LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider. Torunn Holm Totland

Like dokumenter
God ernæring god helse Heidi Kathrine Ruud, seksjonsleder seksjon klinisk ernæring, Akershus universitetssykehus

Forskningssykepleier Christina Frøiland

Sektorplan for kosthold og ernæring

Last ned Kosthåndboken. Last ned. Last ned e-bok ny norsk Kosthåndboken Gratis boken Pdf, ibook, Kindle, Txt, Doc, Mobi

Ernæringspraksis i fokus

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Line Miriam Sandberg

Ernæringsstrategi

LEVE HELE LIVET EN KVALITETSREFORM FOR ELDRE - oppsummering av kunnskap og forskningsresultater

TITTEL KOMPETENT ÅPEN PÅLITELIG SAMFUNNSENGASJERT

Interkommunalt ernæringsnettverk

Læringsnettverk ernæring Lørenskog kommune

Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre. Forslag til kommunenes kartlegging

Veilederen er utarbeidet av:

Nasjonale faglige retningslinjer for å forebygge og behandle underernæring Utfordringsbildet sett fra Helsedirektoratets ståsted

Gunfrid Søby - sykepleier Irene Teigen Paulsen ernæringsfysiolog Helsedirektoratet, 23. mars 2015

Kvalitetsreformen for eldre. «Leve hele livet» Hvordan komme i gang i kommunene? Marita Lysstad Bjerke, seniorrådgiver, Fylkesmannen i Nordland

Veileder til «Ernæringstrappens fire nederste trinn»

VEILEDER FOR DOKUMENTASJON AV ERNÆRINGSARBEID I SYKEHJEM

Helseetatens arbeid med ernæring. Vigdis Brit Skulberg Diakonhjemmet

Lister Ernæringsomsorg. 15. september 2011

Nasjonale kvalitetsindikatorer. Elektroniske Verktøy - for ernæringskartlegging og behandling behov for nye løsninger

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Sykepleierens plass i ernæringsarbeidet

Nye artikler som publiseres i forbindelse med publiseringen av nye nasjonale kvalitetsindikatorer

Ernæringsmessige og sosiale aspekter ved mat og måltider for beboere i sykehjem

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Ernæring og Retts syndrom. Marianne Nordstrøm Klinisk ernæringsfysiolog, PhD Frambu kompetansesenter for sjeldne diagnoser

Status mat og måltider i sykehjem og hjemmetjenester. Nasjonale undersøkelser Heidi Aagaard Førstelektor Høgskolen i Østfold

Barn og unges psykiske helse: En kunnskapsoppsummering av forebyggende og helsefremmende tiltak

INFORMASJON OM TILSKUDD TIL SAMARBEIDSPROSJEKTER MELLOM PRAKSISSTEDER VED KOMMUNEN OG HØGSKOLEN I ØSTFOLD

Kartlegging av ernæring mer enn mat og drikke?

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

God ernæringspraksis i boliger for voksne med utviklingshemming FAGDAG 24. JANUAR 2019, VENNESLA

Pleie og omsorgsforum Eldretilsynet - herunder ernæring Kommunal planleggingsprosjekt Velferdsteknologiprosjekt Kompetanseprosjekt

Matomsorg på sykehjemmene i Skedsmo kommune

Helsefremmende og forebyggende arbeid - helsestasjons- og skolehelsetjenestens bidrag

Ernæringsarbeid i helse- og omsorgstjenesten

Strategi for ernæring Kvalitetssikret ernæringsbehandling er integrert i alle pasientforløp. Nyskaper i tjeneste for vår neste

Fagseminar Ernæring Diakonhjemmet

Mat og måltid på norske sykehjem og hjemmetjenesten

Ernæringsstrategi. Slåtthaug sykehjem 2017

Maten er ikke gitt før den er spist

Systematisk ernæringsarbeid

Maten er ikke gitt før den er spist

Om mat, måltider og ernæring. Presentasjon for komite helse og sosial okt seksjonssjef Kjell Andreas Wolff

Kvalitetsreformen for eldre «Leve hele livet»

Fagdag Ernæring. Helsenettverk Lister. Innledning til grupper Torsdag

Maten er ikke gitt før den er spist

MAT - HELSE OG GLEDE P E R N I L L A E G E D I U S 2019

Små grep bedrer eldreomsorgen. Resultater fra nesten tre år med «Appetitt på livet» Fagdirektør Anne Kristin Vie

Kvalitetsindikatorer til glede og besvær

Mating og servering av mat METODERAPPORT

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

Hvorfor nasjonale veiledere og retningslinjer for tjenesteområdet? v/jorunn Lervik

Endringslogg IPLOS veileder

Folkehelse, forebygging i helsetjenesten og Frisklivssentraler. Omsorgskonferansen i Nord-Trøndelag. Stiklestad, 15.oktober 2015

Hva er «en god alderdom»? Konferanse Asker 26. april 2018

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo Møte med eldrerådene

BERGEN MATEN SERVERT KOMMUNE. Foto: Stine Marie Tveito. Handlingsplan for mat, måltider og ernæringsarbeid i pleie- og omsorgstjenesten

Handlingsplan for bedre kosthold i befolkningen Oppskrift for et sunnere kosthold

Metodebok. for læringsprogrammet Ernæringskunnskap via nanolearning. Godt kosthold er god omsorg

og kompetanseheving ernæring i sykehjem Linda Kornstad Nygård, erfaringskonferanse Helsedirektoratet 23/3 2015

Pasientsikkerhet og ernæring Det nasjonale pasientsikkerhetsprogrammet - I trygge hender

Slåtthaug sykehjem. Pilotprosjekt ernæring

Helsepolitiske målsettinger for forebygging og behandling av overvekt og fedme. Radisson SAS, Gardermoen, 26.mars Statssekretær Arvid Libak

Hva viser tilsyn om tilstand og risikoområder i tjenestene? Arena for forvaltningsrevisjon Lillestrøm 15. mars 2017

Et godt liv livet ut Videreutvikling av helsefremmende og forebyggende tjenester til seniorer i Lier kommune

Eidsvoll kommune Vilberg kompetansesenter for helse og omsorg. Plan for ernæring og måltider

Sammen om å skape de gode matopplevelsene

,l Høringssvarrammep IBH2005.doc (...

Nasjonal faglig retningslinje for det helsefremmende og forebyggende arbeid

Meld.St.15 ( ) Leve hele livet. En kvalitetsreform for eldre

Strategiplan for ernæringsarbeidet ved Haraldsplass Diakonale Sykehus

Masterstudent i helsevitenskap Christina Frøiland. Måltidsopplevelser og god ernæringsomsorg for personer med demens i sykehjem

Maten er ikke gitt før den er spist

Strukturert ernæringsbehandling - En aktiv del av behandlingstilbuddet ved Finnmarkssykehuset

Innst. 365 S. ( ) Innstilling til Stortinget fra helse- og omsorgskomiteen. Sammendrag. Dokument 8:83 S ( )

Folkehelse, forebygging og rehabilitering. Grete Dagsvik

Arbeidet med nasjonale kvalitetsindikatorer i Helsedirektoratet

Helse- og omsorgstjenester. (begrenset til kommunens ansvar)

Prosjektet «Framsynt tilsyn»

«Et friskere liv med forebygging»

VEILEDER barn, kosthold og fysisk aktivitet. 2 6 år

Er mat medisin? Alle vet at ernæring og helse henger nøye sammen. Kliniske ernæringsfysiologer kan forklare hvordan.

Leve hele livet En kvalitetsreform for eldre. Statssekretær Anne Helene Bramo

HISTORIEN OM EN GRAFISK PROFIL. God matomsorg. Retningslinjer for matomsorgen ved Ørnes sykehjem. utarbeidet av BEDRE reklame

RETNINGSLINJER FOR MAT OG MÅLTIDER I SFO

Leve hele livet i et aldersvennlig Norge

Leve hele livet Kartleggingsskjema

Prosjektskisse: Satsingen «Løft for bedre ernæring», delprosjekt 1: Lokalt ernæringsarbeid frie midler

Definisjoner for nye kvalitetsindikatorer som publiseres i forbindelse med publiseringen av nasjonale kvalitetsindikatorer

APPETITT. Avslutning regionalt, offentlig innovasjonsprosjekt - APPlikasjon om Ernæring TIlTak for helse og Trivsel

Brann "Eldre" Riga -seminar Strategi for prosess Halden kommune / veien videre

«Uten mat og drikke duger helten ikke»

Oppsummeringsskjema for realkompetansevurdering

Ny nasjonal faglig retningslinje for helsestasjons- og skolehelsetjenesten

Time kommune Korttids og langtidsavdeling

Rapport publisert august FlexiDøgn. - ny døgnrytme til beste for alle. utviklingssenterlogo her

Ernæring i Nordland fylke

Well being clinic eller Senter for helse og velvære?

Transkript:

LEVE HELE LIVET: Eldre, mat og måltider Torunn Holm Totland torunn.totland@aldringoghelse.no

Bakgrunn Leve hele livet en kvalitetsreform for eldre Oppdrag fra Helse- og omsorgsdepartementet En oppsummering av kunnskap og forskningsresultater om mat og ernæring til eldre Utlyst i april 2017 Prosjektperiode mai september 2017 2

Mat og måltider til eldre Folkehelsemeldingen (2012-2013): Befolkningen skal oppleve flere leveår med god helse og trivsel Hovedmål i Nasjonal handlingsplan for bedre kosthold (2017-2020): Sunt kosthold, måltidsglede og god helse for alle 3

Mat og ernæring til eldre - en oppsummering av kunnskap og forskningsresultater Prosjektgruppe: Benedicte H Bøhn, Ingrid T Medbøen, Ellen M Langballe, Torunn H Totland Bibliotekarer: Katarina E Enne Vigdis Knutsen 4

Utgangspunkt Tidlig identifisering av symptomer for ernæringsmessige problemer kan føre til bedre helse og livskvalitet Stort fokus på ernæring blant eldre i Norge: stortingsmelding, handlingsplan, kostholdsråd, retningslinjer, veileder, tiltakspakker Tilsynsrapporter i den kommunale helse- og omsorgssektoren viser allikevel manglende oppfølging i praksis 5

Problemstilling Mål: Gi anbefalinger for mat- og ernæringstiltak som kan bidra til god ernæringspraksis blant eldre basert på en oppsummering av kunnskap og forskningsresultater 1) Hvilke faktorer har betydning for matinntak, appetitt og måltidsglede? 2) Hvilke praktiske tiltak kan bedre ernæringsstatus og forebygge underernæring hos eldre? 3) Hva er forutsetninger for god ernæringspraksis i de kommunale helseog omsorgstjenestene for eldre? 6

Målgruppe Eldre populasjon 65+ år i Norge Hjemmeboende med/uten tjenester eller beboere på sykehjem Relevante pårørende/helsepersonell Ekskludert: Spesifikke pasientgrupper/pasientforløp 7

Metode Litteraturgjennomgang Systematiske søk i ni internasjonale databaser: antall treff = 1369, inkludert = 26, hvorav 18 reviews og 8 nordiske enkeltstudier Reviews, publisert 2012-2017, relevant for Norske forhold Nordisk litteratur på Norsk/Svensk/Dansk Enkeltstudier basert på litteratursøk i åtte databaser: antall treff = 191, inkludert = 15 Masteroppgaver/prosjektoppgaver/helserapporter Offentlige dokumenter: kartlegginger, anbefalinger, retningslinjer, tilsynsrapporter 8

Avgrensing av rapport Tema: Inntak/mangel av enkeltnæringsstoffer og supplement Overvekt blant eldre Inntak/overforbruk av alkohol/rus Tilpasset bruk av medikament Pasientforløp / rehabilitering Metode: Krav til metodebeskrivelse, ikke krav til metodisk kvalitet Anbefalinger basert på ulike metoder, design og kvalitet Kunnskapsoppsummering - ikke systematisk litteraturgjennomgang 9

Anbefalinger for mat og ernæring til eldre Anbefaling om mat og måltider til eldre og om ernæringspraksis Forslag om konkrete tiltak tilpasset hjemmeboende eldre med/uten tjenester og ved sykehjem 10

Anbefalinger 1) Mat og måltider bør tilrettelegges med utgangspunkt i den enkelte eldres ønsker og behov 11

Anbefaling 1 - Tiltak blant hjemmeboende eldre uten tjenester Å legge til rette for å ivareta størst mulig grad av funksjon og egenomsorg knyttet til: Munnhelse Deltakelse i matrelaterte aktiviteter Tilgjengelige sosiale måltidsarenaer Kunnskap om kosthold og helse 12

Anbefaling 1 - Tiltak blant hjemmeboende eldre med tjenestebehov Bistand til å gjøre egne matinnkjøp eller tilby et variert og fleksibelt mattilbud Appetittlig måltid tilpasset behov Fleksibel måltidsrytme Tilpasset måltidsassistanse Medspising 13

Anbefaling 1 - Tiltak ved sykehjem Tilrettelegge for et sosialt og trygt måltidsmiljø Service ved matservering med rimelig valgfrihet og konsistenstilpasset kost Tilpasset måltidsrytme for å unngå for lang nattfaste Tilrettelegging og samhandling i måltidsituasjonen At personalet deltar i måltidet 14

Anbefalinger 1) Mat og måltider bør tilrettelegges med utgangspunkt i den enkelte eldres ønsker og behov 2) Det bør gjennomføres en regelmessig ernæringsvurdering med gode rutiner for veiing og vektregistrering for å sikre at den enkeltes ernæringsbehov imøtekommes og kvalitetssikre gjeldende praksis 15

Anbefaling 2 Tiltak blant hjemmeboende eldre God fagkunnskap og kompetanse blant helsepersonell God kommunikasjon mellom helsepersonell og matservicetilbud Tverrfaglig samarbeid Definerte ansvarsforhold Samhandling mellom beboere, uformelle omsorgspersoner og helsepersonell 16

Anbefaling 2 Tiltak ved sykehjem God fagkunnskap og kompetanse blant helsepersonell God kommunikasjon med kjøkkenpersonell God ansvarsfordeling og planlegging av tilgjengelige ressurser Tydelig ledelsesforankring 17

Lite belyste temaer Behov for kostnadseffektive tiltak som kan fremme matinntak og måltidsglede Manglende kunnskap om effekt av å involvere uformelle omsorgspersoner i det forebyggende ernæringsarbeidet Begrenset kunnskap om oppfølging av ernæringspraksis blant hjemmeboende eldre uten tjenestebehov Forslag: Effekt av forebyggende hjemmebesøk /helsestasjon for eldre Ikke testet effekt av tiltak som fremmet kompetanseheving blant personell eller ernæringspraksis forankret i ledelse 18

Konklusjon Gjeldende tilbud fra helse- og omsorgstjenesten vil ha betydning for hvilke forutsetninger som vil ligge til rette for implementering av tiltak Individuelle hensyn til ønsker og behov bør vurderes for å oppnå vedvarende endringer i ernæringsstatus med betydning for helse og trivsel Opplæring av helsepersonell, tydelig ansvarsfordeling og gode rutiner for gjennomføring er avgjørende for implementering av anbefalt ernæringspraksis 19

Litteraturtreff 20

Litteraturtreff 21

Nordisk litteratur 22