Attraktive stader og attraktive regionar Barometer for planlegging Norsk planmøte 2012 Solveig Svardal telemarksforsking.no Forståingsramme summen av ein stad sin attraktivitet for bedrifter, besøk og busetting kan forklare ein stad, ein kommune eller ein region sin vekst eller nedgang dette betyr at attraktiviteten heng saman med eigenskapar ved staden, og dermed kan påvirkast gjennom stadinnovasjon. 23.10.2012 telemarksforsking.no 2 1
Attraksjonskraft og stadinnovasjon KVA kjenneteiknar stader som veks? Modell Diagnose 23.10.2012 telemarksforsking.no 3 Attraktivitetspyramiden Bedri, Bu se&ng Utvikling Stader kan vere attraktive på tre måtar Forklarer utviklinga på stader Reiskap for utviklingsstrategiar 23.10.2012 telemarksforsking.no 4 2
Busetting fordi det er gunstig å bu der Attraktivitetspyramiden fordi det er gunstig å produsere noko som kan eksporterast til andre stader. Alle stader er attraktive fordi dei trekker til seg besøkande som skapar arbeidsplassar i besøksnæringar Bedrifter på ein eller annan måte 23.10.2012 telemarksforsking.no 5 Viktige trender: Basisnæringane krympar, og omfatter stadig mindre andel av sysselsettinga 120 115 110 105 Lokal Bedrift snæringane aukar og blir relativt viktigare Lokale næringar aukar mest, og er avhengige av bustadsattraktivitet Utvikling av antall arbeidsplasser i Norge i basisnæringer, besøksnæringer og lokale næringer, indeksert slik at nivået i 2000=100. 23.10.2012 telemarksforsking.no 6 100 95 90 2010 2009 2008 2007 2006 2005 2004 2003 2002 2001 2000 3
Bustadsattraktivitet Bu se&ng Utvikling Bedri, 23.10.2012 telemarksforsking.no 7 Flytting blir ofte forklart med arbeidsplassvekst. Folk flytter til stader med arbeidsplassvekst. Folk flytter frå stader med arbeidsplassnedgang. Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 -10 Låg vekst arbeidsplass ar - utflytting Høg vekst arbeidsplass ar - innflytting y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,14054-30 -10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser 23.10.2012 telemarksforsking.no 8 4
men Innflytting langt over det veksten i arbeidsplassar tilseier. Attraktive som bustad Utflytting Ikkje attraktive som bustad Netto innflytting i % av folketall 10 5 0-5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,14054-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser 23.10.2012 telemarksforsking.no 9 Korleis står det til i Hordaland? 10 Austrheim Meland Netto innflytting i % av folketall 5 0 Ulvik Sund Tysnes Modalen Samnanger -5 y = 0,1417x + 1,4872 R² = 0,14054-10 -30-10 10 30 Prosentvis vekst i arbeidsplasser 23.10.2012 telemarksforsking.no 10 5
405 390 375 364 359 351 330 302 300 291 284 251 237 228 225 193 179 166 130 115 108 90 87 80 78 67 62 44 37 33 23 7 6 Utlandet Innvandrere Øvrige Meland Austrheim Sund Os (Hord.) Eidfjord Sveio Askøy Ulvik Austevoll Bergen Kvam Jondal Fusa Osterøy Stord Radøy Vaksdal Lindås Bømlo Masfjorden Fedje Etne Voss Granvin Kvinnherad Fjell Odda Modalen Øygarden Ullensvang Samnanger Fitjar Tysnes 23.10.2012 11-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 6 Bedriftsattraktivitet Bu se&ng Utvikling Bedri, 23.10.2012 telemarksforsking.no 12 6
Trendar: Primærnæringar og industri har synkande tal arbeidsplassar 160 150 140 130 120 Tekn tjenester Naturbaserte næringer Industri Teknologiske tenester veks raskt treng ikkje natur, areal, kraft etc. råstoffet er kompetanse store og attraktive stader får eit fortrinn dermed har dette også blitt urbane næringar 23.10.2012 110 100 90 80 70 2000 2001 2002 2003 2004 2005 Utvikling i de tre kategoriene av basisnæringer i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at utviklingen i 2000=100. 2006 2007 2008 2009 2010 telemarksforsking.no 13 2011 Korleis står det til i Hordaland? Hordaland Vest, Nordhordland og Bergen er av dei 12 regionane med høgast vekst i landet Voss har hatt nedgang i basisnæringar Sunnhordland har akkurat hatt over middels utvikling Hardanger har hatt litt under middels utvikling Bjørnefjorden og Osterfjorden er dei to regionane som har hatt størst nedgang i basisnærigar 23.10.2012 telemarksforsking.no 14 7
50 Kongsberg Numedal 45 Hitra/Frøya 40 Storfjord Ytre Helgeland Basisnæringenes andel av sysselsetting 35 30 25 20 15 Sunnhord-land Oster-fjorden Hardanger Bjørne-fjorden Akershus Vest Nordhord-land Bergen Hordaland Vest Øst-Finnmark 10 Voss 5 0-5 -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 5 Vekst i antall arbeidsplasser 23.10.2012 telemarksforsking.no 15 422 403 401 396 383 378 361 308 304 298 297 296 263 247 233 231 205 190 181 151 136 104 103 96 84 79 63 25 20 18 12 10 5 Natur Industri Tekn tjenester Austevoll 7,6 Øygarden 5,0 Lindås 4,7 Modalen 4,4 Tysnes Fjell Eidfjord Bergen Sund Etne Ullensvang Bømlo Sveio Ulvik Jondal Voss Fitjar Os Masfjorden Askøy Radøy Austrheim Samnanger Kvam Odda Osterøy Kvinnherad Fedje Vaksdal Granvin Meland Stord Fusa -6,7-4,2-5,5-6,1 4,6-10 -5 0 5 10 Vekst i antall arbeidsplassar i basisnæringane i prosentpoeng av samla sysselsetting i perioden 2008-2010 8
sattraktivitet Bu se&ng Vi måler besøksattraktivitet med tal arbeidsplassar i bransjar som krev at kundane er tilstades Utvikling Bedri, 23.10.2012 telemarksforsking.no 17 Trendar: Aktivitetar, kultur og underhaldning aukar mest Dette er hovudsakleg urbane næringar 140 130 120 110 Aktvitet Handel Overnatting Servering Overnatting har stadig færre arbeidsplassar Handel og servering er også næringar som lever av eigne innbyggjarar, særleg i byane 100 Utvikling i antall arbeidsplasser i de fire besøksnæringene i Norge i perioden 2000-2011, indeksert slik at nivået i 2000=100. 23.10.2012 telemarksforsking.no 18 90 80 2000 2001 2002 2003 2004 2005 2006 2007 2008 2009 2010 2011 9
Korleis står det til i Hordaland? 12 10 Hallingdal 8 Lillehammerreg Voss Nivå besøksnæringer 2010 6 4 2 0-2 -4-6 Oppdal Rennebu Nord- Gudbr.dal Bjørnefjorden Hardanger Bergen Nordhordland Rørosreg Sunnhordland Hordaland Vest -8-10 Osterfjorden -12-2 -1 0 1 2 Vekst i besøksnæringene 2008-2010 23.10.2012 telemarksforsking.no 19 Handel Overnatting Servering Aktivitet 418 416 409 407 371 365 351 348 335 290 260 257 250 242 220 203 200 183 174 173 167 159 150 134 128 106 88 87 60 37 23 22 13 Modalen Jondal Tysnes Masfjorden Etne Øygarden Voss Kvinnherad Meland Fitjar Stord Askøy Fedje Austevoll Vaksdal Fjell Fusa Lindås Sveio Austrheim Kvam Odda Radøy Bergen Granvin Osterøy Bømlo Samnanger Sund Eidfjord Os Ullensvang Ulvik Vekst i besøksnæringane i kommunane -4-3 -2-1 0 1 2 3 4 10
Attraksjonskraft og stadinnovasjon KVIFOR veks stader? KVA kjenneteiknar stader som veks? Drivkrefter Modell 23.10.2012 telemarksforsking.no 21 Bli attraktiv som bustad: 1. Stimulere bustadbygging 2. Skape sosiale møteplassar og sentra 3. Støtte næringsutvikling hos naboar 4. Betre kommunikasjon for pendlarar 5. Ta vare på innvandrarar Bose&ng Bli attraktiv for bedrifter: 1. Bli attraktiv for kompetente 2. Samarbeid over kommunegrenser 3. Innovasjon og nettverk Bedri, Utvikling Bli attraktiv for besøk: 1. Tilbod til eigne innbyggjarar 2. For andre i region og fylke 3. Bygge hytter 4. Turisme/destinasjonsutvikling 5. Omdømme? telemarksforsking.no 11
Attraksjonskraft og stadinnovasjon KVIFOR veks stader? KVA kjenneteiknar stader som veks? KORLEIS kan vi påverke vekst? Drivkrefter Modell Stadinnovasjon 23.10.2012 telemarksforsking.no 23 Stadinnovasjon Noko nytt som verkar på stadnivå Henrik Finsrud Solveig Svardal Lars U. Kobro skal bidra til auka attraktivitet telemarksforsking.no 12
Attraktivitetspyramiden Utvikling 23.10.2012 telemarksforsking.no 25 Strategiar for attraksjonskraft Framtid Strategiar for utvikling Utvikling 23.10.2012 telemarksforsking.no 26 13
Profilar Buse&ng Utvikling Kva for type attraktivitet er staden grunnlagt på? Bedri, 23.10.2012 telemarksforsking.no 27 Bustadskommunar Bosetting 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bosetting 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Bedrift Samnanger Askøy Sveio Sund Meland Os Radøy Osterøy Øygarden Masfjorden Tysnes Granvin 23.10.2012 telemarksforsking.no 28 14
Bosetting Bedriftskommunar 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Høg risiko i bedriftskommunar Bedrift Fusa Austevoll Modalen Bømlo Odda Lindås snæringane er mykje meir stabile Kommunenes rangering mht andel av samlet sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og netto utpendling. 23.10.2012 telemarksforsking.no 29 skommunar Bosetting 0 50 100 150 200 250 300 350 400 Bedrift Kommunenes rangering mht andel av samlet sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og netto utpendling. Voss Eidfjord Bergen Stord Ulvik 23.10.2012 telemarksforsking.no 30 15
Bedrift 23 21 Nokon endrar profil Bosetting 0 10 20 30 40 58 50 60 70 80 34 2000 2009 39 43 Hardanger var ein bedriftsregion framleis besøksregion Er i ferd med å bli bustadsregion Regionens rangering mht andel av samla sysselsetting i basisnæringer, besøksnæringer og netto utpendling. 23.10.2012 telemarksforsking.no 31 Strategiar Bli meir attraktiv innafor det området ein allereie er god på? Auke attraktiviteten på andre område? Attraktivitetspyramiden hjelper oss til å gjere kunnskapsbaserte val 23.10.2012 telemarksforsking.no 32 16
230 000 220 000 210 000 200 000 190 000 180 000 Regional vekstkraft Begge + Arbeid + Attraktivitet + Basis MMMM Attraktivitet - Arbeid - Begge - 170 000 160 000 2040 2036 2032 2028 2024 2020 2016 2012 23.10.2012 telemarksforsking.no 33 23.10.2012 telemarksforsking.no 34 17
Regional planstrategi BÆREKRAFTIGE TELEMARK 23.10.2012 telemarksforsking.no Utslipp av klimagasser Klima og energi Natur, kultur og landskap Energiforbruk Samfunnssikkerheit By- og tettstadutvikling Verdiskaping og næringsutvikling Samferdsel og infrastruktur Helse, livskvalitet og oppvekstmiljø Kulturopplevingar, kunnskap og utdanning Befolkningssamansetnad Arbeidsplasser og sysselse?ng Innovasjon NæringsNM AFrakGvitet for bedriier AFrakGvitet for besøk Norsk kulturindeks Kafeindeks Utdanningsnivå 23.10.2012 telemarksforsking.no 36 18
Analysetema / utfordringar Tema Utfordring(er) V (iktighet) 3 = Viktig 2 = Middels 1 = Litt vikti 0 = Uviktig Klima og energi M (ulighet) 3 = Stor 2 = Middels 1 = Litt 0 = Umulig Energiforbruket aukar 3 1 3 P (otensiale) P = V x P PRIoritet Næringsutvikling svekka 3 2 6 Innovasjon stagnerer 2 2 4 Verdiskaping og næringsutvikling Befolkningssamansetnad Folketallet går ned 3 2 6 Ungdom flytter ut 3 2 6 Kvinner flytter ut 3 2 6 Innvandrerandelen aukar 3 1 3 23.10.2012 telemarksforsking.no 37 Berekraftige STADER / Planstrategi NASJONALE forventninger U4ordringar Priori- tering Planstrategi Rullere plan x Eksisterande plan y Nasjonal xxx Regional plan for xxx Rev. kommuneplan Ny kulturplan Regional plan for kompetanse Regional planstrategi 2012-2016 23.10.2012 telemarksforsking.no 38 19
Nasjonale og regionale føringar Kva er viktig? Strategi Planar Lokale initiativ og lokal kunnskap Kva kan vi gjere noko med? Kommunalt? Interkommunalt? Regionalt? Nasjonalt? 23.10.2012 telemarksforsking.no 39 Analysar: Knut Vareide og Hanna N. Storm Takk for meg! telemarksforsking.no 20