme potensialer. Det er mange som må dele æren for disse etableringene, FoU-miljøet, gründerne, investorene, virkemiddelapparatet og bankene, samt i mange tilfeller familiene til de som jobbe i slike bedrifter. Vi er sikker på at det er store potensialer ALTABETONG TIL FORSKNINGSPARKEN Jaro as, et produksjonsfirma av betongvarer for bygge- og anleggsvirksomhet, beliggende i Alta, sluttførte en kontrakt på om lag 14 mill. kroner ved byggetrinn 2 ved Forskningsparken. Betongelementer og lignende ble produsert i Alta, transportert til Tromsø om lag 200 trailerlass og montert av selskapets montører her. Totalt var om lag 25 mann beskjeftiget i dette prosjektet, hvorav 5 6 montører i Tromsø. Prosjektleder Arne Storvann i Jaro as poengterer at arbeidet gikk uten store problemer, samarbeidet var meget godt - alt dette på grunn av grundig og god Postboks 3437, 9276 Tromsø Telefon: 909 16650 Telefaks: 77 69 61 45 Vi har utført taktekking og isolering på nybygget! V i har utført teglmuring. i det videre arbeid med å få frem bedrifter fra våre FoU-miljø. Lykkes man med slike satsinger vil disse være morgendagens bedrifter med internasjonale markedsmuligheter som vil gi varige høyteknologiske arbeidsplasser i landsdelen. Klarer vi å skape spennende arbeidsplasser i nord, klarer vi også å holde på ungdommen. Spennende arbeidsplasser medfører også at kompetente nordlendinger flytter tilbake til landsdelen. For at vi skal lykkes må vi lære av andre, hvor samarbeid er nøkkelen til de beste resultatene. Av adm. dir Karl-Johan Jakola, Forskningsparken i Tromsø AS. Jaro s produksjonsanlegg i Alta. planlegging av hovedentrepenør. Jaro as økte omsetningen fra 42,7 mill. i 2001 til om lag 60 mill. i 2002. Driftsresultatet i 2002 blir på om lag 3,7 mill.. Vi takker for oppdraget og gratulerer med ferdigstillesen! V i takker for oppdraget. Tlf: 77 61 12 07 Fax: 77 61 12 08 NæringsRapport Nr.2-2003

12 ARBEIDSGIVERAVGIFTEN Arbeidsgiveravgiften: 5,9 milliarders-spørsmålet? Den regionalt differensierte arbeidsgiveravgiften er vårt suverent sterkeste distriktspolitiske virkemiddel. Ordningen innebærer at avgiften beregnes etter en sats på 14,1 prosent i sentrale NæringsRapport Nr. 2-2003 strøk i Sør-Norge og deretter differensieres slik at det meste av Nord-Norge og Nord-Trøndelag kun betaler 6,4 prosent og Finnmark og Nord-Troms er helt fritatt fra avgiften. Dette innebærer besparelser i Nord- Norge og Nord-Trøndelag på ca 5,9 milliarder kroner i forhold til full avgiftssats. Dette tallet fremgår av en rapport om saken som Bedriftskompetanses Morten Selnes har skrevet om RDA etter oppdrag fra Landsdelsutvalget. Det er dette avgiftsregime nå EU og EFTAs overvåkningsorgan, ESA nå angriper gjennom en dom som hevder at dette er en indirekte statsstøtte som er ulovlig i henhold til EØSavtalens artikkel 61. Så langt om bakgrunnen. Norge skal for øvrig klargjøre sitt standpunkt i saken innen 25 mars i år. Morten Selnes rapport er temmelig nifs lesning fordi et bortfall av RDA så åpenbart vil få dramatiske konsekvenser for de bedrifter som rammes. Et flertall av disse har små muligheter til å velte en ekstrakostnad på 14,1 prosent over på sine produktpriser, og dermed på kundene. Dette innebærer at store deler av eksportbedriftene i Nord- Norge uansett havner i faresonen. Hvem er i fare? Et springende punkt som synes å stå helt i fokus er hvilke bedrifter og virksomheter som kan rammes av et bortfall av RDA. Vedtaket i ESA er faktisk ikke entydig på dette punktet. "Worst case" er selvsagt at alle virksomheter som er pålagt arbeidsgiveravgiftsplikt skal kunne rammes av vedtaket. Det er imidlertid også rom for en annen tolkning: Av ESAs vedtak om RDA som statsstøtte står det faktisk uttrykkelig at bruk av RDA er "uforenlig med EØS-avtalens funksjon i den utstrekning støtten påvirker samhandelen mellom avtalepartene." Dermed er det tilsynelatende bare virksomheter med eksport som samhandel med andre land som rammes av en slik beslutning. Det er ille nok, men innebærer tross alt at bedrifter og andre aktører med en ren lokal eller regional rolle ikke kan rammes av vedtaket i ESA. Vel og merke dersom ESA og EU aksepterer denne tolkning av vedtaket. For det er ikke nødvendigvis sikkert. Det kan lyde utrolig men dette er faktisk ikke avklart, og vil neppe bli det før Norge har klargjort sin posisjon og er kommet i reelle forhandlinger med EU. Eksportbedriftene rammes Uansett har ESAs vedtak enorme konsekvenser for eksport- og eksportrelaterte bedrifter i Nord-Norge og Nord-Trøndelag. De ordninger som både ESA og norske myndigheter har pekt på som kompensasjon for en kostnadsøkning etter bortfall av RDA er temmelig "puslete" og gir kun en temmelig marginal kompensasjon for kostnadsøkningen. Det viktigste virkemiddelet er faktisk transportstøtte, et virkemiddel som ikke har særlig utbredelse i Nord-Norge og som faktisk er foreslått totalt avviklet. I Sverige brukes imidlertid dette i betydelig større utstrekning og med atskillig større effekt. Av andre tiltak finnes enkelte rettet direkte mot småbedrifter, støtte til FoU-tiltak, miljøtiltak etc. Felles for alle disse er en innretning og omfang etter EUs regler som innebærer at det ikke gis full kompensasjon for kostnadsøkningen ved innføring av full arbeidsgiveravgift. Offentlig sektor Nå er det jo ikke bare næringslivet som i varierende grad kan komme til å bli rammet ved et bortfall av RDA. Faktisk

ARBEIDSGIVERAVGIFTEN 13 fordeler den omtale provenygevinsten på 5,9 milliarder kroner seg med 34 prosent på offentlig sektor og 66 prosent på privat. Det betyr at offentlig sektor i Nord-Norge og Nord-Trøndelag har en gevinst på mer enn 2,0 milliarder kroner på RDA. Etter Morten Selnes oppfatning kan et bortfall av RDA her enkelt kompenseres gjennom direkte overføringer fra staten. En ganske annen sak er imidlertid om det vil være politisk vilje til en fullstendig kompensasjon til hele offentlig sektor som eventuelt blir rammet. Det er et åpent spørsmål. Eksperimenter Nå er et system som ligner RDA ikke helt ukjent i våre naboland, Sverige og Finland, som begge står overfor store distriktspolitiske utfordringer i sine naboland. Blant regionalpolitiske forskere og politikere i både Finland og Sverige er det iverksatt ordninger av mer eksperimentell karakter som har klare likhetstrekk med den norske. I Sverige gikk man åpenbart for langt med enkelte ordninger, og ESA beskriver da også en paralell prosess mot Sverige. Det som imidlertid er interessant i denne sammenheng er at det ikke bare i Norden, men også i andre EUland er vurdert ordninger som ligner RDA. Forskjellene er imidlertid i første rekke at slike ordninger, der de er foreslått, er sterkt tidsbegrenset. I Norge har den vart siden 1975, og gitt svært trygge og forutsigbare rammebetingelser for norske nordområder. Innen EU, og ganske særlig etter at utvidelsen østover er fullført er det imidlertid helt åpenbart at også EU står overfor enorme distriktspolitiske utfordringer. Ikke minst fordi EUs felleskasse er anstrengt til bristepunktet, og fordi de politiske målene er svært ambisiøse. RDA anses av ESA og EU som en statlig subsidie, som strider mot grunnleggende prinsipper knyttet til konkurransevridning. Et av EUs helligste prinsipper. Det er en betraktningsmåte som oppleves temmelig fremmedartet i Nord-Norge, der vi i et kvart århundre har sett på ordningen som kompenserende for små markeder, lange avstander, enorme infrastrukturkostnader, høye levekostnader og menneskelig slitasje på grunn av et strengt klima. "Hellig" prinsipp? Da er det faktisk interessant å registrere at omtrent samtlige EU-land har tillatt seg dispensasjoner fra sitt hellige prinsipp om konkurransevridende statsstøtte. Mer hellig er det ikke. I Italia fins et stålverk av drakoniske dimensjoner som har vært subsidiert siden Roma-traktaten ble underskrevet, og som det av politiske grunner har vist seg vanskelig å gjøre noe med. I Belgia ga regjeringen alle prinsipper på båten for å holde liv i flyselskapet Sabena, og i Frankrike er jernbanen fullstendig avhengig av enorme overføringer, som virker sterkt konkurranseregulerende, hadde det ikke vært for at Air France jevnlig har hatt tilsvarende behov for hjelp fra staten. I samtlige kyststater fra Portugal i sør til Danmark i nord bidrar statlige subsidier til et vedlikehold av en enorm overkapasitet i både fangst- og industrileddet innen fiskeriene. Ved utvidelsen av EU kommer ytterligere stater inn hvor statlige subsidier faktisk er selve eksistensgrunnlaget, fordi staten også er eier av de samme bedriftene. heller ikke innen EU har særlige vanskeligheter med å begripe at rammebetingelsene for bosetning, næringsliv og overlevelse er dramatisk forskjellige i Oslo og Berlevåg. Derfor er ESA-vedtaket og EUs fremtidige håndtering av RDA ikke annet enn reflekser av den mer enn 30 år gamle striden om norges forhold, og mulige tilknytning til Unionen. EU vil ha oss som medlem, om ikke annet så for å ha et medlem med høy betalingsevne til en felleskasse som kommer til å bli svært anstrengt når Øst-Europa hurtigst mulig skal bringes opp på DEU-gjennomsnittet i levekår. 380 millioner EU-borgere vet at de får en gigantregning for utvidelen, den vil de gjerne ha oss med på å betale. Medlem eller ikke. I motsetning til EU så etterlever Norge internasjonale avtaler og forpliktelser. Vår posisjon, slik den skal leveres til EU innen 25. mars bør imidlertid være offensiv. RDA er vårt mest effektive distriktspolitiske virkemiddel. Det bør det fortsatt være. Hvis ikke det kan godtas får vi heller risikere at EØS-avtalen, som nå er under revisjon havarerer. EU vil fortsatt ønske seg norsk fisk, gass og olje og de tusen andre vareslag vi produserer, og vil sikkert fortsatt selge oss sine varer. Om EØS avløses av et regime med handelsavtaler som kvitter oss med politiske bindinger for EUs mange direktiver, så bør vi ikke gråte en tåre over det. Finn Bjørnar Hansen Næringsmiddelindustrien Offentlig sektor Forretningsbygg Boligblokker Klarer du dette Per Kristian: Finansminister Per Kristian Foss. Be EU om å reise og ryke, si opp EØS, men la oss beholde vårt viktigste distriktspolitiske virkemiddel RDA! Politikk Sannheten er at EU knapt har prinsipper fordi Unionen ikke er tuftet på et fasttømret juridisk fundament, men snarere på politiske viljeserklæringer, der medlemsstatene opptrer med stor valgfrihet i forhold til de såkalte prinsippene. Rett nok, mye har skjedd når det gjelder håndhevelsen av disse prinsippene de senere år, men ingen, NæringsRapport Nr.2-2003

14 MEDIA Nytt næringslivsmagasin: Uklart konsept Utgiveren av gratisavisen Bodø Nu i Bodø, Geir Are Jensen, planlegger utgivelse av et næringslivsmagasin for hele Nord- Norge. Magasinet som skal hete "N" skal etter planen komme ut med første nummer i månerdskiftet mars/april og skal gå gratis til samtlige 20 000 bedrifter i landsdelen. Tidsskriftet skal med andre ord annonsefinansieres i sin helhet. Det skal trykkes i Trondheim, og Jensen tar sikte på å bruke frilansere som skribenter i de planlagte seks årlige utgivelsene. Ullen profil Så langt sågodt. Men når det gjelder den redaksjonelle profil er han noe mer ullen, for å si det mildt. Utgangspunktet skal være "variert og kritisk næringslivsjournalistikk" sier han til Avisa Nordland. Deretter definerer han bort "fisk og tungindustri". Tidsskriftet skal bli "litt mer tabloid, litt mer rå. "N" Skal ikke kunne forveksles med årsmeldinger." Sier altså Geir Are Jensen til avisen. At det muligens ligger et noe Uklar idé: Geir Are Jensen med "næringslivstidsskrift" formodentlig sydd over samme lest som Bodø NU? konfliktfyllt farvann mellom målsetningen om kritisk næringslivsjournalistikk, og et i utgangspunktet definert fravær av årsberetninger berører han dessverre ikke. Han er heller ikke særlig presis på hva han mener bladets tabloide preg skal innebære, og han er fullstendig taus om den eventuelle råskapen. At han i utgangspunktet også ut-definerer fisk og tungindustri som mulige stoffområder vekker også noe forundring. For samtidig sier han jo også noe om tidsskriftets seriøsitet. For ikke å si mangel på sådan. Vi står etter alt å dømme overfor et fullstendig nytt og etter hva vi skjønner mer personfokusert næringslivstidsskrift, hvis hemmeligheter ikke avsløres før første nummer ligger i våre postkasser. Om vi da får det. Det er slett ikke så sikkert. Samme lest som Bodø NU? Geir Are Jensen opprettet bladet Bodø NU i det tomrommet som tilsynelatende åpnet seg da to dagsaviser ble til en i Bodø tidlig på fjoråret. Det er et temmelig ensporet annonseorgan, med kun en ganske beskjeden flik av legitimitet i form av redaksjonelt stoff, og med et temmelig sterkt fravær av de fremtredende lokale skribentressurser han hevdet å ha knyttet til seg før bladet kom. Han hevder stadig at Bodø NU går til samtlige byens husstander i deres postkasser. Det er blankt løgn. Denne kommentator bor i en Bodøs utkanter, og der har vi ikke sett snurten av bladet siden i sommer. Det har heller ikke våre naboer, og la det være sagt, det har ikke etterlatt seg noe stort savn. Derimot har vi registrert at en bunke av bladet ligger til gratis erhvervelse i et nærliggende "Post i butikk" lokale. Dette tyder på at Jensen i sommer forlot sin fulldistribusjons-garanti, muligens av pekuniære årsaker (pengemessige). Vi vet imidlertid at dette fortsatt brukes som argument overfor annonsører, og det bør han slutte med, selv om han godt kan ha en respektabel distribusjon til Bodøs husstander. Uansett, både Bodø NU, og N vil være gratisprodukter, der Geir Are Jensen kun kan dokumentere antall trykte eksemplarer, ikke hvor mange som faktisk er distribuerte. Det gjør også dette organet til et sannsynlig rendyrket annonseorgan, som få om noen ville vært villig til å betale for, forøvrig i likhet med Bodø NU, som vi umulig kan tenke oss at noen ville betalt for, om Jensen noen gang skulle drømt om det. Om vår antagelse på dette felt er rett kan Jensen umulig drømme om å selge 3000 eksemplarer av "N" i løssalg, hva han faktisk sier til avisen. Vi antar at også N (under planlegging) vil komme til å bli sydd over samme lest, og at informasjonsverdien av det redaksjonelle innhold vil bli omtrent samsvarende med Bodø NU. Vi har derfor full forståelse for de forbehold og helgarderinger som Jensen foretar hva gjelder tenkelige og seriøse stoffområder som fisk, tungindustri samt årsberetninger, hvor sistnevnte faktisk ikke er til å komme utenom dersom man skal kvalifisere produktet som "næringslivs-tidsskrift." Vi har en voksende mistanke om at Bodø NU har det noe slitsomt i Bodøs noe begrensede annonse-marked, og at han egentlig søker nye markeder, som han kan angripe med udokumenterte påstander om "opplag." Utviklingen i sidetall og annonsemengde i den senere tid i Bodø NU synes å peke hen i mot i mot en slik mistanke. Finn Bjørnar Hansen mail@nrapp.no INTERREG-FINANSIERING I NORD Fjerde søknadsomgang - frist: 17. mars 2003. Avgjørelse: 11. juni 2003. INTERREG III A Nord er et EU-program med norsk deltakelse som støtter grenseoverskridende samarbeid. Prosjektmidler kan søkes gjennom følgende tre delprogrammer: ERDF Delprogram Nordkalotten omfatter Norrbotten län i Sverige, Lapplands landskap i Finland og Finnmark, Troms og Nordland fylker i Norge. Prosjekttilskudd innen innsatsområdene: 1. Utvikling av næringslivet på Nordkalotten 2. Kompetanseutvikling på Nordkalotten Delprogram Kolarctic (tidligere Barents) omfatter Nordkalottområdet og i hovedsak Murmansk og Arkhangelsk fylker i Russland. Prosjekttilkudd innen innsatsområdene: 3. Næringslivssamarbeid 4. Kompetanse och velferd 5. Kommunikasjoner Delprogram Sápmi omfatter Nordkalottområdet, med Murmansk fylke i tillegg. Prosjekttilskudd innen innsatsområde: 6. Samisk utvikling Prosjektsøknader utformes i fellesskap mellom aktuelle partnere. Svenske og finske prosjektpartnere får INTERREG-midler fra EU, mens norske partnere får INTERREG-midler fra den norske stat. Nærmere orientering om programmene, søknadsskjemaer og rettledning finnes tilgjengelig på www-adressene: http://www.lapinliitto.fi http://www.interregnordkalotten.nu http://www.sametinget.se http://www.kolarctic.no http://www.interregnord.com (kommer mars 2003) Søkere som trenger informasjon om norske INTERREG-forhold kan kontakte flg. norske samordningskontorer: Delprogram Nordkalotten Delprogram Kolarctic Delprogram Sá ápmi Troms fylkeskommune Finnmark fylkeskommune Regional utviklingsetat Regionalutviklingsetaten Kultur- og næringsavdelingen Kontaktperson: Bjørn Berg Kontaktperson: Jan Martin Solstad Kontaktperson: Tove Anti Tel. +47 776 23098 Tel. +47 789 62022 Tel. +47 784 74145 Programsekretariat: Programsekretariat: Lä än Lapplands förbund Sametinget å PL 8056, FIN-96101 Rovaniemi Bergmästaregatan 6, S-981 33 Kiruna tel. +46 (0) 920 96000 tel. +358 16 330 1000 tel. +46 (0)980 780 CICERO tt NæringsRapport Nr. 2-2003

MEDIA 15 Avisa Nordland: Puster Nordlys i nakken Avisa Nordland (AN) har gitt nøkkeltall for sitt første driftsår. De er gode, så gode at de fortjener nærmere gransking i et komplett og revisorbekreftet regnskap. Men vi betviler ikke at resultatet er godt. Overskudd før skatt oppgis til 3,4 millioner kroner og er drastisk mye bedre enn budsjettert. Da er også første avdrag på de 16 millionene avviklingen av Nordlands Framtid og Nordlandsposten tatt med. Denne kostnaden avskrives over fem år og er bokført med 3,2 millioner kroner på fjorårets regnskap. Det økonomiske resultatet må betegnes som oppsiktsvekkende godt, og det er mer godt i vente, for fra 1. mars blir ikke ANs regnskap belastet med husleiekostnader fra Nordlandspostens tidligere lokaler. De kostnadene må Harstad Tidende Gruppen (HTG) selv stå for i henhold til en langsiktig leieavtale, og foreløpig har ikke HTG hatt noe stort hell med seg når det gjelder å finne noen som vil overta lokalene. Nå har AN flyttet over Storgata i Bodø og inn i Nordlandsbankens tidligere lokaler. De var en gang priset i området 30-35 millioner kroner, men avisen er taus om hvordan dette har påvirket regnskapet. ANs tidligere lokaler i Nordlands Framtids tidligere lokaler er overtatt av A-Pressen INGEN KONKURRANSE: Sjefredaktør Thor Woie i Avisa Nordland. Eventyrlig start, men vi bør ikke glemme at det er lesere og annonsører i midtre Nordland som betaler eventyret. gjennom et rendyrket eiendomsselskap, og er nå til salgs uten at det akkurat har meldt seg noen strøm av kjøpere. A-Pressen har hatt bud på bygningsmassen, men takket nei fordi konsernet fant budet for lavt, opplyses det. Dyr avis Totalt fikk AN i fjor en omsetning på 114,2 millioner kroner, og altså et pluss før skatt på 3,4 millioner kroner. Omsetningen er faktisk 11 millioner bedre enn budsjettert. Tallene er interressante. De to nedlagte avisene hadde i siste driftsår før nedleggelsen en samlet omsetning på 136,5 millioner kroner og et samlet overskudd på 6,2 millioner. Overskuddene tar vi med en klype salt, men vi konstaterer at det nye produktet faktisk i første driftsår greide å nå opp i nesten 84 prosent av omsetningen til de to tidligere selvstendige avisene. Det betyr at monopolets logikk så åpenbart fungerer. Midtre Nordlands avislesere, abonnenter og annonsører betaler altså ca 84 prosent for en avis i forhold til det de tidligere måtte betale for to aviser. Nå vil vel en slik konstatering alltids kunne møtes med en rekke besvergelser knyttet til format og kvalitet, men det forandrer neppe det faktum at AN sannsynligvis vil bli en pengemaskin for A-Pressen og HTG, og at folk i midtre Nordland vil måtte betale regningen. Avisa Nordland skal passere Nordlys i opplag om to-tre år Evaluering Nå er visstnok avisen selv inne i en evalueringsfase, der avisen prisverdig nok både har holdt offentlige møter og debatter om avisens kvalitet, og inviterer også leserne til meningsytringer om avisen. Som et ledd i dette har også avisen interpellert media-professor Sigurd Allern om avisen. Hans oppfatning var at den var en videreføring av Nordlands Framtid, med noen beskjedne elementer av Nordlandsposten. Her tror vi Allern er inne på noe. Spørsmålet er imidlertid om han mener NF slik den var før, eller etter avpolitiseringen på 1980- tallet? Der føler vi oss slett ikke trygge. Det som er ubestridelig er imidlertid at det kvalitetselement som en hard og nærgående konkurranse om lesere og annonsører kunne tilført AN ikke lenger finns. Dermed får avisen uunngåelig et visst selvtilfreds makelighetspreg, og man føler sterkt at den mangler en konkurrent, som dessverre neppe kommer. Bodøavisas spede tilløp i fjor rant dessverre alt for raskt ut i sanden og videre inn til skifteretten. Å skulle opprette en konkurrent til AN i dag vil kreve at konserner som Orkla eller Schibsted engasjerer seg for fullt, og det foreligger ingen signaler fra slike mediagiganter i dag. Derfor kan AN føle seg trygg på monopolet, og vi som er avhengig av tilgang til en lokalavis daglig kan sannsynligvis bare resignere. Nå har AN store ambisjoner både når det gjelder økonomisk fremgang og opplagsøkning. Ifølge adminstrerende direktør Ole-J. Johansen skal avisa passere Nordlys i opplag i løpet av to-tre år. Det skulle ikke forundre oss. Rett nok er Tromsø en by som er 50 prosent større enn Bodø i folketall, men i Tromsø er det fremdeles konkurranse avisene i mellom, og i tillegg har Bodø et folkerikt omland. Finn Bjørnar Hansen mail@nrapp.no Duket for konflikter Stortingsflertallet har vedtatt at oppdrettstorsk skal unntas fra Råfisklagets monopol på omsetning av torsk. Ettersom oppdrettstorsk og villfanget torsk ser nøyaktig like ut bør dette vedtaket garantere oss mange komiske konflikter i årene som kommer, og når produksjon av oppdrettstorsk når et visst nivå. Nå er vi ikke uenig i at oppdrettstorsk bør omsettes fritt, men muligens bør det vurderes om vi overhodet trenger omsetningsmonopoler for noe som helst? Takket nei Evenes kommunestyre takket nei til å tegne aksjer i Harstad Utviklingsselskap, leser vi i Fremover. Hvorfor er vi ikke overrasket over vedtaket? NæringsRapport Nr.2-2003

16 LIKESTILLING I NÆRINGSLIVET Synnøve Solbakkens tid er forbi: Kvinnene styrer mot styrerommene Det er gledelig å registrere framgang for kvinner i næringslivet etter at Næringsminister Ansgar Gabrielsen kom med forslaget om 40 prosent kvinnekvotering i styrer og ledelse i norske bedrifter. Det kan virke som om næringsministerens pressmiddel har hatt sin virkning. Men fortsatt gjenstår det mye før man ser mangfoldet og den ressursen kvinnelige ledere kan tilføre næringslivet. Et drøyt halvår etter at forslaget om kvotering til styrer ble lagt fram, viser kartlegging at hver femte styremedlem i de 100 største bedriftene i Norge er kvinner. Men det er en vesentlig forskjell på kvinneandelen i landets 50 største bedrifter og i allmenaksjeselskapene. I 2002 var det bare 7,5 prosent kvinnelige styremedlemmer i de rundt 600 allmennaksjeselskapene i Norge, mens de største bedriftene hadde en kvinneandel på 23,5 prosent. Næringsministerens mål var 20 prosent innen 2003. Mangfold I 2000 finansierte Næringsdepartementet en undersøkelse av landets 250 største bedrifter. Her så man at 48 prosent av disse var uten kvinner i styret. 45 prosent var uten kvinner i ledelsen. Kartlegging av Norges største bedrifter viser at antallet bedrifter med kvinner både i ledelse og styrer økte betydelig fra 2001. Samtidig finner det sted en sterk reduksjon i antallet 'kvinnefrie' bedrifter i ledelse og styrer. For å øke verdiskapningen i arbeidsliv og næringsliv, må kvinners kompetanse utnyttes bedre. Å tilføre bedrifter kvinnelige ledere, er en strategisk viktig del av arbeidet med fornyelse og utvikling av større mangfold i ledelse. Dette betyr økt mangfold innen så vel erfaring, lederstil, arbeidsform, tenkemåte som kommunikasjonsform. Fraværet av kvinner i ledelse blir sett som et alvorlig tegn på et bedriftsmiljø som ikke utnytter den samlede kompetanse i bedriften. Økende kvinneandel I 1999 hadde kvinner 5,9 prosent av styreposisjoner og ledelse. I 2000 hadde de 6,3 prosent. Av disse utgjorde aksjonærvalgte representanter 2,7 prosent. Økningen i andelen kvinner skyldes at de ansattes organisasjoner velger flere kvinnelige representanter. I 2001 hadde i alt 25 prosent av de 250 største bedriftene flere kvinner både i styrer og ledelse. I 2002 var andelen bedrifter med kvinner i styrer og ledelse økt til 33,5 prosent. Norge må fortsatt satse på verdiskaping blant kvinner: Dels ved å sette fokus på næringslivets bruk av kvinners lederressurser og dels ved programmer som støtter etableringsvirksomhet utover landet. Det er avgjørende for utviklingen i norsk arbeidsliv og næringsliv at denne satsingen videreføres og utbygges i de neste årene. Anne Lene Lie annelenelie@sensewave.com Systembygger av aluminiumsprofiler Dører, vinduer, fasader, tak i aluminium og glass. Kvinner bra representert i Nord-Norge Finnmark toppscorer i Norge Beisfjordvn. 80, Postboks 57, 8501 Narvik Tlf.: 76 96 50 60, Mob.: 909 46 920, Fax: 76 96 50 65 NæringsRapport Nr. 2-2003 Landets tre nordligste fylker har noen av de høyest representerte kvinneandeler i styrer og ledelse. Med 14 prosent kvinnerepresentasjon i aksjeselskap ligger Finnmark på topp i Norge. Av foretak med aktivitet ledet av kvinner ligger Finnmark på en delt tredjeplass sammen med Buskerud, Aust-Agder og Hordaland etter Oslo og Akershus. NHO avdelingene i de tre nordligste fylkene, kunne vise til grovt regnet 24 prosent kvinneandel i ASA-selskapene i landets tre nordligste fylker. ASA bedriftene i Nord-Norge er hovedsakelig trafikkselskap og fiskeribedrifter. Totalt i landsdelen finnes det kun seks ASA-bedrifter. Sammenlignet med landsgjennomsnittet ligger Nord-Norge bra an. Kartlegging Kvinneandelen varierer noe innen de forskjellige selskapsformene. Allikevel viser det seg at Nordland, Troms og Finnmark var landets vinnere i likestillingsfordelingen i 2002. Kartleggingen av kvinners deltakelse i styrer og ledelse i Norges 250 største bedrifter vil bli gjort på oppdrag fra Nærings- og Handelsdepartementet og gjennomføres i 2003 av Ledelse Likestilling Mangfold. Næringsminister Ansgar Gabrielsen vil profilere de bedrifter som har nådd lengst i arbeidet med å vektlegge mangfold i styrer og ledelse. ENKELTMANNSFORETAK Kvinner: % Menn Finnm. 762 19 3249 Troms 1422 18 6320 Nordland 2016 17 9909 Oslo 8296 30 19525 Akersh. 5746 25 17365 Hele landet 50886 21 191004 Statistikker for 2002 hadde følgende tall: DAGLIG LEDER I SELSKAPER MED AKTIVITET Kvinner: % Menn Finnm. 1129 19 4928 Troms 2003 17 9655 Nordland 2962 16 15203 Oslo 11806 23 40075 Akersh. 7625 21 28375 Hele landet 69203 19 301011 STYRELEDERE AKSJESELSKAP Kvinner: % Menn Finnm. 293 14 1767 Troms 379 10 3482 Nordland 624 10 5457 Oslo 2766 11 23499 Akersh. 1432 11 12144 Hele landet 13107 10 118327 Nord-Norges seks ASA-selskap er: Troms Fylkes Damskipsselskap ASA, Ofoten og Vesterålens Damskipsselskap ASA, Torghatten Trafikkselskap ASA, DIPS ASA, Fjord Seafood ASA Widerø Flyveselskap ASA KILDER: Likestillingssentret og Statistisk Sentralbyrå

LIKESTILLING I NÆRINGSLIVET 17 Lilly Frisk i Alta: Kvinnfolk kan business 1 -Bevisstgjøring av kvinners kompetanse og kvalifikasjoner vil styrke næringslivet og gjøre menn tryggere på kvinners tilstedeværelse, sier Lilly Frisk, daglig leder og medeier i Park Hotell Alta. I 1987 startet fem kvinner i Alta eget hotell. Etter kort tid trakk to seg ut og i dag eies hotellet av Eva Paulsen, Torill Myreng og Lilly Frisk med 1/3 hver. De begynte med beskjedne 10 rom og hadde hotellgiganten SAS å konkurrere med. Men som nisjehotell med fokus på komfort, service og beliggenhet og med en nøktern økonomistyring har det vært en stadig jevn økning. I dag har de 12 ansatte og har økt kapasiteten til 31 rom. - Vi ønsker en verdiskapning for alle bedriftens interessenter. Park Hotell Alta AS 12 ansatte 31 rom 2002 Omsetning: 5.368.879 Årsresultat: 540.793 Driftsresultat: 855.553 Lønnskostnader: 2. 368.366 Egenkapital: 7. 000.258 % egenkapital 60,5% Sum eiendeler: 11.564.111 Både eiere, ansatte, kunder, leverandører og samfunnet. Det er ikke bare penger som er verdier, men også medarbeidertilfredshet, kompetanseutvikling, lojalitet, kundetilfredshet og miljøtiltak, sier Lilly Frisk Lær av menn - Hvis vi definerer at næringslivet har vært ledet og kontrollert av menn gjennom alle tider, kan vi også lettere akseptere at kvinner må lære noe av mennenes arbeidsmetoder før vi kan bli mer synlige. Vi må skaffe oss allierte. Mange kvinner sier kanskje nei til å gå inn i styrer og ledelse fordi de blir alene kvinne blant menn. Jeg tror det vil være det samme for menn hvis de kommer inn i typiske kvinnebastioner. Selvsagt er det utrygt å stå alene. Men dette må kvinner gjøre noe med. Vi må lære oss å bli trygge på oss selv og skaffe oss nettverk på egenhånd. Ledergrupper av bare kvinner eller av bare menn vil stå i fare for å overse viktige sider ved en sak. Det vil føre til at en ikke er helt i stand til å ta de riktige beslutninger. Derfor er mangfoldet viktig. Menn har også i høyeste grad mye å lære av kvinner. I Alta har kvinnenettverket Qvann eksistert i 5 år. Alta kommune vedtok i 1996 i Strategisk Næringsplan om gjennomføring av tiltaket Kvinnenettverk i Alta. Bakgrunnen for dette var at Alta kommune ønsket å trekke større Fra det primitive til det bevisste: - Det er nesten fornærmende å bli tilbudt kjønnskvoterte lederstillinger. Det handler om kvalifikasjon og kompetanse, sier daglig leder ved Park Hotell Alta, Lilly Frisk. veksler på kvinners ressurser, synliggjøre kvinners kunnskaper og verdier til gjensidig nytte i arbeidet med næringsutvikling. - Ved å være aktiv i slike nettverk, gir det oss mer kompetanse og vi blir tryggere på å gå inn i lederstillinger og styrer, sier hotelleier og daglig leder ved Park Hotell Alta, Lilly Frisk Anne Lene Lie annelenelie@sensewave.com Trude Løvås Husjord i Narvik: Kvinnfolk kan business 2 Sunn fornuft: Trude Løvås Husjord, økonomisjef i Natech og styreleder i Narvik Næringsforum, takk nei til studieplass ved NTH i Trondheim fordi hun ikke ønsket å bli kjønnskvotert inn. UTE: losjevirksomhet, bakromsloyalitet, jaktkamerater. INNE: mangfold, kreativitet, dynamikk, allsidighet. Dette er morgendagens næringsliv, hvor menn og kvinner vurderes ut fra kompetanse og kvalifikasjoner. Næringsminister Ansgar Gabrielsens vil ha fart i likestillingen og foreslår 40 prosent kvinneandel i styreverv innen 3 år. Meningene er mange både hos menn og kvinner. Mange mener at en slik lov må til. For det er gjennom press kvinner kan bli bedre representert i styreverv. Gjennom styreverv kan kvinner få spisskompetanse. - Jeg har et ambivalent forhold til dette, sier Trude Løvås Husjord fra Narvik, styreleder og styremedlem i et utall bedrifter. Trude Løvås Husjord sa nei takk til studieplass ved NTH i Trondheim fordi hun ikke ønsket å bli kjønnskvotert inn. Hun valgte heller Handelsakademiet BI i Oslo, der man kom inn på like vilkår uansett kjønn. - Samtidig som jeg mener at kvinner skal vurderes ut fra kompetanse og kvalifikasjoner, vet man at ting tar veldig lang tid. Derfor kan kjønnskvotering være med på å skyte fart i prosessen. Tøffe avgjørelser Trude Løvås Husjord satt som administrasjonssjef og ass. direktør i avisen Fremover før hun nylig sa opp en trygg avisjobb og gikk inn som økonomisjef i Natech, en kanskje ikke like trygg satsing. - Natech har fått mye juling, men det er en spennende og utfordrende jobb som jeg har stor tro på, sier hun og understreker at permisjon er for pyser på spørsmålet om hun har permisjon fra avisen. - Nei man må stå for sine avgjørelser. Hun har sittet som styremedlem i Avisen Nordland, styreleder i Lofot-Tidene, styremedlem i Nor- Trykk, styremedlem i Futurum og styreleder i Narvik Næringsforum. En av de tøffeste avgjørelsene hun har tatt har vært i lederjobben i Rana Blad. Her måtte hun gå inn og slanke bedriften. 13 prosent av de ansatte mistet jobben. - Å si opp folk er en sår og tøff oppgave, men det er snakk om at bedriften skal ha en fremtidig inntjeningsevne slik at man er i posisjon til å utvikle og fornye seg. Mentor - Det holder ikke at kvinner er dyktig hvis de ikke blir mer synlig og mer bevisst på hvem de snakker med. Det er ingen som kommer til deg, som kvinne må du selv sørge for å bli et synlig alternativ. Trude Løvås Husjord var i sin tid en av initiativtakerne til Kvinner i styre og ledelse. Et kompetansekurs for kvinner som ønsket posisjoner i ledelse og styrer. - Det hjelper ikke at kvinner blir dyktige hvis det ikke er noen som ser dem. Man må ha et nettverk. Slik jobber menn og slik må også vi kvinner jobbe. For å bli synliggjort best mulig gikk vi til toppen i næringslivshierarkiet da vi gjennomførte kompetansekurset Kvinner i styre og ledelse. Vi kontaktet næringslivsledere og ba dem stille opp som mentorer for kursdeltakerne, forteller hun. På den måten oppnådde de parallelt med kompetansegiving, å danne nettverk som ga ringvirkninger og som er helt avgjørende for videre utvikling. Målet var å bruke mentorene for å få kvinner inn i styrene. Flere av kvinnene sitter i dag i styreverv og lederstillinger. Anne Lene Lie annelenelie@sensewave.com NæringsRapport Nr.2-2003

18 KRAFTLAGENE Andelseiere i kraftselskaper: Kan ranes ved høylys dag I februar år 2000 døde en andelseierne i Repvåg Kraftlag. I henhold til lagets vedtekter ba en av arvingene om å få en verdivurdering av andelen. Hensikten med dette var en innløsning av andelen for tilføring av verdiene til avdødes bo. Akkurat det sto ikke i henvendelsen til laget som er datert april 2001. Av lagets daværende vedtekter fremgikk klart at fraflytting fra lagets forsyningsområde eller dødsfall kvalifiserte til innløsning av andelen, etter en frist på 6 måneder. Det Repvåg kraftlag ikke fortalte var at det var under utarbeidelse et tillegg til vedtektene som vi garantert ikke har hørt det siste om. Den 11. mai 2001 ble det nemlig vedtatt et tillegg til vedtektene som definerte innløsningen til pålydende kurs på 100 kroner. Mildt sagt, Dette er ran ved høylys dag. Mens pålydende verdi på andelen var på 100 kroner, er det ganske klart at den reelle verdien på andelen godt kan være både 100-200 og 300 ganger større. Andelslaget får dermed hånd om etter hvert enorme verdier for regulært lommerusk. Og kanskje verst av alt, andelseiere i kraftselskaper har faktisk i dag et meget beskjedent vern mot denne typen regulære overgrep. Foreldede vedtekter Kraftlagenes vedtekter er nemlig utformet etter bestemmelser som er utformet av det daværende Handelsdepartementet i 1963, og er altså snart 40 år gamle. Handelsdepartementet var 100 prosent klar på en ting, at lagene ikke skulle kunne ha ordninger som ga samme beskyttelse for eierne som aksjeloven. Vedtektene er en temmelig hårreisende studie i foreldet sosialdemokratisk tenkning der private husholdninger og bedrifter blir påtvunget et økonomisk ansvar, uten over hodet å få disse sikret gjennom rettigheter. Styringen av de verdiene som skapes gjennom denne modellen overlates i sin helhet til kommunene, som helt frakoplet eget økonomisk engasjement i lagene har 100 prosent styring og kontroll over lagene. For Repvåg kraftlag heter det blant annet at kraftkunder med mer enn 5 andeler ikke kan kreve innløsning av disse, og heller ikke "industrielle bedrifter" har krav på innløsning av sine andeler, dog kan slike virksomheter få overdra dem til ny eier. En mer eklatant eierfiendtlighet skal man lete lenge etter, likeså en sterkere beskyttelse av en monopolisert Miljøhotell Lun og hjemlig atmosfære Høy standard Midt i Alta sentrum 31 rom 2 minisuiter 2 møterom Internett-tilkobling (på en del av rommene) Kveldsmat Sauna og solarium Barnekrok for de små Inne- og utendørsparkering Park Hotell Alta AS Telefon: (+47) 78 45 74 00 Telefax: (+47) 78 45 74 01 E-post: post@parkhotell.no www.parkhotell.no SPARSOMMELIG KAR: Styreleder Bjørn Ronald Olsen i Repvåg Kraftlag AL. Synes ikke andelseierne fortjener mer enn innsatsen tilbake. lokal verdiskapning. Dersom industribedriften ble tvunget til å flytte eller legge ned så skulle altså dens økonomiske engasjement i Repvåg kraftlag ikke kompenseres. Svak beskyttelse Som nevnt har private andelseiere svært svak beskyttelse av de verdier deres andeler måtte ha skapt i et kraftlag. Lagene er ikke omfattet av en spesifikk lovgivning på dette Den 11. mai 2001 ble det nemlig vedtatt et tillegg til vedtektene som definerte innløsningen til pålydende kurs på 100 kroner felt. Det er derfor sannsynligvis nødvendig med en rettslig behandling av dette spørsmålet for å avklare private andelseieres rettslige status hva gjelder verdiene av deres andeler, og også forvaltningen av disse verdiene. Det synes nokså klart at en enkel og grei vedtektsendring som knytter verdiene av andelene til pålydende neppe vil føre frem i Barentssamarbeidet er et multilateralt samarbeid mellom 13 administrative regioner i Nord-Norge, Nord-Sverige, Nord-Finland og Nordvest Russland. Barentssekretariatet er et interfylkeskommunalt selskap eid av de tre nordnorske fylkeskommunene og er et bilateralt verktøy for implementering av nasjonale og regionale norske strategier i forhold til Nordvest Russland. Barentssekretariatet er kontaktpunkt og koordinerende organ for det multilaterale regionale Barentssamarbeidet. Barentssekretariatets viktigste oppgave er finansiering av bilaterale utviklingsprosjekter i Nordvest Russland innenfor prioriteringsområdene: kultur/velferd, utdanning/kompetanse, urfolk, næringsvirksomhet/infrastruktur og miljø/helse Barentssekretariatet samarbeider tett med nasjonale og internasjonale programmer og finansieringsinstitusjoner som bl.a. Interreg-programmene og Eurasia Foundation. Ta gjerne kontakt med oss for mer informasjon! BARENTSSEKRETARIATET Postboks 276, 9915 Kirkenes E-post: barsek@barsek.no Telefon: 78 97 70 50 Faks: 78 97 70 55 www.barsek.no norsk rett i dag. I øvrig lovgivning, selskapslov og aksjelov er det reelle verdier som legges til grunn for verdifastsettelse. Dersom kommunestyrene i Nordkapp, Måsøy og Porsanger, som kontrollerer Repvåg Kraftlag i dag tror at det er så enkelt, så tar de definitivt feil. Like lite som andelseierne har svakt rettsvern hva gjelder å kreve innløsning til reell verdi, har kommunene heller ikke noen særlig sterk grunnfestet adgang til å stryke deres verdier og rettigheter med et pennestrøk gjennom vedtektstilføyelser. Rettens vei eller ny lovgivning Vi antar uten videre at det vil vekke internasjonal oppsikt dersom norske rettsinstanser skulle medvirke til at private eiere ble ranet for det alt vesentlige av verdier på en slik måte. Men dette krever rettslig behandling, og det krever at det snarest opprettes en rettighetsorganisasjon av andelseiere, slik at de i hvert fall kan få en talsperson og skaffe penger til et rettslig oppgjør. En annen vei å gå er selvsagt gjennom lovgivningen, men det krever jo at et ellers tatfatt Storting manner seg opp og fremskaffer en lovgivning som gir andelseiere i kraftlag reell beskyttelse for deres verdier. Ettersom det er ti-tusenvis av eiere av slike andeler her til lands, så bør det kunne etableres et visst trykk på de folkevalgte for å få styrket andeleiernes rettsbeskyttelse. Bare i Repvåg er andelskapitalen i 2001 oppgitt 1 598 600 kroner, det innebærer at laget har utstedt 15 986 andeler dette året. Som ikke minst Næringsrapport har påvist så er det over år samlet opp svimlende verdier i våre ulike kraftbedrifter, hvorav svært mange fortsatt er organisert som kraftlag, sannsynlig for å sikre seg mot overtagelse utenfra. En ny og modernisert lovgivning må også sikre private husholdninger og bedrifter som er andelseiere en reell innflytelse på drift og forvaltning av disse verdier. En organisasjonsform som kun overlater kontrollen til kommunene, som ofte er i mindretall som eiere i lagene, er både massivt udemokratisk og mildt sagt foreldet. Det er dessuten klart at kommunene, som kontrollerer disse verdiene, ofte finner anvendelser for penger fra lagene til formål som ikke nødvendigvis de private eierne ville prioritert. Slik dagens sedvane og regelverk er utformet, så spiller det i dag ingen rolle hva de private eierne måtte mene, de har faktisk ingen ting de skulle sagt. Finn Bjørnar Hansen mail@nrapp.no NæringsRapport Nr. 2-2003

IT 19 Internet er ikke bare, bare: En hårsbredd fra skifteretten I november i fjor stod ledelsen i Bodøselskapet Switch AS formelig på terskelen til skifteretten. Fire måneder seinere hevder selskapets daglige leder, Jim Jakobsen, at krisen er avblåst. Etter to tunge år, er han igjen optimist på selskapets vegne. I år tjener vi penger, sier en skråsikker itgründer. I fjor så det virkelig svart ut. Det er riktig at vi hadde en fot i skifteretten - kanskje til og med en og en halv. Styret i Switch hadde kommet så langt som til å fylle ut skjema for opphør, sier daglig leder i Switch AS, Jim Jakobsen. Det har imidlertid kostet å bringe selskapet på rett kjøl. Etter å ha gått i en dialog med kreditorer om hvordan selskapet skulle få hodet over vannet igjen, staket de ut hvor veien skulle gå videre. Tilbake til start Det betydde at Switch måtte skille ut og selge deler av virksomheten. Selskapet som talte 12 fast ansatte på det meste er i dag redusert til tre. Nå konsentrerer de seg i hovedsak om salg av den egenproduserte dataprogramvaren NetEd. Det betyr med andre ord full fokus på selskapets kjernevirksomhet og ingenting annet. I 1998 startet den kreative bodøgutten Jim Jakobsen selskapet Switch Media Lab AS. Selskapet var opprinnelig en ren leverandør av tjenester på Internett, men utvidet ganske snart med en egen reklameavdeling. Etter at virksomheten gikk med Switch 10 største aksjonærer Aksjonær Eierandel Isafe Holding AS 20,22 Jim Jakobsen 20,03 Didriksen AS 9,40 Kjetil Edvardsen 8,81 Håkon Nyberg 8,02 Avisa Nordland 5,03 (aksjene står registrert på Nordlands Fremtid) Odd Emil Ingebrigtsen 4,24 Kjetil Strand 3,69 Lindegaard Invest 3,69 Øivind Robbestad 2,20 underskudd det første driftsåret, fulgte tre år med marginale overskudd. It-surf Selskapet surfet på den samme itbølgen av medgang og optimisme som resten av verden gjorde på slutten av forrige århundre. Pilene pekte til himmels, selskapet ansatte flere folk og åpnet i 2000 eget avdelingskontor i Oslo. Innen itbransjen lå de store pengene i hovedstaden. Der var det bare å «forsyne seg». Så sprakk den meget omtalte it-boblen, og Switch Media Lab fikk seg sin første nesestyver. Etter å ha tapt store summer på sine friske satsing «søraførr», blåste de full retrett. Et knapt år etter at de åpnet avdelingskontoret i Oslo, ble troppene samlet i Bodø igjen. Vendepunkt På mange måter ble 2001 det store vendepunktet for Switch Media Lab. Etter hvert som selskapets samarbeidspartnere gikk konkurs, formelig rant pengene ut av bodøselskapets kasse. Da status skulle gjøres opp for året, viste regnskapet at selskapet hadde tapt 870.000 kroner på «oppdrag innen dot.com-bransjen» som ikke var tilstrekkelig sikret. Høy aktivitet i selskapet reddet imidlertid det positive resultatet i 2001. Etter å ha hatt en omsetning på knapt 6,5 millioner kroner, stod det beskjedne 88.000 kroner igjen på bunnlinjen ved årets slutt. Skar til beinet Når en nå skriver mars 2003 har Switch AS rykket tilbake til start. Reklameavdelingen, som stod for 20 prosent av omsetningen, genererte hele 50 prosent av underskuddet i 2002. I dag er denne delen skilt ut. Det samme er selskapets driftsavdeling. Tilbake står et lite bodøbasert it-selskap med tre fast ansatte. Resultater to siste år Tall i tusen 2001 2000 Omsetning 6.415,4 4.284,5 Driftsresultat 69,3 58,9 Resultat 88,1 49,2 Selskapets styre består i dag av: Jim Jakobsen (Styreformann) Alexander Johnsen (Styremedlem) Frank Didriksen(Styremedlem) Dette er NetEd NetEd er Switch AS kjerneprodukt. I dag er det også selskapets eneste store satsingsområde. NetEd er en programvare som skal gjøre det enkelt å publisere og vedlikeholde Internettsider. Produktet er utviklet av Nesten konk: Jim Jakobsen (i midten) sammen med systemutviklerne Alexander Johnsen (t.v) og Roger O. Svenning. Deres oppgave er å videreutvikle og selge den egenproduserte programvaren NetEd (se for øvrig egen sak). Jim Jakobsen mener dette er tilstrekkelig til at selskapet fortsatt har livets rett. Ny optimisme Vi kommer til å tjene penger i 2003, sier han skråsikkert til NæringsRapport. Frem til nå har selskapet hatt for mange baller i luften og for mange tapsbringende jern i ilden. Nå som alt unntatt selskapets kjernevirksomhet er skilt ut eller solgt, ser it-gründeren lyset i enden av en lang og mørk tunnel. Vi har vært gjennom en tøff periode. Nå har vi imidlertid staket ut den veien vi skal gå videre. På den veien skal vi holde et sterkt fokus på det vi kan og på det vi tjener penger på, sier Jakobsen. Kommersiell suksess Det betyr i første rekke å bygge ut Switch og er ifølge Jim Jakobsen «hyllevare», det vil si at det er mulig å få tak i produktet gjennom selskapets forhandlernett. Jakobsen hevder at programmet er blitt godt mottatt av blant annet skoler og andre offentlige institusjoner. Høgskolen i Bodø (HiBo) og Høgskolen i Volda (HVo) er blant to av de institusjonene som allerede har tatt denne publiseringsløsningen i bruk. På Switch nye nettside, www.neted.no, skryter HiBos webredaktør, Odd Magne Johnsen, av produktet: «Systemets lave brukerterskel minimaliserer ressursene i forhold til opplæring og bruk av løsningen», skriver han blant annet. forhandlernettet for den egenproduserte programvaren NetEd, som Jakobsen tror kommer til å bli en stor kommersiell suksess. Etter at flere høyskoler og offentlige institusjoner har tatt i bruk programmet, mener han at selskapet nå opplever at de igjen får tillit i markedet. I månedskiftet lanserte selskapet sine nye internettsider hvor det legges stor vekt på presentasjon av programvaren NetEd. 15.mars blir selskapet samboer med kollegaene i ITconnect i Enerighuset i Bodø. Nå puster også Jakobsen lettet ut og mener at selskapet definitivt er over den verste kneika. Rolf Zimmermann rolfz@stud.hibo.no Fire Box 700 Avansert plug-and play 4. generasjon firewall fullspekket med verktøy for administrasjon og kontroll av all internett-trafikk, som du enkelt installerer og drifter selv. Firewall funksjoner Autentisering VPN WebBlocker Fjernadministrasjon HostWatch ServiceWatch Bandwith-meter Historiske rapporter Online upgrade Pris inklusiv 1. års oppgradering: 22.900,- eks. mva. WatchGuard SOHO brannmur: fra kr. 4.490,- eks. mva. Tromsø Oslo www.tryggdata Tlf.: 815 00 819 NæringsRapport Nr.2-2003

20 NORDNORGE BYGGES Distriktspolitikk i praksis: FULL BRUJUBEL PÅ MOSKENESØY I fjor høst jublet man på Moskenesøy for Kråkern bru. Ved påsketider jubles det enda mer. Da åpnes Djupfjordbrua over Djupfjorden på Moskenesøy. Åpningen er noe forsinket spesielt på grunn av værforhold. Med åpningen av Djupfjordbrua vil hele veien være oppgradert, og sikrer ferdsel for tunge kjøretøy over Moskenesøy. Djupfjordbrua er en 257 meter lang stålbru som er fundamentert på 3 søyler, og den har 2 kjørebaner og fortau. Brua har kostet 56 mill. kroner, og er bygget av Mesta as og Scanbridge as for Statens Vegvesen, som har stått for prosjektog byggeledelse. Tilførselsveger på til sammen 300 meter er bygget av Mesta as. Ferdigstillelsen av Djupfjordbrua vil gjøre at ferdselen med tunge kjøretøy langs hele Lofotvegen, helt fram til Vesterålen, vil bli uten flaskehalser. Dette er noe som vil lette transporten av gods til kunder langs denne vegen fri for tidligere problemer med lastebegrensinger. Daglig leder Jens Petter Gylseth ved Moskenes Fiskeindustri as er meget fornøyd med nyåpningen, og sier til NæringsRapport at etter åpningen blir transporten mer forutsigbar og lettere å planlegge. Vi har levert og montert stålkassen på Djupfjorden bru www.scanbridge.no Mesta AS har hatt totalentreprise på alt av betongarbeider som fundamentering, pilarer, samt brudekke av betong og brurekkverk på Djupfjord bru i Moskenes kommune. Gidsken Jacobsens vei 12, 8041 Bodø Tlf.: 75 71 13 11 Fax: 75 53 21 66 www.mesta.no Professor Ole Danbolt Mjøs, tidligere rektor ved Universitetet I Tromsø og tidligere formann i Kringkastingsrådet, er utnevnt til ny leder for norges mest prestisjefylte komite, Nobelkomiteen. Vi gratulerer gjerne professoren med vervet, men kan ikke unnlate å gi uttrykk for håp om at professorens dømmekraft er blitt kraftig styrket det siste ti-året. NæringsRapport Nr. 2-2003 For i år er det ti år siden den daværende universitetsrektoren satt som leder i Kringkastingsrådet, som under hans ledelse fattet en skandaløs, frikjennende avgjørelse, som et par tusen mennesker i en liten nordlandskommune fant både sårende og opprørende. Årstallet var 1993, og NRK-Dagsrevyen brakte en utrolig historie om funn av en kraftig overrepresentasjon av kreft- og hjernesvulsttilfeller i Sømna kommune på Sør-Helgeland, muligens forårsaket av nedfall fra Tsjernobylulykken. At historien var basert på totalt uvitenskapelige observasjoner og analyser fra en totalt ukvalifisert person uten medisinsk kunnskap druknet i mediestøyen om "kreftkommunen på Helgeland." Norges fremste medisinske autoritet på denne typen medisinsk statistikk, Kreftregisteret, fant raskt ut at hele saken var oppspinn fra ende til annen. Men Kreftregisteret høstet også en annen erfaring, nemlig at Dagsrevyen slett ikke godtok mot-informasjonen fra Registeret, og presenterte denne på en temmelig lunken måte. Kreftregisteret tok dermed saken til Kringkastingsrådet, og ba dette om å vurdere Dagsrevyens håndtering av de innslslagene som var sendt i saken. Kringkastingsrådet så gjorde, og under Ole Danbolt Mjøs ledelse kom rådet frem til at Dagsrevyen ikke var å kritisere, til tross for at informasjonen om KOMMENTAREN Nobelkomiteen Gratulerer med formannsvervet, men... kreft-overhyppigheten var fullstendig gal og at personen som sto bak påstandene som NRKs ene-kilde, var totalt ukvalifisert. Dagsrevyen høstet endog heder fra Rådet fordi den hadde "tatt opp saken" som det het. At "saken" savnet forankring i virkeligheten, og ble en voldsom belastning på noen tusen innbyggere i Sømna tellet ikke med i verken Mjøs' eller Rådets vurdering. Derfor håper vi inderlig at Mjøs' dømmekraft er blitt kraftig forbedret i de ti årene som har forløpt siden denne kuriøse saken havnet i norsk offentlighet. Og vi håper inderlig at hans formannsperiode i Nobelkomiteen vil bli til beste for fredens sak. Finn Bjørnar Hansen BEDRE DØMMEKRAFT: Professor Ole Danbolt Mjøs, formann for norges mest presisjetunge komite, Nobelkomiteen.