Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 2011-2030

Like dokumenter
Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene. Fremtidig boligbehov. Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Kort om forutsetninger for boligbehovsframskrivingene

Om Fylkesprognoser.no

Forutsetninger for modellkjøring BEFOLKNINGSMODELLEN. Teknologi og samfunn 1

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Industri og bergverksdrift. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Sammendrag. Om fylkesprognoser.no. Befolkningen i Troms øker til nesten i 2030

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Næringsstruktur målt i antall sysselsatte for årene 2002 og anleggsvirksomhet. Kraft- og vannforsyning Bygge- og

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Boligmeteret Porsgrunn mars 2017 Gjennomført av Prognosesenteret AS for EiendomsMegler

Kort om forutsetninger for prognosene. Næringsstruktur historisk statistikk

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen i PANDA. Kort om middelalternativet i SSBs framskrivning av folketall

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Boligbehovet i Norge ++ Rolf Barlindhaug KOMPAS brukerseminar 22. mai 2014 Drammen

Prognoser for befolkningsutvikling og boligbehov i Rogaland frem til 2030

Boligsosialt faktaark

BEFOLKNINGSFRAMSKRIVINGER, ARBEIDSLIV OG BOLIGBEHOV AVSLUTNINGSKONFERANSE VELKOMMEN TIL OSS

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Modellsystemet PANDA (Plan og Analysesystem for Næringsliv, Demografi og Arbeidsmarked)

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Kort om forutsetninger for framskrivingene

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Boligmarkedsanalyse Levanger Kommune

Framtidige boligbehov. Rolf Barlindhaug PANDA brukerseminar 7-8. november Rica Hell Hotell, Stjørdal

Befolkningsprognoser og demografiske utviklingstrekk for Trondheimsregionen. Møte Trondheimsregionen15. april 2011 Svein Åge Relling

BYGGEBØRSEN 2016 Salgsmarkedet bolig. Februar 2016, Trondheim Håkon Lutdal, Nybyggsjef

Vestfold fylkeskommune. Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat. Utgave: 5 Dato:

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Kort om forutsetninger for befolkningsprognosen

Økende antall, avtakende vekst

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Om Fylkesprognoser.no. Definisjoner

Kjelde: alle figurar PANDA/SSB

Fortsatt økning i tilgangen til uføreytelser, men veksten er avtakende

0106 Fredrikstad Folke- og boligtelling 2001

ERFARINGER FRA TRE GENERASJONER MED REGIONALE PLANSTRATEGIER. ER DE FORTSATT NYTTIGE?

Utfordringer i prognosearbeidet Oslo kommune

Planstrategien Utfordringsbilde på framtidig befolkningsutvikling og boligbygging

Uføreytelser pr. 30. juni 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. desember 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

PLANSTRATEGI I PRAKSIS

Boligbehovsestimering i Panda

Hovedkilden for denne utredningen er Folke- og boligtellingen fra Statistisk Sentralbyrå i 2001.

Modellen er styrt etter en samlet befolkningsutviklingen for fylket lik den absolutte

Formålet med «Boligplan for Larvik kommune»

NOTAT BEFOLKNINGSPROGNOSE REVIDERT

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Fylkesprognoser 2014, Rogaland

0105 Sarpsborg Folke- og boligtelling 2001

Vedlegg 1 til kommunedelplan for oppvekst

Eldre, alene og bedre plass

Tabell 1. Folkemengde 1 ved folketellingene Tabell 2. Folkemengde, etter kjønn, samlivsform og alder. 3. november 2001

Utviklingen pr. 31. desember 2015

Uføreytelser pr. 30. september 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Voksne i grunnskoleopplæring 2018/19

Scenarieanalyse

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Utviklingen i alderspensjon pr. 31. mars 2014 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Oddbjørn Haga,

Folke- og boligtelling 2001

4. Helse. Helse. Kvinner og menn i Norge 2000

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2013 Notatet er skrevet av: Iren Amundsen, Espen Steinung Dahl, Ole Christian Lien,

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. juni 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg og Atle Fremming Bjørnstad

1. Aleneboendes demografi

Vestfold Fylkeskommune. Innspill folkehelsearbeidet i Vestfold - arbeidsnotat. Utgave: 3 Dato:

Oppgardering av bygninger. Utfordringer og muligheter. Kurs NBEF/TFSK november

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Utviklingen i alderspensjon pr. 30. september 2016 Notatet er skrevet av Helene Ytteborg

BEFOLKNING - DEMOGRAFI Sortland - LAA 340. Anette Lunde Saastad Even Reinsfelt Krogh Mona Øverby Sigrid Urnes

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1980 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Folke- og boligtelling 2001

08 Åsane Folke- og boligtelling 2001

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

1 Folkemengden er oppgitt i henhold til kommunegrensen 1. januar Folkemengden fra 1769 til 1960 er beregnet av NSD. Se tekstdelen pkt. 7.1.

Uføreytelser pr. 31. mars 2009 Notatet er skrevet av Nina Viten,

1001 Kristiansand Folke- og boligtelling 2001

AKERSHUSSTATISTIKK NR TALL OG FAKTA OM BEFOLKNINGEN I AKERSHUS

Haugesund kommune. Kommunediagnose for Haugesund. Utgave: 1 Dato:

Boligmarkedsanalyse 1. kvartal Markedsutviklingen pr. 1. kvartal 2012

Mjøsbyen? Eller Mjøsbyen! Atle Hauge, professor HINN

DOWN TOWN / PORSGRUNN SENTRUM SØR BOLIGMARKEDSANALYSE. prognosesenteret

Rekrutteringsbehov i kommunesektoren Region Møre og Romsdal, Sør-Trøndelag og Nord-Trøndelag

Dette er imidlert id lite forenlig med forventninger fr a både myndigheter og utbyggere, og ikke minst det som faktiske bygges av nye boliger.

Utdanning har liten sammenheng med besøk på idrettsarrangement. prosent har aldri vært på noe slikt arrangement.

Utviklingen pr. 30. juni 2015

Uføreytelser pr. 31. mars 2008 Notatet er skrevet av Nina Viten,

Transkript:

Kort om forutsetninger for boligbehovsprognosene Fremtidens boligbehov påvirkes i hovedsak av størrelsen på befolkningen og dens alderssammensetning. Aldersforskyvninger i den bosatte befolkningen forårsaker direkte endringer i befolkningens boligbehov. Hvilken type husholdning en person (gitt alder og kjønn) i fremtiden forventes å befinne seg i er også relevant. Det samme er forventet boligkonsum innenfor ulike husholdningstyper, boligtyper, alder og kjønn. Basert på befolkningsprognosen som er kjørt i forbindelse med Fylkesprognoser.no, får man også beregnet prognoser for boligbehov. Husholdnings- og boligfrekvenser som finnes i PANDA-modellen kobles mot befolkningsprognoser, og gir beregning av det fremtidige boligbehovet. Det er forutsatt at dagens husholdningsdannelser og boligtypepreferanser for ulike aldersgrupper ikke endres i prognoseperioden. Fremtidig boligbehov 14 Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper i perioden 211-23 12 1 8 6 4 75-99 år 6-74 år 4-59 år 25-39 år 15-24 år -14 år 2 211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper. Det anslås at boligbehovet i Vestfold vil øke fra om lag 99 3 enheter i 211, til om lag 123 4 i 23. Det er særlig veksten i befolkningsgruppene eldre enn 6 år som er årsak til veksten i boligbehovet. 1

Boligbehovspyramide for årene 211 og 23 95-99 år 9-94 år 85-89 år 8-84 år 75-79 år 7-74 år 65-69 år 6-64 år 55-59 år 5-54 år 45-49 år 4-44 år 35-39 år 3-34 år 25-29 år 2-24 år 15-19 år 1-14 år 5-9 år Mann 211 Kvinne 211 Mann 23 Kvinne 23-4 år 6 4 2 2 4 6 Figuren viser historisk statistikk og prognose for boligbehovet i fylket fordelt på aldersgrupper og kjønn. Boligbehovspyramiden for årene 211 og 23 viser igjen at det særlig er veksten i de eldre årskullene som utløser behovet for flere boliger. Siden kvinner fortsatt har en noe høyere forventet levealder, bidrar eldre kvinner i noe større grad til behovsveksten enn eldre menn. 2

9 % Fremtidig vekst i boligbehov etter aldersgrupper i perioden 211-23 8 % 7 % 6 % 5 % 4 % 3 % 2 % 75-99 år 6-74 år 4-59 år 25-39 år 15-24 år -14 år 1 % % -1% 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 Figuren viser årlig fremtidig vekst i boligbehovet innenfor ulike aldersgrupper. Prognosen anslår at Vestfold vil få den største veksten i boligbehov fram mot 221, med avtakende vekst i de påfølgende årene. Det er aldersgruppen eldre enn 75 år som vil stå for det aller meste av boligetterspørselen fra 219 og deretter. Yngre mennesker i etableringsfasen (25-39 år) vil i hele prognoseperioden stå for en relativt beskjeden andel av behovsveksten, og deres andel anslås særlig å avta fra 221. 3

211 212 213 214 215 216 217 218 219 22 221 222 223 224 225 226 227 228 229 23 KILDE: SSB/PANDA Fremtidig boligbehov etter husholdningstype 14 Fremtidig boligbehov etter husholdningstype i perioden 211-23 12 1 8 6 4 2 Flerfamiliehusholdninger med barn Flerfamiliehusholdninger uten barn Enfamiliehusholdninger med voksne barn Mor_far med barn Par med barn Par uten barn Aleneboende Figuren viser prognose for husholdningstypenes samlede boligbehov. Mens husholdninger med mer enn tre personer vil utgjøre et relativt stabilt etterspørselselement, anslår prognosen at etterspørselsveksten i Vestfold særlig vil komme fra husholdninger med par uten barn og aleneboende. Dette utviklingstrekket er tydelig gjennom hele prognoseperioden, men gjelder særlig for par uten barn fra 218/219. 4

Fremtidig boligbehov etter boligtype 14 Fremtidig boligbehov etter boligtyper i perioden 211-23 12 1 8 6 4 2 2112122132142152162172182192222122222322422522622722822923 Figuren viser prognose for fylkets samlede boligbehov fordelt på boligtype. Prognosen anslår at veksten i boligbehovet i Vestfold særlig vil gjelde etterspørsel etter eneboliger. Mens det i 211 var behov for nær 59 eneboliger, anslås det i 23 behov for vel 72 eneboliger. 5

KILDE: SSB/PANDA 25 Fremtidig boligbehov etter aldersgrupper og boligtyper for årene 211 og 23 2 15 1 5 211 23-14 år 15-24 år 25-39 år 4-59 år 6-74 år 75-99 år Figuren viser prognose for befolkningen i fylkets samlede boligbehov innenfor ulike aldersgrupper og fordelt på boligtype. Det er forutsatt i prognosen at boligtypepreferansene i dag ikke endrer seg i fremtiden. Prognosen anslår at etterspørselen etter eneboliger i Vestfolds vil fortsette å være høy også fram mot 23, og markant økende fra personer i aldersgruppen 6 år og eldre. For personer i aldersgruppen 6-74 år anslås behovet for eneboliger for eksempel å øke fra om lag 12 enheter i 211 til vel 16 5 enheter i 23. 6