BEFOLKNING - DEMOGRAFI Sortland - LAA 340. Anette Lunde Saastad Even Reinsfelt Krogh Mona Øverby Sigrid Urnes

Transkript

1 BEFOLKNING - DEMOGRAFI Sortland - LAA 340 Anette Lunde Saastad Even Reinsfelt Krogh Mona Øverby Sigrid Urnes

2 INNHOLD PROSESS... 3 BEFOLKNINGSUTVIKLING... 4 Folketall... 4 Andel bosatt i tettbygd strøk... 5 Aldersammensetning... 5 Befolkning fordelt på krets...6 Prognose for befolkningsutvikling... 7 Husholdning og boligtyper...7 ETNISITET OG INNVANDRING... 8 UTDANNING OG JOBB... 9 Sysselsetting i Sortland...9 HELSESITUASJON...10 Folkehelseloven Arbeidsledighet/uføretrygd Skolemiljø...11 Levevaner...11 KONKLUSJON...12 Kilder

3 PROSESS Gruppen vår har jobbet med temaene demografi og befolkning. Først satte vi oss ned og kom frem til ulike temaer som var aktuelle å undersøke i forhold til oppgaven videre i fase 2. Denne registreringen/analysen tar for seg følgende: Befolkningsutvikling Inn/Ut flytting Aldersfordeling Etnisitet Utdanningsnivå Sysselsetting Folkehelse På befaringen til Sortland møtte vi flere ressurspersoner i kommunen som hadde relevant kunnskap om demografi og GISkoordinering. Vi møtte også representanter fra styringsgruppen for folkehelse. Disse møtene gav oss grunnlag for å redegjøre for ulike problemområder og aktuelle satsningområder innenfor vårt tema. I tillegg til informasjonen fra kommunen, har vi funnet mye relevante statistiske data på ulike statistikkbanker på internett. Utfordringen her var å finne data fordelt på enkelte kommuner. Statistikkene er ofte fordelt fylkesvis, eller basert på tall fra hele landet sammenlagt. For å hente ut geografisk bestemt informasjon om befolkningen innad i tettstedet er man avhengig av at kommunen har en database med befokningsdata som man kan bearbeide i GIS-programvare. Dette hadde vært interessant i forhold til oppgavene våre videre, men kommunen hadde ikke disse dataene pr dags dato. Derfor er mye av statistikken og sammenligningene kun på kommunenivå. 3

4 BEFOLKNINGSUTVIKLING Folketall Folketallet i Vesterålen har blitt gradvis redusert siden 1950-tallet (figur 1). Av kommunene i Vesterålen er Sortland den eneste som har hatt en positiv befolkningsutvikling (figur 2), men denne veksten har ikke klart å demme opp for nedgangen i regionen som helhet. Reduksjonen i regionens folketall var spesielt høy i årene fra 2000 og til og med Dette skyldes hovedsakelig netto utflytting fra regionen. Det er Hadsel kommune som gjennom mange år har hatt den største tilflyttingen fra utlandet. I 2010 var netto innflytting fra utlandet til Hadsel 79 personer, mens netto innflytting til Sortland var på 43 personer. For Sortland sin del har både fødselsoverskuddet og netto innflytting stort sett vært positiv de siste 20 årene (figur 3). Folketallet har dermed vokst i perioden (med unntak av 2007), om enn noe ujevnt. Befolkningsutvikling i Vesterålen Fordelt på kommuner For Vesterålen som helhet har netto flytting etter 2009 vært positiv. Denne tendensen skyldes tilflytting av innvandrere og flyktninger. I 2010 var denne på rekordhøye 297 personer. Uten denne tilflyttingen ville Vesterålen hatt en negativ befolkningsutvikling de siste årene. Figur 2 Folkemengde Vesterålen Sammensetning av folketallsutvikling Sortland Figur 1 Figur 3 4

5 Andel bosatt i tettbygd strøk I forhold til andre tettsteder i Nord-Norge har en relativ lav andel av befolkningen i Sortland vært bosatt i tettbygd strøk. Siden 90-tallet har imidlertid denne andel økt, fra ca 50% i 1991 til 61% i 2011 (figur 4 og 5). Det er likevel et stykke igjen til Sortland når nivået til for eksempel Bodø, Harstad eller Tromsø, som alle har tetthet på 85 90%. Dette indikerer at Sortland fortsatt har en stor fortettingspotensial. Til tross for at andelen av innbyggere i Sortland som bor i tettbygd strøk er mindre enn andelen av innbyggere som bor i tettsted i Nordland fylke og i hele landet, (ikke medregnet Oslo), har innbyggerne derimot i gjennomsnitt 6 min reisetid med bil inn til kommunesenteret. Dette er kortere enn gjennomsnittet i Nordland fylke og i hele Andel bosatt i tettbygd strøk Sortland sammenlignet med andre byer landet, ikke medregnet Oslo. Figur 5 viser også at den største andelen av befolkningsveksten i Sortland skjer i tettbygd strøk. Aldersammensetning Sortland har en yngre befolkning enn gjennomsnittet i Nordland fylke (figur 6), både i form av høyere andel unge og lavere andel eldre. Både Bø og Lødingen i Vesterålen er preget av forgubbing. Et spesielt trekk ved aldersammensetningen i Sortland er den lave andelen i aldersgruppen år. Den er 8,0% i Sortland, mot 8,5% på landsbasis og hele 9,9% i Nordland. Gruppen unge voksne (i den mest fertile alder) i Sortland har hatt en svak negativ utvikling de siste 10 årene (figur 7). Etter år 2000 sank fødselstallene kraftig, og utviklingen i de yngste aldersgruppene har dermed vært svak. De siste årene har imidlertid fødselstallene økt noe. Andel bosatt i tettbygd strøk 2012 Antall og prosentandel, areal tettsted og prosent endring Sortland Øksnes Andøy Hadsel Bø Nordland Hele Folkemengde I kommunen Med stedfestet adresse i tettsted Aldersammensetning Sortland pr 1. januar 2011 Andel med stedfestet adresse i tettsted 61% 54% 67% 72% 36% Areal, km2 I kommunen I tettsted Andel i tettsted ,49 2,09 2,67 4,81 1,93 0,6% 0,7% 0,4% 0,9% 0,78% Folkemengde i kommunen 1,29 % 0,79 % -0,02 % 0,16 % -2,51% Prosent endring Folkemengde med stedfestet adresse i tettsted 0,83% 2,15% 0,70% 0,30% -2,57% % ,79 0,32% 0,44% 0,46% 0,43% Tettstedsareal Figur 5 Figur 4 Figur 6 5

6 Historisk utvikling i aldersammensetning Sortland Befolkning fordelt på kretser 2011 Befolkning fordelt på krets Sortland er den klart største kretsen innenfor kommunen med hele 55% av befolkningen (figur 8). Hovedtendensen de siste 30 årene er at det har skjedd en sentralisering internt i kommunen ved at de minste kretsene har hatt størst relativ reduksjon. På 90-tallet var veksten i befolkningen størst på Strand og i Sortland sentrum (figur 9). Sigerfjord hadde også en positiv utvikling. Etter år 2000 fortsatte veksten i disse kretsene. Etter en tidligere tilbakegang, har også kretsene Holand og Maurnes vokst siden Figur 7 I Sortland sentrum har den største veksten vært i aldersgruppen over 80 år. Den gruppen økte med 38% i perioden Som nevnt har Sortland sentrum 55% av kommunens totale befolkning, men den har også 65% av kommunens innbyggere over 80 år. Denne utviklingen skyldes at eldre oftere enn før ønsker å selge sin bolig for å få en mer sentralt beliggende leilighet. Befolkningsutvikling i kommunens kretser Prosent av hele kommunen Figur 8 Figur 9 6

7 Prognose for befolkningsutvikling I følge SSBs prognose datert 16. juni 2011 (figur 10) forventes det for Sortland en vekstrate i folketallet på nærmere 0,9% pr år frem til Det er høyere enn den faktiske gjennomsnittlige økningen på 0,5% de siste 10 årene. Totalt antas folketallet å øke til personer i Til sammenligning er kommunens egen målsetting (i følge kommuneplanens strategidel) innbyggere i Sortland allerede i Man forventer en økning i alle aldersgrupper i prognoseperioden, med mindre svingninger underveis (figur 10). Spesielt verdt å merke seg er gruppen år, som forventes å øke kraftig. Også i gruppen år forventes en sterk vekst mot slutten av prognoseperioden. Husholdning og boligtyper Av diagrammet til høyre (figur 11) ser vi at 1610 av innbyggerne i Sortland er aleneboende. Dette utgjør ca. 38% av befolkningen, og tilsvarer omtrent like stor del av andelen aleneboende over hele landet. I 2001 var 16% av innbyggerne aleneboende i Sortland så denne andelen har økt betraktelig det siste tiåret. Av diagrammet til høyre (figur 12) ser vi at eneboliger dominerer av boligtypene i Sortland. Ca. 38,5% av befolkningen i Sortland kommune er aleneboende, og med den store andelen av eneboliger, betyr det at boligutvalget ikke er tilstrekkelig tilpasset innbyggerne i kommunen. Målsetningen til kommunen er å bygge flere boliger for enslige, men utviklingen går ikke fort nok. Husholdningstyper i Sortland kommune Antall fordelt på type pr Figur Enfamiliehusholdning (I alt 4179) Flerfamiliehusholdning (I alt 146) Aleneboende Par uten hjemmeboende barn Par med små barn (yngste barn 0-5år) Par med store barn (yngste barn 6-17 år) Mor/far med små barn (0-5år) Mor/far med store barn (yngste barn 6-17 år) Enfamiliehusholdning med voksne barn (yngste barn 18år og over) Flerfamiliehusholdning uten barn Flerfamiliehusholdning med små barn (yngste barn 0-5år) Flerfamiliehusholdning med store barn (yngste barn 6-17år) Befolkningsprognose for Sortland Boligtyper i Sortland Antall fordelt på type pr stk 71,1% 538 stk 10,6 % 250 stk 4,9 % 299 stk 5,9 % 232 stk 4,6 % 149 stk 2,9 % Figur 10 Figur 12 7

8 ETNISITET OG INNVANDRING Innvandrerandel sammenlignet med storbyer Sortland sammenlignet med de større byene i Norge 1. Januar 2012 Innvandrerandel ift nabokommuner Sortland sammenlignet med de større byene i Norge 1. Januar 2012 Figur 13 Søylediagrammet til venstre (figur 13) sammenligner andelen innvandrere av befolkningen i Sortland, med andelen i de større byene i Norge, vist i prosentandel. Som en kan se gjelder tendensen som også er i resten av landet, at det er typisk at andelen er lav blant små utkantkommuner. Sylediagrammet under (figur 14) viser at Hadsel har flest innvandrere i Vesterålen, men at Sortland kommer på annen plass i forhold til nabokommuner. Selv om kommunene har liten prosentandel innvandrere i forhold til større byer, har både Hadsel og Sortland fått ros for aktiv bosettingspolitikk for flyktninger. Sortland har gjennom 12 år arrangert Internasjonal dag hver 1 mai. Festen har blitt en tradisjon som er åpen for alle vesterålinger. Programmet består av bl.a. smaksprøver av mat fra mange ulike land, og underholdning av flyktninger og utvekslingsstudenter som synger og spiller. Blant de mellom som deltar er det voksne flyktninger, utvekslingsstudenter, nordmenn og enslige mindreårige flyktninger. Sortland kommune var i 2010 nominert til Bosettingsprisen sammen med ni andre kommuner i Norge, noe som innebærer at kommunen har gjort en spesielt god innsats når det gjelder bosetning og integrering av flyktninger. Prisen deles ut av Integrering- og mangfoldsdirektoratet. Kommunen har tatt initiativ til opplæring og kunnskapsformidling av ansatte i kommuner som nylig har begynt å bosette flyktninger, og har også gitt flyktninger fra andre kommuner tilbud om opplæring. Som diagrammet under (figur 15) viser, var det totalt 458 innvandrere bosatt i Sortland kommune per 1 januar Den største andelen av disse har oppgitt at de har flyttet hit pga familie. Den nest største gruppen er flyktninger, og deretter er arbeid oppgitt som den tredje største grunnen. Figur 15 6,8 % 6,9 % 6,3 % 7,8 % 6,2 % Figur 14 Sortland kommune var initiativtaker til etableringen av Vesterålen interkommunale flyktningssamarbeid og har vært en kreativ pådriver for etablering av samarbeid og erfaringsdeling med nærliggende kommuner om bosetting og integrering. Figur 16 8

9 UTDANNING OG JOBB Det er lite utdanningsmuligheter i Sortland kommune, men kommunen har en formell avtale med Universitetet i Tromsø om en desentralisert utdanning. Foreløpig har ikke dette vært brukt, så det nærmeste utdanningstilbudet i dag er på Lillebørøya ved Stokmarknes. Her ligger Vesterålen Høgskolesenter, omtrent en halv time utenfor Sortland. Sortland er en tertiærnæringskommune, og det er derfor lite arbeidstilbud for høyt utdannede i kommunen. Dette kan være en av årsakene til at Sortland har et lavere utdanningsnivå enn landsgjennomsnittet (figur 17 og 18) Sysselsetting i Sortland Sortland er regionens viktigste handelssenter og trafikknutepunkt. Det er innenfor handel og tjenesteytende næring man finner de fleste arbeidsplassene, med 43% av sysselsettingen (figur 19). I Nordland fylke som helhet jobber 2 av 5 innenfor offentlig forvaltning. Sortland ligger klart under dette nivået, men bare 1 av 7 sysselsatte innenfor offentlig forvaltning (medregnet ansatte innen undervisning og sosialforsikring). Sortland satser aktivt på nyetablering og videreutvikling av bedrifter. Dette har gitt resultater da kommunen scorer bra på antall gasellebedrifter. I 2011 hadde Sortland 9,1 gaseller pr innbyggere, mot 4,3 for Nordland og 4,0 på landsbasis. En Gasellebedrift må ha: Levert godkjente regnskaper. Minst doblet omsetningen over fire år. Omsetning på over én million kroner første år. Positivt samlet driftsresultat. Unngått negativ vekst. Vært aksjeselskap. Utdanningsnivå 2011 Figur 18 Utdanningsnivå Sortland Personer over 16 år fordelt på utdanningsnivå 2783 stk 36% 3256 stk 42% Sysselsetting i Sortland Prosentandel fordelt etter næring stk 22% 150 stk Figur 17 Figur 19 9

10 HELSESITUASJON Folkehelseloven ble vedtatt i Stortinget 24. juni 2011 og tredte i kraft 1. januar Lovens formål er å bidra til en samfunnsutvikling som fremmer folkehelse og utjevner sosiale helseforskjeller, samt gjøre noe med alle de ulike påvirkningsfaktorene i samfunnet som kan ha innvirkning på folkehelsen. Det innebærer at hensikten ikke er å sette i verk tiltak og reparere etter at sykdom, skade eller lidelse er oppstått, men å redusere de negative, eller øke de positive påvirkningsfaktorene som fremmer folkehelse og forebygger at sykdom, skade eller lidelse oppstår eller utvikler seg. Loven stiller krav til hver enkelt kommune om å tilstandsvurdere helsetilstanden, planlegge og iverksette tiltak. Statistiske data er et viktig verktøy i kartleggingen, men man må ta hensyn til de mange variablene, og bruke verdiene som indikatorer og ikke absolutte sannheter. Folkehelsesatsingen i Sortland kommune ledes av styringsgruppen for folkehelse. Denne består av skolesjef, kultursjef, helsesjef, kommunelege og folkehelsekoordinator. Sortland kommune har en samarbeidsavtale med Nordland fylkeskommune om folkehelsearbeidet, hvor de har valgt å prioritere satsning på: 1. Fysisk aktivitet 2. Kosthold 3. Røykeslutt Målsetninger på bakgrunn av satsningsområdene: 1. Å øke det fysiske aktivitetsnivået blant befolkningen i Sortland gjennom en tilrettelegging av helsefremmende 10 aktivitetstilbud for alle befolkningsgrupper 2. Å fremme gode kostvaner i befolkningen 3. Å redusere rekruttering og antall dagligrøykere tobakk Styringsgruppen for folkehelse i Sortland har god forståelse for at det er mange sammensatte faktorer som påvirker folkehelsen, og at mange viktige forbyggende tiltak skjer i byplansammenheng. Rekreasjonsmuligheter og kvaliteter i våre fysiske omgivelser virker forebyggende for den generelle folkehelsen. Tilbudene med organisert fysisk aktivitet i Sortland er gode, men det mangler en god del når det gjelder områder/anlegg for uorganisert aktivitet. Arbeidsledighet/uføretrygd Temakartet under (figur 22) viser at Sortland hadde 20% mer arbeidsledighet enn gjennomsnittet for Norge i 2010, og sammenlignet med øvrige kommuner i Vesterålen havner Sortland omtrent midt på treet. Men selv om verdiene ligger over gjennomsnittet for Norge, kan vi se av tabellen under (figur 20) at det har vært en positiv utvikling siden Arbeidsledigheten har gått fra å være 50% mer enn gjennomsnittet for Norge i 2006 til 20% i År Geografi Sortland Figur 20: Arbeidsledighet - Forholdstall Norge = 100 Som vi ser av tabellen under (figur 21) kommer det frem at antall uføretrygdede mellom 18 og 44 år ikke skiller seg vesentlig fra landsgjennomsnittet. standardisert Geografi År Hele landet Arbeidsledighet 2010 Sortland sammenlignet med øvrige kommuner i Vesterålen Forholdstall: Norge = Figur 22 Sortland ,1 2, ,1 2, ,1 2, ,0 2, ,8 2, ,6 2, ,5 2, ,4 2, ,3 2,3 Figur 21: Uføretrygdede år i prosent Lange sykmeldinger øker risikoen for senere uførepensjon. Etter uføretrygding er det ofte mindre sjanse for å komme tilbake til arbeidslivet igjen. Årsakene til sykefravær og uførepensjon er ofte sammensatte. Det er derfor viktig å tolke arbeidsledighet, sykefravær og uførhet i lys av kunnskap om lokale forhold.

11 Skolemiljø Trivsel i undervisningssituasjonen påvirker elevenes motivasjon for læring og deres evne til å mestre faglige utfordringer. Trivsel og skoleprestasjoner i grunnskolen påvirker dermed mulighetene til å fullføre videregående utdanning. Gruppen som faller ut av videregående skole, har oftere dårligere helse, mindre sunne levevaner og dårligere økonomi. Utdanning bidrar til å fremme helse videre i livet gjennom arbeid og deltakelse i samfunnet. Skolen er dessuten en viktig sosial arena som gir venner, fellesskap og følelse av tilhørighet. Som vi ser av statistikken (figur 23) kommer Sortland dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Grunnene til dette kan være mange og sammensatte, men i følge Sture Jacobsen (enhetsleder) og Aleksander Bjørnsund Hanssen (folkehelsekoordinator) er hovedårsaken at det frem til nå har vært for lite fokus på mobbing i skolene. Levevaner Røyking er den levevanen som i dag har størst betydning for folkehelsa. Selv om andelen røykere har gått ned, røyker fortsatt en stor del av befolkningen. Hos eldre ser vi at mange rammes av røykerelaterte sykdommer som lungekreft, kols og hjerte- og karsykdommer. Diagrammet under (figur 24) viser røyking blant gravide ved første svangerskapskontroll i kommunen sammenlignet med landet (tiårig glidende gjennomsnitt, standardisert for alder). Året 2010 betyr her et gjennomsnitt for perioden Sammenlignet med landsgjennomsnittet viser statistikken at det er flere som røyker i Sortland. Også her er det viktig å ikke se på statistikken som absolutt sannhet, da disse tallene baserer seg kun på antall gravide røykere ved første svangerskapskontroll. Men man kan se på dette som en indikator på at røyking er mer utbredt i Sortland enn landet forøvrig. Røykevaner henger også sammen det generelle utdanningsnivået. Sortland er en tærtiernæringskommune der andelen personer med grunnskole som høyeste utdanning er større enn landsgjennomsnittet (se side 9). De siste 30 årene har alle grupper i landet fått bedre helse, men helsegevinsten har vært størst for personer med lang utdanning og høy inntekt. For eksempel har denne gruppen lengre forventet levetid enn personer med lavere utdanning og inntekt. Særlig de siste ti årene har helseforskjellene økt, det gjelder både fysisk og psykisk helse, og både barn og voksne. Det lave utdanningsnivået kan være en av grunnene til at Sortland kommer dårligere ut på statistikken enn landet forøvrig. Fysisk aktivitet, kosthold, sosiale aktiviteter og bruk av rusmidler er eksempler på andre levevaner som har stor betydning for fysisk og psykisk helse i alle aldersgrupper. Tilrettelegging for fysisk aktivitet, gode nærmiljøer og stimulering av sosiale aktiviteter er eksempler på områder hvor kommunen har muligheter til å påvirke folkehelsa på en positiv måte. Trivsel i skolen - 7 og 10 trinn Sortland sammenlignet med resten av landet Andel i prosent Røyking ved første svangerskapskontroll Sortland sammenlignet med resten av landet Andel i prosent trinn , Hele landet , Sortland andel (prosent), standardisert Hele landet Sortland 10. trinn Figur 23 andel (prosent), standardisert 0.0 Figur År

12 KONKLUSJON Sortland er en av få kommuner med vekst over tid, og denne veksten antas å fortsette. I 2030 er prognosen for Sortland innbyggere. Målsettingen i kommuneplanens strategidel er imidlertid mer enn innbyggere allerede i En stor del av befolkningsveksten forventes at skjer i sentrum. I dag er det kun 60% av innbyggerne som bor i tettbygd strøk. Dette er mindre enn andelen som bor i tettsted i resten av fylket, og i hele landet (ikke medregnet Oslo). Sortland sentrum har et stort fortettingspotensial, og det er også i tråd med politikernes ønsker om at fortettingen skal skje her. En fortetting i sentrum gir kommunen en stor mulighet til revitalisering, og et viktig ledd i målsettingen om innbyggere i 2020 bør være å skape gode helhetlige løsninger for byens blågrønne strukturer. En stor andel av befolkningen i Sortland er aleneboende (ca.38%). I dag er ikke boligutvalget tilstrekkelig tilpasset befolkningen, da over 70% av boligene er eneboliger. Ved en fortetting blir dermed boliger for enslige en viktig prioritering. Kommunen er aktiv når det gjelder bosetting og integrering av innvandrere, dette til tross for at andelen av innvandrere er lav. I 2010 ble Sortland nominert til Bosettingsprisen, og 1 mai hvert år arrangerer de Internasjonal dag. Dette viser at Sortland er en attraktiv kommune å etablere seg i for innvandrere, og at fokuset på å integrere dem i samfunnet er god. Det er lite utdanningsmuligheter i kommunen, og på grunn av at Sortland er en tertiærnæringskommune er det lite arbeidsmuligheter for høyt utdannede. Det forventes derfor ikke at utdanningsnivået vil endre seg med befolkningsveksten. Kommunen hadde kunnet satset på offshore eller annen spesialutdanning for å trekke til seg flere høyere utdannede, men de har ingen direkte planer om dette enda. Når det gjelder folkehelsen i kommunen ser vi at Sortland jevnt over kommer dårligere ut enn landsgjennomsnittet. Årsakene til dette kan være sammensatte og statistikken er kun en indikator. Den nye folkehelseloven krever at kommunene kartlegger, planlegger og iverksetter tiltak. Flere uorganiserte aktivitetsmuligheter, samt fokus på folkehelse i plansammenheng er viktige virkemidler for styringsgruppen for folkehelse. Rekreasjonsmuligheter og andre kvaliteter i våre omgivelser påvirker folkehelsen og har en forebyggende effekt. Kilder: Strategisk analyse , Lossius Rolf. 2011, Sortland kommune Folkehelseprofil 2012 Sortland kommune, Nasjonalt folkehelseinstitutt Bakgrunn for Sortland kommune sin boligpolitikk, Per Sture Pedersen artikkel.aspx?mid1=1&aid=2273&bac k=1&mid2=104&mid3=719 lastet ned: publikasjoner/lov-om-folkehelsearbeidfolkehelseloven-med-merknader-til-deenkelte-bestemmelsene-opptrykk-tilfylkesvise-samlinger-hosten-2011/sider/ default.aspx lastet ned: lastet ned: lastet ned: ece lastet ned: Tromso-og-Sortland-nominerte-til- Bosettingsprisen-20101/ lastet ned: html lastet ned: lastet ned: lastet ned: lastet ned: bedrekommune.no/reports/bkliv.jsp lastet ned: