Jeg vil lære - må jeg skrive? Studenten som sentral aktør i egen læreprosess Høgskolen i Lillehammer10.mars 2009 Eivind Karlsson Kristin Holte Haug Avdeling for lærerutdanning og internasjonale studier Høgskolen i Oslo
Vårt læringssyn Sosiokulturelt læringssyn (Vygotsky 1978) From teaching to learning (Barr & Tagg, 1995) I en lærersentrert undervisningspraksis kan studentens læring ses på som et resultat av hva læreren gjør. I en studentsentrert undervisningspraksis oppstår læring som et resultat av hva studenten selv gjør (Housego & Freeman, 2000)...nye og varierte arbeidsmåter sammensatt på en slik måte at de styrker læringsforløpet... (Kvalitetsreformen 2003)
Hvordan kan høyere utdanning legge til rette for arbeidsformer der studenten betraktes som en ressurs i eget læringsarbeid? anerkjennes som en person med erfaringer og kunnskap i bagasjen? er en sentral aktør også i medstudentenes læreprosess? sin vei til læring (blant annet) går gjennom skriving?
Lykkes vi? Hva er tilstanden har høyere utdanning lykkes med dette, 6 år etter Kvalitetsreformen?
Intervju med medstudent Hva er en god oppgave på starten av studiet? Krav til akademisk skriving fra dag én? Gi studentene en bred orientering om feltet? Fordypning i utvalgte emner? Fremme sosiale mål? Kombinere alle disse punktene?
Arbeidskrav i norsk: Intervju av en medstudent Min største barndomsoplevelse var sproget (Olaf Bull) På side 28 i fagplanen for heltidsstudiet står det at studentene skal reflektere over ulike sider ved førskolelæreryrket. En førskolelærer må tenke over hva det vil si å bety noe for andre og være seg selv på en god måte sammen med barn. Samtidig er man representant for barnehagen som institusjon. Til alt dette trengs allsidige språkferdigheter på mange plan. På side 154 i fagplanen for deltidsstudiet står det at studentene skal reflektere over den flerkulturelle og mangfoldige barnehagen, over voksenrollen og over hvordan egne handlinger kan påvirke barnas utvikling, livskvalitet og trivsel. I dette arbeidskravet skal studentene reflektere over språk, tekst og barndom. De skal også gjennomføre en planlagt samtale og få erfaring med å formidle den gjennom en tekst rettet til voksne som målgruppe. Teksten vil bli brukt som grunnlag for å finne ut hvilke studenter som kunne ha nytte av særskilt tilbud om språklig oppfølging i studiet. Du skal prøve å gi et bilde av den du intervjuer, men ikke et hvilket som helst personlig portrett. Det skal handle om de tankene og erfaringene den andre har om språk og læring av språk. Finn en medstudent du ikke kjenner fra før (helst fra en annen klasse). Finn ut hva intervjuobjektet husker fra barndommen av ting som har med språk å gjøre. Det kan være situasjoner, tekster, opplevelser og erfaringer - ting som har satt seg fast og skapt minner. Legg vekt på å skape en spennende og leseverdig tekst med flyt og sammenheng. Bruk journalistikkens formspråk. Prøv også å gjennomføre intervjusamtalen på en god måte. Har det noe å si hva slags spørsmål du stiller? Hva må til for at samtalen skal bli god? Her er noen eksempler på spørsmål til å begynne med: Husker du dine første opplevelser med språket? Husker du noe fra barndommen av ord eller tekster? Hvordan var det å lære å lese og skrive? Har du noen spesielle minner om hvordan du opplevde å lære et språk som ikke var ditt morsmål? Hva betyr språket for deg? Du skal arbeide selvstendig og teksten skal gi et autentisk bilde av språkkompetansen din. Det anbefales at du leser første utkast for medstudenten din og får kommentarer. Intervjuobjektet bør også få kontrollere opplysningene og vurdere om det er personlige forhold som ikke skal være med i teksten. Så endrer og videreutvikler du intervjuet, altså skriver et 2. utkast og kanskje et 3. utkast. Når du er fornøyd, skriver du det ut og leverer det i hyllen til norsklærer Eivind Karlsson i 2. etasje i Eva Balkes hus. Besvarelsen skal ikke ha noen forside, men øverst på første side skriver du etternavn, fornavn og klasse. Husk å ta vare på teksten på data. Omfang: 350-500 ord. Innlevering heltid: 1.9.06 kl 0800, deltid: 22.9.06 kl 1400. Det er lurt å skrive intervjuet ferdig i tiden rett etter at du har samtalt med intervjuobjektet ditt. Lykke til!
Arbeidskrav i norsk: Intervju av en medstudent Min største barndomsoplevelse var sproget (Olaf Bull) På side 28 i fagplanen for heltidsstudiet står det at studentene skal reflektere over ulike sider ved førskolelæreryrket. En førskolelærer må tenke over hva det vil si å bety noe for andre og være seg selv på en god måte sammen med barn. Samtidig er man representant for barnehagen som institusjon. Til alt dette trengs allsidige språkferdigheter på mange plan. Lese oppgaveteksten nøye På side 154 i fagplanen for deltidsstudiet står det at studentene skal reflektere over den flerkulturelle og mangfoldige barnehagen, over voksenrollen og over hvordan egne handlinger kan påvirke barnas utvikling, livskvalitet og trivsel. I dette arbeidskravet skal studentene reflektere over språk, tekst og barndom. De skal også gjennomføre en planlagt samtale og få erfaring med å formidle den gjennom en tekst rettet til voksne som målgruppe. Teksten vil bli brukt som grunnlag for å finne ut hvilke studenter som kunne ha nytte av særskilt tilbud om språklig oppfølging i studiet. Du skal prøve å gi et bilde av den du intervjuer, men ikke et hvilket som helst personlig portrett. Det skal handle om de tankene og erfaringene den andre har om språk og læring av språk. Finn en medstudent du ikke kjenner fra før (helst fra en annen klasse). Finn ut hva intervjuobjektet husker fra barndommen av ting som har med språk å gjøre. Det kan være situasjoner, tekster, opplevelser og erfaringer - ting som har satt seg fast og skapt minner. Legg vekt på å skape en spennende og leseverdig tekst med flyt og sammenheng. Bruk journalistikkens formspråk. Prøv også å gjennomføre intervjusamtalen på en god måte. Har det noe å si hva slags spørsmål du stiller? Hva må til for at samtalen skal bli god? Her er noen eksempler på spørsmål til å begynne med: Husker du dine første opplevelser med språket? Husker du noe fra barndommen av ord eller tekster? Hvordan var det å lære å lese og skrive? Har du noen spesielle minner om hvordan du opplevde å lære et språk som ikke var ditt morsmål? Hva betyr språket for deg? Du skal arbeide selvstendig og teksten skal gi et autentisk bilde av språkkompetansen din. Det anbefales at du leser første utkast for medstudenten din og får kommentarer. Intervjuobjektet bør også få kontrollere opplysningene og vurdere om det er personlige forhold som ikke skal være med i teksten. Så endrer og videreutvikler du intervjuet, altså skriver et 2. utkast og kanskje et 3. utkast. Når du er fornøyd, skriver du det ut og leverer det i hyllen til norsklærer Eivind Karlsson i 2. etasje i Eva Balkes hus. Besvarelsen skal ikke ha noen forside, men øverst på første side skriver du etternavn, fornavn og klasse. Husk å ta vare på teksten på data. Omfang: 350-500 ord. Innlevering heltid: 1.9.06 kl 0800, deltid: 22.9.06 kl 1400. Det er lurt å skrive intervjuet ferdig i tiden rett etter at du har samtalt med intervjuobjektet ditt. Lykke til! Teste språkferdigheter Gruppearbeid Passer for storforelesning
Arbeidskrav i norsk: Intervju av en medstudent Finn en medstudent du ikke kjenner fra før (helst fra en annen klasse). Gjennomfør en intervjusamtale Finn ut hva intervjuobjektet husker fra barndommen av ting som har med språk å gjøre. Legg vekt på å skape en spennende og leseverdig tekst Her er noen eksempler på spørsmål til å begynne med: Husker du dine første opplevelser med språket? Bruk prosesskriving (utdypes), ta hensyn til personvernet, lagre på data! Omfang: 350-500 ord. Innlevering heltid: 1.9.06 kl 0800, deltid: 22.9.06 kl 1400. Tips: Skriv intervjuet ferdig rett etter samtalen, mens du ennå husker mye!
Intervju med medstudent bakgrunnen for oppgaven Lav terskel Utforske læringsprosesser Avdekke behov for skrivestøtte IKT Sosialt Utfordrende Prosessorientert Faglig Godt forhold til skriving
Glimt fra forelesningen - Samtalen et viktig arbeidsredskap i de fleste yrker - Hva gjør samtaler mulig? Litt pragmatikk. - Eksempler på viktige samtaler - Intervjutyper
Skriveerfaringer til høgskolebruk å være analytisk å være kritisk å strukturere teksten logisk å utvikle en sentral problemstilling i en tekst å utvikle argumentasjon å underbygge argument å binde sammen teori og empiri å trekke en konklusjon å bruke korrekt terminologi å bruke primærtekster å bruke sitat, å dokumentere kilder å tolke materiale og å uttrykke egne meninger og underbygge dem.
Resultat tar oppgaven alvorlig får produsert faglig refleksjon får utforsket mange elementer i skriveprosessen involveres i egen læring
Gruppen som redskap for læring Målsetting Studentene skal skaffe seg kjennskap til, og få erfaringer med grupper som redskap for læring bli kjent og få erfaring med IKT som læringsverktøy Problemstilling Hvordan kan du bidra til læring i gruppen og hvordan kan gruppen bidra til læring for deg? Gjennomføring Lærestøttesystemet (LMS) Fronter
Tre separate, men gjensidig avhengige deler
Eksempel på kriterier/innholdselementer En studentgruppe konkluderte med at de i fagnotatet skulle: 1. Reflektere over minst en positiv og en negativ erfaring ved tidligere gruppearbeid 2. Gjøre rede for hvordan han/hun med sine egenskaper og erfaringer kan løse en konflikt i gruppa 3. Reflektere over hvilken rolle han/hun som regel påtar seg i en gruppesammenheng og om dette er en rolle vedkommende vil ha
"Kjøreregler" for medstudentrespons Responsgiveren: - Tid - Positiv - Konkret - Spørsmål - Kommentarer - Forslag til forbedringer Skriveren: - Tid - Lengde - Bestilling
Timeplanlagte aktiviteter parallelt med oppgaven Fysiske møter Digital støtte Sammenheng arbeids- og vurderingsform
Resultater Entusiasme Engasjement Økt læringspotensial Behov for stillas
Hva studentene sa Vanskelig og tidkrevende å skrive gode og læringsfremmende responser Jeg brukte mer tid på å skrive responsen enn på å skrive selve fagnotatet Jeg fikk dårlige tilbakemeldinger Det var uvant å bruke et LMS til faglig jobbing
Hva studentene sa La oss si at vi jobber med hver vår tekst, for eksempel i forbindelse med levering av en oppgave. Så kan man ( ) få en tilbakemelding på teksten, f.eks. Der syns jeg ikke du er helt konkret, Jeg har en annen erfaring, Har du lest? og Kan du utdype..?. Det at man gir hverandre tilbakemeldinger og til slutt kan gå og jobbe mer med sin egen tekst, og ende opp med en tekst alle er fornøyd med Det er absolutt sånt man kan lære av!
Oppsummering Studentaktive læringsformer hva er det godt for? - Aktiverer tidligere kunnskap og erfaringer - Økt engasjement og motivasjon - Mer dybdelæring, mindre overflatelæring - Økt refleksjon, oppøving av kritisk evne, helhetstenkning - Skriving inn i meningsfulle prosesser
Spørsmål til diskusjon Hvordan kan studenter involveres i egen studiehverdag og kommer man utenom skriving? Vil alle studenter være studentaktive? Studentenes dominerende innstilling til læring er en slags minimalistisk læringsstrategi: Å oppnå et akseptabelt resultat gjennom minst mulig innsats. Det er snarere institusjonenes krav enn det faglig interessante som driver studentene til innsats (Dæhlen og Havnes, 2003)
Flere spørsmål til diskusjon: Vekst i studenttallet ved norske universiteter og høgskoler Tvinger dette fram nye arbeidsmåter der studentenes posisjon som ressurspersoner også for hverandre styrkes?
Enda flere spørsmål Hvordan utkvittere studiepoeng for 250 studenter på 4-5 uker for å tjene en million til utdanningen ved hjelp av en norsk- og en ped-lærer? Kan man regne med å bli profeter i eget land?
Ti kjerringråd for skrivarar 1. Begynn å skrive, så får du tankar gjennom språket. Tankar kjem sjeldan rekande på ei fjøl. 2. Skriv ned tankar og idèar straks du får dei. Kanskje kjem dei aldri att. 3. Begynn å skrive der du har mest lyst. 4. Begynn å skrive der du har noko å skrive om. 5. Det er viktig å skilje mellom ein førebels plan for ein tekst og sluttdisposisjonen for den ferdige teksten. 6. Arbeid først med innhald, deretter struktur og samanheng, til slutt språkleg finpuss. 7. Tilbakemelding undervegs i skrivinga er nyttig å få og nyttig og gi 8. Ha tiltru til dine eigne erfaringar, din eigen kunnskap, dine eigne tankar, dine eigne kjensler. 9. Skriving er inga nådegave, det er ei treningssak. Derfor: Skriv! 10. Trøsteråd når alt går på tverke: Ingen kjem til fjells på flat mark! (Hoel, 2008:64)
Litteratur Barr, R.B. & Tagg, J. 1995: From Teaching to Learning - A New Paradigm for Undergraduate Education. I: Change, v27 n6 p 12-25 Nov-Dec 1995 Bereiter, C. og Scardamalia, M. 1983: Må det være så vanskelig å lære å skrive? I Bjørkvold, E. og Penne, S. (red.) 1991: Skriveteori. Oslo:LNU/Cappelen Berge, K.L. 2005: Skriving som grunnleggende ferdighet og som nasjonal prøve ideologi og strategier. I Aasen, A. J. og Nome, S. (red.) 2005: Det nye norskfaget. Oslo: Fagbokforlaget/LNU Dysthe, O., Hertzberg, F. og Løkensgard Hoel, T. 2000: Skrive for å lære: Skriving i høyere utdanning Oslo: Abstrakt forlag. Havnes, A. og Dæhlen, M., 2003: Studentenes innsats institusjonenes ansvar? Kronikk: Aftenposten 18.8.2003 http://www.aftenposten.no/meninger/kronikker/article606140.ece Hoel, T.L. 2008: Skriving ved universitet og høgskolar. Oslo: Universitetsforlaget. Housego, S. & Freeman, M., 2000: Case studies: Integrating the use of web based learning systems into students learning. Australasian Journal of Educational Technology, 16 (3), p 258-282