Om mat og landbruk i partienes programmer 2009 2013
Dette meiner dei politiske partia om mat og landbruk Landbruket i Noreg er ei politisk næring, som er tillagt mange funksjonar i tillegg til å produsere mat. Landbruket har sida 2. verdskrig vore ein sentral del av norsk distriktspolitikk, og har dermed vore avhengig av ei brei forankring i Stortinget, gode målsetjingar og ikkje minst at skiftande regjeringar har gjennomført den til ei kvar tid gjeldane politikk i samsvar med stortingsfleirtalet sine føresetnader. Denne hausten er det stortingsval, og mange politikkområde vert diskutert i valkampen. Norges Bondelag har som mål å medverke til at vårt nye Storting samlar seg om ein offensiv mat- og landbrukspolitikk i tråd med organisasjonen sine målsetjingar. Skal vi lukkast må mat og landbruk på dagsorden! Først i denne foldaren held vi fram Norges Bondelag sine 10 krav for Stortingsperioden 2009-2013. (Vedtatt i årsmøtet 2009) Deretter har vi prøvd å samle det dei ulike partia har vedtatt i sine valprogram for kommande stortingsperiode, med relevans for mat- og landbrukspolitikken. Norges Bondelag er ansvarlig for utvalet som er gjort, men alle partia har lagt ut fullversjon av partiprogramma på heimesidene sine. Alt er såleis ope tilgjengeleg. Denne foldaren er også førelagt partia for kommentar og tilbakemelding. Vinteren 2009 utfordra Norges Bondelag alle partia på Stortinget, v/partileiar, til å ta stilling til Ti landbrukspolitiske utfordringar for Stortingsperioden 2009-2013. I matrisa på nest siste side, viser vi vår tolking av svara som partia gav - enten direkte, i partiprogramma eller i form av politiske framlegg og avrøystingar i Stortinget. Heilt til slutt tar vi med nokre faktaopplysningar som kanskje kan være til nytte i politiske debattar. Godt val! Med helsing Nils T. Bjørke Leiar i Norges Bondelag
Aktivt landbruk over hele landet 10 krav for Stortingsperioden 2009-2013 Vi er stolte av å produsere trygg mat, et velpleid kulturlandskap og levende bygdesamfunn over hele landet. Arbeidsplasser innen foredlingsindustri, bygdenæringer og reiseliv er helt avhengig av et levedyktig og mangfoldig landbruk. Markedskreftene har vist at de alene ikke kan sikre samfunnet disse godene. Det trengs politisk styring. Årsmøtet i Norges Bondelag stiller følgende krav til Storting og en kommende regjering neste 4 år: 1. Gi klare forpliktelser som sikrer jordbruket økte reelle inntektsmuligheter. Sørg for rammebetingelser som gjør oss i stand til å redusere den kronemessige inntektsavstanden til andre grupper vesentlig. Viderefør forhandlingsinstituttet. 2. Skaff landbruket nødvendig handlingsrom i en eventuell ny WTO-avtale. Utnytt rommet og før en landbrukspolitikk som sikrer et landbruk med en variert bruksstruktur over hele landet. En videreføring av dagens avtale er bedre enn en ny dårlig avtale. 3. Stimuler til næringsutvikling basert på landbrukets ressurser. Norge trenger levedyktige lokalsamfunn. 4. Styrk finansieringsordningene for å sikre landbruket tilgang på kapital til næringsutvikling og fornying av driftsapparatet på det enkelte bruk. 5. Verdsett samvirke som en demokratisk og framtidsrettet organisasjonsform i næringslivet. Landbrukssamvirket spiller en avgjørende rolle for gjennomføringen av landbrukspolitikken til beste for forbrukere og bønder. 6. Gi grunneiere reelle muligheter til å utnytte ressursene i inn- og utmark som grunnlag for verdiskaping, sysselsetting og bosetting. Dette må ligge til grunn som forutsetninger for utøvelsen av rovdyrog vernepolitikken. 7. Styrk jordvernet gjennom handling og ikke bare i ord. Innfør bindende nasjonale retningslinjer for å utøve et strengt vern av dyrka og dyrkbar mark. 8. Ta klimautfordringene på alvor. Landbruket er en del av løsningen. Still kapital til rådighet for forskning og investering i fornybar energi, biogassanlegg og produksjon av biodrivstoff. 9. Respekter EU-motstanden i folket og folkets Nei i 1994. Frem ikke søknad om norsk EU-medlemskap. 10. Legg til rette for økt matproduksjon til egen befolkning. Styrk fraktordningene og sikre markedsordningene som grunnlag for et aktivt landbruk over hele landet. Innfri disse kravene og det vil skapes attraktive arbeidsplasser som sikrer framtidig rekruttering til vårt viktige bondeyrke. Lytt godt til alle bønder som tar kontakt med deg. Utfordre oss. Lykke til som folkevalgt!
Sosialistisk Venstreparti SVs landmøte slo fast at matproduksjonen skal baseres på prinsippet om matsuverenitet, og at alle land skal ha rett til å velge hvordan de skal produsere mat til egen befolkning. Vern om matjorda er også sentralt. SV ønsker å bruke budsjettmidler til å styrke distriktslandbruket og dermed også husdyrproduksjonene. SV fremhever også at de er spesielt opptatt av beitedyrene, som bidrar til et godt pleiet kulturlandskap. SV vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Utøverne i landbruket må sikres en inntekt og sosiale vilkår på linje med andre yrkesgrupper. Struktur og geografi - Støtten til landbruket må i større grad gå til å opprettholde kulturlandskapet. - Styrke rammebetingelsene for husdyrhold over hele landet, spesielt utenfor de sentrale jordbruksområdene. - Støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtsel må styrkes kraftig i årene framover. - Satse på bygdenæringer. Dyrevelferd - Styrke støtteordningene til modernisering av driftsapparatet for å imøtekomme nye krav til dyrehelse og velferd. - Alt husdyrhold skal foregå på måter som er dyreetisk forsvarlig. - SV vil arbeide for et forbud mot pelsdyr produksjon i Norge. Rovdyr - SVs mål er å sikre levedyktige bestander av de fire store rovdyrartene i norsk natur. - Miljøvennlig kjøtt- og melkeproduksjon basert på utmarksbeite opprettholdes. Myndighetene har ansvar for å sikre at kombinasjonen er mulig. Vern - SV arbeider for en vernepolitikk som sikrer viktige naturverdier, samtidig som det legges til rette for å utnytte de mulighetene verdifull natur gir for lokal verdiskaping. - I tråd med FNs mål arbeider SV for at minst 4,6 prosent av den produktive skogen vernes. - 40 prosent av truede arter i Norge befinner seg i kulturlandskap. Støtteordninger til pleie av kulturlandskap og skjøtsel må styrkes kraftig i årene framover. Energi og bioenergi - Det er klimapolitisk nødvendig å øke satsingen på kortreist mat og regional selvforsyning av varer som er egnet for dette. - SV arbeider for et sertifiseringssystem for biodrivstoff som sikrer bærekraftig produksjon som ikke går ut over matproduksjonen eller det biologiske mangfoldet. Matvaresikkerhet og jordvern - Matproduksjon skal baseres på prinsippet om matsuverenitet. - Dyrka jord må ha et sterkere vern enn i dag. Næringsmiddelindustri - SV arbeider for å sikre denne industrien norske råvarer til konkurransedyktige priser, uten at det skal gå ut over matkvalitet og miljø.
- Matvarekjedene må gi lokale varer større plass i sine hyller. - Det må legges til rette for alternative salgskanaler som gårdsbutikker og Bondens marked. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Fattige land må få bedre tilgang til industrilandenes markeder ved at en utvider de handelspreferansene utviklingsland har i dag. - SV jobber for et speilvendt alternativ til WTO; hvilke samfunnshensyn som har forrang og hvordan de kan beskyttes kan spesifiseres i internasjonale avtaler. EU og EØS - SV sier nei til norsk medlemskap i EU. - EØS-avtalen undergraver folkestyret ved å gjøre Norge til passiv mottaker av lovverk fra EU. - SV mener EØS-avtalen må evalueres på et forskningsbasert grunnlag og at det må legges fram en Stortingsmelding om EØS-avtalen i kommende periode.
Arbeiderpartiet Landbruket skal produsere trygg mat, sikre matforsyningen, gi mangfold i kulturlandskapet og bidra til sysselsetting og bosetting over hele landet. Et robust landbruk er også viktig for andre næringer som næringsmiddelindustrien og reiseliv. Arbeiderpartiet sier de vil legge til rette for landbruk over hele landet, under ulike forhold og med ulike forutsetninger, og vil føre en landbrukspolitikk som bygger opp under hele verdikjeden - fra jord til bord. AP vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Ikke noe konkret mål i AP, men sier at norsk matproduksjon skal verdsettes og fortsatt være en viktig del av den totale verdikjeden. Struktur og geografi - Prioritere bønder som henter en vesentlig del av sysselsetting og inntekt fra gården og fra annen primærnæringsvirksomhet. - Stimulere til samdrifter og samarbeidstiltak, gjennom et framtidsrettet og fleksibelt regelverk. - Satse på økologisk landbruk, og stimulere til utvikling av nisjeprodukter. - Satse på grønt reiseliv og bygdeutviklingstiltak. Dyrevelferd - Håndtering av dyr skal skje med omsorg og respekt for dyrets egenart. Arbeiderpartiet mener at dyr har egenverdi. Rovdyr - Ha levedyktige rovdyrstammer i Norge, og utøve en aktiv og målrettet rovdyrforvaltning slik at konfliktnivået blir redusert. - Vi vil ha gode erstatningsordninger. - Utforme rovdyrpolitikken slik at eksistensgrunn- laget for samiske næringer sikres. Vern - Vil øke kunnskapen om konsekvensene av vern og sikre lokal medvirkning i vernesaker. - Viktig at det legges til rette for verdiskaping i tilknytning til verneområdene. - Vil forvalte natur på en måte som sikrer både nålevende og framtidige generasjoner mulighet til naturopplevelser. - Vil sikre naturområder lovmessig vern mot utrydding. - Stanse tapet av biologisk mangfold og øke barskogvernet. - Fullføre verneplanen for nasjonalparker. Energi og bioenergi - Vil ha økt innsats for bedre skogkultur, planting av skog på nye arealer og skogplanteforedling. - Føre en bærekraftig skogpolitikk, der skogens verdier for miljøet blir tatt vare på. - Legge til rette for aktivt skogbruk for å nå målene om å doble bruk av bioenergi innen 2020. - Etablere et storstilt og langsiktig forskningsprogram for ny fornybar energi, herunder offshore vindkraft. - Ha en betydelig økning av bevilgningene til vindkraft og andre fornybare energikilder. -Styrke innsatsen for å øke bruken av bioenergi. - Bidra til flere fjernvarmeanlegg og biokraftanlegg gjennom støtteordninger og effektiv konsesjonsbehandling. Matvaresikkerhet og jordvern - Sikre jordbruksarealer for framtiden som grunnlag for matproduksjon og for å holde kulturlandskapet i hevd.
Næringsmiddelindustri - Norsk matproduksjon skal verdsettes og fortsatt være en viktig del av den totale verdikjeden. -Det er et mål at norske råvarer videreforedles i Norge. - Videreføre Skattefunn-ordningen. - Ha stabile og konkurransedyktige skattemessige rammevilkår for næringslivet. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Opptatt av at det finnes internasjonale kjøreregler for handel og at vårt næringsliv har rammevilkår som gjør at de kan konkurrere i en globalisert internasjonal økonomi. - Bidra aktivt gjennom WTO for å utvikle et globalt handelsregime med internasjonale regler som sikrer en rettferdig handel. - Arbeide for at faglige rettigheter blir et sentralt element i et nytt globalt handelsregime. - Eksportsubsidier og dumping av mat fra rike land til utviklingsland må opphøre. - Rike land må foreta reduksjoner i den handelsvridende interne støtten. EU og EØS - Mener Norge er best tjent med norsk medlemskap i EU. - For EØS-avtalen. Den har vært positiv og viktig for Norge. - Norge må ha handlefrihet når det gjelder en eventuell medlemskapssøknad i neste stortingsperiode, men en forutsetning for en slik ny søknad må være en stabil tilslutning i folket. - Flere land skal ha toll- og kvotefri markedsadgang for alle varer til Norge.
Senterpartiet Senterpartiet mener alle land skal ha rett til å produsere mat til egen befolkning og vil stanse all dumping av matvarer. De vil gjeninnføre beredskapslager for matkorn. Sp påpeker at landbruket også har som oppgave å ta vare på kulturlandskapet og produsere fornybar energi på arealer som ikke egner seg til matproduksjon. Sp vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Styrke inntektsmulighetene kraftig for alle yrkes-utøvere i jordbruket. - Gevinsten av å drive stadig mer effektivt må beholdes i næringa. Struktur og geografi - Målrette bevilgningene over statsbudsjettet for å oppfylle mål om miljøvennlig produksjonsmåte, ressursbruk, produksjonsfordeling og andre fordelingspolitiske målsettinger. - Opprettholde den regionale arbeidsdelingen gjennom kanaliseringspolitikken og sikre rammebetingelsene for de områdene i landet som bare kan dyrke gras. - Stimulere til mer FoU-aktivitet i næringslivet i samarbeid med det offentlige. Skatter og avgifter - Fortsatt brukeskatt aktivt for å styrke økonomien i jordbruket. Jus og eiendomsforhold - At eiendomsretten til jord og skog fortsatt skal være personlig. - Opprettholde hovedelementene i odelsloven for å sikre at ressursene blir forvaltet i et langsiktig perspektiv Dyrevelferd - Norsk mat er produsert med helse- og miljøvennlige metoder og med hensyn til dyrenes velferd. - Dyr skal kunne leve mest mulig i samsvar med sin naturlige atferd og sine biologiske behov. Rovdyr - Arbeide for internasjonalt samarbeid når det gjelder sikring av levedyktig bestand. - Ikke ha ynglinger av ulv i Norge på lik linje med innvandra arter som for eksempel mårhund og villsvin. Vern - Bedre eventuelle verneprosesser gjennom å lovfeste at de skal gjennomføres i samarbeid med lokalsamfunn og grunneiere. - Gi full erstatning for areal som blir vernet eller midlertidig vernet etter naturvernloven og innføre ei ordning med nærings- og naturfond der det er aktuelt. Energi og bioenergi - Satse på utvikling av industrielle verdikjeder for bioenergi fra norsk skogbruk i samarbeid mellom skogsamvirket, styresmakter og industri. - Støtte opp under produksjon av bioenergi basert på ressurser og arealer som ikke kan nyttes til matproduksjon. - Ha ei energinøytral ordning med grønne sertifikat. -Bruke det statlige eierskapet aktivt for å vri satsing fra petroleumsaktivitet til satsing på fornybar energi Matvaresikkerhet og jordvern - Etablere ett års beredskapslager for matkorn.
- Føre en restriktiv jordvernpolitikk med sterke begrensninger og føringer for omdisponering av dyrka mark. Næringsmiddelindustri - Industrien skal ha konkurransedyktige vilkår i Norge. - Sikre industrien stabile og forutsigbare rammebetingelser og et fornuftig skatte- og avgiftsnivå. Grensevern, handel og WTO - At Norge skal være pådriver for å reformere WTO i en mer åpen og demokratisk retning, med tydelige regler for forhandlingene og gjennomføring av ministermøter. EU og EØS - Senterpartiet vil fortsatt arbeide aktivt imot en søknad om norsk EU- medlemskap. Si opp EØS-avtalen i henhold til avtalens artikkel 127 og erstatte den med bilaterale handels- og samarbeidsavtaler med EU. - Så lenge Norge er en del av EØS vil Senterpartiet arbeide for en aktiv bruk av reservasjonsretten, når det er nødvendig for å sikre avgjørende interesser. -Senterpartiet vil evaluere EØS-medlemskapet og konsekvensene for Norge og utrede alternativer til avtalen. - At Norge støtter nødvendige beskyttelsesmekanismer for utviklingslands landbruksproduksjon for nasjonal matsikkerhet og utvikling.
Kristelig folkeparti Kristelig Folkepartis ønsker at matvareproduksjonen i Norge skal baseres på en miljø- og ressursvennlig utnyttelse av lokale ressurser. Landbrukspolitikken preges av et ønske om å legge til rette for at gårdsbruk kan vokse seg større samtidig som mulighetene til de mindre brukene fortsatt skal ivaretas. KrF vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - Bondens arbeid er viktig for nasjonen og må verdsettes slik at de som driver landbruk må sikres en inntekt på linje med andre yrkesgrupper. Struktur og geografi - Landbrukspolitikken må fortsatt stimulere en variert bruksstørrelse. - KrF vil arbeide for økonomiske virkemidler som fremmer samdrift og stimulerer til mer samarbeid mellom gårdsbruk. Begrensningene på antall medlemmer i en samdrift og maksavstanden mellom gårder som inngår i samme samdrift må oppheves. - Kvoteordningen for melk skal innrettes med størst mulig fleksibilitet både for enkeltbruk og samdrifter. - Utvikle tilskuddsordningene slik at de i større grad fører til en variert bruksstruktur og fanger opp regionale forskjeller. - Åpne for mer bruk av arealtilskudd og andre tiltak for å holde kulturlandskapet åpent og samtidig sikre driftsgrunnlag også for mindre bruk. Eiendomsforhold - Boplikten bør opprettholdes som hoved- regel, men kommunen må kunne gi varig fritak der det, etter nærmere gitte kriterier, er urimelig å pålegge boplikt. - KrF vil beholde odelslovens intensjon, men endre fristen for odelsstevning av hensyn til forutsigbarhet for eksterne kjøpere. Dyrevelferd - Alt dyrehold skal baseres på god dyrevel-ferd og avliving skal skje raskt og uten unødig lidelse. - Det må ikke tillates avl eller bioteknologisk utvikling som fremskaffer individer uten dyrenes naturlige instinkter og egenart. - Strenge krav til leveforhold for husdyr som så langt mulig ivaretar dyrenes naturlige behov. Rovdyr - De fire store rovdyrartene bjørn, ulv, jerv og gaupe må forvaltes slik at vi tar vår del av ansvaret for å sikre levedyktige bestander av disse. - Det må satses enda sterkere på forebyggende tiltak mot rovdyrskader for å redusere tap av dyr på beite. Samtidig må det sikres gode erstatningsordninger. - Vurdere om nødvergebestemmelse er dekkende, og om disse skal utvides til å gjelde ved direkte rovdyrangrep på jakthunder og husdyr på innmark. Vern - KrF vil sikre grunneierne gode erstatningsordninger i forbindelse med arealvern. - Sikre tilstrekkelig barskogvern og øke vernetempoet av gammelskog/barskog betydelig, og legge til rette for en raskere verneprosess. Energi og bioenergi - Det må arbeides aktivt for å prøve ut tiltak som reduserer utslippene av klimagasser fra landbruket, og avgasser fra gjødselkjellere må i større grad brukes til energiproduksjon og dermed redusere utslippene av metangass. - Økt produksjon av biodiesel skal ikke gå på bekostning av matproduksjon i fattige land. Matvaresikkerhet og jordvern - Norsk landbruk er viktig for å opprettholde matvaresikkerhet, verdiskaping, bosetting og kulturlandskap.
- Sikre en nasjonal produksjon av basismatvarer samtidig som en øker matmangfoldet og produksjon av økologiske varer. - Ha et strengt jordvern og nydyrking for å sikre nasjonal og global matproduksjon også i fremtiden. - At Norge gjeninnfører beredskapslagring av korn. Næringsmiddelindustri - KrF vil erstatte dagens særavgifter på sjokolade etc og sukker til husholdningsformål med en generell sukkeravgift. - Fjerne merverdiavgiften på frisk frukt og grønnsaker, men samtidig øke merverdiavgiften på brus og sukkerholdige drikkevarer. Grensevern, handel og WTO - Flere u-land må få tilgang til norske markeder, og handelshindringer, som toll, kvoter og subsidier, må bygges ned i rike land. Ordningene med tollfrihet for import av varer fra utviklingsland må utvides til å omfatte lavinntektsland, og eventuelt noen mellominntektsland. - Utviklingsrunden i WTO må komme i havn. Her er det viktig at Norge går i front for å få forhandlet frem en avtale. Fokuset må ligge på å sikre en løsning de fattigste landene tjener på. Norge må tale de fattigste landenes sak. Samtidig må en WTO-avtale sikre at Norge fortsatt kan utnytte sine arealressurser til matproduksjon til eget bruk. EU og EØS - EØS-tilknytningen gjør at Norge ikke er underlagt EUs tollunion og felles landbruks- og fiskeripolitikk, noe som er viktig både for distriktspolitikken og for forvaltningen av jordbruks- og fiskeriressursene. - EØS-avtalen må utnyttes effektivt og utvikles i takt med nye behov. - Norge ikke skal søke om medlemskap i EU, men beholde dagens tilknytningsformer. - Respektere flertallet i en eventuell ny folkeavstemning om norsk EU-medlemskap. - Ha en aktiv Europapolitikk i tillegg til EØSsamarbeidet for å utvikle og styrke sam-arbeidet med EU. Norge har næringspolitiske interesser som krever gode relasjoner med EU.
Venstre Sentrale tema for Venstre er å stimulere til et mer klimavennlig landbruk. Effektivisering står sentralt i Venstres jordbruks-politikk. Både i betydningen strukturrasjonali-sering og i form av å forenkle dagens landbrukspolitiske regelverk. Videre ønsker Venstre å redusere produksjonsrelaterte subsidier og importbarrierer som er til hinder for utviklings-land. Venstre ønsker blant annet å heve produksjonstaket og legge til rette for større enheter over hele landet. V vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - V har ikke noe som ligner på et mål for inntekten til bonden, men: Venstre ønsker å videreføre jordbruksforhandlingene, men som en rendyrket inntektsavtale mellom bønder og staten. Alle andre tilskudd og ordninger som ikke gir direkte inntektsvirkning for bonden bør overføres til ordinære poster på statsbudsjettet. Struktur og geografi - Opprettholde de samlede overføringene til landbruket omtrent på dagens nivå, men endre innretningen mot mer miljøtilpassede og produksjonsnøytrale tilskuddsordninger. - Å satse på lokal produksjon av mat og drikke vil være avgjørende for framtidens landbruk, reiselivsnæringen og ikke minst for levende og aktive bygdesamfunn i hele landet. - Styrke matprogrammet slik at flere produsenter kan hente inntekten direkte i markedet. - Oppheve tak og geografiske begrensninger i samdrifter og heve produksjonstaket, både for samdrifter og enkeltbruk. - Innføre friere omsetning av melkekvoter. - Legge til rette for økt konkurranse innenfor meierisektoren. Etableringskvoter for melk kan tildeles gårdsbruk som ønsker å gå inn i samdrift med andre melkebønder. - Fjerne markedsreguleringen for produksjon av svin. Eiendomsforhold - Begrense den statlige boplikten og prisreguleringen for landbrukseiendommer. - La kommunene innenfor et nasjonalt regelverk ha stor grad av fleksibilitet i å fastsette egne grenser for boplikt. - Fjerne odelsloven. - Fjerne delingsforbudet i jordloven. Dyrevelferd - Ha strengere tilsyn med dyrevelferd, spesielt overfor produksjonsdyr, bruk av forsøksdyr og transport av dyr. - Innføre en standardisert frivillig merkeordning for matvarer slik at forbrukere kan få mulighet til å velge ut fra dyrevelferd. - Følge opp Dyrevelferdsmeldingen ved å avvikle pelsdyrhold innen 2012 dersom ikke dyrevelferden er forsvarlig. Rovdyr - Sikre levedyktige bestander av de fem store rovviltartene (jerv, ulv, bjørn, gaupe, kongeørn). - Bruke økonomisk stimulans for å redusere sauehold i områder der ulven yngler. - Gi erstatning for tapte beitedyr på en måte som stimulerer forebygging av tap. Vern - Sikre lokal medvirkningsrett i verneprosesser, grunneiers rett til erstatning og hjelp til omlegging av drift der det er nødvendig. - Sikre sårbar og spesiell natur og de siste gjenværende store naturområdene gjennom en ny og mer ambisiøs verneplan for fastlandet. - Sikre viktige kulturlandskap mot gjengroing.
Energi og bioenergi - Øke innsatsen for å utvikle bioenergi basert på skogs- og landbruksavfall. - Doble satsingen på bioenergi. - Stimulere til utbygging av mini-, mikro og småkraftverk, der dette er forsvarlig ut fra bevaring av biologisk mangfold. Matvaresikkerhet og jordvern Matsikkerhet behandles ikke spesielt i Venstres program, men V vil: Sikre varig vern mot irreversible endringer av spesielt verdifull produktiv landbruksjord. Grensevern, internasjonal handel og WTO - Arbeide for en WTO-avtale med et rettferdig, globalt regelverk som bygger ned tollbarrierer og sikrer like muligheter for utvikling. - At Norge innfører et program som sikrer minst utviklede land (MUL-land), lavinntektsland og afrikanske mellominntektsland full adgang til norske markeder. - Redusere handelsvridende subsidier. - Avvikle alle norske eksportsubsidier, inkludert omsetningsavgiften til osteproduksjon for eksport. EU og EØS - Det ligger ikke til rette for å starte en ny EUdebatt i Norge de nærmeste årene. Derfor vil Venstre at Norge skal videreutvikle samarbeidet med EU basert på EØS-avtalen. - Hvis spørsmålet om EU-medlemskap blir aktualisert, er det et ufravikelig prinsipp for Venstre at det bare kan avgjøres av Stortinget etter en ny folkeavstemning. - Ta initiativ til å opprette et globalt konkurransetilsyn for å sikre at markeder ikke preges av store globale monopoler.
Høyre Landbruket utgjør et viktig fundament for bosetting og kulturlandskap i Norge, men legger også grunnlaget for annen næringsvirksomhet landet over. Landbruket skal ivareta flere oppgaver; alt fra å ta vare på kulturlandskapet og ivareta matvaresikkerheten. Høyre mener staten fortsatt skal gi økonomisk tilskudd til landbruket, men at slike tilskudd må være mer målrettede og mindre byråkratiske enn i dag. Det er ikke nevnt noen mål for verken inntekts- eller velferdsutviklingen i landbruket. H vil i følge programmet: Struktur og geografi - Gjøre det lettere å starte samdrifter ved å fjerne taket på antall deltakere og myke opp avstands- og volumbegrens-ningene. - Myke opp eierformene i landbruket slik at også aksjeselskap kan bli en mulig eierform, og dermed styrke næringens mulighet til å bygge egenkapital til fremtidige satsinger. Skatter og avgifter - Bedre avskrivningsreglene og etablere en avsetningsordning for fremtidige investeringer. - At landbruket gjøres mindre avhengig av statlige overføringer og reguleringer. - Redusere landbruksbyråkratiet. Eiendomsforhold - Trygge grunneiernes rettigheter til jakt og fiske, mineralforekomster og skogsressurser. - Fjerne odelsbestemmelsen fra Grunnloven og modernisere odelsloven. - Oppheve boplikten. - Oppheve priskontrollen på landbrukseiendommer. - Endre jordlovens bestemmelser om delingsforbud. - Avvikle konsesjonsloven for skogeiendommer. Dyrevelferd - Sikre god og anstendig dyrevelferd. Rovdyr - Sikre overlevelsen av de fire store rovdyrene, bjørn, ulv, gaupe og jerv, og kongeørn. - At tap som følge av rovdyrpolitikken, må erstattes fullt ut. - Gjøre det lettere å få tillatelse til å ta ut skadedyr. Vern - Sikre vern av et representativt utvalg av norsk natur. - Legge til grunn at erstatningen skal være den samme for alle kategorier av vern så lenge det legger begrensninger på bruken. - Revidere lov om motorisert ferdsel i utmark og gi lokale myndigheter økt forvaltningsrett. - Ha en gjennomgang av naturvernlovgivningen med tanke på en modernisering. - Øke bevilgningene til skogvern for å sikre det biologiske mangfoldet. - At økt skogvern skal basere seg på frivillig vern og bruk av statens skoger som kompensasjon til dem som må verne. Miljø og økologi - Gjøre det mer lønnsomt å investere i nye maskiner og ny miljøteknologi gjennom gunstigere avskrivningssatser. - Innføre en ordning med grønne avskrivninger som et tiltak for å utløse flere fornybare energiprosjekter.
- Igangsette forsøk med klimamerking av produkter. Energi og bioenergi - Støtte tiltak som utnytter skogsressursen bedre og som øker biomassegrunnlaget til f.eks. bioenergi. - Innføre en ordning med grønne sertifikater for å få økt produksjonen av bl.a. vindkraft, vannkraft og bioenergi. Matvaresikkerhet og jordvern - Landbruket skal sikre matvareberedskapen til å sikre tilgangen på trygge matvarer. Næringsmiddelindustri - Gjennomgå rammebetingelsene for norske næringsmiddelprodusenter for å sikre økt mangfold, bedre kvalitet og mer konkurranse til beste for næringen og forbrukerne. sikre kulturlandskap og fremtidig landbruk i hele landet. - Arbeide for en åpnere verden og fri handel. - Gi flere fattige land tollfri adgang til det norsk markedet på samme vilkår som MUL-landene. - Føre en politikk som forbereder norsk landbruk på nye internasjonale handelsvilkår og utnytte mulighetene i en fremtidig WTO-avtale for å sikre kulturlandskap og fremtidig landbruk i hele landet. EU og EØS - Høyre vil arbeide for at Norge skal bli medlem av EU så raskt som mulig. Annet - Redusere Fylkesmannens og andre statlige etaters mulighet til å overprøve lovlig fattede vedtak i kommunene. Grensevern, handel og WTO - Føre en politikk som forbereder norsk landbruk på nye internasjonale handelsvilkår og utnytte mulighetene i en fremtidig WTO-avtale for å
Fremskrittspartiet FrP ønsker å behandle landbruket på lik linje med alle andre næringer. I følge Frp fungerer ikke dagens politikk med massive reguleringer og overføringer. Ved å avskaffe og forenkle lover som Frp mener begrenser bøndenes frihet, vil landbruket stå bedre rustet til å klare seg på linje med andre næringer. FrP vil i følge programmet: Om inntekt i landbruket - FrP vil at bonden skal betraktes som selvstendig næringsdrivende på lik linje med andre næringsdrivende. Bøndene må selv bruke sin kunnskap og evne til selv å avgjøre hva og hvordan de skal produsere for å skaffe seg og sine en god inntekt de kan leve av. - Redusere dagens støtte- og subsidieordninger, men ha kompensasjonsordninger for dem som blir vesentlig negativt berørt av strukturendringene. - Oppheve pris- og produksjonsbegrensninger. - Etablere et oversiktlig fritt konkurransesystem for landbruket med overgangsordninger Eiendomsforhold - Eierne av landbrukseiendommer må få råderett til å bruke og omsette disse uten unødvendig politisk styring. En fremtidsrettet jordbrukspolitikk må sikres ved å styrke den private eiendomsretten. Dette medfører blant annet at prisreguleringen på landbrukseiendommer fjernes. - Grunneiers interesser bør sikres bedre når det gjelder allmennhetens grense mot innmark og privat sfære. -Endre lovgivningen slik at bønder lettere kan selge eller leie ut grunn. - Avvikle konsesjons-, bo- og driveplikten, samt odelsreguleringer. Dyrevelferd - Dyrevernet skal stå sterkt i Norge. FrP mener at personer som har vist seg uskikket til å holde dyr umiddelbart skal miste retten til dyrehold. Rovdyr - FrP ønsker ikke ulv i norsk fauna. - Det bør søkes opprettholdt en bestand av jerv, bjørn og gaupe. Forvaltningen av denne må skje lokalt der en har forutsetning for å vurdere situasjonen, og derfor må kjerneområdene for rovvilt avvikles. - Nødvergeretten bør også omfatte hund som direkte angripes av rovdyr. I tillegg må nødvergeretten gjelde når rovdyr kommer inn på innmark og ikke lar seg skremme bort, samt at det bør legges samme tolkning til grunn for benyttelse av nødvergeretten overfor bjørn, som det er for andre rovdyr. Vern - FrP er positive til opprettelse av naturreservater, naturparker og lignende, men prinsippet om vern gjennom bruk skal legges til grunn. Restriksjoner skal kun være utformet for å hindre ødeleggelser av naturgrunnlaget. Det må ikke legges restriksjoner på aktiviteter som har til hensikt å øke tilgjengeligheten og bruken av naturparkene, og som ikke påfører naturen varig skade. - Det bør i hovedsak være offentlige eiendommer som vernes. Energi og bioenergi - Økt bruk av nye fornybare energikilder kan bidra til å gjøre energibruken mer fleksibel og bidra til verdiskaping. - Stimulere til økt kraftproduksjon. - Stimulere til utvikling av fornybar energi. - Stimulere til økt nisje- og haleproduksjon,
Næringsmiddelindustri - FrP mener at det må bli en friere omsetning av matvarer, blant annet ved at samvirkeorganisasjonenes monopolstilling, særordninger, og andre konkurransehindrende ordninger fjernes. - Produsentene må selv kunne velge om produktene skal selges direkte til forbruker, kjede eller til videreforedling. Internasjonal handel - FrP vil åpne for fri tilgang til internasjonale markeder gjennom frihandelsavtaler. - Grensen for tollfri import bør økes og tollsatser bør reduseres med sikte på friere handel. EU og EØS - Det bør jobbes for å knytte Norge tettere til Europa og overnasjonale løsninger når det kommer til spørsmål om sikkerhetspolitikk, miljøpolitikk, kriminalpolitikk og politiske områder som i sterk grad relaterer seg til frihandel, felles konkurranseregler og menneskelig frihet. - Det norske folk har to ganger sagt nei til norsk EU-medlemskap, og FrP respekterer denne folkeviljen. Det eneste som eventuelt kan endre dette er resultatet av en ny folkeavstemning. I debatten for eller mot medlemskap stilles FrPs folkevalgte fritt, og de likebehandles uavhengig av standpunkt. De folkevalgte vil lojalt følge opp resultatet av en eventuelt ny folkeavstemming. - Senke avgifter på varer som er eksponert for grensehandel.
Hvor offensiv er partienes mat- og landbrukspolitikk? Vinteren 2009 utfordret Norges Bondelag alle partier på Stortinget v/partileder til å ta stilling til Ti landbrukspolitiske utfordinger for Stortingsperioden 2009-2013. I matrisen nedenfor gjengir vi vår tolkning av svarene som partiene har gitt - enten direkte, i partiprogrammene eller i form av politiske forslag og avstemminger i Stortinget.
Faktaopplysninger
Det er vi som lager maten din www.bondelaget.no Norges Bondelag, Pb 9354, 0135 Oslo Tlf 22 05 45 00 ISBN 978-827712-072-0 Juni 2009 Foto: Norges Bondelag